Høve-flokken
Notater
Treff 301 til 350 av 4,871
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 301 | Arnt Einarsen, f ca. 1635, død senest i 1723. Gift med Åsel Olsdatter, død senest i 1730. Arnt Einarsen var bruker på gården Dalen i Skaun fra 1665–1722. Arnt Einarsen vokste opp på gården Dalen i Skaun. Hans forfedre hadde vært brukere der fra omkring 1606. Da var hans farfar Arnt Dalen bruker der og han er den første kjente brukeren på gården fra vår slekt. Han overlot drifta av gården omkring 1630 til sin sønn, Arnts far, Einar Arntsen Dalen. Fra faren gikk gården videre til Arnt som dreiv gården fra 1665–1722. Da tok hans sønn, Anders Arntsen, f 1671, d 1743, over gården Dalen. Arnt skjøt søstra til Lisbet Nypan? Lisbet Nypan, f 1610, var ei bondekone fra Leinstrand som ble dømt til døden for trolldom i 1670. Hun var en av de siste som ble henrettet og brent på bål for antatte trolldomsforbrytelser i Norge. Hennes skjebne og ettermæle har gjort henne til en av de mest kjente hekseskikkelser i landets historie. Et sagn forteller at Lisbet Nypan hadde ei søster, Sønnøv, som bodde i Dalsmarka – på en plass som senere ble kalt Sønnøvsetervollen. Arnt Einarsen skal ha skutt Sønnøv fordi hun, som søsteren, drev med trolldom. Det sies ikke noe om Arnt ble straffet for ugjerningen. Gården ryddet i høymiddelalderen Gården Dalen hører ikke til blant de eldste gårdene i bygda, men eiendomsforholdene på 1500-tallet forteller at den ble ryddet senest i høymiddelalderen (1130–1349). Den ligger inne i et ødegårdsområde (Aunan, Våddan, Krokstad-Aunet), og er en utpost mot skog og mark. Den ble likevel ikke regnet som en typisk markagård: «…Kornvis… bør for sin godhet temmelig forhøies» (1723). Dalssetra som tilhørte gården er gammel, den ligger ut mot Røsslia, nevnes i 1723, og ble brukt helt opp på 1900-tallet. Gårdsnavnet uttales Da’rn, dativ Da’la (tjukk l), gammel genitiv: te Dars (lang a). En merkelig skriveform finnes fra omkring 1550: Dalszunde. G. Schøning (1773) skrev ned en historie fra Dalen: «På gården Dalen i Børsa-Skogn må det ha vært fremtredende menn i fortiden. I en stor haug som lå nær den nevnte gården, ble det gravd opp et gammelt sverd som, ifølge rapporter, var så stort at to sterke menn måtte til for å løfte og bære det; men det ble senere smidd om. Et stort, langt spyd av uvanlig form ble også funnet, og det sies nå å være på gården Eyde. I tillegg finnes et gammelt våpen, kalt ‘Spons-Biile’, meget stort og tungt, som befinner seg på gården Gjølme. Schøning forteller også om en stein her som inneholder brun og hvit marmor, hvorav det i 1757 rapporteres å være sendt til København ‘dels flade Støkker til Borde, deels store Klotser’.» Åsel og Arnt fikk 6 barn: 1. Ola Arntsen Dalen, f 1669. Bodde ved Fredrikshald i 1723. I 1730 ble det opplyst at han i 1711 hadde reist til Kristiania, og siden hadde ingen hørt noe om ham. 2. Anders Arntsen Dalen, f 1671, død 1743. Overtok gården Dalen i Skaun etter foreldrene i 1723. Gift med Berit Nilsdatter Solstad fra Oppigård, f ca. 1683, d 1752. De fikk 4 barn. 3. Jøran Arntsdatter Dalen, f ca. 1673. Gift med Tor Haftorsen Aunan. Bodde på Venn, senere i Hermelia i Orkdalen. 4. Ingrid Arntsdatter Dalen. Gift med Ola Haldorsen Mellingseter. Se Nord-Aunan. 5. Hans Arntsen Dalen, f ca. 1679, døde ung. 6. Kirsti Arntsdatter Dalen. Gift med Ingebrigt Larsen Korslien i Orkdalen. Datteren Magnhild ble gift med Anders Einarsen Hafsbu. | Dalen, Arnt Einarsen (69757807)
|
| 302 | Arnt Ellevsen Fokset, f ca. 1699, død ung. | Fokset, Arnt Ellevsen (22111792)
|
| 303 | Arnt Fredriksen vokste opp i Oppstuggu Eid på Hølonda. Han kom til Oppigård Mellingsetra i Skaun da han giftet seg I med enka der, Kari Johnsdatter. Hun var fra Kolbrandstad, Megården på Hølonda. Han dreiv bruket fra 1732–1757. Som kårmann giftet Arnt seg II i 1763 med enka etter Haftor Andersen Krokstad, Anne Olsdatter, i Sørgård Krokstad i Skaun og tok over bruket der. Han dreiv der til han døde i 1785. | Eid, Arnt Fredriksen (I1447)
|
| 304 | Arnt Hansen var gift med Ingeborg Hildebrandsdatter og med hun kom Hildebrandsnavnet til Budalen. De fikk 7 barn. | Dyrvoll, Arnt Hansen (I670)
|
| 305 | Arnt Jensen vokste opp på gården Volløya på Støren. Det er sannsynlig at forfedrene til Arnt har drevet gården siden tidlig på 1500-tallet. Faren til Arnt, Jens Størkersen, gikk under navnet «Vollmannen» og han hadde flere sønner. Presten regnet i 1664 opp fem og Arnt Jensen var en av dem. Da Arnt giftet seg med jordtausa på Amdal, Marit Iversdatter, tok han over drifta av gården fra Marits far. Gården rammet av ras Omkring 1690 rammet katastrofen Amdal, og sagnet sier at det var tjønna sør for gården som gikk ut. Arnt sier selv at «jord og sandløb» hadde ødelagt det beste åker- og englandet for ham, da han høsten 1692 setter opp brev til stiftamtmannen og beklager seg som «Hans Majestæts undersått og skattebonde at han er udi største armod og elendighed geraaden». Men han legger til at det er ikke nok med at jordfallet og elva Hauka har herjet og ødelagt jorda, selv i gode åringer blir det neppe så mye korn at de greier seg lenger enn til Mortensmesse. Slår det inn med frostnetter får han ofte igjen bare det halve av det han sådde ut om våren. Arnt fikk støtte fra presten Joen Eriksen Jamt på klagebrevet, og skylda på gården ble