Høve-flokken
Notater
Treff 4,301 til 4,350 av 4,596
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4301 | Simen Olsen vokste opp på gården Skjervan (Rossmosetra) i Børsa. Han tok over gården etter foreldrene da han giftet seg og dreiv gården til han døde, senest 1787. Han ble gift i 1771 med Anne Olsdatter eller Persdatter Orkdalsøren. Barn: 1. Marit Simensdatter, f 1772, gift med John Altsen Mjølhus i Skaun. 2. Ola Simensen, f 1775. 3. Ingeborg Simensdatter, f 1778, d 1779. 4. Ingeborg Simensdatter, f 1780, d 1853. Tjente hos søsteren på Mjølhus, senere på Husby i Skaun, død ugift i legd. Barn: Simen Simensen, f 1810, bodde på Bjørghaugen i Skaun. | Skjervan, Simen Olsen (29149580)
|
| 4302 | Simen Olsen vokste opp på Myrin Nordigård i Børsa. Gift I med Marit Olsdatter Solstad, II med Marit Hansdatter Foksetbakken. Simen dreiv gården Kråkset i Skaun fra 1763 til han døde i 1793. Simens søster var svigerdatter til den tidligere driveren av Kråkset, Ivar Olsen Kråkset, f ca. 1698, d 1768. | Myrin, Simen Olsen (48858755)
|
| 4303 | Simen Sjursen døde ung. | Lisbetseter, Simen Sjursen (I1374)
|
| 4304 | Simen Torsen, f ca. 1624, kom fra Venn, men var visstnok fra Oppstu Husby. Simen var bruker på Sør-Husby fra ca. 1680–1699. Barn: Haldor Simensen, f ca. 1657. Gift med Berit Sjursdatter Gangøyen. Se Sørgård Krokstad. Nils Simensen, f ca. 1658. Levde i 1666. Lars Simensen, f ca.1660. Tok over bruket. Erik Simensen som var bruker på Sør-Husby omkring 1690, var kanskje sønnen. | Venn Husby, Simen Torsen (I303)
|
| 4305 | Simen vokste opp i Akkarfjord hvor foreldrene dreiv gård og fiske. Han var den siste av søskenflokken som giftet seg da han giftet seg med Malena Andersdatter fra Uløybukt, f 1767. De overtok gård i Akkarfjord. Ved folketellingen i 1801 var Simon 30 år og bodde sammen kona Malena (34 år) og sønnene Jakob (4 år) og Jørgen (1 år) i Akkerfjord i Skjervøy sogn. De hadde også en pleiesønn Ingebrigt Eriksen (5 år). Simon var "Huusbonde, begge i 1ste ægteskab og hans yrke var: Bonde og gaardbeboer, lever af jordebrug og fiskerie". Simon og Malena fikk en sønn som døde ved fødselen og ble gravlagt 27.03.1796. Da sønnen Anders Kristian ble døpt i 1809 var han anført som barn nr. 6 i kirkeboka Ved folketellingen er det også oppgitt at Simons mor, Berit Mathisdatter (77 år), bodde hos dem. Hun døde 18.05.1815, 90 år gammel i Rekvigen som enke og fattiglem. Det stemmer ikke med noen andre opplysninger at mora het Berit Mathisdatter!!! | Borch, Simon Martin Jakobsen (I3196)
|
| 4306 | Simon døde bare 5 mndr. gammel. | Ravelsnæs, Simon Johannesen (I3192)
|
| 4307 | Simon Jørnsen Eid, f ca. 1740, d før 1769. Konfirmert 1758. | Eid, Simon Jørnsen (50406574)
|
| 4308 | Siri Arntsdatter vokste opp på Mosand på Støren. Hun tjente på Mo, Støren, i 1762 (16 år) og er også oppført der da hun var 22 år. Hun giftet seg med Elias Olsen 08.04.1772 i Støren kirke. I 1801 var de "inderster" på Granøyen under Bjørgen. De fikk 9 barn. Da hun døde er alderen i kirkeboka oppgitt til 45 år. Dette stemmer ikke. | Moe, Siri Arntsdatter (I57)
|
| 4309 | Siri ble bare 1 år. | Meistad, Siri Nilsdatter (I888)
|
| 4310 | Siri ble bare 2 år. | Stensås, Siri Johnsdatter (I831)
|
| 4311 | Siri d.y., f ca. 1728, gift I med enkemann Lars Rasmusen Rian. Se Sørgård Rekstad. II med Ola Persen Stav. | Krokstad D.Y., Siri Olsdatter (I923)
|
| 4312 | Siri døde bare 1 dag gammel. Hun var hjemmedøpt. | Granøyen, Siri Eliasdatter (63148739)
|
| 4313 | Siri døde som spebarn. | Lyngen, Siri Olsdatter (I2147)
|
| 4314 | Siri Haldorsdatter, f 1695. Gift med Just Olsen Lien. | Eidsmo, Siri Haldorsdatter (I1473)
|
| 4315 | Siri Hansdatter var gift med Arnt Olsen Ner-Kvål. De var bondefolk på Ner-Kvål. De hadde ei datter, Marit f ca. 1728, som bodde i Framigård Kvål, død ugift. Arnt giftet seg på nytt i 1732 etter Siri døde. | Siri Hansdatter (I822)
|
| 4316 | Siri Jensdatter vokste opp på Lefstad Nergård i Melhus og der hadde det vært velstand gjennom flere generasjoner. Da farfaren til Siri, Esten Johnsen døde i 1735, var det 167 rdr. på deling til arvingene. Den samme jevne velstanden var også rådende i tiden Siri vokste opp på gården. Karene på Lefstad dreiv med smiarbeid i tillegg til gårdsdrifta. Det var Siris bror Esten som tok over Nergården etter foreldrene og dreiv fra 1784–1812. Med Estens etterkommere gikk det ikke så bra. I 1812 delte Esten gården likt mellom sønnene Ola og Jens. Ola i Framigården og Jens på Lefstadgjerdet. Men ingen av sønnene til Esten satt godt i det og måtte gi fra seg gårdene omkring 1860. Fra Melhusboka, bind 1, s 302 står følgende: «Værst var det i Framigården. Det var ille der i siste tiden, omkring 1860, til den gamle slekta. Både Gammel-Lefstån og sønnen Litl-Lefstån var glad i brennevin. De var til byen med ku for å betale gjeld, men ble værende der så lenge de hadde penger. Da Gammel-Lefstån raknas med seg en morgen under byrangelen, bad han sønnen «i vei å sel grima så me kan få oss en mårrånsdram». Litl-Lefstån fant de til sist død nede i marka, han hengte seg våren 1860.» Siri var gift to ganger. Siri var 35 år da hun giftet seg I med 40 år gamle John i 1787 og hun var hans tredje kone. John døde i 1792 og Siri giftet seg II omkring 1796 med Ola Ivarsen Eggan fra Skaun. Siri døde i 1845 da hun var 93 år gammel. Hennes ektemann John Ingebrigtsen Skaset døde i 1792, 53 år før henne. | Lefstad, Siri Jensdatter (I306)
|
| 4317 | Siri Johnsdatter vokste opp på Lefstad Nergård i Melhus. Hun var gift med Henrik Arntsen Kregnes. Siris bror Esten var gift med søstra til Henrik. | Lefstad, Siri Johnsdatter (76726673)
|
| 4318 | Siri Johnsdatter vokste opp på Svendstumoen Lyngen i Horg. Siri hadde sønnen John Pettersen Lundemo, f 1863 med Petter Arntsen Lundemo, f 1837. Siri hadde datteren Marit Olsdatter Samdal, f 1873 med Ole Arntsen Samdal, f 1839. | Lyngen, Siri Johnsdatter (I1999)
|
| 4319 | Siri Knutsdatter ble gift 1760 med søskenbarnet Steffen Olsen Solstad, f ca 1732, d 1789. De dreiv Oppigård Solstad fra 1755–1789. | Melan, Siri Knutsdatter (65247316)
|
| 4320 | Siri Kristiansdatter var født på plassen Matmoløkken på Støren. Før hun giftet seg med Arnt Pedersen Grytdal i 1854 fikk hun 3 barn med 3 forskjellige menn. To av disse var sønner til mine tippoldeforeldre Ole Eliasen og Berit Iversdatter Aunøien. Den ene av sønnene, Elias Olsen Aunøien er min oldefar. I ekteskapet med Arnt Pedersen fikk Siri 2 barn. Siri hadde barn med 4 menn: 1: Kjæreste med Jens Nilsen Refset, f 18.02.1808, de fikk sønnen Nils Jensen Refset, f 20.07.1836. 2: Kjæreste med Elias Olsen Aunegjerdet, de fikk datteren Berit Eliasdatter Aune, f 17.10.1842, d 05.10.1928. Berit fikk en sønn, John Monsen, f 03.04.1876, d 30.05.1954, med Mons Johnsen Grønås, f 1849, fra Ålen. 3: Kjæreste med Arnt Olsen Aunegjerdet, f 21.08.1817, d 09.07.1849, de fikk sønnen Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850, døde bare 3 år gammel. 4: Ektemann Arnt Pedersen Grytdal, gift 28.12.1854, Støren. De fikk 2 barn: 1) Ingeborg Arntsdatter Grytdal, f 17.06.1854, d 13.08.1937. 2) Anne Arntsdatter Rogstad, f 26.09.1857, d 1933 i Soknedal. Siri er registrert på følgende bosteder: Folketellingen 1865: Rogstadrønningen (Endreplassen), Støren, som losjerende enke, sammen med døtrene Siri (12) (må være Ingeborg) og Ane (9). Folketellingen 1875: Holrønningen, Støren, som husholderske hos Ole Pedersen Røttum Folketellingen 1891: Auneløkken (Grindaløkkja), Støren, som enslig losjerende enke. Siri og Elias Olsens datter, Berit Eliasdatter, fikk en sønn med Mons Johnsen Grønaas fra Ålen, f 1849: John Monsen Aune, f 03.041876, Aunøyen, d 30.05.1954 på Støren. | Mosløkken, Siri Kristiansdatter (50840462)
|
| 4321 | Siri Nilsdatter var bondekone på Sørgården Rognes. Det er uvisst hvem foreldrene var. | _____, Siri Nilsdatter (I1935)
|
| 4322 | Siri Olsdatter var fra gården Løhre på Flå i Melhus kommune. Det sies at hun hadde spesielle evner og nevnes som «trollkjerring», også kalt ron-kjerring. I boka «Busetnad og folkeliv i Horg» (bind 1, s 218) er det noe usikkerhet om det kan være feil alder som er oppgitt på Siri. De tror Siri er ron-kjerringa som er omtalt i et domsdokument over Finn-Kirsten sommeren og høsten 1674. Det skrives at Siris oppgitte alder (39 år) da hun døde i 1698 må være feil. Eller så må hun som er nevnt som farens «Høestrue» være ronkjerringa. Hvis det er riktig, hette også mora Siri som dattera. Uansett om det var mora eller dattera som var ron-kjerring, har en av våre forfedre vært ei slik «klok» dame. I skifte på gården Løhre etter Siri Olsdatter 18. oktober 1698 var arvingene: enkemann Hans Roaldsen, sønnene Olle, Ingebrigt og Roald Hanssønner og døtrene Clara, Sigri og Ollu Hansdøtre. Alle barna umyndige. Faren til Siri (Oluff) og enkemann Hans Roaldsen tok 73 daler, 3 ort 12 skilling og barna fikk samme sum til deling. I Flå-boka hevdes det at Siri var ron-kjerringa som er omtalt i et domsdokument over Finn-Kirsten Iverdatter sommeren og høsten 1674. Etter tradisjonen var Siri en av elevene til Finn-Kirsten. De to gikk sammen ut over i Samdalen ut i fjellene til Samsjøen og samla røtter og urter til medisinsk bruk. Siri skulle også være ram til å ta «dygda frå ansmans buskap». Hun slo en tretrapp inn i fjøsveggen og så melket hun tappen så det skummet i bøtta. Buskapen hun tok dygda fra melka magermelk det døgnet. Siri fikk fløte i bøtta si. Ei ron-kjerring var ei som dreiv med trolldomskunster eller signeri. Kirken motarbeidet slike «kloke damer» og det var straffbart å drive med slik helbredning. Myndighetene stadfestet i 1590 at signeri, dvs helbredende magi, var en religiøs forbrytelse. Ved signeri svek en troen på Vårherre og syndsforlatelsen. Utførelse av trolldom, maleficium, det vil si skadelig magi, var å stå i ledtog med djevelen. For myndigheter og konge på 1600-tallet var skrifttroskap viktig. I 2. Mosebok 22–18 heter det litt avhengig av oversettelse: «En trollkvinne skal du ikke la leve». Siste heksebrenning i Trøndelag Finn-Kirsten Iversdatter var den siste heksa som ble brent i Trøndelag. Hun ble dømt til bålet etter at hun hadde vedgått at hun hadde all sin visdom fra selve Gammel-Erik som hun hadde svoret seg til. Denne «tilståelsen» kom nok etter hardhendt behandling av fogden på Støren. Han dømte henne først til halshugging for løsgjengeri og for å ha barn utenfor ekteskap. Så meldte fogden at hun hadde fortalt om en pakt med djevelen. Dermed ble det en trolldomssak. Som kvinne, same, ugift, fattig, bostedsløs og «alenemor» for to uektefødte barn brøt hun alle konformiteter. Hun pådro seg allmuens forargelse og myndighetenes djevlefrykt. Finn-Kirsten ble overført til Trondheim, til et kjellerhull i Erkebispegården hvor hun satt fengslet. Det antas at hun under tortur kom med tilståelser etter hvert. Med dem ble lista over navngitte folk som hadde vært med og flydd i fjellet på sopelimer i djevelens følge utvidet. Blant dem bedrestilte bondekoner fra Gauldalen, Verdal og Stjørdalstrakt I domsdokumentet over Finn-Kirsten sommeren og høsten 1674 har hun nevnt Siri Løhren som like god som henne selv. Sammen med Gjertru Bordal og Aasze Berchsætter fra Soknedal kom Siri for St. Botolvs lagting i Trondheim 12. januar 1675 sikta for «signerie oc roenlesning», men alle tre ble frikjent fordi det hele bygde på «et udetisk menneskis udsagn». Alle tre hadde tatt til motmæle, eller rettere, deres menn gjorde alt de kunne for å renvaske familien. Finn-Kirsten ble brent levende på bålet på den gamle retterplassen på nedre Steinberget i 1674. Trolldomsprosessene på 1600-tallet I Trondheims len ble 146 personer anklaget for å ha inngått pakt med djevelen og levd etter hans råd og dåd. 32 av disse ble halshugget og/eller brent. Selv om kjettere var blitt brent i hjel tidligere ute i Europa, regnes trolldomsprosessene med brenning av trollmenn og hekser på bål som et fenomen som oppsto etter reformasjonen. Brenning på bål er en henrettelsesmetode som særlig har vært knyttet til religiøst motiverte henrettelser, både brenning av kjettere og av hekser. Bakgrunnen for dette er oppfatningen om ilden som renselsesmiddel. Beregninger viser at det trolig var et par tusen som ble anklaget for trolldom i Norge. 1600-tallet var en urolig tid med konflikter og høy kriminalitet. Myndighetene svarte med harde straffer og tortur. Fra midten av 1500-tallet vokste befolkningen, og den katolske kirkes ulike hjelpetiltak forsvant med reformasjonen. Det ble kamp om ressursene, og ingen hjalp de syke og fattige. De som ble anklaget for trolldom, var gjerne de fattigste av de fattige som lå lokalsamfunnet til byrde eller som skapte uro i en vanskelig hverdag. Lokal folketro og magi fikk et annet fokus og ble forsterket av den protestantiske demonologien, det vil si læren om djevelens verk. Trolldom ble på sett og vis satt inn i en kristen ramme. Den protestantiske læren hadde et mye mer problematisk forhold til trolldom og magi enn den katolske læren. I mange bygder har det fram til i dag vært en tradisjon å brenne bål på St. Hans-kvelden 23. juni med ei dokke eller en figur av tøy og filler på toppen. Tradisjonen sa at dette skulle illudere ei heks på bålet, og tankene går da ganske raskt tilbake til trolldomsprosessene ca. 1550–1750, både i Norge og Europa. | Løhre, Siri Olsdatter (I1156)
|
| 4323 | Siri Persen vokste opp på gården Mellingan i Skaun. Siri var gift med Ola Nilsen på Kuvåssæter hvor de var bondefolk. De fikk iallefall to barn. | Melling, Siri Persdatter (45444908)
|
| 4324 | Siri Sjursdatter vokste opp på gården Hammar i Buvika.Hun ble gift i 1739 med soldat Ole Olsen Gimse. | Hammar, Siri Sjursdatter (I1844)
|
| 4325 | Siri tok over etter faren da hennes bror, jorddrengen Nils Andersen, måtte som "vanhelsig" (dårlig helse, sykelig) avstå bygselen til henne og mannen Lars Larsen. Nils levde heller så lenge. Siri ble begravet som "enke Siri Volden, 75 år". | Voll, Siri Andersdatter (I642)
|
| 4326 | Siri tok over gården Løhre etter foreldrene. | Løhre, Siri Roaldsdatter (I1400)
|
| 4327 | Siri var enke og kom fra Handberg da hun giftet seg med enkemann Per Andersen i 1801. De var begge 75 år da de giftet seg. | Hanberg, Siri Ivarsdatter (20948608)
|
| 4328 | Siri var fra gården Mosand på Støren. Elias var fra gården Oppstu Bjørgen på Rognes. Elias stod i grenaderuniform da de giftet seg i 1772. Men det gikk ikke så bra med ham og i 1815 satt han som fattig enkemann sammen med broren Jens. Elias døde som fattiglem, han ble hele 92 år. Siri og Elias fikk seks barn. | Familie: Elias Olsen Bjørgen Granøyen / Siri Arntsdatter Moe (F20)
|
| 4329 | Siri var gift med Angrim Angrimsen Lefstad. Se Svorkland. | Rø, Siri Hermodsdatter (I485)
|
| 4330 | Siri var kjæreste med Ole Nilsen og de fikk en sønn. Siden sønnen Mikkel var født utenfor ekteskap, måtte Siri stå skrifte på kirkegulvet 4. desember 1740 for dette utenomekteskapelige forholdet. Hun er da kalt Siri Pedersdatter Hugdal. (Fra Bygdefolk og bygdeliv i Støren, Gard og grend bind III, s. 537) | Moumsgjerdet, Siri Pedersdatter (I286)
|
| 4331 | Siri vokste opp på gården Ner-Bjørgan i Skaun. Hun kom til Beset da hun giftet seg med gårdsgutten der. Ved folketellingen i 1865 var Siri 44 år og bodde på gården Beset i Børsa. Siri giftet seg II med Lars Pettersen da hennes første mann Ola døde. Lars eide Nordgjerdet på Eggan, men dreiv begge brukene fra Beset. Før Siris første mann døde hadde han ordnet det slik at deres datter Kirsti skulle overta Beset da hun ble 25 år. Men Kirsti giftet seg med gårdgutten i Høve og flyttet dit – og solgte gården Beset Nordre. Da flyttet Siri og Lars til Nordgjerdet på Eggan og i 1882 kjøpte de gården Aunet i Buvika for kr 8000,- (skjøte 23.05.1882). Sønnen Ole Larsen tok over gården Aunet da faren døde og Siri fikk kår på gården. | Bjørgan, Siri Ivarsdatter (I31)
|
| 4332 | Siri vokste opp på gården Nordigård Meistad i Børsa. Da hun ble gift fikk hun tildelt plassen Meia under hjemgården Meistad. Denne plassen hørte Nordigård til. Etter delinga i 1820 hørte den Klunghaugen til. Plassen lå ved bekken Meia og fikk navn etter den. Den ble senere kalt Dalen. Datteren Siri Hansdatter og svigersønnen Lars Olsen tok over plassen, de hadde 1 ku og 3 sauer der, sådde årlig 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. De var de siste brukerne og satt der til de døde midt på 1890-tallet. Jeg har ikke funnet eksakt hvor plassen lå. | Meistad, Siri Nilsdatter (I879)
|
| 4333 | Siri vokste opp på Gimsen. Hun ble gift i 1776 med Paul Jørgensen Grøttem fra Sømna. De bodde på Grøttem. | Gimsen, Siri Hansdatter (I1623)
|
| 4334 | Siri vokste opp på Mosand på Støren. Hun giftet seg 08.04.1772 i Støren kirke med Elias Olsen Bjørgen. De fikk 9 barn. | Moe, Siri Arntsdatter (I1754)
|
| 4335 | Siri vokste opp på Sim og ble gift med Ola Einarsen Onsøyen i Buvika. | Sim, Siri Olsdatter (I2712)
|
| 4336 | Sirianna Halvorsdatter vokste opp på Svendstumoen. Hun giftet seg i 1918 med Anders Johnsen Stenbro, f 1890, fra Soknedal. De var bønder på Hage, Vollen. Se Soknedalsboka IV, s 438. | Lyngen, Sirianna Halvorsdatter (I2146)
|
| 4337 | Sissel ble gift i 1753 med Rasmus Clemetsen Oderup, Rotsund i Kvænangen. | Arild, Sissel Christensdatter (I3319)
|
| 4338 | Siste halvdel av 1700 bodde Reier på Storeng i Øksfjord. Han var gift to ganger, i første ekteskap hadde han to sønner, Peder og Claus. Hans annen kone het Kirsten Pedersdatter, f 1751, og de ble gift i 1769. Barna deres var Erik f 1773, Gunnel f 1775, Beret f 1779 og Ragnel f 1780. De tok til seg Sivert Andersen som pleiebarn, han var f 1794. Reiers sønn Peder Reiersen ble boende på Storeng også etter at han var gift. Hans kone het Inger Andersdatter, f 1781, og de tok til seg Karen Olsdatter som pleiebarn, f 1796. Sønnen Claus Reiersen ble gift med Åshild Nilsdatter, men hun ble enke etter et kortvarig ekteskap, og hun giftet seg igjen i 1797 med Lars Pedersen Storvik. Datteren Beret Reiersdatter ble gift i 1806 med Isak Olsen, og det ble hennes søster Gunnel som sammen med sin mann Svend Olsen fortsatte som gårdsfolk på Storeng. Svend var f 1762. Deres barn var Reier f 1798 og Erik f 1799. | Reier Klausen (I190)
|
| 4339 | Sitat fra: https://www.myheritage.no/person-5006212_143131551_143131551/holger-jacobsen-danefaer Handelsmann på Hamnes og lensmann. Ettermelet til Holger er ikke av de beste. Han skulle være en kranglevoren og temmelig vidløftig fyr som i årenes løp laget mange vanskeligheter både for seg selv og andre. Holger Danefær nevnes i Justisprotokollen både i 1717 og 1725 i forbindelse med en krangel som han fikk i stand. Han var handelsmann på Havnes, men det gikk vel ikke så godt. Han gikk under navnet Trondheims løsgjenger. Senere må det ha gått bedre, og han ble etter hvert en velholden mann etter sin tids forhold. I folketellingen fra 1702, da han var 36 år står det at han står seg vel og har handel med kreditt fra Bergen. I tiden etter 1700 tvingte lensmann Holger Jacobsen Danefær samene til å forlate Rotsundet for å gi plass til en lensmannsgård der. Det var Rasmus og Knut Oderup, sønnene til Clemet Rasmusen på Havnes som bygde gården. En stor samefamilie på anslagsvis 40–50 personer måtte forlate området. Senere, i 1739, måtte samene atter flytte fra Spåkenes fordi sønnen til Rasmus Oderup var blitt lensmann og måtte ha en ny gård der. Det ble opplyst at gården på Spåkenes var et nybrott, mens det i virkeligheten var en gammel boplass for samer. Saken ble imidlertid greit ordnet mellom lensmannen og fogden som bestyrte kongsgodset. Vi får håpe at genene til lensmannen Holger ikke har fått for stor plass i etterslekten. Holger og kona Cecilie Clemetsdatter fikk 7 barn. | Danefær, Holger Jacobsen (28288200)
|
| 4340 | Sivert (Sjur) Larsen Fallan, f ca. 1665, d 1704. Han er også nevnt som lagrettemann i 1698–1702. Barn: 1. Lars, f ca. 1697. Se også neste gårdmann. Gift i 1720 med Karen Andersdatter Vevik, f ca. 1690 på Vevik, d 1761. 2. Peder, f 1702. 3. Berit, f 1704. | Fallan, Sivert Larsen (85072165)
|
| 4341 | Sivert Arntsen emigrerte til USA i 1905 og returnerte etter 1910. | Grytdal, Sivert Arntsen (I346)
|
| 4342 | Sivert Gudmundsen, f 1726, d 1795. Gift i 1747 med Anne Olsdatter Vorset, f 1713 på Vorset, d 1798 på Frøset. De fikk 8 barn. I 1758 fikk Sivert skjøte på 2 spand med bygsel over 1 øre på gården Frøset. Sivert og Anne overlot gården til sønnen Gudmund i 1773. | Frøset, Sivert Gudmundsen (I1566)
|
| 4343 | Sivert Johnsen kom til gården Løvset på Byneset da han ble gift med enka der. I 1690 står Sivert (Sjur) Johnsen Brendsel oppført som leilendingsbonde på gården Brenslan (gnr 284, bnr 1) på Byneset. Gården Brendsel var da delt i to. Av matrikkelen for 1710 går det fram at han bygslet bruket som tillå kapellanen til Domkirken og var dragonkvarter. Det var vel så at en militærperson satt med det andre bruket. Sivert nevnes også som bruker på gårdene Berg, Hanger og Frøset. Sivert og Anne fikk 10 barn og det var sønnen Torger som tok over Brendsel. Sønnen Torger Sivertsen bygslet det andre bruket i 1716 etter sin far, og det var «magister Jens Parelius, Diaconus til Domkirken» som ga ut bygselbrevet. Torger var gårdmann fremdeles i 1728. Militærgården hadde forfalt helt, og i 1730 ble det opplyst på tinget at gården var omtrent husløs. Etter besiktigelsen ble åbosummen satt til 239 riksdaler 14 skilling. | Brendsel, Sivert Johnsen (I2240)
|
| 4344 | Sivert Nilsen Hugdal, f 1709, d 1756, gift med Marit Olsdatter Røttum, bondefolk i Haukdalen. | Hugdal, Sivert Nilsen (I2965)
|
| 4345 | Sivert Olsen vokste opp i Framigården Eggan i Børsa. Han tok over bruket etter foreldrene i 1711 og dreiv gården til 1844. Gift 1811 med Anne Andersdatter Bjørgan fra Skaun, f 1788, d 1873, datter til Kari Ivarsdatter fra Nordigården Eggan. De fikk 5 døtre og den eldste, Eli, tok over gården. | Eggan, Sivert Olsen (I497)
|
| 4346 | Sivert tjente på Snøfugl før han ble gift. Han var gift med Guri Larsdatter, de flyttet ut ca. 1747. | Kråkmo Sæter, Sivert Andersen (53565576)
|
| 4347 | Sivert tok over bruket Angen i Osen etter sin far og dreiv fra 1944–1974. Da tok deres sønn Sverre Birger over. Ved siden av gårdsdrifta dreiv Sivert reketråling og laksefiske på Vikna i Flatanger i mange år. Han bygde ny driftsbygning i 1949. I 1951 kjøpte han b.nr. 2 for 10.000 kr. DNA-treff med Siverts barnebarn Kris S. Dani. Siverts to barn, Sverre Birger og Elsa er mine 5-menninger. | Angen, Sivert Peder Kristiansen (90364096)
|
| 4348 | Sivert var bruker på Borstu Gynnild. Sivert bodde på Gynnild ved folketellinga i 1664. Han var bruker ved matrikuleringa i 1667 og Kongen var eier. I 1680 var Jens Olsen? kommet som bruker. Han er sannsynligvis den samme som giftet seg i 1678 med datteren til Sivert, Olaug Sivertsdatter, og tok over gården. | Gynnild, Sivert Jensen (I1079)
|
| 4349 | Sjur ble født på Åstan på Geitastranda i 1716. | Husdal, Sjur Olsen (79900560)
|
| 4350 | Sjur ble gift med Marit Jensdatter Handberg fra Børsa. De bodde på Fannrem. | Bleke, Sjur Larsen (45217904)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.