Høve-flokken
Notater
Treff 301 til 350 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 301 | Aren kom til gården Rambraut da han giftet seg i 1688 med enka Gunhild Mortensdatter Rambraut, f 1645, d 1736 som satt på gården. De var bondefolk på Rambraut i Horg i Melhus. Gunhild hadde 6 barn fra første ekteskapet. Aren og Gunhild fikk 1 sønn som tok over gården. | Børset, Aren Gulbrandsen (50159698)
|
| 302 | Arent bygslet gården Flak på Byneset fra 1613 sammen med sin bror Oluf. I 1614 fikk Arent og broren Oluf bygselseddel på Flak fra biskop Isach Grønnebech. Gården var i temmelig forfallen tilstand, og bygselmannen forpliktet seg til å sette den i stand i løpet av 3 år. Da Grønnbeck døde, ble det opprettet ny kontrakt med den nye bispen Anders Christensen Arrboe i 1618. I 1618 ble det holdt besiktigelse av gården igjen, og den ble funnet å være i bra stand på en «ringe ting nær». På dette grunnlag fant biskop Arrboe at bygselkontrakten ikke var overholdt, og at bygselen skulle overtas av Daniel Hattemaker i 1619. Oluf ignorerte det hele, og jaget Daniel vekk fra gården. Dette resulterte i at Oluf ble hentet og transportert til Trondhjem hvor han ble kastet i fengsel. Oluf ble sittende 3 år i fengsel. I 1622 ble saken tatt opp i Bergen og erklært ugyldig. Biskop Arrboe ble kort tid etter fradømt sitt embete på grunn av oppførsel som ikke passet seg for en biskop. (Fra Norske Herredags Dombøker 1613–1622.) Svend Mogensen Hammer fra Børsa var lagrettemann ved denne saken, og han er sannsynligvis bror til Oluf og Arent Flak. I 1645 ble det utskrevet Koppskatt, og hver familie måtte betale skatt for samtlige medlemmer i familien. Også tjenere og husmenn skulle betale skatt såfremt de da ikke var så fattige at de ikke maktet det. Sønnen Anders Arentsen, f 1630, d 1669, ble ny bygselmann på Flak. | Flak, Arent Mogensen (I1543)
|
| 303 | Arlene og Clarence fikk 11 barn. 16 barnebarn og 19 oldebarn. | Hostland, Arlene Bertha Melvina (62497812)
|
| 304 | Arn vokste opp på Bjørtjønnåsen. Han flyttet til Lia på Hølonda. | Bjørtjønnås, Arnt Jøsteinsen (I3341)
|
| 305 | Arne Markusen var husmann på Kallestad under gården Måslnes i Balestrand kommune, Sogn og Fjordane. Fra bygdeboka for Balestad: "Dei fleste husmennene me har funne under Målsnes budde inne på Kallestad. Mange av dei var smedar og båtbyggjarar, og ein av plassane der inne kalla dei difor Smeane. Etter det me kan sjå var det noko før 1700 dei fyrste plassmennene kom til Kallestad, serleg mange var det i åri kring 1800 og ei tid frametter. Smed Arne Markusson vart fødd 1665 og vart gift med ei Ragnhild Larsdotter. Dei hadde tvo søner Lars og Markus, som begge var smedar på Kallestad. Um Markus veit me ikkje anna enn det. Lars Arneson vart fødd i 1703. Kona heitte Ragnhild. Dei hadde mange born, men dei fleste døydde småe. Me veit berre um ei dotter Brita som vart gift med ein Ola Andersson, han var kan henda frå Ese. Han vart fødd kring 1730 og døydde i 1805. Då vart det sagt um borni hans: Arne og Anders budde på Kallestad, Nils budde i Bergen, Lasse tente på Engum, og Randi tente i Stokkabø. Randi var mor til Anders Larsson på Kvamsøy." | Arne Markusen (55999057)
|
| 306 | Arne Sigurdsen vokste opp på gården Bogen i Singsås som hans far, Sigurd, dreiv. Faren var nevnt som bruker i 1520. Hvem Arnes mor var vites ikke. Det er mulig at gården Bogen ikke ble delt før rundt 1550–60, og da mellom Arne og en bror som tok over gården etter faren. Arne var i alle fall etter 1555 bare bruker av en del av gården, Nord-Bogen. I Sør-Bogen betalte John, som sannsynligvis er Arnes bror, skipskatten 1557 med 1/2 daler og er da i skatteklasssen "halvgardsmenn". Bogen betalte landskyld til erkebispestolen. Etter reformasjonen i 1537 ble denne jorden kalt «Stigtens gods». I 1548 var det oppført i: «Boienn gir 2 øre Arne b 1 pund smør 2 våger malt». Arne betalte landskylda med 1 pund smør og 2 våger malt. Samme år ble han innstevnet og måtte bøte, først for «et hordrag», ½ mark, dvs. han hadde vært ute i slagsmål og dratt noen for hardt i håret, og 1½ riksdaler for at han hadde solgt falsk tjære. Arne Sigurdsen tok over gården i ung alder, og hadde en lang brukertid på Nord-Bogen. I 1557 ble han regnet som fullgårdsmann, og betalte skipskatten med 1 riksdaler. Han hadde en dreng, Erlend, som sannsynligvis var i slekt med ham, trolig broren. I 1590 stod gården fortsatt i hans navn, men på den tiden tok sønnen, Sigurd Arnesen, over. Sigurd Arnesen hadde i alle fall sønnene: 1) Arne, nevnt 1655, og 2) Erlend. I begynnelsen av 1600-tallet var skylda i Nor-Bogen på 1 spann, 1 øre og 12 marklag, og hele eiendommen var lagt under kronen. I 1607 var tienden 2 skjepper korn. Fogden Otto Lorck fikk en gang i første kvartal av 1600-tallet tak i Nord-Bogen, men i 1628 gjorde han makeskifte med kronen for flere gårder. | Bogen, Arne Sigurdsen (13596775)
|
