Høve-flokken
Notater
Treff 451 til 500 av 4,913
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 451 | Berit vokste opp på Haukøy og ble gift med Lasse Hansen og de bodde på Spilderen. | Klausdatter, Berit (I189)
|
| 452 | Berit vokste opp på plassen Aunegjerdet på Rognes. Hun og Ole var tjenestefolk på gården Tilset før de giftet seg i 1806. Ole bodde de første barneårene i Løkkja under Bjørgen på Rognes, men familien flyttet til Granøyen hvor foreldrene slo seg ned som husmannsfolk. Referansenummer: MH:F15 | Familie: Ole Eliasen Granøyen Aunøien / Berit Iversdatter Aunøien (F15)
|
| 453 | Berit vokste opp på Rye Oppigård på Byneset. Hun ble gift med John Pedersen og de var bondefolk på Onsøyen på Byneset. Det var Berits farfar, Helge Jørgensen, f ca. 1631, d 1705, som var første kjente bruker på Rye av mine aner. Han bygslet da Rye Oppigård og Rabben. I 1701 var Berits far blitt bruker sammen sin far. Fram til 1706 var Berits far og farfar bygslere av hele Rye, men da overtok en Ole Johnsen bygselen av Rye Mellom. Det var Berits bror Helge Bentsen som tok over hjemgården etter foreldrene. Det sies om han at han i all sin ferd viste at han var storbonden på Rye. Han var en av de ledende menn i bygda, og at han i tillegg var gift med en av lensmannsdøtrene fra nabogården By ga også rang og respekt. Rye Gårdsnavnet Rye er en sammensetning med vin, «eng eller beitemark», mens førsteleddet enten kan være rud, «rydning», ruga, «dynge» eller kornslaget rug. Vin-navnene kan gå tilbake til rundt år 0, men har vært produktive over er langt tidsrom, til rundt år 1000. Rye ligger som nabogård til By, og er trolig skilt ut fra denne alt i eldre jernalder. Dette betyr at Rye må være etablert som egen driftsenhet før midten av 500-tallet. I sagaen om Håkon Håkonsson (konge 1217–1263) kan vi lese om Hallkjell på Rye, som stod på hertug Skule Bårdssons side i dennes stridigheter med kong Håkon. Hallkjell på Rye var med i hertugens siste kamp, som endte med at Skule og mange av hans menn falt ved Elgeseter kloster i Nidaros. Hallkjell var blant de «trauste menn» som falt omkring «sin fræge hovding», slik dette formuleres av sagaforfatteren. Mange trønderske menn tok del i borgerkrigstidens stridigheter. Under kong Håkon Håkonsson er det de siste etterdønningene av disse kampene som finner sted. At tønderne heller Støttet hertug Skule enn Håkon Håkonsson, er ikke urimelig, all den tid kong Håkon ble oppfattet som en vestlandskonge i sterkere grad enn en samlende figur for landet som helhet. I Aslak Bolts jordebok fra rundt 1430 omtales tre bruk på Rye, og disse var bygslet for til sammen 2 spann og 1 øre. De tre Rye-gårdene var i 1661 skyldsatt for til sammen 6 spann, og gården var krongods. Høy landskyld og høy bruksdeling underbygger inntrykket av at Rye hører med i det eldste sjiktet av gårder i denne delen av bygda. | Rye, Berit Bentsdatter d.e. (28468464)
|
| 454 | Berit vokste opp på Sætergården i Soknedal. I følge skifte etter faren i 1773 var hun gift med bonden i Storbudal, Svend Larsen. I følge Budalsboka kom hun som taus til Sørstuen. Berit og Svend fikk 5 barn. | Sæter, Berit Arntsdatter (14166654)
|
| 455 | Berit, f 1700, d 1756. Gift 1727 med Erik Estens Østlynge, Horg (f 1695, d 1756). Bønder på Foss i Horg. Se Nedgården Foss, Busetnad og folkeliv i Horg bind 2, side 401. | Evjen, Berit Halvorsdatter (I1096)
|
| 456 | Berit, f 1751 på Gaustad, d 1809 på Mule Jensgård. Gift I i 1782 med Lars Gudmundsen Frøset, f 1739 på Frøset, d 1798 på Langørgen Nedre Bekken. Gift II i 1797 med Jens Pedersen Berg, f 1764 i Trondheim, d 1835 på Mule Jensgård. | Høstad, Berit Andersdatter (I2236)
|
| 457 | Berit, f 1756, gift med Jakob. Flytta i Rissa. | Skaset, Berit Ingebrigtsdatter (I2127)
|
| 458 | Berit, f ca. 1640, nevnes som et mulig barn barn til Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Berit var trolig kone i Grinde. Se der. | Sørtømme, Berit Johannesdatter (59189637)
|
| 459 | Berit, f ca. 1686, g. m. Jens Andersen Eggan, Nordigården. | Rian, Berit Persdatter (I329)
|
| 460 | Berit, gift 1742 med Anders Olsen Fokset. I Skaunaboka står det et ? foran navnet, så det kan være noe usikkert om hun het Berit. | Krokstad, Berit Andersdatter (14926240)
|
| 461 | Berits navn er ikke helt sikkert, men i følge bygdeboka het hun «trolig» Berit. Berit og Hans var bondefolk på gården Østhus i Soknedal. Det er ukjent om noen av dem vokste opp der eller hvor de kom fra. De fikk 5 barn som er kjent. | _____, Berit (I159)
|
| 462 | Bernhard ble døpt hjemme av "Pige Inger Mikkelsd. Jøkkelfjord 7. september 1862. Bosted er oppgitt til Stagjord med Naalelv. Faren, Ole, er gårdmann. Ved folketellingen i 1865 for Skjervøy kommune bodde han på Stagjord ved Nålelv sammen foreldrene, to brødre og ei søster. Ved folketellingen i 1875 bodde han fortsatt hjemme hos foreldrene i Nålelv i Kvænangen kommune. Faren Ole er fisker, gårdbruker selveier. Bernhard ble konfirmert i 1878. Han giftet seg med Elen Anna Johannesdatter 22.10.1887 i Kvænangen. Da kona døde i 1899 er han oppført som gårdbruker. Ved folketellingen i 1900 bodde han på Ravelsnæs i Kvænangen kommune. Han var oppført som gårdbruker og fisker. Antall personer registrert på bostedet var 6. Tre av barna bodde hjemme: Ole Bertinius f 1888 (gårdsarbeid), Aminda f 1890 (husstell), Berntine f 1898. 4 av barna døde som spebarn. I tillegg bodde Erikka J. Eriksen f 1880 (ugift husbestyrerinne) og Marit Larsen f 1860 (ugift, kreaturstell). Oles kone hadde dødd året før, i 1899. Ved folketellingen i 1910 bodde han på Ravelsnæs i Kvænangen, 47 år gammel. Han var oppført som gårdbruker og fisker. Sammen med ham bodde kona Anna Katrine Amundsdatter, som han giftet seg med 17.08.1902, og to av barna: Berntine f 14.03.1898 og Aminda f 05.03.1890. Da han døde 9. februar 1927 var dødsårsaken oppgitt som kreft. | Nålelv Ravelsnes, Bernhard Olsen (I166)
|
| 463 | Bernt Andreas vokste opp på plassen Hogstadsveet på Frosta. Foreldrene var husmannsfolk der og i tillegg dreiv faren med båtbygging. Bernt giftet seg med Berit Maria Pedersdatter og de dreiv plassen Sannan Nedre gnr 86, bnr 11 på Tautra. Som faren Nils var også Bernt båtbygger. I følge Frostaboka gårds- og slektshistorie, bind 2, gikk han under navnet "Bernt båtbygger" og var en "særs dyktig båtbyggar". Han bygde ca. 150 båter. | Aunan Sannan, Bernt Andreas Nilsen (I1979)
|
| 464 | Bernt Larsen ble gift 1750 med Mari Eriksdatter Røttum. De flyttet fra bygda. | Rønningen, Bernt Larsen (I2907)
|
| 465 | Berntine Kristiane Elisabeth ble hjemmedøpt av "Faderen". Ved folketellingen i 1900 bodde hun hos faren på Ravelsnæs i Kvænangen. To andre søsken bodde også hjemme: Ole, f 1888 og Aminda, f 1890. Ved folketellingen i 1910 bodde hun fortsatt hjemme. Faren hadde da giftet seg på nytt etter at han ble enkemann med Anna Amundsdatter, f 25.08.1868. I tillegg bodde også søsteren Aminda hjemme. Berntine giftet seg 15.11.1930 i Kvænangen med Johan Wilhelm Andersen. De hadde en datter Ellen Anna Jørgine (1929–2006). Berntine bodde i Bankenes, Burfjord da hun døde 53 år gammel. | Ravelsnæs, Berntine Kristiane Elisabeth Bernhardsdatter (I3148)
|
| 466 | Bersvend var født på Søgården Fjeset. Han var gift med Beret Eyvindsdatter Hetling, f 1714, d 1788. Beret var fra Singsås. De tok over gården etter foreldrene til Bersvend. De fikk i allefall en sønn Ole Bersvendsen Fjeset, f 1749, d 1796. Ole tok i sin tid over gården. | Digre Fjeset, Bersvend Olsen (78850495)
|
| 467 | Bersvend var skiløper i "Holtaalske Compani" og bruker Bjerkli i Budalen. | Solemsvold Bjerkli, Bersvend Jensen (I673)
|
| 468 | Bersvend vokste opp på Enodden i Budalen. Han ble gift 02.07.1766 i Soknedal kirke med Marit Olsdatter Økdal, f 1745, d 1797, og de var bondefolk på Nordgård Osøyen i Singsås. De fikk 3 barn. | Enodd, Bersvend Olsen (I1498)
|
| 469 | bet 11.01.1569 and 11.01.1572 | Vinsnes, Jens Olavsen (I1281)
|
| 470 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Hjellnes Rødberg, Thomas Henriksen (I116)
|
| 471 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Ellen Thomasdatter (I119)
|
| 472 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | John Andersen (I2580)
|
| 473 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Anders Thomasen (I2563)
|
| 474 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Årøya, Berit Matisdatter (I1772)
|
| 475 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Haukøy Dunvik, Ole Nilsen (I129)
|
| 476 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Dunvik, Berit Olsdatter (I117)
|
| 477 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Ragnhild Lassesdatter (I2564)
|
| 478 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Ravelsnæs, Ellen Anna Johannesdatter (I167)
|
| 479 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Ånet Mortensen (I207)
|
| 480 | Bildet er hentet fra Olaug Enodd, Budalen, kulltegning. Ved folketellingen i 1891 er han oppført som gårdbruker selveier og lager stoler som binæring. | Enodd (Gildset), Mons Eriksen (I675)
|
| 481 | Biografi - Biography Levde 1617. Levde 1666 på Reinsvoll, Reinøy, Karlsøy (TR). Trine og Knud hadde følgende barn (minst): Ca. 1632: Christen, lensmann, gift med Allet Madsdatter Lorch. Hans, sorenskriver. Grete, gift md Clemmet Rasmussen Oderup Fra ca. 1635 drev Knud og hans kone Trine handel, han var kanskje opprinnelig Bergensborger. Etter at Knud døde i begynnelsen av 1660-årene, fortsatte Trine virksomheten en tid. Trine synes å ha hatt forbindelse med borgerslekta Hofnagel i Bergen. Etter all sannsynlighet var Knud og Trine foreldre til sorenskriver Hans Knudsen på Karlsøy og lensmann Christen Knudsen på Reinsvoll, som begge drev handel i 1660-70-årene. For Karlsøy viser manntallet for 1663-66 at Trine vistnok drev noe handel, slik sønnen Christen også gjorde på Reinsvoll: «Gaarde: No. 2 Reenøens Eide 1½ W. Opsidere: .... Thrine paa Kalfsøen bruger til græsleige 1 pd.» Sønnen Hans, som var sorenskriver, drev handel i 1660- og 70-årene. «Henrich Nils: Hofnagel - 28(?) aar» er registrert som husmann på Reinsvoll ved manntallet i 1664. Hans sønn, Henrich Hofnagel, hadde borgerskap i Bergen som kannestøper fra 1692. Han var litt utpå 1700-tallet bosatt i Vannvåg, men vi kjenner ikke til noen håndverksaktivitet her. Denne Henrik døde på Vandvog i 1743, 55 år gammel. 1 Manntallet i 1663-66, Prestenes Manntall: 36III.1 Tromsø Prestegjeld, folio 428. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 405, 485, 507, 514. | Hoffnagel, Trine Henriksdatter (I3233)
|
| 482 | Birger var gift. De hadde en datter jeg er kjent med Judith Nyheim, f 1967. Hun hadde en datter Annie-Louise Holm, f 1996, som har 6,3% felles DNA med Elisabeth. | Nyheim, Birger Olai (90901804)
|
| 483 | Birgitte Elisabeth Andersdatter var 26 år og ugift ved folketellingen i 1801 | Valman, Birgitte Elisabeth Andersdatter (51429656)
|
| 484 | Birgitte vokste opp på gården Myrmarka i Bindal. Hun emigrerte til Oregon i USA i 1892 sammen sin mor og 3 søstre. Hun hadde en sønn Ingvald Julius Mariusen, f 1883. Far var Marius Jakob Bernhoft Kristiansen, f 1858, fra bruket Øverhaugen under gården Lande i Bindalen. | Myrmark, Birgitte Olea Iversdatter (I2221)
|
| 485 | Bisettelse | Svarva, Bjørg (I3087)
|
| 486 | Bisettelse | Hammervold, Karl Olav (I602)
|
| 487 | Bisettelse | Moen, Hjørdis Nicoline (I1975)
|
| 488 | Bisettelse | Lyngen, Helga Johnsdatter (I113)
|
| 489 | Bisettelse | Aunøien, Ole Bernhard (50878653)
|
| 490 | Bisettelse | Johansen, Trygve Nikolai (36905790)
|
| 491 | Bisettelse | Nordmark, Ingvald Arthur (20707390)
|
| 492 | Bisettelse | Moen, Maid Soffi (I1977)
|
| 493 | Bjarne Berntsen vokste opp på Sannan Nedre på Tautra. Han var gift med Anna Neverås fra Leksvik (f 1907). Bjarne og kona tok over plassen etter hans foreldre og hadde bygsel fra 1940. I 1949 fikk de skjøte på eiendommen. De fikk 4 barn: Margit, f 1927, gift med Ivar Bjørnås fra Leksvik. Astrid, f 1930, gift med Arvid Kaspersen. Rolf, f 1932, se Skogly 86/17, Frosta. Boye, f 1935, gift med Brit Olaug Korsnes, f Mollan, se Breivik 30/2, Frosta. | Sannan, Bjarne Berntsen (I2150)
|
| 494 | Bjarne er far til Maries eneste barn, Ragna. Han var født i 1899 og er oppført som ugift steinarbeider med bosted Stjørdal da Ragna ble født. Marie hadde bosted Bjørklund (Birkelund), Langstein og var ugift hjemmeværende datter. Også Ragna var oppført med denne adressen, så de bodde nok hos Maries foreldre på Bjørklund på Langstein. Bjarne var fra plassen Stokmo på Stjørdal. Ved folketellingen i 1910 bodde han hjemme og dreiv med "Vedhugning". Ved folketellingen i 1920 bodde han fortsatt hjemme hos sin mor, Pauline Pedersdatter (f 08.03.1863, d 18.07.1924), og dreiv som "Skogshugger". I 1920 er han også oppført som "Dagarbeider" på gården Staurset i Hegra. Bjarnes mor, Pauline, var født Stagebergsnes i Flora (Hegra). Har ingen opplysninger om Bjarnes far bortsett fra at han het Johan og at han var død ved folketellingen i 1910. Bjarne hadde 4 søsken: Signe (f 29.04.1886), Olaf (f 01.02.1890), Ragna (f 29.04.1896) og Johan (f 23.11.1902). Bjarne bodde på Stjørdal da han døde, 78 år gammel. | Stokmo, Bjarne Margido Johansen (70669143)
|
| 495 | Bjørn Andersen var fra en plass under Bjørtjønnåsen på Hølonda, f ca. 1695, d 1742, kom til Skaun etter å ha tjent på Kolbrannstad. Han satt seg ned på husmannsplassen Eidsmoækra under gården Eidsmo i Skaun. Litt uvisst når han kom dit, men kanskje omkring 1720. Han hadde plassen til han døde i 1742. Ingen av barna tok over. Han var bror til Ola Venn, og hadde ei søster, Marit, som var g.m. Anders Olsson og budde i Snilldalen i Hemne, dit denne ætta i lange tider heldt sambandet oppe. Kona til Bjørn heitte visstnok Randi. Barn (iallfall dei tre eldste fødte på Hølonda) : 1. Mari, f ca. 1720, g.m. Ola Olsson Vollan. Sjå Nergard Fokset. 2. Ola, f ca. 1723, død i Aunan 1753, g. 1750 m. Barbro Torsdt. Krok- stad, som seinare vart g.m. Ingebrigt Olsson Aunan og budde på Dals- kamben. Ola og Barbro hadde tvillingar i 1752: Anne, g.m. Sjur Stef- fensson Dalskamben, og Randi, død som spebarn. 3. Anders, f ca. 1725, g.m. Brønhild Persdt. Valset. Sjå Venn. 4. Mikkel, f ca. 1732, utkommandert til hærtjeneste i Holstein i 1758, vart seinare gift og budde i Trondheim. Barn: Randi, f. 1754 (mor: Kari Andersdatter Høve, som han kanskje vart gift med). 5. John, f.ca. 1732, g. i Buvika 1759 m. Marit Ingebrigtsdt. Presthus. Budde i Snilldalen i Hemne, der søstera Mari og Ola Olsson og budde ei tid. | Bjørtjønnåsen, Bjørn Andersen (I1875)
|
| 496 | Bjørn var 27 år gammel da han giftet seg med enken Kari Trondsdatter, 46 år, 9. juni 1763 i Soknedal kirke. Ekteskapet var barnløst. | Broen, Bjørn Johnsen (I2979)
|
| 497 | Ble bare 15 år gammel. | Sæter, Ingeborg Pedersdatter d.y. (40117180)
|
| 498 | Ble bare 2 år. | Skaset, Marit Ingebrigtsdatter (I2118)
|
| 499 | Ble boende i Hammerfest. | Arild, Jens Christian (I2656)
|
| 500 | Ble døpt hjemme da han var ett år av Kmd. Svend Aslachsen Stagjord. Tok over bruket Naalelven etter foreldrene. Mora bodde hos ham ved folketellingen i 1900. Ved folketellingen i 1900 hadde han 5 barn under 10 år som bodde hjemme. Ole sto oppført som gårdbruker og fisker. | Nålelv, Ole Olsen (I2639)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.