Høve-flokken
Notater
Treff 4,551 til 4,600 av 4,913
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4551 | Sannsynligvis den Kirsti Eenlie som ble gravfestet i Støren 1. søndag i advent (29. november) 1739, 67 år gammel. Kjersti Engebretsdatter vokste opp på Bjørnvoll i Budal. Kjerstis far Engebret og hennes mor Berit er første kjente brukere på Bjørnvoll. De nevnes første gang i Kvegskatten i 1657. I jordeboka 1667 nevnes ingenting om avlinger og jordavgifta ble utredet i sommerkjerna smør som var anvendelig eksportvare, ved siden av «gråskinn» (et gammelt navn på ulv). For å redusere bestanden på ulv og andre rovdyr ble det utbetalt skuddpremie til langt ut på 1900-tallet. Spesielt ulven har gjennom tidene vært betraktet som en trussel for bøndenes husdyrhold. Kjersti kom til Enlien da hun giftet seg med Lars Audensen og de var bondefolk der. Etter at Kjersti flyttet hjemmefra ble det til at hennes foreldre, Engebret og Berit, kom etter dattera. Det ble folketomt på Bjørnvoll og gården ble underlagt Nord-Enlien. Berits foreldre døde som føderådsfolk på Nord-Enlien. | Bjørnvoll, Kjersti Engebretsdatter (I645)
|
| 4552 | Sannsynligvis den Lars Enlid som ble gravlagt i Soknedal 4. februar 1742, alder ikke oppgitt. Bruker Nord-Enlien 1700 til etter 1718. ___ Lars Audensen vokste opp på gården Nord-Enlien i Budalen og tok over etter sin far. Lars sine forfedre kommer fra gården og det er hans farfar, Jens Enlid, som er den første registrerte brukeren. Lars var dragon og også benevnt som danemann (en hedersbenevnelse for særlig aktede personer). Fra bygdeboka for Budalen «Bygda mellom fjella, grend hus og slekt i Budalen» utgitt 2006 har jeg tatt med et sitat om Nord-Enlien: «Nord-Enlien var lenge en enbølt gård med åker og englier på vestsiden av Ena. Skogvidda gikk opp i høyden mot Soknedalsmerket. Utenfor gården var det tidlig bru for ridevegen. De første navngitte personene var ødegårdsmann Jens Enlid (Lars sin farfar født før 1645, død etter 1667) med hustru og sønnen Auden Jensen, f 1644 (Lars sin far). I kvegskatten 1657 var Jens halvgårdsmann, og han utredet 1 1/2 daler for 16 storfe, 6 sauer og 5 geiter. Lars Audensen hentet kona på andre siden av elva, Kjersti Engebregtsdatter Bjørnvoll, og fra dette giftet hadde Nord-Enlien også mark på østsiden av dalen.» Lars led et stort tap da kopperverket ble nedlagt. Lars tapte mye penger da Svardalsgruva ble nedlagt. Penger han hadde til gode for å levere kol, setteved og stemplings-stokker. Både han og faren snauhogde skogen, brente og kjørte hundrer av lester med kull til gruva. Da det stilnet i gruva og smelthytta, hadde han 42 riksdaler til gode for kjøring og leveranser. Han fikk ei firnåva stue fra Håkkådalsgruva som ble flyttet til gården og tatt i bruk som kårstue. Den var taksert til 8 riksdaler mens resten av beløpet gikk tapt. Her er et utdrag fra boka «Svardalsgruva og smeltehytta i Endalen i Budalen», side 26, om Lars Audensen som led det største tapet: «Mange bønder og husmen hadde forsømt gården og plassen i de åra det var gruvearbeide, skogsarbeide og kolbrenning å få. «Kopper og Penning» hadde vært det store. Noen trudde det skulle vare til evig tid. Når arbeidet vart borte, og inntektene også, vart det jorda og husdyra som vart livsberginga. De gamle og virkelige verdier. Men mange fikk harde og vonde år. Bonden i Nord-Enlien, Lars Audensen, var den som hadde mest til gode av schiktmester Niels Ibsen. Hele 42 riksdaler hadde han til gode for kol, setteved og stemplings-stokker til gruva. Selv om Nord-Enlien var regnet som en av de beste gårdene i bygda, syntes fogden, som bestyrte boet, at det var for galt at Lars Audensen skulle tape alle disse dalerne. Derfor bestemte fogden at Lars skulle få overta «gruvstuggu» oppe på Håkkådalen. Den vart verdsatt til 8 riksdaler. Men resten, 34 dlr., tapte bonden. Ei voksen ku vart i denne tida verdsatt til 2,5–3 dlr. For disse 34 dlr. kunne altså Enlidbonden kjøpt 11 voksne kyr!!! I tillegg var den gamle storskogen i Enlid-marka og Moan kjørt til smeltehytta og gruva.» Lars gjemte unna krøtterflokken før Armfeldtsoldatene inntok gården Lars satt med gården da en tropp av Armfeldts karolinere kom til Enlien. Det var på barfrosten seint på høsten 1718. Det var Lars selv som møtte opp i grindsleet. Sønnen Auden var utkommandert og lå i Trondheim. Svenskene kom ikke uventet, det var flere som hadde dratt forbi gården med buskap, og i Enlien var krøtterflokken gjemt unna i et løhol øverst i marka. Da var det en hingst som knegga så det ga ekko i den klare høstlufta. Men svenskene var medgjørlige, sa Lars senere. Etter å ha spist det Kjersti satte fram på langbordet, tok de med seg 1/2 tønne bygg, 1 spann salt og to kløvsaler. Skadetaksten begrenset seg til 2 riksdaler og 2 ort. Lars og Kjersti er direkte aner til både Margits mor og far Lars (Laurits) Audensen og Kjersti Engebregtsdatter giftet seg i 1692 og de fikk 8 barn. To av barna Auden Larsen og Lars Larsen er tipp-tippoldeforeldre til henholdsvis Margits far, Ole Eliasen og Margits mor, Marit Ellevsdatter. Lars finnes et annet sted i slektsoversikten, under familien Siri Andersdatter (f Voll 1710, d 1785) og Lars Larsen Enlid. Lars og Kjersti fikk 8 barn Berit Larsdatter Enlid, f 1693, d 1741. Gift I 1833 med Ole Nilsen Voll. (Barn: Kari Olsdatter Enlid, f 1733. Kjønnås). Gift II 1736 med Peder Olsen Moe, Støren. Kari Larsdatter Enlid, f 1697. Audun Larsen Enlid,K218 f 1698, d 1765. Bruker fra ca. 1730–1762. (Margits 3 x tippoldefar.) Ingebrigt Larsen Enlid, f 1699, d 1771. Gift 1739 med Anna Sakariasdatter Haugen, f 1702, d 1768. Anders Larsen Enlid, f 1700, d 1765. Bosted: Lillebudal. Karen Larsdatter Enlid, f 1703. Tvilling med Olaug. Olaug Larsdatter Enlid, f 1703, d 1751. Tvilling med Katen. Gift 1736 med John Rasmusen Midtli, Soknedal. Lars Larsen Enlid,K236 f ca. 1704, d 1776. Gift med Siri Andersdatter Voll. Bondefolk på Voll, Budal. (Margits 3 x tippoldefar.) | Enlid, Lars Audensen (I644)
|
| 4553 | Sannsynligvis er det henne som begraves i Trondheim 30. desember 1753, 84 år gammel. Det er noe usikkert om det faktisk er henne, men understøttes av et tinglyst dokument datert 22. februar 1755. Jakob Nilsen Grønbechs obligasjon til Hans Hornemann, her nevnes et skjøte på eiendommen datert 28. desember 1753 etter skifte etter hans salige mor. (1722) Manntall Trondheim 56 Enken Niels Larsens / reist til Nord.I: Kilde: Trondhjems borgerskap 1680-1730 (Vigerust) s. 77 9. Feb, 1723 Kirkestol nr 31, Vår Frue kirke Karen Mortens Datter sal: Niels Larsens På samme stol sitter også Ranni Andersdatter, som er hennes niese (datter av Niels Larsens søster, Ingeborg) 4. Januar 1725 Karen salig Niels Larsen kjøper en liten bygård fra matros Arent Olsen Schage i Vår Frue sogns 4. kvarter. 4. Januar 1725 Obligasjon, fra Karen salig Niels Larsen. Pantsetter gården for 100 Rd. Hennes lagverge er Peder Nielsen, som nok er hennes eldste stesønn. 15. April 1734 Karen Morthensdatter sl: Niels Larsens er fadder til Fridrich Nielsens barn Berethe. Christopher Nielsen er også fadder. Fredrich Larsen var Niels Larsens barn av første ekteskap. Karen er altså Fredrichs stemor og Christopher Nielsen hans halvbror. 1738 Stolebøker Vår Frue kirke, på kvinnfolkstol nr. 23 sitter Karen sl: Niels Larsens. Hun har samme plass i de kommende årene, 1739, 1741 og 1742. 1743 Ved skattemanntall Trondheim, No.144 omtales hun som Enken Niels Larsòn fordum nordlandshandler og underskriver Karen Niels Larsens. 1749 Oppført som Karren Sl: Niels Larsens, 4. borgerskapskompani 1. rode. | Karen Mortensdatter (I3104)
|
| 4554 | Sannsynligvis født i Angeln | Angell, Marcus Nissen (I3238)
|
| 4555 | Sannsynligvis var Anne Markusdatter fra Nesna. Der var hun gift med Nils Nilsen og de hadde en sønn, også Nils Nilsen. Hun ble enke omkring 1691 og giftet seg II med Samuel Rasmusen ca. 1691. De flyttet til gården Grøtheim på Sømna hvor de tok over etter at enka som satt med gården flyttet. Samuel Rasmusen og Anne Markusdatter kom trolig fra Nesna. Giftermålet mellom dem fant sted ca. 1692. Anne var da enke og det er kjent at hun hadde en sønn fra sitt første ekteskap – Nils. I 1696 fikk Margrete og Samuel sønnen Rasmus. Han var oppgitt å være deres tredje barn. Navnene på de to andre har det ikke vært mulig å klarlegge. De var nok født før ekteparet kom til Sømna, og i Nesna finnes det ikke kirkebøker for denne tida. Høsten 1696 måtte Samuel møte for tinget. Han var innstevnet av Steffen Andersen. Noe om hans opphav eller hvor han holdt til, nevnes ikke. Samuel hadde mottatt 13 daler av denne karen. Det var for at brukeren av part A skulle skaffe Steffen bygselbrev på to pund av jorda han rådde over. Det hadde Samuel ikke klart, og han ble dømt til å betale tilbake pengene han hadde fått «inden 3de Solemercher». I tillegg vanket det bot på et par mark som skulle tilfalle Steffen. Ifølge matrikkelen ble to pund av jorda på parten utskilt i 1705. Det kan ikke være riktig. Høyst sannsynlig skjedde det like etter at saka med Steffen var avsluttet. Denne gården var bruk 7 - Grøtheimslia. Sogneprest Peder Bredal stevnet Samuel for retten i 1708. Han hadde seks daler og to skilling til gode. Samuel møtte ikke, og det finnes ikke noe informasjon om at saken kom opp igjen på et seinere tidspunkt. Anne ble enke i 1715. Et par år seinere nevnes hun å være fattig. I 1718 giftet sønnen hun hadde i sitt første ekteskap, Nils Nilsen, seg med Kirsten Kristensdatter. Hennes oppvekst hadde funnet sted på Nord-Sømn. Samme året fikk Nils bygselbrev på fire pund av jorda på Grøtheim. | Grøtheim, Anne Markusdatter (I3131)
|
| 4556 | Sannsynligvis var Ingeborg tvilling med Peder. Begge var født og død i 1769. | Stavholt, Ingeborg Evensdatter (I2874)
|
| 4557 | Sara ble dømt for leiermål (barn utenfor ekteskap) med Gulbrand Bjørgen i 1682. Hun døde ugift i 1719. | Utstu Bjørgen, Sara Haftorsdatter (I1265)
|
| 4558 | Sara Jonette var født i Bogen, Loppa. Hun var foreldrenes første barn og ble døpt i Loppa kirke av Mons Augustinus Valman. Sara ble gift med August Johansen Schulsen og de fikk 4 barn. Registrert som fattiglem da hun døde i 1863. | Sara Jonette Johannesdatter (I3175)
|
| 4559 | Sara Lauritsdatter Krabbe f 12. januar 1607. Hun var datter av sognepresten i Stangvik på Nordmøre, Laurits Nielsen Krabbe (død 1619). Hennes bror var den kjente prosten på Nordmøre og sogneprest i Aure, Peder Lauritsen Krabbe (1596–1686). Om han er det skrevet en hel del. Han var ikke bare prost og sogneprest, men en svært fremgangsrik og velhavende trelasthandler som eide flere sagbruk på Møre-kanten. | Krabbe, Sara Lauritsdatter (16919207)
|
| 4560 | Sara var muligens fra Hølonda. | Sara Gabrielsdatter (15535084)
|
| 4561 | Sara vokste opp i Systu’ Haugen på Rognes. Hun ble gift ca. 1724 med Aun Hansen Setereng. De var bondefolk i Setereng i Singsås. De fikk 4 barn. | Haugen, Sara Hansdatter (I1206)
|
| 4562 | Satt først som inderstfolk i Lien (Midtlia) i Soknedal i 1801. Senere som husmann i Synnerløkkja under Haukdal fra 1829–1839. Gift I med Berit Jonsdatter Lien fra Soknedal. Gift II med Gjertru Arntsdatter Gorset fra Soknedal. 3, Anne Olsdatter Hugdalsløkken som var enke etter Erik Eriksen på plassen Enareløkkja under Haukdalen. | Moumsgjerdet, Angrim Mikkelsen (I430)
|
| 4563 | Satt som bondefolk på Nord-i-Nordstu i Haukdalen. Våren 1834 giftet Jens Larsen seg med Guru Andersdatter fra Sørstu på Snøan, og de siste åra de satt med gårdsbruket hadde de sju-åtte melkekyr på båsen. Heimejorda var nå på godt og vel seksti mål, men markaslåtten var god å ty til og de slo som regel 20 lass i skogsmarka hver sommer. Barnebarnet Jens Larsen Hugdal (f 1866, d 1942) tok over gården i 1887. | Hugdal, Jens Larsen (I999)
|
| 4564 | Schei, Anne Jensine Paulsdatter (1866 - ) - female b. 1866 father: Skei, Paul Ellevsen (1831–1902) mother: Schei, Karen Bergitte Olsdatter (1829–1922). --- is listed at http://www.h2a.net/slekt --- 1900: Farm: Sætra, Vestre Toten, Oppland, Norway. --- 1911: Section 34 Township 15 Range 10, Medicine Hat, Alberta, Canada. --- 1916: Alberta, Canada. --- 1. juni 1921: Age: 53; Marital Status: Married; Relation to Head of House: Wife, RM Sunny South No 123, Medicine Hat, Alberta, Canada. | Skei, Anne Marie Paulsdatter (61480320)
|
| 4565 | Se også neste gårdkone på Frøset. Gift med Oluf Arentsen Flak, f 1626 på Flak, d 1693. | Frøset, Karen Torfinnsdatter (I1570)
|
| 4566 | Sevald Andersen ble født på Bodsberg Vestre. I prestemanntallet for 1664–66 er hans far, Anders Andersen, registrert som fullgårdsmann på Bodsberg Vestre, på en gårdpart på 3 spand. Den siste av de tre opprinnelige Høstadgårdene med skyld 1 spand 6 marklag fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene med bygselseddel fra Hans Lenes enke. Den ble fornyet 15/3 1720. Sevald Andersen fikk i 1723 fornyet bygselbrev fra Anna Kembler. Han kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23/4 1725 av Hendrich von der Lippe. Sevald Andersen Høstad overdro i 1729 gården til sin sønn Anders Sevaldsen – han var tambur ved kaptein Myhlenphonz' kompani – og han overtok gården sammen med sin søster Marit som var gift med Peder Ellevsen Graneggen. Anders solgte gården 26/10 1731 til sin svoger Peder Ellevsen Graneggen. Høstad fra storgård til forfall i siste halvdel av 1600-årene Det er gjort arkeologiske funn på gården som stammer fra yngre jernalder, noe som gjør at Høstad trer fram som en storgård med røtter langt tilbake i tid. Gården var i 1661 delt i fire bruk, som til sammen var skyldsatt til 5 spann 1 øre 6 marklag. Tre av brukene var krongods, mens ett lå til Trondhjems Hospital. Det kan med full berettigelse sies at tiden 1660–1700 var et mørkt kapittel av Høstads gårdshistorie. I 1690 hadde forfallet på Høstad nådd bunnen og det var bare to gårdbrukere. Det heter: «Høstad, øde gård». Ved folketellingen i 1701 satt de samme fortsatt som bygslere. Sognepresten ved Hospitalet møtte i Byneset ting i 1697 for å prøve om det var mulig å få tatt opp igjen driften av gården. «Han spurgte Almuen om Nogen uden Bøgsel vilde antage Gaarden for Landskylden. Ingen svarede. Han tog da et Tingsvidne om Gaardens Tilstand. Tingsvidnet sa at Høstad i mange Aar har ligget øde og brugt bare for Skatterne, men ingen Landskyld for Hospitalet.» Da tingsvitnet sa at gården hadde vært brukt bare for skattene, så må det forstås slik at andre bønder hadde «drevet gården», men ingen hadde bodd på bruket. I 1699 oppgis to bruk Høstad, 2 sp., å være brukt «bare for skattene». Likevel gikk det ikke bedre enn at den ene bonden ble stevnet til tinget for resterende kongelige skatter. I 1710 besto Høstad av 4 bruk, Høstad Østerengan, Høstad Mellom, Høstad Nordre og Sanden. Marits far bygslet da Høstad Østerengan som var opphavet til Høstad-Potta og Østerengan. Denne parten kan følges tilbake til 1683 som selvstendig gård. Den siste av de tre opprinnelige Høstadgårdene med skyld 1 spand 6 marklag fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene med bygselseddel fra Hans Lettes enke. Den ble fornyet 15.03.1720. Sevald Andersen fikk i 1723 fornyet bygselbrev fra Anna Kembler. Han kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23.04.1725 av Hendrich von der Lippe. Sevald og Berit fikk 7 barn: 1. Marit Sevaldsdatter Høstad, f 1702 på Bodsbergaunet, d 1770. Se også neste gårdkone. Gift i 1731 med Peder Ellevsen Graneggen, f 1705 på Graneggen, d 1756. 2. Karen Sevaldsdatter Høstad, f 1704, d 1704. 3. Anders Sevaldsen Høstad, f 1706. Tambur ved kaptein Myhlenphonz' kompani. Se også neste gårdmann. 4. Karen Sevaldsdatter Høstad, f 1709, d 1710. 5. Karen Sevaldsdatter Høstad, f 1711, d 1712. 6. Maren Sevaldsdatter Høstad, f 1712. 7. Randi Sevaldsdatter Høstad, f 1715, d 1730. | Bodsberg Høstad, Sevald Andersen (98503774)
|
| 4567 | Sevald Kristoffersen, d 1693. Tok over gården etter faren. Var lensmann i Byneset. Oppført som gårdmann i matrikkelen for 1687–1694. Iflg. kirkeboken døde han i 1693 og var ugift. | By, Sevald Kristoffersen (7346691)
|
| 4568 | Sevald Pedersen tok over gården Høstad Søndre (Østringan og Potten) fra sin mor som ble enke i 1756. I 1760 solgte moren gården til sin sønn Sevald, som sammen med hans egen andel 2 øre 15 marklag og de andre arvingenes andel, utgjorde 1 spand 6 marklag. Høstad Søndre var den siste av de tre opprinnelige Høstad-gårdene med skyld 1 spand 6 marklag, som fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene. Bygselseddelen var utstedt av Hans Lettes enke, den ble fornyet 15. mars 1720. Sevald Pedersen sin morfar Sevald Andersen Bodsberg, K730 f 1673, d 1730, var den første fra min slekt på gården. Han fikk fornyet bygselbrevet fra Anna Kembler i 1723. Sevalds morfar kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23.04.1725 av Hendrich von der Lippe. Sevald Pedersen solgte gården til Nils Kristoffersen Mjøset 10. mai 1782. Dette var delvis en byttehandel idet Nils samtidig solgte sin gård, Megård (A), med skyld 1 øre til Sevald. Nils betalte 800 daler i mellomlegg. Sevald og familien flyttet da til Megården. Megård ble delt i to bruk helt tilbake i 1646/47. I Bynesboka er gårdene benevnt som Megård A og B. Gårdsnavnet stammer fra gammelnorsk Midgard «midtgården, gården i mellom». Megård må være navngitt ut fra beliggenheten mellom de eldre navnegårdene Lerdal og Kviset, og er trolig skilt ut fra en av disse, sannsynligvis fra Lerdal. Sevald ble gift I i 1761 med Randi Johnsdatter Onsøyen, f 1729 på Onsøyen, d 1770 på Megård. De fikk 3 barn. Gift II i 1773 med Randi Jensdatter Brendsel, f 1751. De fikk 4 barn. Sevald og Randi Johnsdatter fikk 3 barn: 1. Marit Sevaldsdatter, f 1763. Gift i 1785 med Ole Sivertsen Kviset. 2. Peder Sevaldsen, f 1765, d 1831 på Megård. Gift i 1797 med Anna Iversdatter Kongsvik, f 1770 på Kongsvik, d 1851 på Megård. 3. Berit Sevaldsdatter, f 1768, d 1830. Hun var taus på gården Engan i Børsa da hun fikk en datter, Berit Olsdatter, i 1795 utenfor ekteskap med soldat Ole Andersen Høstad, Byneset, f 1763, d 10.06.1849. Berit ble gift i 1798 med Ola Ingebrigtsen Meistadhaugen fra Rathaugen i Børsa, f 1775, død i legd på Skjetnan 1859. Sevald og hans andre kone Randi Jensdatter Brendsel fikk 4 barn: 1. Jens Sevaldsen, f 1775. Ugift. Krøpling. 2. John Sevaldsen, f 1777, d 1801. 3. Randi Sevaldsdatter, f 1779, d 1854 på Flak. Gift i 1800 med Ole Johnsen Flak, f 1772 på Flak, d 1830. 4. Gunhild Sevaldsdatter, f 1781. Se også Megård og Flakrønningen. Gift i 1802 med Simen Andersen Skjøstad, f 1781. | Høstad, Sevald Pedersen (28910925)
|
| 4569 | Severine Randine vokste opp på gården Myrmarka i Bindal. Hun emigrerte til Oregon i USA i 1892 sammen sin mor og 3 søstre. | Myrmark, Severine Randine Iversdatter (I2223)
|
| 4570 | Sexagesima (Såmannssøndagen) 8. februar | Høstad, Berit Olsdatter (I1500)
|
| 4571 | Sherman Stewart Hanger, f 14.01.1925, d 29.03.2017. I 1930 bodde han i San Francisco hvor foreldrene leide leilighet i Howard Street 58, hus 2500, leilighet 159. 1940 bodde han hos sine foreldre i 1005 So. Van Ness Ave, San Francisco, A D 23, San Francisco. Sherman var 23 år da han giftet seg i september 1948 i følge San Francisco Examiner 17.09.1948, s 17, med LaVerne Guillemard 23 år, f 04.12.1924, d 23.03.2000, som var bosatt i Burlingame, California. Hans adresse var 1005 South Van Ness Ave., San Fransisco. I 1949 fikk de datteren Sandra Ann, f 27.07.1949. De var da flyttet til 1166 South Van Ness Ave., San Francisco. 1. apr 1950 bodde Sherman med kona og datteren Sandra i 1166 South Van Ness Av, San Francisco, San Francisco. I 1952 fikk de en datter til, Theresa Lee, f 18.02.1952. De bodde fortsatt i 1166 South Van Ness Ave., San Francisco. Kilde: San Francisco Examiner, 27.02.1952, s 17. I følge artikkelen om datteren Sandras bryllup i 1975 hadde de også en datter, Theresa (Terri), som da bodde i Burlingame, sannsynligvis hjemme hos foreldrene som også bodde i Burlingame. Theresa er født 16.02.1952 og var derfor ikke nevnt i folketellingen 1950. I følge befolkningsoversikt for USA 1822–1995 bodde Sherman, kona og datteren Theresa i 6 Winchester Pl (B) i San Mateo, California i 1976. Han jobbet som "driver United Parcel Serv". Han bodde også der i 1977. | Hanger, Sherman Stewart (98916722)
|
| 4572 | Side 206 i den gamle bygdaboka for Ålen: Jonas Mågensen kjøpte gården Storli av en John Pedersen 30. juli 1750 for 340 rdlr. Jonas var født i 1715 og sønn til Mågens Jonasen Gjersvoll. Han hadde før hatt gård i Morken. Lervollen hørte også under denne gård. Han skal ha bodd ei tid både i Morken og på Lervollen. Jonas hadde arbeide ved Dragås hytte. Han var gift med Kari Svendsdatter Aspås (f 1717). Kari var søskenbarn til den kjente byggmester Svend Aspås som var oppkalt etter hennes far. Jonas Storli døde i 1791, 76 år gammel. Sønnen Svend hadde gården en tid etter foreldrene. Jonas og Kari fikk 7 barn: 1) Maret (f 1738), g. m. Anders Simensen Kleven, 2) Margrete (f 1740) gift første gang med Ole Pedersen Kulbotten og annen gang med Halvor Johnsen Almås, 3) Beret g. m. Faste Gundersen Moen (Grødt) i Holtålen, 4) Anne gift i Trondheim med tinnstøper Paul Smestad som siden forandret navnet til Smith, 5) Mons (f 1750, d 1756), 6) Svend gift første gang med Kari Olsdatter Engesvoll og annen gang med enke Gudlaug Græsli fra Tydal, 7) Mons (f 1757) gift første gang med Dorothea Johnsdatter, annen gang med Elisabet Sofie Müller og tredje gang med Anna Margrete Hagerup. | Storli, Jonas Monsen Gjersvoll (I1326)
|
| 4573 | Siden er administrert av Maralee Christina Groome, f Tolley, som jeg har DNA-treff med. Jeg er medlem av hennes side på MyHeritage. | Kilde (40770601)
|
| 4574 | Signe ble født på Lyngen, Lundamo. Hun giftet seg i mars 1940 med bileier Leif Berg. Før hun giftet seg fikk hun en datter, Kari, i 1934. Lysning i Adresseavisen 29.02.1940, s 4, mellom bileier Leif Berg og Signe Lyngen. Ifølge Adresseboken bodde de hos Signe sine foreldre i Brattørveita 13A i 1941 (bileier), 1942 (vognm.,) og 1943. Flyttet til Sandgt 69, Trondheim ifølge Adresseboken for 1944 vognm.,, | Lyngen, Signe Johnsdatter (I588)
|
| 4575 | Signe vokste opp på gården Bekkeråkern på Lyngen, Horg. Gift med Peder Martin Nilsen Lund, f 1913 i USA. Bønder på Lund, Grinda. Horg Bd I s 314. | Høve, Signe Ivarsdatter (I1482)
|
| 4576 | Signolf deiv Risholt Nordre (gnr 9/1) til 1965. Da flyttet familien til Fløttum, Langstein. Signolfs mor var Karen Sivertsvik (f 03.09.1889, d 02.10.1966) fra Rissa. Signolf døde av hjerteinfarkt. | Sivertsvik, Signolf (I109)
|
| 4577 | Sigrid bodde fra fødselen av sammen foreldrene på gården Høve i Skaun. Sigrid ble døpt hjemme av jordmor madam Rytter av Melhus. Vitner var besteforeldrene kårmann Anders Pedersen Høve og kona Ingeborg Olsdatter Høve. Faddere: Peder Evensen Stavholt (Buvika), gårdmannskone Ane Toresdatter Stavholt, gårdmannsønn Kristen Larsen Aune, gårdmannsdatter Marit Olsdatter Aune, husmannsdatter Ragndi? Olsdatter Høve. Sigrid ble konfirmert 04.10.1896 i Frol kirke, Levanger. Karakter "Meget godt. Ved Folketellingen i 1891 bodde hun hjemme hos foreldrene på Høve. Bodde hjemme og hadde ansvar for «kreaturstell» på Granaunet Nedre ved folketellingen 1900. Hun bodde hjemme på Granaunet da hun døde ugift av «Lungetæring» (tuberkulose) i 1905. | Høve, Sigrid Olsdatter (I49)
|
| 4578 | Sigrid Hansdatter, f 1686, d 1756. Gift i 1717 med Christopher Østlyngen, f 1674, d 1756, 82 år gammel. De var bønder på Østlyngen. Barn: Arnt Halvorsen, f 1706, med Halvor Arnesen Østlyngen. | Løhre Østlyngen, Sigrid Hansdatter (I1429)
|
| 4579 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Aune, Sigrid Pedersdatter (22843296)
|
| 4580 | Sigrid var et av 9 barn. Faren skrev seg for Åse og var sannsynligvis fra Åse i Arnafjorden. | Nese, Sigrid Eriksdatter (42352262)
|
| 4581 | Sigrid var gårdbruker i Aunøyen fra 1954. | Aunøien, Sigrid Olsdatter (I1725)
|
| 4582 | Sigurd Bogen er den første kjente brukeren på Bogen i Singsås. Han nevnes som driver i 1520. I tiendpengeskatten 1520 var han eneste skatteyter i Bogen og betalte 6 1/2 lodd og 1 kvintin i sølv og 1 mark og 4 skl. i penger for løsøret sitt og 3 mark og 3 skl. for selveierjord. Ved å legge til grunn størrelsen på skatten med ekstraskatten for at han eide jorda, som er formueskatt, var Sigurd i Bogen den rikeste mannen i bygda etter Eyvind på Vinsnes. Omregnet i sølvvekt er skatten fra Bogen ca. 140 gram. Sigurd var den eneste i bygda som betalte skatt for egen jord, de andre var bygselfolk som leide jorda av jordeiere. Det er mulig at Bogen ikke ble delt før rundt 1550–60, og da av sønnene til Sigurd. Sigurd hadde iallefall sønnene Arne Sigurdsen og Erlend Sigurdsen. Bruker etter Sigurd var sønnen Arne Sigurdsen. Etter 1555 var han bare bruker av en del av gården. Den andre gårdsparten, Sør-Bogen, ble drevet av hans bror Erlend Sigurdsen. Bogen betalte landskyld til erkebispestolen. Etter reformasjonen 1537 ble denne jorden kalt «Stigtens gods». I 1548 er det oppført i : «Boienn gir 2 øre Arne b 1 pund smør 2 våger malt». Arne betalte landskylda med 1 pund smør og 2 våger malt. | Bogen, Sigurd (28947872)
|
| 4583 | Sigurd var en merkelig mann, og ble med tida den mektigste i bygda og området. Han skulle være stridlynt, hard og egenrådig, med en ubøyelig vilje som fikk alt igjennom. I tillegg nådde han en høy alder. Av alt dette fikk han navnet Gammel Sjur, et navn som siden har hengt igjen i bygdene og brukt på folk som har hatt egenskapene til Sigurd. Som et eksempel på lynnet hans kan en ta fra tingsdokumentene i 1660, da han ble bøtlagt med 2 rdr. fordi han hadde slått Magli, kona til naboen Halvar, et «fladhands Slaug udi hendis egenn Stuffue». Med tida la Sigur under seg omtrent alt han så omkring seg. Bygsel hadde han på Fløttums-gården, men han var eier av Lauvro, Langro og Hoen. At han vant seg slik rikdom, skulle bunne i flere ting. Han var først og fremst en harddriver, og hadde flokker av arbeidsfolk omkring seg. Han drev mange knep. Han kjørte kull til gruvene i Meldalen. I en vending hadde Sigurd Fløttum 18 «læster». Han kjørte da samme lasset til veiing flere ganger. Uhorvelig stor og stygg kjerring Kjerring fikk Sigurd i Budalen. Det fortelles at hun var uhorvelig stor, og så stygg at han ikke klarte å ligge og se på henne om morgenen, men måtte opp så snart det lysnet av dag. Omkring 1665 fikk fogden Jens Pedersen Randulf tak i mye av Kongens eiendom i bygda, deriblant også Flåttangården. En slektning av Sigurd, sannsynligvis søskenbarn, Halvard Sigurdsen satt med bygselen av 18 mrkl. til omkring 1680. Siden brukte også Sigurd Persen dette. Og nå hadde han samlet hele gården under en bruker igjen, der hvor det i århundrer hadde vært to, eller tre. Sigurd døde mellom 1706–1710, vel 90 år, men ga ikke fra seg bygselen mens han levde. Mulig var dette også utslag fra den trassige naturen hans. Som et minne etter han, lever den dag i dag (1958) navnene Sjursåkern, Sjursenge og Sjursreninn på Fløttum. Sigurd var omkring 1643 gift med ei Jartru Lauritsdatter, men ble også gift som enkemann. Da Sigurd Persen endelig for alder og år måtte vike, tok sønnene og delte gården mellom seg. Etter den tid kom Norgår'n og Søgår'n fram. Delinga gikk for seg i perioden 1705–1710. Barna hans var i alle fall: 1) Per Sigurdsen, f 1651, d ung. 2) Lars Sigurdsen, jfr. Søgår'n. 3) Anders Sigurdsen, jfr Norgår'n. 4) Beret Sigurdsdatter, gift med Ola Johnsen Røttum i Støren. 5) Sigurdsdatter, gift med Sven Ivarsen Røttum i Støren (foreldrene hans Ivar Svensen Buset, Me'st.). 6) Sigurdsdatter, f i 2. ekteskap, gift med en Hans (foreldre til Helle, gift med Per Jensen Osøybroen). 7) Margret Sigurdsdatter, f i 2. ekteskap, gift med Tomas Olufsen Singsås (Norgår'n). | Fløttum, Sigurd Persen «Gammel Sjur» (I2964)
|
| 4584 | Simen Altsen var gift med enke Mari Olsdatter d.y. Rekstad, og kom dit. Mari d.y. var fra Bjørtjønnåsen på Hølonda og var først gift med Erik Olsen Venn, f ca. 1702, d 1742. Erik var lensmann på Hølonda og de drev farsgården hans før de flyttet til Skaun. De var bondefolk på Rekstad Nordigård da hun ble enke. | Rekstad, Simen Altsen (87191996)
|
| 4585 | Simen Arntsen Blekkan, f ca. 1658, d 1719. Gift med Ragnhild Jensdatter, f ca. 1660, d 1738. De fikk 8 barn. Simen var 14 år da han mistet begge foreldrene og en søster i 1672. Simen tok over hjemgården Blekkan i 1686. I de 14 årene fra foreldrene døde i 1672 til Simen tok over var det en Erik som var bruker. Sannsynligvis var det en slektning, men det har jeg ingen sikker informasjon om. Simen må ha drevet gården godt for da han døde var boet verdt 128 dlr. som var bra etter en bygselmann. | Blekkan, Simen Arntsen (36244888)
|
| 4586 | Simen Ivarsen skulle ha halve gården, men døde ugift i 1805. | Bjørgan, Simen Ivarsen (I2474)
|
| 4587 | Simen Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med Synnøve (Sønnøv) Ellevsdatter Fokset fra Nergård, f 1703, d 1780. Simen tok over gården etter foreldrene og satt der fra 1729–1742. Fra da var det en Nils Andersen fra Grøset i Melhus som tok over. Nils sin kone, Gjertrud Larsdatter var fra Bleke, og var av folket til kårkona i Sim og mora til Simen: Kirsti Larsdatter. Etter at Simen gav fra seg gården i 1741 satt han på Simsgjerdet som husmann. De fikk 5 barn. 1729-1742 Simen Johnsen, f 1702, d 1772, satt senere på Simsgjerdet som husmann. G.m. Sønnov Ellevsdatter Fokset fra Nergård, f 1700, d 1780. Barn: 1. Ola, d. 1742, 10 år. 2. Arn, f.ca. 1733, g. 1768 m. Kari Eriksdt. Øyen, kansje fra Orkdalen. Flytta ut. Barn: Kirsti, f. 1768. 3. Ellev, f. 1740, d. 1742. 4. Ingebrigrt, f. 1742, nemnes som soldat i 1765. 5. Lars, f. 1748, død på Kattem på Husby 1821, g. 1780 m. Magnhild Olsdt., f.ca. 1744, død på Kattem 1816, taus i Sim. Familien budde på ymse stader, m.a. på Besetgjerdet og Vollan. Barn (begge fødte på Besetgjerdet): Simen, f. 1781 - sjå Kattem på Husby. Ola, f. 1784, budde i 1801 hos foreldra på Vollan. 1743-1761 Nils Andersson fra Grøset i Melhus hadde først hatt fars- garden. Herifra Sim flytta han til Hitra. Kona, Gjertru Larsdt. fra Bleke, var av folket til kårkona i Sim, Kirsti Larsdt. | Sim, Simen Johnsen (I2703)
|
| 4588 | Simen Johnsen vokste opp på Lisbetsetra i Skaun. Han var gift med Siri Ellingsdatter Bjørgan. Se Sørgård Lefstad. | Lisbetseter, Simen Johnsen (I1822)
|
| 4589 | Simen Larsen, f ca. 1696, d 1751. Dreiv Sør-Husby fra 1727–1751. Gift med Ingeborg Nilsdatter, f ca. 1694, d 1770, som var oppfostret i Nerstu Husby hos Lars Lødensen. Hun var søster til Nils Nilsen Kirkflå i Flå og Guru Nilsdatter Me-eggen i Melhus. Simen vokste opp på gården Sør-Husby (også kalt Trespannsbruket) i Skaun og det var god velstand der da. I matrikkelen 1723 var det oppgitt 4 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer og 4 griser. Både skiftet etter Simens mor i 1700 og hans far i 1726 viser overskudd på vel 60 dlr. Da Simens mor døde giftet faren seg II i 1701 med Ragnhild Johnsdatter fra Eggan i Børsa. Simen var bare 4 år da Ragnhild kom til Sør-Husby og ble hans stemor. Fra det ekteskapet hadde han to halvsøstre, Kirsti Larsdatter, f 1702, d 1791, og Marit Larsdatter,K379 f 1704, d 1795. Marit er min 4 x tippoldemor, så til Simens far er det anesammenfall (se Kekulé 379). Sønnen Lars kjøpte gården i 1753 Sør-Husby var udelt så lenge Simen var driver. Han og kona dreiv gården som leilendinger til han døde. Da overtok Simens eldste sønn, Lars Simensen og han fikk kjøpt gården i 1753. 10 år senere døde Lars, ugift og uten etterkommere. Sønnen Ivar var alt da gift til Bjørgan, og det ble Simens to yngste barn, Nils og Gjertrud (gift med Per Endresen) som delte hjemgården i 1764. Bruket var udelt til 1764, men da ble det plutselig fire bruk der. Den direkte årsaken var at sønnen til Simen, gårdsgutten Lars Simensen, døde i 1763. Det var han som da satt med skjøtet. Men ved å ettergå vilkårene mer nøye, var det nok en økonomisk svikt hos Sør-Husby-folket. Dette meldte seg også hos Simen sine barn som prøvde å holde på parter av bruket. To av barna prøvde å drive videre på sine parter, men begge disse familiene gikk fra brukene sine. Da sønnen Nils Simensen Husby døde i 1766, ble Sør-Husby solgt, og kjøpt av sorenskriver Jens Christian Heide. Da Heide solgte i 1774, fikk bygselmannen der, Haldor Olsen, som var gift med enka etter Nils, kjøpe 1/2 spann av Sør-Husby, og dette ble Gjerdet. Haldor klarte ikke obligasjonsrentene til Angelske Stiftelser, og bruket ble solgt. Simen sin datter, Gjertrud Simensdatter, var gift med Per Endresen. Per ble gift til Sør-Husby, og satt visstnok med halve Trespannsbruket før det ble solgt på auksjon til sorenskriver Heide i 1766. Så satt Per som bygselmann til i 1774. Da solgte Heide, og Per kjøpte igjen 1/3 av bruket. Men den gamle ætta klarte seg ikke, og Per og Gjertrud Simensdatter måtte snart selge og trekke seg tilbake til kåret. I 1793 ble Skora utskilt fra denne gårdparten, som ellers gikk gjennom mange handler til den ble halvert i 1802. Ingeborg og Simen fikk 4 barn 1. Lars Simensen, f ca. 1729, død ugift 1763. Tok over Sør-Husby og dreiv fra 1752 til han døde i 1763. Han kjøpte gården i 1753, men døde barnløs og bruket ble delt mellom hans to yngste søsken. 2. Ivar Simensen, f ca. 1731, gift i 1757 med enke Randi Johnsdatter Bjørgan og kom dit. (Odds 3 x tippoldefar.) 3. Nils Simensen, f ca. 1733, d 1766. Gift med Anne Endresdatter Solstad, f ca. 1734. Han tok over halvparten av bruket etter sin mor, Ingeborg Nilsdatter. Bonde på Husbygjerdet i Skaun til han døde. 4. Gjertrud Simensdatter, f ca. 1736, d 1811. Gift med Per Endresen, f ca. 1727, d 1818, fra Oppigård Solstad. De dreiv Husbygjerdet(-haugan) i Skaun, men måtte selge og trekke seg tilbake til kåret. | Husby, Simen Larsen (I300)
|
| 4590 | Simen Olsen var gift med enke Kari Larsdatter Østhus i Børsa (f ca. 1640, d 1735) og kom dit. De hadde 3 barn. De flyttet i 1697 til gården Einan i Børsa, men Simen døde like etter. Øthus var i den tiden 1697–1701 avlsgård under Einan. Kari Larsdatter ble enke igjen og giftet seg på nytt III med Jens Arntsen. Kari ble ca. 95 år og hun «stedse ved Sengen beliggende» de siste årene hun levde. | Sim, Simen Olsen (I2708)
|
| 4591 | Simen Olsen vokste opp på gården Skjervan (Rossmosetra) i Børsa. Han tok over gården etter foreldrene da han giftet seg og dreiv gården til han døde, senest 1787. Han ble gift i 1771 med Anne Olsdatter eller Persdatter Orkdalsøren. Barn: 1. Marit Simensdatter, f 1772, gift med John Altsen Mjølhus i Skaun. 2. Ola Simensen, f 1775. 3. Ingeborg Simensdatter, f 1778, d 1779. 4. Ingeborg Simensdatter, f 1780, d 1853. Tjente hos søsteren på Mjølhus, senere på Husby i Skaun, død ugift i legd. Barn: Simen Simensen, f 1810, bodde på Bjørghaugen i Skaun. | Skjervan, Simen Olsen (29149580)
|
| 4592 | Simen Olsen vokste opp på Myrin Nordigård i Børsa. Gift I med Marit Olsdatter Solstad, II med Marit Hansdatter Foksetbakken. Simen drev gården Kråkset i Skaun fra 1763 til han døde i 1793. Simens søster, Ragnhild., var svigerdatter til den tidligere driveren av Kråkset, Ivar Olsen Kråkset, f ca. 1698, d 1768. | Myrin, Simen Olsen (48858755)
|
| 4593 | Simen Sjursen døde ung. | Lisbetseter, Simen Sjursen (I1374)
|
| 4594 | Simen Torsen, f ca. 1624, kom fra Venn, men var visstnok fra Oppstu Husby. Simen var bruker på Sør-Husby fra ca. 1680–1699. Simen og kona fikk 4 barn: 1. Haldor Simensen Husby, f ca. 1657. Gift med Berit Sjursdatter Gangøyen, f ca. 1653, d 1707. De dreiv Sørgård Krokstad i Skaun fra 1689–1705. 2. Nils Simensen Husby, f ca. 1658. Levde i 1666. 3. Lars Simensen Husby, f ca.1660. Tok over gården Sør-Husby etter sin far og dreiv der fra 1700–1726. Gift I med Kirsti Olsdatter, f ca. 1662, d 1700. Gift II med Ragnhild Johnsdatter Eggan fra Børsa. 4. Erik Simensen Husby. Var bruker på Sør-Husby omkring 1690, var kanskje sønnen. | Venn Husby, Simen Torsen (I303)
|
| 4595 | Simen vokste opp i Akkarfjord hvor foreldrene dreiv gård og fiske. Han var den siste av søskenflokken som giftet seg da han giftet seg med Malena Andersdatter fra Uløybukt, f 1767. De overtok gården i Akkarfjord. Ved folketellingen i 1801 var Simon 30 år og bodde sammen kona Malena (34 år) og sønnene Jakob (4 år) og Jørgen (1 år) i Akkarfjord i Skjervøy sogn. De hadde også en pleiesønn Ingebrigt Eriksen (5 år). Simon var "Huusbonde, begge i 1ste ægteskab og hans yrke var: Bonde og gaardbeboer, lever af jordebrug og fiskerie". Simon og Malena fikk en sønn som døde ved fødselen og ble gravlagt 27.03.1796. Da sønnen Anders Kristian ble døpt i 1809 var han anført som barn nr. 6 i kirkeboka Ved folketellingen 1801 er det registrert at navnet på Simons mor var Berit Mathisdatter (77 år), og bodde hos dem. Hun døde 18.05.1815, 90 år gammel i Rekvigen som enke og fattiglem. Det stemmer ikke med noen andre opplysninger at mora het Berit Mathisdatter!!! | Borch, Simon Martin Jakobsen (I3196)
|
| 4596 | Simon døde bare 5 mndr. gammel. | Ravelsnæs, Simon Johannesen (I3192)
|
| 4597 | Simon Jørnsen Eid, f ca. 1740, d før 1769. Konfirmert 1758. | Eid, Simon Jørnsen (50406574)
|
| 4598 | Siri Arntsdatter vokste opp på Mosand på Støren. Hun tjente på Mo, Støren, i 1762 (16 år) og er også oppført der da hun var 22 år. Hun giftet seg med Elias Olsen 08.04.1772 i Støren kirke. I 1801 var de "inderster" på Granøyen under Bjørgen. De fikk 9 barn. Da hun døde er alderen i kirkeboka oppgitt til 45 år. Dette stemmer ikke. | Moe, Siri Arntsdatter (I57)
|
| 4599 | Siri ble bare 1 år. | Meistad, Siri Nilsdatter (I888)
|
| 4600 | Siri ble bare 2 år. | Stensås, Siri Johnsdatter (I831)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.