Høve-flokken
Notater
Treff 401 til 450 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 401 | Berit var fra gården Vinsnes i Singsås. Arnt vokste opp på gården Mosand på Støren. Da Arnt tok over Mosand, var han fjerde generasjon hvor gården hadde gått fra far til sønn. Både Vinsnes og Mosand var storgårder og tingsted i hver sin bygd. Det at Berit giftet seg med Arnt var typisk for hvordan foreldrene sørget for at barna ble «rett» gift. | Familie: Arnt Steffensen Moe / Berit Pedersdatter Vinsnes (F21)
|
| 402 | Berit var fra Lien søndre i Soknedal. Barnløst ekteskap med Ole Nilsen. | Lien, Berit Johnsdatter (I2966)
|
| 403 | Berit var fra Me-Solstad i Skaun. Hun kom til Mellingan da hun ble gift med Alt i 1713. | Solstad, Berit Steffensdatter (I372)
|
| 404 | Berit var fra plassen Håmmåren (Almlihåmmåren) på Geitastranda. Plassen Håmmåren er en av de eldste husmannsplassene i bygda og lå nede ved fjorden, nær grensa mot gården Furen. Hun fikk en sønn utenfor ekteskap med Hans Sjursen. Hun døde i barsel, bare 26 år gammel. Mora hadde dødd 3 år tidligere og faren døde samme året som Berit. Hvem som tok seg av sønnen, Hans Hansen, vites ikke. Men i 1746 var Hans bruker på gården Aunet på Geitastranda. | Almlihåmmår, Berit Larsdatter (83801015)
|
| 405 | Berit var fra Sørgård Skjetne på Melhus. Hun kom til Øver-Stensås da hun giftet seg med enkemann John Olsen Stensås. De fikk to barn og sønnen Ola Johnsen, f 1756, d 1833 tok over gården etter foreldrene i 1781 og dreiv til 1818. Etter John døde ble hun gift med Arnt Halvarsen fra Oppstu Losa, f ca. 1726, d 1812. Arnt hadde tidligere vært gift 1759 med Siri Olsdatter Stokkløkken. Arnt fikk ingen barn i ekteskapene. | Skjetne, Berit Tomasdatter (738352)
|
| 406 | Berit var født på gården Haugan i Børsa og vokste opp der. Berit var gift I med Ola Arntsen Ølsholm i Buvika og II med Johan Johnsen Viggen. Berit og Ole var bondefolk på Olsholm i Buvika. Da Ole døde giftet Berit seg på nytt og de dreiv Ølsholm til 1729. Da flyttet familien til Viggja. Berit og Johan fikk en sønn, Ole, døpt 5. oktober 1721. | Haugan, Berit Sjursdatter (I554)
|
| 407 | Berit var gift I med enkemann Ola Olsen Øyås, Nordgårdsgjerdet og II med enkemann Ola Jensen Rate. | Stensås, Berit Johnsdatter (66911753)
|
| 408 | Berit var gift med Ola Johnsen og de var bondefolk på Øver-Stensås. Da Ola døde giftet hun seg på nytt med Lars. De dreiv gården videre inntil sønnen John Olsen tok over. Lars levde i 1743, men flyttet trolig ut igjen. Berit var søster til Kari Torgeirsdatter Lysklett. | _____, Berit Torgeirsdatter (I833)
|
| 409 | Berit var plasskone på Aunegjerdet. Berit døde 10. mars 1858, 83 år gammel. Begravelse i Støren kirke 28. mars. Ved begravelsen er det oppgitt Aunøien som bosted. Berit ble konfirmert 11. juli 1790 i Støren kirke. Ved folketellingen i 1801 var Berit i tjeneste på gården Tilset. Ole Eliasen, som hun senere ble gift med, var også i tjeneste der ved folketellingen i 1801. Det var foreldrene til Berit som først slo seg ned som husmannsfolk på Aunegjerdet (Nordpå-gjerdet). Berit tok over plassen etter foreldrene da hun giftet seg med Ole Eliasen like før slåttonna (29. juni) i 1806. Hun fikk bygselen fornyet i 1836 etter at hennes mann, Ole, døde. Da hadde Berit og Ole sittet som husmannsfolk der fra 1817 etter skattelista å dømme. Berit og Ole hadde flere sønner. Den nest eldste som het Elias giftet seg i 1860 med Dorthea Halvorsdatter Løberg fra Horg. De tok såvidt over plassen, men ble utsagt da forpakteren Arnt Henriksen fra Aunøyen skulle flytte dit. Elias og Dorthea måtte rive husene og flyttet på Melsmoen til ei tomt de fikk utvist der. | Aunøien, Berit Iversdatter (I37)
|
| 410 | Berit var tvilling med Marit og døde knapt ett år gammel. | Rossvoll, Berit Lødensdatter (4381118)
|
| 411 | Berit vokste opp i Fremstu Haukdal, Støren. Hun var først gift med John Rolfsen Folstad og så med Angrim Pedersen Hage. Bondefolk på Folstad. Hennes sønn Rolf Johnsen var «sytning» hos Berits bror, Ole Johnsen, i Fremstu Haukdal og tok over der. | Hugdal, Berit Johnsdatter (I426)
|
| 412 | Berit vokste opp i Utstu på Bjørgen. Første dokumenterte bruker fra min slekt der var hennes farfar, Jens Bjørgen, f ca. 1580. Faren til Berit, Haftor Jensen (f 1609, d 1693), hadde nok tatt over gården etter sin far flere år før Berit ble født. I 1657 fikk han ei bot fordi et barn kom litt for tidlig til verden etter at han hadde giftet seg. Myndighetene var strenge med slik «tjuvstart» i de tider. Så var det å bøte «efter yderste formue» for den nye verdensborgeren og det kostet fire daler å være ute i tidligste laget med denslags. Berits far bygslet gården av bispen, men så fikk fogden Peder Hansen Lund tak i Utstu. Haftor fortsatte som bruker og gården kom omsider under Lorentz Mortensen Angells eiendommer, og da var det Svend Pedersen som kom dit. Svend var nok sønn av fogden. Jeg antar at Svend tok over omkring 1790 og da var Berit far 80 år og hadde nok kår på gården. Det ble derfor ingen av søsknene til Berit som kunne ta over etter faren, men Berit kom til nabogården Oppstu Bjørgen da hun giftet seg i 1690 med gårdsgutten der, Ole Arntsen. Ole dreiv gården sammen sin bror, Elling (f ca. 1630, d 1727). Men ekteskapet med Ole Arntsen varte bare 3 år, han døde i 1693. Det ble til at Berit og Elling dreiv gården sammen til Berit giftet seg igjen i 1701 med Ole Sivertsen Hustøft fra Soknedal. Da Ole Sivertsen Hustøft døde gjorde stesønnen Haftor krav i boet på 16 riksdaler i tjenerlønn. Han fikk bolster, kiste og tre kyr for det. Haftor og mora var enige om at gården skulle deles mellom hans halvsøstre Marit og Dåret. I skifte etter Ole Sivertsen 14. april 1728 var det 2 hester (1 brun og 1 svart), 12 kyr, 5 kviger, 12 sauer, 6 lam og 3 geiter med killinger. Navnet på kyrne er også nevnt: Blomøy, Marikoll, Abbor, Dagros, Stjerne, Marstrand, Rengås, Danmark, Havfru, Gjøros og Rype. Gravølet kostet 6 riksdaler. Berit fikk kua Rengås og 3 geiter med killinger som vederlag for utlegget. | Utstu Bjørgen, Berit Haftorsdatter (I599)
|
| 413 | Berit vokste opp på gården Lerånd i Buvika. Hun giftet seg i 1758 med Ole Kristoffersen Snøfugl (f 1723, d 09.1802). De var bondefolk der. De fikk 6 barn. I 1793 delte de gården i to bruk (Innistu og Frammistu) hvor sønnene Peder og Ole overtok hver sin del. Etter pantebøkene beholdt Ole Kristoffersen og kona Berit bruket (bnr 3 Frammistu) til 1809, da overtok sønnen Peder. Med han døde den gamle slekta ut der. | Lerånd, Berit Pedersdatter (I2061)
|
| 414 | Berit vokste opp på gården Melan i Skaun. | Melan, Berit Knutsdatter (64163894)
|
| 415 | Berit vokste opp på gården Østhus i Soknedal. Hennes far Hans Bjørnsen Østhus (f 1636, d 1728) var bonde på Østhus. Også på Østhus tok Armfeldts soldatene for seg da de plyndret gårdene på vei tilbake til Sverige senhøsten 1718. På vårtinget i mars 1719 var skadetaksten 28 rdr. 8 skl. På den tiden hadde Berits bror, Ole, tatt over gården, men faren levde fortsatt. Han var hele 92 år da han døde i 1728. Broren til Berit På vårtinget i mars 1719 ble skadetaksten i alt: 28 rdr. 8 skilling. Ole Hansen er bruker av hele spannet av Østhuus, matrikkel nr. 369 i 1720. Og ved matrikkelframlegget i 1723 står enka for gården. | Østhus, Berit Hansdatter (I152)
|
| 416 | Berit vokste opp på Halsteingården på Byneset. Hun hadde tilhold og bopel i Trondheim ved farens død i 1742. Hun var 22 år da. | Høyem, Berit Halsteinsdatter (75147312)
|
| 417 | Berit vokste opp på Haugum på Byneset., f 1704, d 1785. Berit tok over gården etter foreldrene da hun giftet seg i 1722 med Knut Andersen By, f 1695 på By, d 1752. Knut var bygdas lensmann fra 1719 etter sin far. Han overlot i 1742 embetet til sønnen Anders Knutsen, f 1723. Berit og Knut fikk 8 barn. | Haugum, Berit Olsdatter (47499116)
|
| 418 | Berit vokste opp på Haukøy og ble gift med Lasse Hansen og de bodde på Spilderen. | Klausdatter, Berit (I189)
|
| 419 | Berit vokste opp på plassen Aunegjerdet på Rognes. Hun og Ole var tjenestefolk på gården Tilset før de giftet seg i 1806. Ole bodde de første barneårene i Løkkja under Bjørgen på Rognes, men familien flyttet til Granøyen hvor foreldrene slo seg ned som husmannsfolk. Referansenummer: MH:F15 | Familie: Ole Eliasen Granøyen Aunøien / Berit Iversdatter Aunøien (F15)
|
| 420 | Berit vokste opp på Rye Oppigård på Byneset. Hun ble gift med John Pedersen og de var bondefolk på Onsøyen på Byneset. | Rye, Berit Bentsdatter (28468464)
|
| 421 | Berit vokste opp på Sætergården i Soknedal. I følge skifte etter faren i 1773 var hun gift med bonden i Storbudal, Svend Larsen. I følge Budalsboka kom hun som tausjente til Sørstuen. Berit og Svend fikk 5 barn. | Sæter, Berit Arntsdatter (14166654)
|
| 422 | Berit, f 1700, d 1756. Gift 1727 med Erik Estens Østlynge, Horg (f 1695, d 1756). Bønder på Foss i Horg. Se Nedgården Foss, Busetnad og folkeliv i Horg bind 2, side 401. | Evjen, Berit Halvorsdatter (I1096)
|
| 423 | Berit, f 1751 på Gaustad, d 1809 på Mule Jensgård. Gift I i 1782 med Lars Gudmundsen Frøset, f 1739 på Frøset, d 1798 på Langørgen Nedre Bekken. Gift II i 1797 med Jens Pedersen Berg, f 1764 i Trondheim, d 1835 på Mule Jensgård. | Høstad, Berit Andersdatter (I2236)
|
| 424 | Berit, f 1756, gift med Jakob. Flytta i Rissa. | Skaset, Berit Ingebrigtsdatter (I2127)
|
| 425 | Berit, f ca. 1640, nevnes som et mulig barn barn til Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Berit var trolig kone i Grinde. Se der. | Sørtømme, Berit Johannesdatter (59189637)
|
| 426 | Berit, f ca. 1686, g. m. Jens Andersen Eggan, Nordigården. | Rian, Berit Persdatter (I329)
|
| 427 | Berit, gift 1742 med Anders Olsen Fokset. I Skaunaboka står det et ? foran navnet, så det kan være noe usikkert om hun het Berit. | Krokstad, Berit Andersdatter (14926240)
|
| 428 | Berits navn er ikke helt sikkert, men i følge bygdeboka het hun «trolig» Berit. Berit og Hans var bondefolk på gården Østhus i Soknedal. Det er ukjent om noen av dem vokste opp der eller hvor de kom fra. De fikk 5 barn som er kjent. | _____, Berit (I159)
|
| 429 | Bernhard ble døpt hjemme av "Pige Inger Mikkelsd. Jøkkelfjord 7. september 1862. Bosted er oppgitt til Stagjord med Naalelv. Faren, Ole, er gårdmann. Ved folketellingen i 1865 for Skjervøy kommune bodde han på Stagjord ved Nålelv sammen foreldrene, to brødre og ei søster. Ved folketellingen i 1875 bodde han fortsatt hjemme hos foreldrene i Nålelv i Kvænangen kommune. Faren Ole er fisker, gårdbruker selveier. Bernhard ble konfirmert i 1878. Han giftet seg med Elen Anna Johannesdatter 22.10.1887 i Kvænangen. Da kona døde i 1899 er han oppført som gårdbruker. Ved folketellingen i 1900 bodde han på Ravelsnæs i Kvænangen kommune. Han var oppført som gårdbruker og fisker. Antall personer registrert på bostedet var 6. Tre av barna bodde hjemme: Ole Bertinius f 1888 (gårdsarbeid), Aminda f 1890 (husstell), Berntine f 1898. 4 av barna døde som spebarn. I tillegg bodde Erikka J. Eriksen f 1880 (ugift husbestyrerinne) og Marit Larsen f 1860 (ugift, kreaturstell). Oles kone hadde dødd året før, i 1899. Ved folketellingen i 1910 bodde han på Ravelsnæs i Kvænangen, 47 år gammel. Han var oppført som gårdbruker og fisker. Sammen med ham bodde kona Anna Katrine Amundsdatter, som han giftet seg med 17.08.1902, og to av barna: Berntine f 14.03.1898 og Aminda f 05.03.1890. Da han døde 9. februar 1927 var dødsårsaken oppgitt som kreft. | Nålelv Ravelsnes, Bernhard Olsen (I166)
|
| 430 | Bernt Andreas vokste opp på plassen Hogstadsveet på Frosta. Foreldrene var husmannsfolk der og i tillegg dreiv faren med båtbygging. Bernt giftet seg med Berit Maria Pedersdatter og de dreiv plassen Sannan Nedre gnr 86, bnr 11 på Tautra. Som faren Nils var også Bernt båtbygger. I følge Frostaboka gårds- og slektshistorie, bind 2, gikk han under navnet "Bernt båtbygger" og var en "særs dyktig båtbyggar". Han bygde ca. 150 båter. | Aunan Sannan, Bernt Andreas Nilsen (I1979)
|
| 431 | Berntine Kristiane Elisabeth ble hjemmedøpt av "Faderen". Ved folketellingen i 1900 bodde hun hos faren på Ravelsnæs i Kvænangen. To andre søsken bodde også hjemme: Ole, f 1888 og Aminda, f 1890. Ved folketellingen i 1910 bodde hun fortsatt hjemme. Faren hadde da giftet seg på nytt etter at han ble enkemann med Anna Amundsdatter, f 25.08.1868. I tillegg bodde også søsteren Aminda hjemme. Berntine giftet seg 15.11.1930 i Kvænangen med Johan Wilhelm Andersen. De hadde en datter Ellen Anna Jørgine (1929–2006). Berntine bodde i Bankenes, Burfjord da hun døde 53 år gammel. | Ravelsnæs, Berntine Kristiane Elisabeth Bernhardsdatter (I3148)
|
| 432 | Bersvend var født på Søgården Fjeset. Han var gift med Beret Eyvindsdatter Hetling, f 1714, d 1788. Beret var fra Singsås. De tok over gården etter foreldrene til Bersvend. De fikk i allefall en sønn Ole Bersvendsen Fjeset, f 1749, d 1796. Ole tok i sin tid over gården. | Digre Fjeset, Bersvend Olsen (78850495)
|
| 433 | Bersvend var skiløper i "Holtaalske Compani" og bruker Bjerkli i Budalen. | Solemsvold Bjerkli, Bersvend Jensen (I673)
|
| 434 | Bersvend vokste opp på Enodden i Budalen. Han ble gift 02.07.1766 med Marit Olsdatter Økdal og de var bondefolk på Nordgård Osøyen i Singsås. De fikk 3 barn. | Enodd, Bersvend Olsen (I1498)
|
| 435 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Hjellnes Rødberg, Thomas Henriksen (I116)
|
| 436 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Anders Thomasen (I2563)
|
| 437 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Årøya, Berit Matisdatter (I1772)
|
| 438 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Haukøy, Ole Nilsen (I129)
|
| 439 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Dunvik, Berit Olsdatter (I117)
|
| 440 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Ånet Mortensen (I207)
|
| 441 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Ragnhild Lassesdatter (I2564)
|
| 442 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | John Andersen (I2580)
|
| 443 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Ravelsnæs, Ellen Anna Johannesdatter (I167)
|
| 444 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Ellen Thomasdatter (I119)
|
| 445 | Bildet er hentet fra Olaug Enodd, Budalen, kulltegning. Ved folketellingen i 1891 er han oppført som gårdbruker selveier og lager stoler som binæring. | Enodd (Gildset), Mons Eriksen (I675)
|
| 446 | Biografi - Biography Levde 1617. Levde 1666 på Reinsvoll, Reinøy, Karlsøy (TR). Trine og Knud hadde følgende barn (minst): Ca. 1632: Christen, lensmann, gift med Allet Madsdatter Lorch. Hans, sorenskriver. Grete, gift md Clemmet Rasmussen Oderup Fra ca. 1635 drev Knud og hans kone Trine handel, han var kanskje opprinnelig Bergensborger. Etter at Knud døde i begynnelsen av 1660-årene, fortsatte Trine virksomheten en tid. Trine synes å ha hatt forbindelse med borgerslekta Hofnagel i Bergen. Etter all sannsynlighet var Knud og Trine foreldre til sorenskriver Hans Knudsen på Karlsøy og lensmann Christen Knudsen på Reinsvoll, som begge drev handel i 1660-70-årene. For Karlsøy viser manntallet for 1663-66 at Trine vistnok drev noe handel, slik sønnen Christen også gjorde på Reinsvoll: «Gaarde: No. 2 Reenøens Eide 1½ W. Opsidere: .... Thrine paa Kalfsøen bruger til græsleige 1 pd.» Sønnen Hans, som var sorenskriver, drev handel i 1660- og 70-årene. «Henrich Nils: Hofnagel - 28(?) aar» er registrert som husmann på Reinsvoll ved manntallet i 1664. Hans sønn, Henrich Hofnagel, hadde borgerskap i Bergen som kannestøper fra 1692. Han var litt utpå 1700-tallet bosatt i Vannvåg, men vi kjenner ikke til noen håndverksaktivitet her. Denne Henrik døde på Vandvog i 1743, 55 år gammel. 1 Manntallet i 1663-66, Prestenes Manntall: 36III.1 Tromsø Prestegjeld, folio 428. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 405, 485, 507, 514. | Hoffnagel, Trine Henriksdatter (I3233)
|
| 447 | Birger var gift. De hadde en datter jeg er kjent med Judith Nyheim, f 1967. Hun hadde en datter Annie-Louise Holm, f 1996, som har 6,3% felles DNA med Elisabeth. | Nyheim, Birger Olai (90901804)
|
| 448 | Birgitte Elisabeth Andersdatter var 26 år og ugift ved folketellingen i 1801 | Valman, Birgitte Elisabeth Andersdatter (51429656)
|
| 449 | Birgitte vokste opp på gården Myrmarka i Bindal. Hun emigrerte til Oregon i USA i 1892 sammen sin mor og 3 søstre. Hun hadde en sønn Ingvald Julius Mariusen, f 1883. Far var Marius Jakob Bernhoft Kristiansen, f 1858, fra bruket Øverhaugen under gården Lande i Bindalen. | Myrmark, Birgitte Olea Iversdatter (I2221)
|
| 450 | Bisettelse | Hammervold, Karl Olav (I602)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.