Høve-flokken
Notater
Treff 4,401 til 4,450 av 4,596
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4401 | Steffen var gift 2 ganger. Gift I med Randi Rasmusdatter Midtli, f 1766, d 02.12.1809, fra Soknedal. Gift II med Gunhild Iversdatter. | Bones, Steffen Andersen (32760781)
|
| 4402 | Steffen, f ca. 1694, d 1764 på Skjøstad. Gift I i 1720 med Anne Olsdatter Skjøstad, f ca. 1685 på Skjøstad, d 1725. Gift II i 1726 med Guru Andersdatter Gaustad, f ca. 1692 på Gaustad, d 1778 på Skjøstad. Steffen Hansen overtok bygselen av Skjøstad til våronna i 1721. Man finner ham også i tiendelistene for 1756: Steffen fødde 5 kyr og korntiende svartes med 12 merker rug, 1 1/2 t. havre og 1/2 t. bygg. | Berg, Steffen Hansen (79377315)
|
| 4403 | Sten er den eldste brukeren man med sikkerhet kan si dreiv gården Sør-Enlid (Nigarda). Han var bruker her fra ca. 1620 til etter 1667. Han var gift med ei Kjersti født før 1620. Hun har jeg ikke mer informasjon om. Sten og kona hadde to sønner som er kjent. Sønnen, Svend, er en av få budalinger som har blitt eldre enn 100 år. Da han døde i 1731 var han 100 år og 7 måneder. Det var en sjelden høy alder på denne tida. Det var Svend som tok over gården etter foreldrene. Boet etter Svend Stensen, da han døde i 1731, viste velstand etter den tids forhold. Stue med åre og ljore og tilbygd kove, fjøs med lem (for høy i andre etasje), stall og fjøs uten lem, to bur, det ene med sengesval, låve med trøskelem, badstu med ildsted, tømret skjul med ildsted, skjul til brende (ved). Husdyrene er en hest, en stut med horn, en gjelda oksekalv, åtte melkekyr, ei kvige med kalv, tre ungnaut, sju sauer og fire geiter. Hvem som dreiv gården etter Svend døde har jeg ikke opplysninger om. Det er mulig den kom ut av slekta allerede da, men i allefall fra 1759. Da tok gårdsjenta Sirri Olsen (f 1677, d 1760) og mannen hennes, Colbanus Sjursen (f 1703, d 1763), over bruket. Colbanus, eller Kølben som han kaltes i dagligtale, kom fra Soknedalen og var av gammel bergmannsætt. Han hadde med smiekunsten til Enlien, en tradisjon Ingebrigt Iversen førte videre mot slutten av århundret. Han var en av de siste i Budalen som lagde jern av myrmalm, og smidde alt fra grove plogjern til små, velforma beslag. Det fortelles at ingen kunne herde råjernet bedre enn han, slik at det vart «bett» i eggjernet. Tarald Olsen fikk kjøpt gården i 1761, men velstanden raknet på kort tid. Da han døde i 1778 ble gården solgt på tvangsauksjon. Fra bygdeboka for Budalen finner vi følgende om gården Sør-Enlid (Nigarda): «Endalen er trang og berglendt fra Brubakken og sørover mot Enlien. Her vider dalen seg ut med slakke, sørvendte lier. Kornet ble ofte modent i Enlien, og gården fikk tidlig flomkvern. Tre skjepper bygg er en del av skatten Sten Enlien utreder i 1667. Sør-Enlid ligger 540 meter over havet, og fra gammelt var det elvevad og stor ferdsel. Senere ble det bygd bru lenger nord.» | Enlid, Sten Svendsen (I1208)
|
| 4404 | Stephen var født i Bodin i 1598 som sønn av prost i Bodin, Hans Olufsen Soop. Stephen ble etter sigende ansatt i embedet som sogneprest i Gildeskål etter Sewerin Hveid. Sistnevntes tiltredelsesår i embedet er ukjent. Han ble imidlertid avsatt som sogneprest. Et sagn forteller at presten var drikkfeldig. Han drakk opp altervinen slik at nattverdsgiestene kun fikk hostien (brødet). Presten drakk av kalken mens nattverdsgjestene ikke fikk noe av den. Dette vakte så stor forargelse blant almuen at de klagde til prosten i Bodin. Prosten ga presten en streng irettesettelse, men dette hjalp ikke. Han ble deretter avsatt fra embedet og prostens sønn, Stephen Hansen Soop ble kalt til sogneprest i Gildeskảl i 1622. Ifølge Andreas Erlandsens "Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tronhjems stift" 1844–1855 så ble Hr. Stephen innskrevet ved Akademiet og dimitert derfra i 1621 med et "berømmeligt Testimonium". Han ble ordinert til sogneprest i Gildeskål den 20. mars 1622. Ordinasjonen fant sted i Trondheim og ble foretatt av biskop Andreas Arrebo som var biskop i Trondheim fra 1618 til 31. juli 1622. Arrebo ble forøvrig også fradømt sitt embete som biskop etter å ha pådradd seg lensherren Tage Andersen Thotts vrede. Fradømmelsen skjedde på et herremøte i Bergen hvor kong Christian IV var personlig tilstede. Bakgrunnen var at han hadde oppført seg uhøvisk med drikk og sang i festlige lag i Trøndelag, blant annet i et bryllup. Man kan lure på om Hr. Stephens sobre og alvorlige personlighet ble farget av den lær-dom det mả ha vært i begynnelsen av sin karriere å komme i kontakt med to kolleger som ble avsatt pga. sin livsførsel. Hr. Stephen var etter alt å dømme av en annen støpning enn de to andre forannevnte prelater (dvs. høyt rangerte personer innen kirken). Han var svært avholdt av folk i Gildeskål. Etter ordinasjonen ble det samlet inn 6 mark tørrfisk fra hver mann i soknet til å dekke utgiftene som han hadde hatt ved ordinasjonern i Trondheim. Mottakelsen i soknet var altså den aller beste. Han var en velstudert, virksom og alvorlig mann. På sine eldre dager sviktet helsen en del, og han var ikke i stand til å bestige prekestolen i Gammelkjerka. Han måtte derfor holde prekenen sittende på en stol foran alteret. Introduksjoner utførte han stående på kne på en skammel. I 1654 fikk han sønnen til sin kollega Hans Lauritsen Blix i Bodø, Hans Hansen Blix til personellkapellan. I 1659 kom personellkapellan Peder Mentzen Darre, sønn av foran nevnte Mentz Christopherson Darre, til Gildeskål. Begge disse kapellanene ble hr. Step-hens svigersønner. Hr. Peder ble også hans etterfølger i kallet. Hr. Stephen var gift med Sara Lauritzdatter Krabbe f 12. januar 1607. Hun var datter av sognepresten i Stangvik på Nordmøre, Lauritz Nielsen Krabbe (død 1619). Hennes bror var således den kjente prosten pa Nordmøre og sogneprest i Aure Peder Lauritzen Krabbe (1596–1686). Om han er det skrevet en hel del. Han var ikke bare prost og sogneprest, men en svært fremgangsrik og velhavende trelasthandler som eide flere sagbruk på Møre-kanten. Stephen sørget for at døtrene ble giftet bort til kondisjonerte og ikke under sin stand. Det viser hvordan presteslektene holdt sammen gjennom giftermål. Alle ble gift med prester, unntatt Stephens yngste datter som ble gift med rikmannen Johan Schrøder fra Arnøy. En kjenner til følgende barn fra ekteskapet mellom Stephen Hansen Soop og Sara Lau-ritzdatter Krabbe: 1) Magdalene Soop som ble gift med sogneprest i Gildeskål, Peder Mentzen Darre (1633–1688). 2) Gertrud Soop, gift med prost Snog, pastor til Vegø. 3) Kirsten Soop, gift med personellkapellan Hans Hansen Blix i Gildeskal. 4) Karen Soop gift med handelsmann og Bergensborger Johan Schrøder fra Arnøy i Gildeskål. Sogneprest Stephen Hansen Soop døde i 1675. Denne trofaste og avholdte prelaten var sogneprest i Gildeskål i hele 53 år. Ingen prest har sittet så lenge i Gildeskål sognekall etter reformasjonen i 1537. Desserre finnes det ikke noe maleri av Hr. Stephen. Epilog Hr. Mentz eldste sonn og Hr. Stephens eldste | Soop, Stephen Hansen (25375399)
|
| 4405 | Størker Vold er nevnt som oppsitter på gården Voll i sølvskatten 1520. Sølvskatten 1520 forteller om de første oppsitterne på Voll som vi møter i skriftlige kilder. Det var Torsten og Størker som begge to svarte ikke bare for seg selv, men også for umyndiges midler. Begge satt nok som leilendinger under Bakke kloster. I skipsskatten 1559 figurerer også en Størker på Voll, dette er sannsynligvis sønnen til Størker Vold. Men omkring 1590 heter brukeren på gården Knut. Det var sammengifte og nært slektskap mellom folket på de to gamle gårdene som nevnes i lens-regnskapene først på 1600-tallet. | Vold, Størker (I1389)
|
| 4406 | Susanne Lennertsdatter var antakelig født ca. 1520 eller noe seinere. Hun døde sannsynligvis før 1583. Susanne var trolig pleiedatter eller stedatter av professor i medisin ved universitetet i København, Peter Capeteyn, som senere ble nevnt som hennes mann Jens Schjelderups svigerfar. Om Susanne har man ikke mange opplysninger, men som bispinne hørte hun til overklassen og deltok i de kondisjonertes liv i byen. Hennes og mannens navn går igjen i flere slektsledd. Hvor mange barn Susanne og Jens fikk, vet man ikke sikkert, men Absalon Pedersen har i alle fall omtalt de fleste. 1. Adriane, f 1548 el. 1555, d ca. 1599. 2. Daniel var eldre enn broren Torbern og var død før Torbern ble gravlagt i 1563. 3. Kathrine, d før mars 1563. 4. Torbern, f 03.07.1562, d 07.03.1563. 5. Otto, f 25.02.1565, d 23.10.1566. 6. Jens, f 28.06.1569, d etter 1572. 7. Peder, f 07.091571, d 27.09.1646. 8. Marien, var muligens født etter 1572. 9. Ellin, har vært nevnt som et av barna. 10. Christen, f 1574, d 1622, sogneprest i Søgne. Kanskje var han fostersønn. | Mietens, Susanne Lennertsdatter (59951728)
|
| 4407 | Svend Andersen tok over Lisbetsetra da mora døde. Svend dreiv bruket fra ca. 1645 til ca. 1677. Da tok datteren, Marit, over. Hun var gift med Sjur Knutsen. | Lisbetseter, Svend Andersen (I1375)
|
| 4408 | Svend er en av få budalinger som har blitt eldre enn 100 år. Da han døde i 1731 var han 100 år og 7 måneder. Det var en sjelden høy alder på denne tida. I 1658 var Trøndelag okkupert av Sverige og Svend ble utkommandert til Riga for å kjempe for svenskene. Svend ble utkommandert i Anders Munks kompani, sammen med Niels Erichsen Bonesvoll. I august 1658 sto de klare til å marsjere sørover gjennom Sverige til Riga. Niels kom aldri tilbake, men Svend rømte tilbake til Budalen. To mannsaldere senere, i 1718, satt han hjemme i Enlien og så at Armfeldts karolinere kom og tok en hest med kløvtøy og sele fra stallen. Skadetaksten etter besøket var 6 riksdaler. Likevel slapp de lett unna, slik at de må utrede Krigsskatten i 1720 med 48 skilling. Svend Stensen var en driftig kar. Boet etter Svend Stensen viste velstand etter den tids forhold. Stue med åre og ljore og tilbygd kove, fjøs med lem (for høy i andre etasje), stall og fjøs uten lem, to bur, det ene med sengesval, låve med trøskelem, badstu med ildsted, tømret skjul med ildsted, skjul til brende (ved). Husdyrene er en hest, en stut med horn, en gjelda oksekalv, åtte melkekyr, ei kvige med kalv, tre ungnaut, sju sauer og fire geiter. | Enlid, Svend Stensen (I1209)
|
| 4409 | Svend Gjertsen Busch var ifølge eldre slektsopptegnelser født 12. mai 1645. Han var ifølge Schønings beretning «Handels-Tiener» på Buschholmen i 1659, ennå bare femten år gammel, hvis opptegnelsene om hans fødselsdata er riktige. Men ungdommen kom tidlig i praksis i de tider. Svend Gjertsen Busch var sønn av Gjert Hansen Busch’s og fortsetter slekten i Trondhjem. Etter tidens faste oppkallingsregler har han, med døpenavnet Svend, neppe vært eldste sønn. Han skulle i så fall ha hett Hans, men om dette foreligger ingen eksakte opplysninger lenger. | Busch, Svend Gjertsen (I2305)
|
| 4410 | Svend Hansen vokste opp på Gimsen. Bodde på Sømhovd da han døde, bare 30 år. | Gimsen Sømhovd, Svend Hansen (I1603)
|
| 4411 | Svend Jakobsen var fra gården Storbudal. Han tok over Nordstuen Storbudal fra 1722. Han var gift med Guri Jensdatter fra Vinsnes. De fikk 6 barn. | Storbudal, Svend Jakobsen (64006592)
|
| 4412 | Svend Johansen, f 1718. Festet plassrom på hjemplassen Langørghagen (Langørjhåggån) sammen med broren Gunder i 1761. | Langørgen, Svend Johansen (57883742)
|
| 4413 | Svend Larsen tok over bygselen i Storbudal etter faren. Kona het Kirsti. Det er alt en vet om henne. Disse hadde flere barn. De en har viten om er: Lars Svendsen tar til som leilending i ung alder. Han var født 1708, død 87 år. Kona var Marit Ellevsdatter, trolig fra Lillebudal, født 1715, død 80 år. Randi Svendsdatter, f 1706, gift 1732 i Soknedal kirke med Peder Olsen Lien. Brynhild Svendsdatter, f 1710, gift 1738 også i Soknedal, med Olle Joensen Lien. | Storbudal, Svend Larsen (I1224)
|
| 4414 | Svend Mogensen Hammer fra Børsa er sannsynligvis bror av Oluf og Arent Flak. Han var lagrettemann i en sak mot to av brødre sine på gården Flak på Byneset. Svend Mogensen satt i 40 år fra 1620–1660 som bygselmann på gården Hammer i Børsa. På et ting i 1659 ble det opplyst at han var «en udleffuet mand som sig eller ingen kan vere tienlig och haffuer ingen hielp». Han var skyldig vel 12 daler i skatt, og kunne greie å skaffe 9 daler. To år senere fikk "Ola Jonsson Øyen, kanskje fra Singsås" – bygselen, men døde visstnok like etter, da det etter landkommisjonen 1661 var enke som satt med gården. Svend levde ennå i 1662, men skatta da som husmann på Hammer. Den Ola som nevnes som ny bruker er sannsynligvis Ola Jensen Villmannsøyen og sønn til Jens Johnsen Digre Villmann som finnes et annet sted i slektsoversikten. | Hammer, Svend Mogensen (38227440)
|
| 4415 | Svend Sjursen ble gift 1715 (forlovet 07.04.1715) med Marit Andersdatter Eggen i Orkdalen og kom dit. | Lisbetseter, Svend Sjursen (I1372)
|
| 4416 | Svend Storbudal, K1628+1884+1904 nevnes som første kjente bruker på gården Storbudal. Han var leilending fra før 1645 til før 1657. Svend ga over gården til sønnen, Jakob Svendsen (f 1636, d ca. 1710), og han nevnes som bruker fra før 1664 til han døde i 1710. Svend Storbudal, er stamfar både til Margits far og mor ved at han er oldefar også til Lars Svendsen Storbudal og Kjersti Pedersdatter Svardal. Budal-gårdene nevnes første gang i de skriftlige kildene i 1489. Da er gården delt i Storbudal og Lillebudal. Storbudal ligger midt i ferdselsleia mellom det østafjeldske og Trøndelag. Budbringere, kremmere, geistlige og verdslige med følgesvenner, alle som hadde ærend over fjellet, var innom gårdstunet der. Svend og kona fikk 2 sønner (som er kjent) Jakob Svendsen, f ca. 1636, d ca. 1710. Tok over gården etter sin far. Lars Svendsen, f ca. 1649, d ca. 1711. | Storbudal, Svend (I1222)
|
| 4417 | Svend var gift med Berit Olsdatter Mellingseter. Se Husbyskora i Skaun. | Skauan, Svend Pålsen (5619612)
|
| 4418 | Sverre var bankkasserer fra Sandnessjøen da han giftet seg med Margit. Da han døde var han disponent for Helgelandske Dampskipsselskap. Der hadde han vært i over 30 år, først som kontorsjef og de siste 12–13 årene som disponent. Sverre fikk et illebefinnende under et Oslo-besøk rett før jul, men reiste tilbake til Sandnessjøen. Han fikk et tilbakefall og ble sendt til Oslo hvor han ble operert, men livet stod ikke til å redde. I følge dødsannonsen hadde de 2 barn: Odd, gift med Magnhild. Børge, gift med Bjørg. | Rattsø, Sverre (5599331)
|
| 4419 | Synnøve Halvorsen (f 12.08.1907 i Trondheim, d 22.01.1992 samme sted), datter av salgssjef Ivar Halvorsen og Thora Sliper. | Halvorsen, Synnøve (9417124)
|
| 4420 | Søren Pedersen Gamst var kjøpmann og lensmann på Loppa. Han giftet seg med Margrete Torbensdatter, datter av Torben Reiersen og Gunella Pedersdatter. Søren Pedersen Gamst ble født i 1658, sannsynligvis i landsbyen Gamst i dengang Ribe kommune. Ribe regnes som nordens eldste by med historie tilbake til 700-tallet. Byen ligger nå i Esbjerg kommune i Region Syddanmark, Danmark. I tillegg til kjøpmannsvirksomheten var Søren ogs underfogd til 3. juli 1721. Søren Pedersen døde etter 1721 i Loppa, Finnmark. Søren Pedersen Gamst og Margrete Torbensdatter hadde 9 barn, etter hva som er kjent fra eldre opptegnelser og Kirkeboken for Loppa: Peder Sørensen Gamst, f 1680 Torben Sørensen Gamst, f 1682, d 1769 Reier Sørensen Gamst, f 1684, d 06.02.1756 Søren Sørensen Gamst, f 1686 Henrik Sørensen Gamst, f 1688 Hans Sørensen Gamst, f 1690, d. 1758 Knut Sørensen Gamst, f 1693, d. 1748 Jørgen Sørensen Gamst, f 1695, d 1403.1757 Anne Catrine Sørensdatter Gamst, f 1698 | Gamst, Søren Pedersen (I3234)
|
| 4421 | Søster til brødrene Henrik og Jørgen som dreiv handel fra Vallan i Kvænangfjorden fram til midten av 1730-tallet. Informasjonen om Ellen Jensdatter Stabrun er hentet fra MyHeritage-siden til "halvorsen Web Site" og er ikke kontrollert i forhold til fødselsdata, bosted og død. Men i følge boken Fjordfolket i Kvænangen er det sannsynlig at Jens Jensen Stabrun var far til sønnene Henrik Jensen og Jørgen Jensen – og datteren Ellen Jensdatter. Det finnes muligens også tre søsken til: Christen f 1690, Jens f 1696 og Nils f 1697. | Stabrun, Ellen Jensdatter (I2666)
|
| 4422 | Tarald Sivertsen vokste opp på Nordistu' Rogstad, Støren. Tarald og kona Margrete satt først som husmannsfolk under Rogstad, men tok over Utstu' Grytdal etter at Margretes bror Peder døde. | Rogstad, Tarald Sivertsen (97466214)
|
| 4423 | Teklas foreldre var Ingebrigt Sivertsen, f Seter 1760, døde 15/2 1839 og Marit Eriksdatter f 1761?, døde mars 1815. De bodde på plassen Bakken under Saltnes i Buvika. Tekla var gift I 1824 i Buvika med enkemann Kristoffer Johnsen Sim, f ca. 1781, d 1841. Hun var hans tredje kone og kom til Simsgrinden da hun giftet seg med Kristoffer. De var plassfolk i Simsgrinden i Skaun og fikk 4 barn: 1) Ingeborg, f 1825, d 1833. 2) Marit, f 1829, gm Ola Toresen Aremsneset i Lensvika. Kom igjen som enke og bodde på By i 1900. 3) Randi, f 1833, flyttet til Trondheim i 1862. Barn: Ingeborg, f 1859 (far: Sivert Olsen Dalsåsen), oppfostret i Lia, g 1883 m Martin Pålsen Grønning fra Stadsbygda. 4) Ingebrigt, f 1836. Tekla var gift II 1857 med John Eriksen og de var plassfolk i Simsgrinden. Tekla var søster til Karen Uvåsløkken (døpt 10.03.1793, konfirmert 1807) og søskenbarnet til Tekla Storset. | Saltnesbakken, Tekla Ingebrigtsdatter (I2224)
|
| 4424 | Terry L. Hanson var født 18.09.1946. I følge gravsteinen var han gift og hadde barn: «Loving dad and husband». Jeg har ikke funnet disse, men fra hans søskenbarn Craig har jeg fått info om at han hadde to barn: en datter og en sønn; Steve Bakken som ble valgt til borgermester i Bismarck i juni 2018 (kilde The Bismarck Tribune 13.06.2018). Under Vietnamkrigen var Terry sersjant i luftforsvaret (US AirForce). | Hanson, Terry L (19423308)
|
| 4425 | This extracted record was used to create this person in Family Tree. | Kilde (37273482)
|
| 4426 | This extracted record was used to create this person in Family Tree. | Kilde (40226393)
|
| 4427 | This extracted record was used to create this person in Family Tree. | Kilde (19094962)
|
| 4428 | Thomas Angell (født 29. desember 1692, død 19. september 1767) var kjøpmann og legatstifter i Trondheim. Sammen med sin bror Lorentz Angell forvaltet han formuen til familien Angell, som hørte til en velstående handelsslekt med røtter i Syd-Slesvig. Som følge av en familiestrid testamenterte han sin del av familieformuen til allmennyttige formål i Trondheim. Til forvaltningen av midlene ble Thomas Angells Stiftelser opprettet. Slekt Thomas Angell ble født i Trondhjem som sønn av kanselliråd Albert Angell og Sara Thomasdatter Hammond. På morssiden nedstammet han fra England. Mens farssiden kom fra landskapet Angeln i Syd-Slesvig, som på dette tidspunkt var del av Helstaten. Hans bestefar Lorentz Mortensen Angell etablerte seg som handelsmann og rådmann i Trondheim, og Thomas Angells far Albert Lorentzen Angell førte familiens handelshus videre. Han var også borgermester og senere magistratspresident i Trondheim. Handelshuset drev en omfattende virksomhet, både innenfor handel, finans, rederi og trelastproduksjon. I tillegg eide familien store jordområder i Midt-Norge og landrettigheter i Lofoten. Familien kjøpte også opp andeler i Røros kobberverk. Ved Albert Angells død ble et sidekapell til Nidarosdomen (Johanneskapellet) omgjort til gravkapell for familien og fikk etter hver navnet Det Angellske gravkapell. Liv Thomas Angell fikk utdanning som teolog i København. Da han var ferdig utdannet, foretok han en større reise sammen med broren sin. Han besøkte flere byer i Danmark, Nederland, Belgia og Tyskland og var i kontakt med mange av handelsforbindelsene til faren. Stefaren til Angell-brødrene døde i 1721 og brødrene overtok sammen forvaltningen av hver sin halvpart av familiens formue. Det ble en viss arbeidsdeling mellom de to, der Thomas ble økonomen og forretningsføreren mens Lorentz tok seg av det politiske liv og virke. Thomas Angell var ugift og bodde lenge sammen med broren Lorentz og hans familie. Da Lorentz døde gikk hans brors formue ved hans datter, Karen Angell til historikeren Suhm. Seks år før hans død kom det til et brudd med brorens familie, og Thomas Angell flyttet inn i Thomas Angells gård. Memoarforfatterinnen Conradine Dunker har en fornøyelig skildring av årsaken til dette. Bygården ble reist i Kongens gate 1, på samme tomt der Norges Banks bygning ble reist på 1800-tallet. Thomas Angell døde i 1767 og ble gravlagt i familiekrypten under Johanneskapellet inne i Nidarosdomen, hvor hans gravstein var en av de få som fikk bli liggende etter den store restaureringen på 1800- og 1900-tallet. Thomas Angells stiftelser Bruddet med familien førte til at Thomas Angell bestemte seg for å testamentere bort sin formue til byens fattige, og testamentet ble ført i pennen og underskrevet 28. september 1762. Den 1. januar 1767 ble Thomas Angells Stiftelser opprettet. Dagens bybilde Midt på 1800-tallet fikk Thomas Angell oppkalt en gate etter seg. Thomas Angells gate følger den tidligere Casperveita, som ble utvidet etter bybrannen i 1841. Den løper vestover fra Cicignons plass og Krambugata i øst mot Munkegata i vest med flere tilstøtende gater og veiter. Ved slutten av 1800-tallet ble det reist et monument over Thomas Angell, som står vis-à-vis Thomas Angells stiftelse. | Angell, Thomas Albertsen (I2815)
|
| 4429 | Thomas Arild var gift med Martha Bull Andersdatter Borch, Øksfjord. Deres sønn Kristian Fredrik Arild, f 1754, ble gift 1786 med Abel Cathrine Gamst, f 1762. De ble boende på Ravelseid, hvor Christian døde i 1820 og hun i 1832. RESIDENCE: Bosatt på Langslett, Skjervøy, Troms OCCUPATION: Husmann (1764) BIRTH: ABT 1725, Skjervøy, TR BURIAL: (1788: Husmann i Moursund, Skjervøy) ____ Thomas Arild og Martha Bull Andersdatter Borch viet 5/11 1758. Lenke: SATØ, Skjervøy sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0001kirke: Ministerialbok nr. 1, 1748-1780, s. 105, høyre. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070607650183 ____ Thomas Arild døde i 1788 og ble gravlagt 6. juni 1788. Lenke: SATØ, Skjervøy sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0002kirke: Ministerialbok nr. 2, 1781-1817, s. 264-265 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070607650332 Han er der oppgitt å være 56 år, dvs. født i 1732, men det har jo ofte vist seg at det ikke alltid stemmer med virkelig fødselsår. Alderen ved død i kirkeboken kan ha vært feil. | Arild, Thomas Christensen (I2659)
|
| 4430 | Thomas Christensen Arild, som var lensmann i Skjervøy tinglag, var født 1661 og det opplyses i folketellingen for 1701 at han da bodde på Valan. Derfra dreiv han handel de siste årtiene av 1600-tallet. Thomas var den første norske handelsmann som dreiv handel i Kvænangen. I sitt eie hadde Arild «—en Brendevins Pande med hielm og Piber og en Bryge Kiel», og det sier oss litt om hva han handlet med. Dessuten var han også lensmann i Skjervøy tinglag, det var kanskje derfor han var bevæpnet med hele tre kårder og tre geværer. Fiskeoppkjøper, lensmann og spritselger i en og samme person – dette var mannen som skulle representere myndighetene og norsk kultur i Kvænangen. Hvordan det gikk vet vi ikke, men da kona døde tok han med seg både geværene og brennevinsspanna og flyttet bort fra Valan. Kvænangen var nå uten fast handel og denne muligheten benyttet brødrene Henrik og Jørgen Jensen Stabrun seg av. De slo seg ned på Valan rundt 1700 og drev småhandel i fjorden. Stabrun-brødrene var fra Trondhjem og ble av sin samtid kalt uteliggere. De startet sin karriere med å seile nordover hver sommer og gikk etter hvert over til å ligge vinteren over i Kvænangen for å handle. Rundt 1730 forflyttet de seg til Kviteberg, kanskje for å komme enda nærmere sine kunder. Thomas var gift med Elisabeth Christensdatter Heggelund, Skjervøy, og de hadde to sønner: Christen Arild, f 1690 og Jørgen Arild, f 1694. Et skjøte fra 1718 viser at Jens Refdal solgte til Sr Pemer Nilsen hus på Valanhamn som før hadde tilhørt Thomas Arild. | Arild, Thomas Christensen (53424611)
|
| 4431 | Thomas Henriksen var bruker i Granbostad fra 1677–1728. Thomas kom til Granbostad i 1677 og var først gift med Magli Johnsdatter. Leidangsytelsen var i Thomas sin tid 2 1/4 mark smør og 4 1/2 mark mjøl. Han betalte 6 sk, i kvernskatt. Etter at Magli var død, ble det holdt arveskifte etter henne i 1692. Pengeverdien av boet ble satt til 55 rd. Da utgiftene var trekt fra, var det igjen 33 rd. Av kreaturer fantes det 5 kyr, og ei av kyrne var bortleid. Ellers var det en okse og ei kvige. Dessuten var det to andre ungnaut. En hest var verdsatt til 4 rd. Ellers var det 8 sauer og 8 geiter. I boet fantes en del småredskap. Vi ser her at gården var på størrelse med de fleste andre gårdene i Åbygda. Tomas giftet seg på nytt i 1692 med Anne Johansdatter, født på Tilrem, d ca. 1743. Han oppga i 1711 at han hadde en dreng som fikk 2 ort i halvåret i lønn. Ifølge skogtakseringa i 1723 hadde gården skog til bygningstømmer og brennved. På gården var det ei bekkekvern. På gården var det nå 1 hest, 6 kyr, 2 ungnaut og 12 småfe. Utsæden var på 6 mark rug, 1 tønne blandkom og 2 1/2 tønne havre. Høyavlinga var på 33 sormmerlass. I arveoppgjøret som ble holdt i 1728 etter at Thomas var død, var det ingenting til overs. Ole Johannesen var første gang gift med enka etter Tomas Halvorsen, Anne Johansdatter. Han var i 1738 innstemna for å ha nekta øvrigheta pliktig skyss. Alle leilendinger og husmenn hadde på den tid skyssplikt når øvrigheta hadde behov for det. Thomas og Magli fikk 3 barn: 1. Halvor, f ca 1672. Se Horstad G:4. 2. Doret, d ca. 1730, gift med Jørgen. Se Åbjøra B:3. 3. Bodil, d ca. 1710. Se Aune 1:2. Thomas og Anne fikk 3 barn: 1. Johan, f 1701. 2. Ole, d før 1743. 3. Malene. | Granbostad, Thomas Halvorsen (85853888)
|
| 4432 | Thomas kom sammen foreldrene fra Torne Lappmark i Nord-Sverige i 1743 og bosatte seg på Lillestrømmen i Kvænangen. Like utenfor Lillestrømmen lå finnerydningen Årøya. Den ene av de to oppsitterne der het John Andersen (Elisabeths 4 x tipp-oldefar) og hadde to døtre. Anna, den eldste, var gift til Nordreisa. Den andre het Aasel og hun ble gift med Thomas Henriksen som derved fikk rettigheter til de ressurser som samene på Årøya disponerte. At kvænene i Lillestrømmen faktisk utnyttet disse rettighetene, viser skiftet etter Thomas sin far Henrik Thomasens som døde i 1776. Han etterlot seg 3 laksegarn, 3 småseigarn, 2 nisegarn og 1 sildegarn. Gjennom sitt ekteskap slapp Thomas unna bygselavgifter og skatteplikt, som «Bøgdelap» kunne han skjerme seg bak de rettigheter og friheter som svigerfaren fremdeles oppebar for finnerydningen på Årøya. Og skulle fogden betvile hans samiske fasade, så var det som vi skal se, kofter nok på stabburet for den som ville være same. Også kvænene ville gjerne kle seg som folk flest, og i Kvænangen betydde det at de tok kofta i bruk. Den samiske kofta var det vanlige plagg både til hverdag og fest, og kvænene tok snart etter. Klæsdrakten skilte dem derfor ikke særlig fra deres samiske naboer — noe de vel trolig heller ikke var særlig interessert i så lenge de opprettholdt en bygselfri tilværelse på samenes finnerydninger. Og kanskje var gamle Henrik, som selv kom fra Torne Lappmark et sted, ikke så aldeles ukjent hverken med kofta eller samisk språk hjemmefra. Thomas og den yngre broren Ole ble boende i Lillestrømmen i lag med gamle Henrik. I 1755 døde svigerfaren på Årøya og etterlot seg 3 kyr, 8 sauer, 2 geiter, en «— gammel Ottring» og et par vadmelskufter. I lag med en saueskinnsmudd, en sjå og et stabbur, utgjorde dette verdier for 29 riksdaler. Fem år seinere ble Henrik og Thomas utsatt for innbrudd og gjennom de påfølgende rettsforhandlinger får vi en mulighet til å sammenligne deres økonomiske standard med «Søefinnen» på Årøya. Hele tre stabbur måtte til for å huse de verdier som Henrik og sønnen Thomas hadde samlet gjennom livet. Henrik eide to av dem, og uti hundedagene 1760 ble han frastjålet: «20 riksdaler i penger, 1 Sølv-Bælte (bestaaende af 29 Støkker, med Spænde) 3 Sølvskeer, En uforfærdiget Klædes Kofte, En græne, Et Revskind, 2 1/2 pund Smør, 6 Bolker Snøre, 6 Par Komag Soler af Koe og Sælskind, 30 Faareoste, Et Læder Bælte, En Tindflaske, En tind Tallerken, To Katuns Hals tørklæder, 2 mark Tobak, 2 Fruentimmer Hals-Klude og 3 alen lærred.» Det tredje stabburet var eid av sønnen Thomas Henriksen, og der forsvant: «2 hviide Vadmels Kofte (en med grøn Klædes-Arm og en med røed Klædes Kantning) en røed Klædes Kofte (med blaae Klædes Arm) 5 alen Vadmel, Et Skiørt, En Vog Mehl, 6 alen Lærred, Et par Blaa Klædes boxer og en bolk Snøre.» Til sammen utgjorde dette omkring 40 riksdaler, det tilsvarte verdien av 10 kyr. Foruten dette kommer så hus, båter og redskap som de eide. Buskapen har heller ikke vært liten, Henrik etterlot seg 30 sauer, 3 kyr og 2 geiter da han døde som «gammal og hielpeløs» i 1776. Skiftet etter han lød på 64 riksdaler. Av disse opplysningene ser vi at livet i det indre av Kvænangen har kastet bra av seg for de kvænske innflytterne i Lillestrømmen, ihvertfall svært mye bedre enn hva som var tilfelle på finnerydningen Årøya. I 1756 fikk Aasel og Thomas sin første sønn. Han ble ikke oppkalt etter morfaren på Årøya som var død året i forveien, slik skikken kanskje skulle tilsi. De kalte han Henrik etter hans kvænske farfar som fremdeles levde i beste velgående og han ble døpt i det gamle finnekapellet på Sekkemo av misjonæren Niels Berg. At gammel-Henrik fremdeles var i sin velmakt, viser den reisen han foretok seks år seinere med reinskyss langs den gamle vinterveien fra Kvænangsbotn til vintertinget i Kautokeino. Det var februar måned, Henrik var 74 år gammel og ville kreve erstatning for det tyveri han og sønnen var utsatt for. | Lillestrømmen, Thomas Henriksen (I2586)
|
| 4433 | Thomas Thomasen var gift 3 ganger: I i 1738 med Guru Hansdatter Berg, f 1702 på Berg Jensstu Snauan, d 1763. II i 1766 med Solau Andersdatter Esp, f 1728 på Esp, d 1776 på Thomasstu. III i 1777 med Karen Johnsdatter Mule, f 1740 på Mule Larsgård, d 1804. | Overby, Thomas Thomasen (73992807)
|
| 4434 | Thomas var lensmann i Skjervøy. Han var født og oppvokst i Djupvik i Lyngen, snakket flytende samisk og var en tjenestetro herre. I boken Fjordfolket i Kvænangen omtales en sak hvor enka etter sjøsamen Josef Mikkelsen i Sørkjosen i Burfjord mistet alt hun hadde da mannen døde rundt 1770. Etter at handelsmann og Trondheimsborger H. P. Giæver og hans kollegaer hadde fremmet sine krav var boet fallitt og enka eiendomsløs. Men før handelsmannen fikk sitt sørget Gamst for å ta ut eiendeler til seg og sine. | Gamst, Thomas Torbensen (I2668)
|
| 4435 | Thomas vokste opp på Hjellnes i Kvænangen hvor foreldrene levde av gården og fiske. Thomas var 4 år da faren omkom under uvær på sjøen: "Stormvind kastede den Baad han førte, at da den nedfaldt, Knuste den hans Houved". Thomas bodde hjemme på Hjellnes ved folketellingen i 1865 og jobbet som "løskarl". Han bodde fortsatt hjemme da han traff Berit som han giftet seg med. Thomas dreiv fiske og traff Berit på sine turer innom Dunvika på Spildra hvor Berit bodde. En dag ble hun med over fjorden og de etablerte seg etterhvert på Rødberg i Kvænangen. Thomas og Berit giftet seg 05.11.1871. Hun var 22 år gammel da og han 24 år. I 1875 var de leilendinger på Rødberg. Berit og Thomas hadde sønnen Henrik og en pleiedatter og tjenestepike i husholdet. Thomas dreiv med fiske og på plassen hadde de 2 kyr, 1 kalv, 11 lam og 3 geiter. Familien ble boende på Røberg og ved folketellingen i 1895 hadde de kjøpt gården og var selveiere. Alle barna bodde fortsatt hjemme og i tillegg hadde de en dreng og to tjenestepiker. De var registrert som samer og Berit snakket norsk og samisk, men Thomas var samisktalende. Ved folketellingen i 1900 var dagligspråket i hjemmet norsk. | Hjellnes Rødberg, Thomas Henriksen (I116)
|
| 4436 | Thomasine Henriette Lie (født 26. desember 1833, død oktober 1907 i Stavern) giftet seg med sin fetter Jonas Lie i 1859 og påvirket hans forfatterskap gjennom hele livet. Thomasine Lie var datter av prokurator Michael Strøm Lie og Ingeborg Birgitte Møinichen, og grandtante til maleren Jonas Lie (1880-1940). Hun vokste opp i Dahlmanngården i Øvrebyen på Kongsvinger. Hun var søsteren Erika (gift Nissen) sin første pianolærerinne. | Thomasine Henriette (I2463)
|
| 4437 | Thor vokste opp i Trondheim, i Tordenskiolds gt. 15. Han giftet seg 23.07.1966 med Aslaug Helene Bjørnli. Han hadde ei datter, Laila, fra et ekteskap. Da han giftet seg jobbet han som ekspeditør, hun var hjemmeværende. Han jobbet på Obs til han døde. Da han døde var han forlovet med Ellinor Bergquist. Hun hadde en datter, Trude, fra et tidligere forhold. | Hammervold, Thor (I1851)
|
| 4438 | Thora var fra Frosta. Hun giftet seg med enkemann Peter Marius og de fikk 5 barn. | Juberg, Thora (23689439)
|
| 4439 | Tidlig på 1600-tallet var Anders Andersen og kona Lisbet brukere på den ene parten av Byaseteren (Lisbetsetra). Bruket var blitt delt i to i 1610. Anders og Lisbet dreiv Lisbetsetra fra ca. 1610 til han døde i 1623. Lisbet fortsatte som driver og satt med bruket fra 1623, og så lenge hun levde. Hun levde ennå i 1645. De hadde ein sønn, Svend, som siden tok over bruket. Navnet på bruket er etter Lisbet. Om Lisbet Byaseteren (som hun ble kalt) var noe utenom det vanlige, vites ikke, men folkefantasien tok opp henne og gården i diktingen sin, og satte de inn i en lokal sagnkrets, som spant på seg mer og mer. At det spøker på Lisbetsetra er en av «sannhetene». | Lisbetseter, Anders Andersen (I1484)
|
| 4440 | Tjener i Horsberg, Bindalen i 1801? | Smedvika, Ellen Steffensdatter (I2523)
|
| 4441 | Tjener i Kallvika, Bindalen i 1801? | Smedvika, Anne Steffensdatter (I2524)
|
| 4442 | Tjente hos kjøpmann Brandt i Trondheim 1794. Barn: Even Olsen, f 1788 med Ove Evensen Løhre. | Eggen, Dorthe Andersdatter (I2264)
|
| 4443 | Tjente på gården Skjetne i Viggja i 1701. Gift 1708, utflyttet 1708? | Valset, Paul Olsen (I2035)
|
| 4444 | Tjente på Moan i 1825. Bodde i Lien (Midtlia) i Soknedal da hun døde. | Moum, Marit Eriksdatter (74832192)
|
| 4445 | Tok over Aunet etter foreldrene. Gift 01.05.1895 med Ingeborg Olsdatter Lereggen (f 1868, d 25.04.1908). | Beset Aunet, Ole Larsen (80088640)
|
| 4446 | Tok over bruet etter faren. | Tomaslia, Knut Kristensen (I2541)
|
| 4447 | Tok over bruket etter foreldrene og dreiv der fra 1717–1739. Gift i Børsa 1717 med Kari Haldorsdatter Eidsmo. De flyttet ut av bygda. | Rekstad, Ola Olsen (I1035)
|
| 4448 | Tok over bruket Øver Hongset etter foreldrene. | Hongset, Bård Iversen (I2606)
|
| 4449 | Tok over etter faren, eier og bruker av Bakken fra 1811 til 1857. Gift før 1822 med Berit Haldorsdatter Sørløkken, f 1800, d 1876. De fikk 8 barn. | Bakken, Johan Ellevsen (I1907)
|
| 4450 | Tok over Fremsstu Bones etter foreldrene. Gift med Olaug Jensdatter Skjerli, f 1717, d 1790. De fikk 11 barn. | Bones, Kristian Iversen (2269336)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.