Høve-flokken
Notater
Treff 3,001 til 3,050 av 4,750
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3001 | Peder Klemmetsen Høstland, f 13.11.1851 i Bjørnør, d 07.06.1892 i Høstlandet. Gift 10.07.1878 med Berit Lorentsdatter, f 01.05.1854 i Bjørnør, d 21.05.1928 (kreft) på Stamnes. Peder tok over gården Høstlandet etter foreldrene. Peder og Berit fikk 6 barn. Datteren Alladine Berntine Pedersdatter, f 13.05.1879, d 01.06.1961, tok over bruket etter foreldrene. Hun gav bruket videre til sønnen Sverre som dreiv fra 1940–1977. I dag (pr. 1999) er det hennes sønn Harald som er eier og driver av gården. | Skjervøy Høstland, Peder Mikael Klemmetsen (85374169)
|
| 3002 | Peder Kristensen var plassmann i Storøyen under Hustøft i Soknedal fra 1752. Faren til Peder var første husmann i Storøyen. Peder fikk festebrev på plassen i 1752 fra hr. Niels Tønder. Peders sønn, Trond Pedersen, fikk festebrev fra Lorentz Wittrup. Det sies at skinnfellmakeryrket hadde tradisjon i Storøyen gjennom flere generasjoner. Peders oldebarn, Trond Pedersen (f 1848, d 1920), ble den siste skinnfellmakeren i Storøyen. | Øyen, Peder Kristensen (I105)
|
| 3003 | Peder Lauritsen Krabbe (1596–1686) var en velkjent person på Nordmøre. Han var sogneprest og prost på Nordmøre, men også salmedikter og trelasthandler. Det er skrevet en hel del om ham. Han var ikke bare prost og sogneprest, men en svært fremgangsrik og velhavende trelasthandler som eide flere sagbruk på Møre-kanten. | Krabbe, Peder Lauritsen (78876019)
|
| 3004 | Peder Mentzen Darre var sønn av domprost og viserektor ved katedralskolen i Trondheim, Mentz Christophersen Darre. Hans forfedre er av den gamle norske familien Darre hvor en Thorer Darre forekommer allerede i 1197 som kong Sverres sysselmann i Nordfjord. Han ble drept av baglerne. Peders mor var Maren Pedersdatter Schjelderup, datter av biskop Peder Schjelderup i Trondheim. Peder var nok tenkt til noe større enn å bli prest ved det aller minste kirkesognet i "Nordlandene", men skjebnen ville det anderledes. I 1659 var Peder 26 år gammel og kom som personellkapellan til sognepresten i Gildeskål, Stephen Hansen Soop. Peder ble gift med hans nest eldste datter, Magdalene Stephensdatter. Peder var kapellan der i 16 år til han i 1675 fikk Gildeskål sognekall etter svigerfaren da han døde. Som kapellan fikk nok Peder bedre betingelser enn som var vanlig. Han ble forpakter av selve lensherregården på Inndyr, og gården ble da kalt "Kapellangården" av bygdefolket. Kapellangården lå under "Inndyr-godset" som var eid av en rik danske, Joachim Irgens. Irgens døde i 1678 og i 1681 ble godset solgt til kjøpmann Thomas Hammond i Trondheim som var morfar til legatstifteren Thomas Angell. 10 år senere ble godset innløst av kronen (Kongen). Kapellangården hadde en matrikkulskyld av 16 og 3/4 vogsleie, og hadde større matrikkul enn prestegården som var på 10 vogsleier. Hr. Peder Mentzen skildres som en dyktig prest og nidkjær sjelesørger, men han var også en framifra dugande gårdbruker og korndyrker av stort format. Han hadde en besetning på 3 hester, 40 kyr, 6 ungfe, 30 sauer og geiter. Og utseden 32 tønner blandakorn (bygg og havre) og en kornavling på 70 til 90 tønner. Han hadde 13 voksne mannspersoner som gårdsdrenger. En må dog regne med at endel av disse var halvårsdrenger, det vil si at de var kapellanens leikarer under Lofotfisket, hvilket den tid var vanlig. Regner en kvinnene med, kan en anta en tjenerstab på ca. 30 personer. En ser også at to gamle veltjente gårdsdrenger hadde sin alderdomspensjon pâ Kapellangården, «åd sit nådsens brød», som det heter. Tar en kvinnekjønnet med kan en nok regne med det dobbelte. En kan trygt gå ut fra at hr. Peder Mentzen Darre fortsatte som forpakter, iallfall for en del av gården, også etter at han i 1675 ble sogneprest i Gildeskål, for i 1701 finner en at lensherregården var delt i 5 forpaktningsbruk, hvor det største var Avlsgård for sogne-presten i Gildeskål, Hans Mathiasen Bruun (Peders svigersønn), forpakterne av de 2 andre største brukene het Johan Larsen og Elias Hansen. Gildeskål gamle kirke ble antent av et lynnedslag en uværsnatt i 1710 og alt som var brennbart ble lagt i aske. Det eneste som ble reddet var et maleri av den tidligere presten Peder Mentzen Darre og en gammel alterduk fra katolsk tid. Peders fødselsdato var anført på maleriet, 27. januar 1633. Det var Peders svigersønn, Hans Mathiasen, som var sogneprest da. Han sørget for at det ble reist ny kirke på Inndyr. | Darre, Peder Mentzen (I3240)
|
| 3005 | Peder og Brita ble gift omkring 1605. I «Skanke ätten» av Roger de Robelin føres følgende som mulige barn med henvisning til arkivet over «Martin Laurentii ättlingar»: Ca. 1585: Märta. 1595: Lars, øversteløytnant, død 1652. Ca. 1596: Ingeborg. Martinus Laurenti var Britas far, men ovennevnte barn kan neppe være hennes barn. Peder ble lensmann senest år 1600: «Hoff. Er lensman, fri» (RA, KA Jämtl. handl. vol 1:2, tionderegister 1600/01) og var fremdeles lensmann i 1632. Han var videre handelsmann (landsköpman). Han er benevnt «Erlig Mand Peder Jensön paa Hof» i mai 1604. 16.01.1626 benevnes han «Erlig och Welacht Mand, Peder Jenssön i Hoff, lensmand i Hackaas Tinglaug». Peder anklaget fogden Hans Paulsson for at denne fradømte ham Oldberg «i hans umyndige aar, den Tid hand vaar it barn». (Brev der Jacob Trolle stemmer herr Patrik å komme til Trondheims rådstue 06.06.1597 for å svare inn for kongens råd angående en gård Oldberg i Näs.) 17.04.1603 bevitner og besegler han (seglet mangler) en kjøpekontrakt mellom Peder Olsson i Salom og Nils Jörgensson [Skanke]. Han er vitne samme med Jens Michelssen [Svan] og Peder i Håkangård i 1623. Kristian IV anså at jämtene hadde opptrått foræderiskt under den såkalte Baltzarfeiden i Kalmarkrigen 1611 - 1613. Den som hadde svoret den svenske kongen tro- og huldskap ble derfor fratatt sin odelsjord ved refsen i 1613. Jämtland ble også fratatt sine spesielle privilegier i 1614. De ble fratatt sitt landskapssegl, som ble sendt til København. Kristian IV synes å ha vist en spesiell uvilje mot jämtene som holdt seg i mange år etter Kalmarkrigen. Denne uvilje avspeiles i kongens svarbrev på alle klagemål og stadige bønner om skattelettelser fra de hardt prøvede jämtene. I stedet fikk jämtene flere byrder, opprettelse av en norsk hær, krigen mot keiseren og utskrivninger til bergverksbedriftene, spesielt kopperverket i Kvikne. Peders setesgård var Hov som han arvet etter sin far og som han overtok før 1599. Han eide den ene halvdelen og arrenderte den andre som hadde blitt inndratt til kronen i 1613 etter Baltzar-feiden. Peder utløste sine søstre Karin (24.07.1628) og Gulov (04.08.1628). Peder eide Oldberg i Näs som han overlot til sin svigersønn, Olof Olofsson [Oldberg]. Han eide også jordegods i Östnär i 1620 såvel som i 1644. Jon Einersson hadde pantsatt sin gård i Östnär til Peder Jensson i Hov for 36 dlr. og denne nektet senere Jon å innløse gården igjen. Peder drev Einer ifra seg med skjellsord slik at Jon gikk derfra gråtende. Peder solgte senere gården til andre. Skanke-ætten og adelen Kong Christian IV av Danmark utferdet i 1591 en plakat om den norske adelens privilegier som ble fornyet av kong Fredrik III i 1648. Jämtland hadde en politiskt utsatt stilling under det danske «Adelsvældens» tid (1536 - 1660) fram til freden i Brömsebro i 1645 da Danmark måtte avstå Jämtland til Sverige. Dette til tross levde jämtlandsslekten under relativt gode økonomiske vilkår på sine hovedgårder. Flere ættemedlemmer var betrodde lensmenn, lagrettemenn, handelsmenn og prester. Etter at Jämtland ble en svensk provins i 1645 har flere ættemedlemmer vært riksdagsmenn i «bondeståndet». Jämtlands-ættens frelse ble opprettholdt etter ridderen Örjan Karlsson på Hov i hvert fall til og med hans sønnesønns sønnesønn, lensmannen Jens Pedersson. Etter hans død ble frelset bekreftet av lensherren, Jens Tilufsen Bielke, for hans enke og barn på Hackås skatteting i 1583. Den lave levealderen til slektens hovedmenn på setesgården Hov under annen halvdel av 1500-tallet, og bestrafningen av Jämtland etter Baltzarfeiden i 1613, synes å ha bidratt til at slektens adelsskap fikk mindre betydning. Ved kongehyldningen i Oslo i 1591 var Peder umyndig, vi vet derfor intet om slektens stilling ved denne tid. https://tore-nygaard.com/trondelag/1102.htm Roger de Robelin: Skanke ätten, side 39. Roger de Robelin: Skanke ätten, side 21-22, 38-40. | Skancke, Peder Jönsson (I725)
|
| 3006 | Peder Olsen f 1735, tok over ene halvparten, Nordistuen, av gården Enodden etter foreldrene i 1771. Han ble gift 01.04.1765 i Budal kirke med Guri Jensdatter Storbudal. De fikk 13 barn. | Enodd, Peder Olsen (I1497)
|
| 3007 | Peder Olsen Hugdal fra Haukdalsmoen, f 1875, d 1953, småbruker og arbeidsformann ved Telegrafverket. Barnløst ekteskap med Fransvis. | Hugdal, Peder Olsen (59403258)
|
| 3008 | Peder Olsen var fra Langørgen plass på Byneset. Hans foreldre var Ole Iversen (f 1828) og Randi Johansdatter (f 1827). Peder emigrerte til Amerika i 1881, 25 år gammel. Han giftet seg ca. 1889 med Marit. I 1900 jobbet han som "Iron Ore Miner" i Ishpeming og eide huset de bodde i. | Langørgen, Peder Olsen (90375342)
|
| 3009 | Peder Olsen vokste opp på gården Valset i Buvika. Han og broren Arnt tok over en halvpart hver av farsgården i 1721. Peder ble første leilending på Valset Nordre og Arnt på Valset Søndre. Peder forlot gården allerede i 1728, mulig på grunn av sykdom. Han døde i 1738 i fattige kår. Da han gikk fra fikk han ordnet en plass under gården hvor han og familien bodde. Da Peder gikk i fra kom hans søster, Marie Olsdatter og mannen Ingebrigt Evensen, inn som brukere. De dreiv gården fra 1727–1755. Ingebrigt fikk skjøte på kongens part i gården 25. mars 1751. Han solgte gården videre 1 måned senere, men fortsatte å drive gården til 1755. Barn: 1. Guru Pedersdatter, f 1713. Gift med Ole Ellevsen, flyttet til Levanger. 2. Ingeborg Pedersdatter, f 1715. Gift med Brynjulf Matsen Einan, husmann på Sim, Skaun. 3. Kirsten Pedersdatter, f 1716. Gift med Johan Arntsen Meistad, Børsa. 4. Randi Pedersdatter, f 1720. Gift med Even Olsen Kvammen, Melhus. 5. Brynhild Pedersdatter, f 1723. Gift med Anders Bjørnsen Eidsmo, husmann i Ven, Skaun. De var husmannsfolk på Eidsmoækra i Skaun. 6. Eli Pedersdatter, f 1726. Gift med husmann Peder Andersen Eidsmo, Skaun. 7. John Pedersen, f 1728, d 11.1730. 8. Marie Pedersdatter, f 1731, d 09.1731. 9. Berit Pedersdatter, f 1732. Gift med Anders Andersen Dålågrova. 10. John Pedersen, døpt 8/1 1736, bodde i Skaun, død før 1765, 2 sønner. | Valset, Peder Olsen (I538)
|
| 3010 | Peder Örjansson var född omkring 1515. Han var länsman i Hackås och benämns år 1546 också lagrättsman. Hustruns namn var Kirstin, enligt min källa sannolikt dotter till Nils Björnsson och hans hustru Sigrid i Enånger (X). Kristin ”levde enka” 1554 och hövitsmannen över Jämtland Jens Tillufsen Bielke ”tog henne och hennes barn i sitt hägn för deras gods och penningar i Hof”. Peders son Jens Pedersson var född omkring 1540 och länsman i Hackås 1568-1583. Hustrun hette Gullov Mogensdotter. Deras son Peder/Per Jensson född omkring 1570 blev alltså Brita Mårtensdotters make. Han var länsman liksom fadern och bodde på fädernegården, som han ägde endast till hälften. Han arrenderade den andra halvan, som blivit indragen till kronan 1613 efter Baltzarfejden. | Skancke, Peder Örjansson (I729)
|
| 3011 | Peder Pedersen vokste opp på Sørstu' Rognes. Han var nest yngst av 10 barn, men 6 av søsknene døde som barn, så det var bare to brødre og ei søster som vokste opp. Peder tok over gården etter foreldrene. Han giftet seg i 1893 med Marit Martinsdatter Bjerkseth, de fikk 3 døtre: 1. Berit Pedersdatter, f 1893, d 1958, tok over gården etter foreldrene. 2. Anna Pedersdatter, f 1895, d 1916, ugift. 3. Emma Pedersdatter, f 1897, d 1903. | Rognes, Peder Pedersen (81486075)
|
| 3012 | Peder Schjelderup var biskop i Trondheim fra 1622–1642. | Schjelderup, Peder Jensen (88175628)
|
| 3013 | Peder Sevaldsen vokste opp på gården Høstad Søndre på Bynset. Han ble gift i 1797 med Anna Iversdatter Kongsvik, f 1770 på Kongsvik, d 1851 på Megård. Peders far, Sevald Pedersen, kjøpte Megårdan i 1782 og familien flyttet dit. Peder tok over Megård i 1802, faren døde året før. Han ordnet kår til sin stemor Randi Jensdatter. | Høstad, Peder Sevaldsen (46381947)
|
| 3014 | Peder Steffensen vokste opp på Enodden sammen mora og stefaren, Asbjørn Engebregtsen. Mora var visstnok fra Storbudal og kom til Enodden da hun giftet seg med gårdsgutten der. Hvem faren til Peder var er uvisst bortsett fra at han het Steffen og sannsynligvis var fra Støren. Steffen-navnet var nytt i Budalen før det kom til Odden. Opphavet var nok fra Støren og hang lenge ved på kirkestedet Enodden. Peder Steffensen er nevnt som «drengkarl» på gården i Folketellingen 1701. Men etter han giftet seg i 1726 med den mye yngre Kari Larsdatter, f 1703, d 1772, av den gjeve Storbudals-slekta, fikk han bygsel på Enodden. Gården var da kommet i hendene på stiftsskriver Morten Wiumb, han var ei tid bygselrådig til de fleste gårdene i sognet. Før Peder giftet seg hadde han en datter, Else Pedersdatter, med Gunhild Rasmusdatter Stensås, f ca. 1670, d 1738, fra Soknedal. Else var født 1703 og døpt 10.06.1703 i Soknedal kirke. Peder giftet seg sommeren 1726 med Kari Larsdatter Storbudal. De fikk en datter, Kjersti f 1732 og en sønn, Steffen f 1727. Peder Steffensen døde i 1733, 53 år gammel. Kona gikk ikke lenge i enkestanden, året etter giftet hun seg med Ole Bersvendsen f 1703 på Solberg i Soknedal. Kari Larsdatter og Ole Ingebrigtsen døde begge i oktober 1771 og ble gravlagt samme dagen. Skiftet etter dem viser velstand. Det var 2 hester, 14 voksne kreaturer samt småfe, sauer og geiter. Det var to stuer med nevertak, hest- og kustall (fjøs), kornlåve, mat- og klæbur, badstue, et eldhus med dårlig tak, småfehus for sau og geit samt ei smie av stein med jordtak. Ved skiftet ble gården delt mellom halvbrødrene Steffen Pedersen og Peder Olsen. Peder og Gunhild fikk en datter: Else Pedersdatter Enodd, f 1703 og døpt 10.06.1703 i Soknedal kirke. Gunhild Rasmusdatter Stensås, f ca. 1670, d 1738, fra Soknedal. Gift 27.12.1725 med Peder Sivertsen Sundlisæter, f 1700, d 1777, fra Soknedal. Bodde på Sundlisæter. De fikk 4 barn. Kari og Peder fikk to barn Steffen Pedersen Enodd, f 1727, d 1804. Tok over ene halvparten, Nordistuen, av gården Enodden etter mora og stefaren i 1771. Steffen var gift I 29.06.1756 i Budal kirke med Marit Estensdatter Refset (f 1728, d 1757) og II 17.06.1762 i Budal kirke med Ingeborg Olsdatter Lillebudal (f 1732, d før 1801). Steffen og Marit fikk en sønn. Marit ble begravet samme dag som sønnen ble døpt 14.08.1757, så hun døde nok i barsel. Steffen og Ingeborg fikk 5 barn. Kjersti Pedersdatter Enodd, f 1732, d 06.1768. Gift 14.06.1753 med enkemann John Hansen Svardal, bondefolk på Svardal. (Margits 3 x tippoldemor.) Kari og Ole fikk to sønner Peder Olsen Enodd, f 1735, d 25.10.1811. Tok over ene halvparten, Sørstuen, av gården Enodden etter foreldrene i 1771. Gift 01.04.1765 i Budal kirke med Guri Jensdatter Storbudal, f ca. 1743, d 1805. De fikk 13 barn. Bersvend Olsen Enodd, f 1738, d 07.02.1785. Gift 02.07.1766 i Soknedal kirke med Marit Olsdatter Økdal, f 1745, d 1797. Bondefolk på Nordgård Osøyen i Singsås. De fikk 3 barn. Gården Enodden er første gang registrert i "Schatt-Register 1626". I "Jordebog 1667" var det Peders stefar sin onkel, Peder Joensen, som bygslet Enodden av Christopher Caspersen. Peders stefar, Asbjørn Engebretsen, tok over bygselen etter sin onkel omkring 1690. Bosetning på Enodden siden slutten av 1500-tallet: Gården ligger 499 meter over havet på odden som dannes der den strie Ena renner ut i den mer rettløpende Bua. Åker og eng ligger østvendt med tidlig sol renning. Mot sør verner skogåser mot sønnavinden, vestover mot Ena var det engløkker i eldre tider. En er på trygg grunn når en tidfester bosettingen på Enodden til slutten av 1500. Kløvveiene fra sør, der også mange langveisfarende kom, tok seg over elvevad i Endalen uten å passere Enodden. Men ut gjennom tidene flyttet elvevadene seg lenger nord mot Odden, og senere igjen brufar som var lett bytte i flomtider, men med årene mer stabile så ferdselen økte så Enodden ble det mest laglige samlingssted for budalingene både i ørk og helg. Det var et eldgammelt samkvem til grenda på østsida av Bua. Over høydene på østsida var det den korteste kirkeveien til Singsås. Det var også samkvem mot grend og bygdelag i vest. Men det var ofte vanskelig i vår og regnflom å ta seg over elvevad og svakspente brufar. Sætra utsatt for bjørn: Enodden var den eneste gården i Støren-Budal som i Jordebog 1667 skattet for «Settervold i Alminding». Først på 1700 har fogden anført «3 læs høe» til fôring. Sæteren var sørmed Fiskbekken i Endalen. Senere igjen er de ved Oddvollen lenger opp. De måtte flytte pga bjørnen, er det sagt. Ble Armfeldtsoldatene skremt? l ei militær legdrulle fra 1709 er Enodden, Enlid og Brubakken pliktig til å ruste ut en soldat. Armfeldts soldater som herjet på gårdene vest for Ena i 1718, kom aldri til Enodden, ifølge det en har viten om. Folkene hadde gjemt seg sør i marka med gods og dyr. Det fortelles at ei gammel ugift kvinne «løsse Kvindfolck» var igjen på gården. Hun sto på en bakkekam og huja og vinket til fienden, da de var på nordtur ved Hestflått. | Enodd, Peder Steffensen (I1183)
|
| 3015 | Peder tok over Aspvika etter faren da mora døde i 1832. Til faren måtte Peder svare kår. Det besto av fôr til ei ku og to småfe samt ett mål åker. Peder tok selv kår i 1854 og gjorde avtale med den nye brukeren, Kristian Peter Pedersen, om å beholde den minste stua. Fjøs og løe skulle han føre opp selv, men med rett til å ha kreaturene i fjøset over sommeren. Peder skulle ha brygga og plass i naustet og overlot hesten til den nye brukeren mot en godtgjørelse på 6 spd. og fri kjøring. Kåret til Peder og Ingeborg skulle utgjøre 1/6 av jordbruksarealet. Året etter kjøpet gjorde Kristian og Peder avtale om fordelinga av husene. Kristian skulle ha den største stua, fjøset og vedskottet. Kårfolket skulle svare en dags gjeting i uka og gjeting hver fjerde søndag. Til jord skulle kårfolket ha Fjøsåkeren og Stueåkeren. De skulle ha fritt brensel men bare slikt som ikke var tjenlig til bygningsmaterialer. Kårfolket kunne ta tømmer til de kårhusa de trengte og litt lauv til fôr. Peder døde som fattiglem i Granåsen i 1888 og Ingeborg på Røytvoll samme året. | Aspvik, Peder Olsen (I1664)
|
| 3016 | Peder tok over gården Onsøyen på Byneset etter foreldrene. Ifølge ekstraskatten i 1765 ser det ut til at Peder bygslet gården en kort tid før han overga gården til sin bror John, og flyttet til Frøset. Gift i 1759 med enke Marit Olsdatter, f 1712 i Stadsbygd, d 1783 på Hanger Nerigård. | Onsøyen, Peder Johnsen (84349600)
|
| 3017 | Peder tok over gården Storrøsæter etter sin far i 1769. Peders farfar er første bruker fra slekta på Storrøsæter. Navnet på gården tyder på at Storrøsæter en gang var sæter under Storrø. Gården ligger 532 meter over havet og den grenser opp mot Storrøsvaldet i nordvest, Svartdalsvaldet i øst og Sætergården i Hauka (Soknedal) i vest. De første navngitte personene på gården, Jens Storrøsvoll og Kjersti, nevnes i forbindelse med Koppskatten 1645. Det er sannsynlig at Jens var en yngre sønn fra Storrø som fikk slå seg ned her. I 1657 er Kjersti enke og hun skatter for ti storfe, fem sauer og tre geiter. Det bodde berggeseller her i gruvetida, og gården leverte trekull og setteved. Farfaren til Peder, Peder Iversen Storrøsæter (f 1671, d 1743), kom med krav på 14 courantdaler etter at Håkkådalsgruva ble nedlagt. Farfaren var også ute for Armfeldts soldater da de herjet gårdene på vei tilbake til Sverige – og er nevnt som forarmet etter plyndringene og fritatt for den Påbudne Krigsskatt i 1720. Peders far, Iver Pedersen (f 1705, d 1772), viste at han var formuende da han fikk kjøpt gården av den mektige rådmann Hans Hornemann i 1738 for 50 riksdaler. På nabogårdene var folk fremdeles leilendinger, og Hornemann rådde både for gården og kvantumsag i Svarbekken. Når de i Storrøsæter skulle få vann til kvernhuset sitt ble det ofte krangel med sagmesteren, som ikke fikk nok vann til saga. Under vårtinget på Vinsnes i 1781 ble Peders mor, Ingeborg Zakariasdatter (f 1707, d1789) stevnet av etatsrådinne Hornemann for å ha ruinert sagdammen i Svara. Folkene på Storrøsæter måtte da love bot og bedring. Han døde bare 36 år gammel og beskrives som han var med skral helse. | Storrøsæter, Peder Iversen (I90)
|
| 3018 | Peder var bonde i Nordistu Svardal i Budal. Peder døde 8. oktober 1860, 59 år gammel, i Nordistu Svardal, Budal. Han ble gravlagt 4. november 1860 fra Budal kirke. Peder hadde et barn med Guri Ellingsdatter Solem før han giftet seg med Kari Johnsdatter. Det var Elling Pedersen Solem, født 1830. Peder vokste opp på gården Bakken i Budalen. Peders familie hadde da drevet Bakken siden hans tippoldefar kom fra Kirkvoll i Singsås og startet som bruker der i 1676. Det var Peders bror, Johan, som tok over Bakken da faren ga den fra seg – og det er direkte etterkommere av ham som fortsatt eier (pr. 2005). Peder var 32 år da han giftet seg med Kari Johnsdatter Svardal (23 år) 1. juli 1833 i Budal kirke. Da de giftet seg satt Peder med en tredjedel av Systu' Haugen på Rognes. Det nye bruket ble kalt Haugengjerdet og han var bruker der fra 1833 til 1843. Han hadde kjøpt delen av Svend Pedersen som fikk problemer med å forsvare gjelda han hadde på gården. I 1835 svarte Peder skoletoll med 20 skilling som gårdmann, men skjøte på Haugengjerdet fikk han først i juni 1842. Da hadde Peder forlengst fått del i husene i Systu' og han eide halvparten i Systu'-låven helt til husene ble flyttet til ny tomt. Peder hadde gitt 433 spesidaler for gårdparten. Senere solgte Peder Haugengjerdet til en Ole Jensen Rognes som kom dit i 1850-årene og tok over. Peder kjøpte Svardal Nordistu (Svarheim) i 1843 etter at enka, Ingeborg Iversdatter (f Solem 1784, d 1857), som satt der ikke klarte å beholde gården da mannen, Lars Olsen Svardal (f 1780, d 1836) døde i 1836. Kjøpesummen var 460 speciedaler og det fulgte en andel i Budal kirke. Ved delingen av Svardal i 1810 hadde Lars Olsen tatt over Nordistu. Lars var bror til vår direkte ane John Olsen Svardal (f 1777, d 1856) som tok over andre halvparten (Systu Svardal). Lars var til å begynne med av måtelig framferd, men med årene ble han en "tverdriver" som ruinerte alt så ingen av en stor barneflokk fant utvei for å holde på gården. Kari og Peder fikk 9 barn: Ellev Pedersen Svardal, f 1832, d 1834. Ellev Pedersen d.y. Svardal, f 1835, d 1910. (Margits morfar.) John Pedersen Svardal, f 1837, d 1838. Gunhild Pedersdatter Svardal, f 1838, d 1882. Bosted Svardalsås, Budal. John Pedersen Svardal, f 1841, d 1911. Gift 1887 med Randi Knutsdatter Stenbro, f 1851 (Soknedal), d 1916. Marit Pedersdatter Svardal, f 1842, d 1865. Anne Pedersdatter Svardal, f 1845, d 1847. Johan Pedersen Svardal, f 1847, d 1847. Ane Pedersdatter Svardal, f 1849, d 1864. | Bakken Svardal, Peder Ellevsen (I80)
|
| 3019 | Peder var bruker i Kalvika fra 1628–1679. Hvem Peder i Kalvika var gift med vites ikke. Han betalte kvegskatt for 5 kyr i 1628. I 1645 betalte han koppskatt for seg sjøl, kona og tausa Anne, Peder hadde i følge kvegskattelista for 1657 1 hest, 7 kyr, 5 geiter og 5 sauer. Da Peder ga fra seg delte han Nordgården mellom sønnene Jens og Bendik. Jens tok over bruk 1 og Bengt bruk 2. Peder hadde 8 barn: Doret, d ca. 1660. Flyttet til Bøkestad, Bindalen. Rasmus, f ca. 1637, d ca. 1697. Flyttet til Bøkestad, Bindalen. Eli, d før 1691. Flyttet til Vikestad, Bindalen. Marit, d 1729, g I 1690 m Ole Nilsen Tomaslia Velfjord, g II 1722 m Steffen Johansen. Bosted Saus Velfjord, Bindalen. Ingen barn. Nils, f ca. 1647, d ca. 1728. Reppa, Bindalen. Johannes, f ca. 1651, d ca. 1691 ugift på Lilleval, Nærøy. Jens, f ca. 1653, d ca. 1729. Tok over Kalvika, bruk 1 Nordgården, etter faren i 1680. Bendik, f ca. 1655, d 1719. Tok over bruk 2 i Kalvika etter faren i 1680. | Kalvik, Peder (I2270)
|
| 3020 | Peder var det 6. barnet til Ole Meldahl Angel ref. Ministerialbok for Skjervøy 1781–1817. I et notat i bispearkivet sies det at en av sogneprest Angells sønner drev en liten handel i Løksundet. Det måtte da være Peder Christian Angell som bodde på Hellnes i Løksundet og i andre oppgaver ble titulert fisker og gårdbruker. Han var f 1786 og var gift med Susanne Margrethe Klæboe. I prost Schjelderups skrivelse, som er gjengitt foran, heter det om sogneprest Meldahl Angell at han hadde en datter i 1789, det var Rebekka Marie Urbye Angell, som var f 1786. Det tredje barn som levde opp til voksen alder, var Benjamin Mathias Angell som var f 1796 og senere ble boende på Strømsnes i Kvænangen. Disse tre barna til sogneprest Meldahl Angell har stor etterslekt. | Angell, Peder Christian (I2677)
|
| 3021 | Peder var født på Lena, Melhus. Flyttet til Bjørnør sammen familien. Han ble gift 21.11.1847 i Osen med Marit Andersdatter Klefstad fra Melhus. De flyttet tilbake til Melhus og var bondefolk på Voll i Melhus og dreiv der til Peder døde. | Stavholt, Peder Pedersen (I511)
|
| 3022 | Peder vokste opp på Borten Øvre. Han var bare 7 år da faren døde og mora giftet seg på nytt i 1669 med en John (Joen) og han tok over gården sammen mora fra 1670–1690. Da stefaren døde i 1690 tok Peder over gården og dreiv til han døde i 1705. Han betalte 6 skilling i kvernskatt det året han tok over. I 1689, året før Peder tok over ble Borten Øvre tillagt rytterkvarter. Det betydde at gården var pålagt å skaffe innkvartering, forsyninger og muligens også hester til kavaleriet i militæret. Dette var en del av den økonomiske og militære organiseringen i Danmark-Norge, der bønder og gårdeiere måtte bidra til forsvaret ved å gi husly og mat til soldater og hester. I manntallet 1701 var Peder 40 år og fortsatt bruker. Nevnt var også sønnene Anders (18 år) og Nils (12 år). Døtrene var som kjent ikke nevnt i manntallet. Ved skiftet etter Peder i 1706 var det intet til deling. Gården ble delt i to like deler og Peders halvbror Peder Johnsen Borten overtok det ene bruket. Og det var han som ble ute for svenskene i 1718 da de ribbet gårdene oppover dalen. Skadetaksten kom på nesten 180 dlr. Ved skifte etter ham i 1736 var det 72 dlr. til deling. Han var gift med Ingeborg Olsdatter Haltbrekken, f 1679. De hadde ingen barn og jeg kjenner ikke til at vår slekt har hatt brukere på Borten etter dette. Rygh mener at gårdsnavnet Borten, og bekkenavnet Bortna, kan være avledet fra det gamle plantenavnet burkn, dvs bregne. De opprinnelige Borten-gårdene omfattet Borten Øvre, Borten Nedre og Gråbakken. Den øvre gården ble delt i to bruk i 1706. Gårdene lå rundt samme tun til 1860-årene der «Fautgarden» fremdeles ligger. Da ble «Øverborten» flyttet dit den nå er (pr. 1974). Den nedre gården var alt fra 1647 delt i to bruk, «Oppstu'u» og «Frammigard», som også lå på samme tun til 1920-årene, da «Oppstu'u» ble flyttet ut på «Teigan», hvor Gråbakken hadde ligget til 1814. Peder og Gunhild fikk 6 barn Anders Pedersen Borten, f 1683, d 1750. Gift med Guru Evensdatter (f 1680, d 1755). Husmannsfolk på Knullen under Øverborten. Nils Pedersen Borten, f 1689. Kari Pedersdatter Borten, f 1694, d Horgøyen 1768. Gift I 1716 med enkemann Esten Ellevsen Horgøyen, f 1686, d 1719. Gift II 1720 med Kristoffer Brynjulvsen, f Bybot 1686, d 1764. Marit Pedersdatter Borten, f 1695, d 1728. Gift med Sivert Benjaminsen Ler. Gjertrud Pedersdatter Borten, f 1700, d 1767. Gift 1736 med Brynjulv Mortensen Dahl, f Bybot 1700. John Pedersen Borten, f 1704, død ung. | Borten, Peder Andersen (I1253)
|
| 3023 | Peder vokste opp på gården Fremstu i Haukdalen, Støren. Peder var 15 år da Armfeldtsoldatene plyndret gården. De gjorde en grundig jobb da de kom i 1718. Peders far, John Eriksen, møtte opp med en lang liste over ting de hadde tatt, da skadetakstene skulle avgjøres på tinget i 1719. De hadde reist med korn og malt, mel og kjøtt, ost og smør, sild og andre matvarer, skinnfeller og gangklær. Men det var heller ikke så liketil å miste 42 lass høy midt på vinteren. Alt i alt hadde svenskene røvet for 70 riksdaler, men John sto seg såpass bra at han klarte ut med krigsskatten han var pålagt i 1719. Så gården ser ut til å ha gitt en forholdsvis brukbar avkastning etter datidens målestokk. Like etter Armfeldts plyndringer tok Peders bror, Ole Johnsen, over Fremstu. Han var gift med Kjersti Bjørnsdatter, men de hadde ingen barn. Dermed tok de til seg Peders søstersønn Rolf Johnsen fra Nordstu på Folstad som «sytning». Han bygslet på vårparten 1745 og sørget for kår til Ole og Kjersti. Peder dro ut av bygda og i 1730 kjøpte han halvparten av gården Lerånd (gård nr 21) i Buvika. Gården ble delt 3 år tidligere, i 1727, da John Johnsen Dragset fra Sokndal bygslet halvparten. John Dragset ble ikke lenger enn til 1730 på Lerånd. Det fortelles at Peder Johnsen Hugdal betalte kjøpesummen 143 riksdaler kontant. Det er sikkert riktig, for i tingbok og pantebok er det ikke tinglyst noe pantebrev. Den gode Peder gir seg ikke med å kjøpe bare én gård. Han kjøper også Klett i 1742 og Solstad i Skaun 1747. Og i 1763 får han sine to sønner Ole og Even anbrakt som eiere av Saltnes Øvre. Datteren Brynhild ble gift på Husaby, Berit på Snøfugl og Marit i Seter, øvre. Det så ut som Per og hans pengeskreppe hadde gap dypt nok til å sluke hele bygda. Men sterk nok rygg til å bære de gode dager hadde ikke hans mannlige etterkommere. Idag (1980) må det letes med lupe om en skal finne deres besittelse i bygda. Den kloke forvalter Peder Hugdal kunne overlate gården udelt til sin eldste sønn John. John delte på sine gamle dager gården mellom sine tre sønner: Eldste sønn Peder fikk halvparten, Nils og Ingebrigt hver en fjerdepart. Da Ingebrigt giftet seg til gård på Husaby, overtok Peder hans part. Denne "Per"-parten fikk løpenr. 41. Odelsarvingen John, fikk overta de tre firedeler av sin oldefars eiendom, men i 1853 solgte han gården til sin nabo Anders Toresen. Med så gjort var sagaen ute for nr. 41. Peder og Ingeborg fikk 9 barn. To av barna, Arnt og Brynhild, døde sommeren 1942, bare 7 og 4 år gamle. Det var uår i Vest-Europa og mye tyder på at Norge var hardest rammet. I 1742 var det dobbbelt så mange døde i forhold til fødte i Trøndelag. Uår førte til epidemier og bl.a. herjet det barnekopper i Trøndelag. I kirkeboka står det ikke noe om dødsårdsaken, men det var nok konsekvensen av uårene som rammet familien: Mer om dette: https://www.michaeljournal.no/article/2014/03/Sult-eller-sykdom- | Hugdal Lerånd, Peder Johnsen (I514)
|
| 3024 | Peder vokste opp på Nord-Enlien i Budal. Han kom til Bortistu' Hovin i Horg da han giftet seg 20.06.1760 med enke Berit Estensdatter Hovin, f 1730, d 10.01.1808. De var bondefolk i Bortistu' Hovin og fikk en sønn, Auden Pedersen Hovin, f 1761, d 27.03.1851. Peders kone, Berit, var fra Sørstu' Refset på Rognes. Hun kom til Bortistu' Hovin da hun giftet seg I med John Olsen Hovin 28.05.1753 i Horg kirke. John døde i 1759. Barnløst ekteskap. | Enlid, Peder Audensen (I3049)
|
| 3025 | Peder vokste opp på Sørstu' Rognes. Han var det eldste barnet til Ole Andersen Rognes og Kari Olsdatter Røttum. Han tok over gården etter foreldrene. Peder var gift 3 ganger, I i 1775 i Støren kirke med Gjertrud Jensdatter Skjærli, de fikk 3 barn. II 04.04.1781 i Støren kirke med Barbro Pedersdatter Soknes, de fikk 5 barn. III 28.12.1791 i Støren kirke med Berit Steffensdatter Moe, de fikk 6 barn. | Rognes, Peder Olsen (37947744)
|
| 3026 | Peder vokste sannsynligvis opp på Lillebudal hvor hans far satt som bruker. Peder var tidlig i 30-årene da faren døde og han tok over gården. Når kvegskatten skulle betales i 1657 var faren til Peder død og det var mora til Peder, Guri, som svarte for den. På gården til enka var det da 12 storfe, 20 sauer og 6 geiter og betaler 1 daler 1 ort 8 skilling til kongens kasse. Fra å være klostergods med tiende til Singsås kirke var det nå kongens fogd som var bygselrådig. Det er ukjent hvem kona til Peder var, men de var bondefolk på Peders hjemgård Lillebudal. Prestenes Mandtall 1664–66 «på mandkiøn udi Singsaas Annex» var et av de siste verv som den alderstyngede prelat Anders Bernhoft var pålagt bar preg av hastverk. Da angis Peder Ellevsen som bruker og det er nok riktig. Han var født 1624 og trolig sønn til Elluf. Det er også nevnt en husmann, Inbrekt 41 år. Først på 1600, i Schatt-Register 1626, var det «Elluf på denne Boedahl» (sannsynligvis Ellevs far). Det var også han som utredet Koppskatten 1645. Fra å være klostergods med tiende til Singsås kirke var det da kongens fogd som var bygselrådig. I Manntallet 1701 var det Peders sønn, Ole Pedersen, som hadde bygselen på Lillebudal. Han var nevnt som dragon og etter tradisjonen en av de mange fra disse bygdelag som var utskrevet til forsvaret mot Armfeldt høsten 1718. Fra samme året var Ole borte fra gården og sønnen Ellev Pedersen hadde da tatt over som leilending på Lillebudal. Lillebudal nevnt allerede i 1489 De gårdene som har navneform som selve bygda er av de eldste i Budalen. Og Lillebudal med gårdsvald på begge dalsider er som en saga av elde. I gamle dokumenter finnes navnet så tidlig som i 1489. Gårdsnavnet er skrevet på forskjellig vis ned gjennom tidene. Det heter Lilleboedal 1489. Lillebuedall 1645 og Lillebuedahl først på 1700. I de eldste tidene var det stor ferdsel til og fra bygder «sørom fjellet». Og i katolsk tid pilegrimsvandring til Hellig Olavs dyrking i Nidaros. Hvilesteder for slike farende, med inngjerdet løkker for ride- og kløvhest, var under erkebispens signing og beskyttelse. Slik også her på Budalsvaldet. Og for bispens setesvein Eirik på Vinsnes var ikke veien så lang over høydene til Budalen for å kreve og byde til orden. Opprinnelig var det en hvilebod der. Når så ferdselen økte, hva den faktisk gjorde i seinmiddelalder, kom en større bod noen spydkast lenger sør på flaten. Derav Lille- og Storbudal. Dette er hva sagnet sier. | Lillebudal, Peder Ellevsen (I1171)
|
| 3027 | Peder, døpt 4/2 1714, døde 5 år gammel i 1719. | Hammer, Peder Johnsen (22678534)
|
| 3028 | Peder, f ca. 1645. Han nevnes som mulig sønn til Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Peder var bruker på Nordgården Sørtømme ei tid, men han døde trolig forholdsvis ung. Broren Oluf tok over som bruker på slutten av 1670-tallet. I 1692 ble skylda for Nordgården redusert til nesten det halve. Årsaken var mest sannsynlig skadeflom. Peder var muligens gift med ei Dordi som levde ennå i 1709. De hadde trolig barna: 1) Randi, f ca. 1670. Se Sør-Evjen. 2) Ragnhild, f ca. 1675, d 1695. 3) Johan, f 1675. Soldat i 1701 og bosatt hos søstera i Sør-Evjen. | Sørtømme, Peder Johannesen (I1092)
|
| 3029 | Per Altsen døde ugift 1764. Han hadde en sønn, Ola, f. 1754, med Siri Olsdatter Krokstad, Nergård. | Melling, Per Altsen (37316454)
|
| 3030 | Per Andersen vokste opp på gården Eidsmo i Skaun. Det var stor velstand på gården Per vokste opp på. Hans forfedre hadde da drevet Eidsmo gjennom 5 generasjoner og de hadde nok sett for seg at dette skulle fortsette. Den første kjente brukeren på Eidsmo var Per «paa Essmo» og var Per Andersen sin tipp-tippoldefar. Per «paa Essmo» svarte 1 daler i skipsskatt i 1557. Men det hjalp lite for Per sin far at han – og generasjonene før ham – hadde drevet godt. Da gården ble solgt i 1757 til offiseren Knut Seiersted flyttet han inn og Pers familie som bygslet gården måtte flytte ut. Det var sognepresten i Melhus, Peder Lycke, som solgte gården til kaptein Seiersted for 500 rdr. Lycke hadde selv kjøpt gården på krongodsauksjonen i 1728. Da de måtte flytte ut tok Pers far over husmannsplassen Eidsmoækra under gården til kårbruk. Faren Anders døde der i 1760. Per var da 34 år og hadde selv stiftet familie. Han dreiv husmannsplassen inntil han kjøpte Oppigård Øver-Rian i Børsa. Per kom til Oppigård i 1768 og dreiv gården til 1788, da tok sønnen Anders over. I tiden til Per Andersen og sønnen Anders på Oppigård Øver-Rian hadde Oppigårds-folket en sterk posisjon i bygda – og de var betegnet som velstandsfolk. Per og sønnen Anders var begge underoffiserer. Per kjøpte bruket av Lorents Ernstsen i 1768 for 527 rdr. Lorents hadde tatt opp pantelån av Carsten Schødt for 450 rdr. Denne pantobligasjonen tok Per Andersen over. Fra 1776 hørte den til St. Jørgens Huus. Da Pers sønn, sersjanten Anders Persen tok over bruket i 1790 for 500 rdr., var lånet 300 rdr. Pers barnebarn, Petter Andersen og kona Siri Hermodsdatter var også en del av bygdearistokratiet, men satt egentlig i stor gjeld. Gift I i Buvika 1750 med Eli Persdatter Valset. Hun var taus på Storset, søster til Kirsti Meistad, Rønningen. Gift Il 1801 med enke Siri Ivarsdatter, f ca. 1726, d 1811, som kom fra Hanberg. Barn, alle i første ekteskap: 1. Berit Persdatter, f 1752, gift I med Rasmus Haldorsen Vollan, II med enkemann Ingebrigt Nilsen Meistad, Nergård, III med enkemann Tord Nilsen Rihafellen. 2. Eli Persdatter, f på Eidsmoækra 1758, gift med Ola Sjursen Eggan, Framigården. 3. Kari Persdatter, f ca. 1764, gift med Jørn Ivarsen Eggan. Se Vollan. 4. Anders Persen, f 1767, tok over bruket. 5. Maren Persdatter, f 1769. 6. Petter Persen, f 1772, d 12.11.1829. | Eidsmo Rian, Per Andersen (I1899)
|
| 3031 | Per Arntsen tok over gården Brenne, gnr 9 bnr 1, etter faren i 1821 og drev til 1850. Da tok Pers sønn Arnt over. Per var gift med Anna Ottesdatter fra nabogården Lutdal. De fikk 6 barn: Arnt Persen f 1821, d 1860. Anne Marta Storsve Mettee Hellmyr Maria Aunan Ingeborg Anna Rasmus | Brenne, Per Arntsen (I2069)
|
| 3032 | Per Ellevsen var fra Krigsvoll i Singsås. Han tok tidlig over ene halvparten av farsgården etter faren og fra sist i 1670-årene satt han med hele gården. Konas navn er ukjent, kun omtalt som "enken". Han var den mest velstående mannen i Singsås, og var lensmann. Han kjøpte opp flere gårder av Christoffer Casparsen Schøller fra Gjølme i 1668, bl.a. Krigsvollen og Bakken i Budalen. Bakken solgte han til broren Johan i 1676. Han var aldri bosatt på noen av gårdene. I skiftet etter Per Ellevsen var det 310 rdr. i arv. | Kirkvold, Per Ellevsen (I1301)
|
| 3033 | Per Ellevsen var fra Sørgården Singsås. Hans mor var søster til bondekona på Villmannsøya i Singsås, Guri Persdatter. Guri var gift med Jens Jensen Digre og de var barnløse. De tok derfor til seg Per Ellevsen og han kom som sytning til Villmannsøya. Per tok over bygselen på gården før 1697 for da var det skifte etter tanta og onkelen hadde dårlig helse og «sengeliggende». Per Ellevsen kjøpte gården av Randulf-familien ca. 1708, dvs det de eide, 1 øre 18 marklag. Men Ålen kirke skulle fortsatt ha landskyldparten sin. I 1719 kom det inn et klageskriv fra Randulf til stiftsamtmannen, der han sa at Per «sine belovede Løfter og Contragt ei vil hilde». Men det ble ordnet forlik og gården ble fremdeles brukerens eiendom. Per Ellevsen ble kalt med Kirkvold-navnet utover til 1695, og sønnen Ellev ga en gang opp at han var født i Kirkvoll. Det er ikke funnet noen sammenheng, men han var av Kirkvold-folket, og i slekt med lensmannen der. Men Pers datter Guri Persdatter ble gift med Ellev Johansen Bakken og hans far kom fra Kirkvoll, så svigerfaren til Per Ellevsen var i allefall av Kirkvold-folket. Per ble gift i 1690 med ei Gunhild Kristoffersdatter. Hun var det som kom til bygda med Kristoffer-navnet. Opphavet til navnet Villmannsøyen kommer fra han som dreiv gården før Per Ellevsen, Jens Johnsen Villmann, f 1588, d 1670 (min 7 x tippoldefar på min farsside). Navnet «Villmann» stammer fra at Jens var en av sønnene til John Halvarsen Digre, d ca. 1607. John og flere av sønnene var kjent som berserker i bygda, og skapte mye ufred. Per og Gunhild fikk 5 barn: Ellev «Persa» Persen Villmannsøyen, f ca. 1692, d 1767. Tok over farsbruket da broren Ola ga fra seg gården omkring 1730. Marit Persdatter Villmannsøyen, f ca. 1694. Guri Persdatter Villmannsøyen,K225 f 1696. Gift med Elev Johansen Bakken i Budalen. Ola Persen Villmannsøyen, f 1699. Tok over gården etter sin far og dreiv ei tid og ga fra seg gården omkring 1730, visstnok av økonomiske årsaker. Kristoffer Persen Villmannsøyen, f 1700, d 1756. Jfr. Nesse (Søgården). | Singsås Villmannsøyen, Per Ellevsen (I1055)
|
| 3034 | Per Eriksen bodde på Oppdal og var gift med Ingeborg Charlotte Olsdatter Haugen (f 20.02.1912, d 11.10.1996) fra Støren. Da han døde er han innført som Peder Storrø. | Storrø, Per Eriksen (31635228)
|
| 3035 | Per Eriksen døde knapt 3 år gammel. | Storrø, Per Eriksen (80234724)
|
| 3036 | Per Hansen, f ca. 1672, d 1736. Gift med Marit Sjursdatter, se Finn-Viggja (Teigen). Teigen på Viggja var det lokale navnet på opphavsbruket, Finn-Viggja, og fulgte denne halvparten av Øver-Viggja helt til flyttingen av husene til Teigen. Denne flyttingen skjedde før jordskiftet i 1870-åra. Husene på Oppigård Viggja ble flyttet etter at et leirras tok med seg en del av dem. I matrikkelarbeidet fra 1723 blir det sagt om Teigen at «denne gaard tager aarlig Skade af Elvebrud» og husene på bruket var allerede den gangen flyttet to ganger av den grunn. Kanskje de allerede da var kommet til Teigen. Oppgjennom tida klagde Villmanns-karane tidt og ofte for «elvebrud» og fikk ved kongelig resolusjon i 1787 satt ned skylden på bruket, slik at den ble halvert, til 1/2 spann. Men det nye matrikkelverket som kom i 1838, satte igjen tvillingbruke ne Teigen og Oppigård jevnhøyt i skyld. Villmannsfolket må ha komme til Ner-Viggja i 1680-årene og spredde seg på de fleste bruk og plasser der, men Teigen ble hovedbasen deres. Jonas Persen Villmann fikk skjøte på bruket av kansellieråd Henrich Hornemann i 1763 for 600 rdr., samtidig som andre Viggja-bruk ble solgt fra Reins klosters gods. Stie Tonsberg Schøller fikk da bruket i pant for 450 rdr. | Villmann, Per Hansen (87694282)
|
| 3037 | Per Jensen dreiv Nordgården Vinsnes sammen broren Erlend. De tok over etter at broren Knut Jensen døde, før 1640. Knut hadde tatt over gården etter faren. Per Jensen var lensmann etter vennen Oluf Knutsen i Sørgården Vinsnes. I 1657 hadde «Per lensmann» en buskap på 16 storfe og 10 småfe, mens Erlend hadde 3 småfe mindre. Per Jensen og kona, som trolig het Ingeborg, ble gift mellom 1633–1635. Etter Per Jensen og Erlend Jensen tok sønnen til Per, Per Persen (f 1639, d før 1700), over hele Nordgården Vinsnes. Etterkommerne til Erlend kom bort fra gården. Fra gården Vinsnes er det aner både på Margits mor- og farside. Anene kan spores helt tilbake til 1573 – og med litt større usikkerhet tilbake til 1520. Kilde her er Singsåsboka, bind 3, side 223. I 1573 fikk Per Jensens farfar, Oluf Knutsen (f ca. 1550, d før 1590), bygsel på gården av kong Fredrik II. Fra samme år ble Vinsnes innlemmet i det store krongodset, der krona (Staten) var jorddrott (eier av jorda). Dette var en følge av Reformasjonen i 1537 hvor alle kirkelige adelsgods ble ekspropriert av kongen. Fra denne tid er det mulig å skille gårdpartene i Sørgården og Nordgården. Oluf satt som bruker på Nordgården – og etter ham har gården gått fra far til sønn til Per Jensen (f 1603, d ca. 1660) ble bruker. Pers besteforeldre Olav og Gjartru er stamfedre til de senere Vinsnes-slektene, og folk flest i Øvre Gauldalen, og mange ellers utover landet og i Amerika. Mye av ære og høyverdighet arvet Olav fra de gamle på Vinsnes – og ble som «Eirek setesvein» mektigste mannen i området. Olav var klokker og dekn (medhjelper til presten), og muligens lensmann. I tillegg var han bruker på Vinsnes og i 1580 nevnes han som bygsler av kongens gårder Øyænn og Osøya. Per Knutsen på Singsås var bror til Olav. På Vinsnes var det lese- og skrivedyktige folk, klokker og lensmann. Der var det tingstad og de omgikk både skriver og fut. De var også de eneste i bygda som i 1661 hadde fått overdratt pantet i gården fra Selio Marselis (en stor finansmann på den tiden) til seg selv og dermed kunne løse inn begge brukene. Klokkeren Ola Jensen i Sørgården og lensmannen Per Persen i Nordgården var dermed selveiere. De eide 1 spann 2 øre 6 marklag og hadde bygselretten til hele gården, 2 spann. Per Jensen og Ingeborg hadde i alle fall sønnene: 1. Hans Persen Vinsnes, f 1636, d ung. 2. Per Persen Vinsnes, f 1639, d før 1700, tok over hele Nordgården Vinsnes etter faren og onkelen Erlend. (Margits 4 x tipp-oldefar.) 3. Knut Persen Vinsnes, f 1652, levde enda i 1701, men trolig død ugift. | Vinsnes, Per Jensen (I1279)
|
| 3038 | Per Jensen var født på Singsås i Trøndelag. Han var den første av Villmann-familien som kom til Børsa. Senere kom også broren Hans til Viggja. Per var driver av gården Hammer i Børsa fra 1664 til han døde omkring 1687. Da giftet kona seg på nytt og fortsatte drifta av gården. I 1664 ble bygselen på Hammer gitt til «Isach Wildmand» for 30 rdr., som da var «en megit dyrleit gaard». Samme året tok presten opp manntal, og førte Per Villmann som bruker der. En rimelig forklaring på dette kunne vært at det var Per og ikke Isak som fikk bygsel i 1664, men da Per senere fikk en sønn som han kalte Isak, er navnet på bygsleren fra 1664 trolig riktig. Isak må være død like etter at han bygsla, slik at broren Per tok over. Isak nevnes ikke ellers i lensregnskapet. | Digre Villmann, Per Jensen (I1292)
|
| 3039 | Per Jensen vokste opp på gården Lefstad i Skaun. Gården ble delt omkring 1730 og denne gårdparten fikk navnet Sørgård Lefstad. Per giftet seg i 1748 og tok samme året over Sørgården etter faren som tok seg ut kår. Per og kona Andi Larsdatter Syrstad fikk bare 3 år sammen. Hun døde i 1751 og han holdt straks skifte etter henne av bl.a. 3 hester, 1 føll, 2 kyr, 3 kviger, 2 okser og 5 sauer. Per giftet seg på nytt i 1752 med enka på gården Hoset, Berit Andersdatter Hoset (født på Sørgård Krokstad ca. 1710, d 1784). Han flyttet da til Hoset, der de økonomiske kårene var bedre. Det var Pers søskenbarn, Simen Johnsen fra Lisbetsetra, f ca. 1722, død på Mo 1769, som tok over Sørgården. Han dreiv fra 1752–1767. Pers barn i 1. ekteskap, begge født på Lefstad: 1. Marit, f 1748. Gift med Anders Olsen, tok over Hoset. 2. Sjur, f 1749, d 1750. Barn i 2. ekteskap: Jens, f 1754. | Lefstad Hoset, Per Jensen (I2630)
|
| 3040 | Per Jensen, f ca. 1693. Gift med Kari Sjursdatter Rossmohaugen i Børsa og kom dit. | Hammer Villmann, Per Jensen (7335594)
|
| 3041 | Per Johnsen var gift med Berit Knutsdatter fra gården Melan i Skaun. | Storset, Per Johnsen (I317)
|
| 3042 | Per Johnsen var stesønn til John Olsen. | Eggan, Per Johnsen (55092564)
|
| 3043 | Per Johnsen vokste opp på gården Storset i Skaun. Han tok over gården etter foreldrene ca. 1684 og dreiv der til 1717. Da tok Pers sønn, John Persen, over. I 1708 stevnet Per Storset inn Erik Setran fordi han den sommeren hadde «i stykker hugget hans flaade» på Setervatnet. Fisket i Setervatnet hadde stor betydning for folket på Storset. Per brukte flåten når han fisket, slik Storset-folket alltid hadde gjort, men aldri før blitt nektet av Seter-folket. Per hadde gjort seg så mye for at han hadde hentet den 88-årige Ingebrigt Tostensen, som var fra Setran, men bodde på Holem i Melhus. Ingebrigt vitnet at Storset-folket i all den tid han hadde hørt snakk om, hadde fisket der. Ingebrigt hadde tjent hos gamle Per Storset, som var farfar til han som no satt der. Storset hadde også båt og naust på Buvikøra, og dreiv fjordfiske. Under skiftet etter Per Johnsen i 1717 var det registrert båt og 5 sildegarn. En annen tilleggsnæring for folket på gården var skogen. Pers sønn, John Persen, kunne i 1726 opplyse at han det året hadde levert 28 lester kull til Løkken Verk. Storset-folket satt som bygselfolk godt i det økonomisk. Da sønnen til Per, John Persen, fikk bygselbrev fra krona i 1720, var vilkåret ei årlig avgift på 6 rdr. 64 skI. Peder var da død så det var enka – Eli Larsdatter – som sto for bygselen. Bygselen var på levetida til mannen og henne. Elis kår da sønnen tok over var: 1 mæling åker, eller 1/2 tønne bygg og 1 tønne havre i steden, og 1 lass høy til kårkua. Senere stevnet hun inn sønnen og kona hans, Randi Persdatter, for «uhøflighed». Det var «kårytinga» det gjaldt, men de svarte at Eli på mange vis var vanskelig. Lagretten og sognepresten Tarald Ross meglet mellom partene, og Storset-folket lovte heretter å være «kierlig og venlig imod hinanden som menneskeligt og tilbørligt ere». | Storset, Per Johnsen (I320)
|
| 3044 | Per Jørnsen Eid, f 1745, d før 1769. | Eid, Per Jørnsen (27578327)
|
| 3045 | Per Klemmetsen vokste opp på gården Grøtan på Hølonda. Han tok over gården etter sin mor omkring 1667. Hos Per var Ola Brønjølsen og svensken John Jemt tjenere. Han var gift med Ingeborg og de fikk 3 barn. De fikk 3 barn: 1. Ingeborg Persdatter Grøtan, f 1670, d 1712, 42 år, gift i Horg 1699 med Anders Torstensen Krogstad fra Horg. 2. Eli Persdatter Grøtan, f 1671, gift med John Karlsen – tok over gården. 3. Johans Persen Grøtan, f 1676, d 1742, 66 år, g.m. Marit Torsdatter Rakbjørg fra Melhus – se Gåsland. Bodde på Vigdølan i Buvik. Barn: 1) Ola, f 1722, d ung. Klemmet, f 1724, gift i Skaun 1752 med Ingeborg Eriksdatter Konstad frå Vassbygda. Bodde i Eidslia i Vassbygda (de hadde barna: Johans – se Restadlykkja. Erik – se Eidssaga). 2) Kirsti, f 1731, g.m. Sivert Eriksen Konstad i Vassbygda (de hadde barna: Erik Konstad – se Nergård Restad. Klemmet – se Nergård Restad. Even Kuvås i Skaun. Ola, d 1789, 27 år. Sollaug, g.m. Ola Ingebrigtsen Eid, Nestuggu. Marit, g.m. Nils Olsen Almås. Ingeborg, g.m. Jørn Mikkelsen Eid, Oppstuggu). 3) Tor, f 1734, g.m. Berit Tronsdatter Branem. Bodde på Sagberget i Melhus. 4) Gjertru, f 1737, d som barn. 5) Dordi – se Myra. Mali, g.m. Mikkel Persen Vigdal. Bodde i Konstadlykkja i Vassbygda. | Grøtan, Per Klemmetsen (I861)
|
| 3046 | Per Kristian er mellom 61–70 år (pr. 2021). Opplysninger fra DNA-treff med Per Kristian Angen. Min far er 4-menning med Per Kristians far. | Angen, Per Kristian (61085056)
|
| 3047 | Per Larsen, f 1717, d 1786 dreiv gården Geita på Geitastranda fra 1744–1782. G. 1744 m. Berit Johnsdatter Halsen, f 1721, d 1808. De tok over ene halvparten av Geita etter foreldrene hans, og fikk bygselbrev av Schøller i 1745. Fra 1783 satt de med halvparten av bruket. Farmor til Berit, som og het Berit, var fra Geita, slik at Per Larsen og Berit Jonsdatter var tremenninger. | Geita, Per Larsen (60471086)
|
| 3048 | Per nevnes som bruker på Talsnes Sørgården (gnr. 221/2) i 1620. Det er noe uklart om faren het Per, men i Singsåsboka antas det. Per var allerede selveier i 1620 og bruket hadde en skyld på ½ spann. Det var svært uvanlig at bøndene eide jorda de dreiv på den tiden. Også brukeren på nabogården Talsnes Nordgården, Hallvard Persen, var selveier med skyld på ½ spann. Kanskje var han broren til Per og derfor antagelsen om at begge var Persønner. Det er uklart når Talsnes ble delt i Sørgården og Nordgården, men det var trolig søsken som overtok hver sin halvpart. Allerede i 1520 finner vi to brukere på gården. Per døde på Sørgården før 1645 for det året betalte enken Gunhild koppskatt for seg selv og to sønner. Sønnen Per Persen, født ca. 1616 og død før 1697, overtok bruket etter mora. I 1650 betalte han tiende av en avling på 6 tønner bygg og 8 tønner havre. I kvegskatten for 1657 ble det registrert 15 storfe, inkludert hest, samt 3 sauer og 3 geiter. Det var imidlertid fire barn som vokste opp: 1. Per Persen, f ca. 1616, d før 1697, overtok bruket etter foreldrene. 2. Berit Persdatter, f ca. 1620, gift første gang med Elev Persen Fløttum, andre gang med John Ingebrigtsen. (Se Sørgården Singsås.) 3. Anders Persen, f ca. 1624, d før 1697. Han var lite arbeidsdyktig «børlam», bodde hjemme, levde i 1666, men døde før 1697 uten etterkommere. 4. Guri Persdatter, d senest 1697. Gift med Jens Jensen Villmannsøya. | Talsnes, Per (Persen?) (85607892)
|
| 3049 | Per Nilsen vokste opp på Nordigård Meistad i Børsa. Han og broren Hans Nilsen tok over hver sin halvpart av gården etter faren, men broren klarte ikke økonomien og flyttet til Meistadbrenna som husmann. Per Nilsen tok da over broren sin halvpart og gården ble samlet igjen. Per var gift to ganger. Gift I i Buvika 1789 med Gjertrud Olsdatter Bøggset, f ca. 1766, d 1808. Gift II 1810 med Mari Eriksdatter Æle, f 1785, d 1863. | Meistad (Nordigård), Per Nilsen (I893)
|
| 3050 | Per Persen ble gift med søskenbarnet Else Ellevsdatter Kirkvold omkring 1677. Det var i brukertiden til Per Persen at gården fikk den store avfellingen, så skylda heretter ble 2 øre 1 mrkl. Per satt med gården til han døde rett før 1700. Enka etter Per, Else Ellevsdatter, satt med gården utover til 1710. Fra gården Vinsnes er det aner både på Margits mor- og farside. Anene kan spores helt tilbake til 1573 – og med litt større usikkerhet tilbake til 1520. Kilde her er Singsåsboka, bind 3, side 223. I 1573 fikk Pers oldefar, Oluf Knutsen (f ca. 1550, d før 1590), bygsel på gården av kong Fredrik II. Fra samme år ble Vinsnes innlemmet i det store krongodset, der krona (Staten) var jorddrott (eier av jorda). Dette var en følge av Reformasjonen i 1537 hvor alle kirkelige adelsgods ble ekspropriert av kongen. Fra denne tid er det mulig å skille gårdpartene i Sørgården og Nordgården. Oluf satt som bruker på Nordgården – og etter ham har gården gått fra far til sønn i tre generasjoner til Per Persen (f 1639, d før 1700) ble bruker. Pers oldeforeldre Oluf og Jartru er stamfedre til de senere Vinsnes-slektene, og folk flest i Øvre Gauldalen, og mange ellers utover landet og i Amerika. Mye av ære og høyverdighet arvet Oluf fra de gamle på Vinsnes – og ble som «Eirek setesvein» mektigste mannen i området. Oluf var klokker og dekn (medhjelper til presten), og muligens lensmann. I tillegg var han bruker på Vinsnes og i 1580 nevnes han som bygsler av kongens gårder Øyænn og Osøya. Per Knutsen på Singsås var bror til Oluf. Per og Else fikk 5 barn: Peder Persen Vinsnes,K198 f 1679, d før 1723, tok over Nordgården Vinsnes. (Margits 3 x tipp-oldefar.) Hans Persen Vinsnes, f ca. 1681, d før 1750. Gift med Ingeborg Johnsdatter Digre, f ca. 1683, d 1754. Ingeborg tok over hjemgården Digre i Singsås og de var bondefolk der. De fikk 4 barn. Kjersti Persdatter Vinsnes, f ca. 1685, d 1739. Gift ca. 1710 med Ola Johnsen Digre. Bondefolk på Sørgården Fjeset i Singsås. De fikk en sønn Bersvend Olsen Fjeset. Ingeborg Persdatter Vinsnes, f 1686, d 1739. Gift med Ivar Pedersen Bones, f 1687, d 1749. Tok over hjemgården Fremstu Bones og var bondefolk der. De fikk 6 barn. Eli Persdatter Vinsnes, f ca. 1688, d 1777. Gift 1715 med Ola Ingebrigtsen Malum, f ca. 1686, d ca. 1764. De tok over Sørløkka i Singsås som var et avlsbruk under Vinsnes. De hadde 3 barn som vokste opp. | Vinsnes, Per Persen (I1276)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.