Høve-flokken
Notater
Treff 4,151 til 4,200 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4151 | RIN: MH:S500021 | Kilde (S86)
|
| 4152 | RIN: MH:S500022 | Kilde (S87)
|
| 4153 | RIN: MH:S500025 | Kilde (S102)
|
| 4154 | RIN: MH:S500036 | Kilde (S87)
|
| 4155 | RIN: MH:S500042 | Kilde (S87)
|
| 4156 | RIN: MH:S500054 | Kilde (S194)
|
| 4157 | RIN: MH:S500061 | Kilde (S202)
|
| 4158 | RIN: MH:S500065 | Kilde (S207)
|
| 4159 | RIN: MH:S500066 | Kilde (S208)
|
| 4160 | RIN: MH:S500067 | Kilde (S209)
|
| 4161 | RIN: MH:S500068 | Kilde (S210)
|
| 4162 | RIN: MH:S500069 | Kilde (S211)
|
| 4163 | RIN: MH:S500070 | Kilde (S212)
|
| 4164 | RIN: MH:S500074 | Kilde (S87)
|
| 4165 | RIN: MH:S500079 | Kilde (S240)
|
| 4166 | RIN: MH:S500101 | Kilde (S264)
|
| 4167 | RIN: MH:S500102 | Kilde (S265)
|
| 4168 | RIN: MH:S500110 | Kilde (S277)
|
| 4169 | RIN: MH:S500115 | Kilde (S282)
|
| 4170 | RIN: MH:S500122 | Kilde (S312)
|
| 4171 | RIN: MH:S500123 | Kilde (S316)
|
| 4172 | RIN: MH:S500124 | Kilde (S317)
|
| 4173 | RIN: MH:S500126 | Kilde (S87)
|
| 4174 | RIN: MH:S500128 | Kilde (S322)
|
| 4175 | RIN: MH:S500130 | Kilde (S324)
|
| 4176 | RIN: MH:S500133 | Kilde (S327)
|
| 4177 | RIN: MH:S500134 | Kilde (S328)
|
| 4178 | RIN: MH:S51 | Kilde (S62)
|
| 4179 | RIN: MH:S55 | Kilde (S67)
|
| 4180 | RIN: MH:S56 | Kilde (S68)
|
| 4181 | RIN: MH:S59 | Kilde (S87)
|
| 4182 | RIN: MH:S6 | Kilde (S6)
|
| 4183 | RIN: MH:S60 | Kilde (S73)
|
| 4184 | RIN: MH:S7 | Kilde (S7)
|
| 4185 | RIN: MH:S71 | Kilde (S95)
|
| 4186 | RIN: MH:S73 | Kilde (S97)
|
| 4187 | RIN: MH:S8 | Kilde (S8)
|
| 4188 | RIN: MH:S90 | Kilde (S115)
|
| 4189 | RIN: MH:S91 | Kilde (S116)
|
| 4190 | Roald Hansen vokste opp på gården Løhre. Familien ble utsatt for en dramatisk hendelse senhøsten 1718 da karolinerne kom til gårds. En svensk eller finsk offiser satt ved bordet i høysetet på en av gårdene på Løhre. Fra skjulestedet i utmarka kom en bygdekar lurende og han skjøt offiseren ned. Soldatene herjet da og brente ned Løhre-gårdene. Hans Roaldsen var alt død da denne hendinga gikk for seg. På vårtinget 6. mars 1719 la enka Magnhild Joensdatter, f Borten, fram tapslista på Støresmo: «190 (matrikkelnr.) Løren som Hans brugte, nu Enchen 2 spann 8 mkl. Gaarden er af Fienden afbrændt og ald deris Eiendeele Bortrøfvet.» Det står også i taksten: «Alle Huuse, 1000 kornstør og Gjerdesgaarde brændt». Taksten ble 448 Rdr. 24 skill. Roald Hansen tok over bygselen på den husløse gården, og det var han som reiste gården av branntuftene. Pengemangel i statskassa tvang den dansk-norske kongen til å avhende krongods og innen 1729 har Hans Hornemann kjøpt Løhre-gårdene. Matr. nr. 190 står tilføyd øde, men Roald svarer bygselen til Hans Hornemann. I 1735 står Roald til Hans Hornemann, men tilføyd: «øde, udgaar». Roald Hansen giftet seg 1729 med Marith Erichsdatter Bolland, Flå. Og etter hardt strev gjennom mange år fikk Roald satt opp hus på Løhre og drifta i god gjenge igjen. Tiendelista 1745: 2 t. bygg, 1 t. halvbygg, 5 t. havre, 6 mark rug, 2 mark lin og 3 mark hamp. Han har kommet seg såpass bra at han har 11 kyr på gården. Sommeren 1747 la Roald opp for godt. Og samme sommeren kom det til klagemål mot naboen Nils Løhre. Det var drengen til enka Marit som stevnet Nils til høsttinget for skjellsord. Under høyinga hadde Ole sagt til Nils at han «hadde slaget vel nær indpaa Enkens Part», men det nektet Nils og sa at han hadde slått etter «de needslagne Pæle». Men Ole heldt på sitt og Nils svara: «Det løgs du, din Skielm». Det var det hele. Saken ble utsatt til vintertinget og på sommertinget 20. juli 1748 ble Nils Løhre dømt for skjellsord, bot til Sognets Fattige 2rdl., samme sum til justiskassa og 3 rdl. i sakskostnader til Ole Olsen Løhre. | Løhre, Roald Hansen (I1151)
|
| 4191 | Roald tok over bygselen fra mora. Vi finner følgende fra overdragelsen: 1644 bygslet Roald Angrimsen 1/2 spann i gården, som hans mor, Marit Teigen (d 1656) overlot ham, og betalte for det 10 rdl. 1645 koppskatt: Roald. hans hustru. Siffer, Elle, Kirsti, Marit. 1646 contribusjonskatt: Roald betaler 6 Rdl. 1650 korntiende: Roald betaler 4 1/2 skjepper bygg, 10 skjepper havre. 1656 leide Roald 1/2 spann i gården. som hans mor da døde fra. Han betalte 9 Rdl. 1657 kvegskatt: Roald hadde 21 hester og storfe, 2 geiter, 11 småfe, skatt: 1 1/2 d. 1 1/2 ort 3 skil. 1664 prinsessestyr. Teigen var som rytteråsæte fri for denne skatt. 1665 manntall: Roald 50 år, sønn Angrim 15 år, tj. Iver Johnsen 24 år, Oluf Johnsen, husmann Aren Eriksen 54 år. 1667 leding: 1/2 Rdl. 8 skil. Tiende: 1 tn. bygg, 2 tn. havre, småtiende 1 1/2 ort 3 skil.. arbeidspenger 1 Rdl. Roald var bruker 1670 og 1680. 1680 var sønnen Iver Roaldsen bruker. Teigen var nok en stor går i Flå. I 1720 betaler brukeren 2 rdl. i krigsstyr som er det høyeste utliknede beløp i bygda. | Teigen, Roald Angrimsen (I1214)
|
| 4192 | Roar var født på Steinkjer og vokste opp der. Han ble konfirmert i Steinkjer kirke i 1957. Høsten 1963 begynte han på handelsskolen, 1-årig dagkurs på Thorp og Andersens Handelsskole i Steinkjer (Trønder-Avisa 05.09.1963 side 8). Fra mai 1962 til mai -63 tjenestegjorde Roar som FN-soldat i Gaza. I en artikkel i Innherreds Folkeblad Verdalingen forteller han at det var rolig da han var der, men at oppdraget i Sharm el Sheik, som var ødelagt etter Suez-krisen, var den sterkeste opplevelsen. Der lå det flykropper og levninger etter mennesker. Utrolig å tenke på at det i dag er et ferieparadis, uttalte Roar til Innherreds Folkeblad og Verdalingen 3. mai 2012, s 7, i forbindelse med markering av fredsdagen 8. mai i 2012. Fra boka "Våre menn i Gaza" fra 1966 finner jeg følgende om Roar: I 1966 jobbet han som handelsbetjent. Hans utdannelse var handelsskole og yrkesskole – og hobbyen var tegning. Han var gift med Karin og de hadde en datter født i 1964 Gunn Karin. Datteren Gunn Karin finner ikke... På 70-tallet deltok han i Verdal Teaterlag både på scenen og i styret. Han var også aktiv i styret for Verdal Håndball og bl.a. speaker ved landskamp. I 1971 ble han valgt som leder i Verdal svømmeklubb. I 1973 jobbet han som sjefsdekoratør hos Verdal Samvirkelag (ref. annonse i Innherreds Folkeblad og Verdalingen 13.07.1973, s 2). I 1968 vant han en landskonkurranse for dekoratører hvor oppgaven var å skape de beste salgsopplegg i Samvirkelagene (ref. Innherreds Folkeblad og Verdalingen 26.11.1968, s2). Fra 1975–77 satt han i styret for Verdal Samvirkelag som ansattrepresentant. Roar var da reklamesjef i Verdal Samvirkelag. I 1987 var han kursleder for Reklameskolen til Friundervisningen på Verdal (ref. boka Verdal Samvirkelag, fra idé til handling, s 289). I 1982 deltok han i Nybrottskarusellen for Televerket. Han må derfor ha jobbet der en periode. I 1989 jobbet han sannsynløligvis i Trønder-Avisa for da satt han i en jury for avisa i forbindelse med kåring av fylkets styggeste slips. Roar dreiv også med hest. I 2001 har Roar og kona en hest "Tom Tutterø" som vinner et V-5 løp på Leangen med Jomar Blekkan som kusk (ref. Trønder-Avisa 28.11.2001, s 31). Roar Herman annonserte at han ble 60 år i Innherreds Folkeblad og Verdalingen 20.12.2001, s 30. Bosted: Tindvegen Nedre 26, Verdal. Roar solgte eiendommen i Tindvegen i juni 2008 i følge Innherreds Folkeblad 08.07.2008, side 14. Jeg tok kontakt med Roar i januar 2021, da hadde han adresse Nordåkeren 11C, 7650 Verdal. Tlf 928 04 005. Roar ble gift med Karin Bjørgvik 16. mai 1964 (kilde Facebook). Både dødsfallannonsen til hans far Herman og da han selv døde, viser at Roar Herman var gift med Karin Bjørgvik. I følge Roars dødsannonse har de to døtre: Ann-Beate og Trine. Videre er det nevnt 3 barnebarn: Camilla (f ca. 1986), Carolin og Cathrine og 3 oldebarn: Sønn av Camilla, Ludvik (f ca. 2015); datter av Camilla, Oda (f ca. 2017) – og Tea Josefine. Datteren Ann-Beate er gift Joost Hegle og bor i Trondheim, er klesdesigner og driver Kamelones klesbutikk i Mellomveien 24E. Hun har gått på Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve. | Wærnes, Roar Herman (54184940)
|
| 4193 | Robert (Emanuel?) emigrerte fra Sverige via Glasgow med båten Caledonia og ankom New York 26.05.1906, 17 år gammel. Han reiste alene og hadde oppgitt at han skulle til sin onkel Emil Hagman i 12th avenue, Minneapolis. Jeg har funnet en Emil Hagman i folketellingen for delstaten Minnesota, USA 1905. Han var svensk, født ca. 1872 og bodde i Minneapolis, Ward Number: 02, Hennepin, Minnesota. Det er meget sannsynlig at han er onkelen. I juni 1917 ble Robert registrert i militæret. Da bodde han i Hamlins Transfer Camp, var ugift og jobbet hos Great Northern Ry, Hamline Transfer. Fødested var Donnerfrer (Stora Tuna Kopparberg?) i Sverige. Middels høyde og middels stor og blå øyne. Navnet hans var endret fra Hegberg til Hagberg. Han hadde selv underskrevet som Hegberg. | Hagberg, Robert (31910239)
|
| 4194 | Roe Hansen var født på Høyem, Byneset. Han var første plassmann på Eggen Eggagjerdet plass, Byneset. Gift første gang 1736 med Ellen Johnsdatter, f 1704 (skrev seg Vevik v/gifte), d 1759. De fikk to barn Hans, f 1743, d 1765 og Berit, f 1746, d 1795. Gift i 1778 med John Olsen Hesthagen, f 1718, d 1795. Gift andre gang 1760 med Ragnhild Johnsdatter, f 1731 på Sagberget, Byneset, d 1766. | Høyem Eggen, Roe Hansen (I1572)
|
| 4195 | Rolf var fra Nordstu på Folstad og tok over gården etter sin far. Han var gift med Berit Jensdatter, f 1655, d 1725. De fikk 6 barn. | Folstad, Rolf Arnesen (I2717)
|
| 4196 | Rygh mener at gårdsnavnet Borten, og bekkenavnet Bortna, kan være avledet fra det gamle plantenavnet burkn, dvs bregne. De opprinnelige Borten-gårdene omfattet Borten Øvre, Borten Nedre og Gråbakken. Den øvre gården ble delt i to bruk i 1706. Gårdene lå rundt samme tun til 1860-årene der «Fautgarden» fremdeles ligger. Da ble «Øverborten» flyttet dit den nå er (pr. 1974). Den nedre gården var alt fra 1647 delt i to bruk, «Oppstu´u» og «Frammigard», som også lå på samme tun til 1920-årene, da «Oppstu´u» ble flyttet ut på «Teigan», hvor Gråbakken hadde ligget til 1814. Første gang Anders nevnes som bruker på Borten Øvre er i 1632. Da betaler han 10 skjepper i tiende og 1 rdl. i skatt. Anders var lensmann 1645–1660 og kirkens ombudsmann 1649–1656. Han var antagelig gift to ganger, siste gang 1661. Anders døde 1668 og enken ble gift annen gang 1669 med en Joen, som var bruker fra 1670–1690. Gården var tillagt rytterkvarter fra 1689. | Borten, Anders (I1259)
|
| 4197 | Sakarias var fra Forsetflotten. Han og kona Anne Olsdatter tjente på Gravråk før de ble nybyggere på plassen Holemstrøa i Melhus. De dreiv plassen fra 1806–1837 da sønnen Kristoffer tok over. | Forset Holemstrøen, Sakarias Kristoffersen (83132911)
|
| 4198 | Sanna ble født i Åkvik. Hun ble bare 7 år gammel. | Granås, Sanna Kristina Kristensdatter (8100028)
|
| 4199 | Sannsynligvis den Kirsti Eenlie som ble gravfestet i Støren 1. søndag i advent (29. november) 1739, 67 år gammel. | Bjørnvoll, Kjersti Engebretsdatter (I645)
|
| 4200 | Sannsynligvis den Lars Enlien som ble gravlagt i Soknedal 4. februar 1742, alder ikke oppgitt. Bruker Nord-Enlien 1700 til etter 1718. Utdrag fra boka «Svardalsgruva og smeltehytta i Endalen i Budalen», side 26, om vår direkte ane som led det største tapet, Lars Audunsen Enlien (f 1659, d 1742) (Margits 4 x tipp-oldefar): «Mange bønder og husmenn hadde forsømt gården og plassen i de åra det var gruveaebeide, skogsarbeide og kolbrenning å få. «Kopper og Penning» hadde vært det store. Noen trudde det skulle vare til evig tid. Når arbeidet vart borte, og inntektene også, vart det jorda og husdyra som vart livsberginga. De gamle og virkelige verdier. Men mange fikk harde og vonde år. Bonden i Nord-Enlid, Lars Audunsen, var den som hadde mest til gode av schiktmester Niels Ibsen. Hele 42 riksdaler hadde han til gode for kol, setteved og stemplings-stokker til gruva. Selv om Nord-Enlid var regnet som en av de beste gårdene i bygda, syntes fogden, som bestyrte boet, at det var for galt at Lars Audunsen skulle tape alle disse dalerne. Derfor bestemte fogden at Lars skulle få overta «gruvstuggu» oppe på Håkkådalen. Den vart verdsatt til 8 riksdaler. Men resten, 34 dlr., tapte bonden. Ei voksen ku vart i denne tida verdsatt til 2,5–3 dlr. For disse 34 dlr. kunne altså Enlidbonden kjøpt 11 voksne kyr!!! I tillegg var den gamle storskogen i Enlid-marka og Moan kjørt til smeltehytta og gruva.» | Enlid, Lars Audensen (I644)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.