Høve-flokken
Notater
Treff 3,001 til 3,050 av 4,913
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3001 | Ole Karslen tok over Innistu Storrø etter sin far omkring 1650. Kvegskatten som ble krevd inn i 1657 forteller at Ole måtte ut med 1,5 daler og 14 skilling. Gården fødde da 18 "heste oc nød", 3 geiter og 4 sauer. Det var sønnen Halvor som tok over gården. Oles kone het trolig Kari, de fikk 4 barn: Steffen (f 1654), Halvor (f 1656, d 1719), Karen (f 1671, d 1694) og Kari (f 1675, d 1752). | Storrø, Ole Karlsen (79475431)
|
| 3002 | Ole Kjeldsen er sannsynligvis født i Kjerringvika (Viken) i Mosvik. Plassen lå der Skarnsundbrua mellom Mosvik og Innerøya starter i dag. Foreldrene flyttet omkring 1706 til gården Duklet i Mosvik. Ole ble gift i 1720 med Karen Olsdatter Oppgrande og de fikk to barn. De var først drivere av Duklet før de fra 1723 fikk bygsel på gården Melvold. De fikk 2 barn og sønnen Ole Olsen ble gift med dattera på Duklet og tok over der. | Duklet Melvold, Ole Kjellsen (I3346)
|
| 3003 | Ole Kjeldsen tok over gården Vorset etter faren og fikk skjøte på gården i 1712 med skyld 1 spand 1 øre 12 marklag. Ole hadde tidligere vært bygsler av gården, og var i hvertfall tredje generasjon som leilending av samme slekt. I 1701 ble Vorset utlagt til militær sjefsgård. Det kom imidlertid ikke til å skiple noe i forholdene på gården. Peder Wold og John Wessel var fortsatt eiere av «dragongården» Vorset. Det ble reist odelssak mot Ole i tinget for Byneset i 1725 av Peder Pedersen Gimse fra Melhus, men saken ble avvist og Ole Vorset satt dermed trygt på gården. I 1735 solgte Maren Schøller, enken etter rådmann Wessel, 1/2 spand til Ole Olsen Vorset. Om denne gårdhandelen kan man lese i panteboken: «Maren Schøller, Enke efter John Wessel, Skjøte paa Waarset til den mandhaftige Dragon Ole Olsen Waarset for det halve Spand med Ager og Eng, Skov og Mark, fra Fjeld til Fjære, vaatt og tørt, intet undtagen i nogen Maade, for Summa 40 Rigsdaler, for 1 Øre 12 Mrkl» I 1744 fikk han skjøte på 1 spand 1 øre 12 marklag fra sine medarvinger. I skjøtet er det skrevet «fra Anna Olsdatter og Ole Kieldsen Vorset til broderen Ole Olsen på Vorset». Her er det enten Annas bror, eller det er en skrivefeil så det skal være sønn i stedet for bror. Han var med dette eier av hele gården. Gammelt gårdsnr 30. Skyld 2 spand. Oles barn i første ekteskap: Guri Olsdatter, f ca. 1695, d 1772 på Lerdal. Gift I i 1732 med Amund Bjørnsen Lerdal, f ca. 1675 i Leinstrand, d 1744 på Lerdal. Gift II i 1745 med Ole Nilsen Lerdal, f 1719, d 1802 på Lerdalsmoen. Ole og Annes barn: 1. Kjell Olsen, f ca. 1699, d 1718. 2. Ole Olsen, f 1700, d 1768. Tok over gården etter faren. Gift med Randi Eriksdatter Hanger, f 1717 på Hanger Oppigård. 3. Lars Olsen, f 1702, d 1719. 4. Karen Olsdatter, f 1705, d 1759 på By. Gift i 1736 med Anders Andersen By, f 1707 på By, d 1758. Bondefolk på By, Byneset, de fikk 4 barn. 5. Steffen Olsen, f 1708. Det heter at han ble" innkjøpt til Hospitalet". 6. Gjertrud Olsdatter, f 1711, d 1766 på Langørgen. Gift I i 1737 med Anders Olufsen Langørgen, f 1714 på Langørgen, d 1767. Gift II i 1758 med Lars Jørgensen Engen, f 1734 på Engen. 7. Anne Olsdatter, f 1713, d 1798 på Frøset. Gift i 1747 med Sivert Gudmundsen Frøset, f 1726 på Frøset, d 1795. | Vorset, Ole Kjeldsen (I2482)
|
| 3004 | Ole Konrad Ribsskog (1865–1941) var en norsk overlærer og politiker (Ap) som var ordfører i Trondheim 1917–1919 og stortingsmann for Trondheim og Levanger 1913–1915. Han hadde to brødre: Adolf Ribsskog og Bernhof Ribsskog. Beskjeftigelse Politiker og overlærer. Trondhjems ordfører: 1. januar 1917–31. desember 1919. Stortingsrepresentant: 1. januar 1913–31. desember 1915. Valgkrets: Trondhjem og Levangers 3. krets, Bakklandet. Han var sønn av fiskerbonde og tømrer Johannes Olsen Ribsskog og Martha Klemetsdatter Høstland. Han var eldst av tolv søsken og vokste opp på gården Litlrisskogen, tidligere stavet Lille Ribsskog.[3] Blant hans seks brødre ble fem lærere, deriblant Bernhof Ribsskog, som var skoleinspektør i Oslo, og Adolf Ribsskog, som var ordfører i Steinkjer og startet Steinkjer offentlige landsgymnas i 1932. O.K. Ribsskog giftet seg i 1897 med Inga Granbo. Han var utdannet lærer fra Klæbu seminar fra 1887, og virket som lærer og kirkesanger i Flatanger, Spydeberg og Drøbak før han i 1893 ble tilsatt ved Trondhjems folkeskole. Fra 1911 var han overlærer samme sted. Ribsskog var en tid formann i Trondhjems lærerforening. Ribsskog var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1913–1915. I 1915 vant han knapt over Høyre og Frisinnedes kandidat Kristian Bryn i første valgomgang; i andre valgomgang gikk Høyre og Frisinnede sammen med Venstre og fikk valgt Sem Sæland.[4] Ribsskog var Arbeiderpartiets første ordfører i Trondhjem 1917–1919, der han hadde sittet i formannskapet siden 1907. Han var også formann i Trondhjems Arbeiderparti. I årene 1921–1927 var han medlem av Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Ole og Inga fikk 4 barn: 1. Arne Granbo Ribsskog, f 1897, d 1897 2. Brynhild Bleken (født Ribsskog), f 1900, d 1990. 3. Astrid Schøyen (født Ribsskog), f 1898, d 1968. 4. Ingrid Kvam (født Ribsskog), f 1904, d 1988 | Ribsskog, Ole Konrad (8477920)
|
| 3005 | Ole Konrad, f 1885 i Bergstua. Han utvandret til Campbell, Minnesota sammen med søstra Anne i mars 1901. Om Konrad veit vi ellers at han bodde sammen med mora i Powers Lake i 1920 og 1930, og at han dreiv en melkeforretning på stedet. Han døde nære jul i 1966 i Sunburst, Toole, Montana, gravlagt julaften i 1966, ugift. | Garnes, Ole Konrad Olsen (68472734)
|
| 3006 | Ole Kviset. Gårdmann på Kviset. Oppført i kvegskattelisten i 1657. Det er sannsynlig at Ole døde før 1690 for da omtales en enke som satt med gården. Senere tok Ole Kviset sin sønn Ole Olsen over gården: I Bynesboka står følgende: "En enke sitter med gården noen år til 1690, og året etter overtok Oluf gården. Han fikk ingen lang arbeidsdag her. På bygdetinget i 1705 la fogden frem et krav fra assessor Jens Hansen på Ole Kviset. Almuen opplyste da: "Denne mann fortelles det om for 12 år siden (altså 1693) være fraflyttet Kviset. siden vært under garnisonen og nu i høst bortbleven på en båt."" Jeg tror ikke denne Oluf er Ole Kviset fordi han ikke omtales som det i Bynesboka. Men kanskje var enken Ole Kvisets kone – og at hun gi ble gift på nytt med Oluf da hun ble enke? Gårdsnavnet Kviset skriver seg fra perioden ca. 600–1000, da det åpenbart har skjedd en ekspansjon i bosetningen på Byneset, slik vi også finner det i landet forøvrig. Førsteleddet i navnet kommer sannsynligvis av gammelnorsk Kvida, som trolig er navn på en bekk som renner forbi gården. Navnet er trolig dannet til verbet kveda, «å synge». I likhet med de øvrige set-gårdene er også Kviset skilt ut fra en eldre navnegård, sannsynligvis Opland. Kviset finnes ikke på listen over skattebetalere i 1520, men i 1550 er gården i drift igjen. Etter en periode som ødegård har Kviset altså blitt tatt i bruk igjen på 1500-tallet. Gården svarte i 1661 for en landskyld på 1 spann 20 marklag, og lå til bispestolen. Ole Kviset og kona fikk 2 barn: 1. Ole Olsen Kviset, f 1658, d 1718. Se også senere gårdmann. 2. Lars Olsen Kviset. | Kviset, Ole (55758392)
|
| 3007 | Ole Larsen d.e. ble gift 06.10.1726 med Doret Olsdatter Bjørgen, f 1706, d 1730, fra Oppstu Bjørgen. De var bondefolk i Rønningen. De fikk 7 barn | Rønningen, Ole Larsen d.e. (I1263)
|
| 3008 | Ole Larsen tok over gården etter foreldrene. Ved folketellingene i 1900 og 1910 var de registrert som husmannsfolk på Bonesmoen. Ole Larsen og Marit Eliasdatter fikk 7 barn. Den yngste datteren Sigrid Olsdatter, f 1883, ble gift med Ole Andreas Olufsen Lein, f 1883, d 1957, fra Levangerskogn. De tok over gården. Jeg har to DNA-treff med etterkommere etter Ole og Marit: 1. Deres oldebarn Arild Lein (f 1969) er barnebarn til deres datter Sigrid. 2. Deres tippoldebarn Mona Grudt (Miss Universe f 1971) er oldebarn til deres datter Marit. | Bonesmo, Ole Larsen (21891193)
|
| 3009 | Ole Larsen vokste opp på Holem på Melhus. Oles mor var søster til enka på Nergård Holem, Dordi Ingebrigtsdatter. Det var vel grunnen til at faren til Ole fikk kjøpt bruket Askjellbakken (Askjembakkin) på 4 marklag av gården Nergård Holem i 1780. Oles foreldre var bureisere på Askjellbakken. Det var opprinnelig to bosteder på Askjellbakken. Begge ble ryddet omkring 1780. Mens foreldrene til Ole tok til på selveid jord, så var den andre boplassen en husmannsplass med lite jord under Holemsgjerdet. Broren til Ole tok over bruket etter foreldrene for 50 rdl. og kår. Ole kom til Svardal da han giftet seg med gårdsjenta Gunhild på Svardal i 1776. Ved folketellingen i 1801 bodde alle barna hjemme på gården Svardal. I tillegg bodde det ei tjenestejente Anne Johnsdatter, 44 år, sannsynligvis søstra til Gunhild – og ei enke Elisabeth Helgensdatter, 70 år, oppført som «Inderste og arbeider og spinder». Sønnen John var oppført med yrke «Skieløber», dvs at han var soldat i det «Holtaalske Skieløber Compagnie» som var en del av den nordenfjellske skiløperbataljon. Bataljonen besto av kompaniene Holtålske, Snåsenske og Meråkerske. Sønnene John og Lars tok over Svardal etter faren. De fikk kjøpe gården av fru etatsrådinne Hornemanns dødsbo i 1810. De delte gården mellom seg, John i Systuen og Lars i Nordistu, men det var fortsatt lenge teigblanding og fellestun på Svardal. Tremenning med "Eidsvollsmannen" Ole Larsen var tremenning med "Eidsvollsmannen" Lars Larsen Forset, f 1759, d 12.02.1839. Oles farmor var søster til Lars sin farfar. De vokste opp på gården Forset i Klæbu. Gården gikk fra far til sønn og Lars tok over etter sin far, og fikk skjøte på gården i 1788. Lars Larsen gikk for å være en særs allsidig og dugandes mann. Han ble ofte rådspurt om mange ting langt utenfor Klæbu. Som snekker har han etterlatt seg et varig minne i Klæbu kirke, som han og faren bygde i 1789. Han bygde også flere bruer, dam over Nidelva ved Nordset, mange stuebygninger som fremdeles står (1973) og mange klokkekasser og skap. Han tok over som klokker etter faren og var dessuten en kjent og dugende lærer som også var etterspurt av elever fra andre bygder. Benevnelsen "Eidsvollsmannen" fikk han naturlig nok fordi han var utsending til det historiske møtet på Eidsvoll i 1814. Lars Larsen var en av 112 representanter i Riksforsamlingen som utarbeidet den norske Grunnloven. På utsendingsmøtet i Melhus 28. mars 1814 ble han valgt som 1. representant for Søndre Trondhjems Amt. Sorenskriver Anders Rambech, Orkdal, ble nr. 2 og sogneprest Jacob Herleb Darre, Klæbu, nr. 3. De rei til hest over Dovre og brukte 8 dager på turen. Som første representant ble det han som bar fram fullmaktene fra valgmøtet til prins Christian Frederik, og ble satt på 1. plassen for de 3 representantene i salen. På Eidsvoll var han med i flere komitéer og medlem av deputasjonen til den nyvalgte kongen 17. mai 1814. Da grunnloven skulle skrives under, passet både sogneprest Darre og sorenskriver Rambech å skrive under før Forset. De 2 embetsmenn ville vel ikke stå etter en bonde, enda det skulle ha vært i den valgte rekkefølge. Lars var Danebrogsmann som faren (en bet Det var også Lars sitt verk at Klæbu fikk sitt bygdemagasin. Dette ble reist på Tanem. De som hadde ansvaret for bygdemagasin for Strinda, ville først se hvordan planene for magasinet i Klæbu virket, før de gikk i gang. Klokker Forset var en genial mann som de hadde den største respekt for, sa de. Han ble gift i 1792 med tremenningen sin, Anne Bjørnsdatter Solem, f 1770, d 1839. Det er etterkommere i direkte far sønn-linje som fortsatt driver gården Forset i Klæbu. | Holum Svardal, Ole Larsen (I92)
|
| 3010 | Ole Mathias Pedersen vokste opp på gården Aspvika i Bindalen. Han var sønn av Peder Olsen og Ingeborg Johannesdatter i Aspvika. Ingeborg var datter av Peter Hågensen og Hanna Hansdatter i Mark og var kommet til Søren Sverdrup på Fiskerosen som taus. Ole ble gift med Helmine Olava Pedersdatter i 1866. Etter at de var gift, bodde de hos foreldrene til Ole i Aspvika. Da plassen Rævmoen under Røytvoll ble ledig, etter at forrige plassmann hadde flyttet derfra i 1865, slo de seg ned der som plassfolk. Plassen Rævmoen var et udyrka jordstykke som ble gitt navn av Edvard Nilsen i 1856. Det er sannsynlig at Ole Mathias leide på samme vilkår som den forrige plassmannen: For plassen skulle han arbeide 2 uker i høyonna, og 2 uker enten om høsten eller om våren. Det sto ham fritt om han ville utføre arbeidet in natura eller betale. Prisen var 1 spd. for uka. Dessuten var han pliktig til å arbeide for gårdmannen framfor noen andre. Sønnene Peter og Henrik bodde hos foreldrene på Rævmoen etter at de ble gift. Sønnen Ebbe bodde hjemme ved folketellingen i 1900 og var da oppført som jetergutt. De to døtrene flyttet fra plassen. Henriette ble gift i 1896 med Alfred Mortensen og bodde i Nedre Dale, Sømna. Otelie flyttet til Nordhus i Brønnøy i 1904. Helovise flyttet til Vardø i 1903. Da Ole døde i 1907 var han kårmann på Rævmoen. Dødsårsaken var oppgitt til "maveonde". | Aspvik Moen, Ole Mathias Pedersen (I386)
|
| 3011 | Ole Mathisen var kirkeverge og bodde i Avzi. Han var gift med Berit Olsdatter, f 1762. De fikk 7 barn. | Hætta, Ole Mathisen (83168704)
|
| 3012 | Ole Meldahl Angell var f 1748 i Gildeskål og var sønn av handelsmann Albrigt Angell og kona Kristine Marie, f Bruun. Han var gift med Christianne Helene Grønbeck som var f 1764 og d 1850. De fikk 12 barn. Sogneprest i Skjervøy prestegjeld 1785–1810. Da Ole Meldahl Angell tiltråtte som sogneprest i 1785, ble han godt mottatt av folket som hadde lært ham å kjenne i den tiden han var misjonær i Skjervøy, fra 1781–82. Han skildres som en elskelig mann, folkekjær og avholdt i sin menighet og høyt aktet av geistlige kollegaer. I Skjervøy kirkebok er skrevet dette ettermæle om ham: «Den 23. november 1810 jordet (begraves) den ærværdige olding Ole Meldahl Angell, 62 år, der døde natten mellom 4. og 5. november. Han hadde været prest i 30 år, men levde og virkede sine siste 24 år som sogneprest i Skjervø menighed. Han opfyldte redelig og samvittighedsfuldt religionslærerens høie og viktige kald, var enkers forsvar, faderløses fader og fattiges talsmand. Som duelig og erfaren læge forskaffede han stedse den lidende menneskehed trøst og hjelp. Han vil længe vorde savnet, men skal også længe leve i sine gjerninger. Ja tungt er dit savn, du ædle, men varigt skal dit minde være.» Til dette minne kan tilføyes hva hans nære venn prost Schjelderup i Tromsø skrev til biskopen: «Pastor til Skjerven, Ole Meldahl Angell, er en duelig og rettskaffen mann, for skolevesenet driftig og kjent i særdeleshed for sin lægevidenskap.» Det er få brev å finne i arkivene etter ham. Det ligger nær å anta at hans korrespondanse med prosten hadde vært så personlige at de gikk i hans private brevskuffe og bare embedsmessige saker ble kopiert for videreforsendelse til biskopen. Prost Rasmus Schjelderup var ellers ofte på besøk i Skjervøy. Han var f 1739 på Vandø i Karlsø prestegjeld, sønn av jektskipper og akerdyrker Johan Peter Schjelderup og hustru Sophie Charlotte Myhlenport Heggelund, som var datter av Mikkel Heggelund, residerende kapellan til Karlsø. Da hans far Johan Peter Schjelderup, var sønn av Rasmus Schjelderup som hadde vært prest i Skjervøy, var det til farfarens prestegjeld prosten kom når han besøkte sogneprest Angell. Men han hadde også mange minner fra Skjervøya fra de første ungdomsårene, da han 15 år gammel kom hit for å få sin undervisning av pastor Cornelius Duns – i hele 6 år bodde han der for å få så god opplæring at han kunne reise til Bergen og fortsette sin skolegang. Da han i 176 | Meldahl Angell, Ole Albrigtsen (I2675)
|
| 3013 | Ole Mikkelsen tok over gården Reppen etter foreldrene. Han ble gift i1762 med Gunhild Knutsdatter (f ca. 1739, d 1822) fra Skjelsvika. De fikk 8 barn. | Reppa, Ole Mikkelsen (I1644)
|
| 3014 | Ole Mikkelsen vokste opp på Moagjerdet under gården Moan. Plassen hadde ligget øde da faren til Ole tok fatt der i 1770-årene. Da Ole giftet seg med enka på hovedbruket, Marit Evensdatter, flyttet han inn der i 1799 – og tok over bygselen på gården. Ole svarte for forpliktelsene på gården Moan fra 1800. Ved folketellingen 1801 bodde Ole og kona Marit, som var 15 år eldre, på gården med 6 av barna fra Marits første ekteskap. Barna var fra 6 til 20 år. Den eldste sønnen Ingebrigt Eriksen var «National soldat» og bodde fortsatt hjemme. Han tok over plassen Moagjerdet da Oles far døde i 1803. Vanligvis hadde Ole Mikkelsen både dreng og et par tauser, og da sølvskatten kom i 1816 ble han ilagt 10 spesiedaler. Han hadde først en sønn med Marit som de døpte Erik (som sedvane ble han oppkalt etter Marits avdøde ektemann), men han ble ikke mer enn såvidt et år. I 1805 kom en ny tilvekst til familien. Det var på høy tid, for da var Marit 49 år. Han fikk også navnet Erik, etter broren som døde som barn. Erik tok over gården etter foreldrene da han ble voksen. Ole giftet seg to ganger. Han ble gift I 10. oktober 1799 med enke Marit Evensdatter Ertshus og II 20. juni 1826 med enke Anne Olsdatter (f 1772, d 1837) fra Fossum Nordbakken i Soknedal. Marit og Ole fikk to sønner: Erik Olsen Moum, f 1801, d 1802. Erik Olsen Moum, f 7. oktober 1805, d 10. februar 1894. Gift med Kari Larsdatter Hugdal (f 1799, d 1873). Bondefolk på Moan. Erik fikk skjøte på Moan i 1840 og ble selveier. (Margits oldefar.) | Moum, Ole Mikkelsen (I287)
|
| 3015 | Ole Nielsen var født på "Hukø" som jeg antar er Haukøy i Kvænangen. Da Ole Nielsen var 32 år bodde han i Dunvika på Spildra hos enke Berit Maria og var registrert som «Logerende og Fisker» ved folketellingen 1865. Ole giftet seg med enka han bodde hos året etter, men de fikk ingen felles barn. | Hukø, Ole Nielsen (22036360)
|
| 3016 | Ole Nilsen er også nevnt som saugmester. Han giftet seg med Berit (Berette) Larsdatter, født 1693, fra Nord-Enlid. Ole hadde bygselen en kort tid, men han glir bort i dunkelhet i dokumenter fra den tiden. | Voll, Ole Nilsen (2288922)
|
| 3017 | Ole Nilsen Hugdal, født 1761 og død 1803. Gift med Kari Arntsdatter Kvilvangen, f 1766, d 1846. Husmannsfolk i Ner-Kvilvangen under Nerøyen i Støren. Ole Nilsen og Kari Arntsdatter fikk 5 barn: Arnt Olsen Kvilvangen, født 1791. Nevnes i et skifte 1805. Nils Olsen Kvilvangen, født 1793 og død 1794. Eli Olsdatter Kvilvangen, født 1796 og død 1871. Gift med Gabriel Arntsen Øyen. Husmannsfolk under Øverøyen. Nils Olsen Kvilvangen, født 1799 og død 1864. Husmann på Kvilvangen. Gift 1826 med Kari Eriksdatter Brauten, født 1798 og død 1826. Han giftet seg igjen 1828 med Guri Larsdatter Garli, fra Soknedalen, født 1806 og død 1844. Tredje gangen ble han gift med Berit Evensdatter Soknes, fra Soknesteigen, født 1804 og død 1900. Arnt Olsen Kvilvangen, født 1801. Gift 1827 med Marit Olsdatter Hugdal. De flyttet i 1828 til Verdalen. | Hugdal Kvilvangen, Ole Nilsen (74951988)
|
| 3018 | Ole Olsen ble gift med dattera på Aspvik, Marta Maria, i 1805. Han fikk bygselbrev av Peder Knoph i 1808. Marta døde i 1832 og Ole overlot gården til eldste sønn Peder og tok kår i 1835. | Aspvik, Ole Olsen (I2015)
|
| 3019 | Ole Olsen ble sannsynligvis døpt i Byneset kirke 08.04.1764 (5. søndag i faste (Dominica Passione/Judica) er dermed sønn til Ole Olsen Bodsberg: Sør-Trøndelag fylke, Byneset i Byneset, Ministerialbok nr. 612A04 (1754-1802), Fødte og døpte 1764, Side 97 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070918620019 Faddere var: Jon Flak, Ole Andersen Braa, Peder Langloe, Karen Berg og Karen Nederbye. Ole ble gift i 1795 med Brynhild (Brøneld) Davidsdatter, f 1768, d 1837. De fikk 4 barn: Berit Olsdatter Bodsberg, f 1795. Gunhild Olsdatter Bodsberg, f 1796. Døpt 2. juledag 1796 i Byneset kirke. Ole Olsen Bodsberg, f 1800, d 1829. Se også neste plassmann. Gift med Ellen Sivertsdatter By, f 1799. Marit Olsdatter Bodsberg, f 1807, d 1841. Se også senere plasskone. Gift i 1838 med Jakob (Jacob) Larsen Haugum, f 1816 på Haugum Haugrønning, d 1891. | Bodsberg, Ole Olsen (38310573)
|
| 3020 | Ole Olsen døde bare 5 1/2 år gammel. | Duklet, Ole Olsen (32388656)
|
| 3021 | Ole Olsen kjøpte gården Bekkeråkeren på Lyngen og han og kona var bondefolk der. De fikk 5 barn. Siri hadde to barn før hun giftet seg med Ole. De overga gården til datteren Hilde Olsdatter da hun giftet seg med Ivar Høve. | Røskaft Lyngen, Ole Olsen (I1478)
|
| 3022 | Ole Olsen Kviset, f ca. 1699, d 1766 på Elset. Gift I i 1725 med Anne Eriksdatter Frøset, f ca. 1677, d 1734 på Overby. Gift II i 1749 med Anne Bentsdatter Rye, f 1694 på Rye, d 1776 på Elset. | Kviset, Ole Olsen (67892059)
|
| 3023 | Ole Olsen var eldste sønn fra farens første ekteskap. Han vokste opp på gården Duklet i Mosvika og tok over gården etter faren fra 1787. Ole fikk tinglyst bygselbrev på Duklet i april 1787, samtidig ble det tinglyst kårbrev fra ham til hans foreldre. Ole var gift to ganger. Første gang i 1783 med Ingeborg Paulsdatter Sundset, f 1756, De fikk 8 barn. Ingeborg døde i barsel like etter siste barnets fødsel. Ole giftet seg II året etter i 1797 med Maren Olsdatter. De fikk 5 barn. Ole overlot gården til sønnen Paul Olsen (f 1785) fra hans første ekteskap. | Duklet, Ole Olsen (I2169)
|
| 3024 | Ole Olsen var født på Rye, Byneset. Ole var eier av Rye Mellom fra 1796. Ved FT 1801 er han oppført som "huusbonde og gaardbruger, ugift, og med 2 av sine søsken som tienere". Se også Langørgen. Gift i 1801 med Randi Andersdatter Høstad, f 1761, d 1814. Barn: Ingeborg, f 1802, d 1804. På skiftet etter mora til Ole i 1796 ble Ole eier av sin fars gård Rye nr 39, med skyld 1 spand 1 øre 12 marklag. Han skulle skaffe sin syke søster Guri Olsdtatter et livsvarig kår. | Rye, Ole Olsen (I1541)
|
| 3025 | Ole Olsen vokste opp på gården Kviset på Byneset som hans far var «Gårdmann» på til han døde før 1690. Da faren døde giftet sannsynligvis mora seg på nytt for det var flere brukere før Ole tok over hjemgården. Ole var gift med Ellen Gudmundsdatter Skjøstad, f ca. 1658 på Skjøstad, d 1718. I Bynesboka står følgende om brukerne på Kviset: «En enke sitter med gården noen år til 1690, og året etter overtok Oluf gården. Han fikk ingen lang arbeidsdag her. På bygdetinget i 1705 la fogden frem et krav fra assessor Jens Hansen på Ole Kviset. Almuen opplyste da: "Denne mann fortelles det om for 12 år siden (altså 1693) være fraflyttet Kviset, siden vært under garnisonen og nu i høst bortbleven på en båt."» Det er noe uvisst hvem denne Oluf var, men sannsynligvis var enken Oles mor – og at Oluf var gift med mora? Ole hadde da tatt over gården for ved manntallet i 1701 var Ole ført som «Gårdmann» på Kviset. Både Ole og kona døde i 1718 og da tok datteren Guri Olsdatter over Kviset. Hun giftet seg i 1720. Gårdsnavnet Kviset skriver seg fra perioden ca. 600–1000, da det åpenbart har skjedd en ekspansjon i bosetningen på Byneset, slik vi også finner det i landet forøvrig. Førsteleddet i navnet kommer sannsynligvis av gammelnorsk Kvida, som trolig er navn på en bekk som renner forbi gården. Navnet er trolig dannet til verbet kveda, «å synge». I likhet med de øvrige set-gårdene er også Kviset skilt ut fra en eldre navnegård, sannsynligvis Opland. Kviset finnes ikke på listen over skattebetalere i 1520, men i 1550 er gården i drift igjen. Etter en periode som ødegård har Kviset altså blitt tatt i bruk igjen på 1500-tallet. Gården svarte i 1661 for en landskyld på 1 spann 20 marklag, og lå til bispestolen. Ole og Ellen fikk 5 barn: 1. Guri Olsdatter Kviset, f ca. 1689, d 1765. Tok over gården etter sine foreldre. Gift i 1720 med Haldo Sivertsen Langørgen, f 1688 på Langørgen, d 1762. 2. Ole Olsen Kviset, f ca. 1699, d 1766 på Elset. Gift I i 1725 med Anne Eriksdatter Frøset, f ca. 1677, d 1734 på Overby. Gift II i 1749 med Ane Bentsdatter Rye, f 1694 på Rye, d 1776 på Elset. 3. Berit Olsdatter Kviset, f 1701, d 1765 på Berg Jensstu Snauan. Gift i 1722 med Jens Hansen Berg, f 1697 på Berg Jensstu Snauan, d 1741. 4. Ingeborg Olsdatter Kviset, f 1702, d 1770 på Esp. Gift I i 1723 med Anders Toresen Berg, f ca. 1675 på Berg Mortenstu, d 1752 på Esp. 5. Gudmund Olsen Kviset, f ca. 1706, d 1727. Gudmund var svak og skulle få bo på gården hos søsteren. | Kviset, Ole Olsen (60946202)
|
| 3026 | Ole Olsen vokste opp på gården Melvold i Mosvika. Ole giftet seg i 1747 med Marit Estensdatter (f 1718, d 1758) fra gården Duklet i Mosvika og de tok over gården etter hennes foreldrene. Men Marit ble bare 40 år så Ole giftet seg II i 1759 med Mali Pedersdatter (f ca. 1724, d 1776) fra Osen på Ytterøya. Mali døde i 1776, 52 år gammel, og Ole giftet seg III i 1777 med Ellen Johnsdatter (f 1745, d 1816). Ole og Ellen var beslektet i 3. ledd og de fikk ekteskapsbevilling 12.09.1777. Ved skifte etter Ole Olsen var det bl.a. ei sølvskje med bokstavene "O.K.S.K.O.D." og årstallet 1728. Det er ganske sikkert initialene til hans foreldre. Ei annen sølvskje hadde bokstavene "J.N.S." Oles siste kone, Ellen, bodde på Duklet som kårenke i 1801 med de to gjenlevende barna. Hun døde i 1816, 72 år gammel. Ole var far til 14 barn: Ole og Marit fikk 5 barn. Ole og Mali fikk 6 barn. Ole og Ellen fikk 3 barn. Det var Oles eldste sønn fra 1. ekteskap, Ole Olsen (f 1748, d 1813), som tok over gården etter faren fra 1787. Det ble samtidig tinglyst kårbrev til Ole og kona. | Melvold Duklet, Ole Olsen (I3345)
|
| 3027 | Ole Olsen vokste opp på Stavøya i Bindalen. På den tiden var det to bruk på øya. Det var Oles bror, Anders, som tok over farsgården etter foreldrene. Ole tok over det andre bruket på øya, og dreiv der fra 1799–1823. Han ble gift med Kristina Nilsdatter, f 1761, d 1854. De fikk 5 barn. Ole fikk bygselbrev på ei halv våg på Stavøy i 1799. Han døde der i 1824. Ole og Kristina var de siste som bygslet denne gårdparten. Stavøy ble deretter ett bruk igjen. Kristina var hos sønnen Nils Benjamin på Sømna Innermark da hun døde i 1854. | Stavøy, Ole Olsen (I2499)
|
| 3028 | Ole Olsen Vorset, f 1700, d 1768. Ole vokste opp på gården Vorset hvor hans forfedre hadde vært bygselsfolk i minst fire generasjoner. Da han tok over gården etter sin far ble han femte generasjon som bruker på gården. Fra 1701 ble Vorset utlagt til militær sjefsgård og da Ole ble voksen var han omtalt som «den mandhaftige Dragon Ole Olsen Waarset». Hans far Ole Kjeldsen fikk skjøte på gården i 1712 og var tidlig selveier, men i 1725 ble det reist odelssak mot faren. Det var Peder Pedersen Gimse fra Melhus som reiste saken, men den ble avvist og faren og familien satt dermed trygt på gården. I 1735 hadde Ole tatt over gården for da solgte Maren Schøller, enken etter rådmann Wessel, 1/2 spand til Ole Olsen Vorset. Om denne gårdhandelen står det i panteboken: «Maren Schøller, Enke efter John Wessel, Skjøte paa Waarset til den mandhaftige Dragon Ole Olsen Waarset for det halve Spand med Ager og Eng, Skov og Mark, fra Fjeld til Fjære, vaatt og tørt, intet undtagen i nogen Maade, for Summa 40 Rigsdaler, for 1 Øre 12 Mrkl» I 1744 fikk han skjøte på 1 spand 1 øre 12 marklag fra sine medarvinger. I skjøtet er det skrevet «fra Anna Olsdatter og Ole Kieldsen Vorset til broderen Ole Olsen på Vorset». Her er det enten Annas bror, eller det er en skrivefeil så det skal være sønn i stedet for bror. Han var med dette eier av hele gården. Gammelt gårdsnr 30. Skyld 2 spand. Tiendeliatene for 1756 viser at det fortsatt var bare en gårdmann som satt med hele Vorset (gnr. 59, bnr. 1): Ole Vorset hadde da 10 kyr og korntienden var 1 tønne bygg og 3 1/2 tønne havre. Det var sønnen Kristoffer som tok over gården etter foreldrene i 1777. Gift i 1734 med Randi Kristophersdatter By, f 1715, d etter 1777. Se også By. Barn: 1. Anne Olsdatter Vorset, f 1734, d 1809 på Langørgen. Gift i 1754 med Karl Gudmundsen Frøset, f 1727 på Frøset, d 1801 på Langørgen. 2. Randi Olsdatter Vorset, f 1736, d 1775 på Berg Torgerstu. Gift I i 1760 med Sivert Haldosen Kviset, f 1735 på Kviset, d 1765. Gift II i 1766 med John Torgersen Berg, f 1744 på Berg Torgerstu, d 1791 på Kviset. 3. Berit Olsdatter Vorset, f 1739 d 1796 på Stene Ner-Sjurstu. Gift i 1769 med Lars Eriksen Lykken, f 1739 på Lykken, d 1813 på Stene Ner-Sjurstu. 4. Karen Olsdatter Vorset, f 1742, d 1773. Gift i 1769 med Tomas Olsen Eggen, f 1744 på Eggen, d 1775. Se også Langørgen Bakken Søndre. 5. Kristoffer Olsen Vorset, f 1745, d 1827. Tok over Vorset etter foreldrene i 1777, skjøte fra sin mor. Gift i 1766 med Randi Larsdatter Rye, f 1743 på Rye Sanden, d 1826. Se også Langørgen Søndre, Rye Mellom og Høstad. 6. Guri Olsdatter Vorset, f 1747. Gift i 1770 med Anders Pedersen Høstad, f 1745 på Høstad. 7. Ole Olsen Vorset, f 1750. Ved FT 1800 dreiv familien gården Steene (Steinan) Øvre i Strinda. Gift i 1776 med Randi Johnsdatter Skogstad, f 1755 på Skogstad. Barn: Randi, f 1776. 8. Inger Olsdatter Vorset, f 1754, d 1764 på Frøset. | Vorset, Ole Olsen (I1505)
|
| 3029 | Ole Olsen, f 1750 på Vorset. Ved FT 1800 dreiv familien gården Steene (Steinan) Øvre i Strinda. Gift i 1776 med Randi Johnsdatter Skogstad, f 1755 på Skogstad. Barn: Randi, f 1776. | Vorset, Ole Olsen (49204688)
|
| 3030 | Ole Olsen, f 1800, d 1829. Se også neste plassmann. Gift med Ellen Sivertsdatter By, f 1799. | Bodsberg, Ole Olsen (84867880)
|
| 3031 | Ole Olsen, f ca. 1699, d 1738 på Løvset på Byneset. Gift i 1720 med enke Helle Sivertsdatter Brendsel, f 1690 på Brendsel, d 1748 på Løvset. Helle kom til Løvset da hun tok over gården fra sin bror, John Sivertsen. | Haugum, Ole Olsen (39021606)
|
| 3032 | Ole Olufsen vokste opp på Berg Torgerstu. Har ikke flere opplysninger om ham. | Berg, Ole Olufsen (83198540)
|
| 3033 | Ole Pålsen vokste opp i Oppigård By i Skaun. Han dreiv gården Skjervan i Børsa fra 1742 til 1770 da sønnen Simen Olsen tok over. Oles slekt med røtter langt tilbake på gården By. Ole Pålsen var fra Oppigård By i Skaun og der vokste han nok opp i velstand. Bya-folket var nok det ledende i bygdearistokratiet. Bøndene på Oppigård var i 1700-årene både postførere og gjestgivere. Ferdselsveien fra Orkdalen til Trondheim gikk gjennom gården og den hadde nok alltid vært brukt som et kjærkomment hvilested. Ole Pålsens far var av den gamle slekta på gården By Oppigård i Skaun. Gårdene By og Mo er av de eldste gårdene på Jåren (et område ved Laugen i Skaun). Rydding og bosetting på de andre gårdene må ha gått ut fra disse. By må ha vært det eldste bygdesenteret, dersom vi skal peke ut et senter i et så snevert samfunn som det var omkring Laugen i tidlig mellomalder. Det usammensatte navnet By – bø, gård – tyder og på at det var midtpunktet, gården som ikke behøvde særskilt navn for å nevnes. Uttalen av navnet er nå By'an (platal n), dativ: på By'a, genitiv: te By'a. Hverken Ole eller noen av søsknene tok over hjemgården etter foreldrene. Det ble til at farens andre kone, Ingeborg Lødensdatter, giftet seg på nytt da hun ble enke. I 1721 giftet hun seg med hølondingen Ivar Jøstensen og de fikk 4 barn og det var eldste sønnen Løden Ivarsen, f ca. 1728 som tok over By Oppigård i 1753. Det er uvisst hvor Ole Pålsen hadde tilhold før vi finner ham som gårdbruker på gården Skjervan i Børsa i 1742. Da var han 35 år, gift med Marit og de hadde 4 barn i alderen 9–3 år. Sannsynligvis gikk Marit gravid med deres siste barn da de tok til på Skjervan. Et par år etter døde Marit og Ole ble alene med fire barn fra 1–11 år. Som vanlig var på den tiden måtte det inn ei ny kone for å få endene til å møtes. I 1745 giftet han seg med 42 år gamle Kirsti Halvorsdatter fra Gjesvål i Orkdal. De fikk ingen felles barn. Ole dreiv gården fra 1742 til 1770 da sønnen Simen Olsen tok over. Navnet på gården Skjervan kommer av skjerv, løs berggrunn. Den var en markagård, «ibaglien og uvis til korn», som det er sagt i 1723. Den gangen med «land-havre» (floghavre) der. I 1657 betalte Knut Rossmoseter kvegskatt av 2 hester, 3 storfe, 2 geiter og 3 sauer. I 1667 regnet de med ei kornavling på 5 tønner havre og at gården kunne fø 2 melkkyr, i tillegg til noen småfe. I 1723 var årlig høyavling oppgitt til 18 lass og utsæden til 2 pund bygg og 1 tønne havre, og husdyrene til 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 4 griser. Marit og Ole fikk 5 barn Pål Olsen Skjervan, f ca. 1733, d 1763. Kjøpte Skjenald, men etter opplysning i ei militærrulle så døde han i 1763, 30 år gammel. Kari Olsdatter Skjervan, f ca. 1734. Levde i 1744. Simen Olsen Skjervan, f ca. 1736, d senest 1787. Han tok over gården Skjervan og ble gift 1771 med Anne Olsdatter eller Persdatter Orkdalsøren. De dreiv gården til Simen døde. Lars Olsen Skjervan, f ca. 1739, nevnes som soldat i 1761. Marit Olsdatter Skjervan,K147 f 1743, gift med Ola Hermodsen Rø, bondefolk i Nordigård Myrin. (Odds 3 x tippoldemor.) | By Skjervan, Ole Pålsen (I903)
|
| 3034 | Ole Pedersen ble bare 24 år gammel. | Sæter, Ole Pedersen (I1060)
|
| 3035 | Ole Pedersen dreiv gården Valset i Buvika fra omkring 1694–1722, matrikkelnummer 280 og 281 (nåværende gård 15 og 16). Før Ole kom til Valset hadde det vært militærstyre i over 12 år, deretter overtok en ukjent Jens i 2 år, så Ole som bygslet fra 1694. Ole var der helt til 1722. Etter 1721 delte to av sønnene denne kongens gård, hver med sin halvpart. Ingen av dem ble sittende lenge som leiere. Ole og Ingeborgs sønn Arnt ble første leilending på Valset Søndre, men bare for ett år eller to. Mulig var sykdom grunnen til at han måtte si fra seg bruket. Han ble husmann under Saltnes og døde noen år etter. Deres sønn, Peder Olsen, ble første leilending på Valset Nordre. Han forlot gården allerede i 1728, mulig på grunn av sykdom. Han døde i 1738 i fattige kår. Da Peder gikk i fra kom Oles datter, Marie Olsdatter og mannen Ingebrigt Evensen, inn som brukere. De dreiv gården fra 1727–1755. Ingebrigt fikk skjøte på kongens part i gården 25. mars 1751. Han solgte gården videre 1 måned senere, men fortsatte å drive gården til 1755. Barn: 1. Paul Olsen, f ca. 1679. Tjente på gården Skjetne i Viggja i 1701. Gift 1708, utflyttet 1708? 2. Arnt Olsen, f 1685, d 1729. Første husmann på Valset Søndre ca. 1721–1723 så husmann under Saltnes Øvre. Gift i 1713 med Randi Ulvesdatter, f Snøfugl, d 03.1765. 3. John Olsen, f 1689. Gift 1712, husmann på Valset, flyttet ut, døde før 1765. 4. Peder Olsen, f 1693, d 1738. Leilending på Valset Nordre ca. 1721–1728, senere husmann. 5. Marie Olsdatter, f 1695. Gift med Ingebrigt Evensen, var brukere på Valset Nordre 1727–1755. | Valset, Ole Pedersen (I1871)
|
| 3036 | Ole Pedersen Moe, f ca. 1716. På tinget i 1747 ble det oppgitt at han var på arbeid et steds i Innherred. Han ble stevnet for et slagsmål i 1744 og drev da som tømmerhugger og sagbruksarbeider. | Moe, Ole Pedersen (95025117)
|
| 3037 | Ole Sivertsen er nok sønn av den Sivert Eriksen som nevnes i lensregnskapet 1614/15 og var bonde på Sørgården Rognes. Ole var født sist på 1500-tallet og skrev seg for Oluf Sivertsen når det en sjelden gang var spørsmål om det. Han var leilending (oppsitter) på Sørgården og ble regnet for husmann i 1612. Ole Sivertsen ble regnet for ødegårdsmann i koppskatten og husfolket var da: Olle Rognes, hans høestrue, Peder Rognes og Magnhild Rognes. Oluf på Rognes deljet ølskåla i hodet på naboen I 1619 fornyet han bygselen og la 3 skjepper korn i tiende. Fullt så fredelig ærend var han ikke ute i da han femte dag jul i 1618 var på et lag i Folstad-grenda. Han var nok en hissigpropp og det gikk friskt for seg da han deljet Oluf Folstad i hodet med ølskåla så «blodet gick ud». Det svingslaget kostet Rognes-byggen 5 blanke daler etterpå, da han fikk summet seg framfor tingbordet i retten. Oluf Sivertsen ble regnet for ødegårdsmann i koppskatten og husfolket var da: Olle Rognes, hans hustru, Peder Rognes og Magnhild Rognes. Men det skulle bli flere bøter. I 1654 nektet han å skysse Peder Nilsen enda han hadde lensherrens pass. Denne skyssen kom til å koste ham en daler i bot innen saken var ute av verden. Da kvegskatten ble innkrevd 1657 sto han for 15 naut, 7 geiter og 6 småfe. Men like etter at han svarte denne skatten tok sønnen John Olsen (f ca. 1615, d 1705, gravlagt 18.10.1705) (Margits 4 x tippoldefar) over for godt. Allerede i 1654 hadde han tatt over 8 mrkl. som faren ham godvillig «oploed». Og i 1659 får han bygselen på 1/2 øre. Fra samme år gav han faren Oluf Sivertsen kår av gården. Presten i Støren, Joen Erichson Jamt, regner ham for husmann i manntallet 1664. Ole og kona hadde en sønn som er kjent: John Olsen Rognes, f ca. 1615, d 1705, gravlagt 18.10.1705. Tok over Sørgården på Rognes etter faren ca. 1658. Gift med Siri Nilsdatter, født ca. 1630 og død 1695. Bønder på Rognes. (Margits 4 x tippoldefar.) | Rognes, Ole Sivertsen (I2693)
|
| 3038 | Ole Sivertsen giftet seg i 1701 med enka på Oppstu Bjørgen, Berit Haftorsdatter og tok over gården. Da Ole døde i 1728 gjorde stesønnen Haftor krav i boet på 16 riksdaler i tjenerlønn. Haftor og mora var enige om at gården skulle deles mellom hans halvsøstre Marit og Dåret. | Hustøft Bjørgen, Ole Sivertsen (I598)
|
| 3039 | Ole Solem og Ragnild Eenlien | Hestflått, Ole Johnsen (I2983)
|
| 3040 | Ole Steffensen tok over Rambraut Sørgården etter sin far. Gift I med Ragnhild Gulbrandsdatter Børset ca. 1699. De fikk 3 barn. Gift II 1705 med Kjersti Pedersdatter Helgemo, f 1685, d 1757. De fikk 4 barn. Da Ole døde i 1719 giftet Kjersti seg II med Roald Arensen, f 1692, d 1761. De fikk 2 barn og datteren Berit tok over gården. | Rambraut, Ole Steffensen (59140616)
|
| 3041 | Ole tok over Bortistu Folstad etter sin far, Ole Ottersen. Ole dreiv gårdsbruket helt til datteren Gjertrud giftet seg omkring 1689. Ole døde i 1694, men da hadde svigersønnen alt vært med og søkt om avfelling i skyld grunnet elvebrott og oversvømmelse på åker og eng av de harde flommene. Svigersønnen som hette Lars var ikke noe langt liv laga, han døde i 1695 før den eldste sønnen hans kom til verden. Det var nok grunnen til at veslegutten ble døpt Lars. Men enken Gjertru hadde ikke mistet motet etter de to gravølene til hennes mann og sin far. Et par år etter giftet Gjertru seg med Ole Bjørnsen Folstad. | Folstad, Ole Olsen (25328228)
|
| 3042 | Ole tok over Fremstu i Haukdalen etter faren like etter at Armfeldts soldater plyndret gården i 1718. I likhet med mange andre ble han ute for løytnant Ramshart som beskyldte ham for tiendesvik i 1738. Ole la godvillig til ei tønne havre og et par riksdaler i kontanter for å bli kvitt løytnanten og alt hans vesen. Da skoletollen ble pålagt i 1741 betalte han 16 skilling og det var bare et par bønder til i hele bygda som måtte ut med så mye. I tidene han tok over gården giftet han seg med Kjersti Bjørnsdatter (f 1682, d 1756), men de hadde ingen livsarvinger. Dermed tok Ole til seg søstersønnen Rolf Johnsen fra Nordstu på Folstad som sytning. Han bygslet gården fra vårparten 1745 og sørget for kår til Ole og Kjersti. Det er fortsatt direkte etterkommere etter Rolf Johnsen som er drivere av gården. Sommeren 2018 var jeg på gården og snakket med etterkommerne som bekreftet dette. De opplyste også at husene til Fremstu ble flyttet for mange år siden fra fellestunet med Nordi-i-nordistu til der de står i dag. | Hugdal, Ole Johnsen (I989)
|
| 3043 | Ole tok over gården etter foreldrene. Han er registrert som bruker ca. 1696 på Skain, Soknedal. Da Karolinerne kom til gårds før jul 1718 var Ole død, men kona hadde kår på gården. Sønnen Endre Olsen hadde tatt over gården og fikk dette ublide besøket – og ble frastjålet både mat og dyr. Blant mye annet stjal de nyskjorta hans, og han møtte på Støresmo til vintertinget 6. mars 1719 og la tapslista på tingbordet: 3 tønner bygg 6 Rdr. 3 ort, 2 okser 6 Rdr., 24 lass høy 12 Rdr. Smør for 2 ort 16 skill., 7 vog kjøtt 7 Rdr., 1 lerets skjorte 2 ort. Skadebota ble i alt 32 Rdr. 3 ort 16 skill. Vi leser også at Endre ble utkalt til krig i Tyrkia. Historien forteller at han kom hjem julaften 1733 sammen kompisen Arne Andersen Hægvold. Arne fikk overnatte på gården og fikk Endres søster, Guru, som sengekamerat. Året etter ble sønnen Ole født og Arne og Guru giftet seg i 1735. Driverne av Skain var leilendinger helt til 1746. Da ble det slutt på leilendingstida ved at major Peter Schnitler solgte gården og ga skjøte til Ole Olsens barnebarn, Ole Endresen Skain, for 125 Rdr. Majoren hadde kongeskjøte på gården for 110 Rdr. 11/9 1741. I dette skjøte er både sætra, sæterhus og engslætt med. Ikke noe er tatt unna. Det eneste er edle malmer som gull eller sølv om det måtte bli funnet på eiendomen. Skainslette ligger ved Stavillvatnet og sætra ligger i Håkådalen. Det ble slutt med sæterbruket i 1918, men den gamle bua er satt i stand (pr. 1974). Gjertrud og Ole fikk 7 barn: 1. Endre Olsen Skain, f 1691, d før 1791. Tok over gården etter foreldrene. Gift 02.04.1720 med Brynild Nilsdatter Aasenhus(bakken), f ca. 1689, d 1733. Bønder på Skain. De fikk 4 barn. 2. Gunhild Olsdatter Skain, f 1692, d 1751. Gift 30.05.1717 med Kristen Pedersen Engen. Plassfolk på Storøyen under Hustøft i Soknedal. 3. Berit Olsdatter Skain, f 1694. Gift 1722 med Esten Ellingsen Frøset, f. 1696. Flyttet til Skaun. Sønn Elling f 1722. 4. Marit Olsdatter Skain, f før 1696, d 1751. Gift 1727 med John Johnsen Dragset, Eggen, f ca. 1692. Flyttet til Buvika. 5. Guru Olsdatter Skain, f 1699, d 1700. 6. Gunlaug Skain, f 1701, d 1727. 7. Guru Olsdatter Skain, f 1704, d 1776. Gift 1735 med Arne Andersen Hægvold, f 1707. Sønn Ole Arnesen, f 1734, d 1742. Flyttet fra grenda, Arne Andersen Hægvold og Gurus bror, Endre Olsen Skain, var ute i en krig i Tyrkia og kom hjem julaften 1733. Arne lå over på Skain og Guru var sengekamerat. Året etter ble sønnen Ole født. | Skain, Ole Olsen (I1121)
|
| 3044 | Ole var "uekte" barn av Husmand John Eriksen Simsgrinden og pige Anne Madsdatter. | Rekstad, Ole Johnsen (I2230)
|
| 3045 | Ole var bruker av gården Hestflått til broren Anders tok over. Ole var gift med Olaug Svendsdatter, f ca. 1647, d 1732. | Hestflått, Ole Johnsen (88812176)
|
| 3046 | Ole var bruker fra 1764–1779 på Stavøy, gnr 95, i Bindalen. Gården Stavøy ligger ved innløpet til Selfjorden og består av de tre øyene Stavøya, Byggøya og Imøya. Øynavnene Stavøya og Imøya er svært gamle. De stammer trolig fra urnordisk, et språk eldre enn gammelnorsk. Å finne betydningen av navnene blir nær gjetning. Det er spor etter boplasser som trolig er omtrent 4000 år gamle på Imøya, i skaret over mot Setervika. Ut fra funn kan det se ut som de første boplassene i Bindalen var på disse øyene. Det er lite kjent om familieforholdene til brukerne på Stavøya før utpå 1700-tallet. Da bodde Ole og Siri på det som blir kalt gårdpart B. Det ser ut som den parten er den klart største av de to. Ole var stevna for høsttinget i 1772 av jordeieren Østen Angel for at han hadde nekta å levere fra seg ei ku som blitt pantsatt for resterende ekstraskatt. Han sa han ikke hadde penger, og at de måtte ta kona og barna om de tok fra han kreaturene, fordi han da ikke hadde noe å leve av. Saka kom opp på nytt i 1777. Da kom det fram at Ole også var skyldig 6 riksdaler og 19 skilling som ØstenAngel hadde lagt ut for ham. Ole hadde med makt tatt kua fra lensmannen da han var der for å hente dyret. For dette ble Ole dømt til å betale 30 tiksdaler med 5 riksdaler saksomkostninger. For ådekke skyld, måtte han pantsette 4 kyr, ei femårs kvige, 7 sauer, 2 seksringer med segl og tilbehør, 3 nye skinnfeller, 1 sølvskje og 1 tinnkanne. Året etter i 1779, døde Ole. Ut fra hva han hadde å pantsette, ser det ut som om det var bra velstand på gården. Den neste bygselmannen, Ingebrigt Andresen, ble gift i 1781med enka etter Ole. I skifte etter Siri var det en nettoformue igjen på 106 riksdaler. Dette forteller at det fremdeles er velstand på gården sammenlignet med boplassene i området. Selv om jordvegen var begrenset, var det en del skog, og gården lå gunstig til for å drive fiske. På folkemunne fortelles det at "I stornaustet på Stavøya va båtan så diger æt de va kul på veggan". | Stavøy, Ole Ingebrigtsen (I2501)
|
| 3047 | Ole var sønnen til John Tambur i følge kirkeboka for Byneset. Har ingen flere opplysninger om ham eller foreldrene. | Tambur, Ole Johnsen (14032457)
|
| 3048 | Ole var sønnn av Ingebrekt Malum og Marit Pedersdatter Talsnes. Han giftet seg ca. 1715 med Eli Pedersdatter og de fikk 3 barn. | Malum Sørløkken, Ole Ingebrigtsen (76558902)
|
| 3049 | Ole vokste opp i Nord-i-Nordistu Haukdal. Ole fikk en sønn, Mikkel Olsen (døpt 27.09.1739) med Siri Pedersdatter utenfor ektskap. Som vanlig var på den tiden ble de straffet for dette utenomekteskapelige forholdet. Ole måtte skrifte i Støren kirke 21. november 1739, mens Siri stod skrifte først 4. desember 1740. Hun er da kalt Siri Pedersdatter Hugdal. Jeg finner ingen informasjon om at de senere ble gift. Ole flyttet fra bygda. Han giftet seg i Støren kirke 11.10.1759 med Berit Johnsdatter og de kom som nye husmannsfolk til Nordtømmesplassen (Løkkdalen) i Horg. De kom fra Støren og Soknedal, men det vites ikke akkurat når de kom til plassen. De ble boende der til de falt fra tidlig på 1770-tallet. Da de var barnløse, kom et yngre par og bosatte seg sammen med dem. Det var John Andersen og Anne Olsdatter. Da Berit falt fra i 1771, var det ingenting igjen etter henne i boet. John og Anne bodde i Løkkdalen i alle fall fram til 1783. Denne plassen gikk først under navnene Løkkdalen og Nordtømmesløkken. Senere er navnet Nordtømmesplassen blitt brukt. Denne navneendringen kan ha sammenheng med at tunet for plassen ble flyttet midt på 1860-tallet. Ole skrev seg Nordtømme da han døde. | Hugdal Nordtømme, Ole Nilsen (I285)
|
| 3050 | Ole vokste opp på Lerånd i Buvioka. Han | Lerånd Saltnes, Ole Pedersen (I2039)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.