satt ned med et øre samme året. Arnt Jensen døde i 1698 og enken Marit Iversdatter drev gården sammen med sønnene sine inntil hun døde i 1720. Den eldste sønnen Ole fikk 1/3-del av bruket og sønnen John 2/3. Da John giftet seg i 1715 varte det ikke lenge før han overtok hele gårdsbruket og Ole flyttet til nabogården Hongrø omkring 1720. Marit og sønnene slapp heller ikke unna Armfeldt-soldatenes robberier høsten 1718. De stakk av med et par grimer og tok fire lass høy fra Ola, men det gikk værre utover John. Han berget buskapen men måtte se at de tok med seg den ene hesten i tillegg til at de forsynte seg med mel, kjøtt fra buret og tok med seg bukjelen før de ga seg. Da skaden var oppgjort året etter kom taksten opp i 19 riksdaler. Marit og Arnt fikk 6 barn: 1. Ole Arntsen Amdal, f 1679, d 1742. Bruker på hjemgården Amdal sammen med broren John til han tok over nabogården Hongrø ca. 1720. 2. Iver Arntsen Amdal, f ca. 1683, d 1748. Gift 19.10.1727 i Støren kirke med Marit Nilsdatter, f ca. 1692, d 1756. Iver var ei tid omkring 1740 med å drive gården Hongrø sammen sin bror, Ole Arntsen. 3. Jens Arntsen Amdal, f 1683. Uvisst når Jens Arntsen døde, han nevnes i 1701 og er trolig fadder til brorens datter Marit Olsdatter Amdal i 1714. 4. Mette Arntsdatter Amdal, f ca. 1685. Tjente i Amdal i 1711. Uvisst hvor hun ble av. 5. John Arntsen Amdal, f 1686, d etter 1762. Tok over hjemgården. Gift 13.10.1715 med Marit Johnsdatter Hugdal, f 1690, d 1740. 6. Eli Arntsdatter Amdal, f 1690, d 1692. Døde bare 2 år gammel. | Vold Amdal, Arnt Jensen (I631)
|
| 306 | Arnt Jensen vokste opp på Lefstad Nergård. Gift med Dordi Klemmetsdatter Svanget fra Buvika. Bodde på Vigdal i Buvika. | Lefstad, Arnt Jensen (I1943)
|
| 307 | Arnt Johansen, gift med enke Marit Olsdatter Meistad i Børsa og kom dit. | Skaset, Arnt Johansen (58216060)
|
| 308 | Arnt Johnsen ble gift 03.07.1775 i Budal kirke med Kari Johnsdatter. Arnt var kjent som bjørnejeger. På sommertinget i 1775 fikk han premie for to bjørner han hadde felt. De var bondefolk i Grytdal fra 1767–1802. De fikk 2 barn. | Grytdal, Arnt Johnsen (53380962)
|
| 309 | Arnt Johnsen ble gift 1875 med Margrethe Pedersdatter Lyngen, Bakken, f 1850, d 1928. Bønder på Midtbakken, Lyngen. | Lyngen, Arnt Johnsen (46114654)
|
| 310 | Arnt Johnsen vokste opp på Amdal på Støren Han tok over hjemgården etter foreldrene. Da Arnts mor døde i 1740 leverte faren fra seg halve jordvegen til Arnt. I de tidene Arnt tok til som gårdbruker hadde han dreng og to tauser til hjelp. Arnt giftet seg i 1741 med Randi Olsdatter Hage, f 1718, d 1765, fra Soknedalen, året etter at mora døde. Faaren til Arnt satt på andre halvparten av gården helt til inn mot jula 1759, da ble det til at han leverte fra seg resten av gården til Arnt og kona. | Amdal, Arnt Johnsen (I637)
|
| 311 | Arnt Johnsen vokste opp på gården Jønland på Hølonda. Faren tok over gården omkring 1682 og satt med den i 41 år. Det var Arnts søster, Ingeborg Johnsdatter, og mannen Ola Olsen fra Storfuggelåsen på Hølonda, som tok over gården. Arnt kom fra Hølonda da han kjøpte gården Ølsholm 19. mai 1734 for 420 dlr. Skjøtet er datert 19. mai 1734. Arnt dreiv gården til 1762 da sønnen John Arntsen tok over. Siden Arnt kjøpte gården har den vært i oppsitternes eie og det er hans etterkommere som fortsatt driver to av brukene i dag (pr. 2013). I 1434 var Ølsholm kirkegods. I de første jordebøkene etter reformasjonen var gården Holms gods og tilhørte Nidarholm kloster. Kongen overtok senere klostergodset og eide Ølsholm fram til 1727. Gårdsnavnet Ølsholm har ikke noe med drikken øl å gjøre, i tilfelle hadde det vært i betydningen øl = varme. Men forfatteren av Buvikboka hevder at navnet stammer fra en person som het Olvir. De støtter seg på stavemåten som er brukt i Aslak Bolts jordebok: Olvisholma hvor første ledd er mannsnavnet Olvir som kan ha vært første bruker. Stridbar løytnant på gården Ølsholm Arnt Johnsen kjøpte gården Ølsholm av enka etter løytnant From. Løytnanten som eide gården før Arnt var en stridbar person. Han kjøpte gården i 1727, og greide i sin korte residenstid å gjøre livet mer enn surt for bonde og husmann. Det var min 5 x tippoldemor, Berit Sjursdatter,K297 f ca. 1675, d 1751, og hennes familie løytnanten dreiv bort fra gården. Berit var blitt enke i 1718 da hennes første mann, dragon Ole Arntsen Ølsholm,K296 døde i Trondheim under forsvaret av byen mot Armfeldt-soldatene. Berit og mannen hadde drevet gården som bygselfolk siden 1700. Som enke giftet hun seg på nytt i 1720 og de fortsatte som brukere på Ølsholm. Da løytnanten kjøpte gården 7 år senere gjorde han livet så vanskelig for familien at de så ingen annen mulighet enn å flytte fra Ølsholm til Viggja i 1729. Det var kanskje ikke tilfeldig at det var nettopp Arnt Johnsen som kjøpte Ølsholm fordi hans svigermor var søster til Berits stefar, Trond Arntsen Hestvoll. Gjennom disse familiebåndene kjente nok Arnt Johnsen og kona godt til at den hensynsløse løytnanten hadde jaget Berit og familien bort fra gården. Om løytnanten hadde fått sitt stridbare sinn som vuggegave eller om det var tillært, er vanskelig å si. Han dreiv bort folket på gården og tok over drifta selv, men kort tid etter møtte han sin overmann, i juledagene 1731 innhentet døden han. Enka dreiv gården fram til 1734, da Arnt Johnsen kjøpte den. Ølsholm en verdifull gård Kjøpesummen var 420 riksdaler, småpenger i vår tid, men den gang var den så stor at både selger og kjøper hadde oppdaget at Ølsholm var en verdifull gård. Skylden var fra gammelt 1 spann 1 øre 12 marklag, det er omtrent 1/41 av skylden sammenlagt for Buvika. Nå (pr. 1977) er skyld sammenlagt 13,61 mark for Ølsholm, dvs. 1/30 av den sammenlagte skyld. Gården har altså steget i verdi relativt. Gården var nr. 274 i fogderiets gamle matrikkel, nå (pr. 1977) er den gård nr. 1 i kommunen. Tallene for buskap og avling gjennom tidene viser utvikling og framgang. Helt pålitelig er sikkert ikke tallene alltid, men de gir et tilnærmet riktig bilde. Til vanllig er det skiftebøkene som er mest pålitelige. I 1723, da Berit Sjursdatter dreiv gården, var buskapen: 3 hester, 15 storfe, 11 sauer og 8 griser. Avlingen var 6 tønner bygg og 44 tønner havre. Beskrivelsen i matrikkelen 1723 sier at gården delvis ligger «i sollien og baglien, kornviss, skarp til eng, stenrig men lettvunden». «For sin frugtbarhed og skougen bør gaarden pålægges» mer skyld, sier de skarpsynte herrer. Skogen var dermed med å øke verdien. Ølsholm hadde skog til husbehov, bare 6 gårder i Buvika fikk den attesten. Kommisjonen i 1723 nevner også som et pluss at gården «ligger ved søen, benøtter seg af forefaldende fiskerier». Foruten det lunefulle sildefiskeri var laksefiske en herlighet som lå til gården og grunneier. Ølsholmskjæret var også korteste veg over fjorden til kirken på Stein, derfra startet sjøreisene utover fjorden og byreisene til Trondheim. Når folk skulle til byen brukte de like gjerne sjøveien som landeveien. Da Arnt Johnsen ga seg som bruker i 1761 var det hans eldste sønn, John Arntsen, som tok over gården og gav kår til foreldrene. Han hadde gården fra 1762–1808. Gården ble delt i 2 bruk i 1811 og senere i flere bruk. Det er fortsatt etterkommere etter Arnt Johnsen som er eiere både på bruk 1 (pr. 2013) og 3 (pr. 2019). Arnt og Anne fikk 7 barn 1. Guru Arntsdatter Ølsholm, f 1728, døde sommeren 1747, 16 år gammel. 2. Ingeborg Arntsdatter Ølsholm, f 1732, døde der 1802, gift med maleren Daniel Saxen. 3. Gjertrud Arntsdatter Ølsholm, døpt 10.06.1735, døde sommeren 1747, 12 år gammel. Marit Arntsdatter Ølsholm, døpt 29.12.1737, døde mars 1761, 23 år. 4. John Arntsen Ølsholm, døpt 03.06.1739, d 10.1809. Tok over gården etter foreldrene. Gift 1766 med Karen Johnsdatter Handberg fra Børsa, f 1744, d 13.07.1817. John dreiv gården fra 1762–1808. Skjøte 16.02.1762 for 420 dlr. + kår. 5. Karen Arntsdatter Ølsholm, døpt 20.12.1741, d 13.07.1817. Gift med Anders Andersen Lereggen. (Odds tipp-tippoldemor.) 6. Anne Arntsdatter Ølsholm, døpt 10.02.1745, gift med Arnt Evensen Presthus, utflyttet. | Jønland Ølsholm, Arnt Johnsen (I2047)
|
| 312 | Arnt Johnsen vokste opp på Svendstumoen Lyngen i Horg. Han tok over gården etter faren i 1811 for 400 rdr. Han giftet seg med Siri riksdatter i 1811 og de fikk 5 barn hvorav 3 emigrerte til Amerika. | Lyngen, Arnt Johnsen (I265)
|
| 313 | Arnt Jørnsen Eid, f 1737. Gift med Siri Brønjølsdatter Kolbrandstad, Nergård. Se Klefstad. | Eid, Arnt Jørnsen (65112112)
|
| 314 | Arnt kom til Trondheim 1737. | Kråkmo Sæter, Arnt Andersen (98967160)
|
| 315 | Arnt Larsen, f ca. 1703, d 1743, tok over gården 1734–1743. Gift med Siri Andersdatter Æle fra Ner-Æle, levde i 1763, som ble gift II med John Klemmetsen Lund, f ca. 1695, d 1755. | Herstad, Arnt Larsen (76637696)
|
| 316 | Arnt Lødensen var gift med enke Kari Johnsdatter Husby, Oppstu i Skaun, og kom dit. Ved skifte etter Arnt 09.07.1745 levde fortsatt kona Kari. Hun var da 100 år og «er ved sit syn og hørelse» men var sengeliggende på fjerde året. | Mo Husby, Arnt Lødensen (I1383)
|
| 317 | Arnt Mikkelsen var skredder og bodde hjemme på Moagjerdet ved folketellingen i 1801. Gift 22.06.1807 med Guri Arntsdatter Sveum fra Soknedalen. Inderstfolk i Moagjerdet. Arnt Mikkelsens løsøre solgtes på auksjon 1809. | Moumsgjerdet, Arnt Mikkelsen (I2967)
|
| 318 | Arnt Nilsen Kregnes ble født i Melhus ca. 1630. Hans far var Nils, f 1598 og mora kjenner jeg ikke navnet på, hun var født i 1602. Han var 27 år gammel da han giftet seg ca. 1657 med Berit Henriksdatter Lefstad, f ca. 1635 i Oppigård Kregnes, Melhus, som var 22 år gammel da. Arnt døde i 1712 på Oppigård Kregnes, 82 år gammel. Hans kone Berit Henriksdatter døde i 1688, 24 år før ham. Arnt Nilsen ble visstnok gift med enka etter bonden, Nils Larsen Kregnes, på Oppigård Kregnes i Melhus. Arnt satt med gården fra omkring 1657 til han døde i 1712. Da tok yngste sønnen, Alt Arntsen, f ca. 1688, d senest 1739, over bruket. Arnt Nilsen og sønnen Alt satt i over 80 år med Oppigården og de var et livskraftig folk. Det var særlig den generasjonen som Alt Arntsen hørte til, som hadde vært sentrale skikkelser i bygdene her, både i Flå, Melhus og Buvika. De hadde utvilsomt bra økonomi, slik vi finner den senere på Øver-Kråkmo og i Heggdalen. Det var også bra velstand i Oppigård, da det i januar 1739 var skifte etter Alt, den av Arnts-sønnene som ble hjemme. Det Oppigårds-folket som i 1765 ble borte fra Kregnes med barnebarnet til Arnt Nilsen, Arnt Altsen, hadde vært livskraftig. De hadde da hatt sitt virke der i 150 år. Oppigård Kregnes var det minste av tre Kregnes-bruk som eksisterte i 1600-årene. Det var benefisert Melhus prestebol og ble slik bygselbruk helt til «Opplysningsvæsenets Fond» i 1830 solgte det til bygselmannen John Trondsen. Arnt og Berit fikk 6 barn Olaug Arntsdatter Kregnes,K317 f 1669, d 1740. Gift med sitt søskenbarn Esten Johnsen, f ca. 1666, d før 1736. Bondefolk på Lefstad Nergård i Melhus. De fikk 7 barn. Henrik Arntsen Kregnes Heggdal, f ca. 1673. Gift I med Siri Johnsdatter Lefstad og II med Marit Knutsdatter Engan fra Børsa. Se Heggdalen. Arnt Arntsen Kregnes, f ca. 1675. Kom til Sørgård Skjetnan. Nils Arntsen Kregnes Borten, f 1677, d 1754. Gift med Kari Evensdatter Eggen, f 1683, d 1748 fra Råbygda. De bodde på Øver-Borten i Flå. Gulbrand Arntsen Kregnes, f ca. 1680. Gift I med Gjertrud Olsdatter Lefstad og II med Gjertrud Arntsdatter Eggen. Se Øver-Kråkmo. Alt Arntsen Kregnes, f ca. 1681. d før 1740. Tok over hjemgården Kregnes etter foreldrene og dreiv der fra ca. 1716 til 1748. Gift med Marit Olsdatter Husby fra Buvika, datter til Ola Johnsen som var bonde på Husaby. | Kregnes, Arnt Nilsen (I1075)
|
| 319 | Arnt og Guri var bønder på Einum i Horg. | Estenstad, Arnt Arntsen (I1398)
|
| 320 | Arnt og Siri fikk 2 barn: Ingeborg Arntsdatter Grytdal og Anne Arntsdatter Rogstad. De hadde vært gift i litt over 2 år da Arnt døde. | Grytdal, Arnt Pedersen (49776683)
|
| 321 | Arnt Olsen fikk skjøte på Brenne, gnr 9, bnr 1, 30. august 1802. Han og kona hadde gården til 1821 da sønnen Per Arntsen tok over. Arnt og kona Ingeborg Pedersdatter fikk 2 barn. Gården Brenne finnes som gårdsbruk i 1650-årene, rett nok enda som plass. | Brenne, Arnt Olsen (I2071)
|
| 322 | Arnt Olsen hadde 3 barn utenfor ekteskap: I 1841 fikk han ei datter med Ingeborg Henriksdatter Refset (f 04.09.1816, d 12.01.1872). Det var Berit Arntsdatter Refset (f 20.03.1841, d 1925). Hun vokste opp hos mora i Nordstu Refset, Rognes. Berit emigrerte til USA og døde i Brookings county, Minnesota i 1925. I 1845 fikk han en sønn med Ingeborg Olsdatter Bonesvold (f 1812, Vollagrinda, Støren). Ingeborg tjente i lengre tid på gården Aune, Rognes. Sønnen var Ole Arntsen Aune (f 12.02.1845) og han vokste nok opp hos mora som tjente på Aune. I 1849 fikk han en sønn med Siri Kristiansdatter (f 10.08.1818, d 02.01.1910). Det var Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850, bare 3 år gammel. Arnts bror, Elias Olsen, fikk også et barn utenfor ekteskap med Siri. De fikk en datter, Berit Eliasdatter Aune, f 17.10.1842. Arnt Olsen døde ugift. | Aunøien, Arnt Olsen (I1308)
|
| 323 | Arnt Olsen tok over Oppstu i Folstad etter faren Ole. Arnt møtte som lagrettesmann da det holdtes avfellingsforretning for elvebrott på Tilset i 1690. Han var selv ute for det samme og søkte sammen med naboene sine på Folstad om skattelettelse av den grunn. Og da det ble befaring i Oppstu like etter han tok over regnes det opp en hel "krinsil" av hus. Det var: dagligstue, sengestue, stabbur, ditto, stall, ditto, ny låve, madstue, badstue, stort fehus, smått fehus og ildhus. Da Armfeldtsoldatene dro rundt og plyndret i 1718 hadde sønnen Jens Arntsen tatt over i Oppstu. | Folstad, Arnt Olsen (I576)
|
| 324 | Arnt Olsen vokste opp på gården Blekkan i Børsa. Han tok over gården etter sin far og dreiv der fra 1661–1672. Leidangen (leieprisen) da han tok over var 9 mark smør og 13 1/2 mark mjøl. Landskylda for Blekkan i midten av 1600-åra ble betalt til Trondheim gård. Sannsynligvis hadde han to brødre Lars og Ingebrigt. De nevnes på gården i kopskatten 1645. Arnt ble gift ca. 1648 med Astrid Olsdatter, d 1672. Både Arnt, kona og datteren Kirsti døde i 1672. Uvisst av hvilken grunn. Men det finnes omtaler i bygdebøker om «nød og hunger» tidlig på 1670-tallet i Skaun og Orkdal-området pga dårlige avlingsår med tidlig frost og uår. Da Arnt og kona falt fra var ingen av de tre gjenlevende barna gamle nok til å ta over. Simen var 14 år, Ola 10 år og Guru 6 år. Sønnen Simen tok over gården i 1686 og i de 14 årene fra foreldrene døde i 1672 til Simen tok over var det en Erik som var bruker. Sannsynligvis var det en slektning, men det har jeg ingen sikker informasjon om. Simen må ha drevet gården godt for da han døde var boet verdt 128 dlr. som var bra etter en bygselmann. Det er rimelig å se Blekkan som en del av nabogården Ljåkleiv. I seinmiddelalderen svarte både Blekkan og Ljåkleiv landskyld til Nidarholms kloster. Det anses at gården har vært et selvstendig bruk fra 1548. Da svarte brukeren der landskyld av 1/2 spann med 1/2 vett mel. Grensa mellom innmarka på de to gårdene er bekken Ulva. Arnt og Astrid fikk 4 barn: 1. Simen Arntsen Blekkan, f ca. 1658, d 1719. Tok over hjemgården Blekkan i 1686. Gift med Ragnhild Jensdatter, f ca. 1660, d 1738. De fikk 8 barn. 2. Ola Arntsen Blekkan, f ca. 1662. 3. Guru Arntsdatter Blekkan, f ca. 1666, d 1733. Gift med Lars Knutsen Herstad og de var bondefolk der. De fikk 7 barn. (Odds 4 x tippoldemor.) 4. Kirsti Arntsdatter Blekkan, d 1672, samme år som foreldrene. | Blekkan, Arnt Olsen (I1812)
|
| 325 | Arnt Persen var visstnok fra Råbygda i Skaun, kanskje fra en av gårdene i Melbygrenda. Han tok over gården Hestvollen da han ble gift med enka etter Trond på Hestvollen. Arnt og kona dreiv der fra 1662–1711. Det var ingen av barna til Arnt og kona som tok over gården. Det var hennes datterdatter fra første ekteskapet som tok over, men de flyttet senere ut av bygda. Arnt og kona fikk 2 barn som er kjent: 1. Ingeborg Arntsdatter Hestvoll, f ca. 1665, d 1734. Gift med lensmann Jens Persen Villmann. Bondefolk på Jensgården i Viggja. (Odds 4 x tippoldemor.) 2. Trond Arntsen Hestvoll, f ca. 1665, d 1745. Gift med enka på gården Haugan i Børsa, Ingeborg Olsdatter Haugan, og kom dit. Hun døde i 1716 og Trond giftet seg II i Buvika 1717 med Berit Johnsdatter Saltnes, f ca. 1682, d 1751. Barnløst ekteskap. Om Trond står det at han tok sitt eget liv: «sig selv ombragt» i en alder av 80 år. | Hestvoll, Arnt Persen (76383467)
|
| 326 | Arnt Persen vokste opp på gården Brenne på Frosta. Han tok over etter foreldrene i 1850. Arnt var gift med Lavina Jensdatter Dalsve. De hadde drevet gården sammen i 3 år da Arnt døde og hun giftet seg II et par år senere med Sakkarias Larsen Hovdalssve. | Brenne, Arnt Persen (83722480)
|
| 327 | Arnt Svendsen var født på Sørstuen Storbudal. Han var skiløper og bruker på Nordgården Bjerkli. | Storbudal, Arnt Svendsen (44841556)
|
| 328 | Arnt tok over gården etter faren. Han giftet seg i 1792 med Siri Evensdatter Rogstadøyen (f 1770, d 1805) fra Synnant. Arnt giftet seg på nytt i 1808 med Marit Olsdatter Folstad (f 1787, d 1858. Han fikk 3 barn med første kone og ett med andre kona. | Folstad, Arnt Arntsen (85428217)
|
| 329 | Arnt tok over hjemgården Ner-Kvål (Innistu) fra stefaren. Faren døde da Arnt var bare 5 år og mora giftet seg på nytt. Arnt var gift I med Siri Hansdatter og II i 1732 med Kari Ivarsdatter Fornes (d 1771). | Ner-Kvål, Arnt Olsen (I823)
|
| 330 | Arnt Torsen, f ca. 1712 i Hermelia i Orkdal. Levde i 1730. | Hermelien, Arnt Torsen (57379957)
|
| 331 | Arnt var bonde på Mosand, en av de største gårdene i bygda. Da Arnt giftet seg med Berit i 1726 tok han over halvparten av bruket fra stefaren Peder Olsen (født før 1690, død etter 1759). Mora til Arnt hadde giftet seg på nytt i 1716, året etter faren døde. Peder Olsen satt med sin halvpart helt til 1759. Slik som elva herjet så Arnt seg om etter muligheter for å øke høyavlinga, og på etterjulsvinteren i 1742 kjøpte han 12 marklag i Gorset i Soknedal. Han drev Gorset som avlsgård og kjørte fôret over marka ned til Mosand. Da han ga seg med gårdsdrifta i 1775 tok han seg ut et kår bestående av 3 mål åker, fôr til 2 kyr og 2 sauer så lenge han og Berit levde. Sønnen Steffen Arntsen ble neste bonde på Mosand. Han fikk ta over gårdparten fra Peder Olsen i 1759 og andre halvparten da faren ga seg med drifta i 1775. Berit og Arnt fikk 9 barn: Steffen Arntsen Moe, f 1724, d1814. Bonde på Mo. Gift 1749 med Berit Iversdatter Bones, fra Fremstu (f 1727, d 1756). Gift igjen 1759 med Marit Larsdatter Rogstad (f 1735, d 1787). Anne Arntsdatter Moe, f 1727, d 1767. Gift med Rolf Johnsen Moe. Bondefolk på Mo. Peder Arntsen Moe, f 1729, 1804. Gift med Kari Johnsdatter Raaen. Husmannsfolk på Mosmælen. Kjersti Arntsdatter Moe, f ca. 1731, d 1807. Siri Arntsdatter Moe, f 1735, d 1742. Else Arntsdatter Moe, f 1738, d 1826. Gift med Steffen Estensen Refset. Bondefolk på Refset. Esten Arntsen Moe, f 1740, 1814. Gift med Siri Hansdatter Reiten. Satt først som inderstfolk på Mosmælen og flyttet så til Tømmeråsen. Ole Arntsen Moe, f 1740, d 1826. Tjente på Mo i 1762. Siri Arntsdatter Moe, f 1746, d 1808. (Margits tipp-oldemor.) | Moe, Arnt Steffensen (I59)
|
| 332 | Arnt var den første kjente brukeren på gården Dalen i Skaun fra vår slekt. Han var bruker fra omkring 1606–1629– Det er uvisst når Arnt ble født, men han døde senest i 1629. Han hadde en sønn som er kjent, Einar Arntsen, f ca. 1596, som tok over gården i 1630. | Dalen, Arnt (96426444)
|
| 333 | Arnt vokste opp på gården Høve i Skaun. Han tok over gården Høve etter sin far omkring 1728 og dreiv til 1746. Overlot gården til sønnen Anders Arntsen, f 1742, d 1796 i 1778 som dreiv til 1795. | Høve, Arnt Eriksen (I1952)
|
| 334 | Arnt, døpt 25.01.1705, dragon 1728. Gift med Brønhild Larsdatter Herstad fra Børsa. | Ølsholm, Arnt Olsen (9470854)
|
| 335 | Arnt, f 1781, gift I med Randi Sjursdatter Dalskamben, II med Gjertrud Olsdatter Vennaslættet. Se Krokstadbakken. | Skaset, Arnt Johnsen (10534624)
|
| 336 | Arvet sønnen Petter Benjaminsen i 1715. | Volquartz, Judith Carstensdatter (I2742)
|
| 337 | Asbjørn Engebregtsen vokste trolig opp på Enodden. Han tok over bygselen på gården omkring 1690, sannsynligvis etter sin onkel Peder Joensen. Enodden er første gang registrert i "Schatt-Register 1626". I "Jordebog 1667" var det Asbjørns onkel, Peder Joensen, som bygslet Enodden av Christopher Caspersen. Det har ikke vært mulig å finne faren til Asbjørn, Engebret Joensen, som bygsler, men det er Asbjørn som tar over Enodden. Asbjørn Engebregtsen (f 1665, d 1737) giftet seg med Berit Larsdatter (f 1667, d 1736), visstnok fra Storbudal. De hadde gården fra ca. 1690. Asbjørns kone, Berit, hadde en sønn før hun giftet seg, Peder Steffensen (f 1689, d 1733). Han tok over gården etter mora og stefaren Asbjørn rundt 1720. Berit og Asbjørn hadde tre sønner: Engebret Asbjørnsen (f 1695, død ung), Stephen Asbjørnsen (f 1697, død ung) og Ole Asbjørnsen, gift med Else Toresdatter 1724 i Soknedal kirke. | Enodd, Asbjørn Engebregtsen (22884516)
|
| 338 | Asbjørn Halvorsen, f ca. 1620. Mulig bruker i Krogstadbakken (se Busetnad og folkeliv i Horg, bind 2, s 625), senere sannsynlig bruker i Nord-Evjen (se Busetnad og folkeliv i Horg, bind 4, s 300). | Evjen, Asbjørn Halvorsen (I1453)
|
| 339 | Asbjørn tok over gården etter foreldrene, Rykkja (Røkke) Oppigard, øvre gnr 63, bnr 1. Mora til Asbjørn hadde tatt over gården da faren døde og leverte gården videre i 1948. I 1950 hadde de 2 hester, 6 kyr, 4 ungdyr, 3 sauer og 5 griser. Han giftet seg med Ragna Eidsmo ca. 1944 og de fikk 12 barn. | Aursjø, Asbjørn Johansen (95093460)
|
| 340 | Åsel var av fjerde generasjon av "Erentsen-slekten" på Haukøy. I 1701 var det to oppsittere på Haukøy, Henrik Johnsen og Peder Erentsen. Det går fram av tingprotokollen at Peder Erentsen fornyet sin bygsel i 1707. Han var f 1649 og hadde 3 sønner som het Erents f 1689, Nils f 1693 og Hans f 1697. De ble alle boende der, og etter dem noen av deres barn og barnebarn. Åsel Nilsdatter f 1758 ble gift med Klaus Reiersen, f 1755. Deres barn var Nils f 1784, Karen f 1787 og Beret f 1789. Beret Klausdatter ble boende på Spilderen, hvor hun var gift med Lasse Hansen. Karen Klausdatter var gift med Svend Nilsen og deres barn var Beret f 1811, Nils f 1817 og Klaus f 1821. Nils Klausens barn var Åselle som ble gift med Nils Morten Olsen på lille Taskeby, Isak som ble gift med Ellen Thomasdatter Strømmen, og Sara som var gift med Peder Johannesen Stornes. Men Klaus Reiersen og Åsel hadde vel også en sønn som het Klaus Klausen. Hans datter var Kirsten som ble gift med enkemann Jacob Jacobsen i 1833, han var da 52 år og Kirsten 26 år. I første ekteskap hadde han to barn: Morten Jakobsen som ble gift med Anne Martha Johannesdatter Stornes, og Anne Kristine gift med Jakob Hansen, Kvænangsbotn. | Haukøy, Åsel Aleth Nilsdatter (I178)
|
| 341 | Åshild Johnsdatter kan være datter av John og Guru. I Buvikboka finner vi henne som gift med Ole Kristoffersen, f 1641 utabygds, døde mars 1727. De giftet seg i 1684 og drev gården Snøfugl i Buvika fra 1684–1721. De fikk sønnen Kristoffer, f ca. 1688, som tok over gården etter foreldrene. | Johnsdatter, Åshild (Åsele) (I344)
|
| 342 | Aslak var gift to ganger. Ekstraskatten 1763 Havnen i Øksfjord: Aslag Svendsen (Mann), Berith Pedersdatter (Kone). Barn over 12 år: Ole Aslagsen, Rejer Aslagsen og Kirsten Aslagsen. Skifte 16.07.1771: Enke Berith Pedersdatter. Barn: Svend (fra 1. ekteskap? moderarv?), Ole, Reier, Peder, Kirsten, Giertrud og Barbro Aslak var 58 år da han døde i Øksfjord 20. okt 1770. Barn: Svend Aslaksen 1732–1782, Ole 1743–, Kirsten 1746–1801, Reier 1748–1812, Peder 1751–1823, Gjertrud 1760–1834, Barbro 1761–1814. | Aslak Svendsen (I3330)
|
| 343 | Astrid ble gift med Hans Olsen Kvernberg. | Kråkmo, Astrid Andersdatter (71876228)
|
| 344 | Astrid Jensdatter vokste opp på Berg Jensstu Snauan på Byneset. I de tidene Astrid ble født var det 3 hester, 6 kyr, 2 sauer, 5 geiter og 1 gris på gården. Gården Berg Jensstu Snauan nevnes i skattematrikkelen i 1647 som halvgård. Gårdsnavnet Snauan kommer av ordet «snaud» og beskriver at det var «et øde og snaut rum». Jensstu ble føyd til gårdsnavnet i tida Astrids far, Jens, dreiv gården. Det var flere Berg-gårder og de var sentralt plassert i beltet av gårder som har sine eiendommer fra midtbygda på Byneset og oppover mot skogen. Berg er en av de eldste gårdene i denne delen av bygda, og flere av nabogårdene er trolig skilt ut fra Berg oppigjennom hundreårene. Det er sannsynlig at nabogårdene Opland, Engan, Hønvold og Gaustad opprinnelig var en del av Berg. Da Astrids far døde i 1741 tok mora over bygselen av gården. Hun hadde sikkert god hjelp av Astrid og broren Oluf som var 18 og 16 år da. Det ble Astrids søster Ellen, f 1731, d 1763, som fikk ta over Jensstu etter foreldrene, men hun ble bare 32 år og da ble gården overført til søsteren Guru, f 1735, d 1771, og hennes mann. Også Guru døde relativt ung, 35 år gammel. Da giftet hennes enkemann, Peder Jensen (f 1730, d 1785) seg på nytt. Da han døde var det hans datter i andre ekteskap som tok over gården – og den ble dermed ikke lenger i vår slekts hender. | Berg, Astrid Jensdatter (I1838)
|
| 345 | Astrid Johanne Vikan, født på «Stadsbygden» 27.02.1899. Familien flyttet til Steinkjer før 1900 og hun ble konfirmert der i 1914. Faren var murer i 1900 og da Astrid konfirmerte seg var han «Kjører» Johan Arnt Vikan, f 10.02.1867 i Rissa, d 1941, og mora husmor Anna Elisabeth Vikan, f Pedersdatter Bjørnhus 07.02.1864, d 1940 på Steinkjer. Astrid fikk enn sønn, Erling Vikan, f 13.11.1916, utenom ekteskap. Far til Erling var «træarbeider» Ole Halvorsen Rise, f 1896, bosatt på Steinkjer. Erlings fødselsdato er fra kirkeboka da han ble døpt i Steinkjer kirke 25.12.1916 (Steinkjer sokneprestkontor, SAT/A-1541/01/H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1913-1922, s. 23 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10711511190025). Ved folketellingen i 1920 er fødselsdato registrert 13.10, så det må være feil. Etter hun ble gift med Herman i 1919 flyttet de til Stjørdal. Ved folketellingen i 1920 bodde hun på Stjørdal sammen mannen Herman, en sønn og en pleiesønn (Astrids sønn med Ole Rise). Sønnen Herman jr. ble født på Steinkjer 30.09.1919 og døpt 02.11.1919. Astrid og mannen Herman bodde da i Kongens gate 123, Steinkjer, og han var «Chauffør». Faddere til Herman jr. var H. M Kvam og hustru Signy, Johan Vikan og hustru Anna. De er nok Astrids foreldre for hun er født Vikan. Astrid ble skilt fra Herman på slutten av 1920-tallet. For «fraskilt Astrid Johanne Wikan» giftet seg for andre gang 09.02.1931 i Nidarosdomen med kjøpmann Karl Robert Ramberg, f 18.05.1896, d 17.08.1979, fra Steinkjer. Astrid hadde bostedsadresse Stjørdal da. Da Astrid døde i 1969 bodde hun på Steinkjer og skrev seg for «Astrid Johanne Vikan». Sønnen Erling må ha dødd før henne for han er ikke nevnt i dødsannonsen. Sønnen Herman jr. og kona Gunvor er nevnt. | Vikan, Astrid Johanne Johansdatter (32759509)
|
| 346 | Astrid Olsdatter har jeg ingen opplysninger om før hun giftet seg ca. 1648 med Arnt Olsen fra gården Blekkan i Børsa. Det er mulig at de dreiv hjemgården til Arnt sammen med hans far til han ga seg i 1660. Da tok de over og var bondefolk der til de døde i 1672. Både Astrid, mannen og datteren Kirsti døde samme år, uten at årsaken er dokumentert. | _____, Astrid Olsdatter (I1813)
|
| 347 | Astrid, døpt 01.10.1702, gift 1723, husmannskone Buvikøra, gift med Joen Pedersen. | Ølsholm, Astrid Olsdatter (38190960)
|
| 348 | Audun er født ca. 1644, han nevnes første gang i Kvegskatten i 1657. Audun Jensen vokste opp på gården Nord-Enlien i Budalen og tok over etter sin far. Auduns far, Jens Enlid, er den første registrerte brukeren på gården. De første navngitte personene var ødegårdsmann Jens Enlid (Auduns far, død etter 1667) med hustru og sønnen Audun Jensen. I Kvegskatten 1657 nevnes Auduns far, Jens, som halvgårdsmann, og han utredet 1 1/2 daler for 16 storfe, 6 sauer og 5 geiter. Audun og mora nevnes også, men mora bare som hustru. Audun var bruker på Nord-Enlien i Budalen fra etter 1667 til 1700. Gården var regnet som en av de beste gårdene i bygda. Audun snauhogde skogen I den tiden Audun dreiv gården var det full gruvedrift i Budalen med Svardalsgruva og Håkkådalsgruva. Det var gode penger å tjene ved å levere kol, setteved og stemplings-stokker til gruvedrifta. Audun og sønnen Lars snauhogde skogen, brente og kjørte hundrer av læster med kull til gruva. Men da det stilnet i gruva og smeltehytta omkring 1700, hadde sønnen Lars 42 riksdaler til gode for kjøring og leveranser. De pengene fikk han aldri, men i stedet fikk han ei firnåva stue fra Håkkådalsgruva som ble flyttet til gården og tatt i bruk som kårstue. Den var taksert til 8 riksdaler mens resten av beløpet gikk tapt. Det er noe uvisst når Audun døde, men trolig bodde han sine siste år i stua fra Håkkådalsgruva som kårkaill. Om gården Nord-Enlien Fra bygdeboka for Budalen «Gard og grendeliv i Budalen» utgitt 1989 har jeg tatt med et utdrag om Nord-Enlien (teksten er litt omskrevet og på bokmål): «Nord-Enlien var lenge en avsidesliggende gård som lå med åkrer og enger vest for Ena og skogsområder opp mot høydene ved Soknedal. Navnet Sør-Enlien viser til skillet i den retningen. Mot nord grenser gården til Brubakkvaldet. Den ligger 525 meter over havet. Tidlig gikk en ridevei over en bru like utenfor gården. Derfra fulgte veien bergveggene nordover mot nabobygda. Det tok flere generasjoner fra den første rydningen i Enlien til gården festet seg med noen bruk på østsiden, der Engebret Biorseng styrte på slutten av 1600-tallet. Jordene skråner mot sørøst i svake terrasser med en blanding av mold og grus, noe som gjorde jorda motstandsdyktig mot tørke. Flere små ras har etterlatt seg synlige søkk i terrenget. De eldre mente at den mest pålitelige jorda lå nord for gården. Slåttemarkene hadde mange løer og staksto. En bekkekvern nevnes tidlig. Nord-Enlien var i både størrelse og verdi på linje med Krigsvoll og Storrøsgården i eldre matrikler. Før Bjørnvoll på østsiden ble en del av Enlid-området, ble gården ofte kalt Stor-Einliend i gamle skrifter. Skogen rundt gården ble hardt utnyttet under gruvedriften og senere til kull- og tjærebrenning. Dette førte til usikker kornavling, da frostnetter i august ofte ødela avlingene. Bygg var mer pålitelig enn havre. Setringen startet nært gården, men senere fikk den en langseter i kongens allmenning og store slåttemarker i fjellet. Gruvedriften førte til mye ferdsel og inntekter, men da driften tok slutt, oppstod langvarige konflikter om uoppgjorte betalinger. På grunn av sin beliggenhet ved rideveien var gården ofte et møtested for mektige personer som kom til Budalen for å ivareta sine interesser i gruvene. Det som skiller Nord-Enlien fra andre gårder i Endalen og nordover, er at slektskap og ekteskap sjeldnere knyttet seg til Soknedal, men heller til Singsås. I “Schatt-Register och Mandtal” fra 1626 er ikke gården nevnt, noe som tyder på at den opprinnelig var en ødegård. Den første kjente bosetteren var Jens Enlie, som nevnes i Koppskatten 1645 sammen med sin kone og sønnen Audun. Skatten var på 6 skilling. Senere, i 1657, betalte Jens en Kvegskatt på en halv daler for seksten storfe, seks sauer og fem geiter, og var da blitt halvgårdsbruker. Jordeboka fra 1667 gir mer informasjon om gården, som da var gått fra krongods til Gerdt Hannekam. Audun Enlien overtok bygselen fram til 1700, men er mindre kjent i kildene.» Audun og kona fikk en sønn som er kjent Lars Audunsen Enlid,K436+472 f 1659, d 1742. Tok over Nord-Enlien etter sin far. Gift med Kjersti Engebretsdatter Bjørnvoll, f 1662, d 1738. | Enlid, Audun Jensen (I647)
|
