Høve-flokken

Treff 4,451 til 4,500 av 4,737

#	Notater	Linket til
4451	Siri Sjursdatter vokste opp på gården Hammar i Buvika.Hun ble gift i 1739 med soldat Ole Olsen Gimse.	Hammar, Siri Sjursdatter (I1844)
4452	Siri tok over gården Løhre etter foreldrene. Hun og Esten fikk 11 barn.	Løhre, Siri Roaldsdatter (I1400)
4453	Siri var enke og kom fra Handberg da hun giftet seg med enkemann Per Andersen i 1801. De var begge 75 år da de giftet seg.	Hanberg, Siri Ivarsdatter (20948608)
4454	Siri var fra gården Mosand på Støren. Elias var fra gården Oppstu Bjørgen på Rognes. Elias stod i grenaderuniform da de giftet seg i 1772. Men det gikk ikke så bra med ham og i 1815 satt han som fattig enkemann sammen med broren Jens. Elias døde som fattiglem, han ble hele 92 år. Siri og Elias fikk seks barn.	Familie: Elias Olsen Bjørgen Granøyen / Siri Arntsdatter Moe (F20)
4455	Siri var gift med Angrim Angrimsen Lefstad. Se Svorkland.	Rø, Siri Hermodsdatter (I485)
4456	Siri var kjæreste med Ole Nilsen og de fikk en sønn. Siden sønnen Mikkel var født utenfor ekteskap, måtte Siri stå skrifte på kirkegulvet 4. desember 1740 for dette utenomekteskapelige forholdet. Hun er da kalt Siri Pedersdatter Hugdal. (Fra Bygdefolk og bygdeliv i Støren, Gard og grend bind III, s. 537)	Moumsgjerdet, Siri Pedersdatter (I286)
4457	Siri vokste opp på gården Ner-Bjørgan i Skaun. Hun kom til Beset da hun giftet seg med gårdsgutten der. Ved folketellingen i 1865 var Siri 44 år og bodde på gården Beset i Børsa. Siri giftet seg II med Lars Pettersen da hennes første mann Ola døde. Lars eide Nordgjerdet på Eggan, men dreiv begge brukene fra Beset. Før Siris første mann døde hadde han ordnet det slik at deres datter Kirsti skulle overta Beset da hun ble 25 år. Men Kirsti giftet seg med gårdgutten i Høve og flyttet dit – og solgte gården Beset Nordre. Da flyttet Siri og Lars til Nordgjerdet på Eggan og i 1882 kjøpte de gården Aunet i Buvika for kr 8000,- (skjøte 23.05.1882). Sønnen Ole Larsen tok over gården Aunet da faren døde og Siri fikk kår på gården.	Bjørgan, Siri Ivarsdatter (I31)
4458	Siri vokste opp på gården Nordigård Meistad i Børsa. Da hun ble gift fikk hun tildelt plassen Meia under hjemgården Meistad. Denne plassen hørte Nordigård til. Etter delinga i 1820 hørte den Klunghaugen til. Plassen lå ved bekken Meia og fikk navn etter den. Den ble senere kalt Dalen. Datteren Siri Hansdatter og svigersønnen Lars Olsen tok over plassen, de hadde 1 ku og 3 sauer der, sådde årlig 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. De var de siste brukerne og satt der til de døde midt på 1890-tallet. Jeg har ikke funnet eksakt hvor plassen lå.	Meistad, Siri Nilsdatter (I879)
4459	Siri vokste opp på gården Voll i Budalen hvor hennes forfedre hadde vært brukere gjennom flere generasjoner. Hun tok over hjemgården etter faren da hennes bror, jorddrengen Nils Andersen, måtte avstå å ta over bygselen fordi han hadde dårlig helse. Nils var beskrevet som «vanhelsig» og levde ikke så lenge. Fra boken Gard og grendeliv i Budalen, 1971: «Voll er nevnt første gang i kildene i skatteregisteret 1626. Gården ligger 524 meter over havet i ei østhelling. Det er tidlig solrenning, mens åser stenger for utsynet vestover. Nedenfor åker og eng er elvefaret dypt og uryddig. Bua går strid forbi og har gjennom tidene tæret hardt på lendet på Voll-sida. En aprildag i 1763 var det befaring etter at et jordras hadde forringet åker og england, og det samme gjentok seg tre år senere. Voll hadde sag og kvern i en vannrik bekk sør for åkerjorda. Gården hørte opprinnelig til krongodset, men ble kjøpt av en privat jorddrot, Gerdt Hannekam, på 1600-tallet.» Det ble Siri Andersdatter som førte slekta videre fram på Voll. Hun ble gift med Lars Larsen, f ca. 1704 i Nord-Enlien, død 72 år. Siris bror, jorddrengen Nils Andersen måtte avstå bygselen fordi han var «vanhelsig» (dårlig helse, sykelig). Nils levde heller ikke så lenge. Bygselen gikk da til Siri og hennes mann Lars Larsen. Siri ble begravet som «enke Siri Volden, 75 år».	Voll, Siri Andersdatter (I642)
4460	Siri vokste opp på Gimsen. Hun ble gift i 1776 med Paul Jørgensen Grøttem fra Sømna. De bodde på Grøttem.	Gimsen, Siri Hansdatter (I1623)
4461	Siri vokste opp på Mosand på Støren. Hun giftet seg 08.04.1772 i Støren kirke med Elias Olsen Bjørgen. De fikk 9 barn.	Moe, Siri Arntsdatter (I1754)
4462	Siri vokste opp på Sim og ble gift med Ola Einarsen Onsøyen i Buvika.	Sim, Siri Olsdatter (I2712)
4463	Sirianna Halvorsdatter vokste opp på Svendstumoen. Hun giftet seg i 1918 med Anders Johnsen Stenbro, f 1890, fra Soknedal. De var bønder på Hage, Vollen. Se Soknedalsboka IV, s 438.	Lyngen, Sirianna Halvorsdatter (I2146)
4464	Sissel ble gift i 1753 med Rasmus Clemetsen Oderup, Rotsund i Kvænangen.	Arild, Sissel Christensdatter (I3319)
4465	Siste halvdel av 1700 bodde Reier på Storeng i Øksfjord. Han var gift to ganger, i første ekteskap hadde han to sønner, Peder og Claus. Hans annen kone het Kirsten Pedersdatter, f 1751, og de ble gift i 1769. Barna deres var Erik f 1773, Gunnel f 1775, Beret f 1779 og Ragnel f 1780. De tok til seg Sivert Andersen som pleiebarn, han var f 1794. Reiers sønn Peder Reiersen ble boende på Storeng også etter at han var gift. Hans kone het Inger Andersdatter, f 1781, og de tok til seg Karen Olsdatter som pleiebarn, f 1796. Sønnen Claus Reiersen ble gift med Åshild Nilsdatter, men hun ble enke etter et kortvarig ekteskap, og hun giftet seg igjen i 1797 med Lars Pedersen Storvik. Datteren Beret Reiersdatter ble gift i 1806 med Isak Olsen, og det ble hennes søster Gunnel som sammen med sin mann Svend Olsen fortsatte som gårdsfolk på Storeng. Svend var f 1762. Deres barn var Reier f 1798 og Erik f 1799.	Reier Klausen (I190)
