Høve-flokken

Treff 4,401 til 4,450 av 4,528

#	Notater	Linket til
4401	Tok tidlig over eine halvparten av gården Kirkvoll i Singsås etter faren og fra sist i 1670-åra satt han med hele gården. Han var den mest velstående mann i Singsås, og var lensmann.	Kirkvold, Per Ellevsen (I1301)
4402	Tollvaktmester Trondheim, Borger i Trondheim. Av tysk slekt. I et Kongebrev av 18. mai 1640 nevnes han i anledning av en besiktigelsesforretning på et jordstykke i Trondheim (ifølge Norske Rigsregistr., VII. 686). Henrich [Dinclou] Vaktmester nevnes 27. sept. 1645 som formynder for avdøde Anders tømmermanns barn. Han er vel en etterkommer av den Henrik Dinclau nevnt i Absalon Pedersens dagbok: «16. febr. 1567 stod Peter kannegyders festenøl med Anne Dinklas, var det hennis femte echtemand, Den første heed her Antonius en tysk prest som først prediged her guds ord, den annen heed Giert skinkebrinck, en skomagere, den tridie Henrik Dinklau, den fierde Abraham hennis Suen, fød i bremen, den femte forne Peter alle Tyske.» Barna til Benedikte Hansdatter og Henrik (Dinclow): Hendrik Hendriksen Dinclow, f. omkr. 1620 Else Henriksdatter Dinclow Sophie Henriksdatter Dinclow, d. omkr. 1683 Kilde: www.nose.dk	Dinclow, Henrik (I3100)
4403	Tomas Einarsen hadde iallfall to sønner, Einar og John. Dreiv Synner-Aunan fra omkring 1610–1631. Da tok sønnen Einar over.	Aunan, Tomas Einarsen (19443232)
4404	Tor (Ivarsen?) var driver på gården Geita på Geitstranda fra 1640 til 1665. Det er noe usikkert om brukeren Ivar som satt der før ham var faren. Ivar hadde gården fra 1608. I 1645 svarte Tor kopskatten som fullgårdsmann for seg, kona, Hans og Marit. I 1549 svarte han landskyld med 1 spann smør og 1 vett mel. Ett smørspann tilsvarte en vett mel. I 1645 svarte Geita er det største gårdsområdet på Geitstranda. Bygdenavnet ble tatt fra gården. Den er også den gården i bygda som har den lengste strandlinjen. Bygdenavnet er gitt av folk i nabobygdene. For fiskerne både fra Børsa, Byneset og Stadsbygda var Korsfjorden utenfor Geitanesset og innover langs den opprinnelige Geita-stranda et sentralt område. Gården oppe i de østvendte bakkene opp fra sjøen, dominerte bildet så sterkt at Geitastranda kom til å sgtrekke seg langt innover fjorden. Gårdene hørte geistlig til Børsa sogn og Byneset prestegjeld. Det var fjorden som på den tiden var veien, og bant gårder og bygder sammen. Verdslig lå gårdene under Børsa tinglag og Strinda futedømme.	Geita, Tor (25721560)
4405	Tor Einarsen Aunan, død før 1678, gift med Berit (senere gift med Haftor Olsen og tok over bruket). Barn: Ingebrigt, f ca. 1661, gift med Brønhild Johnsdatter Voll i Melhus og kom dit. Ola, soldat i 1689, død ung. Randi, gift med Ola Sjursen Melby, Oppigård. Sesil, gift med Even Arntsen Blokkan på Hølonda.	Aunan, Tor Einarsen (12668168)
4406	Tor Haftorsen, f ca. 1678, død før 1723, gift 1701 med Jøran Arntsdatter Dalen. Bodde på Venn, senere i Hermelia i Orkdalen. Barn: Kari Toresdatter, f 1702. Levde i 1730. Marit Toresdatter, f ca. 1704. Levde i 1730. Berit Toresdatter, f ca. 1706. Levde i 1730. Anne Toresdatter, f ca. 1708, gift med Jørn Fredriksen Eid på Hølonda. (Foreldrene til Ivar Eggan og Mali Otterstad.) Ingrid Toresdatter, f ca. 1711, gift med Esten Olsen Restad på Hølonda. (Foreldrene til Hafter Daløyen i Børsa.) Arnt Toresen, f ca. 1712. Levde i 1730.	Aunan, Tor Haftorsen (32978070)
4407	Tor Olsen ble født på plassen Husdalen i Børsa. Han døde som spedbarn.	Husdal, Tor Olsen (1551309)
4408	Tor Olsen født på plassen Husdalen i Børsa 1721, død som spedbarn. Tvilling med Lars.	Husdal, Tor Olsen (69295188)
4409	Torben Reiersen ble født ca. 1630, mest sannsynlig i Trondheim og vokste opp i Trøndelag. Han var sønn av Reier Gamst som med stor sannsynlighet kom fra landsbyen Gamst i Ants sogn i tidligere Ribe kommune. Nå Esbjerg kommune og Regionen Syddanmark. Det er stor sannsynlighet for at Torben har en forbindelse med landsbyen Gamst i Jylland, hvorfra den danske slekts Gamst sitt navn utledes. Det kan ikke påvises en sikker forbindelse, men i følge Andreas Erlandsen sitt verk "Biograpiske Efterretninger om Gejstligheten i Trondhjem Stift" som bygger på de eldre samlinger, har han anført Torben Reiersen Gamst som "sogneprest til Loppen". Torben Reiersen var Sogneprest i Loppa fra 1651-1695. Han døde i 1695 i Loppa, Finnmark. Han giftet seg med Gunella Pedersdatter. Barn av Torben Reiersen og Gunella Pedersdatter: Margrete Torbensdatter, d 1719. Rebecca Torbensdatter, f 1648, d 25. juli 1736. Biografi: Fra Loppa øy er slekten Gamst vidt forgrenet over hele Finnmark og Troms, og grener av denne slekten rekker videre i bygder og byer sør i landet. Stamfar til denne her utbredte slekt som bærer familienavnet Gamst er Torben Reiersen Gamst, sogneprest til Loppa. Dette hevder Andreas Erlandsen i sitt verk "Biografiske Efterretninger om Gejstligheten i Trondhjem Stift" som bygger på de eldre samlinger. Hr. Torben har sikkert nok en eller annen forbindelse med landsbyen Gamst i Jylland, hvorav den danske skekten Gamst har sitt navn, uten at det er en sikker forbindelse har blitt påvist. Da herr Andreas Erlandsen, som grundig har studert de eldre samlinger om geistligheten både i sør og nord, og således hevder at Hr. Torben også bærer familienavnet Gamst, kan en med noenlunde sikkerhet gå ut fra at han har sin avstamming fra Jylland, men formentlig født og vokst opp i Trøndelag. Således har det ikke vært mulig ved grundige (?) undersøkelser i Riksarkivet i Kjøbenhavn og i de gamleprestekaldslister i Danske Kancellis arkiv å skaffe full klarhet i hans familieforhold, envidere om han virkelig er barnefødt i Danmark eller Norge. Grunnen til at en ikke har oppnådd å få konkrete opplysninger i dette spørsmål, skyldes hovedsaklig at det ikke er bevart kirkebøker eldre enn fra 1723 i landsbyen Gamst, som ligger i Anst sogn, Anst herred i Ribe amt i Danmark. En må derforstøtte seg til d Etter de her nevnte opplysninger en kjenner, er det nærliggende å tro at Hr. Torbens familie befant seg i Trøndelag, og at han sikkert var sønn av en dansk-norsk borger, som etter alt å dømme har kalt seg Reier Gamst. Det er vitterlig at det på den tid kun var embedsmannssønner som fikk den høgre skoles utdannelse i Trondhjem, sjeldnere en allminelig bondesønn. En skulle derfor ha grunntil å anta at Hr. Torben var sønn av en embedsmann, der som givet satt i slike kår at sønnen kunne kostes frem. Derimot finner en det lite trolig at Hr. Torben selv, etter at han var blitt sogneprest til Loppen og satt i dårlige kår med mange barn, var istand til å koste den lærde skole på sin sønn Peder Torbensen Arctander, som senere ble prestelært og pers. kapellan til Voss. En må her gå utfra at Peders besteforeldre i Trøndelag hjalp ham i denne sak. Navnet Arctander har sønnen mest sannsynlig fått fra moren. Arctander var en rik og mektig slekt i Trondhjem og Stjørdal pådenne tiden. Torben Reiersen skal først ha vært kapellan, og kom til Loppa som sådan antagelig i 1651. I 1674 utnevnt til sogneprest, og endelig beskikket som prost i Vest-Finnmarken. (Norske Samlinger, VIII, 7, side 297.) Han var gift med Gunelle Pedersdatter. Dette fremgår av en inskripsjon på en sølvkanne, vekt 17 og 3/8 lodd, nevnt i et skifte etter Torben Sørensen Gamst, Dypvik, 22. august 1763. Kannen var forsynt med følgende inskripsjon: "Hr. Torben Reiersen og Gunelle Pedersdatter". Det er ting som tyder på at han må ha vært gift før han kom som kapellan til Loppa, idet han i et brev til tinget, skrevet 15. juli 1662 (ifølge Justisprotokollene) hevder at han "sitter i små kår med ti små barn". Han døde på Loppa i 1695, og nevnes ennå som sogneprest i 1690, men da som en meget gammel mann. Ifølge Stuve, "Håløyminne" (hefte 4-49. 8. bind) kjenner en av de 10 barna kun 7, en sønn og 6 døtre. Men Axel Hagemann mener at Torben sannsynligvis har hatt en sønn ved navn Søren. Kilde: Leonh. Gamst: Loppa øy gjennom tidene og slekten Gamst. Side 92–100.	Gamst, Torben Reiersen (I3236)
4410	Torben Sørensen Gamst ble født i 1682 i Loppa, Finnmark. Han var sønn av Søren Pedersen Gamst og Margrete Torbensdatter. Gamst-slekten En annen markant danske hette Torben Sørensen Gamst, f 1682, ble første gang gift med Trine Rasmusdatter Oderup fra Havnnes, og andre gang med Abel Cathrine Danefar. Hans datter Margrete, f 1725 var gift med Jens Christian Stabrun, er fra første ekteskap. Torbens far var Søren Pedersen Gamst på Loppa. Navnet skriver seg fra en landsby i Gamst sogn i Ribe amt i Søndre-Jylland. I 1686 kjøpte Søren handelen på Loppa, og da kom han enten fra Sør-Norge eller direkte fra Danmark. Han giftet seg med datteren av sognepresten på Loppa, Torben Reiersen, og konen var Margrete som døde i 1719. Det var altså deres sønn Torben, som gjennom sine to ekteskap grunnla Gamst-slekten i Rotsund-distriktet og Kiil-/Gamst-slekten i Djupvik. Torben Sørensen Gamst, som var oppkalt etter sin bestefar Torben Reiersen, var jekteskipper og bodde i Djupvik. Han var i mange år kirkeverge og regnskapsfører for Skjervøy kirke. Han døde i desember 1769 og ble 87 år. Torben Gamst annet ekteskap med Abel Catrine Danefar ga 6 barn. Av disse var Søren Torbensen Gamst, f 1736 og han døde i 1802. Han ble gift med Aleth Cathrine Kiil, f 1739. Deres sønn Anders Kiil, f 1768, ble stamfar for Kiil-slekta i Djupvik. Etterkommerne forlot Gamst-navnet og tok i stedet morsnavnet Kiil. Håkon Rasch Kiil på Skjervøy var direkte avstamning fra Torben Gamst.	Gamst, Torben Sørensen (I3227)
4411	Torber Johnsen var første gang gift med Anne Arntsdatter. Hun var sannsynligvis datter av Arnt Bjørnsen (Bruk A:4). Torber og naboen Jørgen Sjursen ble innblandet i drapsaffæren i Melstein i 1692. De hadde vært med på å dele tyvgodset som Anne Pedersdatter og Sjur Paulsen hadde tilegna seg ved å drepe noen sjømenn. Anne og Sjur hadde gitt husly til sjømennene for natta og drepte dem med øks mens de lå og sov. De diktet opp en historie om at sjømennene hadde havarert og Torber og naboen hjalp dem med å dele noe av tyvgodset, for dette ble de dømt til å bøte 6 lodd sølv. Mer om dette under Melstein 1:1. Etter at Anne var død, ble det holdt arveskifte etter henne i 1696. Skiftet hadde en brutto på 59 rdr. og 3 ort. og åbota var på 4 rdr. Skiftet viser at Anne og Torber hadde 3 kyr, 5 sauer og 1 vær. I boet fantes en gammel åttring og to gamle seksringer. Tilbehør var et nytt åttringssegl og et seksringssegl. Videre var det 3 sildegarn. Den største posten i boet var tørrfisk for 20 rdr. Samme år som det ble skifta etter mora, ble dattera, Karen, dømt for å ha avla barn med gift mann Kristen Johnsen fra Åkvika. For dette ble hun dømt til å betale 2 rdr. i bot. Verdien av morsarven var på 2 rdr. og 18 sk. Like etter at Anne var død. ble Torber gift II med Trine Hansdatter Busch fra Helstad. Fra dette ekteskapet er det registrert fire barn. Torber døde i 1719. Samme året som Torber døde, ble Trine gift II med Henrik Johansen. Det er ikke registrert barn i dette ekteskapet. Etter at Trine døde, giftet Henrik seg på nytt og flyttet til Ytterkvaløya på Sømna. Henrik hadde i 1723 3 kyr, og 3 småfe. Utsæden var på ei halv tønne blandkorn. Anders Olsen var første gang gift med Kirsti Torbersdatter, datter til Torber Johnsen. Han fikk bygselbrev på 18 mkl. i 1739. I koppskattelista fra 1744 er det angitt at Anders hadde kreatur og sjøredskap for 7 rdr. Gjelda var på 13 rdr. og det fantes 8 tønner sild og 4 våger tørrfisk. Anders Olsen ble gift andre gang i 1745 med Karen Olsdatter. Hans Andersen var sønn av Anders Olsen og Kirsti Torbersdatter. Han var gift med Dortea Svensdatter fra Bangstad. I Anders sin tid var forholda nokså beskjedne. Etter den tid gikk det framover, og skiftet etter Dortea viste solid velstand. Høsten 1783 skjedde den verste ulykka på sjøen noensinne i Bindal. Det var et følge på 9 personer på tur fra Gimsen til Solstad for å døpe et barn. Båten de var i kollsegla, og alle omkom sammen med dåpsbarnet. Året etter ble det holdt skifte etter Dortea. Hans og Dortea var kårfolk da Dortea omkom. Boet hadde en brutto på 297 rd. 2 ort og 15 sk. Da utgiftene var trekt i fra, var det igjen verdier for 233 rd. og 6 sk.til deling mellom arvingene.	Gimsen, Torber Johnsen (I1632)
4412	Tore Estensen var født i Dalsbygda, Os. Han var gift I ca. 1684 med Ingeborg Ingebrigtsdatter Solem, de fikk 5 barn. Tore giftet seg II med Berit Johnsdatter Hestflått 22.10.1699 i Støren kirke. De fikk 5 barn.	Breen, Tore Estensen (16485602)
4413	Tore Olufsen var fra Berg Torgerstu på Byneset. Gården lå i gamle dager rett nord for gården Berg Knutstu og i samme høyde. Ifølge prestemanntallet i 1644–66 var Berg delt i 5 bruk. Gårdens skyld var 2 spand. I 1683 bygslet Tores far, Oluf Nilsen, 2 spand, hvorav pastor til Vår Frue kirke disponerte 1 spand 2 øre, og Jens Pedersens odel til ? øre. Tore kom til Berg Mortenstu (navnet Mortenstu kom i bruk først på 1700-tallet) da han giftet seg med gårdstausa der, Solau Olsdatter, f 1651, d 1738. Tore og Solau overlot gården til sin eldste datter, Sollaug. Tore og Solau fikk 5 barn: 1. Anders Toresen, f ca. 1675, d 1752 på Esp. Gift I i 1704 med Inger Andersdatter, f ca. 1684, d 1722 på Esp. Gift II i 1723 med Ingeborg Olsdatter Kviset, f 1702, d 1770 på Esp. 2. Sollaug Toresdatter, f 1691 på Berg Mortenstu, d 1758 på Megård. Gift i 1714 med Morten Nilsen Esp, f ca. 1675 på Esp, d 1738. Barnløst ekteskap. Se også Graneggen. 3. Toresdatter (navnet er uleselig), f 1685, d 1707 som «Tore Berg's datter». 4. Anne Toresdatter, f ca. 1688, d 1707. 5. Sollaug (Solou) Toresdatter, f 1691, d 1758 på Megård. Se også neste gårdkone. Gift med Jørgen Andersen Megård, f 1686 på Megård, d 1753.	Berg, Tore Olufsen (96537036)
4414	Tore var fra Dalum på Melhus. Han giftet seg med enken på gården Stavholt og flyttet dit. Han og Karen var steforeldre for barna til Karens første mann. Da Karen døde giftet Tore seg med stedatteren Ingeborg.	Dalum, Tore Andersen (3221420)
4415	Torfind tok over gården Frøset på Byneset etter sin mor. Faren døde omkring 1609 og mora hadde bygselen på gården fram til ca. 1630. Da tok Torfind over. Hans bror Oluf dreiv også en tid gården sammen mora, inntil han flyttet til Langørgen omkring 1618. I Koppskatten i 1645 var leilendingen Torfind – og skatten viser at 2 spand var benefisert "Trundhiembs gård", dvs lensherren og Trondhjems Hospital eide 1 øre. Kvegskatten i 1657 opplyser at Torfind hadde 2 hester, 15 kyr, 10 geiter og 12 sauer. Torfind var gift med Anna og de fikk 8 barn.	Frøset, Torfinn Finnsen (I1568)
4416	Torgeir Andersen ble gift i 1799 med Margrete Andersdatter Eggen, f 1780, d 1826. De var plassfolk på Mjøsetgjerdet på Byneset.	Graneggen, Torgeir Andersen (70128793)
4417	Torger Olsen var bruker på gården Løvset (256/1) på Byneset ved marrikkelinnføringen i 1661. Byneset kirke eide 1 spand. Bartolomæi eide 112 øre. Leding skatt 3 1/2 daler. I prestemanntallet 1664–66 var Torger Olsen oppført som bygselmann over Byneskirkens 1 spand og Trondhjem Skriverstues 12 marklag. Torger Olsen var medhjelper hos presten O. H. Strøm på Byneset. I 1675 var Torger Løvset fadder til presten Strøms sønn Jakob. I faddergave ga Torger "1 rigsdaler 1 Ort og 8 skilling", og i 1682 var Torger Løvset fadder til prestens tvillingsønner Ole og Peder med en faddergave 1 dl. 1 ort 8 skilling, sitert fra notater i kirkeboken for Byneset for disse årene. Torger var gift med Helle Torfindsdatter Frøset, f 1628 på Frøset, d 1676. De fikk en datter som er kjent. Hun tok over gården etter foreldrene.	Løvset, Torger Olsen (86380712)
4418	Torger Sivertsen tok over bygselen på gården Brendsel i 1716 etter foreldrene. Han var gift med Inger Andersdatter By, f 1692 på By, d 1753. Barnløst ekteskap. Gården Brendsel var da delt i to. Av matrikkelen for 1710 går det fram at Torgers far bygslet bruket som tillå kapellanen til Domkirken og var dragonkvarter. Det var vel så at en militærperson satt med det andre bruket. Torger fikk bygselbrevet av «magister Jens Parelius, Diaconus til Domkirken». Torger var gårdmann fremdeles i 1728. Den andre gården, Militærgården, hadde forfalt helt, og i 1730 ble det opplyst på tinget at gården var omtrent husløs. Etter besiktigelsen ble åbosummen satt til 239 riksdaler 14 skilling.	Brendsel, Torger Sivertsen (I2244)
4419	Torne lappmark, historisk såkalt lappmark i svensk Lappland, Norrbottens län omkring Torneälvens nedslagsfelt. Torne Lappmark omfattet sognene Karesuando og Jukkasjärvi, det vil si nåværende Kiruna kommune i det nordligste Lappland på grensen mot Finland og Norge med Treriksrøysa lengst i nord (Wikipedia).	Lillestrømmen, Henrik Thomasen (Qvæn) (4011944)
4420	Torsdag 4. juni 1942 ble det lyst til ekteskap for snekker Alf Antonsen, Sør-Frøya og Margit Høve, Støren, i Dagsposten, Trondheim. Tirsdag 7. juli ble det kunngjort i samme avis at de hadde giftet seg hos notarius publicus (byfogden) i Trondheim. Jeg har ikke eksakt dato, men de giftet seg i juni 1942.	Familie: Alf Jørginus Antonsen / Margit Aunøien (24885950)
4421	Trolig død 1842 i Aspvika.	Tomaslia, Marit Kristensdatter (I2512)
4422	Trolig død som barn.	Lefstad, John Jensen (I1940)
4423	Trolig navnet på kona til Halvar i følge Singsåsboka, bind 3. Hun står oppført som en av tre brukere på gården Fløttum etter at Halvar døde ca. 1606. En annen del hadde en Per, som trolig er sønnen til Halvar og Guri. En tredje del fikk en Eirek Olufson bygsel på i 1606. Hver av disse betalte tienda med ei "konnskjeppe" i 1607. Guru var bruker utover til 1630, og en Eystein, som antas å være en annen sønn av Halvar og Guri, tok over hennes part i gården.	_____, Guru (99469284)
4424	Trolovet 06.11.1754 og copuleret (gift) 17.11.1754 (23. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis)): Sør-Trøndelag fylke, Byneset i Byneset, Ministerialbok nr. 612A04 (1754-1802), Fødte og døpte 1801, Trolovede 1754-1755, Side 126 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070918620047	Familie: Karl Gudmundsen Frøset Langørgen / Anne Olsdatter Vorset (F451)
4425	Trolovet 2. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis), som er 29. juni 1794.	Familie: Lars Karlsen Langørgen / Randi Andersdatter Graneggen (F450)
4426	Trond Arntsen ble gift med enka på gården Haugan i Børsa, Ingeborg Olsdatter Haugan, og kom dit. Hun døde i 1716 og Trond giftet seg II i Buvika 1717 med Berit Johnsdatter Saltnes, f ca. 1682, d 1751. Barnløst ekteskap. Om Trond står det at han tok sitt eget liv: "sig selv ombragt» i en alder av 80 år. Barn i første ekteskap: Arnt Trondsen, f 1718, d 1727. Ingeborg Trondsdatter, f 1720, gift 1745 med Erik Ellingsen Nord-Åstan, bodde på Klomstein på Geitastranda. John Trondsen, f 1723, d 1771. Tok over gården og dreiv fra 1749-1775. Gift i 1749 med Berit Gabrielsdatter Gjerthaugen, født på Hestvollen 1720, d 1799. Anne Trondsdatter, f 1728, gift med Karl Gabrielsen Gjerthaugen.	Hestvoll, Trond Arntsen (26229429)
4427	Trond Pedersen giftet seg 26.05.1785 med Kari Svendsdatter Solem. De fikk en sønn, Arnt. Trond videreførte tradisjonen som skinnfellmaker, husmann Storøyen, Soknedal.	Øyen, Trond Pedersen (I2732)
4428	Trondhjems-borger, gårdmann, skipper. I følge Skjærvøyboka bind 2, s 97, var Tyge Nilsen Borch den første av Tygesen-slekta som kom til Taskeby. Han døde der i 1649. Sønnen Nils Tygesen Borch levde på Store Taskeby i tiden 1628–1670, og videre sønnesønnen Anders Nilsen Borch 1653–1718, og i samme tid hans bror Jens. Anders var postbonde og dreiv handel på Bergen – og Jens var lensmann. De eide hver sin halvpart av gården.	Borch, Tyge Nilsen (I3224)
4429	Trygve Angen, f 27.02.1925, d 16.04.1982, grunnla manufakturforretningen T. Angen i Trondheim. Trygve var gift med Marie Ingstad. Min far er 4-menning med Trygve. Slektskap dokumentert gjennom DNA-treff med hans nevø Per Kristian Angen. Info om Trygve er fra Angen Web Site administrert av Olav Angen. 22.01.2019 stod følgende i Adresseavisen da butikken skulle stenge: Klesbutikk legger ned etter 65 år i Dronningensgate. Angen, eller Kåpesenteret T. Angen som butikken het før, har kledd opp byens damer siden 1953. Nå flytter de ut av lokalet i Dronningensgate og gjenoppstår med nytt navn i Nordre. Konfeksjonsbutikken T. Angen ble åpnet for over 65 år siden, i 1953, av Trygve Angen. Angen ble drevet som en ren familiebedrift i tre generasjoner, før trondheimsfamilien Angen i oktober 2014 solgte 26 damebutikker til det tyske Gerry Weber-konsernet for 136 millioner kroner. I salget var T. Angen med, butikken i Dronningensgate som i mange år het Kåpesenteret T. Angen. Angen-navnet forsvinner –og det er en bit av lokalhistorien til Midtbyen som nå forsvinner. - Siste åpningsdag for Angen i Dronningensgate er nå på lørdag 26.01.2019, bekrefter Monica Solhaug Hansen, daglig leder i Gerry Weber Norge. - Butikken har vært i de samme lokalene svært lenge, så jeg skjønner at mange kommer til å legge merke til dette. Men det som skjer er en satsing. Angen-navnet forsvinner og butikken flytter fra Dronningensgate, men vi åpner en ny Gerry Weber-butikk i Nordre neste torsdag. Her får vi et større lokale med plass til et enda større sortiment, sier Solhaug Hansen.	Angen, Trygve (53192944)
4430	Tuberkulose	Kvilvangen, Berit (Bertha) Larsdatter (40994597)
4431	Tvilling med Elias. Begge døde som spebarn.	Bjørgen, Iver Olsen (I1437)
4432	Tvilling med Ingeborg. Vokste opp på plassen Meia (Dalen) i Børsa. Tjente på Krangsås i 1801.	Meistad, Kari Hansdatter (I871)
4433	Tvilling med Ivar.	Husbyeggen, John Olsen (91000373)
4434	Tvilling med Ivar. Døde som barn.	Bjørgan, Marit Andersdatter (I507)
4435	Tvilling med John	Husbyeggen, Ivar Olsen (32427184)
4436	Tvilling med Kari. Død ugift i legd 1849. Bodde på Olstadgjerdet sammen med barna. Barn: Dødfødt barn i 1818 med Anders Gunnarsen Holemsløkken fra Melhus. Sivert, f 1819 (far: Ola Persen Brå fra Byneset), flyttet til Lensvika i 1842, gift der med Kjerstin Larsdatter Meland. Bodde i Melandsvika. Hans, f 1829 (far: Ola Ingebrigtsen Meistad, Rathaugen), død i Trondheim 1848.	Meistad Dalen, Ingeborg Hansdatter (I883)
4437	Tvilling med Lars. Begge døde som spebarn.	Bjørgen, Elias Olsen (I1436)
4438	Tvilling med Ola. Døde som spebarn.	Melling, Per Larsen (I364)
4439	Tvilling med Per. Døde som spebarn.	Melling, Ola Larsen (I365)
4440	Tvilling, død av «medfødt svaghed» bare 9 dager gammel på «Throndhjems Sygehus». Begravd på Støren kirkegård 12.07.1907.	Aunøien, Magnar (I219)
4441	Tvilling, død som spebarn	Holemstrøen, Anne Ingebrigtsdatter (I792)
4442	Tvillingsøsteren Anne døde som spebarn.	Blåhammer, Sakarias Ingebrigtsen (I793)
4443	Uekte barn. Hjemmedåp "Af Kone Marie Blæs Rotsund". Omstendigheter rundt uekte fødsel: "Begges første Leiermaal" (ulovlig og straffbart samleie). Elina Christine ble gift 23.10.1892 i Skorpen med Hans Martin Olsen, f 14.08.1855. De bodde i Reinfjord i Kvænangen og levde av fiske og jordbruk. Barnløst.	Nålelv, Elina Christine Olsdatter (I2643)
4444	Ugift inderst hos broren Elias i Granøyen.	Bjørgen, Jens Olsen (I1732)
4445	Ugift. Døde av hjertestans på skitur i påska 1975.	Aunøien, Odd (93850788)
4446	Ukjent fødeår. Gift med Berethe Svendsdatter Storbudal.	Storrøsvold, John Pedersen (31863617)
4447	Urnenedsettelse	Værnes, Kurt Roger Paulsen (I604)
4448	Utflyttet til Bjørnør med familien i 1835. Døde i 1876 på Stavholt i Skaun. Ingebrigt kom til gården Sundet i Osen i 1835. Han flyttet til Trondheim 1844 og kom i skomakerlære, døde hos broren på Stavholt i Skaun i 1876.	Stavholt, Ingebrigt Pedersen (I868)
4449	Utkommandert i 1758 til militærtjeneste i Thj. Nationale Infanteriregiment i stedet for Thomas Pedersen Frøset, som er "gift og gaardbrugende".	Grytdal, Elling Iversen (62335634)
4450	Utvandret til Amerika.	Svardal, Peder Johnsen (I1913)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater