Høve-flokken

Treff 4,401 til 4,450 av 4,737

#	Notater	Linket til
4401	Satt først som inderstfolk i Lien (Midtlia) i Soknedal i 1801. Senere som husmann i Synnerløkkja under Haukdal fra 1829–1839. Gift I med Berit Jonsdatter Lien fra Soknedal. Gift II med Gjertru Arntsdatter Gorset fra Soknedal. 3, Anne Olsdatter Hugdalsløkken som var enke etter Erik Eriksen på plassen Enareløkkja under Haukdalen.	Moumsgjerdet, Angrim Mikkelsen (I430)
4402	Satt som bondefolk på Nord-i-Nordstu i Haukdalen. Våren 1834 giftet Jens Larsen seg med Guru Andersdatter fra Sørstu på Snøan, og de siste åra de satt med gårdsbruket hadde de sju-åtte melkekyr på båsen. Heimejorda var nå på godt og vel seksti mål, men markaslåtten var god å ty til og de slo som regel 20 lass i skogsmarka hver sommer. Barnebarnet Jens Larsen Hugdal (f 1866, d 1942) tok over gården i 1887.	Hugdal, Jens Larsen (I999)
4403	Schei, Anne Jensine Paulsdatter (1866 - ) - female b. 1866 father: Skei, Paul Ellevsen (1831–1902) mother: Schei, Karen Bergitte Olsdatter (1829–1922). --- is listed at http://www.h2a.net/slekt --- 1900: Farm: Sætra, Vestre Toten, Oppland, Norway. --- 1911: Section 34 Township 15 Range 10, Medicine Hat, Alberta, Canada. --- 1916: Alberta, Canada. --- 1. juni 1921: Age: 53; Marital Status: Married; Relation to Head of House: Wife, RM Sunny South No 123, Medicine Hat, Alberta, Canada.	Skei, Anne Marie Paulsdatter (61480320)
4404	Se også neste gårdkone. Gift med Oluf Arnesen Flak, f 1626 på Flak, d 1693.	Frøset, Karen Torfinnsdatter (I1570)
4405	Sevald Kristoffersen, d 1693. Tok over gården etter faren. Var lensmann i Byneset. Oppført som gårdmann i matrikkelen for 1687–1694. Iflg. kirkeboken døde han i 1693 og var ugift.	By, Sevald Kristoffersen (7346691)
4406	Sevald Pedersen tok over gården Høstad Søndre (Østringan og Potten) fra sin mor som ble enke i 1756. I 1760 solgte moren gården til sin sønn Sevald, som sammen med hans egen andel 2 øre 15 marklag og de andre arvingenes andel, utgjorde 1 spand 6 marklag. Høstad Søndre var den siste av de tre opprinnelige Høstad-gårdene med skyld 1 spand 6 marklag, som fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene. Bygselseddelen var utstedt av Hans Lettes enke, den ble fornyet 15. mars 1720. Sevald Pedersen sin morfar Sevald Andersen Bodsberg, K730 f 1673, d 1730, var den første fra min slekt på gården. Han fikk fornyet bygselbrevet fra Anna Kembler i 1723. Sevalds morfar kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23.04.1725 av Hendrich von der Lippe. Sevald Pedersen solgte gården til Nils Kristoffersen Mjøset 10. mai 1782. Dette var delvis en byttehandel idet Nils samtidig solgte sin gård, Megård (A), med skyld 1 øre til Sevald. Nils betalte 800 daler i mellomlegg. Sevald og familien flyttet da til Megården. Megård ble delt i to bruk helt tilbake i 1646/47. I Bynesboka er gårdene benevnt som Megård A og B. Gårdsnavnet stammer fra gammelnorsk Midgard «midtgården, gården i mellom». Megård må være navngitt ut fra beliggenheten mellom de eldre navnegårdene Lerdal og Kviset, og er trolig skilt ut fra en av disse, sannsynligvis fra Lerdal. Sevald ble gift I i 1761 med Randi Johnsdatter Onsøyen, f 1729 på Onsøyen, d 1770 på Megård. De fikk 3 barn. Gift II i 1773 med Randi Jensdatter Brendsel, f 1751. De fikk 4 barn. Sevald og Randi Johnsdatter fikk 3 barn: 1. Marit Sevaldsdatter, f 1763. Gift i 1785 med Ole Sivertsen Kviset. 2. Peder Sevaldsen, f 1765, d 1831 på Megård. Gift i 1797 med Anna Iversdatter Kongsvik, f 1770 på Kongsvik, d 1851 på Megård. 3. Berit Sevaldsdatter, f 1768, d 1830. Hun var taus på gården Engan i Børsa da hun fikk en datter, Berit Olsdatter, i 1795 utenfor ekteskap med soldat Ole Andersen Høstad, Byneset, f 1763, d 10.06.1849. Berit ble gift i 1798 med Ola Ingebrigtsen Meistadhaugen fra Rathaugen i Børsa, f 1775, død i legd på Skjetnan 1859. Sevald og hans andre kone Randi Jensdatter Brendsel fikk 4 barn: 1. Jens Sevaldsen, f 1775. Ugift. Krøpling. 2. John Sevaldsen, f 1777, d 1801. 3. Randi Sevaldsdatter, f 1779, d 1854 på Flak. Gift i 1800 med Ole Johnsen Flak, f 1772 på Flak, d 1830. 4. Gunhild Sevaldsdatter, f 1781. Se også Megård og Flakrønningen. Gift i 1802 med Simen Andersen Skjøstad, f 1781.	Høstad, Sevald Pedersen (28910925)
4407	Severine Randine vokste opp på gården Myrmarka i Bindal. Hun emigrerte til Oregon i USA i 1892 sammen sin mor og 3 søstre.	Myrmark, Severine Randine Iversdatter (I2223)
4408	Sexagesima (Såmannssøndagen) 8. februar	Høstad, Berit Olsdatter (I1500)
4409	Sherman Stewart Hanger, f 14.01.1925, d 29.03.2017. I 1930 bodde han i San Francisco hvor foreldrene leide leilighet i Howard Street 58, hus 2500, leilighet 159. 1940 bodde han hos sine foreldre i 1005 So. Van Ness Ave, San Francisco, A D 23, San Francisco. Sherman var 23 år da han giftet seg i september 1948 i følge San Francisco Examiner 17.09.1948, s 17, med LaVerne Guillemard 23 år, f 04.12.1924, d 23.03.2000, som var bosatt i Burlingame, California. Hans adresse var 1005 South Van Ness Ave., San Fransisco. I 1949 fikk de datteren Sandra Ann, f 27.07.1949. De var da flyttet til 1166 South Van Ness Ave., San Francisco. 1. apr 1950 bodde Sherman med kona og datteren Sandra i 1166 South Van Ness Av, San Francisco, San Francisco. I 1952 fikk de en datter til, Theresa Lee, f 18.02.1952. De bodde fortsatt i 1166 South Van Ness Ave., San Francisco. Kilde: San Francisco Examiner, 27.02.1952, s 17. I følge artikkelen om datteren Sandras bryllup i 1975 hadde de også en datter, Theresa (Terri), som da bodde i Burlingame, sannsynligvis hjemme hos foreldrene som også bodde i Burlingame. Theresa er født 16.02.1952 og var derfor ikke nevnt i folketellingen 1950. I følge befolkningsoversikt for USA 1822–1995 bodde Sherman, kona og datteren Theresa i 6 Winchester Pl (B) i San Mateo, California i 1976. Han jobbet som "driver United Parcel Serv". Han bodde også der i 1977.	Hanger, Sherman Stewart (98916722)
4410	Side 206 i den gamle bygdaboka for Ålen: Jonas Mågensen kjøpte gården Storli av en John Pedersen 30. juli 1750 for 340 rdlr. Jonas var født i 1715 og sønn til Mågens Jonasen Gjersvoll. Han hadde før hatt gård i Morken. Lervollen hørte også under denne gård. Han skal ha bodd ei tid både i Morken og på Lervollen. Jonas hadde arbeide ved Dragås hytte. Han var gift med Kari Svendsdatter Aspås (f 1717). Kari var søskenbarn til den kjente byggmester Svend Aspås som var oppkalt etter hennes far. Jonas Storli døde i 1791, 76 år gammel. Sønnen Svend hadde gården en tid etter foreldrene. Jonas og Kari fikk 7 barn: 1) Maret (f 1738), g. m. Anders Simensen Kleven, 2) Margrete (f 1740) gift første gang med Ole Pedersen Kulbotten og annen gang med Halvor Johnsen Almås, 3) Beret g. m. Faste Gundersen Moen (Grødt) i Holtålen, 4) Anne gift i Trondheim med tinnstøper Paul Smestad som siden forandret navnet til Smith, 5) Mons (f 1750, d 1756), 6) Svend gift første gang med Kari Olsdatter Engesvoll og annen gang med enke Gudlaug Græsli fra Tydal, 7) Mons (f 1757) gift første gang med Dorothea Johnsdatter, annen gang med Elisabet Sofie Müller og tredje gang med Anna Margrete Hagerup.	Storli, Jonas Monsen Gjersvoll (I1326)
4411	Siden er administrert av Maralee Christina Groome, f Tolley, som jeg har DNA-treff med. Jeg er medlem av hennes side på MyHeritage.	Kilde (40770601)
4412	Signe ble født på Lyngen, Lundamo. Hun giftet seg i mars 1940 med bileier Leif Berg. Før hun giftet seg fikk hun en datter, Kari, i 1934. Lysning i Adresseavisen 29.02.1940, s 4, mellom bileier Leif Berg og Signe Lyngen. Ifølge Adresseboken bodde de hos Signe sine foreldre i Brattørveita 13A i 1941 (bileier), 1942 (vognm.,) og 1943. Flyttet til Sandgt 69, Trondheim ifølge Adresseboken for 1944 vognm.,,	Lyngen, Signe Johnsdatter (I588)
4413	Signe vokste opp på gården Bekkeråkern på Lyngen, Horg. Gift med Peder Martin Nilsen Lund, f 1913 i USA. Bønder på Lund, Grinda. Horg Bd I s 314.	Høve, Signe Ivarsdatter (I1482)
4414	Signolf deiv Risholt Nordre (gnr 9/1) til 1965. Da flyttet familien til Fløttum, Langstein. Signolfs mor var Karen Sivertsvik (f 03.09.1889, d 02.10.1966) fra Rissa. Signolf døde av hjerteinfarkt.	Sivertsvik, Signolf (I109)
4415	Sigrid bodde fra fødselen av sammen foreldrene på gården Høve i Skaun. Sigrid ble døpt hjemme av jordmor madam Rytter av Melhus. Vitner var besteforeldrene kårmann Anders Pedersen Høve og kona Ingeborg Olsdatter Høve. Faddere: Peder Evensen Stavholt (Buvika), gårdmannskone Ane Toresdatter Stavholt, gårdmannsønn Kristen Larsen Aune, gårdmannsdatter Marit Olsdatter Aune, husmannsdatter Ragndi? Olsdatter Høve. Sigrid ble konfirmert 04.10.1896 i Frol kirke, Levanger. Karakter Meget godt. Ved Folketellingen i 1891 bodde hun hjemme hos foreldrene på Høve. Bodde hjemme og hadde ansvar for «kreaturstell» på Granaunet Nedre ved folketellingen 1900. Hun bodde hjemme på Granaunet da hun døde ugift av «Lungetæring» (tuberkulose) i 1905.	Høve, Sigrid Olsdatter (I49)
4416	Sigrid Hansdatter, f 1686, d 1756. Gift i 1717 med Christopher Østlyngen, f 1674, d 1756, 82 år gammel. De var bønder på Østlyngen. Barn: Arnt Halvorsen, f 1706, med Halvor Arnesen Østlyngen.	Løhre Østlyngen, Sigrid Hansdatter (I1429)
4417	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Aune, Sigrid Pedersdatter (22843296)
4418	Sigrid var et av 9 barn. Faren skrev seg for Åse og var sannsynligvis fra Åse i Arnafjorden.	Nese, Sigrid Eriksdatter (42352262)
4419	Sigrid var gårdbruker i Aunøyen fra 1954.	Aunøien, Sigrid Olsdatter (I1725)
4420	Sigurd Bogen er den første kjente brukeren på Bogen i Singsås. Han nevnes som driver i 1520. I tiendpengeskatten 1520 var han eneste skatteyter i Bogen og betalte 6 1/2 lodd og 1 kvintin i sølv og 1 mark og 4 skl. i penger for løsøret sitt og 3 mark og 3 skl. for selveierjord. Ved å legge til grunn størrelsen på skatten med ekstraskatten for at han eide jorda, som er formueskatt, var Sigurd i Bogen den rikeste mannen i bygda etter Eyvind på Vinsnes. Omregnet i sølvvekt er skatten fra Bogen ca. 140 gram. Sigurd var den eneste i bygda som betalte skatt for egen jord, de andre var bygselfolk som leide jorda av jordeiere. Det er mulig at Bogen ikke ble delt før rundt 1550–60, og da av sønnene til Sigurd. Sigurd hadde iallefall sønnene Arne Sigurdsen og Erlend Sigurdsen. Bruker etter Sigurd var sønnen Arne Sigurdsen. Etter 1555 var han bare bruker av en del av gården. Den andre gårdsparten, Sør-Bogen, ble drevet av hans bror Erlend Sigurdsen. Bogen betalte landskyld til erkebispestolen. Etter reformasjonen 1537 ble denne jorden kalt «Stigtens gods». I 1548 er det oppført i : «Boienn gir 2 øre Arne b 1 pund smør 2 våger malt». Arne betalte landskylda med 1 pund smør og 2 våger malt.	Bogen, Sigurd (28947872)
4421	Sigurd var en merkelig mann, og ble med tida den mektigste i bygda og området. Han skulle være stridlynt, hard og egenrådig, med en ubøyelig vilje som fikk alt igjennom. I tillegg nådde han en høy alder. Av alt dette fikk han navnet Gammel Sjur, et navn som siden har hengt igjen i bygdene og brukt på folk som har hatt egenskapene til Sigurd. Som et eksempel på lynnet hans kan en ta fra tingsdokumentene i 1660, da han ble bøtlagt med 2 rdr. fordi han hadde slått Magli, kona til naboen Halvar, et «fladhands Slaug udi hendis egenn Stuffue». Med tida la Sigur under seg omtrent alt han så omkring seg. Bygsel hadde han på Fløttums-gården, men han var eier av Lauvro, Langro og Hoen. At han vant seg slik rikdom, skulle bunne i flere ting. Han var først og fremst en harddriver, og hadde flokker av arbeidsfolk omkring seg. Han drev mange knep. Han kjørte kull til gruvene i Meldalen. I en vending hadde Sigurd Fløttum 18 «læster». Han kjørte da samme lasset til veiing flere ganger. Uhorvelig stor og stygg kjerring Kjerring fikk Sigurd i Budalen. Det fortelles at hun var uhorvelig stor, og så stygg at han ikke klarte å ligge og se på henne om morgenen, men måtte opp så snart det lysnet av dag. Omkring 1665 fikk fogden Jens Pedersen Randulf tak i mye av Kongens eiendom i bygda, deriblant også Flåttangården. En slektning av Sigurd, sannsynligvis søskenbarn, Halvard Sigurdsen satt med bygselen av 18 mrkl. til omkring 1680. Siden brukte også Sigurd Persen dette. Og nå hadde han samlet hele gården under en bruker igjen, der hvor det i århundrer hadde vært to, eller tre. Sigurd døde mellom 1706–1710, vel 90 år, men ga ikke fra seg bygselen mens han levde. Mulig var dette også utslag fra den trassige naturen hans. Som et minne etter han, lever den dag i dag (1958) navnene Sjursåkern, Sjursenge og Sjursreninn på Fløttum. Sigurd var omkring 1643 gift med ei Jartru Lauritsdatter, men ble også gift som enkemann. Da Sigurd Persen endelig for alder og år måtte vike, tok sønnene og delte gården mellom seg. Etter den tid kom Norgår'n og Søgår'n fram. Delinga gikk for seg i perioden 1705–1710. Barna hans var i alle fall: 1) Per Sigurdsen, f 1651, d ung. 2) Lars Sigurdsen, jfr. Søgår'n. 3) Anders Sigurdsen, jfr Norgår'n. 4) Beret Sigurdsdatter, gift med Ola Johnsen Røttum i Støren. 5) Sigurdsdatter, gift med Sven Ivarsen Røttum i Støren (foreldrene hans Ivar Svensen Buset, Me'st.). 6) Sigurdsdatter, f i 2. ekteskap, gift med en Hans (foreldre til Helle, gift med Per Jensen Osøybroen). 7) Margret Sigurdsdatter, f i 2. ekteskap, gift med Tomas Olufsen Singsås (Norgår'n).	Fløttum, Sigurd Persen «Gammel Sjur» (I2964)
4422	Simen Altsen var gift med enke Mari Olsdatter Rekstad Nordigård og kom dit.	Rekstad, Simen Altsen (87191996)
4423	Simen Ivarsen skulle ha halve gården, men døde ugift i 1805.	Bjørgan, Simen Ivarsen (I2474)
4424	Simen Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med Sønnøv Ellevsdatter Fokset fra Nergard, f 1700, d 1780. Simen tok over gården etter foreldrene og satt der fra 1729–1741. Fra da var det en Nils Andersen fra Grøset i Melhus som tok over. Nils sin kone, Gjertru Larsdatter var fra Bleke, og var av folket til kårkona i Sim og mora til Simen: Kirsti Larsdatter. Etter at Simen gav fra seg gården i 1741 satt han på Simsgjerdet som husmann.	Sim, Simen Johnsen (I2703)
4425	Simen Johnsen vokste opp på Lisbetsetra i Skaun. Han var gift med Siri Ellingsdatter Bjørgan. Se Sørgård Lefstad.	Lisbetseter, Simen Johnsen (I1822)
4426	Simen Larsen, f ca. 1696, d 1751. Dreiv Sør-Husby fra 1727–1751. Gift med Ingeborg Nilsdatter, f ca. 1694, d 1770, som var oppfostret i Nerstu Husby hos Lars Lødensen. Hun var søster til Nils Nilsen Kirkflå i Flå og Guru Nilsdatter Me-eggen i Melhus. Det hadde vært god velstand på Sør-Husby. I matrikkelen 1723 var det oppgitt 4 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer og 4 griser. Både skiftet etter Simens mor i 1700 og hans far i 1726 viser overskudd på vel 60 rdr. Sør-Husby eller Trespannsbruket, som det også ble kalt, ble kjøpt av sønnen til Simen, Lars Simensen i 1753. Ti år senere døde Lars, ugift og uten etterkommere. Sønnen Ivar var alt da gift til Bjørgan, og det ble de to yngre søskenene – Nils og Gjertru (gift med Per Endresen) - som delte. Sør-Husby var udelt så lenge Simen var driver. Bruket var udelt til i 1764, men da ble det plutselig fire bruk der. Den direkte årsaken var at sønnen til Simen, gårdsgutten Lars Simensen, døde i 1763. Det var han som da satt med skjøtet. Men ved å ettergå vilkårene mer nøye, var det nok en økonomisk svikt hos Sør-Husby-folket. Dette meldte seg også hos Simen sine barn som prøvde å holde på parter av bruket. To av barna prøvde å drive videre på sine parter, men begge disse familiene gikk fra brukene sine. Da sønnen Nils Simensen Husby døde i 1766, ble Sør-Husby solgt, og kjøpt av sorenskriver Jens Christian Heide. Da Heide solgte i 1774, fikk bygselmannen der, Haldor Olsen, som var gift med enka etter Nils, kjøpe 1/2 spann av Sør-Husby, og dette ble Gjerdet. Haldor klarte ikke obligasjonsrentene til Angellske Stiftelser, og bruket ble solgt. Simen sin datter, Gjertru Simensdatter, var gift med Per Endresen. Per ble gift til Sør-Husby, og satt visstnok med halve Tre-spannsbruket før det ble solgt på auksjon til sorenskriver Heide i 1766. Så satt Per som bygselmann til i 1774. Da solgte Heide, og Per kjøpte igjen 1/3 av bruket. Men den gamle ætta klarte seg ikke, og Per og Gjertru Simensdatter måtte snart selge og trekke seg tilbake til kåret. I 1793 ble Skora utskilt fra denne gårdparten, som ellers gikk gjennom mange handler til den ble halvert i 1802. Barn: 1. Lars Simensen, f ca. 1729, død ugift 1763. Tok over Sør-Husby og dreiv fra 1752–1763. 2. Ivar Simensen, f ca. 1731, gift med enke Randi Johnsdatter Bjørgan og kom dit. 3. Nils Simensen, f ca. 1733, d 1766. Gift med Anne Endresdatter Solstad, f ca. 1734. Han tok over halvparten av bruket etter sin mor, Ingeborg Nilsdatter. Bonde på Husbygjerdet til han døde. 4. Gjertrud Simensdatter, f ca. 1736, d 1811. Gift med Per Endresen, f ca. 1727, d 1818, fra Oppigård Solstad. De dreiv Husbygjerdet(-haugan), men måtte selge og trekke seg tilbake til kåret.	Husby, Simen Larsen (I300)
4427	Simen Olsen var gift med enke Kari Larsdatter Østhus i Børsa (f ca. 1640, d 1735) og kom dit. De hadde 3 barn. De flyttet i 1697 til gården Einan i Børsa, men Simen døde like etter. Øthus var i den tiden 1697–1701 avlsgård under Einan. Kari Larsdatter ble enke igjen og giftet seg på nytt III m. Jens Arnsen. Kari ble ca. 95 år og hun «stedse ved Sengen beliggende» de siste årene hun levde.	Sim, Simen Olsen (I2708)
4428	Simen Olsen vokste opp på gården Skjervan (Rossmosetra) i Børsa. Han tok over gården etter foreldrene da han giftet seg og dreiv gården til han døde, senest 1787. Han ble gift i 1771 med Anne Olsdatter eller Persdatter Orkdalsøren. Barn: 1. Marit Simensdatter, f 1772, gift med John Altsen Mjølhus i Skaun. 2. Ola Simensen, f 1775. 3. Ingeborg Simensdatter, f 1778, d 1779. 4. Ingeborg Simensdatter, f 1780, d 1853. Tjente hos søsteren på Mjølhus, senere på Husby i Skaun, død ugift i legd. Barn: Simen Simensen, f 1810, bodde på Bjørghaugen i Skaun.	Skjervan, Simen Olsen (29149580)
4429	Simen Olsen vokste opp på Myrin Nordigård i Børsa. Gift I med Marit Olsdatter Solstad, II med Marit Hansdatter Foksetbakken. Simen dreiv gården Kråkset i Skaun fra 1763 til han døde i 1793. Simens søster var svigerdatter til den tidligere driveren av Kråkset, Ivar Olsen Kråkset, f ca. 1698, d 1768.	Myrin, Simen Olsen (48858755)
4430	Simen Sjursen døde ung.	Lisbetseter, Simen Sjursen (I1374)
4431	Simen Torsen, f ca. 1624, kom fra Venn, men var visstnok fra Oppstu Husby. Simen var bruker på Sør-Husby fra ca. 1680–1699. Barn: Haldor Simensen, f ca. 1657. Gift med Berit Sjursdatter Gangøyen. Se Sørgård Krokstad. Nils Simensen, f ca. 1658. Levde i 1666. Lars Simensen, f ca.1660. Tok over bruket. Erik Simensen som var bruker på Sør-Husby omkring 1690, var kanskje sønnen.	Venn Husby, Simen Torsen (I303)
4432	Simen vokste opp i Akkarfjord hvor foreldrene dreiv gård og fiske. Han var den siste av søskenflokken som giftet seg da han giftet seg med Malena Andersdatter fra Uløybukt, f 1767. De overtok gård i Akkarfjord. Ved folketellingen i 1801 var Simon 30 år og bodde sammen kona Malena (34 år) og sønnene Jakob (4 år) og Jørgen (1 år) i Akkerfjord i Skjervøy sogn. De hadde også en pleiesønn Ingebrigt Eriksen (5 år). Simon var "Huusbonde, begge i 1ste ægteskab og hans yrke var: Bonde og gaardbeboer, lever af jordebrug og fiskerie". Simon og Malena fikk en sønn som døde ved fødselen og ble gravlagt 27.03.1796. Da sønnen Anders Kristian ble døpt i 1809 var han anført som barn nr. 6 i kirkeboka Ved folketellingen er det også oppgitt at Simons mor, Berit Mathisdatter (77 år), bodde hos dem. Hun døde 18.05.1815, 90 år gammel i Rekvigen som enke og fattiglem. Det stemmer ikke med noen andre opplysninger at mora het Berit Mathisdatter!!!	Borch, Simon Martin Jakobsen (I3196)
4433	Simon døde bare 5 mndr. gammel.	Ravelsnæs, Simon Johannesen (I3192)
4434	Simon Jørnsen Eid, f ca. 1740, d før 1769. Konfirmert 1758.	Eid, Simon Jørnsen (50406574)
4435	Siri Arntsdatter vokste opp på Mosand på Støren. Hun tjente på Mo, Støren, i 1762 (16 år) og er også oppført der da hun var 22 år. Hun giftet seg med Elias Olsen 08.04.1772 i Støren kirke. I 1801 var de "inderster" på Granøyen under Bjørgen. De fikk 9 barn. Da hun døde er alderen i kirkeboka oppgitt til 45 år. Dette stemmer ikke.	Moe, Siri Arntsdatter (I57)
4436	Siri ble bare 1 år.	Meistad, Siri Nilsdatter (I888)
4437	Siri ble bare 2 år.	Stensås, Siri Johnsdatter (I831)
4438	Siri d.y., f ca. 1728, gift I med enkemann Lars Rasmusen Rian. Se Sørgård Rekstad. II med Ola Persen Stav.	Krokstad D.Y., Siri Olsdatter (I923)
4439	Siri døde bare 1 dag gammel. Hun var hjemmedøpt.	Granøyen, Siri Eliasdatter (63148739)
4440	Siri døde som spebarn.	Lyngen, Siri Olsdatter (I2147)
4441	Siri Haldorsdatter, f 1695. Gift med Just Olsen Lien.	Eidsmo, Siri Haldorsdatter (I1473)
4442	Siri Hansdatter var gift med Arnt Olsen Ner-Kvål. De var bondefolk på Ner-Kvål. De hadde ei datter, Marit f ca. 1728, som bodde i Framigård Kvål, død ugift. Arnt giftet seg på nytt i 1732 etter Siri døde.	Siri Hansdatter (I822)
4443	Siri Jensdatter vokste opp på Lefstad Nergård i Melhus og der hadde det vært velstand gjennom flere generasjoner. Da farfaren til Siri, Esten Johnsen døde i 1735, var det 167 rdr. på deling til arvingene. Den samme jevne velstanden var også rådende i tiden Siri vokste opp på gården. Karene på Lefstad dreiv med smiarbeid i tillegg til gårdsdrifta. Det var Siris bror Esten som tok over Nergården etter foreldrene og dreiv fra 1784–1812. Med Estens etterkommere gikk det ikke så bra. I 1812 delte Esten gården likt mellom sønnene Ola og Jens. Ola i Framigården og Jens på Lefstadgjerdet. Men ingen av sønnene til Esten satt godt i det og måtte gi fra seg gårdene omkring 1860. Fra Melhusboka, bind 1, s 302 står følgende: «Værst var det i Framigården. Det var ille der i siste tiden, omkring 1860, til den gamle slekta. Både Gammel-Lefstån og sønnen Litl-Lefstån var glad i brennevin. De var til byen med ku for å betale gjeld, men ble værende der så lenge de hadde penger. Da Gammel-Lefstån raknas med seg en morgen under byrangelen, bad han sønnen «i vei å sel grima så me kan få oss en mårrånsdram». Litl-Lefstån fant de til sist død nede i marka, han hengte seg våren 1860.» Siri var gift to ganger. Siri var 35 år da hun giftet seg I med 40 år gamle John i 1787 og hun var hans tredje kone. John døde i 1792 og Siri giftet seg II omkring 1796 med Ola Ivarsen Eggan fra Skaun. Siri døde i 1845 da hun var 93 år gammel. Hennes ektemann John Ingebrigtsen Skaset døde i 1792, 53 år før henne.	Lefstad, Siri Jensdatter (I306)
4444	Siri Johnsdatter vokste opp på Lefstad Nergård i Melhus. Hun var gift med Henrik Arntsen Kregnes. Siris bror Esten var gift med søstra til Henrik.	Lefstad, Siri Johnsdatter (76726673)
4445	Siri Johnsdatter vokste opp på Svendstumoen Lyngen i Horg. Siri hadde sønnen John Pettersen Lundemo, f 1863 med Petter Arntsen Lundemo, f 1837. Siri hadde datteren Marit Olsdatter Samdal, f 1873 med Ole Arntsen Samdal, f 1839.	Lyngen, Siri Johnsdatter (I1999)
4446	Siri Knutsdatter ble gift 1760 med søskenbarnet Steffen Olsen Solstad, f ca 1732, d 1789. De dreiv Oppigård Solstad fra 1755–1789.	Melan, Siri Knutsdatter (65247316)
4447	Siri Kristiansdatter var født på plassen Matmoløkken på Støren. Før hun giftet seg med Arnt Pedersen Grytdal i 1854 fikk hun 3 barn med 3 forskjellige menn. To av disse var sønner til mine tippoldeforeldre Ole Eliasen og Berit Iversdatter Aunøien. Den ene av sønnene, Elias Olsen Aunøien er min oldefar. I ekteskapet med Arnt Pedersen fikk Siri 2 barn. Siri hadde barn med 4 menn: 1: Kjæreste med Jens Nilsen Refset, f 18.02.1808, de fikk sønnen Nils Jensen Refset, f 20.07.1836. 2: Kjæreste med Elias Olsen Aunegjerdet, de fikk datteren Berit Eliasdatter Aune, f 17.10.1842, d 05.10.1928. Berit fikk en sønn, John Monsen, f 03.04.1876, d 30.05.1954, med Mons Johnsen Grønås, f 1849, fra Ålen. 3: Kjæreste med Arnt Olsen Aunegjerdet, f 21.08.1817, d 09.07.1849, de fikk sønnen Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850, døde bare 3 år gammel. 4: Ektemann Arnt Pedersen Grytdal, gift 28.12.1854, Støren. De fikk 2 barn: 1) Ingeborg Arntsdatter Grytdal, f 17.06.1854, d 13.08.1937. 2) Anne Arntsdatter Rogstad, f 26.09.1857, d 1933 i Soknedal. Siri er registrert på følgende bosteder: Folketellingen 1865: Rogstadrønningen (Endreplassen), Støren, som losjerende enke, sammen med døtrene Siri (12) (må være Ingeborg) og Ane (9). Folketellingen 1875: Holrønningen, Støren, som husholderske hos Ole Pedersen Røttum Folketellingen 1891: Auneløkken (Grindaløkkja), Støren, som enslig losjerende enke. Siri og Elias Olsens datter, Berit Eliasdatter, fikk en sønn med Mons Johnsen Grønaas fra Ålen, f 1849: John Monsen Aune, f 03.041876, Aunøyen, d 30.05.1954 på Støren.	Mosløkken, Siri Kristiansdatter (50840462)
4448	Siri Nilsdatter var bondekone på Sørgården Rognes. Det er uvisst hvem foreldrene var.	_____, Siri Nilsdatter (I1935)
4449	Siri Olsdatter var fra gården Løhre på Flå i Melhus kommune. Det sies at hun hadde spesielle evner og nevnes som «trollkjerring», også kalt ron-kjerring. I boka «Busetnad og folkeliv i Horg» (bind 1, s 218) er det noe usikkerhet om det kan være feil alder som er oppgitt på Siri. De tror Siri er ron-kjerringa som er omtalt i et domsdokument over Finn-Kirsten sommeren og høsten 1674. Det skrives at Siris oppgitte alder (39 år) da hun døde i 1698 må være feil. Eller så må hun som er nevnt som farens «Høestrue» være ronkjerringa. Hvis det er riktig, hette også mora Siri som dattera. Uansett om det var mora eller dattera som var ron-kjerring, har en av våre forfedre vært ei slik «klok» dame. I skifte på gården Løhre etter Siri Olsdatter 18. oktober 1698 var arvingene: enkemann Hans Roaldsen, sønnene Olle, Ingebrigt og Roald Hanssønner og døtrene Clara, Sigri og Ollu Hansdøtre. Alle barna umyndige. Faren til Siri (Oluff) og enkemann Hans Roaldsen tok 73 daler, 3 ort 12 skilling og barna fikk samme sum til deling. I Horg-boka hevdes det at Siri var ron-kjerringa som er omtalt i et domsdokument over Finn-Kirsten Iversdatter sommeren og høsten 1674. Etter tradisjonen var Siri en av elevene til Finn-Kirsten. De to gikk sammen ut over i Samdalen ut i fjellene til Samsjøen og samla røtter og urter til medisinsk bruk. Siri skulle også være ram til å ta «dygda frå ansmans buskap». Hun slo en tretrapp inn i fjøsveggen og så melket hun tappen så det skummet i bøtta. Buskapen hun tok dygda fra melka magermelk det døgnet. Siri fikk fløte i bøtta si. Ei ron-kjerring var ei som dreiv med trolldomskunster eller signeri. Kirken motarbeidet slike «kloke damer» og det var straffbart å drive med slik helbreding. Myndighetene stadfestet i 1590 at signeri, dvs helbredende magi, var en religiøs forbrytelse. Ved signeri svek en troen på Vårherre og syndsforlatelsen. Utførelse av trolldom, maleficium, det vil si skadelig magi, var å stå i ledtog med djevelen. For myndigheter og konge på 1600-tallet var skrifttroskap viktig. I 2. Mosebok 22–18 heter det litt avhengig av oversettelse: «En trollkvinne skal du ikke la leve». Siste heksebrenning i Trøndelag Finn-Kirsten Iversdatter var den siste heksa som ble brent i Trøndelag. Hun ble dømt til bålet etter at hun hadde vedgått at hun hadde all sin visdom fra selve Gammel-Erik som hun hadde svoret seg til. Denne «tilståelsen» kom nok etter hardhendt behandling av fogden på Støren. Han dømte henne først til halshugging for løsgjengeri og for å ha barn utenfor ekteskap. Så meldte fogden at hun hadde fortalt om en pakt med djevelen. Dermed ble det en trolldomssak. Som kvinne, same, ugift, fattig, bostedsløs og «alenemor» for to uektefødte barn brøt hun alle konformiteter. Hun pådro seg allmuens forargelse og myndighetenes djevlefrykt. Finn-Kirsten ble overført til Trondheim, til et kjellerhull i Erkebispegården hvor hun satt fengslet. Det antas at hun under tortur kom med tilståelser etter hvert. Med dem ble lista over navngitte folk som hadde vært med og flydd i fjellet på sopelimer i djevelens følge utvidet. Blant dem bedrestilte bondekoner fra Gauldalen, Verdal og Stjørdalstrakt I domsdokumentet over Finn-Kirsten sommeren og høsten 1674 har hun nevnt Siri Løhren som like god som henne selv. Sammen med Gjertru Bordal og Aasze Berchsætter fra Soknedal kom Siri for St. Botolvs lagting i Trondheim 12. januar 1675 sikta for «signerie oc roenlesning», men alle tre ble frikjent fordi det hele bygde på «et udetisk menneskis udsagn». Alle tre hadde tatt til motmæle, eller rettere, deres menn gjorde alt de kunne for å renvaske familien. Finn-Kirsten ble brent levende på bålet på den gamle retterplassen på nedre Steinberget i 1674. Trolldomsprosessene på 1600-tallet I Trondheims len ble 146 personer anklaget for å ha inngått pakt med djevelen og levd etter hans råd og dåd. 32 av disse ble halshugget og/eller brent. Selv om kjettere var blitt brent i hjel tidligere ute i Europa, regnes trolldomsprosessene med brenning av trollmenn og hekser på bål som et fenomen som oppsto etter reformasjonen. Brenning på bål er en henrettelsesmetode som særlig har vært knyttet til religiøst motiverte henrettelser, både brenning av kjettere og av hekser. Bakgrunnen for dette er oppfatningen om ilden som renselsesmiddel. Beregninger viser at det trolig var et par tusen som ble anklaget for trolldom i Norge. 1600-tallet var en urolig tid med konflikter og høy kriminalitet. Myndighetene svarte med harde straffer og tortur. Fra midten av 1500-tallet vokste befolkningen, og den katolske kirkes ulike hjelpetiltak forsvant med reformasjonen. Det ble kamp om ressursene, og ingen hjalp de syke og fattige. De som ble anklaget for trolldom, var gjerne de fattigste av de fattige som lå lokalsamfunnet til byrde eller som skapte uro i en vanskelig hverdag. Lokal folketro og magi fikk et annet fokus og ble forsterket av den protestantiske demonologien, det vil si læren om djevelens verk. Trolldom ble på sett og vis satt inn i en kristen ramme. Den protestantiske læren hadde et mye mer problematisk forhold til trolldom og magi enn den katolske læren. I mange bygder har det fram til i dag vært en tradisjon å brenne bål på St. Hans-kvelden 23. juni med ei dokke eller en figur av tøy og filler på toppen. Tradisjonen sa at dette skulle illudere ei heks på bålet, og tankene går da ganske raskt tilbake til trolldomsprosessene ca. 1550–1750, både i Norge og Europa.	Løhre, Siri Olsdatter (I1156)
4450	Siri Persen vokste opp på gården Mellingan i Skaun. Siri var gift med Ola Nilsen på Kuvåssæter hvor de var bondefolk. De fikk iallefall to barn.	Melling, Siri Persdatter (45444908)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater