Høve-flokken
Notater
Treff 4,251 til 4,300 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4251 | Siri Johnsdatter vokste opp på Lefstad Nergård i Melhus. Hun var gift med Henrik Arntsen Kregnes. Siris bror Esten var gift med søstra til Henrik. | Lefstad, Siri Johnsdatter (76726673)
|
| 4252 | Siri Johnsdatter vokste opp på Svendstumoen Lyngen i Horg. Siri hadde sønnen John Pettersen Lundemo, f 1863 med Petter Arntsen Lundemo, f 1837. Siri hadde datteren Marit Olsdatter Samdal, f 1873 med Ole Arntsen Samdal, f 1839. | Lyngen, Siri Johnsdatter (I1999)
|
| 4253 | Siri Knutsdatter ble gift 1760 med søskenbarnet Steffen Olsen Solstad, f ca 1732, d 1789. De dreiv Oppigård Solstad fra 1755–1789. | Melan, Siri Knutsdatter (65247316)
|
| 4254 | Siri Kristiansdatter var født på plassen Matmoløkken på Støren. Før hun giftet seg med Arnt Pedersen Grytdal i 1854 fikk hun 3 barn med 3 forskjellige menn. To av disse var sønner til mine tippoldeforeldre Ole Eliasen og Berit Iversdatter Aunøien. Den ene av sønnene, Elias Olsen Aunøien er min oldefar. I ekteskapet med Arnt Pedersen fikk Siri 2 barn. Siri hadde barn med 4 menn: 1: Kjæreste med Jens Nilsen Refset, f 18.02.1808, de fikk sønnen Nils Jensen Refset, f 20.07.1836. 2: Kjæreste med Elias Olsen Aunegjerdet, de fikk datteren Berit Eliasdatter Aune, f 17.10.1842, d 05.10.1928. Berit fikk en sønn, John Monsen, f 03.04.1876, d 30.05.1954, med Mons Johnsen Grønås, f 1849, fra Ålen. 3: Kjæreste med Arnt Olsen Aunegjerdet, f 21.08.1817, d 09.07.1849, de fikk sønnen Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850, døde bare 3 år gammel. 4: Ektemann Arnt Pedersen Grytdal, gift 28.12.1854, Støren. De fikk 2 barn: 1) Ingeborg Arntsdatter Grytdal, f 17.06.1854, d 13.08.1937. 2) Anne Arntsdatter Rogstad, f 26.09.1857, d 1933 i Soknedal. Siri er registrert på følgende bosteder: Folketellingen 1865: Rogstadrønningen (Endreplassen), Støren, som losjerende enke, sammen med døtrene Siri (12) (må være Ingeborg) og Ane (9). Folketellingen 1875: Holrønningen, Støren, som husholderske hos Ole Pedersen Røttum Folketellingen 1891: Auneløkken (Grindaløkkja), Støren, som enslig losjerende enke. Siri og Elias Olsens datter, Berit Eliasdatter, fikk en sønn med Mons Johnsen Grønaas fra Ålen, f 1849: John Monsen Aune, f 03.041876, Aunøyen, d 30.05.1954 på Støren. | Mosløkken, Siri Kristiansdatter (50840462)
|
| 4255 | Siri Nilsdatter var bondekone på Sørgården Rognes. Det er uvisst hvem foreldrene var. | _____, Siri Nilsdatter (I1935)
|
| 4256 | Siri Olsdatter var fra gården Løhre på Flå i Melhus kommune. Det sies at hun hadde spesielle evner og nevnes som «trollkjerring», også kalt ron-kjerring. I boka «Busetnad og folkeliv i Horg» (bind 1, s 218) er det noe usikkerhet om det kan være feil alder som er oppgitt på Siri. De tror Siri er ron-kjerringa som er omtalt i et domsdokument over Finn-Kirsten sommeren og høsten 1674. Det skrives at Siris oppgitte alder (39 år) da hun døde i 1698 må være feil. Eller så må hun som er nevnt som farens «Høestrue» være ronkjerringa. Hvis det er riktig, hette også mora Siri som dattera. Uansett om det var mora eller dattera som var ron-kjerring, har en av våre forfedre vært ei slik «klok» dame. I skifte på gården Løhre etter Siri Olsdatter 18. oktober 1698 var arvingene: enkemann Hans Roaldsen, sønnene Olle, Ingebrigt og Roald Hanssønner og døtrene Clara, Sigri og Ollu Hansdøtre. Alle barna umyndige. Faren til Siri (Oluff) og enkemann Hans Roaldsen tok 73 daler, 3 ort 12 skilling og barna fikk samme sum til deling. I Flå-boka hevdes det at Siri var ron-kjerringa som er omtalt i et domsdokument over Finn-Kirsten Iverdatter sommeren og høsten 1674. Etter tradisjonen var Siri en av elevene til Finn-Kirsten. De to gikk sammen ut over i Samdalen ut i fjellene til Samsjøen og samla røtter og urter til medisinsk bruk. Siri skulle også være ram til å ta «dygda frå ansmans buskap». Hun slo en tretrapp inn i fjøsveggen og så melket hun tappen så det skummet i bøtta. Buskapen hun tok dygda fra melka magermelk det døgnet. Siri fikk fløte i bøtta si. Ei ron-kjerring var ei som dreiv med trolldomskunster eller signeri. Kirken motarbeidet slike «kloke damer» og det var straffbart å drive med slik helbredning. Myndighetene stadfestet i 1590 at signeri, dvs helbredende magi, var en religiøs forbrytelse. Ved signeri svek en troen på Vårherre og syndsforlatelsen. Utførelse av trolldom, maleficium, det vil si skadelig magi, var å stå i ledtog med djevelen. For myndigheter og konge på 1600-tallet var skrifttroskap viktig. I 2. Mosebok 22–18 heter det litt avhengig av oversettelse: «En trollkvinne skal du ikke la leve». Siste heksebrenning i Trøndelag Finn-Kirsten Iversdatter var den siste heksa som ble brent i Trøndelag. Hun ble dømt til bålet etter at hun hadde vedgått at hun hadde all sin visdom fra selve Gammel-Erik som hun hadde svoret seg til. Denne «tilståelsen» kom nok etter hardhendt behandling av fogden på Støren. Han dømte henne først til halshugging for løsgjengeri og for å ha barn utenfor ekteskap. Så meldte fogden at hun hadde fortalt om en pakt med djevelen. Dermed ble det en trolldomssak. Som kvinne, same, ugift, fattig, bostedsløs og «alenemor» for to uektefødte barn brøt hun alle konformiteter. Hun pådro seg allmuens forargelse og myndighetenes djevlefrykt. Finn-Kirsten ble overført til Trondheim, til et kjellerhull i Erkebispegården hvor hun satt fengslet. Det antas at hun under tortur kom med tilståelser etter hvert. Med dem ble lista over navngitte folk som hadde vært med og flydd i fjellet på sopelimer i djevelens følge utvidet. Blant dem bedrestilte bondekoner fra Gauldalen, Verdal og Stjørdalstrakt I domsdokumentet over Finn-Kirsten sommeren og høsten 1674 har hun nevnt Siri Løhren som like god som henne selv. Sammen med Gjertru Bordal og Aasze Berchsætter fra Soknedal kom Siri for St. Botolvs lagting i Trondheim 12. januar 1675 sikta for «signerie oc roenlesning», men alle tre ble frikjent fordi det hele bygde på «et udetisk menneskis udsagn». Alle tre hadde tatt til motmæle, eller rettere, deres menn gjorde alt de kunne for å renvaske familien. Finn-Kirsten ble brent levende på bålet på den gamle retterplassen på nedre Steinberget i 1674. Trolldomsprosessene på 1600-tallet I Trondheims len ble 146 personer anklaget for å ha inngått pakt med djevelen og levd etter hans råd og dåd. 32 av disse ble halshugget og/eller brent. Selv om kjettere var blitt brent i hjel tidligere ute i Europa, regnes trolldomsprosessene med brenning av trollmenn og hekser på bål som et fenomen som oppsto etter reformasjonen. Brenning på bål er en henrettelsesmetode som særlig har vært knyttet til religiøst motiverte henrettelser, både brenning av kjettere og av hekser. Bakgrunnen for dette er oppfatningen om ilden som renselsesmiddel. Beregninger viser at det trolig var et par tusen som ble anklaget for trolldom i Norge. 1600-tallet var en urolig tid med konflikter og høy kriminalitet. Myndighetene svarte med harde straffer og tortur. Fra midten av 1500-tallet vokste befolkningen, og den katolske kirkes ulike hjelpetiltak forsvant med reformasjonen. Det ble kamp om ressursene, og ingen hjalp de syke og fattige. De som ble anklaget for trolldom, var gjerne de fattigste av de fattige som lå lokalsamfunnet til byrde eller som skapte uro i en vanskelig hverdag. Lokal folketro og magi fikk et annet fokus og ble forsterket av den protestantiske demonologien, det vil si læren om djevelens verk. Trolldom ble på sett og vis satt inn i en kristen ramme. Den protestantiske læren hadde et mye mer problematisk forhold til trolldom og magi enn den katolske læren. I mange bygder har det fram til i dag vært en tradisjon å brenne bål på St. Hans-kvelden 23. juni med ei dokke eller en figur av tøy og filler på toppen. Tradisjonen sa at dette skulle illudere ei heks på bålet, og tankene går da ganske raskt tilbake til trolldomsprosessene ca. 1550–1750, både i Norge og Europa. | Løhre, Siri Olsdatter (I1156)
|
| 4257 | Siri Persen vokste opp på gården Mellingan i Skaun. Siri var gift med Ola Nilsen på Kuvåssæter hvor de var bondefolk. De fikk iallefall to barn. | Melling, Siri Persdatter (45444908)
|
| 4258 | Siri Sjursdatter vokste opp på gården Hammar i Buvika.Hun ble gift i 1739 med soldat Ole Olsen Gimse. | Hammar, Siri Sjursdatter (I1844)
|
| 4259 | Siri tok over etter faren da hennes bror, jorddrengen Nils Andersen, måtte som "vanhelsig" (dårlig helse, sykelig) avstå bygselen til henne og mannen Lars Larsen. Nils levde heller så lenge. Siri ble begravet som "enke Siri Volden, 75 år". | Voll, Siri Andersdatter (I642)
|
| 4260 | Siri tok over gården Løhre etter foreldrene. | Løhre, Siri Roaldsdatter (I1400)
|
| 4261 | Siri var enke og kom fra Handberg da hun giftet seg med enkemann Per Andersen i 1801. De var begge 75 år da de giftet seg. | Hanberg, Siri Ivarsdatter (20948608)
|
| 4262 | Siri var fra gården Mosand på Støren. Elias var fra gården Oppstu Bjørgen på Rognes. Elias stod i grenaderuniform da de giftet seg i 1772. Men det gikk ikke så bra med ham og i 1815 satt han som fattig enkemann sammen med broren Jens. Elias døde som fattiglem, han ble hele 92 år. Siri og Elias fikk seks barn. | Familie: Elias Olsen Bjørgen Granøyen / Siri Arntsdatter Moe (F20)
|
| 4263 | Siri var gift med Angrim Angrimsen Lefstad. Se Svorkland. | Rø, Siri Hermodsdatter (I485)
|
| 4264 | Siri var kjæreste med Ole Nilsen og de fikk en sønn. Siden sønnen Mikkel var født utenfor ekteskap, måtte Siri stå skrifte på kirkegulvet 4. desember 1740 for dette utenomekteskapelige forholdet. Hun er da kalt Siri Pedersdatter Hugdal. (Fra Bygdefolk og bygdeliv i Støren, Gard og grend bind III, s. 537) | Moumsgjerdet, Siri Pedersdatter (I286)
|
| 4265 | Siri vokste opp på gården Ner-Bjørgan i Skaun. Hun kom til Beset da hun giftet seg med gårdsgutten der. Ved folketellingen i 1865 var Siri 44 år og bodde på gården Beset i Børsa. Siri giftet seg II med Lars Pettersen da hennes første mann Ola døde. Lars eide Nordgjerdet på Eggan, men dreiv begge brukene fra Beset. Før Siris første mann døde hadde han ordnet det slik at deres datter Kirsti skulle overta Beset da hun ble 25 år. Men Kirsti giftet seg med gårdgutten i Høve og flyttet dit – og solgte gården Beset Nordre. Da flyttet Siri og Lars til Nordgjerdet på Eggan og i 1882 kjøpte de gården Aunet i Buvika for kr 8000,- (skjøte 23.05.1882). Sønnen Ole Larsen tok over gården Aunet da faren døde og Siri fikk kår på gården. | Bjørgan, Siri Ivarsdatter (I31)
|
| 4266 | Siri vokste opp på gården Nordigård Meistad i Børsa. Da hun ble gift fikk hun tildelt plassen Meia under hjemgården Meistad. Denne plassen hørte Nordigård til. Etter delinga i 1820 hørte den Klunghaugen til. Plassen lå ved bekken Meia og fikk navn etter den. Den ble senere kalt Dalen. Datteren Siri Hansdatter og svigersønnen Lars Olsen tok over plassen, de hadde 1 ku og 3 sauer der, sådde årlig 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. De var de siste brukerne og satt der til de døde midt på 1890-tallet. Jeg har ikke funnet eksakt hvor plassen lå. | Meistad, Siri Nilsdatter (I879)
|
| 4267 | Siri vokste opp på Gimsen. Hun ble gift i 1776 med Paul Jørgensen Grøttem fra Sømna. De bodde på Grøttem. | Gimsen, Siri Hansdatter (I1623)
|
| 4268 | Siri vokste opp på Mosand på Støren. Hun giftet seg 08.04.1772 i Støren kirke med Elias Olsen Bjørgen. De fikk 9 barn. | Moe, Siri Arntsdatter (I1754)
|
| 4269 | Siri vokste opp på Sim og ble gift med Ola Einarsen Onsøyen i Buvika. | Sim, Siri Olsdatter (I2712)
|
| 4270 | Sirianna Halvorsdatter vokste opp på Svendstumoen. Hun giftet seg i 1918 med Anders Johnsen Stenbro, f 1890, fra Soknedal. De var bønder på Hage, Vollen. Se Soknedalsboka IV, s 438. | Lyngen, Sirianna Halvorsdatter (I2146)
|
| 4271 | Sissel ble gift i 1753 med Rasmus Clemetsen Oderup, Rotsund i Kvænangen. | Arild, Sissel Christensdatter (I3319)
|
| 4272 | Siste halvdel av 1700 bodde Reier på Storeng i Øksfjord. Han var gift to ganger, i første ekteskap hadde han to sønner, Peder og Claus. Hans annen kone het Kirsten Pedersdatter, f 1751, og de ble gift i 1769. Barna deres var Erik f 1773, Gunnel f 1775, Beret f 1779 og Ragnel f 1780. De tok til seg Sivert Andersen som pleiebarn, han var f 1794. Reiers sønn Peder Reiersen ble boende på Storeng også etter at han var gift. Hans kone het Inger Andersdatter, f 1781, og de tok til seg Karen Olsdatter som pleiebarn, f 1796. Sønnen Claus Reiersen ble gift med Åshild Nilsdatter, men hun ble enke etter et kortvarig ekteskap, og hun giftet seg igjen i 1797 med Lars Pedersen Storvik. Datteren Beret Reiersdatter ble gift i 1806 med Isak Olsen, og det ble hennes søster Gunnel som sammen med sin mann Svend Olsen fortsatte som gårdsfolk på Storeng. Svend var f 1762. Deres barn var Reier f 1798 og Erik f 1799. | Reier Klausen (I190)
|
| 4273 | Sitat fra: https://www.myheritage.no/person-5006212_143131551_143131551/holger-jacobsen-danefaer Handelsmann på Hamnes og lensmann. Ettermelet til Holger er ikke av de beste. Han skulle være en kranglevoren og temmelig vidløftig fyr som i årenes løp laget mange vanskeligheter både for seg selv og andre. Holger Danefær nevnes i Justisprotokollen både i 1717 og 1725 i forbindelse med en krangel som han fikk i stand. Han var handelsmann på Havnes, men det gikk vel ikke så godt. Han gikk under navnet Trondheims løsgjenger. Senere må det ha gått bedre, og han ble etter hvert en velholden mann etter sin tids forhold. I folketellingen fra 1702, da han var 36 år står det at han står seg vel og har handel med kreditt fra Bergen. I tiden etter 1700 tvingte lensmann Holger Jacobsen Danefær samene til å forlate Rotsundet for å gi plass til en lensmannsgård der. Det var Rasmus og Knut Oderup, sønnene til Clemet Rasmusen på Havnes som bygde gården. En stor samefamilie på anslagsvis 40–50 personer måtte forlate området. Senere, i 1739, måtte samene atter flytte fra Spåkenes fordi sønnen til Rasmus Oderup var blitt lensmann og måtte ha en ny gård der. Det ble opplyst at gården på Spåkenes var et nybrott, mens det i virkeligheten var en gammel boplass for samer. Saken ble imidlertid greit ordnet mellom lensmannen og fogden som bestyrte kongsgodset. Vi får håpe at genene til lensmannen Holger ikke har fått for stor plass i etterslekten. Holger og kona Cecilie Clemetsdatter fikk 7 barn. | Danefær, Holger Jacobsen (28288200)
|
| 4274 | Sivert (Sjur) Larsen Fallan, f ca. 1665, d 1704. Han er også nevnt som lagrettemann i 1698–1702. Barn: 1. Lars, f ca. 1697. Se også neste gårdmann. Gift i 1720 med Karen Andersdatter Vevik, f ca. 1690 på Vevik, d 1761. 2. Peder, f 1702. 3. Berit, f 1704. | Fallan, Sivert Larsen (85072165)
|
| 4275 | Sivert Arntsen emigrerte til USA i 1905 og returnerte etter 1910. | Grytdal, Sivert Arntsen (I346)
|
| 4276 | Sivert Gudmundsen, f 1726, d 1795. Gift i 1747 med Anne Olsdatter Vorset, f 1713 på Vorset, d 1798 på Frøset. De fikk 8 barn. I 1758 fikk Sivert skjøte på 2 spand med bygsel over 1 øre på gården Frøset. Sivert og Anne overlot gården til sønnen Gudmund i 1773. | Frøset, Sivert Gudmundsen (I1566)
|
| 4277 | Sivert Johnsen kom til gården Løvset på Byneset da han ble gift med enka der. I 1690 står Sivert (Sjur) Johnsen Brendsel oppført som leilendingsbonde på gården Brenslan (gnr 284, bnr 1) på Byneset. Gården Brendsel var da delt i to. Av matrikkelen for 1710 går det fram at han bygslet bruket som tillå kapellanen til Domkirken og var dragonkvarter. Det var vel så at en militærperson satt med det andre bruket. Sivert nevnes også som bruker på gårdene Berg, Hanger og Frøset. Sivert og Anne fikk 10 barn og det var sønnen Torger som tok over Brendsel. Sønnen Torger Sivertsen bygslet det andre bruket i 1716 etter sin far, og det var «magister Jens Parelius, Diaconus til Domkirken» som ga ut bygselbrevet. Torger var gårdmann fremdeles i 1728. Militærgården hadde forfalt helt, og i 1730 ble det opplyst på tinget at gården var omtrent husløs. Etter besiktigelsen ble åbosummen satt til 239 riksdaler 14 skilling. | Brendsel, Sivert Johnsen (I2240)
|
| 4278 | Sivert Nilsen Hugdal, f 1709, d 1756, gift med Marit Olsdatter Røttum, bondefolk i Haukdalen. | Hugdal, Sivert Nilsen (I2965)
|
| 4279 | Sivert Olsen vokste opp i Framigården Eggan i Børsa. Han tok over bruket etter foreldrene i 1711 og dreiv gården til 1844. Gift 1811 med Anne Andersdatter Bjørgan fra Skaun, f 1788, d 1873, datter til Kari Ivarsdatter fra Nordigården Eggan. De fikk 5 døtre og den eldste, Eli, tok over gården. | Eggan, Sivert Olsen (I497)
|
| 4280 | Sivert tjente på Snøfugl før han ble gift. Han var gift med Guri Larsdatter, de flyttet ut ca. 1747. | Kråkmo Sæter, Sivert Andersen (53565576)
|
| 4281 | Sivert tok over bruket Angen i Osen etter sin far og dreiv fra 1944–1974. Da tok deres sønn Sverre Birger over. Ved siden av gårdsdrifta dreiv Sivert reketråling og laksefiske på Vikna i Flatanger i mange år. Han bygde ny driftsbygning i 1949. I 1951 kjøpte han b.nr. 2 for 10.000 kr. DNA-treff med Siverts barnebarn Kris S. Dani. Siverts to barn, Sverre Birger og Elsa er mine 5-menninger. | Angen, Sivert Peder Kristiansen (90364096)
|
| 4282 | Sivert var bruker på Borstu Gynnild. Sivert bodde på Gynnild ved folketellinga i 1664. Han var bruker ved matrikuleringa i 1667 og Kongen var eier. I 1680 var Jens Olsen? kommet som bruker. Han er sannsynligvis den samme som giftet seg i 1678 med datteren til Sivert, Olaug Sivertsdatter, og tok over gården. | Gynnild, Sivert Jensen (I1079)
|
| 4283 | Sjur ble født på Åstan på Geitastranda i 1716. | Husdal, Sjur Olsen (79900560)
|
| 4284 | Sjur ble gift med Marit Jensdatter Handberg fra Børsa. De bodde på Fannrem. | Bleke, Sjur Larsen (45217904)
|
| 4285 | Sjur Knudsen kom til gården Hammar i Buvika da han giftet seg med enka der, Anne Hågensdatter, f ca. 1631, d 1705. De fikk 6 barn. Sjur giftet seg II med Ingeborg Persdatter fra Storset i Skaun. De fikk 4 barn. | Hammar, Sjur Knutsen (I1841)
|
| 4286 | Sjur Knutsen var oppfostra i Bysætra i Skaun, men tjente på Ner-Rian i Skaun i 1664. Han kom til Lisbetsetra da han giftet seg med gårdstausa der. | Lisbetseter, Sjur Knutsen (I1286)
|
| 4287 | Sjur Larsen var fra Øver-Meland og han døde senest 1689. Sannsynligvis kom han fra Geitastranda hvor det er en gård med navnet Meland, men det er også en gård i Skaun som heter Melan (uten d). Han dreiv gården Haugan i Børsa fra 1675 til han døde. Han står som bruker fra 1675–1689. Gift 1675 med Ingeborg Olsdatter, f ca. 1643, d 1716, som var gift II med Trond Arntsen Hestvoll, f ca. 1665, d 1745 «sig selv ombragt», som var gift Il med Berit Johnsdatter Saltnes, f ca. 1682, d 1751. Barnløst ekteskap. Gården Haugan er en av de eldre gårdene i bygda, men ble under nedgangstida i seinmellomalderen fraflyttet og lagt øde. Trass i at den ble karakterisert som «i Baglie, mislig til Korn, maadelig til Eng og til Brugs», ble den tidlig bosatt igjen, før midten av 1500-tallet. På den tiden var gården krongods, men hadde nok før reformasjonen vært klostergods. Da Sjur dreiv gården var den fortsatt på bygsel. Sjur og Ingeborg fikk 5 barn: 1. Ingeborg Sjursdatter, f ca. 1671, gift med Jens Hansen Viggen, Tostensgården. 2. Berit Sjursdatter, f ca. 1675, gift I med Ola Arntsen Ølsholm i Buvika, II med Johan Johnsen Viggen. 3. Kari Sjursdatter, gift i 1714 med Elling Torgeirsen Kjerrem, f ca. 1686, d 1751. Bondefolk på Oppigård Kjerrem i Børsa. De fikk 2 barn. 4. Ola Sjursen, f ca. 1686, d 1715 med Berit Torsdatter Rossvoll, bodde i Husdalen på Geitastranda, senere på strandsitterplassen Husdal på Børsøra. 5. Lars Sjursen, f ca. 1690, d 1716. | Haugan, Sjur Larsen (I1814)
|
| 4288 | Sjur Olsen vokste opp på gården Ølsholm i Buvika. Han giftet seg i 1739 med Guru Larsdatter Herstad, f 1712, død på Eggan 1802, som ble gift Il 1762 med enkemann Ola Jørnsen Jystad. I den tiden de giftet seg tok de til som drivere av gården Skjenald i Skaun. Da Reins kloster ble solgt, var Skjenald av de gårdene som kongen holdt igjen. Futen bygsla den bort, helt til i 1754, da bygselmannen Sjur Olsen kjøpte for 200 rdr. Dette klarte han med hjelp av 150 rdr. fra Thomas Mølmann, som fikk Skjenald i pant. Sjur hadde bygslet gården fra 1740 da han kjøpte i 1754, men døde bare 2 år senere. Da Sjur døde i 1756 solgte enka gården og flyttet med familien til Børsøra og senere til Jystad i Skaun. Gården ble solgt ut av slekta og det var Pål Olsen Skjervan som kjøpte for samme sum som Sjur gav, men han hadde ingen kapital å sette til selv: Stie Tonsberg Schøller fikk gården i pant for 200 rdr. Det gikk igjen to år, og Pål solgte til Esten Eriksen Grutseter for 200 rdr. Ved årsskiftet 1760–61 solgte Esten til Arnt Ingebrigtsen Korsli for 270 rdr. og kår. Kåret var plassen Skjenaldgjerdet. I 1735, fem år før Sjur tok til på Skjenald, betalte brukeren der tienda av 2 melkekyr, 2 1/2 tønner bygg og 10 tønner havre. I 1747 betalte Sjur Olsen av 3 melkekyr, mens kornavlingen var omtrent den samme. Skjenald er en gammel gård, ryddet senest i 1200-årene. Den hørte visstnok til Reins kloster slik som Viggja. Iallefall tilhørte den klostergodset til i 1600-åra, da landskylda ble betalt av 2 øre. Leidangen fra gården var 6 mark smør og 9 mark mel. Både landskyld, leidang og arbeidspenger gikk til lensherren på Reins kloster. Det ble årlig betalt 6 skl. kvernskatt fra gården. Barn: Guru Sjursdatter, f 1741, død som spedbarn. Guru Sjursdatter, f 1743, d 1750. Berit Sjursdatter, f 1745, d 1756. Ola Sjursen, f 1749. Gift I med Eli Persdatter Øver-Rian, II med enke Guru Johnsdatter Ner-Rian, se Framigården Eggan. Lars Sjursen, f 1751. Gift med Eli Arntsdatter Engan, se Oppigård Kjerrem. Guru Sjursdatter, f 1756. | Ølsholm Skjenald, Sjur Olsen (I503)
|
| 4289 | Sjur Olsen vokste opp på Me-Solstad i Skaun. Gift med enke Randi Olsdatter Skjellan Rø og kom dit. | Solstad, Sjur Olsen (22971628)
|
| 4290 | Sjur Pålsen levde i 1729. | By, Sjur Pålsen (I1368)
|
| 4291 | Sjur Persen, f 1709, død ung. | Rian, Sjur Persen (30130428)
|
| 4292 | Sjur var gift med Marit Olsdatter Rekstad, Nordigard. De bodde på Børsøra. | Bjørgan, Sjur Ellingsen (76326024)
|
| 4293 | Sjømann i 1794. | Eggen, Ole Andersen (I2262)
|
| 4294 | Skancke Pederson i Västerskucku. | Skancke, Erik Person (I2394)
|
| 4295 | Skilt 2010 | Familie: Cato Høve / Urda Haaland Ulsaker (F2)
|
| 4296 | Skotterø-gårdene ligger midt i Tømmesdalen rundt 9 kilometer fra Hovin sentrum. De to hovedbrukene ligger oppe i lia på høyde med Buklev-gårdene og i nærheten av den gamle ferdsels-veien gjennom dalen. Tunene til Skotterø-gårdene har gjennom tidene blitt flyttet noe. En gård ble rundt 1870 flyttet ned i dalbunnen til den nye veien. Dermed oppstod en ny boplass der. Tømmesdalen skole ble bygd nede i dalbunnen på Skotterø-eiendommen. Den første brukeren vi får vite navnet på, er Ole eller Olluff i 1607. Han bodde der også i 1630. Knut Skotterø var oppsitteren i 1645 fram til 1657. Da hadde han tilsammen 9 kyr og hester, 2 geiter og 3 sauer. Før 1661 døde Knut og enka stod for gården. En Arnt Johnsen "Saugbiuger” ble nå nevnt som husmann og betalte 1 riksdaler i skatt. Denne Arnt dreiv et sagbruk. I 1664 hadde en Peder kommet inn som bruker, og husmannen nå var Ole Knutsen. En kan gå ut fra at det var denne Ole som dreiv sagbruket. Mellom 1685 og 88 kom en Ole Nilsen inn som bruker på gården. Han døde ung i 1694. I 1701 stod en Arnt Nilsen som bruker. I 1722 var en Ole brukeren. Halve gården var eid av With-familien. I 1723 ble det sådd 1 1/2 tønne korn og avlet 20 lass høy i Skotterø. Buskapen var på 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 3 sauer. Ole falt fra i 1742 og enka etter han satt med bruket ei tid. Hun hadde i 1745 3 kyr. Tiendeskatten dette året ble betalt i bygg, havre og lin. Siden midten på 1700-tallet har den samme slekta sittet som brukere på hovedbruket. I 1753 ble skogen i Skotterø karakerisert som "ikkun slæt og ringe”. Dette tyder på at den tidligere sagbruksvirksomheten hadde ført til at skogen var hogd ut. | Skotterø, Ole Knutsen (I2820)
|
| 4297 | Skotterø-gårdene ligger midt i Tømmesdalen rundt 9 kilometer fra Hovin sentrum. De to hovedbrukene ligger oppe i lia på høyde med Buklev-gårdene og i nærheten av den gamle ferdsels-veien gjennom dalen. Tunene til Skotterø-gårdene har gjennom tidene blitt flyttet noe. En gård ble rundt 1870 flyttet ned i dalbunnen til den nye veien. Dermed oppstod en ny boplass der. Tømmesdalen skole ble bygd nede i dalbunnen på Skotterø-eiendommen. Den første brukeren vi får vite navnet på, er Ole eller Olluff i 1607. Han bodde der også i 1630. Knut Skotterø var oppsitteren i 1645 fram til 1657. Da hadde han tilsammen 9 kyr og hester, 2 geiter og 3 sauer. Før 1661 døde Knut og enka stod for gården. | Skotterø, Knut (68842496)
|
| 4298 | Skrev seg for Aune i 1811 da hun sto fadder til brorens barn i Selbu | Granøyen, Berit Eliasdatter (I2896)
|
| 4299 | Skrev seg for Moe da hun giftet seg 7. juli 1746. I følge Støren bygdebok var Berit fra Hage i Horg? | Moe, Berit Olsdatter (I66)
|
| 4300 | Slag | Svarva, Sverre Asbjørn (99400098)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.