Høve-flokken

Treff 3,301 til 3,350 av 4,930

#	Notater	Linket til
3301	Randi Jensdatter giftet seg med enkemann Sevald Pedersen og ble gårdskone på Høstad. De flyttet i 1782 til Megården. De fikk 4 barn. 1. Jens Sevaldsen, f 1775 på Høstad. Ugift. Krøpling. 2. John Sevaldsen, f 1777 på Høstad, d 1801. 3. Randi Sevaldsdatter, f 1779 på Høstad, d 1854. Gift i 1800 med Ole Johnsen Flak, f 1772 på Flak, d 1830. 4. Gunhild Sevaldsdatter, f 1781 på Høstad. Se også Flakrønningen. Gift i 1802 med Simen Andersen Skjøstad, f 1781.	Brendsel, Randi Jensdatter (50989529)
3302	Randi Jensdatter levde ugift i 1782.	Skauan, Randi Jensdatter (16665072)
3303	Randi Johnsdatter vokste opp på gården Onsøyen på Byneset. Hun kom til Høstad Søndre da hun giftet seg med gårdsgutten der. I Bynesboka (bind 3, s 100) står det at hun døde på Megård, men det er vel tvilsomt. De tok ikke over Megård før i 1782, Randi døde i 1770.	Onsøyen, Randi Johnsdatter (74408000)
3304	Randi Johnsdatter vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med enkmann Jon Larsen Riaunet i Børsa.	Sim, Randi Johnsdatter (I2700)
3305	Randi Johnsdatter vokste opp på gården Storset i Skaun. Hennes forfedre hadde vært på Storset i flere generasjoner. Den samme familien satt på Storset til i 1900, kanskje innpå 400 år. Storsetfolket levde i nært samkvem med Hammer-folket i Buvika. Randi kom til Bjørgan i Skaun i 1747 da hun giftet seg med gårdsgutten der, Anders Ellingsen. De fikk to barn, men Anders døde tidlig og Randi giftet seg på nytt i 1757 med Ivar Simensen. Randis første mann sin farfar er direkte ane til meg Randis første mann var Anders Ellingsen (f 1720, d 1756). Han tok over gården Bjørgan i Skaun etter mora Gunhild Olsdatter, faren hadde dødd 6 år før. Anders og Randi fikk to barn, men ingen tok over gården. Kona Randi giftet seg på nytt da Anders døde i 1756 og de fortsatte drifta av gården. Det var hennes sønn fra andre ekteskapet, Anders Ivarsen, som tok over Bjørgan etter henne. Det var Anders sin farfar, Rasmus EndresenK586 (f 1650, d 1722) som kom til Bjørgan i Skaun da han giftet seg med enka der. Rasmus tok først over halve gården da han ble gift med enka, og senere tok han over andre halvparten også. De dreiv gården fra 1690 til 1722. Rasmus døde det året og sønnen Elling Rasmusen (Anders sin far), f 1694, d 1738, tok over gården. Anders sin farfar vokste opp på gården Vollmoen i Meldal. Vollmoen er en grensegård mellom Meldal og Hølonda, men farfolket kom fra Litlnæve på Hølonda. Vollmoen og Næve var nabogårder. Rasmus tjente på nabogården Næve i 1670-årene. Farfaren Rasmus er direkte ane (5 x tipp-oldefar) til Odd Høve gjennom sin datter Marit Rasmusdatter Bjørgan (f 1690, d 1758). Marit var Anders Ellingsens tante. Randis sønn fra første ekteskap, Elling Andersen Bjørgan, satt med en halvpart av gården Skauan (Skauan Søndre) i ti år, men ville nok ha mer. Han byttet i Eidsmo med Anders Olsen Eidsmo, men flyttet like etter derifra til Øy i Melhus, der han hadde kjøpt en gårdpart på auksjon. Han fikk 650 rdr. for Skauan. Tre år satt Anders Olsen Eidsmo der. Da gav han fra seg bruket til John Ivarsen Bjørgan, halvbror til Elling. Anders Olsen hadde ikke klart de økonomiske vilkårene og Bjørg-folket, som hadde penger stående i eiendommen, tok den igjen. Men John var ingen driver, og lot stefaren, Fredrik Johnsen, ta over. Hans stefar var Randis tredje mann, Fredrik Johnsen, f 1757, d 1833. Fredrik var født på Oppigård Krokstad, og bror til Arnt Dalen, men kom fra Husby da han giftet seg med enka på Bjørgan. Han dreiv gården fra 1793–1834. Det var hans første ekteskap og hennes tredje. Fredrik var ca. 35 år yngre enn Randi. Gamle Randi Johnsdatter Bjørgan ble 90 år før hun døde på Skauan, og Fredrik fikk gifte seg igjen. Det var enestående til velstand hos Fredrik og Randi, og slik var det nok at de slo seg i lag. Men da hun døde, gikk halvparten ut fra Skauan, til Bjørgan igjen, og til Øy og Tislaug i Melhus. Da Åse Olsdatter, andre kona til Fredrik, døde, ble husdyr og innbo verdsatt til 200 spd. og selve bruket til 600 spd., men det var 300 spd. i gjeld. Det var likevel god velstand da Fredrik døde. Knut Olsen, som ble gift med enka etter Fredrik, var som han en driftig kar. Han også kom fra Bjørgan. Knut kjøpte et bruk på Vennagjerdet, og flyttet dit da han overlot drifta på Skauan til stesønnen John Fredriksen.	Storset, Randi Johnsdatter (I299)
3306	Randi Karlsdatter var bosatt i Trondheim. Hennes barn før ekteskap med Ole Eriksen Klefstad (f 1759 på Klefstad, d 1820 på Fallan): John, f 1788, d 1871 på Haugen. Gift I i 1813 med Anne Steffensdatter Skjøstad, f 1782, d 1822 på Sagberget. Gift II i 1823 med Guru Olsdatter Grøset, f 1796 på Grøset, d 1888. Randi giftet seg i 1793 med Tore Andersen Megård, f 1770 på Megård.	Langørgen, Randi Karlsdatter (77860116)
3307	Randi kom til Mo da hun giftet seg med gårdsgutten der, Endre Hermodsen Rø. Da han døde giftet hun seg II med Sjur Olsen fra Me-Solstad. De dreiv gården videre fra 1752–1793. Barn 1. ekteskap: Hermod Endresen, f 1750, g.m. Ingeborg Olsdatter Byaløkken. Se Melbyaunet. Endre Endresen, f 1751 (oppkalt etter far sin), g.m. Sesil Ellingsdatter Røsrønningen. Se Melbyaunet. Barn 2 ekteskap: 1. Kari Sjursdatter, f 1753, g.m. Anders Olsen Fokset. Se Melbygjerdet. 2. Ola Sjursen d.e., f 1756 g.m. Anne Jakobsdatter Melan. Se søndre Rø. 3. Ola Sjursen d.y., f 1758, g.m. Guru Svendsdatter Jystad. Se nordre Rø. 4. Ingeborg Sjursdatter, f 1763, g.m. John Klemmetsen Syrstad. Se Mo. 5. Marit Sjursdatter, f 1766, g.m. Per Nilsen Lien.	Skjellan, Randi Olsdatter (71781714)
3308	Randi Kristoffersdatter vokste opp på gården By Søndre på Byneset. Gården var lensmannsgård, og både faren og farfaren hennes hadde vært lensmenn. Randi kom fra en familie som var vel ansett og med lang tilknytning til bygda. Da hun giftet seg med Anders, flyttet hun til hans hjemgård Flak. Hjemgården hennes, By Søndre, overlot faren til Randis bror, Sevald Kristoffersen. Da faren døde i 1684, tok Sevald over både gården og lensmannsvervet. Sevald døde imidlertid allerede i 1693, ugift og uten barn. Etter dette overtok Randi og Anders både lensmannsgården og ansvaret som fulgte med. Anders ble utnevnt til lensmann etter sin svoger og hadde vervet fra 1694 og fram til sin død. Gården By er opphavet til navnet Byneset: Gården By regnes som en av de aller eldste gårdene på Byneset, og har trolig vært bebodd helt fra rundt år 0 – kanskje enda tidligere. Navnet By, som kommer av gammelnorsk bær og betyr gård, hører til det eldste laget av bosetning. Storparten av disse navnene stammer fra eldre jernalder, dvs fra før år 550. Det store antallet gravminner på og rundt gården, blant annet gravhauger, røyser og en bautastein datert til år 400–700, vitner om lang og sammenhengende bosetning. By var opprinnelig en stor gård som senere ga opphav til flere omkringliggende gårder, blant annet Rye, Haugen, Onsøien og Kjeftstad. Historikeren Jørn Sandnes regner By som opphavsgården i denne delen av bygda, og det at hele bygda har fått navn etter gården – Byneset – understøtter dette. I middelalderen var By en av de største gårdene i Trøndelag. Før Svartedauden på midten av 1300-tallet hadde gården en landskyld på hele 42 spann, høyere enn noen annen kjent gård i landsdelen. Etter pesten ble skylda sterkt redusert. I 1349 ga erkebiskop Arne Ivarsson Vade hele gården By til Kristkirken i Nidaros som vederlag for gravsted i domkirken. Dermed ble By kirkelig gods, underlagt erkebispestolen og senere Domkirken. I Aslak Bolts jordebok fra ca. 1430 er By oppført som én gård, bygslet for 8 spann. På 1500-tallet ble gården delt i to bruk, Store-By og Overby, begge bygslet for 3 spann. Denne delingen er bekreftet i Olav Engelbrektssons jordebok rundt 1530. Etter reformasjonen gikk kirkens jordegods over til statlig og kirkelig forvaltning, men By forble bygslet ut til leilendinger. Tidlig på 1600-tallet var Randis farfar, Sevald By,K5684 f 1585, d før1645, bruker av gården og samtidig lensmann i bygda. Han nevnes i flere regnskaper og jordebøker mellom 1610 og 1631. Etter hans død før 1645 overtok enken driften. Hun satt med gården i flere år og hadde betydelig buskap, med hester, storfe, geiter og sauer, samt tre barn hjemme. Gjennom hele sin historie framstår By som et maktsenter og en storgård, med røtter langt tilbake i jernalderen og en sentral rolle i utviklingen av bygda.	By, Randi Kristoffersdatter (I1510)
3309	Randi Olsdatter Solstad var fra Me-Solstad, Skaun. Gift med Ingebrigt Ivarsen Uvås og kom dit. Ingebrigt tok over gården etter foreldrene i 1753 og dreiv til 1783.	Solstad, Randi Olsdatter (57833536)
3310	Randi Olsdatter vokste opp på Nergården Kolbrandstad på Hølonda. I Hølondboka er fødselsåret oppgitt til 1644, mens Skaunboka har ca. 1646. Randis farfar, Even Johnsen er den første av mine aner som var bruker på Nergård Kolbrandstad. Første gang han er nevnt er i 1634 og 12 år senere ga han gården over til sønnen Ola. I 1657 var det 19 storfe, 6 geiter og 10 sauer på Nergården. I 1681 var sønnene Ola og to av sønnene, Even og Per, med å bygge kirka på Krokstad. Sønnen Per var byggmester og ledet byggingen, Ola og sønnen Even var tømmermenn. Sønnen Per «Nypom» bodde på Nypan på Leinstrand, på gården som Ola og Lisbet Nypan hadde hatt. Lisbet var en av de siste «heksene» som ble dømt til døden med brenning i Trøndelag. Det er trolig at Lisbet var av slekta på Kolbrandstad. Under rettssaken i 1670 fortalte hun at hun «i sin Ungdom» var på Hølonda, der hun lærte bønnene hun brukte til trolldom. Det er litt usikkert når Kolbrandstad ble delt, eller når Nergård ble delt i Nergård og Megarden. I 1435 finnes det spor etter flere bruk på gården. På 1500- og tidlig 1600-tallet var det 2–3 bruk, trolig Nergård, Oppigård og senere Megarden. Nergård var den største delen. Kirka skal ha stått på Nergårds-eiendommen. Ola Nergård var i midten av 1600-tallet ombudsmann for kirka, og trolig hadde denne tjenesten gått i arv fra mann til mann på gården. Nergård hadde litt mindre kornavling og færre dyr enn Oppigård. På 1600- og 1700-tallet hadde gården vanligvis 5–7 melkekyr og sådde 4–5 tønner korn. Avlingen kunne være rundt 25–36 tønner i et normalt år. På 1800-tallet økte kornproduksjonen, og i 1835 sådde de både bygg, blandkorn, havre og poteter. Krøtertalet var òg noko mindre her enn på Oppigard. I 1657 var det 19 storfe, 6 geiter og 10 sauer. Ostetienda i 1711 var 16 skl., altså svara av 4 mjølkkyr, og Jon Nergard skal i 1723 ha hatt 2 hestar, 5 kyr, 10 ungnaut og 6 sauer. 5-7 mjølkkyr var vanleg i 1700-åra. Buskapen rundt 1800 var ofte ca. 2 hester, 12 storfe og 12 sauer. Randi og Steffen fikk 5 barn: Ola Steffensen d.e. Solstad, f 1665, d 1749. Gift 1700 med enka etter Arnt Sjursen på Otterstad, Marit Jensdatter Meistad Otterstad. Ola dreiv Otterstad fra 1700–1739. De fikk 4 barn. Ola Steffensen d.y. Solstad, f 1667, d 1719. Tok over bygselen på gården etter faren, men han døde etter bare et par år som driver av gården. Gift med Ingeborg Haftorsdatter Melan, f ca. 1690, d 1772. Barnløst ekteskap. Da Ola døde giftet enka seg på nytt og dreiv gården videre. Berit Steffensdatter Solstad,K289 f ca. 1682, d 1751. Gift 1713 med Alt Persen Melling. Bondefolk i Mellingan i Skaun. De fikk 3 barn. (Odds 4 x tippoldemor.) Ingrid Steffensdatter Solstad, f ca. 1685, d 1719. Gift med Henrik Andersen Krokstad, Nergård. Guru Steffensdatter Solstad, f ca. 1688. Hjemme i 1719.	Kolbrandstad, Randi Olsdatter (I374)
3311	Randi Olsdatter, f 1736, d 1775 på Berg Torgerstu. Gift I i 1760 med Sivert Haldosen Kviset, f 1735 på Kviset, d 1765. Gift II i 1766 med John Torgersen Berg, f 1744 på Berg Torgerstu, d 1791 på Kviset.	Vorset, Randi Olsdatter (86651016)
3312	Randi Olufsdatter, f ca. 1672, d 1748 på Rye Mellom. Gift med Ole Johnsen Rye, f 1670 på Rye Mellom, d 1763.	Berg, Randi Olufsdatter (9418641)
3313	Randi Pedersdatter ble født på Valset i Buvika. Gift med Even Olsen Kvammen, Melhus.	Valset, Randi Pedersdatter (I1883)
3314	Randi Persdatter d.y., f 1706, g. m. Ingebrigt Johnsen. Bodde ei tid på Einan. Begge døde i ung alder. Barn: 1) Ingeborg Ingebrigtsdatter, f 1731, g. m. enkemann Anders Johansen Høgset. 2) John Ingebrigtsen, f på Einan 1733, død ung. 3) Berit Ingebrigtsdatter, f 1736, g. m. Lars Jakobsen Kjerremsløkken. 4) Anne Ingebrigtsdatter, f 1739, død ung.	Rian, Randi Persdatter (70201750)
3315	Randi Sevaldsdatter ble født på Høstad. Hun ble gift i 1800 med Ole Johnsen Flak, f 1772 på Flak, d 1830.	Høstad, Randi Sevaldsdatter (61421807)
3316	Randi Sivertsdatter var født på gården Brendsel på Byneset. Gården Brendsel var da delt i to. Av matrikkelen for 1710 går det fram at Randis far bygslet bruket som tillå kapellanen til Domkirken og var dragonkvarter. Det var Randis bror, Torger Sivertsen, f 1681, d 1730, som tok over hjemgården. Gift 1724 med Gudmund Karslen Mjøset Frøset, f 1698, d 1758. Randi døde i barsel.	Brendsel, Randi Sivertsdatter (I1563)
3317	Randi Svendsdatter, f 1706, d 1793. Gift I 05.10.1732 i Soknedal kirke med Peder Olsen Lien (Midtlia), f 1694, d 1749, Soknedal. De fikk 7 barn. Gift II 11.06.1750 med Ole Johansen Østhusløkken, f 1720, d 1792, Soknedal. De fikk 1 datter.	Storbudal, Randi Svendsdatter (84111408)
3318	Randi var datter til borgermester Laurits Holck i Tønsberg og Marte Jonsdatter (d 25.10.1581) som var datter av lagmann Jon Pakke. Randi Lauritsdatter Holck, d 29.05.1597 i Tønsberg og begravet i Vor Frue kirke i Tønsberg. Randi var gift med lagmann Nils Lauritsen.	Holck, Randi Lauritsdatter (28632931)
3319	Randi var fra gården Bjørgan i Skaun. Død i Høvemerket 1901. Barn: 1. Anders, født på Bjørgan 1837. Gift med Peternilla Andersdatter Høve. Se Isåsen under Høve, Skaun. 2. Even, født på Bjørgan 1839. 3. Marit, født på Syrstad 1842, flytta til Øy i Melhus i 1866. 4. Ingebrigt, født på Syrstad 1845. 5. Ingeborg, født på Syrstad 1848, d 1872, eller flytta til Ørlandet i 1878. 6. Lars, f 1852. Reiste til Amerika i 1879. 7. Marit, født i Gangøya 1855, d 1861.	Bjørgan, Randi Andersdatter (I394)
3320	Randi vokste opp på Sørgård Krokstad i Skaun og var gift med Løden Andersen Mo.	Krokstad, Randi Andersdatter (I2627)
3321	Randi, f ca. 1688 på Ner-Rian i Børsa. Gift med John Persen Storset i Skaun.	Rian, Randi Persdatter (I316)
3322	Randi, f ca. 1737, g. I m. Henrik Roaldsen Egghaugen, II med Hans Olsen Rian, begge i Børsa.	Skaset, Randi Ingebrigtsdatter (I2117)
3323	Rasmus Ellevsen Graneggen, f ca. 1695. Se også Sagberget. Gift i 1725 med Ingeborg Sjursdatter Sagberg.	Graneggen, Rasmus Ellevsen (19868900)
3324	Rasmus Endresen vokste opp på gården Vollmoen i Meldal. Vollmoen er en grensegård mellom Meldal og Hølonda, men farfolket kom fra Litlnæve på Hølonda. Vollmoen og Næve var nabogårder. Han tjente på nabogården Næve i 1670-årene. Rasmus kom til Bjørgan i Skaun da han giftet seg med enka der og de dreiv gården fra 1690 til 1722. Rasmus tok over halve gården da han ble gift med enka, og senere tok han over andre halvparten også. Da Rasmus døde i 1722 tok sønnen Elling over gården Bjørgan. Han og Gjertru fikk 8 barn: 1. Marit Rasmusdatter Bjørgan, f ca. 1690, d 1758. Gift med Hermod Eriksen Rø. 2. Kari Rasmusdatter Bjørgan, tjente i 1722 hos jorddrotten Nils Roth. 3. Elling Rasmusen Bjørgan, f ca. 1694, d 1738. Tok over gården. Gift med Gunhild Olsdatter Rekstad fra Nordigård, f ca. 1690, levde i 1744. De fikk 10 barn og sønnen Anders (f ca. 1720) tok over Bjørgan. 4. Kari Rasmusdatter d.y. Bjørgan, f 1698, d 1769. Gift med Ivar Olsen Venn. Se Kråkset, Skaun. 5. Endre Rasmusen Bjørgan, f 1699, d 1700. Levde bare 1 år 6. Per Rasmusen Bjørgan, f 1700, død i ung alder. 7. Jens Rasmusen Bjørgan, f 1702, død som spebarn. 8. Jens Rasmusen Bjørgan, f 1703, d 1760. Gift med Sesil Olsdatter Røsrønningen og kom dit.	Vollmoen Bjørgan, Rasmus Endresen (I908)
3325	Rasmus Hansen vokste opp på plassen Hovinseggen i Horg.	Hovinseggen, Rasmus Hansen (I1965)
3326	Rasmus Johnsen vokste opp på Midtli i Soknedal. Han tok over gården etter sin far. Gift 1702 med Guru Olsdatter Eggen, f 1673, d 1743. Bønder på Midtli. De fikk 5 barn.	Midtlie, Rasmus Johnsen (75168290)
3327	Rasmus Klausen Rosing var pastor til Vefsn sokn i Alstahaug prestegjeld, Helgeland prosti. Rasmus Rosing ble i 1611 immatrikulert ved universitetet i Rostock. Startet sitt kall som residerende kapellan i Vefsn, Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld. Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha. Han giftet seg med Birgitte Schanche, som var datter av Herr Christen Olsen til Brønnøy, og ble dermed besvogret med Adelus Schanche, g.m. fogd Oluf Mechlenborg, og Anne Schanche, gift med Christen Pedersen på Torget. Konen skal ha vært av 'de Kowser ætt' [Kusse]. Rasmus og Birgitte fikk flere barn sammen, herunder Hans Rosing, biskop av Christiania. Etter Rosings død giftet Schanche seg opp med Hans Mackeson, som blant annet undertegnet kongehyllingen i 1648. Ifølge S.T. Dahl (2000) kom Rasmus Rosing frå Jylland, og var av adelig opphav. Våpenet var eit mørkeblått felt der det var en mørkebrun krans med blad og torner og inni kransen ei hvit el. sølv rose. På hjelmen var det ei hand som held ei hvit el. sølv rose. Sønnen Hans Rosing gav sine barn følgende beretning om sine forfedre (her med fornyet skrivemåte): Min farfar var Rasmus Claussøn Rosing, pastor til Vefsn i Nordland, født i Jylland, Danmark, av en gammel ædel Extraction og herkomst, hvilken adelige familie av denne årsak som min salig fader mig berette, skal ha blitt forhadet og degradert, da den danske og jyske adel av 1523 avskrev kong Christian II huld og troskap, unslog bl. andre, en av de Rosinger's familie, som da skulle være den fornemste av slekten at underskrive oppsigelsesbrevet, hvorfor han og hans, ikke alene av Ridder og Adelskap, men endog av de straks etter succederende konger ble hadet og undertrykt hvilket ham hans dyd, samt pliktig troskap har hatt nogen urett eller ond sak, i hvorvel hans forhold og adfærd synes å ha utfaldet til nogen hårdhet, kan derfor dette, som ærlig og god sak ikke komme familien til Præjudce eller Nachdel i nogen måte. Denne historien handler om sammensvergelsesbrevet som var et dokument fra 21. desember 1522 hvor ni jyske riksråder, både geistlige og adelige, gjorde opprør mot Christian II. Det var både i protest mot de store skatteutskrivningene i forbindelse med hans kriger og hans politikk i alminnelighet. En av Rosing slekta som ikke støttet dette ble senere lagt for hat og tapte sikkert sin adel. Det kan være grunnen til at familien tok seg til Norge. Litteratur: Dahl, Svein Tore: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536–1700. Trondheim: [Svein Tore Dahl], 1999. Pedersen, Lorentz U. 1986: «Omkring presterekken i Brønnøy fra reformasjon til ca. år 1700». I Årbok for Helgeland, redigert av Øyvind Jenssen, 28-34. Mosjøen: Helgeland Historielag. ISBN 82-90148-45-3.	Rosing, Rasmus Klausen (I3212)
3328	Rasmus Mortensen Angell var født i Trondheim. Han ble handelsmann i Åkvika på Dønna og giftet seg med enken Judith Angell Volqvartz, som var datter av Carsten Volqvartz og Kirsten Angell. Judith var tidligere gift med en av sønnene til Peter Dass, Benjamin Petersen Dass (ca. 1660–1702).	Angell, Rasmus Mortensen (I2741)
3329	Rasmus og broren Knut Oderup bosatte seg på Sør Rotsund, og begge var postførere eller postbønder som de ble kalt på den tiden. Rasmus ble lensmann etter sin far og flyttet da til Nord Rotsund da denne storgården ble delt. Deres søster Cecilie giftet seg med Holger Jakobsen Danefar.	Oderup, Rasmus Clemetsen (I3229)
3330	Rasmus Pedersen Onsøyen, f 1675, d 1745 på Mjøset. Gift i 1711 med Randi Andersdatter By, f 1693 på By, d 1763 på Mjøset.	Onsøyen, Rasmus Pedersen (38072565)
3331	Rasmus var bruker på Nordgård Litlnæve i 1630. Trolig er det slik at gården ble delt i to bruk i tida til Rasmus, slik at han satt med ene halvparten etter 1630. Dette året svarte han leidangen med 1 mark smør og 2 mark mjøl. Trolig døde Rasmus før 1637 for da er det enken på Litlnæve som overdrar førstebygsel på 12 marklag i gården, som enken «for hannem godwiligen oploed». Bygselen overdras til en Arn Arnsen, f 1615. Gården Næve har fått navn etter naturformasjonen. Navnet har opprinnelse i ordet "nef" som betyr nese eller nebb. Næve (nefi) er dativ av gammelnorsk nef. Lillenæve har vært to jevnstore gårder (Nordgård og Sørgård) med dyrkajord av dyp mold på Storekra, Arnhagen og Lillenævshagen. Utmarka var i gamle dager skogrik og gikk over Staksengmyrene, Rognliåsen, Middagsåsen med Kallarskaret der den 19-årige Ole Evensen Lillenæve omkom under et snøskred 19. desember 1878. Videre er det Kvernhusbakkene, Bakkenget, Bakliåsen og husmannsplasen Baklihaugen. Ei tid før 1700 ble halve Sørgård Lillenæve gitt Stornæve som faddergave, jevngodt med ei ort sølv forteller sagnet. Dyrkajorda var urørt ved dette. Det var den skogrike Bakliåsen og plassen Baklihaugen som var faddergaven, og skylda på dette bruket gikk ned til 6 mrkl. Oppe i utmarka er også Middagstjønna, Litldamvatnet. Stordamvatnet, og derifra går Kvernbekken. Ved matrikuleringa 1723 var den samla skyld på Lillenævegårdene 18 mrkl. De hadde hver sin kvern. Skog bare til brenneved og knapt nok det. Dyrkajorda var baklies, frostlendt og uviss til korn. Høyavling 32 lass. Tingsvitne 3. mars 1791 sa: «Gaardens beliggenhed ude i marken og jordartens beskaffenhed, som kun i sjeldne aar bar modent korn, gjorde det umuligt for beboerne længere at ernære sig derpaa, da og skogen blev ruineret og desformedelst var intet hvorved ejeren kunde underholde sig med familie». Det ble deretter brukt som avlsgård i lengre tid. «Korn fryser sjeldan, men modnes sildig», skrev Lars Gammallykkja i 1830-årene. Ved matrikuleringen 1864 var det 23 da. dyrka jord på hvert bruk og 50 sommerlass høy på naturlig england. Husene på Nordgården lå sjeldent vakkert til på høyeste Lillenevehaugen med åpent utsyn mot vest, nord og øst. Men de lå også åpent til for uværet. Rasmus og kona hadde barna: 1. Endre, f 1618, bodde på nabogården Vollmoen og var kanskje den første som satte bo der. 2. Lars, gift 1652 med Ollaug Eriksdatter.	Litlnæve, Rasmus (70292561)
3332	Rasmus var gift 1770 med Eli Johnsdatter Gaustad på Hølonda og kom dit.	Stensås, Rasmus Johnsen (54278951)
3333	Rasmus var gift med Siri Andersdatter Kuvås. Se Kuvåsgrinda.	Rø, Rasmus Hermodsen (I480)
3334	Rebekka Marie var det 1. barnet til Ole Meldahl Angel og Christiana Helena Angel, født Grønbech. I et notat i bispearkivet sies det at en av sogneprest Angells sønner drev en liten handel i Løksundet. Det måtte da være Peder Christian Angell som bodde på Hellnes i Løksundet og i andre oppgaver ble titulert fisker og gårdbruker. Han var f 1786 og var gift med Susanne Margrethe Klæboe. I prost Schjelderups skrivelse, som er gjengitt foran, heter det om sogneprest Meldahl Angell at han hadde en datter i 1789, det var Rebekka Marie Urbye Angell, som var f 1786. Det tredje barn som levde opp til voksen alder, var Benjamin Mathias Angell som var f 1796 og senere ble boende på Strømsnes i Kvænangen. Disse tre barna til sogneprest Meldahl Angell har stor etterslekt.	Angell, Rebekka Marie Urbye (I2679)
3335	Ref. Bygdefolk og Bygdeliv i Støren, bind 1, 1970, s. 123-124: "Da Armfeldtsoldatene dro rundt og plyndret i 1718 hadde Jens Arntsen tatt over i Oppstu etter faren Arnt Olsen. Det var ikke å undres på at garden fikk nyte skattefrihet i to år etter dette besøket. Svenskene plyndret ham nemlig både godt og grundig etter det skadetakstene vet å fortelle. De tok det som var av budskap, fôr og mat. Soldatene strauk også avgårde med kjøreredskapen, brente opp skigarder og kornstaur. At de hadde bruk for sauskinn i den strenge kulden kunne være så,men de hadde også bruk for ei sølvnål som tilhørte ei av kvinnfolkene i huset. Det ble nok ei heller stuslig julehelg i Oppstu det året." Jens hadde giftet seg i 1717 med ei fra Tilset som hette Marit. Det var bare å ta fatt med nytt mot etter ufredsåret, og i 1723 hadde de kommet så langt at Marit hadde ansvaret for åtte melkekyr i fjøset og Jens for to hester i stallen. Jens dreiv bruket i over 40 år til han døde i 1759, og Marit satt fremdeles med halvparten av gården etter hun ble enke. Den andre halvparten hadde sønnen Arnt Jensen fått bygslet av rektor Gerhard Schøning og han giftet seg med Berit Olsdatter Hage fra Horg.	Folstad, Jens Arntsen (I555)
3336	Referansenummer: MH:F1	Familie: Per Otto Høve / Trine Merete Moen (F1)
3337	Referansenummer: MH:F10	Familie: Konrad Meyer Henriksen Moen / Amalie Berntsdatter Sannan (F10)
3338	Referansenummer: MH:F100	Familie: Herman Trygve Opland / Anna Olsdatter Høve (F93)
3339	Referansenummer: MH:F101	Familie: Anders Ivarsen Bjørgan / Kari Ivarsdatter Eggan (F95)
3340	Referansenummer: MH:F102	Familie: Ivar Simensen Husby Bjørgan / Randi Johnsdatter Storset (F96)
3341	Referansenummer: MH:F103	Familie: Simen Larsen Husby / Ingeborg Nilsdatter Rimol (F97)
3342	Referansenummer: MH:F104	Familie: Lars Simensen Husby / Kirsti Olsdatter _____ (F98)
3343	Referansenummer: MH:F105	Familie: Simen Torsen Venn Husby / (F99)
3344	Referansenummer: MH:F106	Familie: John Ingebrigtsen Skaset / Siri Jensdatter Lefstad (F100)
3345	Referansenummer: MH:F107	Familie: Ingebrigt Olsen Skaset / Gjertrud Johnsdatter Husby (F101)
3346	Referansenummer: MH:F108	Familie: Jens Estensen Lefstad / Guru Johnsdatter Hammer (F102)
3347	Referansenummer: MH:F109	Familie: John Persen Storset / Randi Persdatter Rian (F103)
3348	Referansenummer: MH:F11	Familie: Anders Pedersen Stavholt Sundet Høve / Ingeborg Olsdatter Blåhammer (F11)
3349	Referansenummer: MH:F110	Familie: Anders Ellingsen Bjørgan / Randi Johnsdatter Storset (F104)
3350	Referansenummer: MH:F111	Familie: Fredrik Johnsen Krokstad / Randi Johnsdatter Storset (F105)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater