Høve-flokken
Notater
Treff 4,351 til 4,400 av 4,737
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4351 | RIN: MH:S500067 | Kilde (S209)
|
| 4352 | RIN: MH:S500068 | Kilde (S210)
|
| 4353 | RIN: MH:S500069 | Kilde (S211)
|
| 4354 | RIN: MH:S500070 | Kilde (S212)
|
| 4355 | RIN: MH:S500074 | Kilde (S87)
|
| 4356 | RIN: MH:S500079 | Kilde (S240)
|
| 4357 | RIN: MH:S500101 | Kilde (S264)
|
| 4358 | RIN: MH:S500102 | Kilde (S265)
|
| 4359 | RIN: MH:S500110 | Kilde (S277)
|
| 4360 | RIN: MH:S500115 | Kilde (S282)
|
| 4361 | RIN: MH:S500122 | Kilde (S312)
|
| 4362 | RIN: MH:S500123 | Kilde (S316)
|
| 4363 | RIN: MH:S500124 | Kilde (S317)
|
| 4364 | RIN: MH:S500126 | Kilde (S87)
|
| 4365 | RIN: MH:S500128 | Kilde (S322)
|
| 4366 | RIN: MH:S500130 | Kilde (S324)
|
| 4367 | RIN: MH:S500133 | Kilde (S327)
|
| 4368 | RIN: MH:S500134 | Kilde (S328)
|
| 4369 | RIN: MH:S51 | Kilde (S62)
|
| 4370 | RIN: MH:S55 | Kilde (S67)
|
| 4371 | RIN: MH:S56 | Kilde (S68)
|
| 4372 | RIN: MH:S59 | Kilde (S87)
|
| 4373 | RIN: MH:S6 | Kilde (S6)
|
| 4374 | RIN: MH:S60 | Kilde (S73)
|
| 4375 | RIN: MH:S7 | Kilde (S7)
|
| 4376 | RIN: MH:S71 | Kilde (S95)
|
| 4377 | RIN: MH:S73 | Kilde (S97)
|
| 4378 | RIN: MH:S8 | Kilde (S8)
|
| 4379 | RIN: MH:S90 | Kilde (S115)
|
| 4380 | RIN: MH:S91 | Kilde (S116)
|
| 4381 | Roald Angrimsen ble født i 1615 på Teigen på Flå i Melhus. Roald vokste opp på gården Teigen hvor hans foreldre var de første kjente driverne. Men det har nok vært drift der i flere hundre år før foreldrene kom dit. Roald var 11 år da hans far døde og mora giftet seg trolig på nytt med en Nils. For Nils står som bruker fra 1630, men han ble ikke mange årene på gården for han døde i 1639. Da Roalds mor ble enke for andre gang var Roald blitt en voksen kar og klar til å ta over. Hun overdro derfor gården til sønnen og i 1644 bygslet Roald 1/2 spann i gården og betalte for det 10 dlr. Og ved Koppskatten i 1645 hadde Roald giftet seg og disse personene var registrert på gården: Roald, hans hustru, Siffer, Elle, Kirsti og Marit (hans mor). Teigen var nok en stor går på Flå. Som eksempel betalte brukeren 2 rdl. i Krigsstyr i 1720, som var det høyeste utlignede beløpet i bygda. Ved manntallet i 1665 var Roald 50 år, sønnen Angrim 15 år, tjener Iver Johnsen 24 år, Oluf Johnsen, husmann Aren Eriksen 54 år. Da Roald døde ca. 1680 hadde han overlatt gården til sønnen Iver Roaldsen. Nedenfor er en oversikt over noen av skattene Roald måtte betale: 1646 Contribusjonskatt: Roald betalte 6 rdl. 1650 Korntiende: Roald betalte 4 1/2 skjepper bygg, 10 skjepper havre. 1656 leide Roald 1/2 spann i gården, som hans mor da døde fra. Han betalte 9 rdl. 1657 Kvegskatt: Roald hadde 21 hester og storfe, 2 geiter, 11 småfe. For det måtte han skatte: 1 1/2 dlr. 1 1/2 ort 3 skilling. 1667 Leding: 1/2 rdl. 8 skil. Tiende: 1 tønne bygg, 2 tønner havre. Småtiende 1 1/2 ort 8 skilling. Arbeidspenger 1 rdl. Det var en skatt Roald slapp å betale og det var Prinsessestyr i 1664. Årsaken var at Teigen var rytteråsæte, dvs at han var pliktig til å holde en rytter klar for krigstjeneste. Roald og kona fikk 3 barn Angrim Roaldsen Teigen, f 1650. Hans Roaldsen Teigen, f 1656, d Løhre, Horg, 1719. Gift med Siri Olsdatter Løhre, f 1659, d 1698. (Margits 4 x tippoldeforeldre.) Iver Roaldsen Teigen, f 1661, d ca. 1713. Ved skifte i 1713 til deling 124 dlr. 2 ort 6 skilling. Gift med Anne Olsdatter. Iver tok over Teigen etter foreldrene. | Teigen, Roald Angrimsen (I1214)
|
| 4382 | Roald Hansen vokste opp på gården Løhre. Familien ble utsatt for en dramatisk hendelse senhøsten 1718 da karolinerne kom til gårds. En svensk eller finsk offiser satt ved bordet i høysetet på en av gårdene på Løhre. Fra skjulestedet i utmarka kom en bygdekar lurende og han skjøt offiseren ned. Soldatene herjet da og brente ned Løhre-gårdene. Hans Roaldsen var alt død da denne hendinga gikk for seg. På vårtinget 6. mars 1719 la enka Magnhild Joensdatter, f Borten, fram tapslista på Støresmo: «190 (matrikkelnr.) Løren som Hans brugte, nu Enchen 2 spann 8 mkl. Gaarden er af Fienden afbrændt og ald deris Eiendeele Bortrøfvet.» Det står også i taksten: «Alle Huuse, 1000 kornstør og Gjerdesgaarde brændt». Taksten ble 448 Rdr. 24 skill. Roald Hansen tok over bygselen på den husløse gården, og det var han som reiste gården av branntuftene. Pengemangel i statskassa tvang den dansk-norske kongen til å avhende krongods og innen 1729 har Hans Hornemann kjøpt Løhre-gårdene. Matr. nr. 190 står tilføyd øde, men Roald svarer bygselen til Hans Hornemann. I 1735 står Roald til Hans Hornemann, men tilføyd: «øde, udgaar». Roald Hansen giftet seg 1729 med Marith Erichsdatter Bolland, Flå. Og etter hardt strev gjennom mange år fikk Roald satt opp hus på Løhre og drifta i god gjenge igjen. Tiendelista 1745: 2 t. bygg, 1 t. halvbygg, 5 t. havre, 6 mark rug, 2 mark lin og 3 mark hamp. Han har kommet seg såpass bra at han har 11 kyr på gården. Sommeren 1747 la Roald opp for godt. Og samme sommeren kom det til klagemål mot naboen Nils Løhre. Det var drengen til enka Marit som stevnet Nils til høsttinget for skjellsord. Under høyinga hadde Ole sagt til Nils at han «hadde slaget vel nær indpaa Enkens Part», men det nektet Nils og sa at han hadde slått etter «de needslagne Pæle». Men Ole heldt på sitt og Nils svara: «Det løgs du, din Skielm». Det var det hele. Saken ble utsatt til vintertinget og på sommertinget 20. juli 1748 ble Nils Løhre dømt for skjellsord, bot til Sognets Fattige 2rdl., samme sum til justiskassa og 3 rdl. i sakskostnader til Ole Olsen Løhre. | Løhre, Roald Hansen (I1151)
|
| 4383 | Roar var født på Steinkjer og vokste opp der. Han ble konfirmert i Steinkjer kirke i 1957. Høsten 1963 begynte han på handelsskolen, 1-årig dagkurs på Thorp og Andersens Handelsskole i Steinkjer (Trønder-Avisa 05.09.1963 side 8). Fra mai 1962 til mai -63 tjenestegjorde Roar som FN-soldat i Gaza. I en artikkel i Innherreds Folkeblad Verdalingen forteller han at det var rolig da han var der, men at oppdraget i Sharm el Sheik, som var ødelagt etter Suez-krisen, var den sterkeste opplevelsen. Der lå det flykropper og levninger etter mennesker. Utrolig å tenke på at det i dag er et ferieparadis, uttalte Roar til Innherreds Folkeblad og Verdalingen 3. mai 2012, s 7, i forbindelse med markering av fredsdagen 8. mai i 2012. Fra boka "Våre menn i Gaza" fra 1966 finner jeg følgende om Roar: I 1966 