4466	Sitat fra: https://www.myheritage.no/person-5006212_143131551_143131551/holger-jacobsen-danefaer Handelsmann på Hamnes og lensmann. Ettermelet til Holger er ikke av de beste. Han skulle være en kranglevoren og temmelig vidløftig fyr som i årenes løp laget mange vanskeligheter både for seg selv og andre. Holger Danefær nevnes i Justisprotokollen både i 1717 og 1725 i forbindelse med en krangel som han fikk i stand. Han var handelsmann på Havnes, men det gikk vel ikke så godt. Han gikk under navnet Trondheims løsgjenger. Senere må det ha gått bedre, og han ble etter hvert en velholden mann etter sin tids forhold. I folketellingen fra 1702, da han var 36 år står det at han står seg vel og har handel med kreditt fra Bergen. I tiden etter 1700 tvingte lensmann Holger Jacobsen Danefær samene til å forlate Rotsundet for å gi plass til en lensmannsgård der. Det var Rasmus og Knut Oderup, sønnene til Clemet Rasmusen på Havnes som bygde gården. En stor samefamilie på anslagsvis 40–50 personer måtte forlate området. Senere, i 1739, måtte samene atter flytte fra Spåkenes fordi sønnen til Rasmus Oderup var blitt lensmann og måtte ha en ny gård der. Det ble opplyst at gården på Spåkenes var et nybrott, mens det i virkeligheten var en gammel boplass for samer. Saken ble imidlertid greit ordnet mellom lensmannen og fogden som bestyrte kongsgodset. Vi får håpe at genene til lensmannen Holger ikke har fått for stor plass i etterslekten. Holger og kona Cecilie Clemetsdatter fikk 7 barn.	Danefær, Holger Jacobsen (28288200)
4467	Sivert (Sjur) Larsen Fallan, f ca. 1665, d 1704. Han er også nevnt som lagrettemann i 1698–1702. Barn: 1. Lars, f ca. 1697. Se også neste gårdmann. Gift i 1720 med Karen Andersdatter Vevik, f ca. 1690 på Vevik, d 1761. 2. Peder, f 1702. 3. Berit, f 1704.	Fallan, Sivert Larsen (85072165)
4468	Sivert Arntsen emigrerte til USA i 1905 og returnerte etter 1910.	Grytdal, Sivert Arntsen (I346)
4469	Sivert Gudmundsen, f 1726, d 1795. Gift i 1747 med Anne Olsdatter Vorset, f 1713 på Vorset, d 1798 på Frøset. De fikk 8 barn. I 1758 fikk Sivert skjøte på 2 spand med bygsel over 1 øre på gården Frøset. Sivert og Anne overlot gården til sønnen Gudmund i 1773.	Frøset, Sivert Gudmundsen (I1566)
4470	Sivert Johnsen kom til gården Løvset på Byneset da han ble gift med enka der. I 1690 står Sivert (Sjur) Johnsen Brendsel oppført som leilendingsbonde på gården Brenslan (gnr 284, bnr 1) på Byneset. Gården Brendsel var da delt i to. Av matrikkelen for 1710 går det fram at han bygslet bruket som tillå kapellanen til Domkirken og var dragonkvarter. Det var vel så at en militærperson satt med det andre bruket. Sivert nevnes også som bruker på gårdene Berg, Hanger og Frøset. Sivert og Anne fikk 10 barn og det var sønnen Torger som tok over Brendsel. Sønnen Torger Sivertsen bygslet det andre bruket i 1716 etter sin far, og det var «magister Jens Parelius, Diaconus til Domkirken» som ga ut bygselbrevet. Torger var gårdmann fremdeles i 1728. Militærgården hadde forfalt helt, og i 1730 ble det opplyst på tinget at gården var omtrent husløs. Etter besiktigelsen ble åbosummen satt til 239 riksdaler 14 skilling.	Brendsel, Sivert Johnsen (I2240)
4471	Sivert Nilsen Hugdal, f 1709, d 1756. Sivert og broren John tok over hver sin halvpart av Nord-i-Nordstu i Hakdalen etter foreldrene. Gift med Marit Olsdatter Røttum, f ca. 1712, d 1773, bondefolk i Haukdalen. Bondefolk i Haukdalen. De fikk 9 barn.	Hugdal, Sivert Nilsen (I2965)
4472	Sivert Olsen vokste opp i Framigården Eggan i Børsa. Han tok over bruket etter foreldrene i 1711 og dreiv gården til 1844. Gift 1811 med Anne Andersdatter Bjørgan fra Skaun, f 1788, d 1873, datter til Kari Ivarsdatter fra Nordigården Eggan. De fikk 5 døtre og den eldste, Eli, tok over gården.	Eggan, Sivert Olsen (I497)
4473	Sivert tjente på Snøfugl før han ble gift. Han var gift med Guri Larsdatter, de flyttet ut ca. 1747.	Kråkmo Sæter, Sivert Andersen (53565576)
4474	Sivert tok over bruket Angen i Osen etter sin far og dreiv fra 1944–1974. Da tok deres sønn Sverre Birger over. Ved siden av gårdsdrifta dreiv Sivert reketråling og laksefiske på Vikna i Flatanger i mange år. Han bygde ny driftsbygning i 1949. I 1951 kjøpte han b.nr. 2 for 10.000 kr. DNA-treff med Siverts barnebarn Kris S. Dani. Siverts to barn, Sverre Birger og Elsa er mine 5-menninger.	Angen, Sivert Peder Kristiansen (90364096)
4475	Sivert var bruker på Borstu Gynnild. Sivert bodde på Gynnild ved folketellinga i 1664. Han var bruker ved matrikuleringa i 1667 og Kongen var eier. I 1680 var Jens Olsen? kommet som bruker. Han er sannsynligvis den samme som giftet seg i 1678 med datteren til Sivert, Olaug Sivertsdatter, og tok over gården.	Gynnild, Sivert Jensen (I1079)
4476	Sjur Andersen vokste sannsynligvis opp på Nordstu Bræk i Soknedal hvor hans far, Anders, nevnes som bruker første gang i 1640. Fra 1660 skiftet det med Anders og Sjur som drivere fram til 1711. Gården Bræk ble delt i Nordstu og Sørstu først på 1600-tallet. I 1607 var det en Sivert som var bruker i Nordstu og betalte 3 skjepper korn i tiende. Det samme gjorde brukeren Oluff Breche i Sørstu. Bræk hadde sæter på Gammelvollen «Framme Kleiva» ved et tjern som fikk navnet Gammelvolltjønna. De flyttet senere sætrene til Brækvollan og Nordstu dreiv med sæterdrift helt til ca. 1960. Sjur var ca. 30 år da han giftet seg i 1665. Navnet på kona er ikke kjent, men hun døde før 1700, for da giftet han seg II med Ellen Endresdatter. Det er ikke kjent om de hadde barn, men det er vel lite trolig da Ellen var nærmere 50 år. Sjur var 65 år da. I 1701 var sønnen Anders 35 år og nevnt som bruker på gården. Men Anders ble borte da en Joen tok over i 1711. Det er trolig at Sjur døde før da og at enka Ellen Endresdatter hadde giftet seg på nytt med denne Joen. Etter Joen ble det Sjur sin sønn, Lars Sjursen, som tok over Nordstu Bræk og førte slekta videre. Gården Bræk en av de eldste i bygda – og kirkeplass for 1000 år siden Fra bygdeboka for Soknedal kan vi lese at navneformen Bræk forteller at det er en av dei eldste gårdene i bygda. Gården sto i alle fall der gjennom de siste hedenske tidene og i de første kristne årene. Den første kirka kom der etter sagnet å dømme. Det må ha gått for seg sist på år 1000 eller først på 1100. Sagnet sier også at det var en offerlund på Bræk i hedensk tid. Disse trærne sto utpå Korsbrekka der kirka senere ble reist. Det var ikke nok skog på gården som grunnlag for sagbruksdrift. Gården har hatt kvern sammen Sørstu. Og allerede i 1667 ble det krevd 6 skilling i skatt for den halve kverna i Havåa. I ei militær legdsrulle fra 1722 står gården i 79. legd sammen Solemsgårdene og Øfne om «å reida ut ein soldat med våpen og klede». Sjur og hans første kone fikk 4 barn (som er kjent) Anders Sjursen Brekk, f ca. 1666, d etter 1701. Berit Sjursdatter Brekk, f ca. 1678, d 1746, 68 år. Gift 1705 med Anders Johnsen Dragset, f ca. 1670, d 1750. Bønder på Dragset, Nordpå. Lars Sjursen Brekk, f 1685, d 1762. Ellen Sjursdatter Brekk, f ca. 1686, d 1700, 25 år.	Brekk, Sjur Andersen (I1072)
4477	Sjur ble født på Åstan på Geitastranda i 1716.	Husdal, Sjur Olsen (79900560)
4478	Sjur ble gift med Marit Jensdatter Handberg fra Børsa. De bodde på Fannrem.	Bleke, Sjur Larsen (45217904)
4479	Sjur Knudsen kom til gården Hammar i Buvika da han giftet seg med enka der, Anne Hågensdatter, f ca. 1631, d 1705. De fikk 6 barn. Sjur giftet seg II med Ingeborg Persdatter fra Storset i Skaun. De fikk 4 barn.	Hammar, Sjur Knutsen (I1841)
4480	Sjur Knutsen var oppfostra i Bysætra i Skaun, men tjente på Ner-Rian i Skaun i 1664. Han kom til Lisbetsetra da han giftet seg med gårdstausa der.	Lisbetseter, Sjur Knutsen (I1286)
4481	Sjur Larsen var fra Øver-Meland og han døde senest 1689. Sannsynligvis kom han fra Geitastranda hvor det er en gård med navnet Meland, men det er også en gård i Skaun som heter Melan (uten d). Han dreiv gården Haugan i Børsa fra 1675 til han døde. Han står som bruker fra 1675–1689. Gift 1675 med Ingeborg Olsdatter, f ca. 1643, d 1716, som var gift II med Trond Arntsen Hestvoll, f ca. 1665, d 1745 «sig selv ombragt», som var gift Il med Berit Johnsdatter Saltnes, f ca. 1682, d 1751. Barnløst ekteskap. Gården Haugan er en av de eldre gårdene i bygda, men ble under nedgangstida i seinmellomalderen fraflyttet og lagt øde. Trass i at den ble karakterisert som «i Baglie, mislig til Korn, maadelig til Eng og til Brugs», ble den tidlig bosatt igjen, før midten av 1500-tallet. På den tiden var gården krongods, men hadde nok før reformasjonen vært klostergods. Da Sjur dreiv gården var den fortsatt på bygsel. Sjur og Ingeborg fikk 5 barn: 1. Ingeborg Sjursdatter, f ca. 1671, gift med Jens Hansen Viggen, Tostensgården. 2. Berit Sjursdatter, f ca. 1675, gift I med Ola Arntsen Ølsholm i Buvika, II med Johan Johnsen Viggen. 3. Kari Sjursdatter, gift i 1714 med Elling Torgeirsen Kjerrem, f ca. 1686, d 1751. Bondefolk på Oppigård Kjerrem i Børsa. De fikk 2 barn. 4. Ola Sjursen, f ca. 1686, d 1715 med Berit Torsdatter Rossvoll, bodde i Husdalen på Geitastranda, senere på strandsitterplassen Husdal på Børsøra. 5. Lars Sjursen, f ca. 1690, d 1716.	Haugan, Sjur Larsen (I1814)
4482	Sjur Olsen vokste opp på gården Ølsholm i Buvika. Han giftet seg i 1739 med Guru Larsdatter Herstad, f 1712, død på Eggan 1802, som ble gift Il 1762 med enkemann Ola Jørnsen Jystad. I den tiden de giftet seg tok de til som drivere av gården Skjenald i Skaun. Da Reins kloster ble solgt, var Skjenald av de gårdene som kongen holdt igjen. Futen bygsla den bort, helt til i 1754, da bygselmannen Sjur Olsen kjøpte for 200 rdr. Dette klarte han med hjelp av 150 rdr. fra Thomas Mølmann, som fikk Skjenald i pant. Sjur hadde bygslet gården fra 1740 da han kjøpte i 1754, men døde bare 2 år senere. Da Sjur døde i 1756 solgte enka gården og flyttet med familien til Børsøra og senere til Jystad i Skaun. Gården ble solgt ut av slekta og det var Pål Olsen Skjervan som kjøpte for samme sum som Sjur gav, men han hadde ingen kapital å sette til selv: Stie Tonsberg Schøller fikk gården i pant for 200 rdr. Det gikk igjen to år, og Pål solgte til Esten Eriksen Grutseter for 200 rdr. Ved årsskiftet 1760–61 solgte Esten til Arnt Ingebrigtsen Korsli for 270 rdr. og kår. Kåret var plassen Skjenaldgjerdet. I 1735, fem år før Sjur tok til på Skjenald, betalte brukeren der tienda av 2 melkekyr, 2 1/2 tønner bygg og 10 tønner havre. I 1747 betalte Sjur Olsen av 3 melkekyr, mens kornavlingen var omtrent den samme. Skjenald er en gammel gård, ryddet senest i 1200-årene. Den hørte visstnok til Reins kloster slik som Viggja. Iallefall tilhørte den klostergodset til i 1600-åra, da landskylda ble betalt av 2 øre. Leidangen fra gården var 6 mark smør og 9 mark mel. Både landskyld, leidang og arbeidspenger gikk til lensherren på Reins kloster. Det ble årlig betalt 6 skl. kvernskatt fra gården. Barn: Guru Sjursdatter, f 1741, død som spedbarn. Guru Sjursdatter, f 1743, d 1750. Berit Sjursdatter, f 1745, d 1756. Ola Sjursen, f 1749. Gift I med Eli Persdatter Øver-Rian, II med enke Guru Johnsdatter Ner-Rian, se Framigården Eggan. Lars Sjursen, f 1751. Gift med Eli Arntsdatter Engan, se Oppigård Kjerrem. Guru Sjursdatter, f 1756.	Ølsholm Skjenald, Sjur Olsen (I503)
4483	Sjur Olsen vokste opp på Me-Solstad i Skaun. Gift med enke Randi Olsdatter Skjellan Rø og kom dit.	Solstad, Sjur Olsen (22971628)
4484	Sjur Pålsen levde i 1729.	By, Sjur Pålsen (I1368)
4485	Sjur Persen, f 1709, død ung.	Rian, Sjur Persen (30130428)
4486	Sjur var gift med Marit Olsdatter Rekstad, Nordigard. De bodde på Børsøra.	Bjørgan, Sjur Ellingsen (76326024)
4487	Sjømann i 1794.	Eggen, Ole Andersen (I2262)
4488	Skancke Pederson i Västerskucku.	Skancke, Erik Person (I2394)
4489	Skifte etter ham i 1711	Kirkvold, Per Ellevsen (I1301)
4490	Skilt 2010	Familie: Cato Høve / Urda Haaland Ulsaker (F2)
4491	Skotterø-gårdene ligger midt i Tømmesdalen rundt 9 kilometer fra Hovin sentrum. De to hovedbrukene ligger oppe i lia på høyde med Buklev-gårdene og i nærheten av den gamle ferdsels-veien gjennom dalen. Tunene til Skotterø-gårdene har gjennom tidene blitt flyttet noe. En gård ble rundt 1870 flyttet ned i dalbunnen til den nye veien. Dermed oppstod en ny boplass der. Tømmesdalen skole ble bygd nede i dalbunnen på Skotterø-eiendommen. Den første brukeren vi får vite navnet på, er Ole eller Olluff i 1607. Han bodde der også i 1630. Knut Skotterø var oppsitteren i 1645 fram til 1657. Da hadde han tilsammen 9 kyr og hester, 2 geiter og 3 sauer. Før 1661 døde Knut og enka stod for gården. En Arnt Johnsen "Saugbiuger” ble nå nevnt som husmann og betalte 1 riksdaler i skatt. Denne Arnt dreiv et sagbruk. I 1664 hadde en Peder kommet inn som bruker, og husmannen nå var Ole Knutsen. En kan gå ut fra at det var denne Ole som dreiv sagbruket. Mellom 1685 og 88 kom en Ole Nilsen inn som bruker på gården. Han døde ung i 1694. I 1701 stod en Arnt Nilsen som bruker. I 1722 var en Ole brukeren. Halve gården var eid av With-familien. I 1723 ble det sådd 1 1/2 tønne korn og avlet 20 lass høy i Skotterø. Buskapen var på 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 3 sauer. Ole falt fra i 1742 og enka etter han satt med bruket ei tid. Hun hadde i 1745 3 kyr. Tiendeskatten dette året ble betalt i bygg, havre og lin. Siden midten på 1700-tallet har den samme slekta sittet som brukere på hovedbruket. I 1753 ble skogen i Skotterø karakerisert som "ikkun slæt og ringe”. Dette tyder på at den tidligere sagbruksvirksomheten hadde ført til at skogen var hogd ut.	Skotterø, Ole Knutsen (I2820)
4492	Skotterø-gårdene ligger midt i Tømmesdalen rundt 9 kilometer fra Hovin sentrum. De to hovedbrukene ligger oppe i lia på høyde med Buklev-gårdene og i nærheten av den gamle ferdsels-veien gjennom dalen. Tunene til Skotterø-gårdene har gjennom tidene blitt flyttet noe. En gård ble rundt 1870 flyttet ned i dalbunnen til den nye veien. Dermed oppstod en ny boplass der. Tømmesdalen skole ble bygd nede i dalbunnen på Skotterø-eiendommen. Den første brukeren vi får vite navnet på, er Ole eller Olluff i 1607. Han bodde der også i 1630. Knut Skotterø var oppsitteren i 1645 fram til 1657. Da hadde han tilsammen 9 kyr og hester, 2 geiter og 3 sauer. Før 1661 døde Knut og enka stod for gården.	Skotterø, Knut (68842496)
4493	Skrev seg for Aune i 1811 da hun sto fadder til brorens barn i Selbu	Granøyen, Berit Eliasdatter (I2896)
4494	Skrev seg for Moe da hun giftet seg 7. juli 1746. I følge Støren bygdebok var Berit fra Hage i Horg?	Moe, Berit Olsdatter (I66)
4495	Slag	Svarva, Sverre Asbjørn (99400098)
4496	Småbruker i Hongrøskroa fra 1882 til 1906. Bopel i 1906 Kirkestien, Flå.	Moum, Jens Eriksen (I141)
4497	Småbruker i Sør-i-Gunhildsøyen på Støren. Gift med Marit Olsdatter Storli fra Budalen. Sønnen Lars Johnsen tok over Gunhildsøyen etter foreldrene. De fikk 5 barn.	Gunhildsøien, John Larsen (43206498)
4498	Småbruker i Sør-i-Gunhildsøyen på Støren. Gift med Gjertrud Johnsdatter Håvin fra Horg. De fikk en sønn, Jon, som tok over gården.	Gunhildsøien, Lars Johnsen (85643970)
4499	Sofie, f 1898 i Bergstua. Hun og søstra Olianna bodde hos søstra Hansine i White Earth, Mountrail County, Nord-Dakota, i 1920 og arbeidet på hotellet til svogeren Carl Hanson. Siden ble hun gift med Joseph Harold (Joe) Anderson, f 1898, fra Sverige. Ved folketellingen i 1930 bodde de i Waukwegan, Lake County, Illinois. Mannen jobbet som konduktør på jernbanen. Ved folketellingen i 1940 hadde de flyttet til Kenosha i Wisconsin hvor de bodde til de døde. Jeg finner ingen barn registrert ved folketellingene.	Garnes, Sofie Olsdatter (93956616)
4500	Sogneprest i Brønnøy fra 1562 til 1611.	Kusse, Ole Andersen (I3218)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater