Høve-flokken
Notater
Treff 451 til 500 av 4,737
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 451 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Årøya, Berit Matisdatter (I1772)
|
| 452 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Ånet Mortensen (I207)
|
| 453 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Hjellnes Rødberg, Thomas Henriksen (I116)
|
| 454 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Ragnhild Lassesdatter (I2564)
|
| 455 | Betegnelsen «finn» er det gamle norske ordet for same. I Nord-Norge var finnene fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, slik som bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn. I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Det kan ha sammenheng med den nevnte direktøren for Centralbureauet, A.N. Kiær, som styrte kontoret og hadde stor innflytelse nettopp i disse årene. Etter hans mening hørte de to kategoriene til samme folkegruppe. | Ravelsnæs, Ellen Anna Johannesdatter (I167)
|
| 456 | Bildet er hentet fra Olaug Enodd, Budalen, kulltegning. Ved folketellingen i 1891 er han oppført som gårdbruker selveier og lager stoler som binæring. | Enodd (Gildset), Mons Eriksen (I675)
|
| 457 | Biografi - Biography Levde 1617. Levde 1666 på Reinsvoll, Reinøy, Karlsøy (TR). Trine og Knud hadde følgende barn (minst): Ca. 1632: Christen, lensmann, gift med Allet Madsdatter Lorch. Hans, sorenskriver. Grete, gift md Clemmet Rasmussen Oderup Fra ca. 1635 drev Knud og hans kone Trine handel, han var kanskje opprinnelig Bergensborger. Etter at Knud døde i begynnelsen av 1660-årene, fortsatte Trine virksomheten en tid. Trine synes å ha hatt forbindelse med borgerslekta Hofnagel i Bergen. Etter all sannsynlighet var Knud og Trine foreldre til sorenskriver Hans Knudsen på Karlsøy og lensmann Christen Knudsen på Reinsvoll, som begge drev handel i 1660-70-årene. For Karlsøy viser manntallet for 1663-66 at Trine vistnok drev noe handel, slik sønnen Christen også gjorde på Reinsvoll: «Gaarde: No. 2 Reenøens Eide 1½ W. Opsidere: .... Thrine paa Kalfsøen bruger til græsleige 1 pd.» Sønnen Hans, som var sorenskriver, drev handel i 1660- og 70-årene. «Henrich Nils: Hofnagel - 28(?) aar» er registrert som husmann på Reinsvoll ved manntallet i 1664. Hans sønn, Henrich Hofnagel, hadde borgerskap i Bergen som kannestøper fra 1692. Han var litt utpå 1700-tallet bosatt i Vannvåg, men vi kjenner ikke til noen håndverksaktivitet her. Denne Henrik døde på Vandvog i 1743, 55 år gammel. 1 Manntallet i 1663-66, Prestenes Manntall: 36III.1 Tromsø Prestegjeld, folio 428. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 405, 485, 507, 514. | Hoffnagel, Trine Henriksdatter (I3233)
|
| 458 | Birger var gift. De hadde en datter jeg er kjent med Judith Nyheim, f 1967. Hun hadde en datter Annie-Louise Holm, f 1996, som har 6,3% felles DNA med Elisabeth. | Nyheim, Birger Olai (90901804)
|
| 459 | Birgitte Elisabeth Andersdatter var 26 år og ugift ved folketellingen i 1801 | Valman, Birgitte Elisabeth Andersdatter (51429656)
|
| 460 | Birgitte vokste opp på gården Myrmarka i Bindal. Hun emigrerte til Oregon i USA i 1892 sammen sin mor og 3 søstre. Hun hadde en sønn Ingvald Julius Mariusen, f 1883. Far var Marius Jakob Bernhoft Kristiansen, f 1858, fra bruket Øverhaugen under gården Lande i Bindalen. | Myrmark, Birgitte Olea Iversdatter (I2221)
|
| 461 | Bisettelse | Johansen, Trygve Nikolai (36905790)
|
| 462 | Bisettelse | Lyngen, Helga Johnsdatter (I113)
|
| 463 | Bisettelse | Hammervold, Karl Olav (I602)
|
| 464 | Bisettelse | Moen, Maid Soffi (I1977)
|
| 465 | Bisettelse | Moen, Hjørdis Nicoline (I1975)
|
| 466 | Bisettelse | Nordmark, Ingvald Arthur (20707390)
|
| 467 | Bisettelse | Svarva, Bjørg (I3087)
|
| 468 | Bisettelse | Aunøien, Ole Bernhard (50878653)
|
| 469 | Bjarne Berntsen vokste opp på Sannan Nedre på Tautra. Han var gift med Anna Neverås fra Leksvik (f 1907). Bjarne og kona tok over plassen etter hans foreldre og hadde bygsel fra 1940. I 1949 fikk de skjøte på eiendommen. De fikk 4 barn: Margit, f 1927, gift med Ivar Bjørnås fra Leksvik. Astrid, f 1930, gift med Arvid Kaspersen. Rolf, f 1932, se Skogly 86/17, Frosta. Boye, f 1935, gift med Brit Olaug Korsnes, f Mollan, se Breivik 30/2, Frosta. | Sannan, Bjarne Berntsen (I2150)
|
| 470 | Bjarne er far til Maries eneste barn, Ragna. Han var født i 1899 og er oppført som ugift steinarbeider med bosted Stjørdal da Ragna ble født. Marie hadde bosted Bjørklund (Birkelund), Langstein og var ugift hjemmeværende datter. Også Ragna var oppført med denne adressen, så de bodde nok hos Maries foreldre på Bjørklund på Langstein. Bjarne var fra plassen Stokmo på Stjørdal. Ved folketellingen i 1910 bodde han hjemme og dreiv med "Vedhugning". Ved folketellingen i 1920 bodde han fortsatt hjemme hos sin mor, Pauline Pedersdatter (f 08.03.1863, d 18.07.1924), og dreiv som "Skogshugger". I 1920 er han også oppført som "Dagarbeider" på gården Staurset i Hegra. Bjarnes mor, Pauline, var født Stagebergsnes i Flora (Hegra). Har ingen opplysninger om Bjarnes far bortsett fra at han het Johan og at han var død ved folketellingen i 1910. Bjarne hadde 4 søsken: Signe (f 29.04.1886), Olaf (f 01.02.1890), Ragna (f 29.04.1896) og Johan (f 23.11.1902). Bjarne bodde på Stjørdal da han døde, 78 år gammel. | Stokmo, Bjarne Margido Johansen (70669143)
|
| 471 | Bjørn Andersen var fra en plass under Bjørtjønnåsen på Hølonda, f ca. 1695, d 1742, kom til Skaun etter å ha tjent på Kolbrannstad. Han satt seg ned på husmannsplassen Eidsmoækra under gården Eidsmo i Skaun. Litt uvisst når han kom dit, men kanskje omkring 1720. Han hadde plassen til han døde i 1742. Ingen av barna tok over. Han var bror til Ola Venn, og hadde ei søster, Marit, som var g.m. Anders Olsson og budde i Snilldalen i Hemne, dit denne ætta i lange tider heldt sambandet oppe. Kona til Bjørn heitte visstnok Randi. Barn (iallfall dei tre eldste fødte på Hølonda) : 1. Mari, f ca. 1720, g.m. Ola Olsson Vollan. Sjå Nergard Fokset. 2. Ola, f ca. 1723, død i Aunan 1753, g. 1750 m. Barbro Torsdt. Krok- stad, som seinare vart g.m. Ingebrigt Olsson Aunan og budde på Dals- kamben. Ola og Barbro hadde tvillingar i 1752: Anne, g.m. Sjur Stef- fensson Dalskamben, og Randi, død som spebarn. 3. Anders, f ca. 1725, g.m. Brønhild Persdt. Valset. Sjå Venn. 4. Mikkel, f ca. 1732, utkommandert til hærtjeneste i Holstein i 1758, vart seinare gift og budde i Trondheim. Barn: Randi, f. 1754 (mor: Kari Andersdatter Høve, som han kanskje vart gift med). 5. John, f.ca. 1732, g. i Buvika 1759 m. Marit Ingebrigtsdt. Presthus. Budde i Snilldalen i Hemne, der søstera Mari og Ola Olsson og budde ei tid. | Bjørtjønnåsen, Bjørn Andersen (I1875)
|
| 472 | Ble bare 15 år gammel. | Sæter, Ingeborg Pedersdatter d.y. (40117180)
|
| 473 | Ble bare 2 år. | Skaset, Marit Ingebrigtsdatter (I2118)
|
| 474 | Ble boende i Hammerfest. | Arild, Jens Christian (I2656)
|
| 475 | Ble døpt hjemme da han var ett år av Kmd. Svend Aslachsen Stagjord. Tok over bruket Naalelven etter foreldrene. Mora bodde hos ham ved folketellingen i 1900. Ved folketellingen i 1900 hadde han 5 barn under 10 år som bodde hjemme. Ole sto oppført som gårdbruker og fisker. | Nålelv, Ole Olsen (I2639)
|
| 476 | Ble gift ca. 1723 med bonden på gården Rød i Singsås, Erik Andersen, f ca. 1692, d ca. 1746. Erik tok over gården rundt 1723. | Haugen, Ragnhild Hansdatter (I1486)
|
| 477 | Ble gift med plassmannen Nils Monsen som tok over plassen Ratåsløkken under Småøien etter foreldrene. Busetnad og folkeliv i Horg, del 1, gard og grend, s 425. | Løberg, Dordi Halvorsdatter (I248)
|
| 478 | Ble knapt 2 år gammel. | Løhre, Anders Hansen (7101998)
|
| 479 | Ble slått ihjel. Begravelsen ble bekostet av Peder Kilsen--Presten og klokkeren. http://vestraat.net/iea-o/p694.htm#i26704 Roger de Robelin, Skanke | Skancke, Faste Pederson (I2409)
|
| 480 | Bodde hjemme i 1701. | Sæter, Ingebrigt Pedersen (I1061)
|
| 481 | Bodde hjemme i 1713, men død før 1720. | Rekstad, Anders Olsen (I1032)
|
| 482 | Bodde hjemme i 1900. Ved folketellingen i 1920 var hun driver av gården Svardal Nordistu (gnr 32/1). Hun dreiv gården inntil søsterdatteren Karen Johanna tok over. Dette fordi Karen var bare 16 år da mora døde og det var hun som sto som eier. | Svardal, Marit Ellevsdatter (I2888)
|
| 483 | Bodde hjemme ved folketellingen 1801. Stod fadder i Selbu 1811 til brorens barn. | Granøyen, Elias Eliasen (I2899)
|
| 484 | Bodde hjemme, død ugift 1844. Barn: John, f 1820 (mor: Berit Johnsdatter Eidsli) - se Nergård Melby. | Skaset, Jens Johnsen (I1937)
|
| 485 | Bodde i Hurdal. | Langørgen, Nils Olsen (25267964)
|
| 486 | Bodde i Sveheim, Lyngen på Lundamo. | Berg, Gilbert Magne Sivertsen (8975580)
|
| 487 | Bodde i Tverfjord da datteren Anna Katrine ble født. Amund er oppført som Indst. da datteren Anna Katrine giftet seg i 1902. | Amund Svendsen (I3149)
|
| 488 | Bodde på "Bjørklund" under Aasenhus, Soknedal. | Familie: Ole Johan Huseby / Dorthea Aunøien (F70)
|
| 489 | Bodde på Langstein etter at hun giftet seg. Fikk Alzheimer. Døde barnløs. | Berg, Målfrid (I592)
|
| 490 | Bodde på Lillegraven (Graven lille) da sønnen Iver ble født i 1829. Var bruker her til han døde i 1834. Han fikk bygselbrev på gården i 1832, men var nok kommet til gården tidligere. Steffen hadde svak helse. Etter få år, i 1834, døde han. Et par år seinere ble skiftet holdt, og det viste fallitt. Boet utgjorde nær 27 daler, mens gjelda var over 31. Fisket - trolig mest heimfiske - skulle gi innkomme, og båter var det tre av - to seksringer og en færing. Husdyr var det smått med, halvdelen av ei ku var alt de eide. Som etter forgjengeren Erland, var det jordeieren Petter A. R. Knoph som forlangte mest - 11 daler. Bergenskjøpmannen hadde et noe mindre krav på tre daler. Rakel ble på gården, for matrikkelen fra 1838 har Steffen Nilsens enke. Noe nytt giftermål ble det ikke, men i 1838 fikk hun en sønn med Hans Johnsen (se Kråen 1:7) som hadde slått seg ned sammen med henne. Et par år etter forlot de Less-Graven (Lillegraven), og seinere fikk de enda et barn sammen. | Smedvika Graven, Steffen Andreas Nilsen (I2493)
|
| 491 | Bodde på Nergård By i Skaun. | Eidsmo, Ola Haldorsen (I547)
|
| 492 | Bodde på Olstadbakken sammen foreldrene. Døde bare 17 år. | Olstad, Siri Johnsdatter (I1020)
|
| 493 | Bodde på Støren. Barnløst ekteskap. | Aunøien, Kristian (I218)
|
| 494 | Bodde på Sørstraumen i Kvænangen i 1738 da datteren Karen ble født. I skattelista fra 1763 oppgis bostedet til Strømsnes: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48943/361/. | Morten Henriksen (I3225)
|
| 495 | Bodil døde 11 uker gammel. | Kalvik, Bodil Pettersdatter (I2272)
|
| 496 | Bodil Hansdatter kom til Kalvika da hun giftet seg med Hågen Jensen. Da Hågen døde i 1743 oppga Bodil at hun hadde sølv, kreaturer og sjøredskaper for 13 rd. Hun hadde ingen gjeld Berit giftet seg II med Iver Hemingsen da hun ble enke. Hun overdro Kalvika til datteren Doret som hun hadde fra første ekteskap. Hennes andre ektemann Iver Hemingsen hadde hånd om farsarven til Doret. Da det ble skifte etter han i 1758 var Petter Mikkelsen, som var Dorets forlovede, til stede for å ivareta Dorets interesser. | Hågen, Bodil Hansdatter (I1646)
|
| 497 | Bodil Hansdatter, f ca 1676, d 1719. Gift 1707 med Arnt Torbersen. | Busch, Bodil Hansdatter (81651867)
|
| 498 | Bonde på Mo, Støren. | Moe, Anders Ingebrigtsen (I3037)
|
| 499 | Bonde bnr. 2, Rønningen under Aunet. Død ugift. | Beset Eggen, Kristen Larsen (31030916)
|
| 500 | Bonde i Amdal. Tok over gården etter faren. Gift med Olaug Olsdatter fra Ertshus. De fikk 7 barn. | Amdal, John Arntsen (I947)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.