Høve-flokken

Treff 3,051 til 3,100 av 4,930

#	Notater	Linket til
3051	Ole Sivertsen er nok sønn av den Sivert Eriksen som nevnes i lensregnskapet 1614/15 og var bonde på Sørgården Rognes. Ole var født sist på 1500-tallet og skrev seg for Oluf Sivertsen når det en sjelden gang var spørsmål om det. Han var leilending (oppsitter) på Sørgården og ble regnet for husmann i 1612. Ole Sivertsen ble regnet for ødegårdsmann i koppskatten og husfolket var da: Olle Rognes, hans høestrue, Peder Rognes og Magnhild Rognes. Oluf på Rognes deljet ølskåla i hodet på naboen I 1619 fornyet han bygselen og la 3 skjepper korn i tiende. Fullt så fredelig ærend var han ikke ute i da han femte dag jul i 1618 var på et lag i Folstad-grenda. Han var nok en hissigpropp og det gikk friskt for seg da han deljet Oluf Folstad i hodet med ølskåla så «blodet gick ud». Det svingslaget kostet Rognes-byggen 5 blanke daler etterpå, da han fikk summet seg framfor tingbordet i retten. Oluf Sivertsen ble regnet for ødegårdsmann i koppskatten og husfolket var da: Olle Rognes, hans hustru, Peder Rognes og Magnhild Rognes. Men det skulle bli flere bøter. I 1654 nektet han å skysse Peder Nilsen enda han hadde lensherrens pass. Denne skyssen kom til å koste ham en daler i bot innen saken var ute av verden. Da kvegskatten ble innkrevd 1657 sto han for 15 naut, 7 geiter og 6 småfe. Men like etter at han svarte denne skatten tok sønnen John Olsen (f ca. 1615, d 1705, gravlagt 18.10.1705) over for godt. Allerede i 1654 hadde han tatt over 8 mrkl. som faren ham godvillig «oploed». Og i 1659 får han bygselen på 1/2 øre. Fra samme år gav han faren Oluf Sivertsen kår av gården. Presten i Støren, Joen Erichson Jamt, regner ham for husmann i manntallet 1664. Ole og kona hadde en sønn som er kjent: John Olsen Rognes, f ca. 1615, d 1705, gravlagt 18.10.1705. Tok over Sørgården på Rognes etter faren ca. 1658. Gift med Siri Nilsdatter, født ca. 1630 og død 1695. Bønder på Sørgården Rognes.	Rognes, Ole Sivertsen (I2693)
3052	Ole Sivertsen giftet seg i 1701 med enka på Oppstu Bjørgen, Berit Haftorsdatter og tok over gården. Da Ole døde i 1728 gjorde stesønnen Haftor krav i boet på 16 riksdaler i tjenerlønn. Haftor og mora var enige om at gården skulle deles mellom hans halvsøstre Marit og Dåret.	Hustøft Bjørgen, Ole Sivertsen (I598)
3053	Ole Solem og Ragnild Eenlien	Hestflått, Ole Johnsen (I2983)
3054	Ole Steffensen tok over Rambraut Sørgården etter sin far. Gift I med Ragnhild Gulbrandsdatter Børset ca. 1699. De fikk 3 barn. Gift II 1705 med Kjersti Pedersdatter Helgemo, f 1685, d 1757. De fikk 4 barn. Da Ole døde i 1719 giftet Kjersti seg II med Roald Arensen, f 1692, d 1761. De fikk 2 barn og datteren Berit tok over gården.	Rambraut, Ole Steffensen (59140616)
3055	Ole tok over Bortistu Folstad etter sin far, Ole Ottersen. Ole dreiv gårdsbruket helt til datteren Gjertrud giftet seg omkring 1689. Ole døde i 1694, men da hadde svigersønnen alt vært med og søkt om avfelling i skyld grunnet elvebrott og oversvømmelse på åker og eng av de harde flommene. Svigersønnen som hette Lars var ikke noe langt liv laga, han døde i 1695 før den eldste sønnen hans kom til verden. Det var nok grunnen til at veslegutten ble døpt Lars. Men enken Gjertru hadde ikke mistet motet etter de to gravølene til hennes mann og sin far. Et par år etter giftet Gjertru seg med Ole Bjørnsen Folstad.	Folstad, Ole Olsen (25328228)
3056	Ole tok over Fremstu i Haukdalen etter faren like etter at Armfeldts soldater plyndret gården i 1718. I likhet med mange andre ble han ute for løytnant Ramshart som beskyldte ham for tiendesvik i 1738. Ole la godvillig til ei tønne havre og et par riksdaler i kontanter for å bli kvitt løytnanten og alt hans vesen. Da skoletollen ble pålagt i 1741 betalte han 16 skilling og det var bare et par bønder til i hele bygda som måtte ut med så mye. I tidene han tok over gården giftet han seg med Kjersti Bjørnsdatter (f 1682, d 1756), men de hadde ingen livsarvinger. Dermed tok Ole til seg søstersønnen Rolf Johnsen fra Nordstu på Folstad som sytning. Han bygslet gården fra vårparten 1745 og sørget for kår til Ole og Kjersti. Det er fortsatt direkte etterkommere etter Rolf Johnsen som er drivere av gården. Sommeren 2018 var jeg på gården og snakket med etterkommerne som bekreftet dette. De opplyste også at husene til Fremstu ble flyttet for mange år siden fra fellestunet med Nordi-i-nordistu til der de står i dag.	Hugdal, Ole Johnsen (I989)
3057	Ole tok over gården etter foreldrene. Han er registrert som bruker ca. 1696 på Skain, Soknedal. Da Karolinerne kom til gårds før jul 1718 var Ole død, men kona hadde kår på gården. Sønnen Endre Olsen hadde tatt over gården og fikk dette ublide besøket – og ble frastjålet både mat og dyr. Blant mye annet stjal de nyskjorta hans, og han møtte på Støresmo til vintertinget 6. mars 1719 og la tapslista på tingbordet: 3 tønner bygg 6 Rdr. 3 ort, 2 okser 6 Rdr., 24 lass høy 12 Rdr. Smør for 2 ort 16 skill., 7 vog kjøtt 7 Rdr., 1 lerets skjorte 2 ort. Skadebota ble i alt 32 Rdr. 3 ort 16 skill. Vi leser også at Endre ble utkalt til krig i Tyrkia. Historien forteller at han kom hjem julaften 1733 sammen kompisen Arne Andersen Hægvold. Arne fikk overnatte på gården og fikk Endres søster, Guru, som sengekamerat. Året etter ble sønnen Ole født og Arne og Guru giftet seg i 1735. Driverne av Skain var leilendinger helt til 1746. Da ble det slutt på leilendingstida ved at major Peter Schnitler solgte gården og ga skjøte til Ole Olsens barnebarn, Ole Endresen Skain, for 125 Rdr. Majoren hadde kongeskjøte på gården for 110 Rdr. 11/9 1741. I dette skjøte er både sætra, sæterhus og engslætt med. Ikke noe er tatt unna. Det eneste er edle malmer som gull eller sølv om det måtte bli funnet på eiendomen. Skainslette ligger ved Stavillvatnet og sætra ligger i Håkådalen. Det ble slutt med sæterbruket i 1918, men den gamle bua er satt i stand (pr. 1974). Gjertrud og Ole fikk 7 barn: 1. Endre Olsen Skain, f 1691, d før 1791. Tok over gården etter foreldrene. Gift 02.04.1720 med Brynild Nilsdatter Aasenhus(bakken), f ca. 1689, d 1733. Bønder på Skain. De fikk 4 barn. 2. Gunhild Olsdatter Skain, f 1692, d 1751. Gift 30.05.1717 med Kristen Pedersen Engen. Plassfolk på Storøyen under Hustøft i Soknedal. 3. Berit Olsdatter Skain, f 1694. Gift 1722 med Esten Ellingsen Frøset, f. 1696. Flyttet til Skaun. Sønn Elling f 1722. 4. Marit Olsdatter Skain, f før 1696, d 1751. Gift 1727 med John Johnsen Dragset, Eggen, f ca. 1692. Flyttet til Buvika. 5. Guru Olsdatter Skain, f 1699, d 1700. 6. Gunlaug Skain, f 1701, d 1727. 7. Guru Olsdatter Skain, f 1704, d 1776. Gift 1735 med Arne Andersen Hægvold, f 1707. Sønn Ole Arnesen, f 1734, d 1742. Flyttet fra grenda, Arne Andersen Hægvold og Gurus bror, Endre Olsen Skain, var ute i en krig i Tyrkia og kom hjem julaften 1733. Arne lå over på Skain og Guru var sengekamerat. Året etter ble sønnen Ole født.	Skain, Ole Olsen (I1121)
3058	Ole var "uekte" barn av Husmand John Eriksen Simsgrinden og pige Anne Madsdatter.	Rekstad, Ole Johnsen (I2230)
3059	Ole var bruker av gården Hestflått til broren Anders tok over. Ole var gift med Olaug Svendsdatter, f ca. 1647, d 1732.	Hestflått, Ole Johnsen (88812176)
3060	Ole var bruker fra 1764–1779 på Stavøy, gnr 95, i Bindalen. Gården Stavøy ligger ved innløpet til Selfjorden og består av de tre øyene Stavøya, Byggøya og Imøya. Øynavnene Stavøya og Imøya er svært gamle. De stammer trolig fra urnordisk, et språk eldre enn gammelnorsk. Å finne betydningen av navnene blir nær gjetning. Det er spor etter boplasser som trolig er omtrent 4000 år gamle på Imøya, i skaret over mot Setervika. Ut fra funn kan det se ut som de første boplassene i Bindalen var på disse øyene. Det er lite kjent om familieforholdene til brukerne på Stavøya før utpå 1700-tallet. Da bodde Ole og Siri på det som blir kalt gårdpart B. Det ser ut som den parten er den klart største av de to. Ole var stevna for høsttinget i 1772 av jordeieren Østen Angel for at han hadde nekta å levere fra seg ei ku som blitt pantsatt for resterende ekstraskatt. Han sa han ikke hadde penger, og at de måtte ta kona og barna om de tok fra han kreaturene, fordi han da ikke hadde noe å leve av. Saka kom opp på nytt i 1777. Da kom det fram at Ole også var skyldig 6 riksdaler og 19 skilling som ØstenAngel hadde lagt ut for ham. Ole hadde med makt tatt kua fra lensmannen da han var der for å hente dyret. For dette ble Ole dømt til å betale 30 tiksdaler med 5 riksdaler saksomkostninger. For ådekke skyld, måtte han pantsette 4 kyr, ei femårs kvige, 7 sauer, 2 seksringer med segl og tilbehør, 3 nye skinnfeller, 1 sølvskje og 1 tinnkanne. Året etter i 1779, døde Ole. Ut fra hva han hadde å pantsette, ser det ut som om det var bra velstand på gården. Den neste bygselmannen, Ingebrigt Andresen, ble gift i 1781med enka etter Ole. I skifte etter Siri var det en nettoformue igjen på 106 riksdaler. Dette forteller at det fremdeles er velstand på gården sammenlignet med boplassene i området. Selv om jordvegen var begrenset, var det en del skog, og gården lå gunstig til for å drive fiske. På folkemunne fortelles det at "I stornaustet på Stavøya va båtan så diger æt de va kul på veggan".	Stavøy, Ole Ingebrigtsen (I2501)
3061	Ole var sønnen til John Tambur i følge kirkeboka for Byneset. Har ingen flere opplysninger om ham eller foreldrene.	Tambur, Ole Johnsen (14032457)
3062	Ole var sønnn av Ingebrekt Malum og Marit Pedersdatter Talsnes. Han giftet seg ca. 1715 med Eli Pedersdatter og de fikk 3 barn.	Malum Sørløkken, Ole Ingebrigtsen (76558902)
3063	Ole vokste opp i Nord-i-Nordistu Haukdal. Ole fikk en sønn, Mikkel Olsen (døpt 27.09.1739) med Siri Pedersdatter utenfor ektskap. Som vanlig var på den tiden ble de straffet for dette utenomekteskapelige forholdet. Ole måtte skrifte i Støren kirke 21. november 1739, mens Siri stod skrifte først 4. desember 1740. Hun er da kalt Siri Pedersdatter Hugdal. Jeg finner ingen informasjon om at de senere ble gift. Ole flyttet fra bygda. Han giftet seg i Støren kirke 11.10.1759 med Berit Johnsdatter og de kom som nye husmannsfolk til Nordtømmesplassen (Løkkdalen) i Horg. De kom fra Støren og Soknedal, men det vites ikke akkurat når de kom til plassen. De ble boende der til de falt fra tidlig på 1770-tallet. Da de var barnløse, kom et yngre par og bosatte seg sammen med dem. Det var John Andersen og Anne Olsdatter. Da Berit falt fra i 1771, var det ingenting igjen etter henne i boet. John og Anne bodde i Løkkdalen i alle fall fram til 1783. Denne plassen gikk først under navnene Løkkdalen og Nordtømmesløkken. Senere er navnet Nordtømmesplassen blitt brukt. Denne navneendringen kan ha sammenheng med at tunet for plassen ble flyttet midt på 1860-tallet. Ole skrev seg Nordtømme da han døde.	Hugdal Nordtømme, Ole Nilsen (I285)
3064	Ole vokste opp på Lerånd i Buvioka. Han	Lerånd Saltnes, Ole Pedersen (I2039)
3065	Ole, døpt 18.02.1713, døde samme år.	Ølsholm, Ole Olsen (77636562)
3066	Ole, f 1748, g.m. enke Gjertru Hansdatter Kjerrem i Børsa og kom dit.	Skaset, Ole Ingebrigtsen (I2122)
3067	Oles tippoldefar er den første registrerte brukeren på Ertshus i 1607. Ole får skjøte på gården Ertshus datert 16 september 1736 fra svigerfaren Arnt Jensen Skjærli (f. Gynnild).	Ertshus D.E., Ole Anfindsen (I985)
3068	Oletta vokste opp på gården Myrmarka i Bindal. Hun emigrerte til Oregon i USA i 1892 sammen sin mor og 3 søstre.	Myrmark, Oletta Iverise Iversdatter (21454446)
3069	Olga vokste opp på gården Bekkeråkern på Lyngen i Horg. Gift med linjearbeider NSB Gilbert Magne Sivertsen Berg, f 1912 i Selbu. Olga og Gilbert kjøpte byggegrunn på Lundamo av Olaf Horgmo i 1952 og huset var ferdig til innflytting i 1953. Bodde i Sveheim, Lyngen. De hadde en datter Inger Karin (f 1950), gift med Halvor Andersen Småøien (f 1952), bønder på Kjelstad.	Høve, Olga Ivarsdatter (I1481)
3070	Olianna, f 1895 i Bergstua. I 1920 bodde hun hos søstra Hansine i Powers Lake og arbeidet på hotellet til svogeren. Siden ble hun gift med Arthur F. Jensen, f ca. 1893 i Danmark. I 1930 bodde de med tre sønner i Garness Township, Red Lake, Minnesota, der de hadde farm. Hun døde i 1982 i Oklee, Red Lake, Minnesota. Nekrolog for Olianna. Lest ved hennes begravelse 22. juni 1982: Olianna Jensen døde torsdag morgen 17. juni på Northwestern Hospital, Thief River Falls, Minnesota. Hun ble født 27. juni 1895, som datter til Ole og Karen Garnes i Vuku, Verdalen, Norge. Livet deres, og alle nordmenn på den tiden, var veldig enkelt. Faren hennes var bonde, men hadde bare noen få husdyr selv, men hadde pliktarbeid på en større gård slik det var vanlig. Ole Garnes laget også tresko og gikk til byen for å selge dem. De dreiv med sauer; klippet, vasket, kardet og spant ulla til garn. Olianna husket at hun gjetet sauer i fjellet og strikket sine egne strømper i veldig tidlig alder. Mens hun gjetet sauene i fjellet, rundt seks år gammel, ble Olianna overveldet av en lammelse på venstre side. Det var sannsynligvis polio. Hun våknet da søsteren hennes helte vann på henne fra treskoen hennes som hun hadde brukt til å hente vann fra en bekk. Lammelsen varte i et par måneder og gjorde at venstre ben ble svakere gjennom hele livet. Hun og familien dro fra Norge til Amerika 17. mai (Syttende Mai) 1903, da Olianna var åtte år gammel. Hun husket ikke navnet på skipet, men husket at hun ble internert i flere dager på Ellis Island, New York, på grunn av noe forvirring i immigrasjonspapirene deres, og familien kunne ikke ett ord engelsk. De smakte iskrem for første gang, men likte det ikke. Familien ankom White Earth, North Dakota, 21. juni samme år og slo seg ned i nærheten av Powers Lake. En eldre søster og bror hadde emigrert tidligere, og det var denne søsteren som betalte for Olianna sin billett. Olianna bodde sammen med søsteren og familien og jobbet i åtte år med å ta seg av barna og gjøre husarbeid for å betale tilbake gjelden sin. Hun fortsatte å jobbe hardt hele livet. Hun giftet seg med Arthur Jensen 24. februar 1920 i Minot, North Dakota. De bodde i Iowa i et år og deretter i Oklee-området. De fikk fire barn: Willard, Raymond, Alvin og Alice. Willard døde i 1963 og Raymond i 1965. Olianna besøkte Norge og hennes gamle hjem og slektninger i 1975 sammen med datteren og svigersønnen, Alice og Howard Bergeron. Det hadde gått 72 år siden hun dro, men hun kunne fortsatt huske stedet der hjemmet deres lå og elven som rant forbi det. Hun hadde ikke glemt språket og gjorde en fantastisk jobb med å tolke. Hennes kjærlighet til Amerika var tydelig da hun heiste det amerikanske flagget på nasjonale helligdager og alltid på bursdagen sin. Hun var kjent som «Oli» for vennene sine og «bestemor Oli» for barnebarna og oldebarna. Hun levde etter den gylne regel: «Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg». Og hun levde av tro og gode gjerninger. Et par dager før hun døde og mens hun var i semi-koma, hvisket hun: «Dette er noe strålende». Siden helsen hennes sviktet det siste året eller så og hun trengte litt hjelp til å gå, sa hun: «La meg ta hånden din.» Nå ville hun si: «Dyrebare Herre ta hånden min, led meg videre, hjelp meg å stå». Da Olianna døde etterfulgte hun: sine foreldre, en bror og fire søstre, en halvbror og en halvsøster, en sønn Willard i 1963, en sønn Raymond i 1965, ektemannen Arthur i 1968, og et barnebarn i 1957. Gjenlevende er: Sønnen Alvin Jensen fra Oklee; datteren Alice (Mrs Howard) Bergeron fra Owatonna Minnesota; 15 barnebarn og 18 oldebarn. Akkurat da Olianna gikk bort torsdag morgen, ble hennes 18. oldebarn født på det samme sykehuset.	Garnes, Olianna Olsdatter (68870912)
3071	Oline fødte et dødfødt guttebarn 6. juli 1919. Fødselen ble meldt til kirken av Petters far Ole 7. juli 1919.	Høve, Petters Sønn (55638350)
3072	Olof var sannsynligvis en av sønnene til Anders Nicolai Tornensis som var pastor i Øvre Torneå. Han ble fradømt sitt embede i 1680 og "benådedes med Kautokeino pastorat". Presten tilbrakte resten av sitt liv i stadig strid og rettssaker. Kautokeino lå under Sverige på denne tiden og var eget prestegjeld. Olof hadde bl.a. brødrene Anders, Nils og Johannes. Brødrene tok til med reindrift da de ble voksne. Anders var fjellsame og holdt til i Kautokeino om vinteren og ved Kvænang-fjorden om sommeren. Den yngre Johannes var sjøsame og bodde med gård og familie ved Kvænang-fjorden. Ingen av brødrene var født som samer, men gjennom å gifte seg med samer fikk de tilgang til samenes rettigheter.	Andersen Tornensis, Olof (4249030)
3073	Oluf Andersen Bodsberg ble sannsynligvis født på Bodsberg Vestre.	Bodsberg, Oluf Andersen (10648776)
3074	Oluf Arentsen var født på Flak og kom til Frøset da han giftet seg med Karen Torfinnsdatter. I manntallslistene for 1660–1664 står Oluf Arentsen innført som oppsitter og bygsler av Frøset. En soldat som het Peder Olsen lå da i soldatlegd på gården. Ifølge matrikkelen i 1683 het leilendingen på Frøset fortsatt Oluf. Gift med Karen Torfinnsdatter Frøset, f 1626. De fikk 7 barn.	Flak, Oluf Arentsen (I1544)
3075	Oluf er den første fra vår slekt som har vært driver på gården Skain i Soknedal. Men allerede i 1620 nevnes en Oluff i skattelistene. Han kan være farfaren, men dette er det ingen sikre belegg for. Gården Skain er av de eldste i bygda. Gården ligger høyt (510 moh) og det er vidt utsyn fra Skain. På Skain er det et felt med gravhauger som nok er det største i bygda. Jordfunn fra en av gravhaugene er tidfestet til yngre jernalder. I bind 1, s. 16 i Bygdeboka for Soknedal, kan vi lese at det ble funnet et økseblad i et gravkammer på Skain, gravkammeret var 3 alen langt og 3/4 alen bredt. I det samme gravkammeret ble det også funnet et tveegget sverd med rester av treslire. Sverdet var 60 cm langt og 5,5 cm bredt og ble solgt til Nordiska Museet i Stockholm i 1883. Verken Aslak Bolt eller Olav Engelbregtson nevner gården i jordbøkene. Sølvskatten 1520 har heller ikke Skain med. Først i skipsskatten 1557 er Haldo på Skodenn nevnt med 1 Daller. Leidanglista 1590 har Skain med 4 mark smør og 8 mark mel. Og i 1607 legger Las Skadenn «2 skjepper konn» i tiende. I 1610 skatter Lauridtz med 1 Daller i leilendingsskatt og ein ødegårdsmann, Elling, legger 2 ort. Liste over gårdbygsel 1613/14 nevner Joen Schaadden som bygsler 1 øre i s. gaard og legger 4 Daller i bygselavgift. I 1620 kommer Olluff i steden for Lauridtz sammen med Joenn i leidanglista, Leil. skatten 1624 har Oluf Skadenn med 1 Daller 1 ort, og en ødegårdsmann Oluff legger 2 1/2 Riksort i 1625. I 1630 legger Oluff 2 Daller i leil. skatt og husmannen Oluff legger 1 Daller. Han er nok kårkall på gården. I 1640 står Oluff O. for 1/2 Daller. Koppskattlista 1645 viser at Olle på Skain var fullgårdsmann og hver person over 15 år fikk punge ut med 8 skilling. Olle måtte skatte for følgende personer på gården: Olle Schaien, hans høstrue, Olle Schaien (dreng 1650), Anne Schaien, Guri Schaien. Ødegardsmannen Olle, (trolig kårkallen) skattet med 6 sk. for hver av disse personene: Olle Schaien, Marette Schaien, Ingbricht Schaien. Olle på Schainn hadde stor buskap i 1657. Han måtte punge ut for «20 Heste och Nød, 10 geit og 20 sauer och suin» i kvegskatten dette året. Gården var krongods og fullgård 1645 til 1660. Da er Hr. Anders Opdal eier av 6 mkl. For denne parten er senere Opdal Prestebol eier. I 1680 er Oluff død og enka står for bygselen. Gården er da utlagt til Ryttergård. Avfeldinga 1692 på 1 øre 2 mkl. har gjort at Kongen fra nå eier 2 øre, mot før 1 spann og Prestebolet i Opdal 4 mkl. mot før 6 mkl. Oluf og Gunhild fikk 1 barn (som er kjent): Ole Olsen Skain, f 1657, d 1716. Tok over Skain etter foreldrene. Gift med Gjertrud Endresdatter Sundli, f 1662, d 1753. De fikk 7 barn.	Skain, Oluf Olufsen (I1129)
3076	Oluf er født i Tettingøybakkan, Haukås. Han giftet seg 20.10.1746 i Soknedal kirke med Kersti Sjursdatter Hanshus (f 1722). De fikk sønnen Kristen Olsen i 1749. Flyttet fra bygda.	Haukås, Oluf Kristensen (88927072)
3077	Oluf er nevnt som sønn til Villik og kona Guru. Faren giftet seg på nytt da mora døde. Det er sannsynlig at Oluf drev gården sammen sin stemor da faren døde i 1680. Oluf ble ikke gammel og døde bare 23 år gammel.	Saltnes, Oluf Villiksen (29024492)
3078	Oluf Eriksen vokste opp på Bonesvoll på Rognes. Gift 20.07.1740 med Randi Pedersdatter Vinsnes. Oluf fikk samme år skjøte på Utstu på Buset. Bondefolk i Singsås. De fikk 5 barn.	Bonesvold, Ola Eriksen (74873800)
3079	Oluf Finnsen dreiv gården Frøset sammen med sin mor, enken Gjertrud, til ca. 1618 – da flyttet Oluf til Langørgen på Byneset. Oluf er nevnt som oppsitter i 1609 på et av de to brukene på Langørgen. Sannsynligvis er han far til Anne Olufsdatter, f 1655 på Frøset.	Frøset, Oluf Finnsen (51335009)
3080	Oluf hadde et barn med ei Maret Ereksdatter i 1618.	Digre, Oluf Johnsen (54342724)
3081	Oluf Halsteinsen ble bare 24 år gammel.	Høyem, Oluf Halsteinsen (63230672)
3082	Oluf Jensen var født på Nordgården Vinsnes. I 1658 fikk han førstebygsel på 1 spann i Vinsnes for 18 rdlr. som hans mor døde fra. Oluf var klokker etter stefaren, naboen i Nordgården hadde tatt over som lensmann etter han.	Vinsnes, Oluf Jensen (I3025)
3083	Oluf Jensen, f 1725. Bosatt på Ranum i Strinda. Gift i 1750 med Randi Jørgensdatter Megård, f 1728 på Megård.	Berg, Oluf Jensen (98468552)
3084	Oluf Johansen ble bare 5 år gammel.	Langørgen, Oluf Johansen (46543828)
3085	Oluf Mortensen Samdal, f 1624. Tok over gården etter faren. Kona er ukjent, men de fikk fire barn som er kjent.	Samdal, Oluf Mortensen (69880976)
3086	Oluf Nilsen var fra Berg Torgerstu på Byneset. Gården lå i gamle dager rett nord for gården Knutstu og i samme høyde. Ifølge prestemanntallet i 1644–66 var Berg delt i 5 bruk. Gårdens skyld var 2 spand. I 1683 bykslet Tores far, Oluf Nilsen, 2 spand, hvorav pastor til Vår Frue kirke disponerte 1 spand 2 øre, og Jens Pedersens odel til ? øre. Navnet på kona til Oluf er ikke kjent, men de fikk 4 barn: 1. Tore Olufsen Berg, f ca. 1660, d 1707 på Berg Mortenstu. Gift med Solau Olsdatter, f 1651, d 1738 på Berg Mortenstu. 2. Randi Olufsdatter Berg, f ca. 1672, d 1748 på Rye Mellom. Gift med Ole Johnsen Rye, f 1670 på Rye Mellom, d 1763. 3. Iver Olufsen Berg, f 1675, d 1750. Tok over etter faren og var neste eier av Berg Torgerstu og Brå Øvre, døde som kårmann på Berg Torgerstu. Gift med Marit Andersdatter By, f 1678, d 1743. 4. Ole Olufsen Berg, f 1685, d 1714.	Berg, Oluf Nilsen (83037488)
3087	Oluf Olsen Folstads far kan muligens være Oluf Olufsson Folstad som i manntallet for Støren 1666 oppgis å være 73 år gammel, sønnen 23: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-ft10051006012027.jpg Kirkebok for Støren prestegjeld, gravfestelser 1694: http://folk.ntnu.no/dagfinnr/slekt/kirkebok/GStoren1690-1700.html	Folstad, Oluf Olsen (I583)
3088	Oluf, f ca. 1642, d 1696. Han nevnes som mulig barn til Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Trolig neste bruker i Nordgården Sørtømme. Trolig gift med Siri Fransdatter Grinde, f ca. 1645. Trolig barnløse. Hun trolig gift andre gang med enkemann Ingebrigt Mikkelsen Nordtømme. Se Sørgjerdet under Sørtømme.	Sørtømme, Oluf Johannesen (6130596)
3089	Oluff nevnes som arving ved datteren Siri sitt skifte 18. oktober 1898.	Løhre, Ole Ingebrigtsen (I3063)
3090	Om gården Lefstad Det er bare fire staðirgårder i Melhus — Lefstad, Rofstad, Hermannstad og Hofstad. De tre førstnevnte er typiske for denne navneklassen, der de ligger i kanten av en eldre bosetting. Melhus-bygda ble ryddet så tidlig at kjerneområdet var opptatt da staðirgårdene ble bosatt. Derfor ble ikke disse sentrale og ruvende slik som de ble det i de yngre bygdene Skaun og Hølonda. I Melhus ble de trengt ut i periferien. Staðir-navna er med få unntak laget av et personnavn, og slik også med Lefstad, der mannsnavnet Leifr må ha vært opphavet. Det at staðirgårdene har fått navn etter enkeltpersoner, vil vi tolke slik at de er ryddet og bosatt i ei tid da enkeltpersonene var mer selvstendige enn da de levde i et absolutt ættesamfunn. Dette kan ha skjedd i vikingtida, da individualismen ble mer framtredende. Gårdsnavnet blir uttalt Læ’fstånn, dativ: på Læfstim, genitiv: te Læffstå. Det gamle bostedet på Lefstad lå der husene i Framigård fremdeles står. De gamle bruksnavnene var Oppigård og Ner(i)gård. Etter delinga av Nergård i 1812, ble husene på ene brukshalvparten bygd opp på Gjerdet, som ble et nytt bruksnavn. Etter dette kom det gamle Nergårds-navnet bort. Oppigårds-husene stod på det gamle bostedet til omkring 1890, da de ble flyttet til tuftene de senere har hatt, og det gamle fellestunet ble da løst opp. Det ble allerede i 1600-årene skattet for kvernbruk på Lefstad. Kverna hørte Nergård til, men ingen kjenner til hvor den har stått. Under et skifte der i 1733 ble det registrert bekk-kvern, men den var da «til deels gammel og U-duelig». Lefstad har alltid vært regnet for kornvisse bruk, men vi får opplyst at det i 1772 var mange sildegarn i Nergård, slik at de også der har drevet fjordfiske. Mellom Lefstad og nabogården Langørjan gikk sognegrensa mellom Melhus og Buvika og grensen mellom de to administrative områdene Gauldalen og Strinda, men gårdene hadde fellesskap i beite og skog, da marka deres lå i sameie. Lefstad var minst to bruk allerede i Aslak Bolts tid – omkring 1430. Om Nergård Lefstad Den opprinnelige delingen på Lefstad foregikk før 1430 og var en halvering. Eiendomsforholdene var like på begge brukene (Oppigård og Nergård). Krongodsparten i Nergård – som bare representerte løs landskyld – ble pantsatt til lagmann Cristoffer Caspersen Schøller, som omkring 1665 ble eier av den. Den siste av Schøller-familien som eide den, kammerjunker von Krogh, solgte den i 1780-årene til rittmester Jacob von Motzfeldt og regimentskvartermester Halck. Disse to gav bygselmannen Esten Jensen skjøte i 1794 for 24 dlr. Men her som i Oppigård, spilte ikke denne første eiendomshandelen som bygselmannen gjorde, noen vesentlig rolle, da det ingen bygselrett følgte med i disse handlene. Det var soknepresten som hadde den, som forvalter av kirkegodset. Av skiftebrevet etter kårmannen John Henriksen fra 1712 ser vi at det ikke var fattigfolk i Nergård. Det var også innviklet i et økonomisk sterkt ættesamfunn. Da Esten Johnsen døde i 1735, var det 167 dlr. på arvingene. Karene der dreiv smiarbeid. Den samme jevne velstanden rådet i tiden til Jens Estensen. I 1812 ble Nergård delt mellom brødrene Ola og Jens Estensønner, som tok over 1 øre 18 marklag hver.	Lefstad, Henrik (I1077)
3091	Om Hans Lauritzen Blix Hans var sønn av Lauritz Mogensen Blix og Gullov Mogensdatter. Hans sin kone var Ingeborg Svendsdatter. Hans og Ingeborg hadde barna: Inger Hansdatter Blix; Maren Hansdatter Blix; Mogens Hanssøn Blix; Christen Hanssøn Blix; Hans Hanssøn Blix og 7 til. Hans var bror til Sara Lauritzdatter Blix og Ingeborg Lauritzdatter. Hans var halvbror til Peder Jensen [Skanke]; Sigrid Jensdatter; Gullov Jensdatter [Skanke]; Karen Jensdatter; Faste [Jensen? Skanke] og 3 others. https://sv.wikipedia.org/wiki/Hans_Lauritzen_Blix https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Lauritzen_Blix Hans Lauritsen Blix ble immatrikulert ved univesitetet i i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest til Bodø – fra 1641 også som prost over Salten. Det hadde en helt bestemt bakgrunn at Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensson Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette – og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den ”kongelige nåde”. For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne. Ikke mange år etter at han var kommet til Bodø, er det klart hva han i praksis siktet mot: å skape en sosial og økonomisk maktposisjon for seg sjøl som ingen geistlig i Salten hadde hatt etter reformasjonen. Når det gjelder jodbruket, får vi det første utslaget av denne ”ekspansjonspolitikken” rundt 1626. Den Verdifulle beiteøya Mågøya i Helligvær hørte fra gammelt av under gården Sørvær. Men Sørvær var del av kirkegodset i bygda, og sognepresten fikk nå satt igjennom at han selv skulle ta over Mågøya. Øya skulle senere bli hetende Prestøya, og presten som ble opphavet til navnebyttet, var altså Hans Laritsen Blix. Ikke lenge etter utvider Hans driftsgrunnlaget sitt på nytt, og nå i en helt annen målestokk. Alt i slutten av 1620-åra ser det nemlig ut som han greier å skaffe seg bruksretten til Støver på Innstranda – en av eiendommene som i si tid hadde tilhørt erkebispen i Nidaros. Et enda større ”kupp” gjorde presten da han rundt 1646 fikk hand om Kvalvåg på Innstranda, som også var en del av det gamle erkebispegodset. Og ikke nok med det: Etter hvert som bruka i Ner-Rønnvika ble liggende øde, sørget Hans for å skaffe seg bruksretten for grasleie. Dette dreide Også fartøydrifta til Hans Lauritsen Blix får vi tidlig kjennskap til. Alt i 1628 står nemlig presten som skipper. Men siden fartøyene var presteiegtt, slapp han for skatt, og vi får ikke vite noe mer om skuta. Men i skattelist for ”halvorstollen” 1631-32 skatter Hans av et fartøy på 3 lester og 4 tønner. Trolig hadde han da fått seg ei skute i tillegg til ”frijekta”. Skatteåretetter står presten med ei jekt på 5 lester, så kanskje hadde han nå byttet ut det mindre fartøyet. Virkelig omfattende opplysninger om sjydrifta til Hans får vi likevel først noen tiår senere. En hovedkilde da blir ei oversikt 3.august 1653 over sjøhusene presten hadde stående på Bodøgårdens grunn: Og her dreide det seg ikke om småtterier. Det første huset sto ”like nedafor gammen” og var 22 sjællandske alen langt og 8 breit ”med novene”. Så fulgte et naust som var 14 alen langt og 8 breit, enda eit naust, som målte 8 ½ alen i lengden og 10 ½ i bredden og med et tilbygd skott som v Og et oppsett for fartøyer kunne sognepresten saktens trenge. Tienderegisteret for Lofoten 1666-67 nevner ikke mindre enn tre ”Bodø-jekter”. Den største gikk til Stamsund og tok utstyr og fraktfor 15 båtlag – i hovedsak fra Kirkegrenda, Landego og traktene lengst sør for Nordstranda. Her hører vi at høvedsmannen Ola Larsson og mannskapet hans Er prestens folch. Ei jekt paa 14 baadergikk på Festhælen i Moskenes. Her kom båtlaga for det meste fra Innstranda. Den siste jekta kunne føre for 7 båtlag, og den hadde med folk fra både Innstranda, Tverrlandet og Straumen. Bestemmelsesstedet her var selveste Moskenes. Vi hører at ”junkers folk”- altså båtlaget som var i tjeneste hos lensherren på Bodøgården – var med på fartøyet til futen Michel Storm. Derfor kan det knapt være tvil om at Hans eide alle de tre ”Bodø-jektene”! I løpet av perioden dette tiendemanntallet omfatter, døde sognepresten. På ei tid da alle over 50 ble regnet for gammelt folk, er det oppsiktsvekk Og det hele blir nesten utrolig når vi får se det samme bildet i tilknytning til jordbruksdrifta. Det gjengse på 1600-tallet – som lenge etter – var at når jord ble drevet som underbruk, ble avkastningen heller mager i forhold til de partene der det bodde oppsitterfamilier. Men av tiendemanntallet 1665 ser vi at Hans Lauritsen Blix svarer 15 fjerdinger korn av den jorda han drev i Ner-Rønnvika – nesten like mye som samtlige bønder på gården til sammen. Og de satt i alt med en mye større skyldpart. Matrikkelen 1666 bekrefter bildet. Både for Kvalvåg og Støver foreslår en å skrive opp skylda som en hel ”vågslei”. Om vi ser nærmere på opplysningene i matrikkelen, blir inntrykket bare enda mer forsterket av Hans Lauritsen Blix som en av de største jordbruksadministratorene i bygda noensinne. Prestegården blir ført opp med en utsæd på 20 tn. og en buskap på 3 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Og det heter at jord her Er och haffuer Aff Arildtz tid, Verit Sogneprestens Residentz derfordet nu iche Anderledes Taxeris; Endog det Kand taale paalegh; nemblig 2 W: Med andre ord: ”Egentlig” burde skylda av Prestegården vært økt med 2 våger – i tilfelle den største oppjusteringafor noen gård i Bodø. Og i tillegg kom altså underbruka – nabogården Alstad og Kvalvåg og Støver på Innstranda. Legger vi sammen jordbruksoppgavene for gårdene sognepresten hadde drevet fram til kort tid før matrikkelen ble utarbeidet, står vi med en samlet utsæd på ikke mindre enn 52 tønner og et kutall på 56. Og i tillegg kom jorda i Ner-Rønnvika… Uansetthvor stort et talent Hans Lauritsen Blix var som ”næringsdrivende” melder spørsmålet seg naturlig hvordan han så lett kunne arbeide seg fram til den posisjonen han hadde da han døde. Med andre ord: Møtte Bodø-presten i det hele tatt ikke motstand fra folk som sto enda sterkere sosialt og økonomisk enn han sjøl? Kanskje er det riktige svaret å svare at jo, men da var det for seint. Den første perioden Hans var sogneprest i bygda, hadde han som nabo i Bodøgård den mektige lensherren Frans Kaas. Alt tyder på at de to kom godt ut av det med hverandre. Og det er ikke utenkelig at lensherrens forsøk på å etablere seg som godseier i Salten var med og inspirerte sognepresten til å gå over de tradisjonelle rammene for næringsdrift til Bodø-prestene. Så flyttet Frans Kaastil Inndyr i Gildeskål. Når dette skjedde vet vi ikke, men kanskje var det rundt 1627, da futen til Frans, Christen Jenssøn, flyttet fra Jensvoll til Horsdal i Gildeskål. Med disse to ute av bygda var i alle falll Hans Lauritsen Blix kommet i den behagelige posisjonen at han – og bare han – representerte ”øvrigheta” i Bodø. Og et praktisk resultat av det som var skjedd, har trolig vært at Hans kunne skaffe seg monopol på frakting og føring for brorparten av bygda. Dessuten kunne det ha blitt langt vanskeligere å sikre seg bruksretten til Kvalvåg og Støver om lensherre og fut fortsatt hadde Til langt opp i brukertida til Hans Lauritsen Blix var det ro omkring det innbyrdes forholdet mellom Prestegården og Bodøgården. I utgangspunktet var utmarka felles, men siden Vågøya opprinnelighadde vært en gård for seg selv og det kunne dokumenteres med jordeboka 1547 at det dreide seg om ei gammel bordholdsjord for presten, hadde Hans uomtvistet bruksrett til et av de aller mest verdifulle områda i Bodø-marka. Dessuten var det sognepresten som representerte sammenhengen bakover i tid som bruker av hele det svære området nord om den egentlige innmarka til Prestegården og Bodøgården. Derfor kunne han støtte seg til hevd når det gjaldt retten til å bruke ei rekke utslåtter i marka. Da Frans Kaas – kanskje som den første av oppsitterne på Bodøgården – tok opp utslått i det seinere Junkerfjellet’, rokket ikke det ved at nabogården hadde et langt forsprang når det gjaldt å sikre seg eneretten til det alt vesentlige av Bodø-marka. Når Hans Lauritsen Blixog Frans Kaas aldr Men da Knud Steensen kom til bygda for å etterfølge Frans Kaas sist på året 1639, ble det annerledes. Men Knud ikke hadde stort å skryte av når det gjaldt jordisk gods, hadde den geistlige naboen kunnet bygge seg opp en sosial og økonomisk maktposisjon uten sidestykke på lang lei. Så da det viste seg at lensherren ankom Bodøgården med ei frille og seinere fikk barn med henne, veik ikkesognepresten tilbake for full konfrontasjon. Naboskapet med herr Hans var nok en sterk medvirkende årsak til at Knud Steensen pakket sammen og flyttet til Inndyr i Gildeskål et par år etter, og dermed var Hans igjen alene på arenaen. Men bare for rundt fem år. I 1646 flyttet Preben von Ahnen inn på Bodøgården som ny lensherre over Nordlandene, og ”junker Preben” var verken innstilt påå flytte fra bygda eller la noen annen utøve makt og myndighet på bekostning av hans egen. Den første perioden ser alt ut til å ha gått rolig for seg mellom de to som satt som naboer på det gamle Bodin. Det kan ha hengt sammen med at Preben von Ahnen ikke gjorde noe forsøk på å utfordre sogneprestens økonomiske maktposisjon. Lensherren var tydeligvis først og fremst interessert i å skaffe seg jordeiendommer. Fartøydrift ser det ikke ut til at han la seg etter, og sjøl om futen til Preben fikk seg jekt og føring for en del høvedsmenn fra Straumen, betydde ikke det noe inngrep i sjydrifta til Hans. Men noe varmt forhold ble det nok ikke mellom lensherre og prest. Begge opplevde den andre som et konkurrerende maktsentrum, og da Preben von Ahnen 1650 tvang gjennom sitt valg av ny prest i Saltdal, var det klart hvilken vei det bar. Og tre år etter brøt konflikten ut for fullt. Nå hadde en på ny bak seg en hard tvist om hvem som skulle bli prest i Saltdal, og lensherren hadde nok fått nok av den gjenstridige naboen. Hans skulle settes på plass for godt! 2.august 1653 trer sorenskriveren sammen med lagrettsmannen fra Bodø, Gildeskål og Skjerstad …eftterat Vores Gunstige Hr:Lands Herre ikke alleene haver formeent sig misholden udi Ager, Eng og Ejendom, i Skov- og Mark til Fjelds og Fiære påå samme Residentzes grund og dens tilligelse, imod den Ejendom og Brug bemeldte Hr: Hans paa Præstegaardens Part nu følger. Men endog effterdi hans Velbyrdighet ingen rigtighedeller skrifftlig Beskeed ved Residentzen befinder om det skielne og deele imellem forskrevne 2de Gaarder des tilliggelse… Med andre ord: Preben von Ahnen tok utgangspunkt i at mens Prestegården og Bodøgården hadde samme skylda og dermed i prinsippet skulle være ”like gode” som jordbruksenheter, hadde naboen i virkeligheten et mye større driftsgrunnlag enn han sjøl. Men her sto Hans Lauritsen Blix sterkt. Jordeboka 1547 beviste at Vågøya og Kløvereng var gamle bordholdsjorder for presten i bygda. Og Prestegårdens hevd på bruk av andre deler av marka kunne hele veien bek Akkurat spørsmålet om delene fikk en avgjort i minnelighet. – også når det gjaldt utmarka. Der skulle Preben von Ahnen fortsatt kunne bruke teigen i Bårdsfjell’ – Junkerfjell’ – men bare i samme utstrekning som før. Dessuten skulle bruksretten være knyttet til hans egen funksjonstid som lensherre. Men når det gjaldt sjøhustomtene og sjøveien, sto partene steilt mot hverandre. Og her gikk det mot nederlag for sognepresten, så han skaut avgjørelsen inn under kongen. Nå falt det dom i saken 3.mai 1654 – før kommisjonen som skulle vurdere spørsmålet om sjøhusa og veien, hadde rukket å tre i funksjon. Men det ser ut til at både dommen og det lensherre Jørgen Friis til Vardøhus og lagmann Manderup Pederssøn Schønnebøl kom fram til 15.juli 1654, gikk ut på detsamme: Sognepresten måtte flytte sjøhusa sine. Dermed var Hans Lauritsen Blix havnet i en svært vanskelig situasjon. For på den smale strandreima som hørte under Prestegården, var det ikke skikkelig landingsfor Ja, egentlig kom ikke Preben von Ahnen til å innkassere noen større seier over Hans Lauritsen Blix før etter at sognepresten døde i 1666. Sønnen Hans Hansen Blix på Ytter-Hærnes hadde ei årrekke vært farens kapellan, og ingen av bygdefolket ventet annet enn at en ny generasjon Blix skulle ta over som sogneprest. Men lensherren sikret seg kallsretten til Bodø, og fikk 22. september 1666 kongen til å stadfeste utnevnelse av Preben von Ahnens egen kandidat, som var gift med ei datter av lensherrens jordgodsforvalter nordafjells.	Blix, Hans Lauritzen (I2322)
3092	Omkom på sjøen	Granås, Olaus Kristensen (86163754)
3093	Omkom på sjøen	Arild, Thomas Christian (I2655)
3094	Omkom på sjøen.	Aspvik, Ole Pedersen (I2268)
3095	Omkom ved "Jøviktinds" forlis. Fiskebåten «Jøviktind» forliste på fiskefeltene utenfor Sørøya i Finnmark. Om bord var det et mannskap på sju, deriblant 18 år gamle Herulf Richard Nyheim. Årsaken til forliset er aldri funnet. Det var fint vær i området og båten må ha gått ned veldig raskt for det var nesten ikke vrakrester å finne. Det var et erfarent mannskap som opererte båten og Ole Henrik Dalvik, en bror av en av de omkomne uttalte: "Verken jeg eller min far trodde på dårlig sjømannskap, brottsjø, eller eksplosjonsteorien for den saks skyld. Vi trodde begge at «Jøviktind» ble rent i senk av et fremmed fartøy".	Nyheim, Herulf Richard (9233459)
3096	Oppført som gårdbruker ved datteren Ragnhilds vielse i 1891.	Lars Olsen (I3152)
3097	Oppgitt å være 6 uker under året da han døde.	Folstad, Lars Larsen (23712316)
3098	Opplysningene er hentet fra Anitta Uusikartano sin webside på MyHeritage.	Kuitu, Ella Johansdotter (27321040)
3099	Opplysningene om Karin er lagt til etter opplysninger fra Fagrell Web Site på MyHeritage. Eier av nettstedet er Ami Elizabeth Fagrell.	Karin Pehrsdotter (94959408)
3100	Opplysninger fra kirkeboka: Gift kårmann, dødsårsak: "alderdomssvaghed"	Høve, Ole Andersen (I22)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater