Høve-flokken
Notater
Treff 451 til 500 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 451 | Berit var fra Sørgård Skjetne på Melhus. Hun kom til Øver-Stensås da hun giftet seg med enkemann John Olsen Stensås. De fikk to barn og sønnen Ola Johnsen, f 1756, d 1833 tok over gården etter foreldrene i 1781 og dreiv til 1818. Etter John døde ble hun gift med Arnt Halvarsen fra Oppstu Losa, f ca. 1726, d 1812. Arnt hadde tidligere vært gift 1759 med Siri Olsdatter Stokkløkken. Arnt fikk ingen barn i ekteskapene. | Skjetne, Berit Tomasdatter (738352)
|
| 452 | Berit var fra Sørstu' Refset på Rognes og kom til Horg da hun giftet seg I med John Olsen Hovin 28.05.1753 i Horg kirke. Da Berit ble enke giftet hun seg II med Peder Audensen Enlid i Horg kirke 20.06.1760. Berit og Peder fikk 1 sønn. | Refseth, Berit Estensdatter (66815180)
|
| 453 | Berit var født og vokste opp på gården Haugan i Børsa. Gården Haugan er en av de eldre gårdene i bygda, men ble under nedgangstida i seinmiddelalderen (1349–1536) fraflyttet og lagt øde, som mange andre etter Svartedauden. Trass i at den ble karakterisert som «i Baglie, mislig til Korn, maadelig til Eng og til Brugs», ble den tidlig bosatt igjen, før midten av 1500-tallet. På den tiden var gården krongods, men hadde nok før reformasjonen vært klostergods. Da faren til Berit dreiv gården var den fortsatt på bygsel. Berits eldste bror Ola Sjursen,K380 f ca. 1686, er også direkte ane til meg (5 x tippoldefar) via min farmor Oline. Stridbar løytnant kjøpte gården Ølsholm og jaget Berit Berit kom til Ølsholm i Buvika ca. 1700 da hun giftet seg med Ole og de var bondefolk der. Ole var dragon i Trondhjemske Dragonregiment og deltok i forsvaret av Trondheim da Armfeldt-soldatene angrep byen. Han døde i Trondheim i desember 1718, siste måned av krigen. Da Ole døde etterlot han seg 8 barn fra 1–18 år. Berit var 43 år da hun ble enke og 4 av barna var enda under 10 år, den yngste bare 1 år. På den tiden var det uråd å klare seg alene så det kom ny mann til gårds, Johan Johansen, f ca. 1690 i Buvika, d 1768. De giftet seg i 1720 og han tok over bygselen på Ølsholm. Året etter fikk de en sønn: Ole Johansen, f 1721, døpt 5. oktober 1721. Berit og Johan dreiv gården til 1729, da måtte de vike for militær overmakt fordi løytnant From hadde bosatt seg på gården etter han kjøpte den i 1727. Berit flyttet med mann og barn til Viggja hvor de tok til som brukere på gården Oppstu Viggja. Årsaken til flyttinga var den nye eieren løytnant From. Han var en stridbar person, og greide i sin korte residenstid å gjøre livet mer enn surt for bonde og husmann. Det ble så vanskelig for Berit og mannen at de så ingen annen mulighet enn å flytte fra Ølsholm til Viggja i 1729. Om løytnanten hadde fått sitt stridbare sinn som vuggegave eller om det var tillært, er vanskelig å si. Han dreiv bort folket på gården og tok over drifta selv, men kort tid etter møtte han sin overmann, i juledagene 1731 innhentet døden han. Enka dreiv gården fram til 1734. Ølsholm tilbake til slekta og drives fortsatt av etterkommere Da ble det til at min 4 x tippoldefar, Arnt Johnsen Jønland,K134 kjøpte Ølsholm av enka etter løytnant From. Det var kanskje ikke tilfeldig at det var nettopp Arnt Johnsen som kjøpte Øls-holm fordi hans svigermor var søster til Berits stefar, Trond Arntsen Hestvoll. Gjennom disse familiebåndene kjente nok Arnt Johnsen og kona godt til at den hensynsløse løytnanten hadde jaget Berit og familien bort fra gården. Kjøpesummen var 420 riksdaler, småpenger i vår tid, men den gang var den så stor at både selger og kjøper hadde oppdaget at Ølsholm var en verdifull gård. Skylden var fra gammelt 1 spann 1 øre 12 marklag, det er omtrent 1/41 av skylden sammenlagt for Buvika. I 1977 var skylden sammenlagt 13,61 mark for Ølsholm, dvs. 1/30 av den sammenlagte skyld. Gården har altså steget i verdi relativt. Gården var nr. 274 i fogderiets gamle matrikkel, i 1977 var den gård nr. 1 i kommunen. Utvikling og framgang kan vi også lese fra tallene for buskap og avling gjennom tidene. Helt pålitelig er sikkert ikke tallene alltid, men et noenlunde riktig bilde må jeg tro de gir. Skiftebøkene er de påliteligste, til vanlig. I 1723, da Berit dreiv gården, var buskapen: 3 hester, 15 storfe, 11 sauer og 8 griser. Avlingen var 6 tønner bygg og 44 tønner havre. Ølsholm har blitt delt i flere bruk siden den gang, men det har vært etterkommere etter Arnt Johnsen som har drevet to av brukene fram til i dag (pr. 2013). Berit og Johan fikk en sønn, Ole, døpt 5. oktober 1721. Ole tok over Oppstu Viggja etter foreldrene og dreiv fra 1749–1769. Gift i Buvika 1748 med Anne Arntsdatter Husby, f 1724, fra plassen Fiskegga på Valset. De fikk 5 barn og flyttet til Trondheim før 1774. | Haugan, Berit Sjursdatter (I554)
|
| 454 | Berit var gift I med enkemann Ola Olsen Øyås, Nordgårdsgjerdet og II med enkemann Ola Jensen Rate. | Stensås, Berit Johnsdatter (66911753)
|
| 455 | Berit var gift med Engebret og de var bondefolk på Bjørnvoll i Budalen. | _____, Berit (I648)
|
| 456 | Berit var gift med Ola Johnsen og de var bondefolk på Øver-Stensås. Da Ola døde giftet hun seg II med Lars. De dreiv gården videre inntil sønnen John Olsen tok over. Lars levde i 1743, men flyttet trolig ut igjen. Berit var søster til Kari Torgeirsdatter Lysklett. | _____, Berit Torgeirsdatter (I833)
|
| 457 | Berit var plasskone på Aunegjerdet. Berit døde 10. mars 1858, 83 år gammel. Begravelse i Støren kirke 28. mars. Ved begravelsen er det oppgitt Aunøien som bosted. Berit ble konfirmert 11. juli 1790 i Støren kirke. Ved folketellingen i 1801 var Berit i tjeneste på gården Tilset. Ole Eliasen, som hun senere ble gift med, var også i tjeneste der ved folketellingen i 1801. Det var foreldrene til Berit som først slo seg ned som husmannsfolk på Aunegjerdet (Nordpå-gjerdet). Berit tok over plassen etter foreldrene da hun giftet seg med Ole Eliasen like før slåttonna (29. juni) i 1806. Hun fikk bygselen fornyet i 1836 etter at hennes mann, Ole, døde. Da hadde Berit og Ole sittet som husmannsfolk der fra 1817 etter skattelista å dømme. Berit og Ole hadde flere sønner. Den nest eldste som het Elias giftet seg i 1860 med Dorthea Halvorsdatter Løberg fra Horg. De tok såvidt over plassen, men ble utsagt da forpakteren Arnt Henriksen fra Aunøyen skulle flytte dit. Elias og Dorthea måtte rive husene og flyttet på Melsmoen til ei tomt de fikk utvist der. | Aunøien, Berit Iversdatter (I37)
|
| 458 | Berit var tvilling med Marit og døde knapt ett år gammel. | Rossvoll, Berit Lødensdatter (4381118)
|
| 459 | Berit vokste opp i Fremstu Haukdal, Støren. Hun var først gift med John Rolfsen Folstad og så med Angrim Pedersen Hage. Bondefolk på Folstad. Hennes sønn Rolf Johnsen var «sytning» hos Berits bror, Ole Johnsen, i Fremstu Haukdal og tok over der. | Hugdal, Berit Johnsdatter (I426)
|
| 460 | Berit vokste opp i Utstu på Bjørgen. Første dokumenterte bruker fra min slekt der var hennes farfar, Jens Bjørgen, f ca. 1580. Faren til Berit, Haftor Jensen (f 1609, d 1693), hadde nok tatt over gården etter sin far flere år før Berit ble født. I 1657 fikk han ei bot fordi et barn kom litt for tidlig til verden etter at han hadde giftet seg. Myndighetene var strenge med slik «tjuvstart» i de tider. Så var det å bøte «efter yderste formue» for den nye verdensborgeren og det kostet fire daler å være ute i tidligste laget med denslags. Berits far bygslet gården av bispen, men så fikk fogden Peder Hansen Lund tak i Utstu. Haftor fortsatte som bruker og gården kom omsider under Lorentz Mortensen Angells eiendommer, og da var det Svend Pedersen som kom dit. Svend var nok sønn av fogden. Jeg antar at Svend tok over omkring 1790 og da var Berit far 80 år og hadde nok kår på gården. Det ble derfor ingen av søsknene til Berit som kunne ta over etter faren, men Berit kom til nabogården Oppstu Bjørgen da hun giftet seg i 1690 med gårdsgutten der, Ole Arntsen. Ole dreiv gården sammen sin bror, Elling (f ca. 1630, d 1727). Men ekteskapet med Ole Arntsen varte bare 3 år, han døde i 1693. Det ble til at Berit og Elling dreiv gården sammen til Berit giftet seg igjen i 1701 med Ole Sivertsen Hustøft fra Soknedal. Da Ole Sivertsen Hustøft døde gjorde stesønnen Haftor krav i boet på 16 riksdaler i tjenerlønn. Han fikk bolster, kiste og tre kyr for det. Haftor og mora var enige om at gården skulle deles mellom hans halvsøstre Marit og Dåret. I skifte etter Ole Sivertsen 14. april 1728 var det 2 hester (1 brun og 1 svart), 12 kyr, 5 kviger, 12 sauer, 6 lam og 3 geiter med killinger. Navnet på kyrne er også nevnt: Blomøy, Marikoll, Abbor, Dagros, Stjerne, Marstrand, Rengås, Danmark, Havfru, Gjøros og Rype. Gravølet kostet 6 riksdaler. Berit fikk kua Rengås og 3 geiter med killinger som vederlag for utlegget. | Bjørgen, Berit Haftorsdatter (I599)
|
| 461 | Berit vokste opp på gården Lerånd i Buvika. Hun giftet seg i 1758 med Ole Kristoffersen Snøfugl (f 1723, d 09.1802). De var bondefolk der. De fikk 6 barn. I 1793 delte de gården i to bruk (Innistu og Frammistu) hvor sønnene Peder og Ole overtok hver sin del. Etter pantebøkene beholdt Ole Kristoffersen og kona Berit bruket (bnr 3 Frammistu) til 1809, da overtok sønnen Peder. Med han døde den gamle slekta ut der. | Lerånd, Berit Pedersdatter (I2061)
|
| 462 | Berit vokste opp på gården Melan i Skaun. Hun kom til Storset i Skaun da hun giftet seg med gårdsgutten der. | Melan, Berit Knutsdatter (64163894)
|
| 463 | Berit vokste opp på gården Rossvoll i Børsa. Hennes farfar, Sjur Rossvoll, er første kjente bruker fra vår slekt på gården. Det er ikke kjent hvem hennes mor var. Det var hennes søster, Guru, som tok over hjemgården. Gift 1715 med Ola Sjursen fra Haugan. De bodde i Husdalen på Geitastranda, senere på Børsøra i Børsa. De fikk 7 barn og sønnen Ola Olsen tok over strandsitterplassen Husdal på Børsøra. | Rossvoll, Berit Torsdatter (32841560)
|
| 464 | Berit vokste opp på gården Østhus i Soknedal. Hennes far Hans Bjørnsen Østhus (f 1636, d 1728) var bonde på Østhus. Også på Østhus tok Armfeldts soldatene for seg da de plyndret gårdene på vei tilbake til Sverige senhøsten 1718. På vårtinget i mars 1719 var skadetaksten 28 rdr. 8 skl. På den tiden hadde Berits bror, Ole, tatt over gården, men faren levde fortsatt. Han var hele 92 år da han døde i 1728. Broren til Berit På vårtinget i mars 1719 ble skadetaksten i alt: 28 rdr. 8 skilling. Ole Hansen er bruker av hele spannet av Østhuus, matrikkel nr. 369 i 1720. Og ved matrikkelframlegget i 1723 står enka for gården. | Østhus, Berit Hansdatter (I152)
|
| 465 | Berit vokste opp på Halsteingården på Byneset. Hun hadde tilhold og bopel i Trondheim ved farens død i 1742. Hun var 22 år da. | Høyem, Berit Halsteinsdatter (75147312)
|
| 466 | Berit vokste opp på Haugum på Byneset., f 1704, d 1785. Berit tok over gården etter foreldrene da hun giftet seg i 1722 med Knut Andersen By, f 1695 på By, d 1752. Knut var bygdas lensmann fra 1719 etter sin far. Han overlot i 1742 embetet til sønnen Anders Knutsen, f 1723. Berit og Knut fikk 8 barn. | Haugum, Berit Olsdatter (47499116)
|
| 467 | Berit vokste opp på Haukøy og ble gift med Lasse Hansen og de bodde på Spilderen. | Klausdatter, Berit (I189)
|
| 468 | Berit vokste opp på plassen Aunegjerdet på Rognes. Hun og Ole var tjenestefolk på gården Tilset før de giftet seg i 1806. Ole bodde de første barneårene i Løkkja under Bjørgen på Rognes, men familien flyttet til Granøyen hvor foreldrene slo seg ned som husmannsfolk. Referansenummer: MH:F15 | Familie: Ole Eliasen Granøyen Aunøien / Berit Iversdatter Aunøien (F15)
|
| 469 | Berit vokste opp på Rye Oppigård på Byneset. Hun ble gift med John Pedersen og de var bondefolk på Onsøyen på Byneset. Det var Berits farfar, Helge Jørgensen, f ca. 1631, d 1705, som var første kjente bruker på Rye av mine aner. Han bygslet da Rye Oppigård og Rabben. I 1701 var Berits far blitt bruker sammen sin far. Fram til 1706 var Berits far og farfar bygslere av hele Rye, men da overtok en Ole Johnsen bygselen av Rye Mellom. Det var Berits bror Helge Bentsen som tok over hjemgården etter foreldrene. Det sies om han at han i all sin ferd viste at han var storbonden på Rye. Han var en av de ledende menn i bygda, og at han i tillegg var gift med en av lensmannsdøtrene fra nabogården By ga også rang og respekt. Hallkjell på Rye kjempet mot Håkon Håkonsson ved Elgeseter Gårdsnavnet Rye er en sammensetning med vin, «eng eller beitemark», mens førsteleddet enten kan være rud, «rydning», ruga, «dynge» eller kornslaget rug. Vin-navnene kan gå tilbake til rundt år 0, men har vært produktive over er langt tidsrom, til rundt år 1000. Rye ligger som nabogård til By, og er trolig skilt ut fra denne alt i eldre jernalder. Dette betyr at Rye må være etablert som egen driftsenhet før midten av 500-tallet. I sagaen om Håkon Håkonsson (konge 1217–1263) kan vi lese om Hallkjell på Rye, som stod på hertug Skule Bårdssons side i dennes stridigheter med kong Håkon. Hallkjell på Rye var med i hertugens siste kamp, som endte med at Skule og mange av hans menn falt ved Elgeseter kloster i Nidaros. Hallkjell var blant de «trauste menn» som falt omkring «sin fræge hovding», slik dette formuleres av sagaforfatteren. Mange trønderske menn tok del i borgerkrigstidens stridigheter. Under kong Håkon Håkonsson er det de siste etterdønningene av disse kampene som finner sted. At tønderne heller Støttet hertug Skule enn Håkon Håkonsson, er ikke urimelig, all den tid kong Håkon ble oppfattet som en vestlandskonge i sterkere grad enn en samlende figur for landet som helhet. I Aslak Bolts jordebok fra rundt 1430 omtales tre bruk på Rye, og disse var bygslet for til sammen 2 spann og 1 øre. De tre Rye-gårdene var i 1661 skyldsatt for til sammen 6 spann, og gården var krongods. Høy landskyld og høy bruksdeling underbygger inntrykket av at Rye hører med i det eldste sjiktet av gårder i denne delen av bygda. | Rye, Berit Bentsdatter d.e. (28468464)
|
| 470 | Berit vokste opp på Sætergården i Soknedal. I følge skifte etter faren i 1773 var hun gift med bonden i Storbudal, Svend Larsen. I følge Budalsboka kom hun som taus til Sørstuen. Berit og Svend fikk 5 barn. | Sæter, Berit Arntsdatter (14166654)
|
| 471 | Berit, f 1700, d 1756. Gift 1727 med Erik Estens Østlynge, Horg (f 1695, d 1756). Bønder på Foss i Horg. Se Nedgården Foss, Busetnad og folkeliv i Horg bind 2, side 401. | Evjen, Berit Halvorsdatter (I1096)
|
| 472 | Berit, f 1751 på Gaustad, d 1809 på Mule Jensgård. Gift I i 1782 med Lars Gudmundsen Frøset, f 1739 på Frøset, d 1798 på Langørgen Nedre Bekken. Gift II i 1797 med Jens Pedersen Berg, f 1764 i Trondheim, d 1835 på Mule Jensgård. | Høstad, Berit Andersdatter (I2236)
|
| 473 | Berit, f 1756, gift med Jakob. Flytta i Rissa. | Skaset, Berit Ingebrigtsdatter (I2127)
|
| 474 | Berit, f ca. 1640, nevnes som et mulig barn barn til Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Berit var trolig kone i Grinde. Se der. | Sørtømme, Berit Johannesdatter (59189637)
|
| 475 | Berit, gift 1742 med Anders Olsen Fokset. I Skaunaboka står det et ? foran navnet, så det kan være noe usikkert om hun het Berit. | Krokstad, Berit Andersdatter (14926240)
|
| 476 | Berits navn er ikke helt sikkert, men i følge bygdeboka het hun «trolig» Berit. Berit og Hans var bondefolk på gården Østhus i Soknedal. Det er ukjent om noen av dem vokste opp der eller hvor de kom fra. De fikk 5 barn som er kjent. | _____, Berit (I159)
|
| 477 | Bernhard ble døpt hjemme av "Pige Inger Mikkelsd. Jøkkelfjord 7. september 1862. Bosted er oppgitt til Stagjord med Naalelv. Faren, Ole, er gårdmann. Ved folketellingen i 1865 for Skjervøy kommune bodde han på Stagjord ved Nålelv sammen foreldrene, to brødre og ei søster. Ved folketellingen i 1875 bodde han fortsatt hjemme hos foreldrene i Nålelv i Kvænangen kommune. Faren Ole er fisker, gårdbruker selveier. Bernhard ble konfirmert i 1878. Han giftet seg med Elen Anna Johannesdatter 22.10.1887 i Kvænangen. Da kona døde i 1899 er han oppført som gårdbruker. Ved folketellingen i 1900 bodde han på Ravelsnæs i Kvænangen kommune. Han var oppført som gårdbruker og fisker. Antall personer registrert på bostedet var 6. Tre av barna bodde hjemme: Ole Bertinius f 1888 (gårdsarbeid), Aminda f 1890 (husstell), Berntine f 1898. 4 av barna døde som spebarn. I tillegg bodde Erikka J. Eriksen f 1880 (ugift husbestyrerinne) og Marit Larsen f 1860 (ugift, kreaturstell). Oles kone hadde dødd året før, i 1899. Ved folketellingen i 1910 bodde han på Ravelsnæs i Kvænangen, 47 år gammel. Han var oppført som gårdbruker og fisker. Sammen med ham bodde kona Anna Katrine Amundsdatter, som han giftet seg med 17.08.1902, og to av barna: Berntine f 14.03.1898 og Aminda f 05.03.1890. Da han døde 9. februar 1927 var dødsårsaken oppgitt som kreft. | Nålelv Ravelsnes, Bernhard Olsen (I166)
|
| 478 | Bernt Andreas vokste opp på plassen Hogstadsveet på Frosta. Foreldrene var husmannsfolk der og i tillegg dreiv faren med båtbygging. Bernt giftet seg med Berit Maria Pedersdatter og de dreiv plassen Sannan Nedre gnr 86, bnr 11 på Tautra. Som faren Nils var også Bernt båtbygger. I følge Frostaboka gårds- og slektshistorie, bind 2, gikk han under navnet "Bernt båtbygger" og var en "særs dyktig båtbyggar". Han bygde ca. 150 båter. | Aunan Sannan, Bernt Andreas Nilsen (I1979)
|
| 479 | Bernt Larsen ble gift 1750 med Mari Eriksdatter Røttum. De flyttet fra bygda. | Rønningen, Bernt Larsen (I2907)
|
| 480 | Berntine Kristiane Elisabeth ble hjemmedøpt av "Faderen". Ved folketellingen i 1900 bodde hun hos faren på Ravelsnæs i Kvænangen. To andre søsken bodde også hjemme: Ole, f 1888 og Aminda, f 1890. Ved folketellingen i 1910 bodde hun fortsatt hjemme. Faren hadde da giftet seg på nytt etter at han ble enkemann med Anna Amundsdatter, f 25.08.1868. I tillegg bodde også søsteren Aminda hjemme. Berntine giftet seg 15.11.1930 i Kvænangen med Johan Wilhelm Andersen. De hadde en datter Ellen Anna Jørgine (1929–2006). Berntine bodde i Bankenes, Burfjord da hun døde 53 år gammel. | Ravelsnæs, Berntine Kristiane Elisabeth Bernhardsdatter (I3148)
|
| 481 | Bersvend var født på Søgården Fjeset. Han var gift med Beret Eyvindsdatter Hetling, f 1714, d 1788. Beret var fra Singsås. De tok over gården etter foreldrene til Bersvend. De fikk i allefall en sønn Ole Bersvendsen Fjeset, f 1749, d 1796. Ole tok i sin tid over gården. | Digre Fjeset, Bersvend Olsen (78850495)
|
| 482 | Bersvend var skiløper i "Holtaalske Compani" og bruker Bjerkli i Budalen. | Solemsvold Bjerkli, Bersvend Jensen (I673)
|
| 483 | Bersvend vokste opp på Enodden i Budalen. Han ble gift 02.07.1766 i Soknedal kirke med Marit Olsdatter Økdal, f 1745, d 1797, og de var bondefolk på Nordgård Osøyen i Singsås. De fikk 3 barn. | Enodd, Bersvend Olsen (I1498)
|
| 484 | bet 11.01.1569 and 11.01.1572 | Vinsnes, Jens Olavsen (I1281)
|
| 485 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Hjellnes Rødberg, Thomas Henriksen (I116)
|
| 486 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Ellen Thomasdatter (I119)
|
| 487 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | John Andersen (I2580)
|
| 488 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Anders Thomasen (I2563)
|
| 489 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Årøya, Berit Matisdatter (I1772)
|
| 490 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Haukøy Dunvik, Ole Nilsen (I129)
|
| 491 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Dunvik, Berit Olsdatter (I117)
|
| 492 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Ragnhild Lassesdatter (I2564)
|
| 493 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Ravelsnes, Ellen Anna Johannesdatter (I167)
|
| 494 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Ånet Mortensen (I207)
|
| 495 | Bildet er hentet fra Olaug Enodd, Budalen, kulltegning. Ved folketellingen i 1891 er han oppført som gårdbruker selveier og lager stoler som binæring. | Enodd (Gildset), Mons Eriksen (I675)
|
| 496 | Biografi - Biography Levde 1617. Levde 1666 på Reinsvoll, Reinøy, Karlsøy (TR). Trine og Knud hadde følgende barn (minst): Ca. 1632: Christen, lensmann, gift med Allet Madsdatter Lorch. Hans, sorenskriver. Grete, gift md Clemmet Rasmussen Oderup Fra ca. 1635 drev Knud og hans kone Trine handel, han var kanskje opprinnelig Bergensborger. Etter at Knud døde i begynnelsen av 1660-årene, fortsatte Trine virksomheten en tid. Trine synes å ha hatt forbindelse med borgerslekta Hofnagel i Bergen. Etter all sannsynlighet var Knud og Trine foreldre til sorenskriver Hans Knudsen på Karlsøy og lensmann Christen Knudsen på Reinsvoll, som begge drev handel i 1660-70-årene. For Karlsøy viser manntallet for 1663-66 at Trine vistnok drev noe handel, slik sønnen Christen også gjorde på Reinsvoll: «Gaarde: No. 2 Reenøens Eide 1½ W. Opsidere: .... Thrine paa Kalfsøen bruger til græsleige 1 pd.» Sønnen Hans, som var sorenskriver, drev handel i 1660- og 70-årene. «Henrich Nils: Hofnagel - 28(?) aar» er registrert som husmann på Reinsvoll ved manntallet i 1664. Hans sønn, Henrich Hofnagel, hadde borgerskap i Bergen som kannestøper fra 1692. Han var litt utpå 1700-tallet bosatt i Vannvåg, men vi kjenner ikke til noen håndverksaktivitet her. Denne Henrik døde på Vandvog i 1743, 55 år gammel. 1 Manntallet i 1663-66, Prestenes Manntall: 36III.1 Tromsø Prestegjeld, folio 428. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 405, 485, 507, 514. | Hoffnagel, Trine Henriksdatter (I3233)
|
| 497 | Birger var gift. De hadde en datter jeg er kjent med Judith Nyheim, f 1967. Hun hadde en datter Annie-Louise Holm, f 1996, som har 6,3% felles DNA med Elisabeth. | Nyheim, Birger Olai (90901804)
|
| 498 | Birgitte Elisabeth Andersdatter var 26 år og ugift ved folketellingen i 1801 | Valman, Birgitte Elisabeth Andersdatter (51429656)
|
| 499 | Birgitte vokste opp på gården Myrmarka i Bindal. Hun emigrerte til Oregon i USA i 1892 sammen sin mor og 3 søstre. Hun hadde en sønn Ingvald Julius Mariusen, f 1883. Far var Marius Jakob Bernhoft Kristiansen, f 1858, fra bruket Øverhaugen under gården Lande i Bindalen. | Myrmark, Birgitte Olea Iversdatter (I2221)
|
| 500 | Bisettelse | Svarva, Bjørg (I3087)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.