Høve-flokken
Notater
Treff 301 til 350 av 4,737
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 301 | Arnt Johnsen ble gift 03.07.1775 i Budal kirke med Kari Johnsdatter. Arnt var kjent som bjørnejeger. På sommertinget i 1775 fikk han premie for to bjørner han hadde felt. De var bondefolk i Grytdal fra 1767–1802. De fikk 2 barn. | Grytdal, Arnt Johnsen (53380962)
|
| 302 | Arnt Johnsen ble gift 1875 med Margrethe Pedersdatter Lyngen, Bakken, f 1850, d 1928. Bønder på Midtbakken, Lyngen. | Lyngen, Arnt Johnsen (46114654)
|
| 303 | Arnt Johnsen vokste opp på Amdal på Støren Han tok over hjemgården etter foreldrene. Da Arnts mor døde i 1740 leverte faren fra seg halve jordvegen til Arnt. I de tidene Arnt tok til som gårdbruker hadde han dreng og to tauser til hjelp. Arnt giftet seg i 1741 med Randi Olsdatter Hage, f 1718, d 1765, fra Soknedalen, året etter at mora døde. Faaren til Arnt satt på andre halvparten av gården helt til inn mot jula 1759, da ble det til at han leverte fra seg resten av gården til Arnt og kona. | Amdal, Arnt Johnsen (I637)
|
| 304 | Arnt Johnsen vokste opp på gården Jønland på Hølonda. Faren tok over gården omkring 1682 og satt med den i 41 år. Det var Arnts søster, Ingeborg Johnsdatter, og mannen Ola Olsen fra Storfuglåsen, som tok over gården. Arnt kom fra Hølonda da han kjøpte gården Ølsholm i 1734 for 420 rdr. Skjøtet er datert 19. mai 1734. Arnt dreiv gården til 1762 da sønnen John Arntsen tok over. Hans etterkommere har vært drivere der til i dag (1977). Arnt og Anne fikk 7 barn: Guru Arntsdatter, f 1728, døde 16 år gammel sommeren 1747. Ingeborg Arntsdatter, f 1732, døde der 1802, gift med maleren Daniel Saxen. Gjertrud Arntsdatter, døpt 10/6 1735, døde 12 år gammel sommeren 1747. Marit Arntsdatter, døpt 29/12 1737, døde mars 1761, 23 år. John Arntsen, døpt 3/6 1739, tok over gården etter foreldrene. Døde oktober 1809, gift 1766 med Karen Johnsdatter, f Handberg. Børsa 1744, døde 13/7 1817. John dreiv gården fra 1762–1808 (1811). Skjøte 16/2 1762 for 420 rdr. + kår. Karen Arntsdatter, døpt 20/12 1741, gift med Anders Andersen Lereggen. Anne Arntsdatter, døpt 10/2 1745, gift med Arnt Evensen Presthus, utflyttet. | Jønland Ølsholm, Arnt Johnsen (I2047)
|
| 305 | Arnt Johnsen vokste opp på Svendstumoen Lyngen i Horg. Han tok over gården etter faren i 1811 for 400 rdr. Han giftet seg med Siri riksdatter i 1811 og de fikk 5 barn hvorav 3 emigrerte til Amerika. | Lyngen, Arnt Johnsen (I265)
|
| 306 | Arnt Jørnsen Eid, f 1737. Gift med Siri Brønjølsdatter Kolbrandstad, Nergård. Se Klefstad. | Eid, Arnt Jørnsen (65112112)
|
| 307 | Arnt kom til Trondheim 1737. | Kråkmo Sæter, Arnt Andersen (98967160)
|
| 308 | Arnt Larsen, f ca. 1703, d 1743, tok over gården 1734–1743. Gift med Siri Andersdatter Æle fra Ner-Æle, levde i 1763, som ble gift II med John Klemmetsen. | Herstad, Arnt Larsen (76637696)
|
| 309 | Arnt Lødensen var gift med enke Kari Johnsdatter Husby, Oppstu i Skaun, og kom dit. | Mo, Arnt Lødensen (I1383)
|
| 310 | Arnt Mikkelsen var skredder og bodde hjemme på Moagjerdet ved folketellingen i 1801. Gift 22.06.1807 med Guri Arntsdatter Sveum fra Soknedalen. Inderstfolk i Moagjerdet. Arnt Mikkelsens løsøre solgtes på auksjon 1809. | Moumsgjerdet, Arnt Mikkelsen (I2967)
|
| 311 | Arnt Nilsen ble visstnok gift med enka etter bonden, Nils Larsen Kregnes, på Oppigård Kregnes i Melhus. Arnt satt med gården fra omkring 1657 til han døde i 1712. Da tok yngste sønnen, Alt Arntsen, f ca. 1688, d senest 1739, over bruket. Arnt Nilsen og sønnen Alt satt i over 80 år med Oppigården og de var et livskraftig folk. Det var særlig den generasjonen som Alt Arntsen hørte til, som hadde vært sentrale skikkelser i bygdene her, både i Flå, Melhus og Buvika. De hadde utvilsomt bra økonomi, slik vi finner den senere på Øver-Kråkmo og i Heggdalen. Det var også bra velstand i Oppigård, da det i januar 1739 var skifte etter Alt, den av Arnts-sønnene som ble hjemme. Det Oppigårds-folket som i 1765 ble borte fra Kregnes med barnebarnet til Arnt Nilsen, Arnt Altsen, hadde vært livskraftig. De hadde da hatt sitt virke der i 150 år. Oppigård Kregnes var det minste av tre Kregnes-bruk som eksisterte i 1600-årene. Det var benefisert Melhus prestebol og ble slik bygselbruk helt til "Opplysningsvæsenets Fond" i 1830 solgte det til bygselmannen John Trondsen. | Kregnes, Arnt Nilsen (I1075)
|
| 312 | Arnt og Guri var bønder på Einum i Horg. | Estenstad, Arnt Arntsen (I1398)
|
| 313 | Arnt og Siri fikk 2 barn: Ingeborg Arntsdatter Grytdal og Anne Arntsdatter Rogstad. De hadde vært gift i litt over 2 år da Arnt døde. | Grytdal, Arnt Pedersen (49776683)
|
| 314 | Arnt Olsen fikk skjøte på Brenne, gnr 9, bnr 1, 30. august 1802. Han og kona hadde gården til 1821 da sønnen Per Arntsen tok over. Arnt og kona Ingeborg Pedersdatter fikk 2 barn. Gården Brenne finnes som gårdsbruk i 1650-årene, rett nok enda som plass. | Brenne, Arnt Olsen (I2071)
|
| 315 | Arnt Olsen hadde 3 barn utenfor ekteskap: I 1841 fikk han ei datter med Ingeborg Henriksdatter Refset (f 04.09.1816, d 12.01.1872). Det var Berit Arntsdatter Refset (f 20.03.1841, d 1925). Hun vokste opp hos mora i Nordstu Refset, Rognes. Berit emigrerte til USA og døde i Brookings county, Minnesota i 1925. I 1845 fikk han en sønn med Ingeborg Olsdatter Bonesvold (f 1812, Vollagrinda, Støren). Ingeborg tjente i lengre tid på gården Aune, Rognes. Sønnen var Ole Arntsen Aune (f 12.02.1845) og han vokste nok opp hos mora som tjente på Aune. I 1849 fikk han en sønn med Siri Kristiansdatter (f 10.08.1818, d 02.01.1910). Det var Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850, bare 3 år gammel. Arnts bror, Elias Olsen, fikk også et barn utenfor ekteskap med Siri. De fikk en datter, Berit Eliasdatter Aune, f 17.10.1842. Arnt Olsen døde ugift. | Aunøien, Arnt Olsen (I1308)
|
| 316 | Arnt Olsen tok over Oppstu i Folstad etter faren Ole. Arnt møtte som lagrettesmann da det holdtes avfellingsforretning for elvebrott på Tilset i 1690. Han var selv ute for det samme og søkte sammen med naboene sine på Folstad om skattelettelse av den grunn. Og da det ble befaring i Oppstu like etter han tok over regnes det opp en hel "krinsil" av hus. Det var: dagligstue, sengestue, stabbur, ditto, stall, ditto, ny låve, madstue, badstue, stort fehus, smått fehus og ildhus. Da Armfeldtsoldatene dro rundt og plyndret i 1718 hadde sønnen Jens Arntsen tatt over i Oppstu. | Folstad, Arnt Olsen (I576)
|
| 317 | Arnt Olsen vokste opp på gården Blekkan i Børsa. Han tok over gården etter sin far og dreiv der fra 1661–1671 Arnt Olsen, f ca. 1612, d 1672, tok over gården etter sin far. Både Arnt, kona og datteren Kirsti døde i 1672. Uvisst av hvilken grunn. Gift ca. 1648 med Astrid Olsatter, d 1672. Barn: 1. Simen, f ca. 1658, tok over gården. 2. Ola, f ca. 1662. 3. Guru gm Lars Knutsen Herstad. 4. Kirsti, d 1672. | Blekkan, Arnt Olsen (I1812)
|
| 318 | Arnt Persen var visstnok fra Ribygda. Han tok over gården Hestvollen da han ble gift med enka etter Trond på Hestvollen. Arnt og kona dreiv der fra 1662–1711. Det var ingen av barna til Arnt og kona som tok over gården. Det var hennes datterdatter fra første ekteskapet som tok over, men de flyttet senere ut av bygda. Arnts barn: 1. Trond Arntsen, f ca. 1665, d 1745. Gift med enke Ingeborg Olsdatter Haugan og kom dit. 2. Ingeborg Arntsdatter, f ca. 1665. Gift med Jens Persen Villmann. Bondefolk på Jensgården i Viggja. | Ribygd, Arnt Persen (76383467)
|
| 319 | Arnt Persen vokste opp på gården Brenne på Frosta. Han tok over etter foreldrene i 1850. Arnt var gift med Lavina Jensdatter Dalsve. De hadde drevet gården sammen i 3 år da Arnt døde og hun giftet seg II et par år senere med Sakkarias Larsen Hovdalssve. | Brenne, Arnt Persen (83722480)
|
| 320 | Arnt Svendsen var født på Sørstuen Storbudal. Han var skiløper og bruker på Nordgården Bjerkli. | Storbudal, Arnt Svendsen (44841556)
|
| 321 | Arnt tok over gården etter faren. Han giftet seg i 1792 med Siri Evensdatter Rogstadøyen (f 1770, d 1805) fra Synnant. Arnt giftet seg på nytt i 1808 med Marit Olsdatter Folstad (f 1787, d 1858. Han fikk 3 barn med første kone og ett med andre kona. | Folstad, Arnt Arntsen (85428217)
|
| 322 | Arnt var bonde på Mosand, en av de største gårdene i bygda. Da Arnt giftet seg med Berit i 1726 tok han over halvparten av bruket fra stefaren Peder Olsen (født før 1690, død etter 1759). Mora til Arnt hadde giftet seg på nytt i 1716, året etter faren døde. Peder Olsen satt med sin halvpart helt til 1759. Slik som elva herjet så Arnt seg om etter muligheter for å øke høyavlinga, og på etterjulsvinteren i 1742 kjøpte han 12 marklag i Gorset i Soknedal. Han drev Gorset som avlsgård og kjørte fôret over marka ned til Mosand. Da han ga seg med gårdsdrifta i 1775 tok han seg ut et kår bestående av 3 mål åker, fôr til 2 kyr og 2 sauer så lenge han og Berit levde. Sønnen Steffen Arntsen ble neste bonde på Mosand. Han fikk ta over gårdparten fra Peder Olsen i 1759 og andre halvparten da faren ga seg med drifta i 1775. Berit og Arnt fikk 9 barn: Steffen Arntsen Moe, f 1724, d1814. Bonde på Mo. Gift 1749 med Berit Iversdatter Bones, fra Fremstu (f 1727, d 1756). Gift igjen 1759 med Marit Larsdatter Rogstad (f 1735, d 1787). Anne Arntsdatter Moe, f 1727, d 1767. Gift med Rolf Johnsen Moe. Bondefolk på Mo. Peder Arntsen Moe, f 1729, 1804. Gift med Kari Johnsdatter Raaen. Husmannsfolk på Mosmælen. Kjersti Arntsdatter Moe, f ca. 1731, d 1807. Siri Arntsdatter Moe, f 1735, d 1742. Else Arntsdatter Moe, f 1738, d 1826. Gift med Steffen Estensen Refset. Bondefolk på Refset. Esten Arntsen Moe, f 1740, 1814. Gift med Siri Hansdatter Reiten. Satt først som inderstfolk på Mosmælen og flyttet så til Tømmeråsen. Ole Arntsen Moe, f 1740, d 1826. Tjente på Mo i 1762. Siri Arntsdatter Moe, f 1746, d 1808. (Margits tipp-oldemor.) | Moe, Arnt Steffensen (I59)
|
| 323 | Arnt vokste opp på gården Høve i Skaun. Han tok over gården Høve etter sin far omkring 1728 og dreiv til 1746. Overlot gården til sønnen Anders Arntsen, f 1742, d 1796 i 1778 som dreiv til 1795. | Høve, Arnt Eriksen (I1952)
|
| 324 | Arnt, døpt 25.01.1705, dragon 1728. Gift med Brønhild Larsdatter Herstad fra Børsa. | Ølsholm, Arnt Olsen (9470854)
|
| 325 | Arnt, f 1781, gift I med Randi Sjursdatter Dalskamben, II med Gjertrud Olsdatter Vennaslættet. Se Krokstadbakken. | Skaset, Arnt Johnsen (10534624)
|
| 326 | Arvet sønnen Petter Benjaminsen i 1715. | Volquartz, Judith Carstensdatter (I2742)
|
| 327 | Asbjørn Engebregtsen vokste trolig opp på Enodden. Han tok over bygselen på gården omkring 1690, sannsynligvis etter sin onkel Peder Joensen. Enodden er første gang registrert i "Schatt-Register 1626". I "Jordebog 1667" var det Asbjørns onkel, Peder Joensen, som bygslet Enodden av Christopher Caspersen. Det har ikke vært mulig å finne faren til Asbjørn, Engebret Joensen, som bygsler, men det er Asbjørn som tar over Enodden. Asbjørn Engebregtsen (f 1665, d 1737) giftet seg med Berit Larsdatter (f 1667, d 1736), visstnok fra Storbudal. De hadde gården fra ca. 1690. Asbjørns kone, Berit, hadde en sønn før hun giftet seg, Peder Steffensen (f 1689, d 1733). Han tok over gården etter mora og stefaren Asbjørn rundt 1720. Berit og Asbjørn hadde tre sønner: Engebret Asbjørnsen (f 1695, død ung), Stephen Asbjørnsen (f 1697, død ung) og Ole Asbjørnsen, gift med Else Toresdatter 1724 i Soknedal kirke. | Enodd, Asbjørn Engebregtsen (22884516)
|
| 328 | Asbjørn Halvorsen, f ca. 1620. Mulig bruker i Krogstadbakken (se Busetnad og folkeliv i Horg, bind 2, s 625), senere sannsynlig bruker i Nord-Evjen (se Busetnad og folkeliv i Horg, bind 4, s 300). | Evjen, Asbjørn Halvorsen (I1453)
|
| 329 | Asbjørn tok over gården etter foreldrene, Rykkja (Røkke) Oppigard, øvre gnr 63, bnr 1. Mora til Asbjørn hadde tatt over gården da faren døde og leverte gården videre i 1948. I 1950 hadde de 2 hester, 6 kyr, 4 ungdyr, 3 sauer og 5 griser. Han giftet seg med Ragna Eidsmo ca. 1944 og de fikk 12 barn. | Aursjø, Asbjørn Johansen (95093460)
|
| 330 | Åsel var av fjerde generasjon av "Erentsen-slekten" på Haukøy. I 1701 var det to oppsittere på Haukøy, Henrik Jonsen og Peder Erentsen. Det går fram av tingprotokollen at Peder Erentsen fornyet sin bygsel i 1707. Han var f 1649 og hadde 3 sønner som het Erents f 1689, Nils f 1693 og Hans f 1697. De ble alle boende her, og etter dem noen av deres barn og barnebarn. Åsel Nilsdatter f 1758 ble gift med Klaus Reiersen, f 1755. Deres barn var Nils f 1784, Karen f 1787 og Beret f 1789. Beret Klausdatter ble boende på Spilderen, hvor hun var gift med Lasse Hansen. Karen Klausdatter var gift med Svend Nilsen og deres barn var Beret f 1811, Nils f 1817 og Klaus f 1821. Nils Klausens barn var Åselle som ble gift med Nils Morten Olsen på lille Taskeby, Isak som ble gift med Ellen Thomasdatter Strømmen, og Sara som var gift med Peder Johannesen Stornes. Men Klaus Reiersen og Åsel hadde vel også en sønn som het Klaus Klausen. Hans datter var Kirsten som ble gift med enkemann Jacob Jacobsen i 1833, han var da 52 år og Kirsten 26 år. I første ekteskap hadde han to barn: Morten Jakobsen som ble gift med Anne Martha Johannesdatter Stornes, og Anne Kristine gift med Jakob Hansen, Kvænangsbotn. | Haukøy, Åsel Aleth Nilsdatter (I178)
|
| 331 | Åshild Johnsdatter kan være datter av John og Guru. I Buvikboka finner vi henne som gift med Ole Kristoffersen, f 1641 utabygds, døde mars 1727. De giftet seg i 1684 og driv gården Snøfugl i Buvika fra 1684–1721. De fikk sønnen Kristoffer, f ca. 1688, som tok over gården etter foreldrene. | Johnsdatter, Åshild (Åsele) (I344)
|
| 332 | Aslak var gift to ganger. Ekstraskatten 1763 Havnen i Øksfjord: Aslag Svendsen (Mann), Berith Pedersdatter (Kone). Barn over 12 år: Ole Aslagsen, Rejer Aslagsen og Kirsten Aslagsen. Skifte 16.07.1771: Enke Berith Pedersdatter. Barn: Svend (fra 1. ekteskap? moderarv?), Ole, Reier, Peder, Kirsten, Giertrud og Barbro Aslak var 58 år da han døde i Øksfjord 20. okt 1770. Barn: Svend Aslaksen 1732–1782, Ole 1743–, Kirsten 1746–1801, Reier 1748–1812, Peder 1751–1823, Gjertrud 1760–1834, Barbro 1761–1814. | Aslak Svendsen (I3330)
|
| 333 | Astrid ble gift med Hans Olsen Kvernberg. | Kråkmo, Astrid Andersdatter (71876228)
|
| 334 | Astrid Jensdatter vokste opp på Berg Jensstu Snauan på Byneset. I de tidene Astrid ble født var det 3 hester, 6 kyr, 2 sauer, 5 geiter og 1 gris på gården. Gården Berg Jensstu Snauan nevnes i skattematrikkelen i 1647 som halvgård. Gårdsnavnet Snauan kommer av ordet «snaud» og beskriver at det var «et øde og snaut rum». Jensstu ble føyd til gårdsnavnet i tida Astrids far, Jens, dreiv gården. Det var flere Berg-gårder og de var sentralt plassert i beltet av gårder som har sine eiendommer fra midtbygda på Byneset og oppover mot skogen. Berg er en av de eldste gårdene i denne delen av bygda, og flere av nabogårdene er trolig skilt ut fra Berg oppigjennom hundreårene. Det er sannsynlig at nabogårdene Opland, Engan, Hønvold og Gaustad opprinnelig var en del av Berg. Da Astrids far døde i 1741 tok mora over bygselen av gården. Hun hadde sikkert god hjelp av Astrid og broren Oluf som var 18 og 16 år da. Det ble Astrids søster Ellen, f 1731, d 1763, som fikk ta over Jensstu etter foreldrene, men hun ble bare 32 år og da ble gården overført til søsteren Guru, f 1735, d 1771, og hennes mann. Også Guru døde relativt ung, 35 år gammel. Da giftet hennes enkemann, Peder Jensen (f 1730, d 1785) seg på nytt. Da han døde var det hans datter i andre ekteskap som tok over gården – og den ble dermed ikke lenger i vår slekts hender. | Berg, Astrid Jensdatter (I1838)
|
| 335 | Astrid Johanne Vikan, født på «Stadsbygden» 27.02.1899. Familien flyttet til Steinkjer før 1900 og hun ble konfirmert der i 1914. Faren var murer i 1900 og da Astrid konfirmerte seg var han «Kjører» Johan Arnt Vikan, f 10.02.1867 i Rissa, d 1941, og mora husmor Anna Elisabeth Vikan, f Pedersdatter Bjørnhus 07.02.1864, d 1940 på Steinkjer. Astrid fikk enn sønn, Erling Vikan, f 13.11.1916, utenom ekteskap. Far til Erling var «træarbeider» Ole Halvorsen Rise, f 1896, bosatt på Steinkjer. Erlings fødselsdato er fra kirkeboka da han ble døpt i Steinkjer kirke 25.12.1916 (Steinkjer sokneprestkontor, SAT/A-1541/01/H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1913-1922, s. 23 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10711511190025). Ved folketellingen i 1920 er fødselsdato registrert 13.10, så det må være feil. Etter hun ble gift med Herman i 1919 flyttet de til Stjørdal. Ved folketellingen i 1920 bodde hun på Stjørdal sammen mannen Herman, en sønn og en pleiesønn (Astrids sønn med Ole Rise). Sønnen Herman jr. ble født på Steinkjer 30.09.1919 og døpt 02.11.1919. Astrid og mannen Herman bodde da i Kongens gate 123, Steinkjer, og han var «Chauffør». Faddere til Herman jr. var H. M Kvam og hustru Signy, Johan Vikan og hustru Anna. De er nok Astrids foreldre for hun er født Vikan. Astrid ble skilt fra Herman på slutten av 1920-tallet. For «fraskilt Astrid Johanne Wikan» giftet seg for andre gang 09.02.1931 i Nidarosdomen med kjøpmann Karl Robert Ramberg, f 18.05.1896, d 17.08.1979, fra Steinkjer. Astrid hadde bostedsadresse Stjørdal da. Da Astrid døde i 1969 bodde hun på Steinkjer og skrev seg for «Astrid Johanne Vikan». Sønnen Erling må ha dødd før henne for han er ikke nevnt i dødsannonsen. Sønnen Herman jr. og kona Gunvor er nevnt. | Vikan, Astrid Johanne Johansdatter (32759509)
|
| 336 | Astrid, døpt 01.10.1702, gift 1723, husmannskone Buvikøra, gift med Joen Pedersen. | Ølsholm, Astrid Olsdatter (38190960)
|
| 337 | Audun tok over Nord-Enlien etter foreldrene. Våren 1730 reiste han med følge til Støren kirke på hard skareføre for å gifte seg med Ragnhild Pedersdatter fra Storrøseter. Presten Christopher Bernhoft viet dem og det var nær ved at han måtte være jordmor også. Ragnhild var så nær fødsel at hun måtte hjelpes inn i en husmannsstue for å føde før brudefølget kunne dra hjem uten henne. Først ved Halvardsok kom Audun tilbake til gården med kone, kløvhest og nyfødt barn. Audun var en av de mest respekterte skattebøndene i Budalen. Som leilending var han med å skrive under «memorial» (formelt skriftlig opprop til myndighetene) om å bygge kirke i Budalen. Han deltok også på inspeksjonen ved St. Hans i 1754 da kirka sto oppbygd med tårn og alter på Enodden i Budalen. Audun var med i forsvaret av Trondheim da Armfeldt-soldatene forsøkte å ta byen: Auduns far, Lars, satt med gården da en tropp av Armfeldts karolinere kom til Enlien. Det var på barfrosten seint på høsten 1718. Det var Lars selv som møtte opp i grindsleet. Sønnen Audun var utkommandert og lå i Trondheim. Svenskene kom ikke uventet, det var flere som hadde dratt forbi gården med buskap, og i Enlid var krøtterflokken gjemt unna i et løhol øverst i marka. Da var det en hingst som knegga så det ga ekko i den klare høstlufta. Men svenskene var medgjørlige, sa Lars senere. Etter å ha spist det Kjersti satte fram på langbordet, tok de med seg 1/2 tønne bygg, 1 spann salt og to kløvsaler. Skadetaksten begrenset seg til 2 riksdaler og 2 ort. Det var velstand på Nord-Enlien da Audun overlot gården til sønnen: Da Audun døde i 1765 hadde sønnen, Lars Audensen, tatt over gården 3 år tidligere. Lars fikk kjøpt gården av Henrik Horneman for 200 riksdaler og satt som selveier, men han ble bare 35 år gammel og døde i 1767. Lars hadde giftet seg i 1759 med søskenbarnet Gunhild Larsdatter Voll. Da Lars døde satt hun igjen med tre mindreårige døtre og ventet sitt fjerde barn. Skiftet etter sønnen Lars gir innblikk i de verdigjenstander som var i boet. Foruten langbord, skap, kister, senger, vevstoler og linredskaper, nevnes ulveskinnspels og reinsdyrkofte. Av gangklær var en vadmelsvest med messingknapper, skinnvest med blått fôr, blå hoser, linklær, striskjorte, striserk og vomskinnshansker. Det var også kopperkjel, fire vannbøtter (i kopper) og to jerngryter. Av kjøredoninger var det slede med jernstenger (meier), en plog med jernristel, ei harv med tretti tinner, to mannssaler og en kvinnesal. Gjenstander i jern og kopper ble høyt verdsatt på den tiden, og hele boet utgjorde 394 riksdaler. Noen daler var fortsatt uoppgjort til Horneman, men ellers var boet velstående. Boets verdi ble fordelt slik: enken Gunhild 157 riksdaler, sønnen 63 riksdaler, og hver av døtrene 31 riksdaler. Auduns svigerdatter, Gunhild, var ettertraktet gifte da hun ble enke Enka etter Lars, Gunhild, var fortsatt bare 31 år og hadde beilere. Slekten var gjev, så det måtte bli en mann av god stand. I 1768 giftet hun seg med den 7 år yngre landevernsoldaten Ingebrigt Johnsen (f 1743 på Hestflått, d 1801). Han var en livlig ung mann, men ble en dyktig gårdbruker og bidro til å styrke slekten igjen. Ingebrigt var bror til Ole Johnsen Hestflått som var gift med Lars sin søster Ragnhild, så det var nære bånd. Ragnhild og Audun fikk 6 barn: 1. Kjersti Audensdatter Enlid, f 1730, døde som barn. 2. Lars Audensen Enlid, f 1731, d 1767. Tok over gården etter foreldrene og var bruker på Nord-Enlien fra 1762 til han døde. Gift 08.07.1759 i Budal kirke med sitt søskenbarn Gunhild Larsdatter Voll (f 1736, d 21.10.1815). Kona Gunhild var gravid da Lars døde. De fikk 4 barn. Da Gunhild ble enke giftet hun seg II med Ingebrigt Johnsen Hestflått (f 1743, d 1801) i Budal kirke 20.06.1768. Gunhild og Ingebrigt fikk 8 barn. 3. Peder Audensen Enlid, f 1734, d 1800. Gift 20.06.1760 med enke Berit Estensdatter Hovin (f 1730, d 10.01.1808) fra Sørstu' Refset på Rognes. Berit satt som enke i Bortistu’ Hovin da de giftet seg og de var bondefolk der. De fikk en sønn, Audun Pedersen Hovin, f 1761, d 27.03.1851. 4. Kjersti Audensdatter Enlid, f 1740, døde som barn. 5. Ragnhild Audensdatter Enlid,K109 f 1740, død 1776. Gift 19.04.1762 i Budal kirke med Ole Johnsen Hestflått (1741, d 1794). Bondefolk på Hestflått. 6. Marit Audensdatter Enlid, f 1745, d 1761. | Enlid, Audun Larsen (I2992)
|
| 338 | August var fra Preussen og kom til Norge ca. 1823. Han giftet seg i 1835 med Sara Jonette. De fikk to barn før de giftet seg. Det tredje barnet ble også født før de giftet seg, men de giftet seg samme dag som barnet ble døpt. Men kirkas øvrighet var fortsatt ikke fornøyd da deres 4. barn ble døpt. Da ble August sin kone, Sara Jonette, "introdusert" og måtte stå til rette i kirken da Anna Lovise ble døpt. Følgende merknad var anført i kirkeboka ved hennes dåp: "Disse Forældre have formedelst Fattigdom og Skjødesløshed forsømt deres Barns Daab og have derfor været anmeldt til Øvrigheden. Hjemmedåp: Hjemmedøbt af Klokkeren i Molselven under Lenvig". Ved folketellingen i desember 1865 var August Schulsen registrert som 84 år gammel fattiglem. Han var enkemann og bodde hos Tobias Hansen på Langnes i Talvik kommune, Finnmark. Han oppga at han hadde kommet fra Preussen for 42 år siden og at han forstod norsk. | Schulsen, August Johansen (I3174)
|
| 339 | Aun Andersen ble født ca. 1602. Foreldrene var Anders og moras navn var trolig Berit. De var brukere på gården Setereng i Singsås. Da faren til Aun døde giftet enka seg med Eystein Olsen Setereng og han nevnes som Auns stefar. Eystein var bruker på Setereng i 1608 da han fikk bygselbrev fra kongen på hele bruket mot å betale 5 1/2 daler i førstebygsel. Aun giftet seg med Kari omkring 1650. Aun var bonde på gården Setereng i Singsås. Fra ca. 1680 bodde han i Nordstu Rognes. Han døde i 1701 i Nordstu Rognes, 99 år gammel. Første gang det finnes angivelse av størrelsen på gården Setereng er ved tiendeskylda i 1590. Da ble den betalt av 1/2 spann eller 1 øre og 12 marklag, i 1610 av 1 øre 18 marklag – og fra 1630 og i lange tider senere av 2 øre. Av dette var 1 øre 12 marklag krongods, resten brukerens odel. Men utover 1600-tallet ble alt lagt under kongen. Seterengs-gårdene er lettdrevne bruk og det kan se ut som Setereng har det ytterste av herligheter i skog og mark. Auns-folket på Setereng var av de mest aktede i bygda, og det var særdeles god velstand der. Aun Andersen sin stefar Eystein var gift til gårds, enten med Berit Setereng eller datteren hennes. Så Berit kan ha vært mor til Aun og at hun var enke da Eystein giftet seg med henne. Eystein eide i tillegg en del av gården Sør-Bogen i Singsås og kan ha kommet derfra. I 1645 var ikke Berit nevnt og han var enkemann og betalte koppskatt for seg selv, Aun (Audun), Ola og Marit – 8 skilling for hver. Den Aun som nevnes var sannsynligvis stesønnen, og Ola sønnen (f ca. 1610). Eystein ble en gammel mann. Han nevnes ennå i 1661 som offisiell bygselsmann. I 1650 betalte han tiende av en avling på 10 tønner bygg og 10 tønner havre. Men i 1657 var det Aun Andersen og halvbroren Ola Eysteinsen som betalte kvegskatt for Setereng. Til sammen betalte de for 29 storfe, inkludert hester, 11 sauer og 10 geiter. Selv i 1655 betalte Eystein 1/2 daler i tredjepartstakst, så han hadde fortsatt bygselsretten. Rundt 1668 kjøpte Aun Andersen gården Setereng sammen med sønnen Jens Aunsen (f ca. 1651), sannsynligvis direkte fra krongodset. På den tiden forlot Auns halvbror Ola Eysteinsen gården. Aun og sønnen nevnes på gården fram til 1680, men da flyttet familien til Nordstu Rognes i Støren, der Aun og Jens var sambrukere. Aun levde ennå i 1701, 99 år gammel. Aun Andersen og kona Kari (f ca. 1611) hadde i tillegg til Jens (f ca. 1651) to døtre som giftet seg med brødrene Hans og Johan Elevssønner fra Kirkvoll i Singsås, så her var det søskenbytte. At døtrene giftet seg med to brødre fra gården Kirkvoll viser at Auns-familien på Setereng var blant de mest aktede i bygda, og det var stor velstand der. Aun overlot hele gården til datteren (omtales andri med navn) Aunsdatter og svigersønnen Hans Elevsen fra Kirkvoll (f ca. 1644, d før 1701). Hun og mannen fikk tinglyst skjøte fra medarvingene i 1699, like før Hans døde. De hadde også bygsel på Mestu'u Buset og bosatte seg der, men enka og barna flyttet tilbake til Setereng i 1701. De hadde to barn som vokste opp: Aun Hansen, som tok over 2/3 av gården, og Marit Hansdatter, som fikk 1/3. Se Sørstu'u Setereng. Tienden fra Setereng ble i 1712 betalt av en kornavling på 25 tønner, og for avkastningen fra kyrne ble det betalt 14 mark ost. Aun og Kari fikk 3 barn (Aldri nevnt ved navn) Aunsdatter Setereng. Gift med Hans Elevsen (f ca. 1644, d før 1701) fra Kirkvoll. Tok over gården Setereng etter hennes foreldre og broren i 1699. De hadde to barn. Ingeborg Aunsdatter Setereng, f ca. 1650. Gift med Johan Ellevsen (f ca. 1650) fra Kirkvoll i Singsås. De var bondefolk på gården Bakken i Budalen og bodde der til de døde. De fikk fire barn. Jens Aunsen Setereng, f ca. 1651, d 1738. Gift I med Berit Halvorsdatter (f ca. 1660, d 1709), som kanskje var fra Rognes, og deretter II i 1715 med Eli Toresdatter Solem, Sørgården (f 1690, d 1775). Jens fikk 3 barn, alle i første ekteskap. | Setereng, Aun Andersen (I1210)
|
| 340 | Axel dreiv med jektehandel på Troms og Finnmark ("Nordfahr", Trondheim). Axel og Kirsten hadde tre barn: 1. Anders Axelsen, f ca. 1666, Maursund, Troms, d 1760 på Skjervøy i Troms. 2. Niels Axelsen Borch, f ca. 1675, d 1719, Maursund, Troms. Overtok Moursund etter faren 30.08.1720, skifte. 3. Maren Axelsdatter Borch, f ca. 1688, Maursund, Troms, d 1757, Oldervik Tromsø. | Borch, Axel Nilsen (70344734)
|
| 341 | Bård var fra Velfjorden og giftet seg i 1765 med Marit som hadde tatt over gården Øvre Hongset etter faren som døde året før. Bygselbrev fikk de først i 1778. Som sine forgjengere dreiv de godt. Da formuesskatten ble utlignet i 1789, gav de langt mer enn oppsitterne på de andre bruka på gården, og i Ursfjord-Hongsetområdet var det fremdeles bare brukeren på Hombornes som lå høyere. Bård døde i 1796. Skiftet etter han ble holdt våren året etter, og nok en gang ble det en bekreftelse på at folket på dette bruket stod seg godt. Bruttosummen var på vel 268 daler. Da gjelda var trukket fra, var det nær 190 igjen å dele på Marit og de fire barna som levde. Et blikk inn i boet forteller at kornlageret var stort til å være om våren. I alt 52 tønner, hvorav mesteparten var havre. Selv om såkornet var med her, haddde folket langt mer korn enn behovet var. Trolig hadde de byg seg opp et "kriselager" i tilfelle dårlige tider, noe som var vanlig å gjøre. Feholdet lå ikke så høyt som vi kunne vente. En hest, seks kyr, tre kviger og to sauer var besetningen denne vårdagen i 1797. Grunnene til dette kan være flere. Blant annet ser det ut som om det ble lagt stor vekt på fiske, og jordbruket kan derfor ha blitt trappet noe ned. Bård og hans medhjelpere hadde åttring og to færinger. Mye garnbruk og annet utstyr nevnes, så hovedgrunnlaget for velstanden ble nok lagt på havet. I stua hadde kakkelovnen gjort sitt inntog. Den var ny og verdt seks daler. Skiftet fortalte også at det ble drevet en del tømmermannsviksomhet. Mye verktøy til slikt arbeid ble nevnt. Det var flere hus som oppsitterne selv eide. Nytt naust verdt 16 daler, nytt sommerfjøs, kvern, stabbur og smie med utstyr var alle velholdte. Derimot ser det ikke ut som om de la så stor vekt på å holde jordeierens hus vedlike. Åbota var klart største kravet i boet – 24 daler. Den utgjorde nær fem kuverd. Til bergenskjøpmannen gikk det med 11 daler, og Marit forlangte 9 daler til Bårds gravferd. Bård og Marit var brukere på Øvre Hongset fra 1765–1796. Da tok svigersønnen Iver fra Dalen over. Han giftet seg i 1797 med Marit som var det nest yngste barnet til Bård og Marit. | Fjelldalselva, Bård Olsen (I2546)
|
| 342 | Barnløs | Olsen, Hjørdis Oliva (I170)
|
| 343 | Barnløst ekteskap med Sophie Henriksdatter. | Esche, Hans Carstensen (93926862)
|
| 344 | Basert på når han fikk barn var John sannsynligvis født omkring 1730. | Tambur, John (21437299)
|
| 345 | Bedine, f 20.05.1861, emigrerte 18.05.1881 til Chicago. I Trondheim politikammers utvadringslister står hun oppført som Bedine Guldberg, 23 år. | Gullberg, Bedine Gundersdatter (I2163)
|
| 346 | Begge foreldrene til Guru og hennes søster, Kirsti, døde i 1672. Faren til Guru tok over gården Blekkan i Børsa etter sin far. Det var Gurus bror Simen som tok over gården da foreldrene døde. | Blekkan, Guru Arntsdatter (I596)
|
| 347 | Bekreftet gjennom DNA-treff. Jeg er 3-menning med hans mor Aasta. Hans Petter er født mellom 1940–50. Antageligvis i 1942, da han var russ ved Gerhard Schøning skole i 1961. | Ludvigsen, Hans Petter (44314258)
|
| 348 | Benedicte Hansdatter Bernhoft var datter av Hans Andersen Bernhoft, f ca. 1550, d 1619, som var sogneprest til Vår Frue kirke i Trondhjem. Benedicte var gift med Henrik Dinclow, tollvaktmester i Trondhjem. | Bernhoft, Benedikte Hansdatter (I3101)
|
| 349 | Benjamin kom til bygda omkring 1805. Han og kona tok over Ølsholmskjæret ca. 1810. Benjamin døde der i 1812. De fikk 3 barn: Karen, f 1805, gift med Mons Olsen, husmann Naustbakken, Hammer. Kassi, f 1808, d 1882, husmannskone Ølsholmskjæret. Gift 1843 med Hans Altsen, f Børsa 1819. De flyttet til Søraunet, Leinstrand i 1872. Jakob, f 1811, konfirmert 1825, druknet 5/10 1830 ved Byneset. | Hovsøren Ølsholmskjæret, Benjamin Jakobsen (I1520)
|
| 350 | Bent vokste opp på Rye på Byneset. Han tok over gården etter sin far. Fra et ting på Byneset i 1696 heter det: "Helge Ryes paaboende gaard Rye bruges hannem og hans sønn Bent imellom som er rytter. Er saaledes Rye efter alt 4 1/2 spand, deraf har faderen bøxlet 2 spand 19/3 1681. Samme 2 spand er af Comissionen udlagt til ryttergaard. Sønnen Bent har bøxel paa 1 spand før han ble ryrter 10/1 1688. De 1 1/2 spand uten bøxel bruges af dem begge for en viss aarlig affgifft." På samme ting ble ødegården Rye med skyld 1 spand som var kongens eiendom og som var brukt mot en skatteavgift, frembudt til en som ville overta den uten skyld, men ingen var interessert, lot det til. Bents far, Helge, er nevnt med 2 koner, men det finnes ingen dokumentasjon på hvem som var Bents mor. Assistentråd Christian Schøller solgte i 1730 1 spand 2 øre til Helge Bentsen og samtidig bygslet Helge 1 øre som lå under Byneskirken. I 1732 solgte kaptein ved infanteriet Andreas Frederich Hiort 1 spand med bygsel og landskyld til Helge Bentsen Rye. Hiort hadde kjøpt denne gårdparten på kon- gelig auksjon i 1728. Auksjonsskjøtet "in original" fulgte med i salget, likeså det kongelige skjøte utstedt i 1730. Bent Helgesens bumerke var: E I R. Bents eldste sønn tok over bygselen av Rye Oppigård (270/1). Bent og kona Berit Johnsdatter fikk 8 barn: 1. Berit Bentsdatter, f 1692, d 1779 på Onsøyen. Gift i 1719 med John Pedersen Onsøyen, ( 1691, d 1768 på Onsøyen. 2. Anne Bentsdatter, f 1694, d 1776 på Elset. Gift I i 1713 med Steffen Kjeldsen Vorset, f ca. 1677 på Vorset, d 1748 på Elset. Gift II i 1749 med enkemann Ole Olsen Overby, f 1703 på Kviset, d 1766 på Elset. 3. Randi Bentsdatter, f ca. 1699, d 1723. 4. Helge Bentsen, f 1701, d 1769. Se også neste gårdmann. Gift i 1729 med Marit Andersdatter By, f 1700 på By, d 1771. 5. Guri Bentsdatter, f 1704, d 1776 på Rønningen i Strinda. Gift I i 1735 med Arnt Pedersen Hoem, f 1702 på Hoem, d 1742. Gift II i 1742 med John Johnsen Skogstad, d 1759. Gift III i 1767 med Lars Andersen Stene, f 1722 på Stene Nistu, d 1772. 6. Berit Bentsdatter. Gift i 1726 med Halvor Akselsen Utleren. 7. John Bentsen, f 1706, d 1732. Ugift. 8. Ole Bentsen, f 1708, d 1769 på Hanger Nerigård. Gift I i 1737 med Randi Eriksdatter Hanger, f 1719 på Hanger Oppigård, d 1754 på Hanger Nerigård. Gift II i 1755 med Randi Olsdatter Løvset, f 1724 på Løvset, d 1772 på Hanger Nerigård. | Rye, Bent Helgesen (47876222)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.