Høve-flokken
Notater
Treff 301 til 350 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 301 | Arnt kom til Trondheim 1737. | Kråkmo Sæter, Arnt Andersen (98967160)
|
| 302 | Arnt Larsen, f ca. 1703, d 1743, tok over gården 1734–1743. Gift med Siri Andersdatter Æle fra Ner-Æle, levde i 1763, som ble gift II med John Klemmetsen. | Herstad, Arnt Larsen (76637696)
|
| 303 | Arnt Lødensen var gift med enke Kari Johnsdatter Husby, Oppstu i Skaun, og kom dit. | Mo, Arnt Lødensen (I1383)
|
| 304 | Arnt Mikkelsen var skredder og bodde hjemme på Moagjerdet ved folketellingen i 1801. Gift 22.06.1807 med Guri Arntsdatter Sveum fra Soknedalen. Inderstfolk i Moagjerdet. Arnt Mikkelsens løsøre solgtes på auksjon 1809. | Moumsgjerdet, Arnt Mikkelsen (I2967)
|
| 305 | Arnt Nilsen ble visstnok gift med enka etter bonden, Nils Larsen Kregnes, på Oppigård Kregnes i Melhus. Arnt satt med gården fra omkring 1657 til han døde i 1712. Da tok yngste sønnen, Alt Arntsen, f ca. 1688, d senest 1739, over bruket. Arnt Nilsen og sønnen Alt satt i over 80 år med Oppigården og de var et livskraftig folk. Det var særlig den generasjonen som Alt Arntsen hørte til, som hadde vært sentrale skikkelser i bygdene her, både i Flå, Melhus og Buvika. De hadde utvilsomt bra økonomi, slik vi finner den senere på Øver-Kråkmo og i Heggdalen. Det var også bra velstand i Oppigård, da det i januar 1739 var skifte etter Alt, den av Arnts-sønnene som ble hjemme. Det Oppigårds-folket som i 1765 ble borte fra Kregnes med barnebarnet til Arnt Nilsen, Arnt Altsen, hadde vært livskraftig. De hadde da hatt sitt virke der i 150 år. Oppigård Kregnes var det minste av tre Kregnes-bruk som eksisterte i 1600-årene. Det var benefisert Melhus prestebol og ble slik bygselbruk helt til "Opplysningsvæsenets Fond" i 1830 solgte det til bygselmannen John Trondsen. | Kregnes, Arnt Nilsen (I1075)
|
| 306 | Arnt og Guri var bønder på Einum i Horg. | Estenstad, Arnt Arntsen (I1398)
|
| 307 | Arnt og Siri fikk 2 barn: Ingeborg Arntsdatter Grytdal og Anne Arntsdatter Rogstad. De hadde vært gift i litt over 2 år da Arnt døde. | Grytdal, Arnt Pedersen (49776683)
|
| 308 | Arnt Olsen fikk skjøte på Brenne, gnr 9, bnr 1, 30. august 1802. Han og kona hadde gården til 1821 da sønnen Per Arntsen tok over. Arnt og kona Ingeborg Pedersdatter fikk 2 barn. Gården Brenne finnes som gårdsbruk i 1650-årene, rett nok enda som plass. | Brenne, Arnt Olsen (I2071)
|
| 309 | Arnt Olsen hadde 3 barn utenfor ekteskap: I 1841 fikk han ei datter med Ingeborg Henriksdatter Refset (f 04.09.1816, d 12.01.1872). Det var Berit Arntsdatter Refset (f 20.03.1841, d 1925). Hun vokste opp hos mora i Nordstu Refset, Rognes. Berit emigrerte til USA og døde i Brookings county, Minnesota i 1925. I 1845 fikk han en sønn med Ingeborg Olsdatter Bonesvold (f 1812, Vollagrinda, Støren). Ingeborg tjente i lengre tid på gården Aune, Rognes. Sønnen var Ole Arntsen Aune (f 12.02.1845) og han vokste nok opp hos mora som tjente på Aune. I 1849 fikk han en sønn med Siri Kristiansdatter (f 10.08.1818, d 02.01.1910). Det var Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850, bare 3 år gammel. Arnts bror, Elias Olsen, fikk også et barn utenfor ekteskap med Siri. De fikk en datter, Berit Eliasdatter Aune, f 17.10.1842. Arnt Olsen døde ugift. | Aunøien, Arnt Olsen (I1308)
|
| 310 | Arnt Olsen tok over Oppstu i Folstad etter faren Ole. Arnt møtte som lagrettesmann da det holdtes avfellingsforretning for elvebrott på Tilset i 1690. Han var selv ute for det samme og søkte sammen med naboene sine på Folstad om skattelettelse av den grunn. Og da det ble befaring i Oppstu like etter han tok over regnes det opp en hel "krinsil" av hus. Det var: dagligstue, sengestue, stabbur, ditto, stall, ditto, ny låve, madstue, badstue, stort fehus, smått fehus og ildhus. Da Armfeldtsoldatene dro rundt og plyndret i 1718 hadde sønnen Jens Arntsen tatt over i Oppstu. | Folstad, Arnt Olsen (I576)
|
| 311 | Arnt Olsen vokste opp på gården Blekkan i Børsa. Han tok over gården etter sin far og dreiv der fra 1661–1671 Arnt Olsen, f ca. 1612, d 1672, tok over gården etter sin far. Både Arnt, kona og datteren Kirsti døde i 1672. Uvisst av hvilken grunn. Gift ca. 1648 med Astrid Olsatter, d 1672. Barn: 1. Simen, f ca. 1658, tok over gården. 2. Ola, f ca. 1662. 3. Guru gm Lars Knutsen Herstad. 4. Kirsti, d 1672. | Blekkan, Arnt Olsen (I1812)
|
| 312 | Arnt Persen var visstnok fra Ribygda. Han tok over gården Hestvollen da han ble gift med enka etter Trond på Hestvollen. Arnt og kona dreiv der fra 1662–1711. Det var ingen av barna til Arnt og kona som tok over gården. Det var hennes datterdatter fra første ekteskapet som tok over, men de flyttet senere ut av bygda. Arnts barn: 1. Trond Arntsen, f ca. 1665, d 1745. Gift med enke Ingeborg Olsdatter Haugan og kom dit. 2. Ingeborg Arntsdatter, f ca. 1665. Gift med Jens Persen Villmann. Bondefolk på Jensgården i Viggja. | Ribygd, Arnt Persen (76383467)
|
| 313 | Arnt Persen vokste opp på gården Brenne på Frosta. Han tok over etter foreldrene i 1850. Arnt var gift med Lavina Jensdatter Dalsve. De hadde drevet gården sammen i 3 år da Arnt døde og hun giftet seg II et par år senere med Sakkarias Larsen Hovdalssve. | Brenne, Arnt Persen (83722480)
|
| 314 | Arnt Svendsen var født på Sørstuen Storbudal. Han var skiløper og bruker på Nordgården Bjerkli. | Storbudal, Arnt Svendsen (44841556)
|
| 315 | Arnt tok over gården etter faren. Han giftet seg i 1792 med Siri Evensdatter Rogstadøyen (f 1770, d 1805) fra Synnant. Arnt giftet seg på nytt i 1808 med Marit Olsdatter Folstad (f 1787, d 1858. Han fikk 3 barn med første kone og ett med andre kona. | Folstad, Arnt Arntsen (85428217)
|
| 316 | Arnt var bonde på Mosand, en av de største gårdene i bygda. Da Arnt giftet seg med Berit i 1726 tok han over halvparten av bruket fra stefaren Peder Olsen (født før 1690, død etter 1759). Mora til Arnt hadde giftet seg på nytt i 1716, året etter faren døde. Peder Olsen satt med sin halvpart helt til 1759. Slik som elva herjet så Arnt seg om etter muligheter for å øke høyavlinga, og på etterjulsvinteren i 1742 kjøpte han 12 marklag i Gorset i Soknedal. Han drev Gorset som avlsgård og kjørte fôret over marka ned til Mosand. Da han ga seg med gårdsdrifta i 1775 tok han seg ut et kår bestående av 3 mål åker, fôr til 2 kyr og 2 sauer så lenge han og Berit levde. Sønnen Steffen Arntsen ble neste bonde på Mosand. Han fikk ta over gårdparten fra Peder Olsen i 1759 og andre halvparten da faren ga seg med drifta i 1775. Berit og Arnt fikk 9 barn: Steffen Arntsen Moe, f 1724, d1814. Bonde på Mo. Gift 1749 med Berit Iversdatter Bones, fra Fremstu (f 1727, d 1756). Gift igjen 1759 med Marit Larsdatter Rogstad (f 1735, d 1787). Anne Arntsdatter Moe, f 1727, d 1767. Gift med Rolf Johnsen Moe. Bondefolk på Mo. Peder Arntsen Moe, f 1729, 1804. Gift med Kari Johnsdatter Raaen. Husmannsfolk på Mosmælen. Kjersti Arntsdatter Moe, f ca. 1731, d 1807. Siri Arntsdatter Moe, f 1735, d 1742. Else Arntsdatter Moe, f 1738, d 1826. Gift med Steffen Estensen Refset. Bondefolk på Refset. Esten Arntsen Moe, f 1740, 1814. Gift med Siri Hansdatter Reiten. Satt først som inderstfolk på Mosmælen og flyttet så til Tømmeråsen. Ole Arntsen Moe, f 1740, d 1826. Tjente på Mo i 1762. Siri Arntsdatter Moe, f 1746, d 1808. (Margits tipp-oldemor.) | Moe, Arnt Steffensen (I59)
|
| 317 | Arnt vokste opp på gården Høve i Skaun. Han tok over gården Høve etter sin far omkring 1728 og dreiv til 1746. Overlot gården til sønnen Anders Arntsen, f 1742, d 1796 i 1778 som dreiv til 1795. | Høve, Arnt Eriksen (I1952)
|
| 318 | Arnt, døpt 25.01.1705, dragon 1728. Gift med Brønhild Larsdatter Herstad fra Børsa. | Ølsholm, Arnt Olsen (9470854)
|
| 319 | Arnt, f 1781, gift I med Randi Sjursdatter Dalskamben, II med Gjertrud Olsdatter Vennaslættet. Se Krokstadbakken. | Skaset, Arnt Johnsen (10534624)
|
| 320 | Arvet sønnen Petter Benjaminsen i 1715. | Volquartz, Judith Carstensdatter (I2742)
|
| 321 | Asbjørn Engebretsen vokste trolig opp på Enodden. Han tok over bygselen på gården omkring 1690, sannsynligvis etter sin onkel Peder Joensen. Enodden er første gang registrert i "Schatt-Register 1626". I "Jordebog 1667" var det Asbjørns onkel, Peder Joensen, som bygslet Enodden av Christopher Caspersen. Det har ikke vært mulig å finne faren til Asbjørn, Engebret Joensen, som bygsler, men det er Asbjørn som tar over Enodden. Asbjørn Engebregtsen (f 1665, d 1737) giftet seg med Berit Larsdatter (f 1667, d 1736), visstnok fra Storbudal. De hadde gården fra ca. 1690. Asbjørns kone, Berit, hadde en sønn før hun giftet seg, Peder Steffensen (f 1689, d 1733). Han tok over gården etter mora og stefaren Asbjørn rundt 1720. Berit og Asbjørn hadde tre sønner: Engebret Asbjørnsen (f 1695, død ung), Stephen Asbjørnsen (f 1697, død ung) og Ole Asbjørnsen, gift med Else Toresdatter 1724 i Soknedal kirke. | Enodd, Asbjørn Engebretsen (22884516)
|
| 322 | Asbjørn Halvorsen, f ca. 1620. Mulig bruker i Krogstadbakken (se Busetnad og folkeliv i Horg, bind 2, s 625), senere sannsynlig bruker i Nord-Evjen (se Busetnad og folkeliv i Horg, bind 4, s 300). | Evjen, Asbjørn Halvorsen (I1453)
|
| 323 | Asbjørn tok over gården etter foreldrene, Rykkja (Røkke) Oppigard, øvre gnr 63, bnr 1. Mora til Asbjørn hadde tatt over gården da faren døde og leverte gården videre i 1948. I 1950 hadde de 2 hester, 6 kyr, 4 ungdyr, 3 sauer og 5 griser. Han giftet seg med Ragna Eidsmo ca. 1944 og de fikk 12 barn. | Aursjø, Asbjørn Johansen (95093460)
|
| 324 | Åsel var av fjerde generasjon av "Erentsen-slekten" på Haukøy. I 1701 var det to oppsittere på Haukøy, Henrik Jonsen og Peder Erentsen. Det går fram av tingprotokollen at Peder Erentsen fornyet sin bygsel i 1707. Han var f 1649 og hadde 3 sønner som het Erents f 1689, Nils f 1693 og Hans f 1697. De ble alle boende her, og etter dem noen av deres barn og barnebarn. Åsel Nilsdatter f 1758 ble gift med Klaus Reiersen, f 1755. Deres barn var Nils f 1784, Karen f 1787 og Beret f 1789. Beret Klausdatter ble boende på Spilderen, hvor hun var gift med Lasse Hansen. Karen Klausdatter var gift med Svend Nilsen og deres barn var Beret f 1811, Nils f 1817 og Klaus f 1821. Nils Klausens barn var Åselle som ble gift med Nils Morten Olsen på lille Taskeby, Isak som ble gift med Ellen Thomasdatter Strømmen, og Sara som var gift med Peder Johannesen Stornes. Men Klaus Reiersen og Åsel hadde vel også en sønn som het Klaus Klausen. Hans datter var Kirsten som ble gift med enkemann Jacob Jacobsen i 1833, han var da 52 år og Kirsten 26 år. I første ekteskap hadde han to barn: Morten Jakobsen som ble gift med Anne Martha Johannesdatter Stornes, og Anne Kristine gift med Jakob Hansen, Kvænangsbotn. | Haukøy, Åsel Aleth Nilsdatter (I178)
|
| 325 | Åshild Johnsdatter kan være datter av John og Guru. I Buvikboka finner vi henne som gift med Ole Kristoffersen, f 1641 utabygds, døde mars 1727. De giftet seg i 1684 og driv gården Snøfugl i Buvika fra 1684–1721. De fikk sønnen Kristoffer, f ca. 1688, som tok over gården etter foreldrene. | Johnsdatter, Åshild (Åsele) (I344)
|
| 326 | Aslak var gift to ganger. Ekstraskatten 1763 Havnen i Øksfjord: Aslag Svendsen (Mann), Berith Pedersdatter (Kone). Barn over 12 år: Ole Aslagsen, Rejer Aslagsen og Kirsten Aslagsen. Skifte 16.07.1771: Enke Berith Pedersdatter. Barn: Svend (fra 1. ekteskap? moderarv?), Ole, Reier, Peder, Kirsten, Giertrud og Barbro Aslak var 58 år da han døde i Øksfjord 20. okt 1770. Barn: Svend Aslaksen 1732–1782, Ole 1743–, Kirsten 1746–1801, Reier 1748–1812, Peder 1751–1823, Gjertrud 1760–1834, Barbro 1761–1814. | Aslak Svendsen (I3330)
|
| 327 | Astrid ble gift med Hans Olsen Kvernberg. | Kråkmo, Astrid Andersdatter (71876228)
|
| 328 | Astrid Jensdatter vokste opp på Berg Jensstu Snauan på Byneset. I de tidene Astrid ble født var det 3 hester, 6 kyr, 2 sauer, 5 geiter og 1 gris på gården. Gården Berg Jensstu Snauan nevnes i skattematrikkelen i 1647 som halvgård. Gårdsnavnet Snauan kommer av ordet «snaud» og beskriver at det var «et øde og snaut rum». Jensstu ble føyd til gårdsnavnet i tida Astrids far, Jens, dreiv gården. Det var flere Berg-gårder og de var sentralt plassert i beltet av gårder som har sine eiendommer fra midtbygda på Byneset og oppover mot skogen. Berg er en av de eldste gårdene i denne delen av bygda, og flere av nabogårdene er trolig skilt ut fra Berg oppigjennom hundreårene. Det er sannsynlig at nabogårdene Opland, Engan, Hønvold og Gaustad opprinnelig var en del av Berg. Da Astrids far døde i 1741 tok mora over bygselen av gården. Hun hadde sikkert god hjelp av Astrid og broren Oluf som var 18 og 16 år da. Det ble Astrids søster Ellen, f 1731, d 1763, som fikk ta over Jensstu etter foreldrene, men hun ble bare 32 år og da ble gården overført til søsteren Guru, f 1735, d 1771, og hennes mann. Også Guru døde relativt ung, 35 år gammel. Da giftet hennes enkemann, Peder Jensen (f 1730, d 1785) seg på nytt. Da han døde var det hans datter i andre ekteskap som tok over gården – og den ble dermed ikke lenger i vår slekts hender. | Berg, Astrid Jensdatter (I1838)
|
| 329 | Astrid Johanne Vikan, født på «Stadsbygden» 27.02.1899. Familien flyttet til Steinkjer før 1900 og hun ble konfirmert der i 1914. Faren var murer i 1900 og da Astrid konfirmerte seg var han «Kjører» Johan Arnt Vikan, f 10.02.1867 i Rissa, d 1941, og mora husmor Anna Elisabeth Vikan, f Pedersdatter Bjørnhus 07.02.1864, d 1940 på Steinkjer. Astrid fikk enn sønn, Erling Vikan, f 13.11.1916, utenom ekteskap. Far til Erling var «træarbeider» Ole Halvorsen Rise, f 1896, bosatt på Steinkjer. Erlings fødselsdato er fra kirkeboka da han ble døpt i Steinkjer kirke 25.12.1916 (Steinkjer sokneprestkontor, SAT/A-1541/01/H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1913-1922, s. 23 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10711511190025). Ved folketellingen i 1920 er fødselsdato registrert 13.10, så det må være feil. Etter hun ble gift med Herman i 1919 flyttet de til Stjørdal. Ved folketellingen i 1920 bodde hun på Stjørdal sammen mannen Herman, en sønn og en pleiesønn (Astrids sønn med Ole Rise). Sønnen Herman jr. ble født på Steinkjer 30.09.1919 og døpt 02.11.1919. Astrid og mannen Herman bodde da i Kongens gate 123, Steinkjer, og han var «Chauffør». Faddere til Herman jr. var H. M Kvam og hustru Signy, Johan Vikan og hustru Anna. De er nok Astrids foreldre for hun er født Vikan. Astrid ble skilt fra Herman på slutten av 1920-tallet. For «fraskilt Astrid Johanne Wikan» giftet seg for andre gang 09.02.1931 i Nidarosdomen med kjøpmann Karl Robert Ramberg, f 18.05.1896, d 17.08.1979, fra Steinkjer. Astrid hadde bostedsadresse Stjørdal da. Da Astrid døde i 1969 bodde hun på Steinkjer og skrev seg for «Astrid Johanne Vikan». Sønnen Erling må ha dødd før henne for han er ikke nevnt i dødsannonsen. Sønnen Herman jr. og kona Gunvor er nevnt. | Vikan, Astrid Johanne Johansdatter (32759509)
|
| 330 | Astrid, døpt 01.10.1702, gift 1723, husmannskone Buvikøra, gift med Joen Pedersen. | Ølsholm, Astrid Olsdatter (38190960)
|
| 331 | August var fra Preussen og kom til Norge ca. 1823. Han giftet seg i 1835 med Sara Jonette. De fikk to barn før de giftet seg. Det tredje barnet ble også født før de giftet seg, men de giftet seg samme dag som barnet ble døpt. Men kirkas øvrighet var fortsatt ikke fornøyd da deres 4. barn ble døpt. Da ble August sin kone, Sara Jonette, "introdusert" og måtte stå til rette i kirken da Anna Lovise ble døpt. Følgende merknad var anført i kirkeboka ved hennes dåp: "Disse Forældre have formedelst Fattigdom og Skjødesløshed forsømt deres Barns Daab og have derfor været anmeldt til Øvrigheden. Hjemmedåp: Hjemmedøbt af Klokkeren i Molselven under Lenvig". Ved folketellingen i desember 1865 var August Schulsen registrert som 84 år gammel fattiglem. Han var enkemann og bodde hos Tobias Hansen på Langnes i Talvik kommune, Finnmark. Han oppga at han hadde kommet fra Preussen for 42 år siden og at han forstod norsk. | Schulsen, August Johansen (I3174)
|
| 332 | Aun er barnebarnet til den første kjente brukeren av Seterengs-gården. Gården er første gang nevnt 1592. Skylda i den tid, og i lange tider senere, var 2 øre. Av dette var 1 øre 12 ml. krongods, resten brukerens odel. Men utover 1600-tallet ble alt lagt under kongen. Seterengs-gårdene er lettdrevne bruk og det kan se ut som Setereng har det ytterste av herligheter i skog og mark. Aun tok over bygselen av gården etter faren Eystein sammen med broren Oluf (f 1611). De brukte gården sammen. Eystein nevnes helt til 1660, men døde kanskje lenge før den tid. | Setereng, Aun Eysteinsen (I1210)
|
| 333 | Axel dreiv med jektehandel på Troms og Finnmark ("Nordfahr", Trondheim). Axel og Kirsten hadde tre barn: 1. Anders Axelsen, f ca. 1666, Maursund, Troms, d 1760 på Skjervøy i Troms. 2. Niels Axelsen Borch, f ca. 1675, d 1719, Maursund, Troms. Overtok Moursund etter faren 30.08.1720, skifte. 3. Maren Axelsdatter Borch, f ca. 1688, Maursund, Troms, d 1757, Oldervik Tromsø. | Borch, Axel Nilsen (70344734)
|
| 334 | Bård var fra Velfjorden og giftet seg i 1765 med Marit som hadde tatt over gården Øvre Hongset etter faren som døde året før. Bygselbrev fikk de først i 1778. Som sine forgjengere dreiv de godt. Da formuesskatten ble utlignet i 1789, gav de langt mer enn oppsitterne på de andre bruka på gården, og i Ursfjord-Hongsetområdet var det fremdeles bare brukeren på Hombornes som lå høyere. Bård døde i 1796. Skiftet etter han ble holdt våren året etter, og nok en gang ble det en bekreftelse på at folket på dette bruket stod seg godt. Bruttosummen var på vel 268 daler. Da gjelda var trukket fra, var det nær 190 igjen å dele på Marit og de fire barna som levde. Et blikk inn i boet forteller at kornlageret var stort til å være om våren. I alt 52 tønner, hvorav mesteparten var havre. Selv om såkornet var med her, haddde folket langt mer korn enn behovet var. Trolig hadde de byg seg opp et "kriselager" i tilfelle dårlige tider, noe som var vanlig å gjøre. Feholdet lå ikke så høyt som vi kunne vente. En hest, seks kyr, tre kviger og to sauer var besetningen denne vårdagen i 1797. Grunnene til dette kan være flere. Blant annet ser det ut som om det ble lagt stor vekt på fiske, og jordbruket kan derfor ha blitt trappet noe ned. Bård og hans medhjelpere hadde åttring og to færinger. Mye garnbruk og annet utstyr nevnes, så hovedgrunnlaget for velstanden ble nok lagt på havet. I stua hadde kakkelovnen gjort sitt inntog. Den var ny og verdt seks daler. Skiftet fortalte også at det ble drevet en del tømmermannsviksomhet. Mye verktøy til slikt arbeid ble nevnt. Det var flere hus som oppsitterne selv eide. Nytt naust verdt 16 daler, nytt sommerfjøs, kvern, stabbur og smie med utstyr var alle velholdte. Derimot ser det ikke ut som om de la så stor vekt på å holde jordeierens hus vedlike. Åbota var klart største kravet i boet – 24 daler. Den utgjorde nær fem kuverd. Til bergenskjøpmannen gikk det med 11 daler, og Marit forlangte 9 daler til Bårds gravferd. Bård og Marit var brukere på Øvre Hongset fra 1765–1796. Da tok svigersønnen Iver fra Dalen over. Han giftet seg i 1797 med Marit som var det nest yngste barnet til Bård og Marit. | Fjelldalselva, Bård Olsen (I2546)
|
| 335 | Barnløs | Olsen, Hjørdis Oliva (I170)
|
| 336 | Barnløst ekteskap med Sophie Henriksdatter. | Esche, Hans Carstensen (93926862)
|
| 337 | Basert på når han fikk barn var John sannsynligvis født omkring 1730. | Tambur, John (21437299)
|
| 338 | Bedine, f 20.05.1861, emigrerte 18.05.1881 til Chicago. I Trondheim politikammers utvadringslister står hun oppført som Bedine Guldberg, 23 år. | Gullberg, Bedine Gundersdatter (I2163)
|
| 339 | Begge foreldrene til Guru og hennes søster, Kirsti, døde i 1672. Faren til Guru tok over gården Blekkan i Børsa etter sin far. Det var Gurus bror Simen som tok over gården da foreldrene døde. | Blekkan, Guru Arntsdatter (I596)
|
| 340 | Bekreftet gjennom DNA-treff. Jeg er 3-menning med hans mor Aasta. Hans Petter er født mellom 1940–50. Antageligvis i 1942, da han var russ ved Gerhard Schøning skole i 1961. | Ludvigsen, Hans Petter (44314258)
|
| 341 | Benedicte Hansdatter Bernhoft var datter av Hans Andersen Bernhoft, f ca. 1550, d 1619, som var sogneprest til Vår Frue kirke i Trondhjem. Benedicte var gift med Henrik Dinclow, tollvaktmester i Trondhjem. | Bernhoft, Benedikte Hansdatter (I3101)
|
| 342 | Benjamin kom til bygda omkring 1805. Han og kona tok over Ølsholmskjæret ca. 1810. Benjamin døde der i 1812. De fikk 3 barn: Karen, f 1805, gift med Mons Olsen, husmann Naustbakken, Hammer. Kassi, f 1808, d 1882, husmannskone Ølsholmskjæret. Gift 1843 med Hans Altsen, f Børsa 1819. De flyttet til Søraunet, Leinstrand i 1872. Jakob, f 1811, konfirmert 1825, druknet 5/10 1830 ved Byneset. | Hovsøren Ølsholmskjæret, Benjamin Jakobsen (I1520)
|
| 343 | Bent vokste opp på Rye på Byneset. Han tok over gården etter sin far. Fra et ting på Byneset i 1696 heter det: "Helge Ryes paaboende gaard Rye bruges hannem og hans sønn Bent imellom som er rytter. Er saaledes Rye efter alt 4 1/2 spand, deraf har faderen bøxlet 2 spand 19/3 1681. Samme 2 spand er af Comissionen udlagt til ryttergaard. Sønnen Bent har bøxel paa 1 spand før han ble ryrter 10/1 1688. De 1 1/2 spand uten bøxel bruges af dem begge for en viss aarlig affgifft." På samme ting ble ødegården Rye med skyld 1 spand som var kongens eiendom og som var brukt mot en skatteavgift, frembudt til en som ville overta den uten skyld, men ingen var interessert, lot det til. Bents far, Helge, er nevnt med 2 koner, men det finnes ingen dokumentasjon på hvem som var Bents mor. Assistentråd Christian Schøller solgte i 1730 1 spand 2 øre til Helge Bentsen og samtidig bygslet Helge 1 øre som lå under Byneskirken. I 1732 solgte kaptein ved infanteriet Andreas Frederich Hiort 1 spand med bygsel og landskyld til Helge Bentsen Rye. Hiort hadde kjøpt denne gårdparten på kon- gelig auksjon i 1728. Auksjonsskjøtet "in original" fulgte med i salget, likeså det kongelige skjøte utstedt i 1730. Bent Helgesens bumerke var: E I R. Bents eldste sønn tok over bygselen av Rye Oppigård (270/1). Bent og kona Berit Johnsdatter fikk 8 barn: 1. Berit Bentsdatter, f 1692, d 1779 på Onsøyen. Gift i 1719 med John Pedersen Onsøyen, ( 1691, d 1768 på Onsøyen. 2. Anne Bentsdatter, f 1694, d 1776 på Elset. Gift I i 1713 med Steffen Kjeldsen Vorset, f ca. 1677 på Vorset, d 1748 på Elset. Gift II i 1749 med enkemann Ole Olsen Overby, f 1703 på Kviset, d 1766 på Elset. 3. Randi Bentsdatter, f ca. 1699, d 1723. 4. Helge Bentsen, f 1701, d 1769. Se også neste gårdmann. Gift i 1729 med Marit Andersdatter By, f 1700 på By, d 1771. 5. Guri Bentsdatter, f 1704, d 1776 på Rønningen i Strinda. Gift I i 1735 med Arnt Pedersen Hoem, f 1702 på Hoem, d 1742. Gift II i 1742 med John Johnsen Skogstad, d 1759. Gift III i 1767 med Lars Andersen Stene, f 1722 på Stene Nistu, d 1772. 6. Berit Bentsdatter. Gift i 1726 med Halvor Akselsen Utleren. 7. John Bentsen, f 1706, d 1732. Ugift. 8. Ole Bentsen, f 1708, d 1769 på Hanger Nerigård. Gift I i 1737 med Randi Eriksdatter Hanger, f 1719 på Hanger Oppigård, d 1754 på Hanger Nerigård. Gift II i 1755 med Randi Olsdatter Løvset, f 1724 på Løvset, d 1772 på Hanger Nerigård. | Rye, Bent Helgesen (47876222)
|
| 344 | Beret tok over bygselen da mannen døde omkring 1605. To år senere tok sønnen, Eystein Olafsen, over bygselen for 51 rdlr.. Beret betalte tienda til kongen med 21 skj. korn 1607. Sønnen Eystein eide også jord i Sø-Bova, som han trolig hadde fått i arv etter sin mor. | _____, Berit (I2930)
|
| 345 | Beret vokste opp på gården Stavøy i Bindalen. Hun var gift med Jens Hallesen fra Strømsnes på Leka. | Stavøy, Beret Olsdatter (74504596)
|
| 346 | BERIT ANDERSDATTER SØPSTAD (b HANGER) was born on 30 June 1861, in Hanger Markaplassen, Byneset, as the fifth child of Anders Andersen Vorset Hanger, b 16.10.1825, d 18.12.1890 and Lava Johnsdatter Børsøren, b 26.02.1826, d after 1891 (emigrated 01.04.1891). Berit was baptized on 11 August 1861 in Leinstrand church. Sponsors: Anne Tronsdatter Hangerhagen, Nikolai Nikolaisen Hangerhagen, Guri Torgersdatter Esp, Kristofer Andersen Vorset and Karen Olsdatter Stene. Berit had five brothers: Anders Andersen Hanger 25.01.1851, d 27.10.1854, Johan Andersen Hanger 19.09.1852, d 27.10.1854, Anders Andersen Hanger 11.10.1855, d 16.09.1924 (emigrated 13.07.1892), Johan Andersen Hanger 16.09.1858, d 12.11.1864, Andreas Andersen Hanger 11.04.1869, d 17.10.1950 (emigrated 03.04.1889); and two sisters: Marit Andersdatter Hanger 21.12.1863, d 29.07.1925 (emigrated 06.04.1887), Johanna Andersdatter Hanger 29.09.1866, d after 1888 (emigrated 22.03.1888). On 31.10.1883 she married Hans Altsen Olstad Søpstad, b 18.12.1818, d 01.04.1895. She was 22 years old when she married to Hans, who was 64 years old at the time. She had five children with Hans Altsen: Albert Olaf Hansen Søpstad b 30.11.1880, d 30.06.1964, Hansdatter Søpstad b 12.05.1883, stillborn, Karl Marius Hansen Søpstad b 19.10.1884, d 07.01.1885, Karl Marius Hansen Søpstad b 11.04.1886, d 01.06.1939, Oline Hansdatter Søpstad 05.12.1888, d 15.04.1931. As a widow, Berit fell in love with Ludvig Olsen Værnes, b 07.03.1859, d 26.06.1916. She had a son with Ludvig: Johan Herman Ludvigsen Værnes, b 16.05.1897, d 18.11.1961. When she was 29 years old, her father, Anders Andersen (d 18.12.1890), died. It is unknown when her mother Lava Johnsdatter Børsøren died, as I have not found any information about her after she emigrated to America in 1891. Berit was 31 years old when her mother emigrated. Berit lived in Langstein with her daughter Oline and son-in-law Petter, when she died of cancer on 27 January 1927, aged 65. She was buried in Skatval church on 4 February 1927. Her husband Hans Altsen died on 01.04.1895, 32 years before her. Her lover Ludvig Olsen died on 26.06.1916, 11 years before her. Berit grew up in Byneset Berit grew up on Hanger Markaplassen, a «husmannsplass» belonging to the owner of the farm Hanger Nerigård 252/1 in Mebygda on Byneset in Trondheim. Markaplassen was nearby the Granum farm. In the 1865 census there were 2 cows and 5 sheep on the Markaplassen and her father was listed as a «husmann med jord» (cotter with farm land). Berit was 4 years old then and lived with her parents and two siblings, Anders 10 years old and Marit 2 years. Berit’s brother Johan died in 1864, only 6 years old. Berit later got two siblings: Johanna, b 1866, and Andreas, b 1869. 7 years before Berit was born her parents lived on «husmannsplassen» Haugum Nordre on Byneset. «Plassen» belonged to the farm Sanden (254/5) on Byneset. On 27 October 1854 the parents experienced a tragic house fire where two of their children died. Anders 3 years and Johan 2 years old. After the fire there was nothing left and Berit's parents moved to Hanger Markaplassen. Berit was confirmed in Nypen church, Leinstrand 27 August 1876, aged 15. She got the grade «almost good» in both Christian knowledge and diligence/conduct. Hanger Markaplassen where Berit grew up, was probably closed down around 1900. Berit had four siblings surviving childhood, two sisters and two brothers. All her siblings emigrated to America between 1887–1892. Also her mother Lava emigrated in 1891. Berit’s father died of pneumonia before Christmas 1890. Three months later her mother, Lava, also emigrated to America. Then Berit was the only one left in Norway. Their destination was the town of Ishpeming in Marquette County, Michigan, located on the great Lake Superior on the border between the USA and Canada. Ishpeming was a mining town where they extracted iron ore, the mining area was barren and uncultivated. According to one of the authors of the Bynes-book «Husmannsvesenet og utvandringa til Amerika» the people from Byneset were sought-after workers. Rumor said they were strong and hardworking guys. But it was risky work and accidents at work often occurred. Berit's brother Anders (Andrew Hanger) worked as a «miner» in Ishpeming, was married and lived there until he died, aged 68. So did her sister Marit (Mary Olson), she married a miner from Norway in 1888 and died there, aged 61. Berit's brother Andreas (Andrew Hanger) must have lived for a short time in Ishpeming. He lived for many years in Morrison County, Minnesota, with his wife and two children. Worked as «section foreman» on the railway and died in Morrison, aged 81. I have not been able to find information about Berit's mother and sister Johanna after they emigrated from Norway. In the memoirs Berit's son, Albert, wrote after his stay in America, he says that he met his cousin, John Kvammen, in British Columbia in Canada. John was probably the son of Berit's sister or one of her brothers. It must have been a great loss for Berit when her mother and siblings emigrated. Berit was then 30 years old, married to Hans Altsen, 72 years old, and they had 3 children aged 3–11 years. Berit married a man who was 42 years older I can only imagine how Berit's relationship to Hans started, probably Berit was «tjeneste-jente» for Hans and his wife Kirsti on the farm Søraunet. «Tjeneste-jente» (girl in service) was a profession of the time for young girls (after confirmation) and seen as training to become a good housewife. The work consisted of washing, cooking, carrying water, processing food products and contributing to the work of harvesting fruit, vegetables and potatoes. The tasks also consisted of childcare and looking after the livestock and kitchen garden. As you can see, it was a lot of work – and the girl lived on the farm, often for several years. In 1867 Hans bought the farm Søraunet (gnr 45, bnr 2) in Saupstad in Trondheim (then Leinstrand municipality). Hans and Kirsti Benjaminsdatter (b 01.03.1808, d 15.01.1882) were farmers on Søraunet. They had 3 children. On 30 November 1880, Berit gave birth to her first child, Albert Olaf. When Albert was baptized on 20 February 1881 the father was «married man Hans Altsen Søbstad» and mother «pige» Berit Andersdatter. «Pige» = girl, means that Berit was an unmarried woman. The child was born out of wedlock and hereby considered «uægte» = illegitimate. When Albert was born, Berit lived on Nypan in Leinstrand. Berit’s relationship to Hans continued, despite the big age difference – and they got married 31.10.1883. It is likely that Berit and her son moved to Hans on Søraunet after Hans's wife died on 15 January 1882. Berit was resident on Søraune when she gave birth to a stillborn daughter 12 May 1883. The child's father was Hans Altsen. The following year she gave birth to another child, Karl Marius. He was born 19.10.1884, but died only 2 months old, 07.01.1885. When Karl Marius was baptized 14 December 1884 the family still lived in Søraunet, and Hans was listed as «farmer Hans Altsen Søraunet». Berit was now «wife Berit Andersdatter». The son Karl Marius was buried 18 January 1885. It must have been a challenging few years for Berit, who was still only 23 years old. Berit became pregnant again and 11 April 1886 she gave birth to a viable boy. He was named after his brother who died the previous year. Karl Marius became baptized 14 June 1886 in Leinstrand church. The family still lived on Søraunet and his father was listed as «selveier» = owner of the farm. In 1887 Berit and Hans sold Søraunet and moved to Nypsletten on Leinstrand. The property was approx. 2,000 square meters consisting of a kitchen garden and a potato field. Their daughter Oline was born on Nypsletten 5 December 1888. Oline was baptized 10 February 1889 and Berit is listed as «Wife» and Hans as «Cobbler and Landowner». When their son Albert was confirmed 21 April 1895, the family still lived on Nypsletten. In the church register, he was registered as: «Albert Olaf Hansen Nypsletten or Søbstad». This is because the family first lived on Søraunet in Saupstad and later moved to Nypsletten. Berit's husband died three weeks before their son Albert was confirmed. Hans was listed as «husband, married man», in the church register at Albert's confirmation. Berit was listed as «pige», even though she had been married for more than 11 years then. The priest had probably been a little sloppy with the registration. Berit was left alone to provide for the children Berit's husband Hans Altsen died of «chest disease» on 1 April 1895, aged 76. Berit was then 32 years and left alone to take care of the children. On the family's estate there was not enough to live on. From the husband's death record we can read: «The constitution of the estate: The owner of Nypsletten, who owes so much that the estate will only benefit approx. NOK 300,- ($30,-). The furniture and fixtures were worn and unusable. The social welfare service has partially supported the family.» In a medical record for Berit, the following is noted about her marriage: «Was married for 12 years to Hans Nypsletten, the marriage was not to be considered a happy one». In the autumn of 1895, Berit fell in love with a divorced watchmaker, Ludvig Olsen Værnes (b 07.03.1859, d 26.06.1916), from Nedre Stjørdalen, Trøndelag. They got engaged and planned to marry. Berit became pregnant and on 16 May 1897 she gave birth to their son, Johan Herman Ludvigsen Værnes. It turned out that Ludvig was not to be trusted. Before he met Berit he had 4 child with 4 women, out of wedlock. The husband to-be ran away from Berit, as he had done to women before. Ludvig was definitely not the person Berit needed to get her life in order when she became a widow. To Berit's great despair she was left alone to provide for the family, the newborn boy – and the other three children. This had major consequences for Berit – and she became completely dependent of the social welfare service to get by. Berit lost her home and the children were accommodated «satt bort» The fact that the husband to-be ran away from her, led her into a depression, and in 1898 the authorities intervened. She lost her home and the children were taken from her and accommodated («satt bort») on farms in the surroundings. This was the way of helping poor families at the time. In the end of the 19th century, there was no social welfare as in Norway today. The usual way was to get help from the family, but Berit's immediate family was either dead or emigrated to America. Families who accommodated children received payment from the social welfare service for taking care of the children. As a rule, the children were well looked after, but they were probably put to work on the farm early on. In the 1900 census (December 3), Hans and Berit’s children lived on the following farms: Albert Olaf was 20 years old and lived on the farm Brubakk (gnr 115, bnr 2) in Melhus, Trøndelag and his family status was «Resident, belongs to the family», and his occupation was «Day laborer on farm». The fact that he belonged to the family suggests that Albert was neglected this farm when he was 17 years of age and that he still lived there. Karl Marius was 14 years old and lived on the farm Bleke (gnr 9, bnr 3) in Melhus, Trøndelag. He was registered as Karl Hansen Nypsletten, permanent resident, in service and engaged in farm work. Karl probably came to this farm when he was 11–12 years old. He still lived on Bleke when he was confirmed in Melhus church on 14 April 1901. Oline was 12 years old and lived on the farm Lund (gnr 26, bnr 1) near Heimdal, Trondheim, her occupation was «tjeneste-jente». She had probably been on the same farm since she was 9 years old. When Oline was confirmed on 18 October 1903, aged 14, in Leinstrand church, she still lived on the Lund farm. Her mother Berit was discharged from Rotvold and also had Lund as her residence in 1903. Johan Herman was 3 years old and lived on Hegstad Søndre (gnr 48, bnr 6) in Trondheim (at the time Leinstrand municipality). He was a foster child of farmers Hendrik Haagensen and Marie Endresdatter. It is unknown how long he was there. When he was 12 years old, he was a foster son and supported of the social welfare on the farm Sørem nearby Trondheim. Berit found herself in a desperate situation It was dramatic for Berit to be abandoned by her husband to-be. Alone, Berit was unable to provide for the children and keep the house. Her children were accommodated on farms in the area. Berit had lost everything. She felt let down by her loved ones – and became deeply depressed. The district doctor requested admission to Rotvold asylum. From the State Archives in Trondheim, I've got Berit's patient record. The journal gives insight into her difficult life situation and how this led her into a state of deep depression. She was diagnosed with «Melancholi», at the time the same as «mental illness». The depression gave Berit delusions about sin and that she would be inflicted with illness as punishment for being a bad person. Berit's patient record gives a good insight into how psychiatry works at the turn of the century. She was hospitalized for two periods 18.07.1898–01.03.1901 and 24.03.1909–19.05.1912. At first admission she was diagnosed with «Melancholi» and at the second admission the diagnosis was «Dementia». It was the Leinstrand's social care commission that applied to have Berit hospitalized from the summer of 1898: «To the manager on Rotvold mental asylum At the beginning of this month, a woman, Berit Nypsletten, from Leinstrand, went insane. Mr. district doctor Hartmann considers it necessary that she be hospitalized. As she has been under the social welfare care for a long time, we pay the costs for her stay. We ask that she be admitted to the asylum. Leinstrand's social care commission. 18 June 1898. M. Larssen» The journal describes that Berit was given a few drops of opium in the morning, was given Karlsbader salt for her sluggish stomach and had to take a «calming bath» daily. On 19 July 1898 the following was recorded: She came in yesterday on B, was calm, oriented and ready, gave proper notice. Been lying on common room but haven't slept strangely, have been lying as if in a slumber. She states that she stayed widowed in April 1895. In October of the same year, she became acquainted with a watchmaker from Stjørdal and on 16 May 1897 she had a child with him. Even then, she thought they were going to get married, but ever since she became pregnant she has been moody, sleepless, and she thinks, she has heard so much, which she cannot explain. It is sin, her great sin, that has caused it, she believes, and says, she has always lived under it. Therefore, her first marriage was not to be considered a happy one, because she had a child with her husband before he became a widower from his first wife. On the whole, she gives a rather depressed impression, but denies any suicidal thoughts. After she was hospitalized, the miss for her children was very strong. From the journal: Is calm and ready. Longs for home very much and is often attacked by sad thoughts about the children and how they are doing. In the journal we can also read about an incident about Berit's despair and care for her children. She ran away from the hospital to visit the children. On 22 January 1901, this is stated: Still gets sudden raptures, during which she shows herself quite uncontrollable, wails and rips off her clothes. In such a condition, she suddenly escaped over the fence on Saturday and went home, where she visited her children. She accompanied somewhat willingly with a guardian back. From the book that was published in connection with Rotvold's 100-year anniversary («Rotvold 1872–1972, from asylum for the insane to a psychiatric hospital») describes some of the treatment methods that were used and what a «calming bath» was: «Isolation and restraint in bed with hand and foot straps or bath therapy were used well into the 19th century. Although the reports show that Rotvoll was far from one of them worst users of isolation and restraint in bed, this was one of the means to get restless and acting out people back to a calmer state of mind. Calming baths were widely used in psychiatry, in fact well into the 20th century. The patient was put in a bathtub in the morning and kept there for hours, preferably all day. The temperature of the water was supposed to be around 37 degrees, and it was the nurses' task to ensure that, as well as to feed the patient during the relaxation bath. After a day in the bath they were so lethargic by evening that they slept soundly all night. For those who wanted to get up, or tried to protest, wooden limbs were fixed over the bath. In the wooden limb there was only a hole for the neck and head. As a result, the patient did not get up or down. The latter was important, because it happened that some patients managed to drown when they became restless during calming baths. Of medications that were available the end of the 19th and the beginning of the 20th century, morphine was the most prescribed to calm difficult patients.» Berit was discharged on 1 March 1901 and her condition was described as «Incurable» and her future place of residence was «Private boarding at home». It is likely that she was allowed to live on the farm Lund in Lundhaugen near Heimdal. Her daughter Oline lived there at that time – and when Oline was confirmed in 1903 both had a residential address in Lund. It looks like Berit had a wandering existence after she was discharged. District doctor Th. Herlofsen writes that she had been groomed on various places on Leinstrand, most recently on Oustmyr by Heimdal. The district doctor requested on 25.03.1909 that she had to be admitted again. He justified this as follows: After being discharged from the asylum, she has never been normal. She has recently been living alone but ran around the village partly with a lot of strife. In recent times this have increased strongly and she has acted threateningly, so people are afraid of her. No one wants her in catering, and she also won't let herself in anywhere. She is very angry at the social welfare service and accuses it of denying her the necessary fuel etc. She has been strongly hallucinating the entire time since her last asylum stay. Not long after the second admission, she ran away again. The journal on 1 August 1909 described the incident: Yesterday afternoon at 17:30 the caretaker noticed that she was missing. 2 patients said that she had climbed over the fence from B-garden. An investigation in the immediate area did not lead to any results. Berit had gone home and stayed there for two days. But the social care commission arranged to have her returned. Berit was placed in the strictest ward after this incident. The Leinstrand's social care commission has declared on request that it was impossible to keep her at home. She was therefore brought back to the asylum yesterday with the assistance of the police. Today she is very excited, scolds and complains about poor treatment and that she without reason is kept confined. On 18 April 1912, the doctor believes that she can be discharged and requests the Leinstrand’s social care board to take responsibility for her. They refuse and reply that she must be placed «with someone privately in a district far from home». Berit was discharged on 19 May 1912, and the following is stated: Accommodated for catering by Andreas Bromset's for NOK 260,- ($ 26,-) per year. Lethargic with hesitant persecutory ideas, which bring her into conflict with her surroundings, when she gets emotional she can be impulsive and violent and is generally difficult to get along with, but clean and quite able to work. The social care cannot provide accommodation in her home village. Presumed to still need to require special catering. Berit lived in recent years with her daughter Oline Berit was 51 years old when she was discharged the last time. It is likely that Berit was postponed to the farm Bromset Nordre in Malvik. The farm is located along Markabygdvegen, about 2 km south of Leistadkrysset on the E6. In the 1910 census, it was Andreas Bromset who ran the farm. He was born on the farm in 1870 and lived there with his wife and 5 children. In 1910, they had two people accommodated by social care. How long Berit lived on Bromset is not known. In 1920 she was still relegated to social care and lived on the farm Stokkan Øvre in Melhus. She was registered as completely unable to work, mentally ill and that the illness appeared at the age of 40. The last years of her life, she lived with her daughter, Oline, and her family on the farm Lauvlund in Langstein. Berit died on 27.01.1927 of cancer. In the death report, Stjørdal sheriff's office, she was listed as «Beret Andersdatter Nypsletten, poor supported» and the heirs were her children: 1) Oline Høve, Langstein. 2) Albert Søpstad, Melhus. 3) Carl Hanson, America. 4) Herman Værnes, Stjørdal. Berit's story was unknown Great-grandmother Berit's dramatic story was completely unknown to me until I started searching for information about her. Her story shows how brutal life could be a hundred years ago. Especially for women in Berit's situation; a widow with children to support, without property and family - who easily pretended lead into a new relationship, and was abandoned and humiliated by the child's father and husband to-be. She lost everything and that drove her into a deep depression. Berit deserves to have her story told. Berit og Hans had 5 child 1. Albert Olaf Hansen Søpstad, b 30.11.1880, d 30.06.1964. Married 21.10.1907 to Gurine Nilsdatter Vollum (b 19.12.1886, d 12.04.1962) from Soknedal, Trøndelag. Albert stayed in America from 1910–1912. Returned to Norway and established a large blacksmith shop in Melhus and lived there. They had 6 children. More about Albert on page 19. 2. Hansdatter Søpstad, b 12.05.1883, stillborn. 3. Karl Marius Hansen Søpstad, b 19.10.1884, d 07.01.1885. Baptized 14.12.1884. Only 2 1/2 months old when he died. 4. Karl Marius Hansen Søpstad, b 11.04.1886, d 01.06.1939. Emigrated to America in 1908 and named himself Carl Hanson. He was a professional wrestler and in 1914 he became the Northwest Champion. Married in the USA to Hansine Olsdatter Garnes (b 30.06.1890, d 09.12.1949) from Verdal, Trøndelag. Lived in White Earth, Mountrail County in North Dakota where they operated a hotel. They had 4 children. More about Karl on page 27. 5. Oline Hansdatter Høve, (my grandmother) b Søpstad 05.12.1888, d 15.04.1931. Married 12.08.1912 to Petter Olsen Høve (b 03.07.1892, d 08.07.1957) from Skaun, Trøndealg. They lived in Langstein from 1917 and built the farm Lauvlund. Oline lived there until she died of cancer. They got 4 children. More about Oline on page 35. Berit og Ludvig had 1 child 1. Johan Herman Ludvigsen Værnes, b 16.06.1897, d 18.11.1961. Married on 22.04.1919 to Astrid Johanne Vikan (b 27.02.1899, d 28.05.1979) from Steinkjer, Trøndelag. They were divorced before 1931. They got a son. Married II in December 1941 to Inghild Elisabeth Johnsdatter Rønne, b 19.03.1897, d 24.12.1969, from Kristiansund. Lived in Trondheim. Childless marriage. Herman was a skilled ski jumper. He lived in Trondheim when he died. More about Herman on page 42. ___ | Hanger, Berit Andersdatter (I278)
|
| 347 | Berit Andersdatter Søpstad (f Hanger) ble født 30. juni 1861, på Hanger Markaplassen, Byneset, som det femte barnet til Anders Andersen Vorset Hanger (f 16.10.1825, d 18.12.1890) og Lava Johnsdatter Børsøren (f 26.02.1826, d etter 1891, sannsynligvis i USA). Berit ble døpt 11. august 1861 i Nypen kirke. Faddere: Anne Tronsdatter Hangerhagen, Nikolai Nikolaisen Hangerhagen, Guri Torgersdatter Esp, Kristofer Andersen Vorset og Karen Olsdatter Stene. Hun hadde fem brødre (Anders Andersen Hanger f 25.01.1851, d 27.10.1854, Johan Andersen Hanger f 19.09.1852, d 27.10.1854, Anders Andersen Hanger f 11.10.1855, d etter 1892, Johan Andersen Hanger f 16.09.1858, d 12.11.1864, Andreas Andersen Hanger f 11.04.1869, d etter 1889) og to søstre (Marit Andersdatter Hanger f 21.12.1863, d etter 1887, Johanna Andersdatter Hanger f 29.09.1866, d etter 1888). Den 31.10.1883 giftet hun seg med Hans Altsen Olstad Søpstad, f 18.12.1818, d 01.04.1895. Hun var 22 år gammel da hun giftet seg med Hans, som var 64 år gammel da. Hun hadde fem barn med Hans Altsen Olstad Søpstad: Albert Olaf Hansen Søpstad f 30.11.1880, d 30.06.1964, Hansdatter Søpstad f 12.05.1883, d 12.05.1883, Karl Marius Hansen Søpstad f 19.10.1884, Karl Marius Hansen Søpstad f 11.04.1886, d 1939, Oline Hansdatter Søpstad 05.12.1888, d 05.12.1888. Som enke ble hun kjæreste med Ludvig Olsen Værnes, f 07.03.1859, d 26.06.1916. Hun hadde en sønn med Ludvig: Johan Herman Ludvigsen Værnes, f 16.05.1897, d 11.1961. Da hun var 29 år gammel, døde hennes far, Anders Andersen (d 18.12.1890). Det er uvisst når hennes mor Lava Johnsdatter Børsøren døde, da jeg ikke har funnet informasjon om henne etter hun emigrerte til Amerika i 1892. Berit var 31 år gammel da mora emigrerte. Berit bodde på Langstein hos sin datter Oline og svigersønnen Petter, da hun døde av kreft 27. januar 1927, 65 år gammel. Hun ble gravlagt i Skatval kirke 4. februar 1927. Hennes ektemann Hans Altsen døde 01.04.1895, 32 år før henne. Hennes kjæreste Ludvig Olsen døde 26.06.1916, 11 år før henne. Berit vokste opp på Byneset Berit vokste opp på Hanger Markaplass under Hanger Nerigård 252/1 i Mebygda på Byneset. Plassen lå ca. 50 meter øst for veien Eggen–Graneggen, omtrent 70 meter nord for fjøsbygningen til gården Granum. Faren Anders Andersen kom fra Vorset til Markaplassen ca. 1854. Ved folketellingen i 1865 var det 2 kyr og 5 sauer på plassen og faren var oppført som «husmann med jord». Berit var 4 år da og bodde sammen foreldrene og to søsken, Anders 10 år og Marit 2 år. Året før hadde Berit mistet sin bror, Johan, han ble bare 6 år. Berit fikk senere to søsken til: Johanna f 1866 og Andreas f 1869. 7 år før Berit ble født opplevde foreldrene en tragisk husbrann hvor to av barna deres brant inne. Stua på plassen brant ned 27. oktober 1854 og Anders på 3 år og Johan på 2 år omkom. Denne plassen het Haugum nordre og lå under Sanden (254/5) på Byneset. Foreldrene flyttet til Hanger Markaplass etter den tragiske brannen. Berit ble konfirmert i Nypen kirke, Leinstrand 27. august 1876, 15 år gammel. Hun fikk karakteren «næsten god» i både kristendomskunnskap og flid m.v. Plassen Berit vokste opp på ble antagelig nedlagt rundt 1900. Berit hadde fire søsken som levde opp, to søstre og to brødre. Alle søsknene emigrerte til Amerika i tiden 1887–1892. To år etter Berits far døde av lungebetennelse i 1890 emigrerte også hennes mor, Lava. Hun dro etter barna til Amerika. Deres reisemål var byen Ishpeming i Marquette County, Michigan, som ligger ved den store innsjøen Lake Superior på grensa mellom USA og Canada. Ishpeming var en gruveby hvor de dreiv ut jernmalm, gruveområdet var goldt og ufruktbart. I følge en av forfatterne av Bynesboka «Husmannsvesenet og utvandringa til Amerika» var Bynesingene ettertraktet arbeidskraft i gruvene. De gikk for å være sterke og arbeidssomme karer, men det var risikabelt arbeid i gruvene og det forekom ofte arbedsulykker – og det var også flere som forulykket. Jeg har ikke klart å finne opplysninger om hverken mora eller søsknene etter de dro. I memoarene Berits sønn, Albert, skrev etter sitt opphold i Amerika, forteller han at han møtte sitt søskenbarn, John Kvammen, i Britisk Columbia i Canada. John var dermed sønn av Berits bror eller søster. Da mora dro med Amerika-båten i 1892 var det bare Berit igjen i gamlelandet av hennes nærmeste familie. Berit var da 31 år, gift med Hans Altsen, 73 år, og de hadde 3 barn i alderen 4–12 år. Berit giftet seg med en mye eldre mann På nyåret 1880 var Berit 18 år og innledet et forhold til Hans Altsen. Hans var 42 år eldre, gift og hadde 3 barn med sin kone, Kirsti Benjaminsdatter. Hans og Kirsti dreiv plassen Søraunet (gnr 45, bnr 2) på Saupstad i Trondheim (den gang Leinstrand kommune). Plassen var skilt ut fra gården Saupstad og Hans tok over der i 1867. 30. november 1880 fødte Berit sitt første barn, Albert Olaf. Da Albert ble døpt 20. februar 1881 var faren «gift mand Hans Altsen Søbstad». Barnet var «uægte» og Berit oppført som «pike». Hvordan dette forholdet kom i stand er ikke mulig å vite noe sikkert om, men jeg antar at Berit var i tjeneste hos Hans som hadde en aldrende kone. Kjersti var 72 år da, f 01.03.1808, og 10 år eldre enn Hans. Kirsti døde 15.01.1882, vel et år etter Albert Olaf ble født. Forholdet til Hans fortsatte, til tross for den store aldersforskjellen – og de giftet seg 31.10.1883. Det er sannsynlig at Berit flyttet inn hos Hans på Søraunet da Hans sin kone døde på nyåret i 1882. 12. mai 1883 fødte Berit ei dødfødt datter og hadde da bosted Søraunet – og barnefaren var Hans Altsen. Året etter fødte hun enda et barn, Karl Marius. Han ble født 19.10.1884, men døde bare vel 2 måneder gammel, 07.01.1885. Da Karl Marius ble døpt 14. desember 1884 bodde familien fortsatt på Søraunet, og Hans var oppført som «gårdmand Hans Altsen Søraunet». Berit var nå «kone Berit Andersdatter». Sønnen Karl Marius ble begravet 18. januar. Det må ha vært noen krevende hendelser for Berit som ennå bare var 23 år gammel – og opplevde å miste to barn. Men Berit ble gravid igjen og 11. april 1886 fødte hun en livskraftig krabat. Han ble oppkalt etter sin bror som døde året før. Karl Marius ble døpt 14. juni 1886 i Leinstrand kirke. Familien bodde da også på Søraunet og faren var oppført som «selveier». Berit og Hans solgte Søraunet og flyttet med familien til plassen Nypsletten på Leinstrand omkring 1887. Der bodde de da datteren Oline ble født 5. desember 1888. Oline ble døpt 10. februar 1889 og Berit står oppført som «Hustru» og Hans som «Skomager og Jordeier». Ved folketellingen i 1891 (avholdt 1. januar) bodde familien på Nypsletten med 3 barn: Albert Olaf (10 år), Karl Marius (4 år) og Oline (2 år). Berit var registrert som «husmoder» og Hans som «gaardbruger og skomager». Albert stod også oppført som «besøgende» hos mormora, Lava Johnsdatter Hangerhagen, på Hangerhagen (bnr 43b) på Byneset. Lava var akkurat blitt enke og stod oppført som husmannsenke med jord. Muligens bodde Albert Olaf hos mormora en tid? Da sønnen Albert Olaf ble konfirmert 21. april 1895, bodde familien fortsatt på Nypsletten. I kirkeboka var han registrert som: «Albert Olaf Hansen Nypsletten eller Søbstad». Dette fordi familien først bodde på Søraunet på Saupstad og senere flyttet til Nypsletten. Berits mann døde tre uker før sønnen Albert Olaf ble konfirmert. Hans var oppført som «husmann, gift mann», i kirkeboka ved Alberts konfirmasjon. Berit var oppført som «pige», selv om hun hadde vært gift i mer enn 11 år da. Presten hadde nok slurvet litt med innskrivingen. Berit alene om å forsørge 4 barn Berits mann Hans Altsen døde av «brystsykdom» 1. april 1895, 76 år gammel. Berit var da 32 år og eneforsørger for 3 barn som bodde hjemme. I boet etter Hans var det ikke mye for Berit å klare seg på, der kan vi lese følgende: «Boets forfatning: Eier gårdparten Nypsletten, hvorpå skylder såmeget, at det kun vil komme boet til gode ca. 300 kr. Eier dessuten løsøre av tarveligste slags. Fattigvesenet har delvis understøttet familien.» I en sykejournal for Berit er følgende anmerket om hennes ekteskap: «Var gift i 12 år med husmann Hans Nypsletten. Ekteskapet var nok ikke videre lykkelig.» Høsten 1895 innledet Berit et forhold til fraskilt urmaker, Ludvik Olsen Værnes (f 07.03.1859, d 26.06.1916), fra Nedre Stjørdalen. De forlovet seg og planla å gifte seg. Høsten året etter ble Berit gravid og 16. mai 1897 fødte hun deres sønn, Johan Herman Ludvigsen Værnes. Det viste seg at denne urmakeren var en skikkelig rundbrenner, for dette var hans 5. barn utenfor ekteskap. Til Berits store fortvilelse ble det ikke noe av giftemålet og hun ble alene med å forsørge den nyfødte gutten – og de tre andre barna. Dette fikk store konsekvenser for Berit – og hun ble helt avhengig av fattigvesenet for å klare seg. Berit mistet hjemmet og barna ble «satt bort» Da urmakeren forlot henne klarte hun heller ikke å beholde plassen Nypsletten og måtte flytte ut. På slutten av 1800-tallet fantes det ikke noe offentlig sosialt hjelpeapparat som vi kjenner i dag. Det vanlige var at familien tok seg av sine, men Berits nærmeste familie var enten døde eller emigrert til Amerika. Berit var alene og klarte ikke å forsørge barna og i 1898 ble de tatt fra henne og satt bort på gårder i området. Det var datidens måte å sørge for at barna fikk det nødvendigste for å klare seg. Familier som tok til seg barn fikk betaling fra fattigvesenet for å ha barna. Som regel ble de tatt godt vare på, men de ble nok tidlig satt i arbeid på gården. Denne vanskelige sitasjonen gikk hardt inn på Berit, hun hadde mistet alt. Ved folketellingen i 1900 (3. desember) bodde barna på følgende gårder: Albert Olaf var 20 år og klarte seg nok på egen hånd og bodde på gården Brubakk (gnr 115, bnr 2) på Melhus og hans familiestilling var «Losjerande, høyrer til familien», og yrket hans var «Dagarbeider ved gårdsbrug». At han hørte til familien tyder på at Albert var satt bort på denne gården da han var i 17-årsalderen og at han fortsatt hadde bopel der. Karl Marius var 14 år og bodde på gården Bleke (gnr 9, bnr 3) i Melhus. Han var registrert ned navnet Karl Hansen Nypsletten, fastboende, i tjeneste og dreiv med gårdsarbeide. Karl kom sannsynligvis til denne gården da han var i 11–12-årsalderen. Han bodde fortsatt på Bleke da han ble konfirmert i Melhus kirke 14.04.1901. Oline var 12 år og bodde på gården Lund (gnr 26, bnr 1) ved Heimdal, hvor hun var i tjeneste. Trolig hadde hun vært på samme gården siden 9-årsalderen. Da Oline ble konfirmert 18. oktober 1903, 14 år gammel, i Leinstrand kirke, bodde hun fortsatt på gården Lund. Hennes mor var utskrevet fra Rotvold og hadde også Lund som bosted og begge skriver seg Lund til «etternavn». Johan Herman var 3 år og bodde på Hegstad Søndre (gnr 48, bnr 6) i Trondheim (den gang Leinstrand kommune). Han var fosterbarn hos gårdbruker Hendrik Haagensen og Marie Endresdatter. Det er uvisst hvor lenge han var der. Da han var 12 år var han pleiesønn og forsørget av fattigvesenet på gården Sørem ved Flatåsen i Trondheim. Berit fikk psykiske problemer Det gikk veldig tungt inn på Berit at urmakeren fra Stjørdal forlot henne. Hun ble dypt deprimert og distriktslegen anmodet om at hun måtte legges inn på Rotrvold asyl. Etter forespørsel hos Statsarkivet i Trondheim (04.02.2016) har jeg fått utlevert Berits pasientjournal (20.03.2016). Journalen gir innsyn i hennes vanskelige livssituajon og hvordan dette førte henne inn i en tilstand av dyp depresjon hvor hun fikk diagnosen «Melancholi», på den tiden det samme som «sindssyg-dom». Depresjonen ga Berit vrangforestillinger om synd og at hun skulle påføres sykdom som straff for å være et dårlig menneske. Berits pasientjournal gir et godt innsyn i hvordan psykiatrien fungerte ved århundreskiftet. Hun var innlagt i to perioder 18.07.1898–01.03.1901 og 24.03.1909–19.05.1912. Ved første innleggelse fikk hun diagnosen «Melancholi» og ved andre innleggelse var diagnosen «Dementia». Det var Leinstrand fattigkommisjon som søkte om å få Berit innlagt sommeren 1898: «Til bestyreren ved Rotvold sindsygeasyl En kvinde, Berit Nypsletten, fra Leinstranden er i begyndelsen av denne maaned bleven sindssyg. Hr. distriktslæge Hartmann anser det nødvendigt, at hun blir indlagt ved ovennevnte asyl. Da hun i længere tid har staaet under fattigvæsenets omsorg, overtager vi omkostningen for hendes ophold dersteds, hvis plads forøvrigt – som vi gjerne ønsker – f.t. var at avholde. Leinstrandens fattigkom. den 18. juni 1898. M. Larssen» Av journalen ser jeg at Berit ble gitt noen dråper opium om morgenen, fikk karlsbadersalt for treg mage og måtte ta «rolighetsbad» daglig. 19. juli 1898 ble følgende journalført: Hun innkom i går på B, var rolig, orientert og klar, ga ordentlig beskjed. Har ligget på fellessal men har ikke sovet rart, har ligget som i en dvale. Hun opplyser at hun ble enke i april 1895. I oktober samme år stiftet hun bekjentskap med en urmaker fra Stjørdal og 16. mai 1897 fikk hun med ham et barn. Hun trodde enda da, at de skulle gifte seg, men hun har helt siden hun ble gravid vært forstemt, søvnløs, og hun synes, hun har hørt såmeget, som hun ikke kan forklare. Det er synden, hennes store synd, som har voldt det, mener hun, og sier, hun har allltid levd under den. Derfor var heller ikke hennes første ekteskap lykkelig, thi hun hadde et barn med sin mann innen denne ble enkemann etter sin første kone. Hun gjir i det hele et temmelig forstemt inntrykk men benekter alle suicidale innskytelser. Etter at hun ble innlagt var savnet etter barna veldig sterkt. I journalen kan vi lese: Er rolig og klar. Lengter meget hjem og overfalles ofte av triste tanker på barnene og hvordan det går med dem. I journalen kan vi også lese om en hendelse om Berits fortvilelse og omsorgen for barna. Hun stakk av fra sykehuset for å besøke barna. 22. januar 1901 er dette anført: Får fremdeles plutselige raptus, hvorunder hun viser seg ganske ubehersket, jamrer og river klærne av seg. Under en sådan tilstand rømte hun plutselig lørdag over stakittet og dro hjem, hvor hun besøkte sine barn. Hun fulgte noenlunde villig med en vokterske tilbake. Fra boka som ble utgitt i forbindelse med 100-års jubileet til Rotvold («Rotvold 1872–1972, fra asyl for sinssyge til psykiatrisk sykehus») beskrives noen av behandlingsmetodene som ble brukt og hva et rolighetsbad var: «Isolat og fastpspenning i seng med hånd- og fotreimer eller badeterapi var brukt til langt inn i det 19-århundre. Selv om rapportene viser at Rotvoll så langt fra var av de verste brukere av isolat og fastspenning i seng var dette et av virkemidlene for å få urolige og utagerende personer tilbake til en roligere sinnstilstand. Rolighetsbad ble mye brukt i psykiatrien, faktisk til godt inn i 1900-tallet. Man la pasienten i et badekar om morgenen og holdt vedkommende der i timevis, gjerne hele dagen. Temperaturen på vannet skulle være omkring 37 grader, og det var pleiernes oppgave å sørge for det, samt å mate pasienten under rolighetsbadet. Etter en dag i badekaret var de så sløve når kvelden kom at de sov rolig hele natten. For de som ville opp, eller forsøkte å protestere, ble det festet trelemmer over badekaret. I trelemmen var det bare et hull for hals og hode. Dermed kom ikke pasienten seg verken opp eller ned. Det siste var viktig, for det hendte at enkelte pasienter klarte å drukne da de ble urolige under rolighetsbad. Av medikamenter man hadde til rådighet på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var det mest morfin som ble foreskrevet for å roe ned vanskelige pasienter.» Berit ble utskrevet 1. mars 1901 og hennes tilstand var beskrevet som «Uhelbredelig» og framtidig oppholdssted var «Privatforpleining på hjemstedet». Det er sannsynlig at hun fikk bo på gården Lund på Lundhaugen ved Heimdal. Datteren Oline bodde der da – og da Oline ble konfirmert i 1903 hadde begge bostedsadresse på Lund. Det ser ut som Berit fikk en omflakkende tilværelse etter hun ble utskrevet. Distriktslege Th. Herlofsen skriver at hun hadde vært forpleiet på forskjellige steder på Leinstrand, senest på Oustmyr ved Heimdal. Distriktslegen anmodet 25.03.1909 om at hun måtte få en ny innleggelse. Han begrunnet dette slik: Hun har efter utskrivning fra asylet aldrig vært normal. Hun har i det siste bodd alene men ræket rundt i bygden til dels med megen stri og kommers(?). I den senere tid har dette tiltatt stærkt og hun har optrådt truende, så folk er ræd hende. Ingen vil ha hende i forpleining, og hun vil heller ikke selv gi seg in noget steds. Hun er meget vred på fattigvesenet og beskylder det for at nægte hende det fornødne til brændsel etc. Hun har den hele tid siden forrige asylophold vært stærkt hallucineret. Ikke lenge etter den andre innleggelsen stakk hun av igjen. Journalen 1. august 1909 har beskrevet hendelsen: I går ettermiddag ved 17:30-tiden merket voktersken, at hun var borte. 2 pasienter fortalte, at hun hadde klatret over stakittet fra B-haven. Etterforskning i den nærmeste omegn førte ikke til noe resultat. Berit hadde dratt hjem og ble der i to dager. Men der var hun tydeligvis ikke velkommen for fattigstyret sørget for å få henne bragt tilbake. Berit ble plassert på den strengeste avdelingen etter denne hendelsen. Leinstranden fattigstyre har på forespørsel erklært, at det var umulig å beholde henne hjemme. Hun bragtes derfor i går ved politiets bistand tilbake til asylet. I dag er hun meget opphisset, skjenner og beklager seg over dårlig behandling og over at hun uten grunn holdes innesperret. 18. april 1912 mener legen at hun kan utskrives og anmoder Leinstrand fattigstyre om å ta ansvar for henne. De nekter og svarer at hun må plasseres «hos nogen privat i et distrikt der ligger fjærnt fra hjemstavnen». Det ender med at Berit blir utskrevet 19. mai 1912, og følgende er anført: Utsatt til forpleining hos Andreas Bromset for kr. 260,- pr år. Sløv med tøvete forfølgningsforestillinger, som bringer henne i konflikt med omgivelsene, når hun kommer i affekt kan hun vise seg impulsiv og voldsom og er i det hele vanskelig å omgås, men renslig og nokså arbeidsfør. Fattigstyret kan ikke skaffe henne forpleining i hjembygden. Antages fremdeles å ville tiltrenge særegen forpleining. Berit bodde de siste årene hos sin datter Oline Berit var 51 år da hun ble utskrevet siste gang. Det er sannsynlig at gården Berit ble utsatt til var Bromset Nordre i Malvik. Gården ligger langs Markabygdvegen, vel 2 km sør for Leistadkrysset på E6. Ved folketellingen i 1910 var det Andreas Bromset som dreiv gården. Han var født på gården i 1870 og bodde der med kone og 5 barn. I 1910 hadde de to personer til forpleining med offentlig understøttelse. Hvor lenge hun ble boende på Bromset vites ikke. Det er usikkert om hun var andre plasser før hun ved folketellingen i 1920 var bortsatt til forpleining med offentlig understøttelse og bodde på gården Stokkan Øvre i Melhus. Hun skrev seg Berit Andersdatter Hanger og var registrert som helt arbeidsudyktig, sinnssyk og at sykdommen fremtrådte i 40-års alderen. De siste leveårene bodde hun hos sin datter, Oline, og hennes familie på småbruket Lauvlund på Langstein. Berit døde 27.01.1927 av kreft og i kirkeboka stod det «Småbrukerenke, hører heim på Leinstrand». I dødsfallprotokollen, Stjørdal lensmannskontor, stod hun oppført som «Beret Andersdatter Nypsletten, fattig understøttet» og arvingene var barna: 1) Oline Høve, Langstein. 2) Albert Søpstad, Melhus. 3) Karl Hansen, Amerika. 4) Hermann Værnes, Stjørdalen. Berits historie var ukjent Berits dramatiske historie var helt ukjent for meg inntil jeg begynte å søke informasjon om henne. Hennes historie viser hvor brutalt livet kunne være for hundre år siden. Spesielt for kvinner i Berits situasjon; enke uten eiendom og familie, og med barn å forsørge – som lett lot seg lede inn i et nytt forhold, og ble forlatt og fornedret av barnefaren – og havnet i en hjelpeløs situasjon som førte til dyp depresjon. Berit fortjener å få sin historie fortalt. Berit og Hans fikk 5 barn 1. Albert Olaf Hansen Søpstad, f 30.11.1880, d 30.06.1964. Gift 21.10.1907 med Gurine Nilsdatter Vollum (f 19.12.1886, d 12.04.1962) fra Soknedal. Var i Amerika fra 1910–1912. Kom tilbake og bygde opp stor smedforretning på Melhus og bodde der. De fikk 6 barn. 2. Hansdatter Søpstad, f 12.05.1883, d 12.05.1883. Dødfødt. 3. Karl Marius Hansen Søpstad, f 19.10.1884, d 07.01.1885. Døpt 14.12.1884. Ble bare 2 1/2 mnd. gammel. 4. Karl Marius Hansen Søpstad, f 11.04.1886, d 1939. Emigrerte til Amerika i 1908 og tok navnet Carl Hanson. Han var profesjonell bryter og i 1914 ble han Northwest Champion. Gift i USA med Hansena Olsdatter Garnes (f 30.06.1890, d 1949) fra Verdal. De etablerte seg i White Earth, Mountrail County i Nord-Dakota hvor de dreiv et hotell. De fikk 4 barn. 5. Oline Hansdatter Høve K5 (Søpstad), f 1888, d 1931. Gift 12.08.1912 med Petter Høve (f 03.07.1892, d 08.07.1952) fra Skaun. De flytttet til Langstein i 1917 og bygde opp småbruket Lauvlund. Oline var småbrukerkone der inntil hun døde. De fikk 4 barn. (Odds mor.) Berit og Ludvig fikk 1 barn 1. Johan Herman Ludvigsen Værnes, f 16.06.1897, d 11.1961. Gift 22.04.1919 med Astrid Johanne Vikan (f 27.02.1899, d 28.05.1979) fra Steinkjer. De ble skilt før 1931. Han var dyktig skihopper. Han skreiv seg mest som Herman Værnes. Da mora døde i 1927 bodde Herman på Stjørdal. Da han døde bodde han i Trondheim. De fikk en sønn. ___ | Hanger, Berit Andersdatter (I278)
|
| 348 | Berit Andersdatter, f 1732, d 1773. Tok over gården etter sin far. Gift i 1770 med Erik Larsen Aune, f 1746 på Aune, d 1810. | Esp, Berit Andersdatter (68016190)
|
| 349 | Berit Arntsdatter Refset (f 20.03.1841, d 1925). Hun vokste opp hos mora i Nordstu Refset, Rognes. I 1863 bodde hun i Singsås og i 1865 hadde hun flyttet til Nord-Moen (Utistuen) i Budalen. Der bodde hun sammen med sin datter. Da datteren ble født i desember 1865 var det anført i kirkeboka at "Modern fik Tilhold midlertidig" på Nord-Moen. Berit giftet seg 25.02.1867 i Singsås med Jens Hansen Bogen, f 16.07.1833, d 1927. Berit og mannen emigrerte til USA i 1867 og bodde i Brookings County, Minnesota, da de døde. Mannen brukte navnet Kjelden da han emigrerte, men brukte senere navnet Hanson. Han var med og grunnla Hendricks i Minnesota. De fikk barna Guri Jensdatter Refset (f 06.12.1865) og Arnt Jensen Bogen (f 1876 i USA). Datteren Guri ble født før de giftet seg på Moen i Budal, "hvor Moderen fik Tilhold midlertidig". | Refset, Berit Arntsdatter (65993276)
|
| 350 | Berit Arntsdatter var visstnok gift med bonden på Skaset, Ola Johnsen Skaset. Han var driver der fra ca. 1670 til han døde i 1676. Da giftet Berit seg II med Johan Ivarsen og de fortsatte som bønder på Skaset. | _____, Berit Arntsdatter (I1950)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.