| 307 | Arnt (Aren) Jensen vokste opp i Borstu Gynnild, Soknedal. Arnt var kvartermester og bonde – først på Skjærli i Støren fra 1713–1735 og siden på Estenstad fra 1735–1755. Arnt Jensen Skjærli nøyde seg ikke bare med jordbruket. Han var skrivekyndig og drev som bygdeprokurator, og hadde som regel en finger med i spillet når noe var i gjære. En tid forpaktet han også Kongens del av tienden i dalføret. Han var dugende slik de gamle underoffiserene brukte å være – og han gikk heller ikke av veien for en krangel. Arnt var en "brand" etter gårder og eide gårdparter i flere bygder. Han holdt seg frampå der det lukta av sjanse til å tjene penger. Han sørget for å plassere pengene sine så de kom hjem igjen med rente. Arnt Jensen fikk skjøte på både Sørstuu og Nordstu av Estenstad i 1735, men bodde på Sørstuu. Han sikret seg også kongeskjøte på Snøan-gårdene i Støren. Han var vill etter gårder og gårdparter. Hans eldste sønn - Jens - fikk kongeskjøte på Skjærli i 1728. I 1748 kjøpte Arnt gården Einum i Horg kontant til sønnen - Arnt Arntsen - som flyttet dit, og gården er i samme slekt fortsatt. Da svenskene kom til gårds vinteren 1718 tok de hele 80 lass høy fra kvartermesteren, og de tok med seg halvannen tønne bygg og 6 tønner havre. Også stabburet ble vel undersøkt og ranet for 3 våg smør og en del kjøtt og ost som han ikke hadde fått gjemt unna. Før de forlot gården fikk de også tak i den ene av hestene og likedan en slede med tilbehør. På tinget året etter sier fogden at Arnt er blitt en fattig mann etter denne plyndringa, og skadetaksten kom opp i vel 67 rdlr. Han må imidlertid ha rettet opp raskt, for matrikkelkommisjonen fant i 1723 at han da hadde 3 hester på stallen og 10 melkekyr i fjøset. Hans første kone Berit Hansdatter Østhus døde i 1735. Samme året kjøpte han gården Estenstad i Soknedal og flyttet fra Skjærli og dit. Han fikk skjøte på både Sørstu og Nordstu av Estenstad, men bodde på Sørstu. Sønnen Jens hadde da tatt over i Skjærli. Arnt ble gift for 2. gang i 1736 med Guru Arntsdatter Solem fra Soknedal og de bodde på Sørstuu. De som satt som leilendinger på gården måtte da flytte fra. Året etter han overtok Estenstad møtte han i retten anklagd for å ha skutt på soldat Esten Aspeggen med pistol. Det hendte en dag på forsommeren han kom ridende til bryllupsgården Solberg i full mundur. Han tok den ene pistolen og skjøt ett skudd i lufta. Da han tok den andre ble det "klikk". Esten gikk da bort til kvartermesteren og sa at det var en skam. Arnt fikk nytt og tørt krutt på panna og skuddet smalt. Esten ble dekket av røyk og påsto at Arnt hadde skutt på ham. Vitnene kunne bare fortelle at de så intet sår, men det var kruttrøyk på halskluten. Senere fikk Arnt en ny sak på seg. Ved kirkeporten i Soknedal spurte Arnt soldaten "Esten" om han hadde nakken med seg som han skjøt. Da svarte soldaten: " Jeg må vel det", hvorpå Arnt atter svarte: "Jeg skjøt ikke deg, men en Skab-gris", hvilket passerte en søndag for prekenen. Saken ente med forlik. Ellers finner vi at Arnt og naboen i Aspeggen skyldte på hverandre for å ha merket til seg lam som den andre eide, men alt endte med forlik. Arnt hadde også flere saker med broren, lensmann Sivert Jensen på Hov, men også de kom til at det var best å være forlikte. Da Arnt Jensen døde i november 1754 var det i alt 14 barn samt enka som skulle ha sin del av arven. Tingboka viser at det tok mange år innen de fikk inn alle pengene som sto ute i tiende og gårdparter. Skiftet etter han i 1764 viser en samlet sum på 4.097 Rdr 3 ort 17 skilling. Omregnet til dagens verdi (2017) er dette 1,6 mill. kroner. Så bonden og kvartermesteren Arnt Jensen hadde bygd seg opp en betydelig formue. Fordelingen viser at enka Guru fikk nesten halvparten 1985 Rdl, 11 sønner 159 Rdl hver og de 3 døtrene 80 Rdl. hver. Døtrene fikk bare halvparten så mye som sønnene - som vanlig var på den tid. Arnt er felles stamfar til Margit og Odd Høve: Hele tre av barna til Arnt er direkte stamfedre til Margit og Odd. Arnts barn Jens og Ingrid sine barnebarn, Erik Olsen og Kari Larsdatter, ble gift og deres datter Kari Eriksdatter Moum er Margit sin mormor. Arnts datter Ingeborg ble gift med Peder Johnsen Hugdal og de flyttet til Lerånd i Skaun og ble brukere der. Ingeborg og Peder er direkte ane til Odd i 6 ledd. Arnt og Berit fikk 7 barn, født på Skjærli: 1. Jens Arntsen Skjærli, f ca.1704, d april 1773. Gift I med Gjertrud Evensdatter Soknes, f 1705, d 1750. Gift II 2. juni 1751 med Kjersti Larsdatter Brekk, f 1712, d 1781. Bønder i Skjerli. (Margits tipp-tipp-oldefar.) 2. Hans Arntsen Skjærli, f 1706. Vaktmester ved major Arenfeldts kompani. Gift I med Berit Johnsdatter og II med Katrine Andersdatter Presthus. Hans andre hustru var fra Strinda. De bodde i 1759 på Tomset i Strinda. 3. Ingeborg Arntsdatter Skjærli, f 1707, d 1775. Gift 29. desember 1729 med Peder Johnsen Hugdal, f august 1703, d august 1788. De flyttet til Lerånd i Buvika og var bondefolk der. (Odds 3 x tipp-oldemor (6 ledd).) 4. Ingrid Arntsdatter Skjærli, f 1712, d 1766. Gift I med Ole Arnfindsen Ertshus, f 1713, d 1750 og II 11. oktober 1751 med Even Johnsen Amdal, f 1730, d 1793. Bondefolk Ertshus i Soknedal. (Margits tipp-tipp-oldemor.) 5. Ole d.e. Arntsen Skjærli, f 1715, d 1783. Gift 1742 med Siri Pedersdatter Rønningen, f 1715, d 1796, fra Rennebu. Bondefolk på Estenstad Sørstuu i Soknedalen. 6. Ole d.y. Arntsen Skjærli, f 1720, d 1759. Gift med enken Kari Olsdatter Vold, f 1705, d 1766. Bondefolk på Voll, Støren. 7. Ingebrigt Arntsen Skjærli, f 1724, d 1794. Gift I med Gollaug Evensdatter Øverøyen og II med Berit Olsdatter Bjørgen. Bondefolk i Øverøyen, Støren. Arnt og Guru fikk 7 barn, født på Estenstad: 1. Arne Arntsen Estenstad, f 1736, d 1804. Gift med Guri Johnsdatter Hugdal. Bønder på Einum i Horg. 2. Arnt Arntsen Estenstad, f 1738, d 1815. Gift I med Randi Eriksdatter Foss og II med Ingeborg Pedersdatter Soknes. Bonde på Foss i Horg. Var lensmann ei tid. 3. Anders Arntsen Estenstad, f 1740, d etter 1815. Gift med enken Ingeborg Pedersdatter Vold (f 1741, d etter 1815) på Vold Litjstu, Støren. Bondefolk der. 4. Esten Arntsen Estenstad, f 1743, d 1806. Gift I med Marit Simonsdatter Hovin og II med Kari Pedersdatter Vollan. Bønder i Horg. 5. Arnfinn Arntsen Estenstad, f 1745, d 1802. Gift I 1766 med den 56 år gamle enka Ingrid Olsdatter Rogstad, f 1710, d 1785. Han skreiv seg da for Lyseggen. Gift II 1786 med Marit Evensdatter Rogstadøien, f 1763, d 1800. Gift III 1801 med Marit Olsdatter Foss, Horg, f 1763, d 1837. Men da levde han bare omlag året. Bønder på Rogstad. 6. Berit Arntsdatter Estenstad, f 1748, d 1814. Gift 1769 med John Olsen Røttum, f 1739, d 1818. Bønder på Røttum, Rognes. 7. Ole Arntsen Estenstad, f 1753, d 1798. Gift 1781 med Ingeborg Arntsdatter Anshus, Flåtten, f 1753. Bønder på Krogstadbakken. | Gynnild Skjærli, Arnt Jensen (I151)
|
| 308 | Arnt Andersen, f ca. 1748, d 1823, kom fra Skauan i Skaun, men var visstnok innflyttet til Skaun. Da Anne og Arnt gav fra seg bruket, flyttet de til kårbruket Egghåggån. Arnt var gift II i 1816 med Kari Persdatter Hammer, f 1780, død i legd 1864, som var gift II med enkemann John Olsen Simsløkken i Skaun. | Skauan, Arnt Andersen (I921)
|
| 309 | Arnt antas å være dragon i 1765. | Ølsholm, Arnt Andersen (96376629)
|
| 310 | Arnt Arntsen vokste opp på Oppigård Kregnes i Melhus. Han kom til Sørgård Skjetnan i Melhus og drev der fra omkring 1712–1725. I Melhusboka nevnes det ingen kone. | Kregnes, Arnt Arntsen (80653414)
|
| 311 | Arnt ble født utenfor ekteskap og det var mora som tok seg av gutten. Men hun døde da Arnt var bare 6 år og han ble fostret opp hos fosterforeldre. I 1875 var Arnt i tjeneste på plassen Råa under Skårvold i Støren. Muligens var det på denne plassen han ble fostret opp etter moren døde. Han utvandret til USA og hans barnebarn Barb Soderberg har tatt kontakt med meg. Mailadresse: russsodbg@aol.com I følge Barb uttrykte han ikke noe ønske om å dra tilbake til Norge: "My grandfather was very proud to be a Norwegian, but he never expressed a desire to go back to Norway, I assume because he had no one to go back to see. As I said he was born illegitimate." | Øyen, Arnt Estensen (76678855)
|
| 312 | Arnt bodde på Skauan i 1708, levde ennå i 1728. Barn: Pål, f 1708 (mor: Gunhild Pålsdatter Morken), oppfostret på Rekstad, tok over Seljan i Børsa etter stefaren Vellik. | Rekstad, Arnt Olsen (I1033)
|
| 313 | Arnt Einarsen, f ca. 1635, død senest i 1723. Gift med Åsel Olsdatter, død senest i 1730. Arnt Einarsen var bruker på gården Dalen i Skaun fra 1665–1722. Arnt Einarsen vokste opp på gården Dalen i Skaun. Hans forfedre hadde vært brukere der fra omkring 1606. Da var hans farfar Arnt Dalen bruker der og han er den første kjente brukeren på gården fra vår slekt. Han overlot drifta av gården omkring 1630 til sin sønn, Arnts far, Einar Arntsen Dalen. Fra faren gikk gården videre til Arnt som dreiv gården fra 1665–1722. Da tok hans sønn, Anders Arntsen, f 1671, d 1743, over gården Dalen. Arnt skjøt søstra til Lisbet Nypan? Lisbet Nypan, f 1610, var ei bondekone fra Leinstrand som ble dømt til døden for trolldom i 1670. Hun var en av de siste som ble henrettet og brent på bål for antatte trolldomsforbrytelser i Norge. Hennes skjebne og ettermæle har gjort henne til en av de mest kjente hekseskikkelser i landets historie. Et sagn forteller at Lisbet Nypan hadde ei søster, Sønnøv, som bodde i Dalsmarka – på en plass som senere ble kalt Sønnøvsetervollen. Arnt Einarsen skal ha skutt Sønnøv fordi hun, som søsteren, drev med trolldom. Det sies ikke noe om Arnt ble straffet for ugjerningen. Gården ryddet i høymiddelalderen Gården Dalen hører ikke til blant de eldste gårdene i bygda, men eiendomsforholdene på 1500-tallet forteller at den ble ryddet senest i høymiddelalderen (1130–1349). Den ligger inne i et ødegårdsområde (Aunan, Våddan, Krokstad-Aunet), og er en utpost mot skog og mark. Den ble likevel ikke regnet som en typisk markagård: «…Kornvis… bør for sin godhet temmelig forhøies» (1723). Dalssetra som tilhørte gården er gammel, den ligger ut mot Røsslia, nevnes i 1723, og ble brukt helt opp på 1900-tallet. Gårdsnavnet uttales Da’rn, dativ Da’la (tjukk l), gammel genitiv: te Dars (lang a). En merkelig skriveform finnes fra omkring 1550: Dalszunde. G. Schøning (1773) skrev ned en historie fra Dalen: «På gården Dalen i Børsa-Skogn må det ha vært fremtredende menn i fortiden. I en stor haug som lå nær den nevnte gården, ble det gravd opp et gammelt sverd som, ifølge rapporter, var så stort at to sterke menn måtte til for å løfte og bære det; men det ble senere smidd om. Et stort, langt spyd av uvanlig form ble også funnet, og det sies nå å være på gården Eyde. I tillegg finnes et gammelt våpen, kalt ‘Spons-Biile’, meget stort og tungt, som befinner seg på gården Gjølme. Schøning forteller også om en stein her som inneholder brun og hvit marmor, hvorav det i 1757 rapporteres å være sendt til København ‘dels flade Støkker til Borde, deels store Klotser’.» Åsel og Arnt fikk 6 barn: 1. Ola Arntsen Dalen, f 1669. Bodde ved Fredrikshald i 1723. I 1730 ble det opplyst at han i 1711 hadde reist til Kristiania, og siden hadde ingen hørt noe om ham. 2. Anders Arntsen Dalen, f 1671, død 1743. Overtok gården Dalen i Skaun etter foreldrene i 1723. Gift med Berit Nilsdatter Solstad fra Oppigård, f ca. 1683, d 1752. De fikk 4 barn. 3. Jøran Arntsdatter Dalen, f ca. 1673. Gift med Tor Haftorsen Aunan. Bodde på Venn, senere i Hermelia i Orkdalen. 4. Ingrid Arntsdatter Dalen. Gift med Ola Haldorsen Mellingseter. Se Nord-Aunan. 5. Hans Arntsen Dalen, f ca. 1679, døde ung. 6. Kirsti Arntsdatter Dalen. Gift med Ingebrigt Larsen Korslien i Orkdalen. Datteren Magnhild ble gift med Anders Einarsen Hafsbu. | Dalen, Arnt Einarsen (69757807)
|
| 314 | Arnt Ellevsen Fokset, f ca. 1699, død ung. | Fokset, Arnt Ellevsen (22111792)
|
| 315 | Arnt foreldre var Peder Hansen Gorset, d 1806, og Anne Arntsdatter Gorset, f 1749, d 1832. Han var trolig tjener i Sørstuen Storbudal. Gift med Kjersti Nilsdatter Svardal. De fikk 1 datter. Da han giftet seg var han kalt Arnt Pedersen Endal i kirkeboka. Alderen var oppgitt til 34 år da han døde. | Dahl, Arnt Pedersen (98227795)
|
| 316 | Arnt Fredriksen vokste opp i Oppstuggu Eid på Hølonda. Han kom til Oppigård Mellingsetra i Skaun da han giftet seg I med enka der, Kari Johnsdatter. Hun var fra Kolbrandstad, Megården på Hølonda. Han dreiv bruket fra 1732–1757. Som kårmann giftet Arnt seg II i 1763 med enka etter Haftor Andersen Krokstad, Anne Olsdatter, i Sørgård Krokstad i Skaun og tok over bruket der. Han dreiv der til han døde i 1785. | Eid, Arnt Fredriksen (I1447)
|
| 317 | Arnt Hansen var gift med Ingeborg Hildebrandsdatter og med hun kom Hildebrandsnavnet til Budalen. De fikk 7 barn. | Dyrvoll, Arnt Hansen (I670)
|
| 318 | Arnt Jensen vokste opp på gården Volløya på Støren. Det er sannsynlig at forfedrene til Arnt har drevet gården siden tidlig på 1500-tallet. Faren til Arnt, Jens Størkersen, gikk under navnet «Vollmannen» og han hadde flere sønner. Presten regnet i 1664 opp fem og Arnt Jensen var en av dem. Da Arnt giftet seg med jordtausa på Amdal, Marit Iversdatter, tok han over drifta av gården fra Marits far. Gården rammet av ras Omkring 1690 rammet katastrofen Amdal, og sagnet sier at det var tjønna sør for gården som gikk ut. Arnt sier selv at «jord og sandløb» hadde ødelagt det beste åker- og englandet for ham, da han høsten 1692 setter opp brev til stiftamtmannen og beklager seg som «Hans Majestæts undersått og skattebonde at han er udi største armod og elendighed geraaden». Men han legger til at det er ikke nok med at jordfallet og elva Hauka har herjet og ødelagt jorda, selv i gode åringer blir det neppe så mye korn at de greier seg lenger enn til Mortensmesse. Slår det inn med frostnetter får han ofte igjen bare det halve av det han sådde ut om våren. Arnt fikk støtte fra presten Joen Eriksen Jamt på klagebrevet, og skylda på gården ble satt ned med et øre samme året. Arnt Jensen døde i 1698 og enken Marit Iversdatter drev gården sammen med sønnene sine inntil hun døde i 1720. Den eldste sønnen Ole fikk 1/3-del av bruket og sønnen John 2/3. Da John giftet seg i 1715 varte det ikke lenge før han overtok hele gårdsbruket og Ole flyttet til nabogården Hongrø omkring 1720. Marit og sønnene slapp heller ikke unna Armfeldt-soldatenes robberier høsten 1718. De stakk av med et par grimer og tok fire lass høy fra Ola, men det gikk værre utover John. Han berget buskapen men måtte se at de tok med seg den ene hesten i tillegg til at de forsynte seg med mel, kjøtt fra buret og tok med seg bukjelen før de ga seg. Da skaden var oppgjort året etter kom taksten opp i 19 riksdaler. Marit og Arnt fikk 6 barn: 1. Ole Arntsen Amdal, f 1679, d 1742. Bruker på hjemgården Amdal sammen med broren John til han tok over nabogården Hongrø ca. 1720. 2. Iver Arntsen Amdal, f ca. 1683, d 1748. Gift 19.10.1727 i Støren kirke med Marit Nilsdatter, f ca. 1692, d 1756. Iver var ei tid omkring 1740 med å drive gården Hongrø sammen sin bror, Ole Arntsen. 3. Jens Arntsen Amdal, f 1683. Uvisst når Jens Arntsen døde, han nevnes i 1701 og er trolig fadder til brorens datter Marit Olsdatter Amdal i 1714. 4. Mette Arntsdatter Amdal, f ca. 1685. Tjente i Amdal i 1711. Uvisst hvor hun ble av. 5. John Arntsen Amdal, f 1686, d etter 1762. Tok over hjemgården. Gift 13.10.1715 med Marit Johnsdatter Hugdal, f 1690, d 1740. 6. Eli Arntsdatter Amdal, f 1690, d 1692. Døde bare 2 år gammel. | Vold Amdal, Arnt Jensen (I631)
|
| 319 | Arnt Jensen vokste opp på Lefstad Nergård. Gift med Dordi Klemmetsdatter Svanget fra Buvika. Bodde på Vigdal i Buvika. | Lefstad, Arnt Jensen (I1943)
|
| 320 | Arnt Johansen, gift med enke Marit Olsdatter Meistad i Børsa og kom dit. | Skaset, Arnt Johansen (58216060)
|
| 321 | Arnt Johnsen ble gift 03.07.1775 i Budal kirke med Kari Johnsdatter. Arnt var kjent som bjørnejeger. På sommertinget i 1775 fikk han premie for to bjørner han hadde felt. De var bondefolk i Grytdal fra 1767–1802. De fikk 2 barn. | Grytdal, Arnt Johnsen (53380962)
|
| 322 | Arnt Johnsen ble gift 1875 med Margrethe Pedersdatter Lyngen, Bakken, f 1850, d 1928. Bønder på Midtbakken, Lyngen. | Lyngen, Arnt Johnsen (46114654)
|
| 323 | Arnt Johnsen ryddet og bygde plassen Havtrøa som lå i sørvestre hjørnet av Juberg lille (74/2). | Steinmyren, Arnt Johnsen (I2189)
|
| 324 | Arnt Johnsen vokste opp på Amdal på Støren Han tok over hjemgården etter foreldrene. Da Arnts mor døde i 1740 leverte faren fra seg halve jordvegen til Arnt. I de tidene Arnt tok til som gårdbruker hadde han dreng og to tauser til hjelp. Arnt giftet seg i 1741 med Randi Olsdatter Hage, f 1718, d 1765, fra Soknedalen, året etter at mora døde. Faaren til Arnt satt på andre halvparten av gården helt til inn mot jula 1759, da ble det til at han leverte fra seg resten av gården til Arnt og kona. | Amdal, Arnt Johnsen (I637)
|
| 325 | Arnt Johnsen vokste opp på gården Jønland på Hølonda. Faren tok over gården omkring 1682 og satt med den i 41 år. Det var Arnts søster, Ingeborg Johnsdatter, og mannen Ola Olsen fra Storfuggelåsen på Hølonda, som tok over gården. Arnt kom fra Hølonda da han kjøpte gården Ølsholm 19. mai 1734 for 420 dlr. Skjøtet er datert 19. mai 1734. Arnt dreiv gården til 1762 da sønnen John Arntsen tok over. Siden Arnt kjøpte gården har den vært i oppsitternes eie og det er hans etterkommere som fortsatt driver to av brukene i dag (pr. 2013). I 1434 var Ølsholm kirkegods. I de første jordebøkene etter reformasjonen var gården Holms gods og tilhørte Nidarholm kloster. Kongen overtok senere klostergodset og eide Ølsholm fram til 1727. Gårdsnavnet Ølsholm har ikke noe med drikken øl å gjøre, i tilfelle hadde det vært i betydningen øl = varme. Men forfatteren av Buvikboka hevder at navnet stammer fra en person som het Olvir. De støtter seg på stavemåten som er brukt i Aslak Bolts jordebok: Olvisholma hvor første ledd er mannsnavnet Olvir som kan ha vært første bruker. Stridbar løytnant på gården Ølsholm Arnt Johnsen kjøpte gården Ølsholm av enka etter løytnant From. Løytnanten som eide gården før Arnt var en stridbar person. Han kjøpte gården i 1727, og greide i sin korte residenstid å gjøre livet mer enn surt for bonde og husmann. Det var min 5 x tippoldemor, Berit Sjursdatter,K297 f ca. 1675, d 1751, og hennes familie løytnanten dreiv bort fra gården. Berit var blitt enke i 1718 da hennes første mann, dragon Ole Arntsen Ølsholm,K296 døde i Trondheim under forsvaret av byen mot Armfeldt-soldatene. Berit og mannen hadde drevet gården som bygselfolk siden 1700. Som enke giftet hun seg på nytt i 1720 og de fortsatte som brukere på Ølsholm. Da løytnanten kjøpte gården 7 år senere gjorde han livet så vanskelig for familien at de så ingen annen mulighet enn å flytte fra Ølsholm til Viggja i 1729. Det var kanskje ikke tilfeldig at det var nettopp Arnt Johnsen som kjøpte Ølsholm fordi hans svigermor var søster til Berits stefar, Trond Arntsen Hestvoll. Gjennom disse familiebåndene kjente nok Arnt Johnsen og kona godt til at den hensynsløse løytnanten hadde jaget Berit og familien bort fra gården. Om løytnanten hadde fått sitt stridbare sinn som vuggegave eller om det var tillært, er vanskelig å si. Han dreiv bort folket på gården og tok over drifta selv, men kort tid etter møtte han sin overmann, i juledagene 1731 innhentet døden han. Enka dreiv gården fram til 1734, da Arnt Johnsen kjøpte den. Ølsholm en verdifull gård Kjøpesummen var 420 riksdaler, småpenger i vår tid, men den gang var den så stor at både selger og kjøper hadde oppdaget at Ølsholm var en verdifull gård. Skylden var fra gammelt 1 spann 1 øre 12 marklag, det er omtrent 1/41 av skylden sammenlagt for Buvika. Nå (pr. 1977) er skyld sammenlagt 13,61 mark for Ølsholm, dvs. 1/30 av den sammenlagte skyld. Gården har altså steget i verdi relativt. Gården var nr. 274 i fogderiets gamle matrikkel, nå (pr. 1977) er den gård nr. 1 i kommunen. Tallene for buskap og avling gjennom tidene viser utvikling og framgang. Helt pålitelig er sikkert ikke tallene alltid, men de gir et tilnærmet riktig bilde. Til vanllig er det skiftebøkene som er mest pålitelige. I 1723, da Berit Sjursdatter dreiv gården, var buskapen: 3 hester, 15 storfe, 11 sauer og 8 griser. Avlingen var 6 tønner bygg og 44 tønner havre. Beskrivelsen i matrikkelen 1723 sier at gården delvis ligger «i sollien og baglien, kornviss, skarp til eng, stenrig men lettvunden». «For sin frugtbarhed og skougen bør gaarden pålægges» mer skyld, sier de skarpsynte herrer. Skogen var dermed med å øke verdien. Ølsholm hadde skog til husbehov, bare 6 gårder i Buvika fikk den attesten. Kommisjonen i 1723 nevner også som et pluss at gården «ligger ved søen, benøtter seg af forefaldende fiskerier». Foruten det lunefulle sildefiskeri var laksefiske en herlighet som lå til gården og grunneier. Ølsholmskjæret var også korteste veg over fjorden til kirken på Stein, derfra startet sjøreisene utover fjorden og byreisene til Trondheim. Når folk skulle til byen brukte de like gjerne sjøveien som landeveien. Da Arnt Johnsen ga seg som bruker i 1761 var det hans eldste sønn, John Arntsen, som tok over gården og gav kår til foreldrene. Han hadde gården fra 1762–1808. Gården ble delt i 2 bruk i 1811 og senere i flere bruk. Det er fortsatt etterkommere etter Arnt Johnsen som er eiere både på bruk 1 (pr. 2013) og 3 (pr. 2019). Arnt og Anne fikk 7 barn 1. Guru Arntsdatter Ølsholm, f 1728, døde sommeren 1747, 16 år gammel. 2. Ingeborg Arntsdatter Ølsholm, f 1732, døde der 1802, gift med maleren Daniel Saxen. 3. Gjertrud Arntsdatter Ølsholm, døpt 10.06.1735, døde sommeren 1747, 12 år gammel. Marit Arntsdatter Ølsholm, døpt 29.12.1737, døde mars 1761, 23 år. 4. John Arntsen Ølsholm, døpt 03.06.1739, d 10.1809. Tok over gården etter foreldrene. Gift 1766 med Karen Johnsdatter Handberg fra Børsa, f 1744, d 13.07.1817. John dreiv gården fra 1762–1808. Skjøte 16.02.1762 for 420 dlr. + kår. 5. Karen Arntsdatter Ølsholm, døpt 20.12.1741, d 13.07.1817. Gift med Anders Andersen Lereggen. (Odds tipp-tippoldemor.) 6. Anne Arntsdatter Ølsholm, døpt 10.02.1745, gift med Arnt Evensen Presthus, utflyttet. | Jønland Ølsholm, Arnt Johnsen (I2047)
|
| 326 | Arnt Johnsen vokste opp på Svendstumoen Lyngen i Horg. Han tok over gården etter faren i 1811 for 400 rdr. Han giftet seg med Siri riksdatter i 1811 og de fikk 5 barn hvorav 3 emigrerte til Amerika. | Lyngen, Arnt Johnsen (I265)
|
| 327 | Arnt Jørnsen Eid, f 1737. Gift med Siri Brønjølsdatter Kolbrandstad, Nergård. Se Klefstad. | Eid, Arnt Jørnsen (65112112)
|
| 328 | Arnt kom til Trondheim 1737. | Kråkmo Sæter, Arnt Andersen (98967160)
|
| 329 | Arnt Larsen, f ca. 1703, d 1743, tok over gården 1734–1743. Gift med Siri Andersdatter Æle fra Ner-Æle, levde i 1763, som ble gift II med John Klemmetsen Lund, f ca. 1695, d 1755. | Herstad, Arnt Larsen (76637696)
|
| 330 | Arnt Lødensen var gift med enke Kari Johnsdatter Husby, Oppstu i Skaun, og kom dit. Ved skifte etter Arnt 09.07.1745 levde fortsatt kona Kari. Hun var da 100 år og «er ved sit syn og hørelse» men var sengeliggende på fjerde året. | Mo Husby, Arnt Lødensen (I1383)
|
| 331 | Arnt Mikkelsen var skredder og bodde hjemme på Moagjerdet ved folketellingen i 1801. Gift 22.06.1807 med Guri Arntsdatter Sveum fra Soknedalen. Inderstfolk i Moagjerdet. Arnt Mikkelsens løsøre solgtes på auksjon 1809. | Moumsgjerdet, Arnt Mikkelsen (I2967)
|
| 332 | Arnt Nilsen Kregnes ble født i Melhus ca. 1630. Hans far var Nils, f 1598 og mora kjenner jeg ikke navnet på, hun var født i 1602. Han var 27 år gammel da han giftet seg ca. 1657 med Berit Henriksdatter Lefstad, f ca. 1635 i Oppigård Kregnes, Melhus, som var 22 år gammel da. Arnt døde i 1712 på Oppigård Kregnes, 82 år gammel. Hans kone Berit Henriksdatter døde i 1688, 24 år før ham. Arnt Nilsen ble visstnok gift med enka etter bonden, Nils Larsen Kregnes, på Oppigård Kregnes i Melhus. Arnt satt med gården fra omkring 1657 til han døde i 1712. Da tok yngste sønnen, Alt Arntsen, f ca. 1688, d senest 1739, over bruket. Arnt Nilsen og sønnen Alt satt i over 80 år med Oppigården og de var et livskraftig folk. Det var særlig den generasjonen som Alt Arntsen hørte til, som hadde vært sentrale skikkelser i bygdene her, både i Flå, Melhus og Buvika. De hadde utvilsomt bra økonomi, slik vi finner den senere på Øver-Kråkmo og i Heggdalen. Det var også bra velstand i Oppigård, da det i januar 1739 var skifte etter Alt, den av Arnts-sønnene som ble hjemme. Det Oppigårds-folket som i 1765 ble borte fra Kregnes med barnebarnet til Arnt Nilsen, Arnt Altsen, hadde vært livskraftig. De hadde da hatt sitt virke der i 150 år. Oppigård Kregnes var det minste av tre Kregnes-bruk som eksisterte i 1600-årene. Det var benefisert Melhus prestebol og ble slik bygselbruk helt til «Opplysningsvæsenets Fond» i 1830 solgte det til bygselmannen John Trondsen. Arnt og Berit fikk 6 barn Olaug Arntsdatter Kregnes,K317 f 1669, d 1740. Gift med sitt søskenbarn Esten Johnsen, f ca. 1666, d før 1736. Bondefolk på Lefstad Nergård i Melhus. De fikk 7 barn. Henrik Arntsen Kregnes Heggdal, f ca. 1673. Gift I med Siri Johnsdatter Lefstad og II med Marit Knutsdatter Engan fra Børsa. Se Heggdalen. Arnt Arntsen Kregnes, f ca. 1675. Kom til Sørgård Skjetnan. Nils Arntsen Kregnes Borten, f 1677, d 1754. Gift med Kari Evensdatter Eggen, f 1683, d 1748 fra Råbygda. De bodde på Øver-Borten i Flå. Gulbrand Arntsen Kregnes, f ca. 1680. Gift I med Gjertrud Olsdatter Lefstad og II med Gjertrud Arntsdatter Eggen. Se Øver-Kråkmo. Alt Arntsen Kregnes, f ca. 1681. d før 1740. Tok over hjemgården Kregnes etter foreldrene og dreiv der fra ca. 1716 til 1748. Gift med Marit Olsdatter Husby fra Buvika, datter til Ola Johnsen som var bonde på Husaby. | Kregnes, Arnt Nilsen (I1075)
|
| 333 | Arnt og Guri var bønder på Einum i Horg. | Estenstad, Arnt Arntsen (I1398)
|
| 334 | Arnt og Siri fikk 2 barn: Ingeborg Arntsdatter Grytdal og Anne Arntsdatter Rogstad. De hadde vært gift i litt over 2 år da Arnt døde. | Grytdal, Arnt Pedersen (49776683)
|
| 335 | Arnt Olsen fikk skjøte på Brenne, gnr 9, bnr 1, 30. august 1802. Han og kona hadde gården til 1821 da sønnen Per Arntsen tok over. Arnt og kona Ingeborg Pedersdatter fikk 2 barn. Gården Brenne finnes som gårdsbruk i 1650-årene, rett nok enda som plass. | Brenne, Arnt Olsen (I2071)
|
| 336 | Arnt Olsen hadde 3 barn utenfor ekteskap: I 1841 fikk han ei datter med Ingeborg Henriksdatter Refset (f 04.09.1816, d 12.01.1872). Det var Berit Arntsdatter Refset (f 20.03.1841, d 1925). Hun vokste opp hos mora i Nordstu Refset, Rognes. Berit emigrerte til USA og døde i Brookings county, Minnesota i 1925. I 1845 fikk han en sønn med Ingeborg Olsdatter Bonesvold (f 1812, Vollagrinda, Støren). Ingeborg tjente i lengre tid på gården Aune, Rognes. Sønnen var Ole Arntsen Aune (f 12.02.1845) og han vokste nok opp hos mora som tjente på Aune. I 1849 fikk han en sønn med Siri Kristiansdatter (f 10.08.1818, d 02.01.1910). Det var Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850, bare 3 år gammel. Arnts bror, Elias Olsen, fikk også et barn utenfor ekteskap med Siri. De fikk en datter, Berit Eliasdatter Aune, f 17.10.1842. Arnt Olsen døde ugift. | Aunøien, Arnt Olsen (I1308)
|
| 337 | Arnt Olsen tok over Oppstu i Folstad etter faren Ole. Arnt møtte som lagrettesmann da det holdtes avfellingsforretning for elvebrott på Tilset i 1690. Han var selv ute for det samme og søkte sammen med naboene sine på Folstad om skattelettelse av den grunn. Og da det ble befaring i Oppstu like etter han tok over regnes det opp en hel "krinsil" av hus. Det var: dagligstue, sengestue, stabbur, ditto, stall, ditto, ny låve, madstue, badstue, stort fehus, smått fehus og ildhus. Da Armfeldtsoldatene dro rundt og plyndret i 1718 hadde sønnen Jens Arntsen tatt over i Oppstu. | Folstad, Arnt Olsen (I576)
|
| 338 | Arnt Olsen vokste opp på gården Blekkan i Børsa. Han tok over gården etter sin far og dreiv der fra 1661–1672. Leidangen (leieprisen) da han tok over var 9 mark smør og 13 1/2 mark mjøl. Landskylda for Blekkan i midten av 1600-åra ble betalt til Trondheim gård. Sannsynligvis hadde han to brødre Lars og Ingebrigt. De nevnes på gården i kopskatten 1645. Arnt ble gift ca. 1648 med Astrid Olsdatter, d 1672. Både Arnt, kona og datteren Kirsti døde i 1672. Uvisst av hvilken grunn. Men det finnes omtaler i bygdebøker om «nød og hunger» tidlig på 1670-tallet i Skaun og Orkdal-området pga dårlige avlingsår med tidlig frost og uår. Da Arnt og kona falt fra var ingen av de tre gjenlevende barna gamle nok til å ta over. Simen var 14 år, Ola 10 år og Guru 6 år. Sønnen Simen tok over gården i 1686 og i de 14 årene fra foreldrene døde i 1672 til Simen tok over var det en Erik som var bruker. Sannsynligvis var det en slektning, men det har jeg ingen sikker informasjon om. Simen må ha drevet gården godt for da han døde var boet verdt 128 dlr. som var bra etter en bygselmann. Det er rimelig å se Blekkan som en del av nabogården Ljåkleiv. I seinmiddelalderen svarte både Blekkan og Ljåkleiv landskyld til Nidarholms kloster. Det anses at gården har vært et selvstendig bruk fra 1548. Da svarte brukeren der landskyld av 1/2 spann med 1/2 vett mel. Grensa mellom innmarka på de to gårdene er bekken Ulva. Arnt og Astrid fikk 4 barn: 1. Simen Arntsen Blekkan, f ca. 1658, d 1719. Tok over hjemgården Blekkan i 1686. Gift med Ragnhild Jensdatter, f ca. 1660, d 1738. De fikk 8 barn. 2. Ola Arntsen Blekkan, f ca. 1662. 3. Guru Arntsdatter Blekkan, f ca. 1666, d 1733. Gift med Lars Knutsen Herstad og de var bondefolk der. De fikk 7 barn. (Odds 4 x tippoldemor.) 4. Kirsti Arntsdatter Blekkan, d 1672, samme år som foreldrene. | Blekkan, Arnt Olsen (I1812)
|
| 339 | Arnt Persen var visstnok fra Råbygda i Skaun, kanskje fra en av gårdene i Melbygrenda. Han tok over gården Hestvollen da han ble gift med enka etter Trond på Hestvollen. Jeg har ingen andre opplysninger om kona. Arnt og kona dreiv der fra 1662–1711. Det var ingen av barna til Arnt og kona som tok over gården. Det var hennes datterdatter fra første ekteskapet som tok over, men de flyttet senere ut av bygda. Sønnen Trond ble gift med enka Ingeborg Olsdatter Haugan,K595+761 f ca. 1643, d 1716. To av hennes barn i første ekteskap er mine aner. Trond sin avslutning på livet ble dramatisk da han tok sitt eget liv i en alder av 80 år «sig selv ombragt». Arnt og kona fikk 2 barn som er kjent: 1. Ingeborg Arntsdatter Hestvoll, f ca. 1665, d 1734. Gift med lensmann Jens Persen Villmann. Bondefolk på Jensgården i Viggja. (Odds 4 x tippoldemor.) 2. Trond Arntsen Hestvoll, f ca. 1665, d 1745. Gift med enka på gården Haugan i Børsa, Ingeborg Olsdatter Haugan, og kom dit. Hun døde i 1716 og Trond giftet seg II i Buvika 1717 med Berit Johnsdatter Saltnes, f ca. 1682, d 1751. Barnløst ekteskap. Om Trond står det at han tok sitt eget liv: «sig selv ombragt» i en alder av 80 år. | Hestvoll, Arnt Persen (76383467)
|
| 340 | Arnt Persen vokste opp på gården Brenne på Frosta. Han tok over etter foreldrene i 1850. Arnt var gift med Lavina Jensdatter Dalsve. De hadde drevet gården sammen i 3 år da Arnt døde og hun giftet seg II et par år senere med Sakkarias Larsen Hovdalssve. | Brenne, Arnt Persen (83722480)
|
| 341 | Arnt Svendsen var født på Sørstuen Storbudal. Han var skiløper og bruker på Nordgården Bjerkli. | Storbudal, Arnt Svendsen (44841556)
|
| 342 | Arnt tok over gården etter faren. Han giftet seg i 1792 med Siri Evensdatter Rogstadøyen (f 1770, d 1805) fra Synnant. Arnt giftet seg på nytt i 1808 med Marit Olsdatter Folstad (f 1787, d 1858. Han fikk 3 barn med første kone og ett med andre kona. | Folstad, Arnt Arntsen (85428217)
|
| 343 | Arnt tok over hjemgården Ner-Kvål (Innistu) fra stefaren. Faren døde da Arnt var bare 5 år og mora giftet seg på nytt. Arnt var gift I med Siri Hansdatter og II i 1732 med Kari Ivarsdatter Fornes (d 1771). | Ner-Kvål, Arnt Olsen (I823)
|
| 344 | Arnt Torsen, f ca. 1712 i Hermelia i Orkdal. Levde i 1730. | Hermelien, Arnt Torsen (57379957)
|
| 345 | Arnt var bonde på Mosand, en av de største gårdene i bygda. Da Arnt giftet seg med Berit i 1726 tok han over halvparten av bruket fra stefaren Peder Olsen (født før 1690, død etter 1759). Mora til Arnt hadde giftet seg på nytt i 1716, året etter faren døde. Peder Olsen satt med sin halvpart helt til 1759. Slik som elva herjet så Arnt seg om etter muligheter for å øke høyavlinga, og på etterjulsvinteren i 1742 kjøpte han 12 marklag i Gorset i Soknedal. Han drev Gorset som avlsgård og kjørte fôret over marka ned til Mosand. Da han ga seg med gårdsdrifta i 1775 tok han seg ut et kår bestående av 3 mål åker, fôr til 2 kyr og 2 sauer så lenge han og Berit levde. Sønnen Steffen Arntsen ble neste bonde på Mosand. Han fikk ta over gårdparten fra Peder Olsen i 1759 og andre halvparten da faren ga seg med drifta i 1775. Berit og Arnt fikk 9 barn: Steffen Arntsen Moe, f 1724, d1814. Bonde på Mo. Gift 1749 med Berit Iversdatter Bones, fra Fremstu (f 1727, d 1756). Gift igjen 1759 med Marit Larsdatter Rogstad (f 1735, d 1787). Anne Arntsdatter Moe, f 1727, d 1767. Gift med Rolf Johnsen Moe. Bondefolk på Mo. Peder Arntsen Moe, f 1729, 1804. Gift med Kari Johnsdatter Raaen. Husmannsfolk på Mosmælen. Kjersti Arntsdatter Moe, f ca. 1731, d 1807. Siri Arntsdatter Moe, f 1735, d 1742. Else Arntsdatter Moe, f 1738, d 1826. Gift med Steffen Estensen Refset. Bondefolk på Refset. Esten Arntsen Moe, f 1740, 1814. Gift med Siri Hansdatter Reiten. Satt først som inderstfolk på Mosmælen og flyttet så til Tømmeråsen. Ole Arntsen Moe, f 1740, d 1826. Tjente på Mo i 1762. Siri Arntsdatter Moe, f 1746, d 1808. (Margits tipp-oldemor.) | Moe, Arnt Steffensen (I59)
|
| 346 | Arnt var den første kjente brukeren på gården Dalen i Skaun fra vår slekt. Han var bruker fra omkring 1606–1629– Det er uvisst når Arnt ble født, men han døde senest i 1629. Han hadde en sønn som er kjent, Einar Arntsen, f ca. 1596, som tok over gården i 1630. | Dalen, Arnt (96426444)
|
| 347 | Arnt vokste opp på gården Høve i Skaun. Han tok over gården Høve etter sin far omkring 1728 og drev til 1746. Overlot gården til sønnen Anders Arntsen, f 1742, d 1796 i 1778 som dreiv til 1795. | Høve, Arnt Eriksen (I1952)
|
| 348 | Arnt vokste opp på Hoem på Byneset og tok over gården etter foreldrene. Gift 1735 i Byneset kirke med Guri Bentsdatter Rye. De fikk 2 barn. | Hoem, Arnt Pedersen (78258650)
|
| 349 | Arnt, døpt 25.01.1705, dragon 1728. Gift med Brønhild Larsdatter Herstad fra Børsa. | Ølsholm, Arnt Olsen (9470854)
|
| 350 | Arnt, f 1781, gift I med Randi Sjursdatter Dalskamben, II med Gjertrud Olsdatter Vennaslættet. Se Krokstadbakken. | Skaset, Arnt Johnsen (10534624)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.