| 349 | Audun tok over Nord-Enlien etter foreldrene. Våren 1730 reiste han med følge til Støren kirke på hard skareføre for å gifte seg med Ragnhild Pedersdatter fra Storrøseter. Presten Christopher Bernhoft viet dem og det var nær ved at han måtte være jordmor også. Ragnhild var så nær fødsel at hun måtte hjelpes inn i en husmannsstue for å føde før brudefølget kunne dra hjem uten henne. Først ved Halvardsok kom Audun tilbake til gården med kone, kløvhest og nyfødt barn. Audun var en av de mest respekterte skattebøndene i Budalen. Som leilending var han med å skrive under «memorial» (formelt skriftlig opprop til myndighetene) om å bygge kirke i Budalen. Han deltok også på inspeksjonen ved St. Hans i 1754 da kirka sto oppbygd med tårn og alter på Enodden i Budalen. Audun var med i forsvaret av Trondheim da Armfeldt-soldatene forsøkte å ta byen: Auduns far, Lars, satt med gården da en tropp av Armfeldts karolinere kom til Enlien. Det var på barfrosten seint på høsten 1718. Det var Lars selv som møtte opp i grindsleet. Sønnen Audun var utkommandert og lå i Trondheim. Svenskene kom ikke uventet, det var flere som hadde dratt forbi gården med buskap, og i Enlid var krøtterflokken gjemt unna i et løhol øverst i marka. Da var det en hingst som knegga så det ga ekko i den klare høstlufta. Men svenskene var medgjørlige, sa Lars senere. Etter å ha spist det Kjersti satte fram på langbordet, tok de med seg 1/2 tønne bygg, 1 spann salt og to kløvsaler. Skadetaksten begrenset seg til 2 riksdaler og 2 ort. Det var velstand på Nord-Enlien da Audun overlot gården til sønnen: Da Audun døde i 1765 hadde sønnen, Lars Audensen, tatt over gården 3 år tidligere. Lars fikk kjøpt gården av Henrik Horneman for 200 riksdaler og satt som selveier, men han ble bare 35 år gammel og døde i 1767. Lars hadde giftet seg i 1759 med søskenbarnet Gunhild Larsdatter Voll. Da Lars døde satt hun igjen med tre mindreårige døtre og ventet sitt fjerde barn. Skiftet etter sønnen Lars gir innblikk i de verdigjenstander som var i boet. Foruten langbord, skap, kister, senger, vevstoler og linredskaper, nevnes ulveskinnspels og reinsdyrkofte. Av gangklær var en vadmelsvest med messingknapper, skinnvest med blått fôr, blå hoser, linklær, striskjorte, striserk og vomskinnshansker. Det var også kopperkjel, fire vannbøtter (i kopper) og to jerngryter. Av kjøredoninger var det slede med jernstenger (meier), en plog med jernristel, ei harv med tretti tinner, to mannssaler og en kvinnesal. Gjenstander i jern og kopper ble høyt verdsatt på den tiden, og hele boet utgjorde 394 riksdaler. Noen daler var fortsatt uoppgjort til Horneman, men ellers var boet velstående. Boets verdi ble fordelt slik: enken Gunhild 157 riksdaler, sønnen 63 riksdaler, og hver av døtrene 31 riksdaler. Auduns svigerdatter, Gunhild, var ettertraktet gifte da hun ble enke Enka etter Lars, Gunhild, var fortsatt bare 31 år og hadde beilere. Slekten var gjev, så det måtte bli en mann av god stand. I 1768 giftet hun seg med den 7 år yngre landevernsoldaten Ingebrigt Johnsen (f 1743 på Hestflått, d 1801). Han var en livlig ung mann, men ble en dyktig gårdbruker og bidro til å styrke slekten igjen. Ingebrigt var bror til Ole Johnsen Hestflått som var gift med Lars sin søster Ragnhild, så det var nære bånd. Ragnhild og Audun fikk 6 barn: 1. Kjersti Audensdatter Enlid, f 1730, døde som barn. 2. Lars Audensen Enlid, f 1731, d 1767. Tok over gården etter foreldrene og var bruker på Nord-Enlien fra 1762 til han døde. Gift 08.07.1759 i Budal kirke med sitt søskenbarn Gunhild Larsdatter Voll (f 1736, d 21.10.1815). Kona Gunhild var gravid da Lars døde. De fikk 4 barn. Da Gunhild ble enke giftet hun seg II med Ingebrigt Johnsen Hestflått (f 1743, d 1801) i Budal kirke 20.06.1768. Gunhild og Ingebrigt fikk 8 barn. 3. Peder Audensen Enlid, f 1734, d 1800. Gift 20.06.1760 med enke Berit Estensdatter Hovin (f 1730, d 10.01.1808) fra Sørstu' Refset på Rognes. Berit satt som enke i Bortistu’ Hovin da de giftet seg og de var bondefolk der. De fikk en sønn, Audun Pedersen Hovin, f 1761, d 27.03.1851. 4. Kjersti Audensdatter Enlid, f 1740, døde som barn. 5. Ragnhild Audensdatter Enlid,K109 f 1740, død 1776. Gift 19.04.1762 i Budal kirke med Ole Johnsen Hestflått (1741, d 1794). Bondefolk på Hestflått. 6. Marit Audensdatter Enlid, f 1745, d 1761. | Enlid, Audun Larsen (I2992)
|
| 350 | August var fra Preussen og kom til Norge ca. 1823. Han giftet seg i 1835 med Sara Jonette. De fikk to barn før de giftet seg. Det tredje barnet ble også født før de giftet seg, men de giftet seg samme dag som barnet ble døpt. Men kirkas øvrighet var fortsatt ikke fornøyd da deres 4. barn ble døpt. Da ble August sin kone, Sara Jonette, "introdusert" og måtte stå til rette i kirken da Anna Lovise ble døpt. Følgende merknad var anført i kirkeboka ved hennes dåp: "Disse Forældre have formedelst Fattigdom og Skjødesløshed forsømt deres Barns Daab og have derfor været anmeldt til Øvrigheden. Hjemmedåp: Hjemmedøbt af Klokkeren i Molselven under Lenvig". Ved folketellingen i desember 1865 var August Schulsen registrert som 84 år gammel fattiglem. Han var enkemann og bodde hos Tobias Hansen på Langnes i Talvik kommune, Finnmark. Han oppga at han hadde kommet fra Preussen for 42 år siden og at han forstod norsk. | Schulsen, August Johansen (I3174)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.