jobbet han som handelsbetjent. Hans utdannelse var handelsskole og yrkesskole – og hobbyen var tegning. Han var gift med Karin og de hadde en datter født i 1964 Gunn Karin. Datteren Gunn Karin finner ikke... På 70-tallet deltok han i Verdal Teaterlag både på scenen og i styret. Han var også aktiv i styret for Verdal Håndball og bl.a. speaker ved landskamp. I 1971 ble han valgt som leder i Verdal svømmeklubb. I 1973 jobbet han som sjefsdekoratør hos Verdal Samvirkelag (ref. annonse i Innherreds Folkeblad og Verdalingen 13.07.1973, s 2). I 1968 vant han en landskonkurranse for dekoratører hvor oppgaven var å skape de beste salgsopplegg i Samvirkelagene (ref. Innherreds Folkeblad og Verdalingen 26.11.1968, s2). Fra 1975–77 satt han i styret for Verdal Samvirkelag som ansattrepresentant. Roar var da reklamesjef i Verdal Samvirkelag. I 1987 var han kursleder for Reklameskolen til Friundervisningen på Verdal (ref. boka Verdal Samvirkelag, fra idé til handling, s 289). I 1982 deltok han i Nybrottskarusellen for Televerket. Han må derfor ha jobbet der en periode. I 1989 jobbet han sannsynløligvis i Trønder-Avisa for da satt han i en jury for avisa i forbindelse med kåring av fylkets styggeste slips. Roar dreiv også med hest. I 2001 har Roar og kona en hest "Tom Tutterø" som vinner et V-5 løp på Leangen med Jomar Blekkan som kusk (ref. Trønder-Avisa 28.11.2001, s 31). Roar Herman annonserte at han ble 60 år i Innherreds Folkeblad og Verdalingen 20.12.2001, s 30. Bosted: Tindvegen Nedre 26, Verdal. Roar solgte eiendommen i Tindvegen i juni 2008 i følge Innherreds Folkeblad 08.07.2008, side 14. Jeg tok kontakt med Roar i januar 2021, da hadde han adresse Nordåkeren 11C, 7650 Verdal. Tlf 928 04 005. Roar ble gift med Karin Bjørgvik 16. mai 1964 (kilde Facebook). Både dødsfallannonsen til hans far Herman og da han selv døde, viser at Roar Herman var gift med Karin Bjørgvik. I følge Roars dødsannonse har de to døtre: Ann-Beate og Trine. Videre er det nevnt 3 barnebarn: Camilla (f ca. 1986), Carolin og Cathrine og 3 oldebarn: Sønn av Camilla, Ludvik (f ca. 2015); datter av Camilla, Oda (f ca. 2017) – og Tea Josefine. Datteren Ann-Beate er gift Joost Hegle og bor i Trondheim, er klesdesigner og driver Kamelones klesbutikk i Mellomveien 24E. Hun har gått på Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve. | Wærnes, Roar Herman (54184940)
|
| 4384 | Robert (Emanuel?) emigrerte fra Sverige via Glasgow med båten Caledonia og ankom New York 26.05.1906, 17 år gammel. Han reiste alene og hadde oppgitt at han skulle til sin onkel Emil Hagman i 12th avenue, Minneapolis. Jeg har funnet en Emil Hagman i folketellingen for delstaten Minnesota, USA 1905. Han var svensk, født ca. 1872 og bodde i Minneapolis, Ward Number: 02, Hennepin, Minnesota. Det er meget sannsynlig at han er onkelen. I juni 1917 ble Robert registrert i militæret. Da bodde han i Hamlins Transfer Camp, var ugift og jobbet hos Great Northern Ry, Hamline Transfer. Fødested var Donnerfrer (Stora Tuna Kopparberg?) i Sverige. Middels høyde og middels stor og blå øyne. Navnet hans var endret fra Hegberg til Hagberg. Han hadde selv underskrevet som Hegberg. | Hagberg, Robert (31910239)
|
| 4385 | Roe Hansen var født på Høyem, Byneset. Han var første plassmann på Eggen Eggagjerdet plass, Byneset. Gift første gang 1736 med Ellen Johnsdatter, f 1704 (skrev seg Vevik v/gifte), d 1759. De fikk to barn Hans, f 1743, d 1765 og Berit, f 1746, d 1795. Gift i 1778 med John Olsen Hesthagen, f 1718, d 1795. Gift andre gang 1760 med Ragnhild Johnsdatter, f 1731 på Sagberget, Byneset, d 1766. | Høyem Eggen, Roe Hansen (I1572)
|
| 4386 | Rolf var fra Nordstu på Folstad og tok over gården etter sin far. Han var gift med Berit Jensdatter, f 1655, d 1725. De fikk 6 barn. | Folstad, Rolf Arnesen (I2717)
|
| 4387 | Rygh mener at gårdsnavnet Borten, og bekkenavnet Bortna, kan være avledet fra det gamle plantenavnet burkn, dvs bregne. De opprinnelige Borten-gårdene omfattet Borten Øvre, Borten Nedre og Gråbakken. Den øvre gården ble delt i to bruk i 1706. Gårdene lå rundt samme tun til 1860-årene der «Fautgarden» fremdeles ligger. Da ble «Øverborten» flyttet dit den nå er (pr. 1974). Den nedre gården var alt fra 1647 delt i to bruk, «Oppstu´u» og «Frammigard», som også lå på samme tun til 1920-årene, da «Oppstu´u» ble flyttet ut på «Teigan», hvor Gråbakken hadde ligget til 1814. Første gang Anders nevnes som bruker på Borten Øvre er i 1632. Da betaler han 10 skjepper i tiende og 1 rdl. i skatt. Anders var lensmann 1645–1660 og kirkens ombudsmann 1649–1656. Han var antagelig gift to ganger, siste gang 1661. Anders døde 1668 og enken ble gift annen gang 1669 med en Joen, som var bruker fra 1670–1690. Gården var tillagt rytterkvarter fra 1689. | Borten, Anders (I1259)
|
| 4388 | Sakarias var fra Forsetflotten. Han og kona Anne Olsdatter tjente på Gravråk før de ble nybyggere på plassen Holemstrøa i Melhus. De dreiv plassen fra 1806–1837 da sønnen Kristoffer tok over. | Forset Holemstrøen, Sakarias Kristoffersen (83132911)
|
| 4389 | Sanna ble født i Åkvik. Hun ble bare 7 år gammel. | Granås, Sanna Kristina Kristensdatter (8100028)
|
| 4390 | Sannsynligvis den Kirsti Eenlie som ble gravfestet i Støren 1. søndag i advent (29. november) 1739, 67 år gammel. Kjersti Engebretsdatter vokste opp på Bjørnvoll i Budal. Kjerstis far Engebret og hennes mor Berit er første kjente brukere på Bjørnvoll. De nevnes første gang i Kvegskatten i 1657. I jordeboka 1667 nevnes ingenting om avlinger og jordavgifta ble utredet i sommerkjerna smør som var anvendelig eksportvare, ved siden av «gråskinn» (et gammelt navn på ulv). For å redusere bestanden på ulv og andre rovdyr ble det utbetalt skuddpremie til langt ut på 1900-tallet. Spesielt ulven har gjennom tidene vært betraktet som en trussel for bøndenes husdyrhold. Kjersti kom til Enlien da hun giftet seg med Lars Audensen og de var bondefolk der. Etter at Kjersti flyttet hjemmefra ble det til at hennes foreldre, Engebret og Berit, kom etter dattera. Det ble folketomt på Bjørnvoll og gården ble underlagt Nord-Enlien. Berits foreldre døde som føderådsfolk på Nord-Enlien. | Bjørnvoll, Kjersti Engebretsdatter (I645)
|
| 4391 | Sannsynligvis den Lars Enlid som ble gravlagt i Soknedal 4. februar 1742, alder ikke oppgitt. Bruker Nord-Enlien 1700 til etter 1718. ___ Lars Audensen vokste opp på gården Nord-Enlien i Budalen og tok over etter sin far. Lars sine forfedre kommer fra gården og det er hans farfar, Jens Enlid, som er den første registrerte brukeren. Lars var dragon og også benevnt som danemann (en hedersbenevnelse for særlig aktede personer). Fra bygdeboka for Budalen «Bygda mellom fjella, grend hus og slekt i Budalen» utgitt 2006 har jeg tatt med et sitat om Nord-Enlien: «Nord-Enlien var lenge en enbølt gård med åker og englier på vestsiden av Ena. Skogvidda gikk opp i høyden mot Soknedalsmerket. Utenfor gården var det tidlig bru for ridevegen. De første navngitte personene var ødegårdsmann Jens Enlid (Lars sin farfar født før 1645, død etter 1667) med hustru og sønnen Auden Jensen, f 1644 (Lars sin far). I kvegskatten 1657 var Jens halvgårdsmann, og han utredet 1 1/2 daler for 16 storfe, 6 sauer og 5 geiter. Lars Audensen hentet kona på andre siden av elva, Kjersti Engebregtsdatter Bjørnvoll, og fra dette giftet hadde Nord-Enlien også mark på østsiden av dalen.» Lars led et stort tap da kopperverket ble nedlagt. Lars tapte mye penger da Svardalsgruva ble nedlagt. Penger han hadde til gode for å levere kol, setteved og stemplings-stokker. Både han og faren snauhogde skogen, brente og kjørte hundrer av lester med kull til gruva. Da det stilnet i gruva og smelthytta, hadde han 42 riksdaler til gode for kjøring og leveranser. Han fikk ei firnåva stue fra Håkkådalsgruva som ble flyttet til gården og tatt i bruk som kårstue. Den var taksert til 8 riksdaler mens resten av beløpet gikk tapt. Her er et utdrag fra boka «Svardalsgruva og smeltehytta i Endalen i Budalen», side 26, om Lars Audensen som led det største tapet: «Mange bønder og husmen hadde forsømt gården og plassen i de åra det var gruvearbeide, skogsarbeide og kolbrenning å få. «Kopper og Penning» hadde vært det store. Noen trudde det skulle vare til evig tid. Når arbeidet vart borte, og inntektene også, vart det jorda og husdyra som vart livsberginga. De gamle og virkelige verdier. Men mange fikk harde og vonde år. Bonden i Nord-Enlien, Lars Audensen, var den som hadde mest til gode av schiktmester Niels Ibsen. Hele 42 riksdaler hadde han til gode for kol, setteved og stemplings-stokker til gruva. Selv om Nord-Enlien var regnet som en av de beste gårdene i bygda, syntes fogden, som bestyrte boet, at det var for galt at Lars Audensen skulle tape alle disse dalerne. Derfor bestemte fogden at Lars skulle få overta «gruvstuggu» oppe på Håkkådalen. Den vart verdsatt til 8 riksdaler. Men resten, 34 dlr., tapte bonden. Ei voksen ku vart i denne tida verdsatt til 2,5–3 dlr. For disse 34 dlr. kunne altså Enlidbonden kjøpt 11 voksne kyr!!! I tillegg var den gamle storskogen i Enlid-marka og Moan kjørt til smeltehytta og gruva.» Lars gjemte unna krøtterflokken før Armfeldtsoldatene inntok gården Lars satt med gården da en tropp av Armfeldts karolinere kom til Enlien. Det var på barfrosten seint på høsten 1718. Det var Lars selv som møtte opp i grindsleet. Sønnen Auden var utkommandert og lå i Trondheim. Svenskene kom ikke uventet, det var flere som hadde dratt forbi gården med buskap, og i Enlien var krøtterflokken gjemt unna i et løhol øverst i marka. Da var det en hingst som knegga så det ga ekko i den klare høstlufta. Men svenskene var medgjørlige, sa Lars senere. Etter å ha spist det Kjersti satte fram på langbordet, tok de med seg 1/2 tønne bygg, 1 spann salt og to kløvsaler. Skadetaksten begrenset seg til 2 riksdaler og 2 ort. Lars og Kjersti er direkte aner til både Margits mor og far Lars (Laurits) Audensen og Kjersti Engebregtsdatter giftet seg i 1692 og de fikk 8 barn. To av barna Auden Larsen og Lars Larsen er tipp-tippoldeforeldre til henholdsvis Margits far, Ole Eliasen og Margits mor, Marit Ellevsdatter. Lars finnes et annet sted i slektsoversikten, under familien Siri Andersdatter (f Voll 1710, d 1785) og Lars Larsen Enlid. Lars og Kjersti fikk 8 barn Berit Larsdatter Enlid, f 1693, d 1741. Gift I 1833 med Ole Nilsen Voll. (Barn: Kari Olsdatter Enlid, f 1733. Kjønnås). Gift II 1736 med Peder Olsen Moe, Støren. Kari Larsdatter Enlid, f 1697. Audun Larsen Enlid,K218 f 1698, d 1765. Bruker fra ca. 1730–1762. (Margits 3 x tippoldefar.) Ingebrigt Larsen Enlid, f 1699, d 1771. Gift 1739 med Anna Sakariasdatter Haugen, f 1702, d 1768. Anders Larsen Enlid, f 1700, d 1765. Bosted: Lillebudal. Karen Larsdatter Enlid, f 1703. Tvilling med Olaug. Olaug Larsdatter Enlid, f 1703, d 1751. Tvilling med Katen. Gift 1736 med John Rasmusen Midtli, Soknedal. Lars Larsen Enlid,K236 f ca. 1704, d 1776. Gift med Siri Andersdatter Voll. Bondefolk på Voll, Budal. (Margits 3 x tippoldefar.) | Enlid, Lars Audensen (I644)
|
| 4392 | Sannsynligvis er det henne som begraves i Trondheim 30. desember 1753, 84 år gammel. Det er noe usikkert om det faktisk er henne, men understøttes av et tinglyst dokument datert 22. februar 1755. Jakob Nilsen Grønbechs obligasjon til Hans Hornemann, her nevnes et skjøte på eiendommen datert 28. desember 1753 etter skifte etter hans salige mor. (1722) Manntall Trondheim 56 Enken Niels Larsens / reist til Nord.I: Kilde: Trondhjems borgerskap 1680-1730 (Vigerust) s. 77 9. Feb, 1723 Kirkestol nr 31, Vår Frue kirke Karen Mortens Datter sal: Niels Larsens På samme stol sitter også Ranni Andersdatter, som er hennes niese (datter av Niels Larsens søster, Ingeborg) 4. Januar 1725 Karen salig Niels Larsen kjøper en liten bygård fra matros Arent Olsen Schage i Vår Frue sogns 4. kvarter. 4. Januar 1725 Obligasjon, fra Karen salig Niels Larsen. Pantsetter gården for 100 Rd. Hennes lagverge er Peder Nielsen, som nok er hennes eldste stesønn. 15. April 1734 Karen Morthensdatter sl: Niels Larsens er fadder til Fridrich Nielsens barn Berethe. Christopher Nielsen er også fadder. Fredrich Larsen var Niels Larsens barn av første ekteskap. Karen er altså Fredrichs stemor og Christopher Nielsen hans halvbror. 1738 Stolebøker Vår Frue kirke, på kvinnfolkstol nr. 23 sitter Karen sl: Niels Larsens. Hun har samme plass i de kommende årene, 1739, 1741 og 1742. 1743 Ved skattemanntall Trondheim, No.144 omtales hun som Enken Niels Larsòn fordum nordlandshandler og underskriver Karen Niels Larsens. 1749 Oppført som Karren Sl: Niels Larsens, 4. borgerskapskompani 1. rode. | Karen Mortensdatter (I3104)
|
| 4393 | Sannsynligvis født i Angeln | Angell, Marcus Nissen (I3238)
|
| 4394 | Sannsynligvis var Anne Markusdatter fra Nesna. Der var hun gift med Nils Nilsen og de hadde en sønn, også Nils Nilsen. Hun ble enke omkring 1691 og giftet seg II med Samuel Rasmusen ca. 1691. De flyttet til gården Grøtheim på Sømna hvor de tok over etter at enka som satt med gården flyttet. Samuel Rasmusen og Anne Markusdatter kom trolig fra Nesna. Giftermålet mellom dem fant sted ca. 1692. Anne var da enke og det er kjent at hun hadde en sønn fra sitt første ekteskap – Nils. I 1696 fikk Margrete og Samuel sønnen Rasmus. Han var oppgitt å være deres tredje barn. Navnene på de to andre har det ikke vært mulig å klarlegge. De var nok født før ekteparet kom til Sømna, og i Nesna finnes det ikke kirkebøker for denne tida. Høsten 1696 måtte Samuel møte for tinget. Han var innstevnet av Steffen Andersen. Noe om hans opphav eller hvor han holdt til, nevnes ikke. Samuel hadde mottatt 13 daler av denne karen. Det var for at brukeren av part A skulle skaffe Steffen bygselbrev på to pund av jorda han rådde over. Det hadde Samuel ikke klart, og han ble dømt til å betale tilbake pengene han hadde fått «inden 3de Solemercher». I tillegg vanket det bot på et par mark som skulle tilfalle Steffen. Ifølge matrikkelen ble to pund av jorda på parten utskilt i 1705. Det kan ikke være riktig. Høyst sannsynlig skjedde det like etter at saka med Steffen var avsluttet. Denne gården var bruk 7 - Grøtheimslia. Sogneprest Peder Bredal stevnet Samuel for retten i 1708. Han hadde seks daler og to skilling til gode. Samuel møtte ikke, og det finnes ikke noe informasjon om at saken kom opp igjen på et seinere tidspunkt. Anne ble enke i 1715. Et par år seinere nevnes hun å være fattig. I 1718 giftet sønnen hun hadde i sitt første ekteskap, Nils Nilsen, seg med Kirsten Kristensdatter. Hennes oppvekst hadde funnet sted på Nord-Sømn. Samme året fikk Nils bygselbrev på fire pund av jorda på Grøtheim. | Grøtheim, Anne Markusdatter (I3131)
|
| 4395 | Sannsynligvis var Ingeborg tvilling med Peder. Begge var født og død i 1769. | Stavholt, Ingeborg Evensdatter (I2874)
|
| 4396 | Sara ble dømt for leiermål (barn utenfor ekteskap) med Gulbrand Bjørgen i 1682. Hun døde ugift i 1719. | Utstu Bjørgen, Sara Haftorsdatter (I1265)
|
| 4397 | Sara Jonette var født i Bogen, Loppa. Hun var foreldrenes første barn og ble døpt i Loppa kirke av Mons Augustinus Valman. Sara ble gift med August Johansen Schulsen og de fikk 4 barn. Registrert som fattiglem da hun døde i 1863. | Sara Jonette Johannesdatter (I3175)
|
| 4398 | Sara Lauritsdatter Krabbe f 12. januar 1607. Hun var datter av sognepresten i Stangvik på Nordmøre, Laurits Nielsen Krabbe (død 1619). Hennes bror var den kjente prosten på Nordmøre og sogneprest i Aure, Peder Lauritsen Krabbe (1596–1686). Om han er det skrevet en hel del. Han var ikke bare prost og sogneprest, men en svært fremgangsrik og velhavende trelasthandler som eide flere sagbruk på Møre-kanten. | Krabbe, Sara Lauritsdatter (16919207)
|
| 4399 | Sara var muligens fra Hølonda. | Sara Gabrielsdatter (15535084)
|
| 4400 | Sara vokste opp i Systu’ Haugen på Rognes. Hun ble gift ca. 1724 med Aun Hansen Setereng. De var bondefolk i Setereng i Singsås. De fikk 4 barn. | Haugen, Sara Hansdatter (I1206)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.