Høve-flokken

Treff 4,351 til 4,400 av 4,596

#	Notater	Linket til
4351	Sjur Knudsen kom til gården Hammar i Buvika da han giftet seg med enka der, Anne Hågensdatter, f ca. 1631, d 1705. De fikk 6 barn. Sjur giftet seg II med Ingeborg Persdatter fra Storset i Skaun. De fikk 4 barn.	Hammar, Sjur Knutsen (I1841)
4352	Sjur Knutsen var oppfostra i Bysætra i Skaun, men tjente på Ner-Rian i Skaun i 1664. Han kom til Lisbetsetra da han giftet seg med gårdstausa der.	Lisbetseter, Sjur Knutsen (I1286)
4353	Sjur Larsen var fra Øver-Meland og han døde senest 1689. Sannsynligvis kom han fra Geitastranda hvor det er en gård med navnet Meland, men det er også en gård i Skaun som heter Melan (uten d). Han dreiv gården Haugan i Børsa fra 1675 til han døde. Han står som bruker fra 1675–1689. Gift 1675 med Ingeborg Olsdatter, f ca. 1643, d 1716, som var gift II med Trond Arntsen Hestvoll, f ca. 1665, d 1745 «sig selv ombragt», som var gift Il med Berit Johnsdatter Saltnes, f ca. 1682, d 1751. Barnløst ekteskap. Gården Haugan er en av de eldre gårdene i bygda, men ble under nedgangstida i seinmellomalderen fraflyttet og lagt øde. Trass i at den ble karakterisert som «i Baglie, mislig til Korn, maadelig til Eng og til Brugs», ble den tidlig bosatt igjen, før midten av 1500-tallet. På den tiden var gården krongods, men hadde nok før reformasjonen vært klostergods. Da Sjur dreiv gården var den fortsatt på bygsel. Sjur og Ingeborg fikk 5 barn: 1. Ingeborg Sjursdatter, f ca. 1671, gift med Jens Hansen Viggen, Tostensgården. 2. Berit Sjursdatter, f ca. 1675, gift I med Ola Arntsen Ølsholm i Buvika, II med Johan Johnsen Viggen. 3. Kari Sjursdatter, gift i 1714 med Elling Torgeirsen Kjerrem, f ca. 1686, d 1751. Bondefolk på Oppigård Kjerrem i Børsa. De fikk 2 barn. 4. Ola Sjursen, f ca. 1686, d 1715 med Berit Torsdatter Rossvoll, bodde i Husdalen på Geitastranda, senere på strandsitterplassen Husdal på Børsøra. 5. Lars Sjursen, f ca. 1690, d 1716.	Haugan, Sjur Larsen (I1814)
4354	Sjur Olsen vokste opp på gården Ølsholm i Buvika. Han giftet seg i 1739 med Guru Larsdatter Herstad, f 1712, død på Eggan 1802, som ble gift Il 1762 med enkemann Ola Jørnsen Jystad. I den tiden de giftet seg tok de til som drivere av gården Skjenald i Skaun. Da Reins kloster ble solgt, var Skjenald av de gårdene som kongen holdt igjen. Futen bygsla den bort, helt til i 1754, da bygselmannen Sjur Olsen kjøpte for 200 rdr. Dette klarte han med hjelp av 150 rdr. fra Thomas Mølmann, som fikk Skjenald i pant. Sjur hadde bygslet gården fra 1740 da han kjøpte i 1754, men døde bare 2 år senere. Da Sjur døde i 1756 solgte enka gården og flyttet med familien til Børsøra og senere til Jystad i Skaun. Gården ble solgt ut av slekta og det var Pål Olsen Skjervan som kjøpte for samme sum som Sjur gav, men han hadde ingen kapital å sette til selv: Stie Tonsberg Schøller fikk gården i pant for 200 rdr. Det gikk igjen to år, og Pål solgte til Esten Eriksen Grutseter for 200 rdr. Ved årsskiftet 1760–61 solgte Esten til Arnt Ingebrigtsen Korsli for 270 rdr. og kår. Kåret var plassen Skjenaldgjerdet. I 1735, fem år før Sjur tok til på Skjenald, betalte brukeren der tienda av 2 melkekyr, 2 1/2 tønner bygg og 10 tønner havre. I 1747 betalte Sjur Olsen av 3 melkekyr, mens kornavlingen var omtrent den samme. Skjenald er en gammel gård, ryddet senest i 1200-årene. Den hørte visstnok til Reins kloster slik som Viggja. Iallefall tilhørte den klostergodset til i 1600-åra, da landskylda ble betalt av 2 øre. Leidangen fra gården var 6 mark smør og 9 mark mel. Både landskyld, leidang og arbeidspenger gikk til lensherren på Reins kloster. Det ble årlig betalt 6 skl. kvernskatt fra gården. Barn: Guru Sjursdatter, f 1741, død som spedbarn. Guru Sjursdatter, f 1743, d 1750. Berit Sjursdatter, f 1745, d 1756. Ola Sjursen, f 1749. Gift I med Eli Persdatter Øver-Rian, II med enke Guru Johnsdatter Ner-Rian, se Framigården Eggan. Lars Sjursen, f 1751. Gift med Eli Arntsdatter Engan, se Oppigård Kjerrem. Guru Sjursdatter, f 1756.	Ølsholm Skjenald, Sjur Olsen (I503)
4355	Sjur Olsen vokste opp på Me-Solstad i Skaun. Gift med enke Randi Olsdatter Skjellan Rø og kom dit.	Solstad, Sjur Olsen (22971628)
4356	Sjur Pålsen levde i 1729.	By, Sjur Pålsen (I1368)
4357	Sjur Persen, f 1709, død ung.	Rian, Sjur Persen (30130428)
4358	Sjur var gift med Marit Olsdatter Rekstad, Nordigard. De bodde på Børsøra.	Bjørgan, Sjur Ellingsen (76326024)
4359	Sjømann i 1794.	Eggen, Ole Andersen (I2262)
4360	Skancke Pederson i Västerskucku.	Skancke, Erik Person (I2394)
4361	Skifte etter ham i 1711	Kirkvold, Per Ellevsen (I1301)
4362	Skilt 2010	Familie: Cato Høve / Urda Haaland Ulsaker (F2)
4363	Skotterø-gårdene ligger midt i Tømmesdalen rundt 9 kilometer fra Hovin sentrum. De to hovedbrukene ligger oppe i lia på høyde med Buklev-gårdene og i nærheten av den gamle ferdsels-veien gjennom dalen. Tunene til Skotterø-gårdene har gjennom tidene blitt flyttet noe. En gård ble rundt 1870 flyttet ned i dalbunnen til den nye veien. Dermed oppstod en ny boplass der. Tømmesdalen skole ble bygd nede i dalbunnen på Skotterø-eiendommen. Den første brukeren vi får vite navnet på, er Ole eller Olluff i 1607. Han bodde der også i 1630. Knut Skotterø var oppsitteren i 1645 fram til 1657. Da hadde han tilsammen 9 kyr og hester, 2 geiter og 3 sauer. Før 1661 døde Knut og enka stod for gården. En Arnt Johnsen "Saugbiuger” ble nå nevnt som husmann og betalte 1 riksdaler i skatt. Denne Arnt dreiv et sagbruk. I 1664 hadde en Peder kommet inn som bruker, og husmannen nå var Ole Knutsen. En kan gå ut fra at det var denne Ole som dreiv sagbruket. Mellom 1685 og 88 kom en Ole Nilsen inn som bruker på gården. Han døde ung i 1694. I 1701 stod en Arnt Nilsen som bruker. I 1722 var en Ole brukeren. Halve gården var eid av With-familien. I 1723 ble det sådd 1 1/2 tønne korn og avlet 20 lass høy i Skotterø. Buskapen var på 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 3 sauer. Ole falt fra i 1742 og enka etter han satt med bruket ei tid. Hun hadde i 1745 3 kyr. Tiendeskatten dette året ble betalt i bygg, havre og lin. Siden midten på 1700-tallet har den samme slekta sittet som brukere på hovedbruket. I 1753 ble skogen i Skotterø karakerisert som "ikkun slæt og ringe”. Dette tyder på at den tidligere sagbruksvirksomheten hadde ført til at skogen var hogd ut.	Skotterø, Ole Knutsen (I2820)
4364	Skotterø-gårdene ligger midt i Tømmesdalen rundt 9 kilometer fra Hovin sentrum. De to hovedbrukene ligger oppe i lia på høyde med Buklev-gårdene og i nærheten av den gamle ferdsels-veien gjennom dalen. Tunene til Skotterø-gårdene har gjennom tidene blitt flyttet noe. En gård ble rundt 1870 flyttet ned i dalbunnen til den nye veien. Dermed oppstod en ny boplass der. Tømmesdalen skole ble bygd nede i dalbunnen på Skotterø-eiendommen. Den første brukeren vi får vite navnet på, er Ole eller Olluff i 1607. Han bodde der også i 1630. Knut Skotterø var oppsitteren i 1645 fram til 1657. Da hadde han tilsammen 9 kyr og hester, 2 geiter og 3 sauer. Før 1661 døde Knut og enka stod for gården.	Skotterø, Knut (68842496)
4365	Skrev seg for Aune i 1811 da hun sto fadder til brorens barn i Selbu	Granøyen, Berit Eliasdatter (I2896)
4366	Skrev seg for Moe da hun giftet seg 7. juli 1746. I følge Støren bygdebok var Berit fra Hage i Horg?	Moe, Berit Olsdatter (I66)
4367	Slag	Svarva, Sverre Asbjørn (99400098)
4368	Småbruker i Hongrøskroa fra 1882 til 1906. Bopel i 1906 Kirkestien, Flå.	Moum, Jens Eriksen (I141)
4369	Småbruker i Sør-i-Gunhildsøyen på Støren. Gift med Marit Olsdatter Storli fra Budalen. Sønnen Lars Johnsen tok over Gunhildsøyen etter foreldrene. De fikk 5 barn.	Gunhildsøien, John Larsen (43206498)
4370	Småbruker i Sør-i-Gunhildsøyen på Støren. Gift med Gjertrud Johnsdatter Håvin fra Horg. De fikk en sønn, Jon, som tok over gården.	Gunhildsøien, Lars Johnsen (85643970)
4371	Sofie, f 1898 i Bergstua. Hun og søstra Olianna bodde hos søstra Hansine i White Earth, Mountrail County, Nord-Dakota, i 1920 og arbeidet på hotellet til svogeren Carl Hanson. Siden ble hun gift med Joseph Harold (Joe) Anderson, f 1898, fra Sverige. Ved folketellingen i 1930 bodde de i Waukwegan, Lake County, Illinois. Mannen jobbet som konduktør på jernbanen. Ved folketellingen i 1940 hadde de flyttet til Kenosha i Wisconsin hvor de bodde til de døde. Jeg finner ingen barn registrert ved folketellingene.	Garnes, Sofie Olsdatter (93956616)
4372	Sogneprest i Brønnøy fra 1562 til 1611.	Kusse, Ole Andersen (I3218)
4373	Sogneprest i Herøy 1652-1716.	Falch, Melchior Michelsen (I3285)
4374	Sogneprest i Leksvik	Røg, Søren Christophersen (I3248)
4375	Sogneprest i Meldal fra 1680, 1693 Dalernes Prosti, Forfatter og prost i Meldalen, Sogneprest.	Melchior Augustinusen (I3246)
4376	Solau Andersdatter, f 1728, d 1776 på Gaustad Tomasstu. Gift i 1766 med Tomas Tomasen Overby, f 1713 på Overby, d 1802 på Gaustad Tomasstu.	Esp, Solau Andersdatter (53170784)
4377	Solau Olsdatter vokste opp på Berg Mortenstu. Hun var eneste barnet til Oluf Johnsen Berg og tok over gården Berg Mortenstu på Byneset etter faren. Hvem Solau's mor var vites ikke. Solau var gift med Tore Olufsen fra nabogården Berg Torgerstu, og de fikk 5 barn. Solau's far er den første kjente brukeren fra min slekt på Mortenstu. Ifølge prestemanntallet i 1664–66 var Oluf Johnsen leilending på gården med skyld 1 spand 1 øre, hvorav 1 spand lå under Trondhjems Hospital – og Kongen og Ørlandet kirke eide 12 marklag hver. Fra da Oluf tok over ble gårdsgrensene og landskylda mer stabile. Oluf Johnsen satt fremdeles med gården i 1683, så det må være etter den tid at han ga gården videre til sin datter, Solau.	Berg, Solau Olsdatter (20315254)
4378	Som enke Siri Volden, 75 år	Voll, Siri Andersdatter (I642)
4379	Som Joen Hugdals barn (navnet mangler i kirkeboka)	Hugdal, Berit Johnsdatter (I426)
4380	Som sine søsken vokste også Anders Andersen opp på Hanger Markaplass under Hanger Nerigård i Mebygda på Byneset. Senere flyttet han til Østersund, hvor han fikk en sønn med Jonetta Pedersson (32 år), Paul Axel Oscar, født 21. november 1885 i Brunflo. På dette tidspunktet var han registrert som arbeider under navnet Anders Andersson Hanger. Den 7. november 1886 giftet Anders seg med Jonetta, og sammen fikk de tre barn til: Olga Maria, f 10.02.1887, d 19.06.1887 i Østersund, Olga Mathilde, f 8.06.1888, og Augusta, f 4.08.1889, d 25.11.1889. Ifølge svenske kilder flyttet familien videre til Hommelvik den 10. april 1891. Året etter, den 13. juli 1892, emigrerte Anders Hanger til USA. Han var da 37 år og ugift og reiste via Sverige med skipet Juno, med reisemål Ishpeming, Michigan. Overfarten gikk via Liverpool, hvor han den 20. juli 1892 gikk om bord på skipet Ohio, som ankom Philadelphia. De to gjenlevende barna, Axel og Olga Mathilde, emigrerte også med faren. Dampskipet Juno tilhørte Wilson Line of Hull, England og fraktet passasjerer fra Norge til England, hovedsakelig til Hull, hvor de gikk om bord i tog videre til andre britiske havner før overfarten til Amerika. I USA etablerte Anders seg i Ishpeming, Michigan, og den 15. april 1899 giftet han seg med Emily Lee, også kjent som Emily Kinsman. Hun var 26 år gammel, født i Michigan av engelske foreldre, men foreldrenes navn er ikke oppgitt. Vielsen ble utført av pastor Jens? A. Eliassen, og forloverne var Peter Olson og Marit Olson, hvor Marit var Anders’ søster. På dette tidspunktet var Anders 43 år og registrert som gruvarbeider (miner), med sine foreldre oppgitt som Andrew Hanger (Anders Andersen Hanger) og Lora Johnson (Lava Johnsdatter). Ved folketellingen i 1900 bodde Anders, nå registrert som Andrew Hanger (44 år), sammen med sin kone Emily (28 år, født ca. 1873) og tre barn. Han hadde to barn fra sitt tidligere ekteskap, Paul Axel Oscar Hanger (15 år, født 21. november 1885 i Sverige) og Olga M. Hanger (11 år, også født i Sverige). Emily hadde en sønn fra et tidligere forhold, Thomas Hanger (8 år, født juli 1892 i England). Familien bodde sammen, men Anders og Emily fikk ingen felles barn. Det er sannsynlig at Anders døde som enkemann nær 69 år gammel. Dødsattesten oppgir hans mor som Olive Johnson og far som Andrew Hanger. Han arbeidet hele livet som gruvarbeider, og han døde kl. 08:00 om morgenen etter å ha blitt behandlet av lege de siste to dagene. Han ble begravd den 19. september 1924.	Hanger, Anders Andersen (I1576)
4381	Som sønn av Michel Hoxeggen (Høgsteggen). Faren skrev seg for dette på det tidspunktet, men var vokst opp i Nord-i-Nordistu i Haukdalen.	Moum, Ole Mikkelsen (I287)
4382	Son of Claus Corneliussen Gaas and Maren Eriksdatter Gaas. Husband of Gertrud Svendsdatter; Lucie Nielsdatter Balg and Kristine Jørgensdtr. Parelius. Father of Erik Jensen Parelius; Hans Jensen Parelius; Claus Jensen Parelius; Jørgen Jensen Parelius; Oluf Jensen Parelius and 11 others. Brother of Cornelius Claussen; Peder Claussen; Jørgen Claussen; Dorothea Clausdatter; Elise Clausdatter and 1 other. Half brother of Hans Clausen Gaas and Erik Clausen Gaas.	Parelius Gaas, Jens Klausen (I2321)
4383	Son of Svend Andersen and Maren Hansdatter. Brother of Maren Svendsdatter; Gertrud Svendsdatter and Ingeborg Svendsdatter. Hans var sogneprest på Inderøy.	Hans Svendsen (I2318)
4384	Sophia Mentzdatter Ravensborg var datter av rådmann i Trondheim, Mentz von Ravensborg.	Ravensborg, Sophia Mentzdatter (79314512)
4385	Sophie Henriksdatters fødselsår er ukjent, antagelig ca. 1620–1625, hun døde 1683. Den 23/11 1683 er hennes skifte begynt pa «hjemstedet Gjelvangen i Trondhjem». Efter Hornemans optegnelser i Statsarkivet skal hun være datter av Henrik, Henriksson Dinclow, sogneprest i Nesna, født 1619, død 1681. Men dette stemmer ikke med årstallene. Derimot er der en annen teori angående hennes foreldre, hvilken nok er den riktige. I «Familien Bernhoft» side 255 heter det at: «Sophie Henriksdatter Dinclow var søster av presten Henrik Henriksson Dinclow i Nesna, og datter av Henrik Dinclow, tollvaktmester i Trondhjem, født ca. 15.5.. død 16.. og hustru Benedicte Hansdtr. Bernhoft» der var en datter av familien Bernhofts stamfar: Hans Andersen Bernhoft f ca. 1550, død 1619 som sogneprest til Frue Kirke i Trondhjem. Og videre i samme kilde: «Sophie Dinclow var først gift med: Hans Carstensen, død 1655, ingen barn, og blev da giengiftet med Mathias Hansson Bruun, død 1677. I hans skifte kalles han ogsi Mathias «Gilvangen». Navnet formentlig efter hans gård. Iflg. en meddelelse var «Gildevangen» en gård ovenfor «bakkene» i Trondhjem og skal ha ligget rett i vest for det nuværende Hotel d'Angletere, hvor en smal gate, Gjelvangveiten, minner om den. En gildehall har tidligere stått der. Mathias Hanssen Bruun var visselig beslegtet med Bernt Bruun født 1661, der i 1701, 40 år gammel, var Kirurg pà Røros Verk. Han hadde sønnen Mathiam 15 år gl. i 1701, og gikk på skole i Trondhjem. Samme år bodde Organist og Kirkeverge Johanes Bruun, 32 år gl., pa Røros på gården Brevik.» Bestefar av Biskop Johan Nordahl Bruun. Videre heter det i samme opptegnelser av Hornemann, om Sophie Bruun født Dinclow, «…at hun som enke gjenopbyggede sin gård i Trondhjem efter ildebranden 19/4–1681. Da hun døde i 1683, arvede hver av sønnene 312 riksdaler. Blandt andet efterlod hun sig 4 sølvkander, vegtig 85 lod, 83 lod, 38 lod og en 30 lod.» (85 lod = 1.275 kg) Et av disse sølvkrus eller kanner, vite å ha vært i hennes sønn Hans M. Bruuns og hans etterkommeres eie like inntil 1832, da det ble solgt på en auksjon etter Hans P. Brunns enke somm døde i 1831. Dette sølvkruset hadde inskripsjonen: «Mathias Hanssøn Bruun Sophie Henriksdatter Dinclow, 1662» og ble på nevnte auksjon kjøpt av (Zahl i Kjerringøy?) og på en auksjon etter Zahl i 1901, skal samme sølvkrus blitt innkjøpt til Nordenfjelddske Kunstindustrimuseum i Trondhjem. Sophies bror, Henrik Dinclow, blev som sogneprest til Nesna, gift i 1648 med enken etter sogneprest Nils Krabbe til Nesna, vortil han kom som residerende kapellan. Og da Dinclow var blitt sogneprest, kom i 1673 den bekjente Petter Dass som personellkapellan hos ham, hvor han var inntil han i 1689 blev sogneprest i Alstahaug. Da Henrik Dinclow døde i 1681, skrev Petter Dass et sørgedikt over ham, som begynner så: «Her hviler vor Dinclowius, Den værdig og wællærde, Han som et skinnend Verdens Lijus, Guds Menighed regjerde. I Trondhjem er hans fødested, der er hans blodsforvandte, - - - Han skrev sig inn til atestats, Da han sig dygtig kjendte, - - - Han stod sig bra og fik Laudats, den han og vel fortjente, - - - Hvad er din raad, hvem en som vil, din sjugdom sig antage? Den dig til forne plaster gav er nu alt død og borte. Hvor tidt han lod paa dig sin cur, foruten løn spendere.» Sophie og Mathias hadde tre sønner: 1. Hans Mathiasen, f 03.05.1658. 2. Henrik Mathiasen, f 1661, d 24.03.1732. 3. Andreas Mathiasen, f 1663.	Dinclow, Sophie Henriksdatter (I3099)
4386	Sophie Randulf, f 1734, d 1781. Gift med Niels Herman Henriksen Celius Brønlund.	Randulf, Sofie Hermansdatter (4572262)
4387	Source created by http://RecordSeek.com	Kilde (51411712)
4388	Sovnet inn på Øya Helsehus i Trondheim kl. 08.30. Dødsårsaken var blodpropp i høyre fot og lungebetennelse som førte til hjertestans.	Olsen, Elisabeth (I26)
4389	Står oppført som Pike da datteren Johanna ble født i 1796. Fra Fjellvik, Leka, Trøndelag.	Fjellvik, Kirsten Einersdatter (I2498)
4390	Steen giftet seg 19.11.1696 i Nidarosdomen med Årsille Olsdatter. Far til Augustinus (Meldahl) fra Meldahl.	Meldahl, Steen Melchiorsen (I3258)
4391	Steen, f 1696, døde samme år. Gutten var oppkalt etter soknepresten i Meldal, bror til sin farmor.	Evjen, Steen Halvorsen (62488808)
4392	Steffen ble gift i 1759 med Jodda Rasmusdatter. De bodde på Melby-gjerdet, men flytta ut, visstnok til Orkdalen. De hadde 2 barn: Berit, f 1760, gift med Ola Persen Semsåsen. Ingeborg, f 1763.	Melling, Steffen Altsen (16167159)
4393	Steffen ble gift I i 1749 med Berit Iversdatter fra Fremstu Bones, f 1727. De fikk 2 barn. Deres sønn Iver ble sinnsyk, levde i 1785. Datteren Ingeborg ble gift I med Ole Olsen fra Langørjan i Buvika og II med Lars Larsen Waldum. De var husmannsfolk under Mo. Ole Olsen var av slekta til Odd Høve. Steffen ble gift II i 1759 med Marit Larsdatter Rogstad. Arnt og Marit var bondefolk på Mosand. De fikk 13 barn.	Moe, Steffen Arntsen (I1273)
4394	Steffen døde ung.	Krokstad, Steffen Andersen (26883512)
4395	Steffen Estensen er fra gården Mosand. Kilder viser at vår slekt har hatt tilhold der siden før 1612, da får Ingebrigt 5 daler for en hvit okse han leverte til Trondheim gård. Ingebrigt er Steffens farfar. I lange tider var Mo tingstedet i bygda, og tinglaget bar da også navnet «Mou thinglag», slik vi finner det i lensregnskapene fra 1612. Det var en naturlig samlingsplass på de store sandslettene der elvene Gaula og Sokna møtes og bygda er bredest mellom åsene. Gårdsnavn som Mo, i gammelnorsk Mór, kan gå langt tilbake. Funnet av et økseblad tyder på at rydningen kan ha gått for seg allerede i det 6. århundre (etter vår tidsregning), da formen på øksebladet er karakteristisk for den eldre periode av jernalderen. Gravhauger og andre faste fortidsminner kan være gått tapt under flommene som har herjet grenda gjennom utlange tider. Sagnet beretter at det etter Svartedauden i 1349 røyk bare på én plass mellom Trondheim og Røros. Det var på Mo. Der sto ei jente og vasket håret sitt julekvelden. «Om e ska alene være, så ska e kroppen min ære», sa jenta. Da kom det en finn. Jenta slapp ham inn, og finnen ga seg til på Mo. Det sies at Mosand-gården opprinnelig lå rett ut for Mosmælen i nærheten av nabogården. Det var flommen som i slutten av 1700-tallet tvang gårdsfolket til å rive husene og flytte lenger sør for å være på tryggere grunn. Steffen Estensen tok over gården Mosand etter faren omkring 1690. De var leilendinger for det var Domkirken som eide hele grenda, helt til leilendingene kjøpte gårdene i 1840-årene. I de tidene han tok over hadde Gaula herjet slik at skylda på gården ble satt ned til ett spann. Faren Esten sier i søknaden om å få avfelling, at «flommene hadde brutt vekk det meste av åkerjorda og likeste slåttenget hans i en lengde av 818 alen, og der han før avla seksti lass får han ikke lenger en håndfull høy». Da Steffen var i sin velmakt gikk det tre tauser på gården, og lønna var lik for dem alle. Det var 6 ort og klær i årslønn. Men så døde Steffen i 1715, og i oktober året etter var Siri gift igjen med Peder Olsen. I 1718 ble de hjemsøkt av karolinerne som herjet på gården. På tinget i 1719 opplyser Peder at soldatene stakk med: 16 øonner bygg, 12 tønner havre, 2 tønner havremel, 36 lass høy, 1 hest, 3 kyr, 4 sauer, 7 skinnfeller, 8 bolster, 8 vog kjøtt, 1 jernharv og 1 vog jern. I tillegg brente de opp skigard og kornstaur for å ha noe å varme seg på, og de tok med seg gårdsredskapen de kom over. De norske troppene tok også sin del, om det ikke var så mye som det svenskene stakk med. Steffens bror drept av en annen bror Steffen hadde hele 7 brødre. Faren Esten hadde et helt regiment av sønner, hele åtte i tallet. Esten tenkte vel ikke da han selv satt som lagrettesmann i saken mot en som hadde drept bror sin, at han selv skulle få oppleve samme tragedie på nært hold. Men slik gikk det. En godværsdag i slåttonna kom den yngste sønnen Knut (f 1665) i skade for å slå ihjel en bror med høyriva. Knut rømte til Sverige og kom aldri mer tilbake til Moe-grenda. Han slo seg ned i Jämtland i Sverige. Siri og Steffen fikk 6 barn Marit Steffensdatter Moe, f 1690, d 1691. Esten Steffensen Moe, f 1692, d 1752. Gift med Katrine Clementzdatter. Husmannsfolk på Mosmælen. Kirsten Steffensdatter Moe, f 1695, d 1695. Arnt Steffensen Moe, f 1699, d 1699. Arnt Steffensen Moe, K98 f 1702, d 1787. (Margits tipp-tippoldefar.) Kirsten Steffensdatter Moe, f 1703, d 1715.	Moe, Steffen Estensen (I1270)
4396	Steffen fikk en sønn, Peder Steffensen, utenfor ekteskap ca. 1680 med Berit Larsdatter fra Storbudal. Fram til da var Steffen et ukjent navn i Budalen og det antas at han var fra Støren, for der var Steffen-navnet i bruk. Men jeg har ingen flere opplysninger om Steffen.	_____, Steffen (I1219)
4397	Steffen Kjeldsen, f ca. 1677, d 1748 på Elset. Gift i 1713 med Anne Bentsdatter Rye, f ca. 1694 på Rye, d 1776 på Elset.	Vorset, Steffen Kjeldsen (95271163)
4398	Steffen Olsen ble gift med søskenbarnet Siri Knutsdatter i 1760. De dreiv Oppigård Solstad fra 1755–1789.	Solstad, Steffen Olsen (75627806)
4399	Steffen Olsen, f 1708. Det heter at han ble «innkjøpt til Hospitalet».	Vorset, Steffen Olsen (92912748)
4400	Steffen tok over Nergård Solstad etter Arngrim som kan ha vært stefaren hans. Han dreiv det i perioden 1661–1717. Han var enkemann da han giftet seg med Randi Olsdatter.	Solstad, Steffen Olsen (I373)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater