Høve-flokken
Notater
Treff 3,151 til 3,200 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3151 | Ole Sivertsen giftet seg i 1701 med enka på Oppstu Bjørgen, Berit Haftorsdatter og tok over gården. Da Ole døde i 1728 gjorde stesønnen Haftor krav i boet på 16 riksdaler i tjenerlønn. Haftor og mora var enige om at gården skulle deles mellom hans halvsøstre Marit og Dåret. | Hustøft Bjørgen, Ole Sivertsen (I598)
|
| 3152 | Ole Solem og Ragnild Eenlien | Hestflått, Ole Johnsen (I2983)
|
| 3153 | Ole Steffensen tok over Rambraut Sørgården etter sin far. Gift I med Ragnhild Gulbrandsdatter Børset ca. 1699. De fikk 3 barn. Gift II 1705 med Kjersti Pedersdatter Helgemo, f 1685, d 1757. De fikk 4 barn. Da Ole døde i 1719 giftet Kjersti seg II med Roald Arensen, f 1692, d 1761. De fikk 2 barn og datteren Berit tok over gården. | Rambraut, Ole Steffensen (59140616)
|
| 3154 | Ole tok over Fremstu i Haukdalen etter faren like etter at Armfeldts soldater plyndret gården i 1718. I likhet med mange andre ble han ute for løytnant Ramshart som beskyldte ham for tiendesvik i 1738. Ole la godvillig til ei tønne havre og et par riksdaler i kontanter for å bli kvitt løytnanten og alt hans vesen. Da skoletollen ble pålagt i 1741 betalte han 16 skilling og det var bare et par bønder til i hele bygda som måtte ut med så mye. I tidene han tok over gården giftet han seg med Kjersti Bjørnsdatter (f 1682, d 1756), men de hadde ingen livsarvinger. Dermed tok Ole til seg søstersønnen Rolf Johnsen fra Nordstu på Folstad som sytning. Han bygslet gården fra vårparten 1745 og sørget for kår til Ole og Kjersti. Det er fortsatt direkte etterkommere etter Rolf Johnsen som er drivere av gården. Sommeren 2018 var jeg på gården og snakket med etterkommerne som bekreftet dette. De opplyste også at husene til Fremstu ble flyttet for mange år siden fra fellestunet med Nordi-i-nordistu til der de står i dag. | Hugdal, Ole Johnsen (I989)
|
| 3155 | Ole tok over gården etter foreldrene. Han er registrert som bruker ca. 1696 på Skain, Soknedal. Da Karolinerne kom til gårds før jul 1718 var Ole død, men kona hadde kår på gården. Sønnen Endre Olsen hadde tatt over gården og fikk dette ublide besøket – og ble frastjålet både mat og dyr. Blant mye annet stjal de nyskjorta hans, og han møtte på Støresmo til vintertinget 6. mars 1719 og la tapslista på tingbordet: 3 tønner bygg 6 Rdr. 3 ort, 2 okser 6 Rdr., 24 lass høy 12 Rdr. Smør for 2 ort 16 skill., 7 vog kjøtt 7 Rdr., 1 lerets skjorte 2 ort. Skadebota ble i alt 32 Rdr. 3 ort 16 skill. Vi leser også at Endre ble utkalt til krig i Tyrkia. Historien forteller at han kom hjem julaften 1733 sammen kompisen Arne Andersen Hægvold. Arne fikk overnatte på gården og fikk Endres søster, Guru, som sengekamerat. Året etter ble sønnen Ole født og Arne og Guru giftet seg i 1735. Driverne av Skain var leilendinger helt til 1746. Da ble det slutt på leilendingstida ved at major Peter Schnitler solgte gården og ga skjøte til Ole Olsens barnebarn, Ole Endresen Skain, for 125 Rdr. Majoren hadde kongeskjøte på gården for 110 Rdr. 11/9 1741. I dette skjøte er både sætra, sæterhus og engslætt med. Ikke noe er tatt unna. Det eneste er edle malmer som gull eller sølv om det måtte bli funnet på eiendomen. Skainslette ligger ved Stavillvatnet og sætra ligger i Håkådalen. Det ble slutt med sæterbruket i 1918, men den gamle bua er satt i stand (pr. 1974). Gjertrud og Ole fikk 7 barn: 1. Endre Olsen Skain, f 1691, d før 1791. Tok over gården etter foreldrene. Gift 02.04.1720 med Brynild Nilsdatter Aasenhus(bakken), f ca. 1689, d 1733. Bønder på Skain. De fikk 4 barn. 2. Gunhild Olsdatter Skain, f 1692, d 1751. Gift 30.05.1717 med Kristen Pedersen Engen. Plassfolk på Storøyen under Hustøft i Soknedal. 3. Berit Olsdatter Skain, f 1694. Gift 1722 med Esten Ellingsen Frøset, f. 1696. Flyttet til Skaun. Sønn Elling f 1722. 4. Marit Olsdatter Skain, f før 1696, d 1751. Gift 1727 med John Johnsen Dragset, Eggen, f ca. 1692. Flyttet til Buvika. 5. Guru Olsdatter Skain, f 1699, d 1700. 6. Gunlaug Skain, f 1701, d 1727. 7. Guru Olsdatter Skain, f 1704, d 1776. Gift 1735 med Arne Andersen Hægvold, f 1707. Sønn Ole Arnesen, f 1734, d 1742. Flyttet fra grenda, Arne Andersen Hægvold og Gurus bror, Endre Olsen Skain, var ute i en krig i Tyrkia og kom hjem julaften 1733. Arne lå over på Skain og Guru var sengekamerat. Året etter ble sønnen Ole født. | Skain, Ole Olsen (I1121)
|
| 3156 | Ole var "uekte" barn av Husmand John Eriksen Simsgrinden og pige Anne Madsdatter. | Rekstad, Ole Johnsen (I2230)
|
| 3157 | Ole var bruker av gården Hestflått til broren Anders tok over. Ole var gift med Olaug Svendsdatter, f ca. 1647, d 1732. | Hestflått, Ole Johnsen (88812176)
|
| 3158 | Ole var bruker fra 1764–1779 på Stavøy, gnr 95, i Bindalen. Gården Stavøy ligger ved innløpet til Selfjorden og består av de tre øyene Stavøya, Byggøya og Imøya. Øynavnene Stavøya og Imøya er svært gamle. De stammer trolig fra urnordisk, et språk eldre enn gammelnorsk. Å finne betydningen av navnene blir nær gjetning. Det er spor etter boplasser som trolig er omtrent 4000 år gamle på Imøya, i skaret over mot Setervika. Ut fra funn kan det se ut som de første boplassene i Bindalen var på disse øyene. Det er lite kjent om familieforholdene til brukerne på Stavøya før utpå 1700-tallet. Da bodde Ole og Siri på det som blir kalt gårdpart B. Det ser ut som den parten er den klart største av de to. Ole var stevna for høsttinget i 1772 av jordeieren Østen Angel for at han hadde nekta å levere fra seg ei ku som blitt pantsatt for resterende ekstraskatt. Han sa han ikke hadde penger, og at de måtte ta kona og barna om de tok fra han kreaturene, fordi han da ikke hadde noe å leve av. Saka kom opp på nytt i 1777. Da kom det fram at Ole også var skyldig 6 riksdaler og 19 skilling som ØstenAngel hadde lagt ut for ham. Ole hadde med makt tatt kua fra lensmannen da han var der for å hente dyret. For dette ble Ole dømt til å betale 30 tiksdaler med 5 riksdaler saksomkostninger. For ådekke skyld, måtte han pantsette 4 kyr, ei femårs kvige, 7 sauer, 2 seksringer med segl og tilbehør, 3 nye skinnfeller, 1 sølvskje og 1 tinnkanne. Året etter i 1779, døde Ole. Ut fra hva han hadde å pantsette, ser det ut som om det var bra velstand på gården. Den neste bygselmannen, Ingebrigt Andresen, ble gift i 1781med enka etter Ole. I skifte etter Siri var det en nettoformue igjen på 106 riksdaler. Dette forteller at det fremdeles er velstand på gården sammenlignet med boplassene i området. Selv om jordvegen var begrenset, var det en del skog, og gården lå gunstig til for å drive fiske. På folkemunne fortelles det at "I stornaustet på Stavøya va båtan så diger æt de va kul på veggan". | Stavøy, Ole Ingebrigtsen (I2501)
|
| 3159 | Ole var sønnen til John Tambur i følge kirkeboka for Byneset. Har ingen flere opplysninger om ham eller foreldrene. | Tambur, Ole Johnsen (14032457)
|
| 3160 | Ole var sønnn av Ingebrekt Malum og Marit Pedersdatter Talsnes. Han giftet seg ca. 1715 med Eli Pedersdatter og de fikk 3 barn. | Malum Sørløkken, Ole Ingebrigtsen (76558902)
|
| 3161 | Ole vokste opp i Nord-i-Nordistu Haukdal. Ole fikk en sønn, Mikkel Olsen (døpt 27.09.1739) med Siri Pedersdatter utenfor ektskap. Som vanlig var på den tiden ble de straffet for dette utenomekteskapelige forholdet. Ole måtte skrifte i Støren kirke 21. november 1739, mens Siri stod skrifte først 4. desember 1740. Hun er da kalt Siri Pedersdatter Hugdal. Jeg finner ingen informasjon om at de senere ble gift. Ole flyttet fra bygda. Han giftet seg i Støren kirke 11.10.1759 med Berit Johnsdatter og de kom som nye husmannsfolk til Nordtømmesplassen (Løkkdalen) i Horg. De kom fra Støren og Soknedal, men det vites ikke akkurat når de kom til plassen. De ble boende der til de falt fra tidlig på 1770-tallet. Da de var barnløse, kom et yngre par og bosatte seg sammen med dem. Det var John Andersen og Anne Olsdatter. Da Berit falt fra i 1771, var det ingenting igjen etter henne i boet. John og Anne bodde i Løkkdalen i alle fall fram til 1783. Denne plassen gikk først under navnene Løkkdalen og Nordtømmesløkken. Senere er navnet Nordtømmesplassen blitt brukt. Denne navneendringen kan ha sammenheng med at tunet for plassen ble flyttet midt på 1860-tallet. Ole skrev seg Nordtømme da han døde. | Hugdal Nordtømme, Ole Nilsen (I285)
|
| 3162 | Ole vokste opp på Folstad. Oles slekt har vært på Folstad helt tilbake til 1500-tallet. Da var det en Otter som drev gården og han var Oles farfar. Otter var en av de første driverne av gården Bortistu på Folstad. Søndag i midtfaste 1603 forteller Even Olsen Skjerli «Effuind Olufsson paa skeliden» om slektningene sine i et skinnbrev da han vil selge Skjerli-gården til presten Jens Andersen Bull. Han nevner da både John Ottersen på Estenstad og Otter Ottersen på Folstad som sine søskenbarn. Da hadde nok Otter vært bruker på Folstad ei tid, for han var født på 1500-tallet og fullvoksen kar på den tiden skinnbrevet ble skrevet. Vi treffer på Otter igjen i 1609 da «Iffuer Øyene» får seg ei bot fordi han slo Otter over kjeften. Det kostet en halv daler den gangen. På mer fredelig vis forteller lensregneskapet at Otter i 1620 svarte leding med 16 mark smør og godt og vel et pund mel. Det var like før sønnen Ole Ottersen (Oles far) tok over. Han nevnes da også sammen med de voksne i huset i Koppskatten 1645: Olle Folsta, hans høstru, Elling Folsta og Peder Folsta. Et par år etter (ca. 1647) var faren med som lagrettesmann på Mo da flere bønder klaget over at de ikke maktet å svare skattene de var pålagt. Året før hadde han fått bot fordi han rotet seg borti et slagsmål og brukte nevene litt. Men det hørte til de vanlige episoder den gangen. Kvegskatten 1657 forteller at han hadde 22 naut på båsen og dessuten 5 geiter og 10 andre småfe. Ole tok over Bortistu etter faren omkring 1670 og drev gården fram til datteren Gjertrud Olsdatter giftet seg rundt 1689. Da Ole døde i 1694, hadde svigersønnen Lars Larsen allerede vært involvert i arbeidet med å søke om reduksjon i skylda på grunn av elvebrudd og oversvømmelser som følge av de harde flommene, som hadde gjort stor skade på både åker og eng. Ole og kona fikk 1 datter (som er kjent) Gjertrud Olsdatter Folstad,K413 f 1660, d 1738. Gjertrud tok over gården etter foreldrene. Hun var gift to ganger. (Margits 4 x tippoldemor.) | Folstad, Ole Olsen (25328228)
|
| 3163 | Ole vokste opp på gården Fallan på Byneset. Det var sannsynligvis hans farfar, Gudmund Fallan, som var første bygsler på gården av mine aner. Han var bruker der fra omkring 1624. Ole hadde to søsken og det var først søstra Ingeborg som hadde bygsel på gården og senere ble det hans bror Sivert som tok over bygselen. Ole kom til gården Haugum på Byneset da han giftet seg med Kirsten Olsdatter Haugum. Det er mulig kona var fra gården og at det var årsaken til at de fikk ta over. Ved manntallet i 1701 het bøndene på Haugum Ole Larsen Fallan og Knut Toresen. Dvs at det da var to bruk, Sør-Haugum og Nord-Haugum. Det går ikke klart fram av Byneset bygdebok, bind II, hvem som drev hvilken gård. Ole var gift 2 ganger: Gift I med Randi Olsdatter. Gift II med Kirsten Olufsdatter Frøset, f 1652, d 1727. Kirsten var født på Frøset på Byneset og hennes søster Anne Olufsdatter Frøset,K717 f 1655, d 1724, er min ane. Kirsten hadde tidligere vært gift med Ole Haugum, og de hadde sønnen John, f 1694. Ole og Randi fikk en sønn: Halstein Olsen Haugum, f 1680, d 1742 på Høyem Halsteingård. Gift I i 1712 med Guri Eriksdatter Stene, f ca. 1690, d 1731 på Høyem. Gift II i 1732 med Karen Eriksdatter Klefstad, f ca. 1681 på Klefstad, d 1736 på Høyem Halsteingård. Gift III i 1737 med Marit Iversdatter Bodsberg, f 1708 på Hanger, d 1791 på Høyem Halsteingård. Ole og Kirsten fikk 3 barn: 1. Ole Olsen Haugum, f ca. 1699, d 1738 på Løvset. Gift med Helle Sivertsdatter Brendsel, f 1690 på Brendsel, d 1748 på Løvset. 2. Lars Olsen Haugum, f 1700. Gift med Guri Eriksdatter Aune. 3. Berit Olsdatter Haugum, f 1704, d 1785. Gift i 1722 med lensmann Knud Andersen By, f 1695 på By, d 1752. De fikk bygsel på deler av Haugum i 1722 og kjøpte gården i 1755 for 24 dlr. | Fallan Haugum, Ole Larsen (46615644)
|
| 3164 | Ole vokste opp på Lerånd i Buvioka. Han | Lerånd Saltnes, Ole Pedersen (I2039)
|
| 3165 | Ole, døpt 18.02.1713, døde samme år. | Ølsholm, Ole Olsen (77636562)
|
| 3166 | Ole, f 1748, g.m. enke Gjertru Hansdatter Kjerrem i Børsa og kom dit. | Skaset, Ole Ingebrigtsen (I2122)
|
| 3167 | Oles tippoldefar er den første registrerte brukeren på Ertshus i 1607. Ole får skjøte på gården Ertshus datert 16 september 1736 fra svigerfaren Arnt Jensen Skjærli (f. Gynnild). | Ertshus D.E., Ole Anfindsen (I985)
|
| 3168 | Oletta vokste opp på gården Myrmarka i Bindal. Hun emigrerte til Oregon i USA i 1892 sammen sin mor og 3 søstre. | Myrmark, Oletta Iverise Iversdatter (21454446)
|
| 3169 | Olga vokste opp på gården Bekkeråkern på Lyngen i Horg. Gift med linjearbeider NSB Gilbert Magne Sivertsen Berg, f 1912 i Selbu. Olga og Gilbert kjøpte byggegrunn på Lundamo av Olaf Horgmo i 1952 og huset var ferdig til innflytting i 1953. Bodde i Sveheim, Lyngen. De hadde en datter Inger Karin (f 1950), gift med Halvor Andersen Småøien (f 1952), bønder på Kjelstad. | Høve, Olga Ivarsdatter (I1481)
|
| 3170 | Olianna, f 1895 i Bergstua. I 1920 bodde hun hos søstra Hansine i Powers Lake og arbeidet på hotellet til svogeren. Siden ble hun gift med Arthur F. Jensen, f ca. 1893 i Danmark. I 1930 bodde de med tre sønner i Garness Township, Red Lake, Minnesota, der de hadde farm. Hun døde i 1982 i Oklee, Red Lake, Minnesota. Nekrolog for Olianna. Lest ved hennes begravelse 22. juni 1982: Olianna Jensen døde torsdag morgen 17. juni på Northwestern Hospital, Thief River Falls, Minnesota. Hun ble født 27. juni 1895, som datter til Ole og Karen Garnes i Vuku, Verdalen, Norge. Livet deres, og alle nordmenn på den tiden, var veldig enkelt. Faren hennes var bonde, men hadde bare noen få husdyr selv, men hadde pliktarbeid på en større gård slik det var vanlig. Ole Garnes laget også tresko og gikk til byen for å selge dem. De dreiv med sauer; klippet, vasket, kardet og spant ulla til garn. Olianna husket at hun gjetet sauer i fjellet og strikket sine egne strømper i veldig tidlig alder. Mens hun gjetet sauene i fjellet, rundt seks år gammel, ble Olianna overveldet av en lammelse på venstre side. Det var sannsynligvis polio. Hun våknet da søsteren hennes helte vann på henne fra treskoen hennes som hun hadde brukt til å hente vann fra en bekk. Lammelsen varte i et par måneder og gjorde at venstre ben ble svakere gjennom hele livet. Hun og familien dro fra Norge til Amerika 17. mai (Syttende Mai) 1903, da Olianna var åtte år gammel. Hun husket ikke navnet på skipet, men husket at hun ble internert i flere dager på Ellis Island, New York, på grunn av noe forvirring i immigrasjonspapirene deres, og familien kunne ikke ett ord engelsk. De smakte iskrem for første gang, men likte det ikke. Familien ankom White Earth, North Dakota, 21. juni samme år og slo seg ned i nærheten av Powers Lake. En eldre søster og bror hadde emigrert tidligere, og det var denne søsteren som betalte for Olianna sin billett. Olianna bodde sammen med søsteren og familien og jobbet i åtte år med å ta seg av barna og gjøre husarbeid for å betale tilbake gjelden sin. Hun fortsatte å jobbe hardt hele livet. Hun giftet seg med Arthur Jensen 24. februar 1920 i Minot, North Dakota. De bodde i Iowa i et år og deretter i Oklee-området. De fikk fire barn: Willard, Raymond, Alvin og Alice. Willard døde i 1963 og Raymond i 1965. Olianna besøkte Norge og hennes gamle hjem og slektninger i 1975 sammen med datteren og svigersønnen, Alice og Howard Bergeron. Det hadde gått 72 år siden hun dro, men hun kunne fortsatt huske stedet der hjemmet deres lå og elven som rant forbi det. Hun hadde ikke glemt språket og gjorde en fantastisk jobb med å tolke. Hennes kjærlighet til Amerika var tydelig da hun heiste det amerikanske flagget på nasjonale helligdager og alltid på bursdagen sin. Hun var kjent som «Oli» for vennene sine og «bestemor Oli» for barnebarna og oldebarna. Hun levde etter den gylne regel: «Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg». Og hun levde av tro og gode gjerninger. Et par dager før hun døde og mens hun var i semi-koma, hvisket hun: «Dette er noe strålende». Siden helsen hennes sviktet det siste året eller så og hun trengte litt hjelp til å gå, sa hun: «La meg ta hånden din.» Nå ville hun si: «Dyrebare Herre ta hånden min, led meg videre, hjelp meg å stå». Da Olianna døde etterfulgte hun: sine foreldre, en bror og fire søstre, en halvbror og en halvsøster, en sønn Willard i 1963, en sønn Raymond i 1965, ektemannen Arthur i 1968, og et barnebarn i 1957. Gjenlevende er: Sønnen Alvin Jensen fra Oklee; datteren Alice (Mrs Howard) Bergeron fra Owatonna Minnesota; 15 barnebarn og 18 oldebarn. Akkurat da Olianna gikk bort torsdag morgen, ble hennes 18. oldebarn født på det samme sykehuset. | Garnes, Olianna Olsdatter (68870912)
|
| 3171 | Oline fødte et dødfødt guttebarn 6. juli 1919. Fødselen ble meldt til kirken av Petters far Ole 7. juli 1919. | Høve, Petters Sønn (55638350)
|
| 3172 | Olof var sannsynligvis en av sønnene til Anders Nicolai Tornensis som var pastor i Øvre Torneå. Han ble fradømt sitt embede i 1680 og "benådedes med Kautokeino pastorat". Presten tilbrakte resten av sitt liv i stadig strid og rettssaker. Kautokeino lå under Sverige på denne tiden og var eget prestegjeld. Olof hadde bl.a. brødrene Anders, Nils og Johannes. Brødrene tok til med reindrift da de ble voksne. Anders var fjellsame og holdt til i Kautokeino om vinteren og ved Kvænang-fjorden om sommeren. Den yngre Johannes var sjøsame og bodde med gård og familie ved Kvænang-fjorden. Ingen av brødrene var født som samer, men gjennom å gifte seg med samer fikk de tilgang til samenes rettigheter. | Andersen Tornensis, Olof (4249030)
|
| 3173 | Oluf Andersen Bodsberg ble sannsynligvis født på Bodsberg Vestre. | Bodsberg, Oluf Andersen (10648776)
|
| 3174 | Oluf Arentsen var født på gården Flak og vokste opp der. Hans far var første dokumenterte bruker på gården sammen sin bror Oluf Mogensen, f ca. 1590, d før 1661. Første gang faren nevnes som bygselmann var i 1613. I 1645 står faren for Koppskatten. Han måtte svare for samtlige medlemmer i familien. Også tjenere og husmenn måtte betale skatt såfremt de da ikke var så fattige at de ikke maktet det. Da faren ga fra seg gården var det Olufs bror, Anders Arentsen Flak, f 1630, d 1669, som ble ny bygselmann på Flak. Anders er min 8 x tippoldefar og sønnen Anders Andersen Flak By, f 1652, d 1719, ble lensmann og er min 7 x tippoldefar. Oluf kom til Frøset da han giftet seg med Karen Torfinnsdatter, f 1626, fra Frøset. I manntallslistene for 1660–1664 står Oluf Arentsen innført som oppsitter og bygsler av Frøset. En soldat som het Peder Olsen lå da i soldatlegd på gården. Ifølge matrikkelen i 1683 var Oluf fortsatt leilending på Frøset. Olufs onkel ble fengslet av korrupt biskop Faren til Oluf Arentsen, Arent Mogensen, bygslet gården Flak på Byneset fra 1613 sammen sin bror Oluf Mogensen. De fikk utstedt bygselseddel på Flak i 1614 fra biskop Isach Grønnebech. Gården var da i temmelig forfallen tilstand, og de forpliktet seg til å sette den i stand i løpet av 3 år. Da Grønnbeck døde, ble det opprettet ny kontrakt i 1618 med den nye biskopen, Anders Christensen Arrboe. I 1618 ble det holdt besiktigelse av gården igjen, og den ble funnet å være i bra stand på en «ringe ting nær». På dette grunnlag fant biskop Arrboe at bygselkontrakten ikke var overholdt, og at bygselen skulle overtas av Daniel Hattemaker i 1619. Olufs onkel ignorerte det hele, og jaget Daniel vekk fra gården. Dette resulterte i at onkelen ble hentet og transportert til Trondhjem hvor han ble kastet i fengsel. Der ble han sittende 3 år i fengsel. I 1622 ble saken tatt opp i Bergen og erklært ugyldig. Biskop Arrboe ble kort tid etter fradømt sitt embete på grunn av oppførsel som ikke passet seg for en biskop. (Fra Norske Herredags Dombøker 1613–1622.) Svend Mogensen Hammer fra Børsa var lagrettemann ved denne saken, og han er sannsynligvis også bror til Olufs far. Gården Flakk nevnes i Sverres saga i 1178 Flakk er den østligste gården i bygda, og ligger inntil Grøset og Klefstad. Gårdsnavnet Flakk kommer av gammelnorsk Fla_k-, som betyr flat. Navnet er brukt om fjorder og flate områder. Gården ligger på en fremtredende flate som stikker ut i fjorden, og det er rimelig å anta at det er denne som har gitt navn til gården. Flakk grenser mot gårdene Klefstad og Grøset, og begge disse gårdene er trolig skilt ut fra Flakk. Flakk hører med blant den tidligste gårdsbosetningen i bygda, og eldre jernalder (dvs. før år 550) er en sannsynlig datering av gårdsnavnet. De slake flatene ned mot fjorden må ha framstått som forlokkende for de første jordbrukerne som slo seg ned med fast bosetning i denne delen av bygda. Jordbruk i kombinasjon med fiske har åpenbart vært viktige næringsveger. Det ser vi klart av det forholdet at det på 1600-tallet er omtalt et laksevarp som lå til gården. To stedsnavn bekrefter dette Vorpa og Vorpneser på vestsiden, og Gammelvorpa på Nord-østsiden av Flakk-området. Det arkeologiske materialet fra Flakk er datert til yngre jernalder år 550 til 1050. Det er funnet en stor mangefarget perle av glass i ei røys med brente bein, sannsynligvis ei branngrav. Gården har ellers flere gravrøyser spredt omkring på eiendommen, noen til dels svært store (diameter opp mot 25 meter). Flakk nevnes ikke på listen over skattebetalere i 1520, hvilket betyr at gården må ha ligget øde en periode i seinmiddelalderen. I 1661 var de to Flakk-gårdene skyldsatt til 6 spann, og lå til bispestolen. Gården hadde da både et kvernsted og et «Iaxe varp». Flakk nevnes i Sverres saga i 1178, da et sjøslag mellom Heklungene og Birkebeinerne sto i viken nedenfor Hattrhamar, som i dag heter Sagbergkammen. Slaget sto altså i Flakkriken, vest for Flakkneset. Like nedenfor Flak nordre (Negården) har det ligget en svært stor flat stein som hvilte på fire steinsokler. Denne er omtalt som «Kongssteinen». Høyem nevner at i hans tid sto steinfundamentet igjen, mens selve toppsteinen var fjernet. Kongssteinen ligger i dag (2003) som trapphelle foran stabburet på Negården. De fikk 7 barn: 1. Torfinn Olufsen Frøset, f 1649, d 1724 på Ristad. Kom til Ristad da han giftet seg med enken Gollaug Ristad. Hun giftet seg i 1672 med Ingebrigt Ristad. Torfinn er nevnt som gårdmann i 1696 og 1707. Gården hadde kvern og for det betalte han 6 skilling i kvernskatt i 1711. Da Gollaug døde giftet Torfinn seg II med Marit Ingebrigtsdatter, f 1659, d 1714. De fikk 4 barn. 2. Kirsten Olufsdatter Frøset, f 1652, d 1727. Gift med enkemann Ole Larsen Fallan Haugum, f 1659, d 1728 på Haugum. Kirsten hadde tidligere vært gift med Ole Haugum, og hadde disse barna: John, f 1694 og Ole, f 1699. 3. Anne Olufsdatter Frøset, f 1655 på Frøset. Kom til Hoem da hun giftet seg med gårdsgutten der, Gunder Ingebrigtsen Hoem, f ca. 1661 i Geitastrand. Anne og Gunder fikk 6 barn. 4. Randi Olufsdatter Frøset, f 1659, d 1707. Bygslet en tid Frøset sammen sin onkel Lars Torfinnsen etter at gården ble utlagt til dragonkvarter i 1689. Gift med dragon Anders Knudsen Haugum, f 1634, d 1703. Det nevnes at de bygslet gården mellom 1691–1694 og at det var en «indre strid» i familien om bygselen som de forsøkte å løse på minnelig vis. De fikk 5 barn. 5. Amund Olufsen Frøset, f 1661, d 1719. Døde på Hyllen på Byneset. 6. Søbor Olufsdatter Frøset, f 1664, d 1726. Gift med Ole Larsen Aune, f 1659, d 1733 på Aunet. Bondefolk på gården Aunet på Byneset. De fikk 6 barn. 7. Johan Olufsen Frøset, f 1672, d før 1701. | Flak Frøset, Oluf Arentsen (I1544)
|
| 3175 | Oluf er den første fra vår slekt som har vært driver på gården Skain i Soknedal. Men allerede i 1620 nevnes en Oluff i skattelistene. Han kan være farfaren, men dette er det ingen sikre belegg for. Gården Skain er av de eldste i bygda. Gården ligger høyt (510 moh) og det er vidt utsyn fra Skain. På Skain er det et felt med gravhauger som nok er det største i bygda. Jordfunn fra en av gravhaugene er tidfestet til yngre jernalder. I bind 1, s. 16 i Bygdeboka for Soknedal, kan vi lese at det ble funnet et økseblad i et gravkammer på Skain, gravkammeret var 3 alen langt og 3/4 alen bredt. I det samme gravkammeret ble det også funnet et tveegget sverd med rester av treslire. Sverdet var 60 cm langt og 5,5 cm bredt og ble solgt til Nordiska Museet i Stockholm i 1883. Verken Aslak Bolt eller Olav Engelbregtson nevner gården i jordbøkene. Sølvskatten 1520 har heller ikke Skain med. Først i skipsskatten 1557 er Haldo på Skodenn nevnt med 1 Daller. Leidanglista 1590 har Skain med 4 mark smør og 8 mark mel. Og i 1607 legger Lars Skadenn «2 skjepper konn» i tiende. I 1610 skatter Lauridtz med 1 Daller i leilendingsskatt og ein ødegårdsmann, Elling, legger 2 ort. Liste over gårdbygsel 1613/14 nevner Joen Schaadden som bygsler 1 øre i s. gaard og legger 4 Daller i bygselavgift. I 1620 kommer Olluff i steden for Lauridtz sammen med Joenn i leidanglista, Leil. skatten 1624 har Oluf Skadenn med 1 Daller 1 ort, og en ødegårdsmann Oluff legger 2 1/2 Riksort i 1625. I 1630 legger Oluff 2 Daller i leil. skatt og husmannen Oluff legger 1 Daller. Han er nok kårkall på gården. I 1640 står Oluff O. for 1/2 Daller. Koppskattlista 1645 viser at Olle på Skain var fullgårdsmann og hver person over 15 år fikk punge ut med 8 skilling. Olle måtte skatte for følgende personer på gården: Olle Schaien, hans høstrue, Olle Schaien (dreng 1650), Anne Schaien, Guri Schaien. Ødegardsmannen Olle, (trolig kårkallen) skattet med 6 sk. for hver av disse personene: Olle Schaien, Marette Schaien, Ingbricht Schaien. Olle på Schainn hadde stor buskap i 1657. Han måtte punge ut for «20 Heste och Nød, 10 geit og 20 sauer och suin» i kvegskatten dette året. Gården var krongods og fullgård 1645 til 1660. Da er Hr. Anders Opdal eier av 6 mkl. For denne parten er senere Opdal Prestebol eier. I 1680 er Oluff død og enka står for bygselen. Gården er da utlagt til Ryttergård. Avfeldinga 1692 på 1 øre 2 mkl. har gjort at Kongen fra nå eier 2 øre, mot før 1 spann og Prestebolet i Opdal 4 mkl. mot før 6 mkl. Mulig brukerhistorikk for mine aner: Det er veldig uoversiktlig med alle brukerne som het Ole/Oluf, men det kan være Oluf Olufsens far, Oluff, som døde i 1680. Sønnen Oluf Olufsen drev sikkert da gården sammen sin mor som stod for bygselen en tid før han tok over. Så skjedde det et skifte igjen omkring 1696. Da var Oluf død og sønnen Ole Olsen hadde tatt over drifta av Skain. Oluf og Gunhild fikk 1 barn (som er kjent): Ole Olsen Skain, f 1657, d 1716. Tok over Skain etter foreldrene. Gift med Gjertrud Endresdatter Sundli, f 1662, d 1753. De fikk 7 barn. | Skain, Oluf Olufsen (I1129)
|
| 3176 | Oluf er født i Tettingøybakkan, Haukås. Han giftet seg 20.10.1746 i Soknedal kirke med Kersti Sjursdatter Hanshus (f 1722). De fikk sønnen Kristen Olsen i 1749. Flyttet fra bygda. | Haukås, Oluf Kristensen (88927072)
|
| 3177 | Oluf er nevnt som sønn til Villik og kona Guru. Faren giftet seg på nytt da mora døde. Det er sannsynlig at Oluf drev gården sammen sin stemor da faren døde i 1680. Oluf ble ikke gammel og døde bare 23 år gammel. | Saltnes, Oluf Villiksen (29024492)
|
| 3178 | Oluf Eriksen vokste opp på Bonesvoll på Rognes. Gift 20.07.1740 med Randi Pedersdatter Vinsnes. Oluf fikk samme år skjøte på Utstu på Buset. Bondefolk i Singsås. De fikk 5 barn. | Bonesvold, Ola Eriksen (74873800)
|
| 3179 | Oluf Finnsen drev gården Frøset sammen med sin mor, enken Gjertrud, til ca. 1618 – da flyttet Oluf til Langørgen på Byneset. Oluf er nevnt som oppsitter i 1609 på et av de to brukene på Langørgen. | Frøset, Oluf Finnsen (51335009)
|
| 3180 | Oluf hadde et barn med ei Maret Ereksdatter i 1618. | Digre, Oluf Johnsen (54342724)
|
| 3181 | Oluf Halsteinsen ble bare 24 år gammel. | Høyem, Oluf Halsteinsen (63230672)
|
| 3182 | Oluf Jensen var født på Nordgården Vinsnes. Gift med enke Gjartrud Vinsnes på Sørgården og flyttet over tunet. I 1658 fikk han førstebygsel på 1 spann i Vinsnes for 18 rdlr. som var hans mor sin andel som hun døde fra. Det er nevnt minst to barn etter Oluf og Gjartrud: 1. Ragnhild, gm Per Ivarsen Bones, f ca. 1656, d 1722, lensmann i Støren, men flytta til Trondheim. 2. Jens, f 1662, døde trolig som barn. | Vinsnes, Oluf Jensen (I3025)
|
| 3183 | Oluf Jensen, f 1725. Bosatt på Ranum i Strinda. Gift i 1750 med Randi Jørgensdatter Megård, f 1728 på Megård. | Berg, Oluf Jensen (98468552)
|
| 3184 | Oluf Johansen ble bare 5 år gammel. | Langørgen, Oluf Johansen (46543828)
|
| 3185 | Oluf Mortensen Samdal, f 1624. Tok over gården etter faren. Kona er ukjent, men de fikk fire barn som er kjent. | Samdal, Oluf Mortensen (69880976)
|
| 3186 | Oluf Nilsen ble født i 1630. Det er uvisst hvem foreldrene var og hvor han ble født. Men det nevnes en Nils som var bruker på Berg og lagrettemann i 1585. Navnet på Olufs sønner, Iver og Tore, er også navn som var brukt på Berg. Så det er sannsynlig at Oluf var fra Berg. Oluf døde i 1716 på Berg Torgerstu’ på Byneset, da han var 86 år gammel. Gården Berg Torgerstu’ lå i gamle dager rett nord for gården Knutstu’ og i samme høyde. Ifølge prestemanntallet i 1644–66 var Berg delt i 5 bruk. Gårdens skyld var 2 spand. I 1683 bygslet Oluf Nilsen 2 spand, hvorav pastor til Vår Frue kirke disponerte 1 spand 2 øre, og Jens Pedersens odel til ? øre. Det var sønnen Iver som tok over etter faren og var neste eier av Berg Torgerstu' og Brå Øvre. Navnet på kona til Oluf er ikke kjent, men de fikk 4 barn: 1. Tore Olufsen Berg, f ca. 1660, d 1707 på Berg Mortenstu. Gift med Solau Olsdatter, f 1651, d 1738 på Berg Mortenstu. 2. Randi Olufsdatter Berg, f ca. 1672, d 1748 på Rye Mellom. Gift med Ole Johnsen Rye, f 1670 på Rye Mellom, d 1763. 3. Iver Olufsen Berg, f 1675, d 1750. Tok over etter faren og var neste eier av Berg Torgerstu og Brå Øvre, døde som kårmann på Berg Torgerstu. Gift med Marit Andersdatter By, f 1678, d 1743. 4. Ole Olufsen Berg, f 1685, d 1714. | Berg, Oluf Nilsen (83037488)
|
| 3187 | Oluf Olsen Folstads far kan muligens være Oluf Olufsson Folstad som i manntallet for Støren 1666 oppgis å være 73 år gammel, sønnen 23: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-ft10051006012027.jpg Kirkebok for Støren prestegjeld, gravfestelser 1694: http://folk.ntnu.no/dagfinnr/slekt/kirkebok/GStoren1690-1700.html | Folstad, Oluf Olsen (I583)
|
| 3188 | Oluf, f ca. 1642, d 1696. Han nevnes som mulig barn til Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Trolig neste bruker i Nordgården Sørtømme. Trolig gift med Siri Fransdatter Grinde, f ca. 1645. Trolig barnløse. Hun trolig gift andre gang med enkemann Ingebrigt Mikkelsen Nordtømme. Se Sørgjerdet under Sørtømme. | Sørtømme, Oluf Johannesen (6130596)
|
| 3189 | Oluff nevnes som arving ved datteren Siri sitt skifte 18. oktober 1898. | Løhre, Ole Ingebrigtsen (I3063)
|
| 3190 | Om gården Lefstad Det er bare fire staðirgårder i Melhus — Lefstad, Rofstad, Hermannstad og Hofstad. De tre førstnevnte er typiske for denne navneklassen, der de ligger i kanten av en eldre bosetting. Melhus-bygda ble ryddet så tidlig at kjerneområdet var opptatt da staðirgårdene ble bosatt. Derfor ble ikke disse sentrale og ruvende slik som de ble det i de yngre bygdene Skaun og Hølonda. I Melhus ble de trengt ut i periferien. Staðir-navna er med få unntak laget av et personnavn, og slik også med Lefstad, der mannsnavnet Leifr må ha vært opphavet. Det at staðirgårdene har fått navn etter enkeltpersoner, vil vi tolke slik at de er ryddet og bosatt i ei tid da enkeltpersonene var mer selvstendige enn da de levde i et absolutt ættesamfunn. Dette kan ha skjedd i vikingtida, da individualismen ble mer framtredende. Gårdsnavnet blir uttalt Læ’fstånn, dativ: på Læfstim, genitiv: te Læffstå. Det gamle bostedet på Lefstad lå der husene i Framigård fremdeles står. De gamle bruksnavnene var Oppigård og Ner(i)gård. Etter delinga av Nergård i 1812, ble husene på ene brukshalvparten bygd opp på Gjerdet, som ble et nytt bruksnavn. Etter dette kom det gamle Nergårds-navnet bort. Oppigårds-husene stod på det gamle bostedet til omkring 1890, da de ble flyttet til tuftene de senere har hatt, og det gamle fellestunet ble da løst opp. Det ble allerede i 1600-årene skattet for kvernbruk på Lefstad. Kverna hørte Nergård til, men ingen kjenner til hvor den har stått. Under et skifte der i 1733 ble det registrert bekk-kvern, men den var da «til deels gammel og U-duelig». Lefstad har alltid vært regnet for kornvisse bruk, men vi får opplyst at det i 1772 var mange sildegarn i Nergård, slik at de også der har drevet fjordfiske. Mellom Lefstad og nabogården Langørjan gikk sognegrensa mellom Melhus og Buvika og grensen mellom de to administrative områdene Gauldalen og Strinda, men gårdene hadde fellesskap i beite og skog, da marka deres lå i sameie. Lefstad var minst to bruk allerede i Aslak Bolts tid – omkring 1430. Om Nergård Lefstad Den opprinnelige delingen på Lefstad foregikk før 1430 og var en halvering. Eiendomsforholdene var like på begge brukene (Oppigård og Nergård). Krongodsparten i Nergård – som bare representerte løs landskyld – ble pantsatt til lagmann Cristoffer Caspersen Schøller, som omkring 1665 ble eier av den. Den siste av Schøller-familien som eide den, kammerjunker von Krogh, solgte den i 1780-årene til rittmester Jacob von Motzfeldt og regimentskvartermester Halck. Disse to gav bygselmannen Esten Jensen skjøte i 1794 for 24 dlr. Men her som i Oppigård, spilte ikke denne første eiendomshandelen som bygselmannen gjorde, noen vesentlig rolle, da det ingen bygselrett følgte med i disse handlene. Det var soknepresten som hadde den, som forvalter av kirkegodset. Av skiftebrevet etter kårmannen John Henriksen fra 1712 ser vi at det ikke var fattigfolk i Nergård. Det var også innviklet i et økonomisk sterkt ættesamfunn. Da Esten Johnsen døde i 1735, var det 167 dlr. på arvingene. Karene der dreiv smiarbeid. Den samme jevne velstanden rådet i tiden til Jens Estensen. I 1812 ble Nergård delt mellom brødrene Ola og Jens Estensønner, som tok over 1 øre 18 marklag hver. | Lefstad, Henrik (I1077)
|
| 3191 | Om Hans Lauritzen Blix Hans var sønn av Lauritz Mogensen Blix og Gullov Mogensdatter. Hans sin kone var Ingeborg Svendsdatter. Hans og Ingeborg hadde barna: Inger Hansdatter Blix; Maren Hansdatter Blix; Mogens Hanssøn Blix; Christen Hanssøn Blix; Hans Hanssøn Blix og 7 til. Hans var bror til Sara Lauritzdatter Blix og Ingeborg Lauritzdatter. Hans var halvbror til Peder Jensen [Skanke]; Sigrid Jensdatter; Gullov Jensdatter [Skanke]; Karen Jensdatter; Faste [Jensen? Skanke] og 3 others. https://sv.wikipedia.org/wiki/Hans_Lauritzen_Blix https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Lauritzen_Blix Hans Lauritsen Blix ble immatrikulert ved univesitetet i i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest til Bodø – fra 1641 også som prost over Salten. Det hadde en helt bestemt bakgrunn at Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensson Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette – og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den ”kongelige nåde”. For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne. Ikke mange år etter at han var kommet til Bodø, er det klart hva han i praksis siktet mot: å skape en sosial og økonomisk maktposisjon for seg sjøl som ingen geistlig i Salten hadde hatt etter reformasjonen. Når det gjelder jodbruket, får vi det første utslaget av denne ”ekspansjonspolitikken” rundt 1626. Den Verdifulle beiteøya Mågøya i Helligvær hørte fra gammelt av under gården Sørvær. Men Sørvær var del av kirkegodset i bygda, og sognepresten fikk nå satt igjennom at han selv skulle ta over Mågøya. Øya skulle senere bli hetende Prestøya, og presten som ble opphavet til navnebyttet, var altså Hans Laritsen Blix. Ikke lenge etter utvider Hans driftsgrunnlaget sitt på nytt, og nå i en helt annen målestokk. Alt i slutten av 1620-åra ser det nemlig ut som han greier å skaffe seg bruksretten til Støver på Innstranda – en av eiendommene som i si tid hadde tilhørt erkebispen i Nidaros. Et enda større ”kupp” gjorde presten da han rundt 1646 fikk hand om Kvalvåg på Innstranda, som også var en del av det gamle erkebispegodset. Og ikke nok med det: Etter hvert som bruka i Ner-Rønnvika ble liggende øde, sørget Hans for å skaffe seg bruksretten for grasleie. Dette dreide Også fartøydrifta til Hans Lauritsen Blix får vi tidlig kjennskap til. Alt i 1628 står nemlig presten som skipper. Men siden fartøyene var presteiegtt, slapp han for skatt, og vi får ikke vite noe mer om skuta. Men i skattelist for ”halvorstollen” 1631-32 skatter Hans av et fartøy på 3 lester og 4 tønner. Trolig hadde han da fått seg ei skute i tillegg til ”frijekta”. Skatteåretetter står presten med ei jekt på 5 lester, så kanskje hadde han nå byttet ut det mindre fartøyet. Virkelig omfattende opplysninger om sjydrifta til Hans får vi likevel først noen tiår senere. En hovedkilde da blir ei oversikt 3.august 1653 over sjøhusene presten hadde stående på Bodøgårdens grunn: Og her dreide det seg ikke om småtterier. Det første huset sto ”like nedafor gammen” og var 22 sjællandske alen langt og 8 breit ”med novene”. Så fulgte et naust som var 14 alen langt og 8 breit, enda eit naust, som målte 8 ½ alen i lengden og 10 ½ i bredden og med et tilbygd skott som v Og et oppsett for fartøyer kunne sognepresten saktens trenge. Tienderegisteret for Lofoten 1666-67 nevner ikke mindre enn tre ”Bodø-jekter”. Den største gikk til Stamsund og tok utstyr og fraktfor 15 båtlag – i hovedsak fra Kirkegrenda, Landego og traktene lengst sør for Nordstranda. Her hører vi at høvedsmannen Ola Larsson og mannskapet hans Er prestens folch. Ei jekt paa 14 baadergikk på Festhælen i Moskenes. Her kom båtlaga for det meste fra Innstranda. Den siste jekta kunne føre for 7 båtlag, og den hadde med folk fra både Innstranda, Tverrlandet og Straumen. Bestemmelsesstedet her var selveste Moskenes. Vi hører at ”junkers folk”- altså båtlaget som var i tjeneste hos lensherren på Bodøgården – var med på fartøyet til futen Michel Storm. Derfor kan det knapt være tvil om at Hans eide alle de tre ”Bodø-jektene”! I løpet av perioden dette tiendemanntallet omfatter, døde sognepresten. På ei tid da alle over 50 ble regnet for gammelt folk, er det oppsiktsvekk Og det hele blir nesten utrolig når vi får se det samme bildet i tilknytning til jordbruksdrifta. Det gjengse på 1600-tallet – som lenge etter – var at når jord ble drevet som underbruk, ble avkastningen heller mager i forhold til de partene der det bodde oppsitterfamilier. Men av tiendemanntallet 1665 ser vi at Hans Lauritsen Blix svarer 15 fjerdinger korn av den jorda han drev i Ner-Rønnvika – nesten like mye som samtlige bønder på gården til sammen. Og de satt i alt med en mye større skyldpart. Matrikkelen 1666 bekrefter bildet. Både for Kvalvåg og Støver foreslår en å skrive opp skylda som en hel ”vågslei”. Om vi ser nærmere på opplysningene i matrikkelen, blir inntrykket bare enda mer forsterket av Hans Lauritsen Blix som en av de største jordbruksadministratorene i bygda noensinne. Prestegården blir ført opp med en utsæd på 20 tn. og en buskap på 3 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Og det heter at jord her Er och haffuer Aff Arildtz tid, Verit Sogneprestens Residentz derfordet nu iche Anderledes Taxeris; Endog det Kand taale paalegh; nemblig 2 W: Med andre ord: ”Egentlig” burde skylda av Prestegården vært økt med 2 våger – i tilfelle den største oppjusteringafor noen gård i Bodø. Og i tillegg kom altså underbruka – nabogården Alstad og Kvalvåg og Støver på Innstranda. Legger vi sammen jordbruksoppgavene for gårdene sognepresten hadde drevet fram til kort tid før matrikkelen ble utarbeidet, står vi med en samlet utsæd på ikke mindre enn 52 tønner og et kutall på 56. Og i tillegg kom jorda i Ner-Rønnvika… Uansetthvor stort et talent Hans Lauritsen Blix var som ”næringsdrivende” melder spørsmålet seg naturlig hvordan han så lett kunne arbeide seg fram til den posisjonen han hadde da han døde. Med andre ord: Møtte Bodø-presten i det hele tatt ikke motstand fra folk som sto enda sterkere sosialt og økonomisk enn han sjøl? Kanskje er det riktige svaret å svare at jo, men da var det for seint. Den første perioden Hans var sogneprest i bygda, hadde han som nabo i Bodøgård den mektige lensherren Frans Kaas. Alt tyder på at de to kom godt ut av det med hverandre. Og det er ikke utenkelig at lensherrens forsøk på å etablere seg som godseier i Salten var med og inspirerte sognepresten til å gå over de tradisjonelle rammene for næringsdrift til Bodø-prestene. Så flyttet Frans Kaastil Inndyr i Gildeskål. Når dette skjedde vet vi ikke, men kanskje var det rundt 1627, da futen til Frans, Christen Jenssøn, flyttet fra Jensvoll til Horsdal i Gildeskål. Med disse to ute av bygda var i alle falll Hans Lauritsen Blix kommet i den behagelige posisjonen at han – og bare han – representerte ”øvrigheta” i Bodø. Og et praktisk resultat av det som var skjedd, har trolig vært at Hans kunne skaffe seg monopol på frakting og føring for brorparten av bygda. Dessuten kunne det ha blitt langt vanskeligere å sikre seg bruksretten til Kvalvåg og Støver om lensherre og fut fortsatt hadde Til langt opp i brukertida til Hans Lauritsen Blix var det ro omkring det innbyrdes forholdet mellom Prestegården og Bodøgården. I utgangspunktet var utmarka felles, men siden Vågøya opprinnelighadde vært en gård for seg selv og det kunne dokumenteres med jordeboka 1547 at det dreide seg om ei gammel bordholdsjord for presten, hadde Hans uomtvistet bruksrett til et av de aller mest verdifulle områda i Bodø-marka. Dessuten var det sognepresten som representerte sammenhengen bakover i tid som bruker av hele det svære området nord om den egentlige innmarka til Prestegården og Bodøgården. Derfor kunne han støtte seg til hevd når det gjaldt retten til å bruke ei rekke utslåtter i marka. Da Frans Kaas – kanskje som den første av oppsitterne på Bodøgården – tok opp utslått i det seinere Junkerfjellet’, rokket ikke det ved at nabogården hadde et langt forsprang når det gjaldt å sikre seg eneretten til det alt vesentlige av Bodø-marka. Når Hans Lauritsen Blixog Frans Kaas aldr Men da Knud Steensen kom til bygda for å etterfølge Frans Kaas sist på året 1639, ble det annerledes. Men Knud ikke hadde stort å skryte av når det gjaldt jordisk gods, hadde den geistlige naboen kunnet bygge seg opp en sosial og økonomisk maktposisjon uten sidestykke på lang lei. Så da det viste seg at lensherren ankom Bodøgården med ei frille og seinere fikk barn med henne, veik ikkesognepresten tilbake for full konfrontasjon. Naboskapet med herr Hans var nok en sterk medvirkende årsak til at Knud Steensen pakket sammen og flyttet til Inndyr i Gildeskål et par år etter, og dermed var Hans igjen alene på arenaen. Men bare for rundt fem år. I 1646 flyttet Preben von Ahnen inn på Bodøgården som ny lensherre over Nordlandene, og ”junker Preben” var verken innstilt påå flytte fra bygda eller la noen annen utøve makt og myndighet på bekostning av hans egen. Den første perioden ser alt ut til å ha gått rolig for seg mellom de to som satt som naboer på det gamle Bodin. Det kan ha hengt sammen med at Preben von Ahnen ikke gjorde noe forsøk på å utfordre sogneprestens økonomiske maktposisjon. Lensherren var tydeligvis først og fremst interessert i å skaffe seg jordeiendommer. Fartøydrift ser det ikke ut til at han la seg etter, og sjøl om futen til Preben fikk seg jekt og føring for en del høvedsmenn fra Straumen, betydde ikke det noe inngrep i sjydrifta til Hans. Men noe varmt forhold ble det nok ikke mellom lensherre og prest. Begge opplevde den andre som et konkurrerende maktsentrum, og da Preben von Ahnen 1650 tvang gjennom sitt valg av ny prest i Saltdal, var det klart hvilken vei det bar. Og tre år etter brøt konflikten ut for fullt. Nå hadde en på ny bak seg en hard tvist om hvem som skulle bli prest i Saltdal, og lensherren hadde nok fått nok av den gjenstridige naboen. Hans skulle settes på plass for godt! 2.august 1653 trer sorenskriveren sammen med lagrettsmannen fra Bodø, Gildeskål og Skjerstad …eftterat Vores Gunstige Hr:Lands Herre ikke alleene haver formeent sig misholden udi Ager, Eng og Ejendom, i Skov- og Mark til Fjelds og Fiære påå samme Residentzes grund og dens tilligelse, imod den Ejendom og Brug bemeldte Hr: Hans paa Præstegaardens Part nu følger. Men endog effterdi hans Velbyrdighet ingen rigtighedeller skrifftlig Beskeed ved Residentzen befinder om det skielne og deele imellem forskrevne 2de Gaarder des tilliggelse… Med andre ord: Preben von Ahnen tok utgangspunkt i at mens Prestegården og Bodøgården hadde samme skylda og dermed i prinsippet skulle være ”like gode” som jordbruksenheter, hadde naboen i virkeligheten et mye større driftsgrunnlag enn han sjøl. Men her sto Hans Lauritsen Blix sterkt. Jordeboka 1547 beviste at Vågøya og Kløvereng var gamle bordholdsjorder for presten i bygda. Og Prestegårdens hevd på bruk av andre deler av marka kunne hele veien bek Akkurat spørsmålet om delene fikk en avgjort i minnelighet. – også når det gjaldt utmarka. Der skulle Preben von Ahnen fortsatt kunne bruke teigen i Bårdsfjell’ – Junkerfjell’ – men bare i samme utstrekning som før. Dessuten skulle bruksretten være knyttet til hans egen funksjonstid som lensherre. Men når det gjaldt sjøhustomtene og sjøveien, sto partene steilt mot hverandre. Og her gikk det mot nederlag for sognepresten, så han skaut avgjørelsen inn under kongen. Nå falt det dom i saken 3.mai 1654 – før kommisjonen som skulle vurdere spørsmålet om sjøhusa og veien, hadde rukket å tre i funksjon. Men det ser ut til at både dommen og det lensherre Jørgen Friis til Vardøhus og lagmann Manderup Pederssøn Schønnebøl kom fram til 15.juli 1654, gikk ut på detsamme: Sognepresten måtte flytte sjøhusa sine. Dermed var Hans Lauritsen Blix havnet i en svært vanskelig situasjon. For på den smale strandreima som hørte under Prestegården, var det ikke skikkelig landingsfor Ja, egentlig kom ikke Preben von Ahnen til å innkassere noen større seier over Hans Lauritsen Blix før etter at sognepresten døde i 1666. Sønnen Hans Hansen Blix på Ytter-Hærnes hadde ei årrekke vært farens kapellan, og ingen av bygdefolket ventet annet enn at en ny generasjon Blix skulle ta over som sogneprest. Men lensherren sikret seg kallsretten til Bodø, og fikk 22. september 1666 kongen til å stadfeste utnevnelse av Preben von Ahnens egen kandidat, som var gift med ei datter av lensherrens jordgodsforvalter nordafjells. | Blix, Hans Lauritzen (I2322)
|
| 3192 | Omkom på sjøen | Granås, Olaus Kristensen (86163754)
|
| 3193 | Omkom på sjøen | Arild, Thomas Christian (I2655)
|
| 3194 | Omkom på sjøen. | Aspvik, Ole Pedersen (I2268)
|
| 3195 | Omkom ved "Jøviktinds" forlis. Fiskebåten «Jøviktind» forliste på fiskefeltene utenfor Sørøya i Finnmark. Om bord var det et mannskap på sju, deriblant 18 år gamle Herulf Richard Nyheim. Årsaken til forliset er aldri funnet. Det var fint vær i området og båten må ha gått ned veldig raskt for det var nesten ikke vrakrester å finne. Det var et erfarent mannskap som opererte båten og Ole Henrik Dalvik, en bror av en av de omkomne uttalte: "Verken jeg eller min far trodde på dårlig sjømannskap, brottsjø, eller eksplosjonsteorien for den saks skyld. Vi trodde begge at «Jøviktind» ble rent i senk av et fremmed fartøy". | Nyheim, Herulf Richard (9233459)
|
| 3196 | Oppført som gårdbruker ved datteren Ragnhilds vielse i 1891. | Lars Olsen (I3152)
|
| 3197 | Oppgitt å være 6 uker under året da han døde. | Folstad, Lars Larsen (23712316)
|
| 3198 | Opplysningene er hentet fra Anitta Uusikartano sin webside på MyHeritage. | Kuitu, Ella Johansdotter (27321040)
|
| 3199 | Opplysningene om Karin er lagt til etter opplysninger fra Fagrell Web Site på MyHeritage. Eier av nettstedet er Ami Elizabeth Fagrell. | Karin Pehrsdotter (94959408)
|
| 3200 | Opplysninger fra kirkeboka: Gift kårmann, dødsårsak: "alderdomssvaghed" | Høve, Ole Andersen (I22)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.