Høve-flokken

Treff 4,201 til 4,250 av 4,528

#	Notater	Linket til
4201	Sannsynligvis er det henne som begraves i Trondheim 30. desember 1753, 84 år gammel. Det er noe usikkert om det faktisk er henne, men understøttes av et tinglyst dokument datert 22. februar 1755. Jakob Nilsen Grønbechs obligasjon til Hans Hornemann, her nevnes et skjøte på eiendommen datert 28. desember 1753 etter skifte etter hans salige mor. (1722) Manntall Trondheim 56 Enken Niels Larsens / reist til Nord.I: Kilde: Trondhjems borgerskap 1680-1730 (Vigerust) s. 77 9. Feb, 1723 Kirkestol nr 31, Vår Frue kirke Karen Mortens Datter sal: Niels Larsens På samme stol sitter også Ranni Andersdatter, som er hennes niese (datter av Niels Larsens søster, Ingeborg) 4. Januar 1725 Karen salig Niels Larsen kjøper en liten bygård fra matros Arent Olsen Schage i Vår Frue sogns 4. kvarter. 4. Januar 1725 Obligasjon, fra Karen salig Niels Larsen. Pantsetter gården for 100 Rd. Hennes lagverge er Peder Nielsen, som nok er hennes eldste stesønn. 15. April 1734 Karen Morthensdatter sl: Niels Larsens er fadder til Fridrich Nielsens barn Berethe. Christopher Nielsen er også fadder. Fredrich Larsen var Niels Larsens barn av første ekteskap. Karen er altså Fredrichs stemor og Christopher Nielsen hans halvbror. 1738 Stolebøker Vår Frue kirke, på kvinnfolkstol nr. 23 sitter Karen sl: Niels Larsens. Hun har samme plass i de kommende årene, 1739, 1741 og 1742. 1743 Ved skattemanntall Trondheim, No.144 omtales hun som Enken Niels Larsòn fordum nordlandshandler og underskriver Karen Niels Larsens. 1749 Oppført som Karren Sl: Niels Larsens, 4. borgerskapskompani 1. rode.	Karen Mortensdatter (I3104)
4202	Sannsynligvis født i Angeln	Angell, Marcus Nissen (I3238)
4203	Sannsynligvis var Anne Markusdatter fra Nesna. Der var hun gift med Nils Nilsen og de hadde en sønn, også Nils Nilsen. Hun ble enke omkring 1691 og giftet seg II med Samuel Rasmusen ca. 1691. De flyttet til gården Grøtheim på Sømna hvor de tok over etter at enka som satt med gården flyttet. Samuel Rasmusen og Anne Markusdatter kom trolig fra Nesna. Giftermålet mellom dem fant sted ca. 1692. Anne var da enke og det er kjent at hun hadde en sønn fra sitt første ekteskap – Nils. I 1696 fikk Margrete og Samuel sønnen Rasmus. Han var oppgitt å være deres tredje barn. Navnene på de to andre har det ikke vært mulig å klarlegge. De var nok født før ekteparet kom til Sømna, og i Nesna finnes det ikke kirkebøker for denne tida. Høsten 1696 måtte Samuel møte for tinget. Han var innstevnet av Steffen Andersen. Noe om hans opphav eller hvor han holdt til, nevnes ikke. Samuel hadde mottatt 13 daler av denne karen. Det var for at brukeren av part A skulle skaffe Steffen bygselbrev på to pund av jorda han rådde over. Det hadde Samuel ikke klart, og han ble dømt til å betale tilbake pengene han hadde fått «inden 3de Solemercher». I tillegg vanket det bot på et par mark som skulle tilfalle Steffen. Ifølge matrikkelen ble to pund av jorda på parten utskilt i 1705. Det kan ikke være riktig. Høyst sannsynlig skjedde det like etter at saka med Steffen var avsluttet. Denne gården var bruk 7 - Grøtheimslia. Sogneprest Peder Bredal stevnet Samuel for retten i 1708. Han hadde seks daler og to skilling til gode. Samuel møtte ikke, og det finnes ikke noe informasjon om at saken kom opp igjen på et seinere tidspunkt. Anne ble enke i 1715. Et par år seinere nevnes hun å være fattig. I 1718 giftet sønnen hun hadde i sitt første ekteskap, Nils Nilsen, seg med Kirsten Kristensdatter. Hennes oppvekst hadde funnet sted på Nord-Sømn. Samme året fikk Nils bygselbrev på fire pund av jorda på Grøtheim.	Grøtheim, Anne Markusdatter (I3131)
4204	Sannsynligvis var Ingeborg tvilling med Peder. Begge var født og død i 1769.	Stavholt, Ingeborg Evensdatter (I2874)
4205	Sara ble dømt for leiermål (barn utenfor ekteskap) med Gulbrand Bjørgen i 1682. Hun døde ugift i 1719.	Utstu Bjørgen, Sara Haftorsdatter (I1265)
4206	Sara Jonette var født i Bogen, Loppa. Hun var foreldrenes første barn og ble døpt i Loppa kirke av Mons Augustinus Valman. Sara ble gift med August Johansen Schulsen og de fikk 4 barn. Registrert som fattiglem da hun døde i 1863.	Sara Jonette Johannesdatter (I3175)
4207	Sara Lauritsdatter Krabbe f 12. januar 1607. Hun var datter av sognepresten i Stangvik på Nordmøre, Laurits Nielsen Krabbe (død 1619). Hennes bror var den kjente prosten på Nordmøre og sogneprest i Aure, Peder Lauritsen Krabbe (1596–1686). Om han er det skrevet en hel del. Han var ikke bare prost og sogneprest, men en svært fremgangsrik og velhavende trelasthandler som eide flere sagbruk på Møre-kanten.	Krabbe, Sara Lauritsdatter (16919207)
4208	Sara var muligens fra Hølonda.	Sara Gabrielsdatter (15535084)
4209	Sara vokste opp i Systu’ Haugen på Rognes. Hun ble gift ca. 1724 med Aun Hansen Setereng. De var bondefolk i Setereng i Singsås. De fikk 4 barn.	Haugen, Sara Hansdatter (I1206)
4210	Satt først som inderstfolk i Lien (Midtlia) i Soknedal i 1801. Senere som husmann i Synnerløkkja under Haukdal fra 1829–1839. Gift I med Berit Jonsdatter Lien fra Soknedal. Gift II med Gjertru Arntsdatter Gorset fra Soknedal. 3, Anne Olsdatter Hugdalsløkken som var enke etter Erik Eriksen på plassen Enareløkkja under Haukdalen.	Moumsgjerdet, Angrim Mikkelsen (I430)
4211	Satt som bondefolk på Nord-i-Nordstu i Haukdalen. Våren 1834 giftet Jens Larsen seg med Guru Andersdatter fra Sørstu på Snøan, og de siste åra de satt med gårdsbruket hadde de sju-åtte melkekyr på båsen. Heimejorda var nå på godt og vel seksti mål, men markaslåtten var god å ty til og de slo som regel 20 lass i skogsmarka hver sommer. Barnebarnet Jens Larsen Hugdal (f 1866, d 1942) tok over gården i 1887.	Hugdal, Jens Larsen (I999)
4212	Schei, Anne Jensine Paulsdatter (1866 - ) - female b. 1866 father: Skei, Paul Ellevsen (1831–1902) mother: Schei, Karen Bergitte Olsdatter (1829–1922). --- is listed at http://www.h2a.net/slekt --- 1900: Farm: Sætra, Vestre Toten, Oppland, Norway. --- 1911: Section 34 Township 15 Range 10, Medicine Hat, Alberta, Canada. --- 1916: Alberta, Canada. --- 1. juni 1921: Age: 53; Marital Status: Married; Relation to Head of House: Wife, RM Sunny South No 123, Medicine Hat, Alberta, Canada.	Skei, Anne Marie Paulsdatter (61480320)
4213	Se også neste gårdkone. Gift med Oluf Arnesen Flak, f 1626 på Flak, d 1693.	Frøset, Karen Torfinnsdatter (I1570)
4214	Sevald Kristoffersen, d 1693. Tok over gården etter faren. Var lensmann i Byneset. Oppført som gårdmann i matrikkelen for 1687–1694. Iflg. kirkeboken døde han i 1693 og var ugift.	By, Sevald Kristoffersen (7346691)
4215	Sevald Pedersen tok over gården Høstad Søndre (Østringan og Potten) fra sin mor som ble enke i 1756. I 1760 solgte moren gården til sin sønn Sevald, som sammen med hans egen andel 2 øre 15 marklag og de andre arvingenes andel, utgjorde 1 spand 6 marklag. Høstad Søndre var den siste av de tre opprinnelige Høstad-gårdene med skyld 1 spand 6 marklag, som fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene. Bygselseddelen var utstedt av Hans Lettes enke, den ble fornyet 15. mars 1720. Sevald Pedersen sin morfar Sevald Andersen Bodsberg, K730 f 1673, d 1730, var den første fra min slekt på gården. Han fikk fornyet bygselbrevet fra Anna Kembler i 1723. Sevalds morfar kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23.04.1725 av Hendrich von der Lippe. Sevald Pedersen solgte gården til Nils Kristoffersen Mjøset 10. mai 1782. Dette var delvis en byttehandel idet Nils samtidig solgte sin gård, Megård (A), med skyld 1 øre til Sevald. Nils betalte 800 daler i mellomlegg. Sevald og familien flyttet da til Megården. Megård ble delt i to bruk helt tilbake i 1646/47. I Bynesboka er gårdene benevnt som Megård A og B. Gårdsnavnet stammer fra gammelnorsk Midgard «midtgården, gården i mellom». Megård må være navngitt ut fra beliggenheten mellom de eldre navnegårdene Lerdal og Kviset, og er trolig skilt ut fra en av disse, sannsynligvis fra Lerdal. Sevald ble gift I i 1761 med Randi Johnsdatter Onsøyen, f 1729 på Onsøyen, d 1770 på Megård. De fikk 3 barn. Gift II i 1773 med Randi Jensdatter Brendsel, f 1751. De fikk 4 barn. Sevald og Randi Johnsdatter fikk 3 barn: 1. Marit Sevaldsdatter, f 1763. Gift i 1785 med Ole Sivertsen Kviset. 2. Peder Sevaldsen, f 1765, d 1831 på Megård. Gift i 1797 med Anna Iversdatter Kongsvik, f 1770 på Kongsvik, d 1851 på Megård. 3. Berit Sevaldsdatter, f 1768, d 1830. Hun var taus på gården Engan i Børsa da hun fikk en datter, Berit Olsdatter, i 1795 utenfor ekteskap med soldat Ole Andersen Høstad, Byneset, f 1763, d 10.06.1849. Berit ble gift i 1798 med Ola Ingebrigtsen Meistadhaugen fra Rathaugen i Børsa, f 1775, død i legd på Skjetnan 1859. Sevald og hans andre kone Randi Jensdatter Brendsel fikk 4 barn: 1. Jens Sevaldsen, f 1775. Ugift. Krøpling. 2. John Sevaldsen, f 1777, d 1801. 3. Randi Sevaldsdatter, f 1779, d 1854 på Flak. Gift i 1800 med Ole Johnsen Flak, f 1772 på Flak, d 1830. 4. Gunhild Sevaldsdatter, f 1781. Se også Megård og Flakrønningen. Gift i 1802 med Simen Andersen Skjøstad, f 1781.	Høstad, Sevald Pedersen (28910925)
4216	Severine Randine vokste opp på gården Myrmarka i Bindal. Hun emigrerte til Oregon i USA i 1892 sammen sin mor og 3 søstre.	Myrmark, Severine Randine Iversdatter (I2223)
4217	Sexagesima (Såmannssøndagen) 8. februar	Høstad, Berit Olsdatter (I1500)
4218	Side 206 i den gamle bygdaboka for Ålen: Jonas Mågensen kjøpte gården Storli av en John Pedersen 30. juli 1750 for 340 rdlr. Jonas var født i 1715 og sønn til Mågens Jonasen Gjersvoll. Han hadde før hatt gård i Morken. Lervollen hørte også under denne gård. Han skal ha bodd ei tid både i Morken og på Lervollen. Jonas hadde arbeide ved Dragås hytte. Han var gift med Kari Svendsdatter Aspås (f 1717). Kari var søskenbarn til den kjente byggmester Svend Aspås som var oppkalt etter hennes far. Jonas Storli døde i 1791, 76 år gammel. Sønnen Svend hadde gården en tid etter foreldrene. Jonas og Kari fikk 7 barn: 1) Maret (f 1738), g. m. Anders Simensen Kleven, 2) Margrete (f 1740) gift første gang med Ole Pedersen Kulbotten og annen gang med Halvor Johnsen Almås, 3) Beret g. m. Faste Gundersen Moen (Grødt) i Holtålen, 4) Anne gift i Trondheim med tinnstøper Paul Smestad som siden forandret navnet til Smith, 5) Mons (f 1750, d 1756), 6) Svend gift første gang med Kari Olsdatter Engesvoll og annen gang med enke Gudlaug Græsli fra Tydal, 7) Mons (f 1757) gift første gang med Dorothea Johnsdatter, annen gang med Elisabet Sofie Müller og tredje gang med Anna Margrete Hagerup.	Storli, Jonas Monsen Gjersvoll (I1326)
4219	Siden er administrert av Maralee Christina Groome, f Tolley, som jeg har DNA-treff med. Jeg er medlem av hennes side på MyHeritage.	Kilde (40770601)
4220	Signe ble født på Lyngen, Lundamo. Hun giftet seg i mars 1940 med bileier Leif Berg. Før hun giftet seg fikk hun en datter, Kari, i 1934. Lysning i Adresseavisen 29.02.1940, s 4, mellom bileier Leif Berg og Signe Lyngen. Ifølge Adresseboken bodde de hos Signe sine foreldre i Brattørveita 13A i 1941 (bileier), 1942 (vognm.,) og 1943. Flyttet til Sandgt 69, Trondheim ifølge Adresseboken for 1944 vognm.,,	Lyngen, Signe Johnsdatter (I588)
4221	Signe vokste opp på gården Bekkeråkern på Lyngen, Horg. Gift med Peder Martin Nilsen Lund, f 1913 i USA. Bønder på Lund, Grinda. Horg Bd I s 314.	Høve, Signe Ivarsdatter (I1482)
4222	Signolf deiv Risholt Nordre (gnr 9/1) til 1965. Da flyttet familien til Fløttum, Langstein. Signolfs mor var Karen Sivertsvik (f 03.09.1889, d 02.10.1966) fra Rissa. Signolf døde av hjerteinfarkt.	Sivertsvik, Signolf (I109)
4223	Sigrid bodde fra fødselen av sammen foreldrene på gården Høve i Skaun. Sigrid ble døpt hjemme av jordmor madam Rytter av Melhus. Vitner var besteforeldrene kårmann Anders Pedersen Høve og kona Ingeborg Olsdatter Høve. Faddere: Peder Evensen Stavholt (Buvika), gårdmannskone Ane Toresdatter Stavholt, gårdmannsønn Kristen Larsen Aune, gårdmannsdatter Marit Olsdatter Aune, husmannsdatter Ragndi? Olsdatter Høve. Ved Folketellingen i 1891 bodde hun hjemme hos foreldrene på Høve. Bodde hjemme og hadde ansvar for «kreaturstell» på Granaunet Nedre ved folketellingen 1900. Hun bodde hjemme på Granaunet da hun døde ugift av «Lungetæring» i 1905.	Høve, Sigrid Olsdatter (I49)
4224	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Aune, Sigrid Pedersdatter (22843296)
4225	Sigrid var et av 9 barn. Faren skrev seg for Åse og var sannsynligvis fra Åse i Arnafjorden.	Nese, Sigrid Eriksdatter (42352262)
4226	Sigrid var gårdbruker i Aunøyen fra 1954.	Aunøien, Sigrid Olsdatter (I1725)
4227	Sigurd Bogen er den første kjente brukeren på Bogen i Singsås. Han nevnes som driver i 1520. Det er mulig at Boven ikke ble delt før rundt 1550–60, og da av sønnene til Sigurd. Sigurd hadde iallefall sønnene Arne Sigurdsen og Erlend Sigurdsen. Bruker etter Sigurd var sønnen Arne Sigurdsen. Han var i alle fall etter 1555 bare bruker av en del av gården. Den andre gårdsparten Sør-Boven, ble drevet av hans bror Erlend Sigurdsen. Boven betalte landskyld til erkebispestolen. Etter reformasjonen ble denne jorden kalt «Stigtens gods». I 1548 er det oppført i : «Boienn gir 2 øre Arne b 1 pund smør 2 våger malt». Arne betalte landskylda med 1 pund smør og 2 våger malt.	Bogen, Sigurd (28947872)
4228	Sigurd var en merkelig mann, og ble med tida den mektigste i bygda og området. Han skulle være stridlynt, hard og egenrådig, med en ubøyelig vilje som fikk alt igjennom. I tillegg nådde han en høy alder. Av alt dette fikk han navnet Gammel Sjur, et navn som siden har hengt igjen i bygdene og brukt på folk som har hatt egenskapene hans Sigurd. Som et eksempel på lynnet hans kan en ta fra tingsdokumentene i 1660, da han ble bøtlagt med 2 rdr. fordi han hadde slått Magli, kona til naboen Halvar, et «fladhands Slaug udi hendis egenn Stuffue». Med tida la Sigur under seg omtrent alt han så omkring seg. Bygsel hadde han på Fløttums-gården, men han var eier av Lauvro, Langro og Hoen. At han vant seg slik rikdom, skulle bunne i flere ting. Han var først og fremst en harddriver, og hadde flokker av arbeidsfolk omkring seg. Han drev mange knep. Han kjørte kull til gruvene i Meldalen. I en vending hadde Sigurd Fløttum 18 «læster». Han kjørte da samme lasset til veiing flere ganger. Uhorvelig stor og stygg kjerring Kjerring fikk Sigurd i Budalen. Det fortelles at hun var uhorvelig stor, og så stygg at han ikke klarte å ligge og se på henne om morgenen, men måtte opp så snart det lysnet av dag. Omkring 1665 fikk fogden Jens Pedersen Randulf tak i mye av Kongens eiendom i bygda, deriblant også Flåttågården. Halvar Sigursen satt med bygselen av 18 mrkl. til omkring 1680. Siden brukte også Sigurd Persen dette. Og nå hadde han samlet hele gården under en bruker igjen, der hvor det i århundrer hadde vært to, eller tre. Sigurd døde mellom 1706–1710, vel 90 år, men ga ikke fra seg bygselen mens han levde. Mulig var dette også utslag fra den trassige naturen hans. Som et minne etter han lever den dag i dag (1958) navnene Sjursåkern, Sjursenge og Sjursreninn på Fløttum. Sigurd var omkring 1643 gift med ei Jartru Laurisdatter, men ble også gift som enkemann. Barna hans var i alle fall: 1) Per f 1651, d ung. 2) Lars, jfr. Søgår'n. 3) Anders, jfr Norgår'n. 4) Beret, gift med Ola Johnsen Røttum i Støren. 5) Datter, gift med Sven Ivarsen Røttum i Støren (foreldrene hans Ivar Svensen Buset, Me'st.). 6) Datter, f i 2. ekteskap, gift med en Hans (foreldre til Helle, gift med Per Jensen Osøybroen). 7) Margret, f i 2. ekteskap, gift med Tomas Olufsen Singsås (Norgår'n). Da Sigurd Persen endelig for alder og år måtte vike, tok sønnene og delte gården mellom seg. Etter den tid kom Norgår'n og Søgår'n fram. Delinga gikk for seg i perioden 1705–1710.	Fløttum, Sigurd Persen «Gammel Sjur» (I2964)
4229	Simen Altsen var gift med enke Mari Olsdatter Rekstad Nordigård og kom dit.	Rekstad, Simen Altsen (87191996)
4230	Simen Ivarsen skulle ha halve gården, men døde ugift i 1805.	Bjørgan, Simen Ivarsen (I2474)
4231	Simen Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med Sønnøv Ellevsdatter Fokset fra Nergard, f 1700, d 1780. Simen tok over gården etter foreldrene og satt der fra 1729–1741. Fra da var det en Nils Andersen fra Grøset i Melhus som tok over. Nils sin kone, Gjertru Larsdatter var fra Bleke, og var av folket til kårkona i Sim og mora til Simen: Kirsti Larsdatter. Etter at Simen gav fra seg gården i 1741 satt han på Simsgjerdet som husmann.	Sim, Simen Johnsen (I2703)
4232	Simen Johnsen vokste opp på Lisbetsetra i Skaun. Han var gift med Siri Ellingsdatter Bjørgan. Se Sørgård Lefstad.	Lisbetseter, Simen Johnsen (I1822)
4233	Simen Larsen, f ca. 1696, d 1751. Dreiv Sør-Husby fra 1727–1751. Gift med Ingeborg Nilsdatter, f ca. 1694, d 1770, som var oppfostret i Nerstu Husby hos Lars Lødensen. Hun var søster til Nils Nilsen Kirkflå i Flå og Guru Nilsdatter Me-eggen i Melhus. Det hadde vært god velstand på Sør-Husby. I matrikkelen 1723 var det oppgitt 4 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer og 4 griser. Både skiftet etter Simens mor i 1700 og hans far i 1726 viser overskudd på vel 60 rdr. Sør-Husby eller Trespannsbruket, som det også ble kalt, ble kjøpt av sønnen til Simen, Lars Simensen i 1753. Ti år senere døde Lars, ugift og uten etterkommere. Sønnen Ivar var alt da gift til Bjørgan, og det ble de to yngre søskenene – Nils og Gjertru (gift med Per Endresen) - som delte. Sør-Husby var udelt så lenge Simen var driver. Bruket var udelt til i 1764, men da ble det plutselig fire bruk der. Den direkte årsaken var at sønnen til Simen, gårdsgutten Lars Simensen, døde i 1763. Det var han som da satt med skjøtet. Men ved å ettergå vilkårene mer nøye, var det nok en økonomisk svikt hos Sør-Husby-folket. Dette meldte seg også hos Simen sine barn som prøvde å holde på parter av bruket. To av barna prøvde å drive videre på sine parter, men begge disse familiene gikk fra brukene sine. Da sønnen Nils Simensen Husby døde i 1766, ble Sør-Husby solgt, og kjøpt av sorenskriver Jens Christian Heide. Da Heide solgte i 1774, fikk bygselmannen der, Haldor Olsen, som var gift med enka etter Nils, kjøpe 1/2 spann av Sør-Husby, og dette ble Gjerdet. Haldor klarte ikke obligasjonsrentene til Angellske Stiftelser, og bruket ble solgt. Simen sin datter, Gjertru Simensdatter, var gift med Per Endresen. Per ble gift til Sør-Husby, og satt visstnok med halve Tre-spannsbruket før det ble solgt på auksjon til sorenskriver Heide i 1766. Så satt Per som bygselmann til i 1774. Da solgte Heide, og Per kjøpte igjen 1/3 av bruket. Men den gamle ætta klarte seg ikke, og Per og Gjertru Simensdatter måtte snart selge og trekke seg tilbake til kåret. I 1793 ble Skora utskilt fra denne gårdparten, som ellers gikk gjennom mange handler til den ble halvert i 1802. Barn: 1. Lars Simensen, f ca. 1729, død ugift 1763. Tok over Sør-Husby og dreiv fra 1752–1763. 2. Ivar Simensen, f ca. 1731, gift med enke Randi Johnsdatter Bjørgan og kom dit. 3. Nils Simensen, f ca. 1733, d 1766. Gift med Anne Endresdatter Solstad, f ca. 1734. Han tok over halvparten av bruket etter sin mor, Ingeborg Nilsdatter. Bonde på Husbygjerdet til han døde. 4. Gjertrud Simensdatter, f ca. 1736, d 1811. Gift med Per Endresen, f ca. 1727, d 1818, fra Oppigård Solstad. De dreiv Husbygjerdet(-haugan), men måtte selge og trekke seg tilbake til kåret.	Husby, Simen Larsen (I300)
4234	Simen Olsen var gift med enke Kari Larsdatter Østhus i Børsa (f ca. 1640, d 1735) og kom dit. De hadde 3 barn. De flyttet i 1697 til gården Einan i Børsa, men Simen døde like etter. Øthus var i den tiden 1697–1701 avlsgård under Einan. Kari Larsdatter ble enke igjen og giftet seg på nytt III m. Jens Arnsen. Kari ble ca. 95 år og hun «stedse ved Sengen beliggende» de siste årene hun levde.	Sim, Simen Olsen (I2708)
4235	Simen Olsen vokste opp på gården Skjervan (Rossmosetra) i Børsa. Han tok over gården etter foreldrene da han giftet seg og dreiv gården til han døde, senest 1787. Han ble gift i 1771 med Anne Olsdatter eller Persdatter Orkdalsøren. Barn: 1. Marit Simensdatter, f 1772, gift med John Altsen Mjølhus i Skaun. 2. Ola Simensen, f 1775. 3. Ingeborg Simensdatter, f 1778, d 1779. 4. Ingeborg Simensdatter, f 1780, d 1853. Tjente hos søsteren på Mjølhus, senere på Husby i Skaun, død ugift i legd. Barn: Simen Simensen, f 1810, bodde på Bjørghaugen i Skaun.	Skjervan, Simen Olsen (29149580)
4236	Simen Olsen vokste opp på Myrin Nordigård i Børsa. Gift I med Marit Olsdatter Solstad, II med Marit Hansdatter Foksetbakken. Simen dreiv gården Kråkset i Skaun fra 1763 til han døde i 1793. Simens søster var svigerdatter til den tidligere driveren av Kråkset, Ivar Olsen Kråkset, f ca. 1698, d 1768.	Myrin, Simen Olsen (48858755)
4237	Simen Sjursen døde ung.	Lisbetseter, Simen Sjursen (I1374)
4238	Simen Torsen, f ca. 1624, kom fra Venn, men var visstnok fra Oppstu Husby. Simen var bruker på Sør-Husby fra ca. 1680–1699. Barn: Haldor Simensen, f ca. 1657. Gift med Berit Sjursdatter Gangøyen. Se Sørgård Krokstad. Nils Simensen, f ca. 1658. Levde i 1666. Lars Simensen, f ca.1660. Tok over bruket. Erik Simensen som var bruker på Sør-Husby omkring 1690, var kanskje sønnen.	Venn Husby, Simen Torsen (I303)
4239	Simen vokste opp i Akkarfjord hvor foreldrene dreiv gård og fiske. Han var den siste av søskenflokken som giftet seg da han giftet seg med Malena Andersdatter fra Uløybukt, f 1767. De overtok gård i Akkarfjord. Ved folketellingen i 1801 var Simon 30 år og bodde sammen kona Malena (34 år) og sønnene Jakob (4 år) og Jørgen (1 år) i Akkerfjord i Skjervøy sogn. De hadde også en pleiesønn Ingebrigt Eriksen (5 år). Simon var "Huusbonde, begge i 1ste ægteskab og hans yrke var: Bonde og gaardbeboer, lever af jordebrug og fiskerie". Simon og Malena fikk en sønn som døde ved fødselen og ble gravlagt 27.03.1796. Da sønnen Anders Kristian ble døpt i 1809 var han anført som barn nr. 6 i kirkeboka Ved folketellingen er det også oppgitt at Simons mor, Berit Mathisdatter (77 år), bodde hos dem. Hun døde 18.05.1815, 90 år gammel i Rekvigen som enke og fattiglem. Det stemmer ikke med noen andre opplysninger at mora het Berit Mathisdatter!!!	Borch, Simon Martin Jakobsen (I3196)
4240	Simon døde bare 5 mndr. gammel.	Ravelsnæs, Simon Johannesen (I3192)
4241	Simon Jørnsen Eid, f ca. 1740, d før 1769. Konfirmert 1758.	Eid, Simon Jørnsen (50406574)
4242	Siri Arntsdatter vokste opp på Mosand på Støren. Hun tjente på Mo, Støren, i 1762 (16 år) og er også oppført der da hun var 22 år. Hun giftet seg med Elias Olsen 08.04.1772 i Støren kirke. I 1801 var de "inderster" på Granøyen under Bjørgen. De fikk 9 barn. Da hun døde er alderen i kirkeboka oppgitt til 45 år. Dette stemmer ikke.	Moe, Siri Arntsdatter (I57)
4243	Siri ble bare 1 år.	Meistad, Siri Nilsdatter (I888)
4244	Siri ble bare 2 år.	Stensås, Siri Johnsdatter (I831)
4245	Siri d.y., f ca. 1728, gift I med enkemann Lars Rasmusen Rian. Se Sørgård Rekstad. II med Ola Persen Stav.	Krokstad D.Y., Siri Olsdatter (I923)
4246	Siri døde bare 1 dag gammel. Hun var hjemmedøpt.	Granøyen, Siri Eliasdatter (63148739)
4247	Siri døde som spebarn.	Lyngen, Siri Olsdatter (I2147)
4248	Siri Haldorsdatter, f 1695. Gift med Just Olsen Lien.	Eidsmo, Siri Haldorsdatter (I1473)
4249	Siri Hansdatter var gift med Arnt Olsen Ner-Kvål. De var bondefolk på Ner-Kvål. De hadde ei datter, Marit f ca. 1728, som bodde i Framigård Kvål, død ugift. Arnt giftet seg på nytt i 1732 etter Siri døde.	Siri Hansdatter (I822)
4250	Siri Jensdatter vokste opp på Lefstad Nergård i Melhus og der hadde det vært velstand gjennom flere generasjoner. Da farfaren til Siri, Esten Johnsen døde i 1735, var det 167 rdr. på deling til arvingene. Den samme jevne velstanden var også rådende i tiden Siri vokste opp på gården. Karene på Lefstad dreiv med smiarbeid i tillegg til gårdsdrifta. Det var Siris bror Esten som tok over Nergården etter foreldrene og dreiv fra 1784–1812. Med Estens etterkommere gikk det ikke så bra. I 1812 delte Esten gården likt mellom sønnene Ola og Jens. Ola i Framigården og Jens på Lefstadgjerdet. Men ingen av sønnene til Esten satt godt i det og måtte gi fra seg gårdene omkring 1860. Fra Melhusboka, bind 1, s 302 står følgende: «Værst var det i Framigården. Det var ille der i siste tiden, omkring 1860, til den gamle slekta. Både Gammel-Lefstån og sønnen Litl-Lefstån var glad i brennevin. De var til byen med ku for å betale gjeld, men ble værende der så lenge de hadde penger. Da Gammel-Lefstån raknas med seg en morgen under byrangelen, bad han sønnen «i vei å sel grima så me kan få oss en mårrånsdram». Litl-Lefstån fant de til sist død nede i marka, han hengte seg våren 1860.» Siri var gift to ganger. Siri var 35 år da hun giftet seg I med 40 år gamle John i 1787 og hun var hans tredje kone. John døde i 1792 og Siri giftet seg II omkring 1796 med Ola Ivarsen Eggan fra Skaun. Siri døde i 1845 da hun var 93 år gammel. Hennes ektemann John Ingebrigtsen Skaset døde i 1792, 53 år før henne.	Lefstad, Siri Jensdatter (I306)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater