Høve-flokken
Notater
Treff 4,551 til 4,600 av 4,750
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4551 | Sven Johnsen Forset, f 1656, d 1715. Gift med enke Randi Sivertsdatter Asgard. Ingen barn. | Forset, Sven Johnsen (44462039)
|
| 4552 | Svend Andersen tok over Lisbetsetra da mora døde. Svend dreiv bruket fra ca. 1645 til ca. 1677. Da tok datteren, Marit, over. Hun var gift med Sjur Knutsen. | Lisbetseter, Svend Andersen (I1375)
|
| 4553 | Svend er en av få budalinger som har blitt eldre enn 100 år. Da han døde i 1731 var han 100 år og 7 måneder. Det var en sjelden høy alder på denne tida. I 1658 var Trøndelag okkupert av Sverige og Svend ble utkommandert til Riga for å kjempe for svenskene. Svend ble utkommandert i Anders Munks kompani, sammen med Niels Erichsen Bonesvoll. I august 1658 sto de klare til å marsjere sørover gjennom Sverige til Riga. Niels kom aldri tilbake, men Svend rømte tilbake til Budalen. To mannsaldere senere, i 1718, satt han hjemme i Enlien og så at Armfeldts karolinere kom og tok en hest med kløvtøy og sele fra stallen. Skadetaksten etter besøket var 6 riksdaler. Likevel slapp de lett unna, slik at de må utrede Krigsskatten i 1720 med 48 skilling. Svend Stensen var en driftig kar. Boet etter Svend Stensen viste velstand etter den tids forhold. Stue med åre og ljore og tilbygd kove, fjøs med lem (for høy i andre etasje), stall og fjøs uten lem, to bur, det ene med sengesval, låve med trøskelem, badstu med ildsted, tømret skjul med ildsted, skjul til brende (ved). Husdyrene er en hest, en stut med horn, en gjelda oksekalv, åtte melkekyr, ei kvige med kalv, tre ungnaut, sju sauer og fire geiter. | Enlid, Svend Stensen (I1209)
|
| 4554 | Svend Gjertsen Busch var ifølge eldre slektsopptegnelser født 12. mai 1645. Han var ifølge Schønings beretning «Handels-Tiener» på Buschholmen i 1659, ennå bare femten år gammel, hvis opptegnelsene om hans fødselsdata er riktige. Men ungdommen kom tidlig i praksis i de tider. Svend Gjertsen Busch var sønn av Gjert Hansen Busch’s og fortsetter slekten i Trondhjem. Etter tidens faste oppkallingsregler har han, med døpenavnet Svend, neppe vært eldste sønn. Han skulle i så fall ha hett Hans, men om dette foreligger ingen eksakte opplysninger lenger. | Busch, Svend Gjertsen (I2305)
|
| 4555 | Svend Hansen vokste opp på Gimsen. Bodde på Sømhovd da han døde, bare 30 år. | Gimsen Sømhovd, Svend Hansen (I1603)
|
| 4556 | Svend Jakobsen var fra gården Storbudal. Han tok over Nordstuen Storbudal fra 1722. Han var gift med Guri Jensdatter fra Vinsnes. De fikk 6 barn: Dordi Svendsdatter Storbudal, f 1710, d 1773. Gift med Per Olsen Forseth. Guri Svendsdatter Storbudal, f 1715, d 1751. Gift med Ole Pedersen Vinsnes. Jakob Svendsen Storbudal, f 1718, d 1787. Gift med Marit Pedersdatter Vinsnes, f 1714. Ingeborg Svendsdatter Storbudal, f 1720, d 1764. Gift med Per Pedersen Vinsnes. Marit Svendsdatter Storbudal, f ca. 1724 (kan være en forveksling med Marit Larsdatter f ca. 1740 i Sørstuen). Jens Svendsen Storbudal, f 1725, d 1802. Eier og bruker fra 1751. | Storbudal, Svend Jakobsen (64006592)
|
| 4557 | Svend Johansen, f 1718. Festet plassrom på hjemplassen Langørghagen (Langørjhåggån) sammen med broren Gunder i 1761. | Langørgen, Svend Johansen (57883742)
|
| 4558 | Svend Larsen tok over bygselen i Storbudal Sørstuen etter faren og var bruker til han døde, før 1720. Kona het Kirsti, det er alt en vet om henne. Det er ikke kjent hvor hun kom fra. Det er uvisst om Svend levde da Armfeldtsoldatene raidet gården på senhøsten 1718. I 1720 var han død for da satt enka Kirsti som ansvarlig for gården. Hun var «forarma» når det var snakk om betaling av Krigsskatt etter Armfeldttoget, så hun slapp vel å betale. Etter matrikkelen 1723 er gårdens situasjon beskrevet slik: «Middelmådig lettvunden og frostlendig markajord, uviss til korn. Utsæd: 1 tønne bygg. Det høstes 35 lass høy. Det er 2 hester, 7 melkkyr, 6 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter på gården. Sæter i heimrøsta – og for ei engløkke i allmenningen skattes 12 skilling årlig til futen. Det er flomkvern i lag med Nordstuen.» Storbudal ble delt i Sørstuen og Nordstuen en gang på 1600-tallet. Og faren til Svend og hans bror, Jakob, hadde vær sin part. Brukerrekken på Storbudal Sørstuen er uklar i slutten av 1600. Det virker som denne slekta var på flyttefot. Så i folketellingen 1701 var det Lars Svendsen (Svend sin far) som var bruker på Sørstuen. Ved inngifte og blodblanding går de samme navn igjen både på sverd- og spinnesiden. Faren til Svend var nok en yngre bror til Jakob Svendsen, f 1636, d ca. 1710, som var bruker på Storbudal Nordstu. Fra disse to Svendsønner er det mer greit å følge slektene på Storbudal. I følge Budalsboka har vår slekt aner på gården Storbudal til Svend Storbudal (Svend Larsens farfar) som var bruker fra før 1645 til før 1657. Svend er stamfar både til Margits far Ole Eliasen Aunøien og Margits mor Marit Ellevsdatter i 9 slektsledd. Storbudal, midt i ferdselsleia Budal (gnr 173) nevnes første gang i de skriftlige kildene i 1489. Da er gården delt i Storbudal og Lillebudal. Storbudalen er sannsynligvis det opprinnelige bruket, og Sømark forteller at der regjerte sagnfiguren Ketil Budala. Det skal lenge ha stått igjen et par stolper fra buret hans i Budalslia og det fortelles at han senket en kjel med sølvmynter i Budalsfossen. En som er oppkalt etter han, skal finne igjen kjelen og leve i stor rikdom! Slike myter og sagn var med å gi budalingene forestillingen om et felles opphav i ei fjern fortid, og et sterkt samhold var nødvendig i ei tid da kampen om naturressursene var hard. Det var stadig tvister med nabobygdene om rettighetene i marka. Så sent som i 1818 klager Storbudal til fogden på at bøndene fra Bogen i Singsås har slått seg til med sæter midt i «heimrøsta». Storbudal ligger midt i ferdselsleia mellom det østafjeldske og Trøndelag. Budbringere, kremmere, geistlige og verdslige med følgesvenner, alle som hadde ærend over fjellet, var innom gårdstunet der. Ja, i katolsk tid kom også grupper med pilgrimer som skulle til St. Olavs skrin i Nidaros. Storbudal hadde høy landskyld og jordveien er holdt for være den mest årsikre i Budalen. Åker og eng er dyplendt, og det milde værdraget fra sør merkes godt. Landskylda ble først utredet i smør, huder og skinn, og på 1600-tallet skulle Storbudal utruste en soldat sammen med Krigsvoll og to Busetgårder. Gården hadde kvern og kvantumsag i elva. _____ Svend og Kirsti hadde flere barn. 3 er kjent: Randi Svendsdatter, f 1706, d 1793. Gift I 05.10.1732 i Soknedal kirke med Peder Olsen Lien (Midtlia), f 1694, d 1749, Soknedal. De fikk 7 barn. Gift II 11.06.1750 med Ole Johansen Østhusløkken, f 1720, d 1792, Soknedal. De fikk 1 datter. Lars Svendsen, født 1708, død 87 år. Tar til som leilending i ung alder. Kona var Marit Ellevsdatter, trolig fra Lillebudal, født 1715, død 80 år. Brynhild Svendsdatter, f ca. 1713, d 1786. Gift 10.07.1738 i Soknedal kirke med Ole Johnsen Lien (f 1711, d før 1786) fra Sørlia (Kåsen) i Soknedal. Gravlagt 13.08.1786 som Brønille Svendsdat. Staverløchen, 73 år. De fikk 8 barn. | Storbudal, Svend Larsen (I1224)
|
| 4559 | Svend Mogensen Hammer fra Børsa er sannsynligvis bror av Oluf og Arent Flak. Han var lagrettemann i en sak mot to av brødre sine på gården Flak på Byneset. Svend Mogensen satt i 40 år fra 1620–1660 som bygselmann på gården Hammer i Børsa. På et ting i 1659 ble det opplyst at han var «en udleffuet mand som sig eller ingen kan vere tienlig och haffuer ingen hielp». Han var skyldig vel 12 daler i skatt, og kunne greie å skaffe 9 daler. To år senere fikk "Ola Jonsson Øyen, kanskje fra Singsås" – bygselen, men døde visstnok like etter, da det etter landkommisjonen 1661 var enke som satt med gården. Svend levde ennå i 1662, men skatta da som husmann på Hammer. Den Ola som nevnes som ny bruker er sannsynligvis Ola Jensen Villmannsøyen og sønn til Jens Johnsen Digre Villmann som finnes et annet sted i slektsoversikten. | Hammer, Svend Mogensen (38227440)
|
| 4560 | Svend Sjursen ble gift 1715 (forlovet 07.04.1715) med Marit Andersdatter Eggen i Orkdalen og kom dit. | Lisbetseter, Svend Sjursen (I1372)
|
| 4561 | Svend Storbudal nevnes som første kjente bruker fra vår slekt på gården Storbudal. Han var leilending fra før 1645 til før 1657. Budal-gårdene nevnes første gang i de skriftlige kildene i 1489. Da var gården delt i Storbudal og Lillebudal. På 1600-tallet ble Storbudal delt i Sørstuen og Nordstuen. Kanskje var det Svend som delte opp gården for hans to sønner Jakob og Lars ble brukere på hver sin gård. Jakob i Nordstuen og Lars som bruker i Sørstuen. Den eldste sønnen, Jakob Svendsen nevnes som bruker fra før 1664 til han døde i 1710. I manntallet 1701 var sønnen Lars Svendsen bruker i Storbudal, sannsynligvis da i Sørstuen. Ved inngifte og blodblanding går de samme navn igjen både på sverd- og spinnesiden, men Lars Svendsen var nok en yngre bror til Jakob Svendsen. Fra disse to Svendsønner er det mer greit å følge slektene på Storbudal – og begge er stamfedre til Margit. Svend Storbudal, er stamfar både til Margits far og mor. Sølvmynter i Budalsfossen Storbudal er sannsynligvis det opprinnelige hovedbruket, og Sømark forteller at der regjerte sagnfiguren Ketil Budala. Det skal lenge ha stått igjen et par stolper fra buret hans i Budalslia og det fortelles at han senket en kjel med sølvmynter i Budalsfossen. En som er oppkalt etter han, skal finne igjen kjelen og leve i stor rikdom! Slike myter og sagn var med å gi budalingene forestillingen om et felles opphav i ei fjern fortid, og et sterkt samhold var nødvendig i ei tid da kampen om naturressursene var hard. Det var stadig tvister med nabobygdene om rettighetene i marka. Så sent som i 1818 klager Storbudal til fogden på at bøndene fra Bogen i Singsås har slått seg til med sæter midt i «heimrøsta». Storbudal midt i ferdselsleia Storbudal ligger midt i ferdselsleia mellom det østafjeldske og Trøndelag. Budbringere, kremmere, geistlige og verdslige med følgesvenner, alle som hadde ærend over fjellet, var innom gårdstunet der. Ja, i katolsk tid kom også grupper med pilgrimer som skulle til St. Olavs skrin i Nidaros. Storbudal hadde høy landskyld og jordveien er holdt for være den mest årsikre i Budalen. Åker og eng er dyplendt, og det milde værdraget fra sør merkes godt. Landskylda ble først utredet i smør, huder og skinn, og på 1600-tallet skulle Storbudal utruste en soldat sammen med Krigsvoll og to Busetgårder. Gården hadde kvern og kvantumsag i elva. Svend og kona fikk 2 sønner (som er kjent): Jakob Svendsen, f ca. 1636, d ca. 1710. Tok over Storbudal Nordstuen etter sin far. Lars Svendsen, f ca. 1649, d ca. 1711. Tok over Storbudal Sørstuen. | Storbudal, Svend (I1222)
|
| 4562 | Svend var gift med Berit Olsdatter Mellingseter. Se Husbyskora i Skaun. | Skauan, Svend Pålsen (5619612)
|
| 4563 | Sverre var bankkasserer fra Sandnessjøen da han giftet seg med Margit. Da han døde var han disponent for Helgelandske Dampskipsselskap. Der hadde han vært i over 30 år, først som kontorsjef og de siste 12–13 årene som disponent. Sverre fikk et illebefinnende under et Oslo-besøk rett før jul, men reiste tilbake til Sandnessjøen. Han fikk et tilbakefall og ble sendt til Oslo hvor han ble operert, men livet stod ikke til å redde. I følge dødsannonsen hadde de 2 barn: Odd, gift med Magnhild. Børge, gift med Bjørg. | Rattsø, Sverre (5599331)
|
| 4564 | Synnøve Halvorsen (f 12.08.1907 i Trondheim, d 22.01.1992 samme sted), datter av salgssjef Ivar Halvorsen og Thora Sliper. | Halvorsen, Synnøve (9417124)
|
| 4565 | Søren Pedersen Gamst var kjøpmann og lensmann på Loppa. Han giftet seg med Margrete Torbensdatter, datter av Torben Reiersen og Gunella Pedersdatter. Søren Pedersen Gamst ble født i 1658, sannsynligvis i landsbyen Gamst i dengang Ribe kommune. Ribe regnes som nordens eldste by med historie tilbake til 700-tallet. Byen ligger nå i Esbjerg kommune i Region Syddanmark, Danmark. I tillegg til kjøpmannsvirksomheten var Søren også underfogd til 3. juli 1721. Søren Pedersen døde etter 1721 i Loppa, Finnmark. Søren Pedersen Gamst og Margrete Torbensdatter hadde 9 barn, etter hva som er kjent fra eldre opptegnelser og Kirkeboken for Loppa: Peder Sørensen Gamst, f 1680 Torben Sørensen Gamst, f 1682, d 1769 Reier Sørensen Gamst, f 1684, d 06.02.1756 Søren Sørensen Gamst, f 1686 Henrik Sørensen Gamst, f 1688 Hans Sørensen Gamst, f 1690, d. 1758 Knut Sørensen Gamst, f 1693, d. 1748 Jørgen Sørensen Gamst, f 1695, d 14.03.1757 Anne Catrine Sørensdatter Gamst, f 1698 | Gamst, Søren Pedersen (I3234)
|
| 4566 | Søster til brødrene Henrik og Jørgen som dreiv handel fra Vallan i Kvænangfjorden fram til midten av 1730-tallet. Informasjonen om Ellen Jensdatter Stabrun er hentet fra MyHeritage-siden til "halvorsen Web Site" og er ikke kontrollert i forhold til fødselsdata, bosted og død. Men i følge boken Fjordfolket i Kvænangen er det sannsynlig at Jens Jensen Stabrun var far til sønnene Henrik Jensen og Jørgen Jensen – og datteren Ellen Jensdatter. Det finnes muligens også tre søsken til: Christen f 1690, Jens f 1696 og Nils f 1697. | Stabrun, Ellen Jensdatter (I2666)
|
| 4567 | Tarald Sivertsen vokste opp på Nordistu' Rogstad, Støren. Tarald og kona Margrete satt først som husmannsfolk under Rogstad, men tok over Utstu' Grytdal etter at Margretes bror Peder døde. | Rogstad, Tarald Sivertsen (97466214)
|
| 4568 | Teklas foreldre var Ingebrigt Sivertsen, f Seter 1760, døde 15/2 1839 og Marit Eriksdatter f 1761?, døde mars 1815. De bodde på plassen Bakken under Saltnes i Buvika. Tekla var gift I 1824 i Buvika med enkemann Kristoffer Johnsen Sim, f ca. 1781, d 1841. Hun var hans tredje kone og kom til Simsgrinden da hun giftet seg med Kristoffer. De var plassfolk i Simsgrinden i Skaun og fikk 4 barn: 1) Ingeborg, f 1825, d 1833. 2) Marit, f 1829, gm Ola Toresen Aremsneset i Lensvika. Kom igjen som enke og bodde på By i 1900. 3) Randi, f 1833, flyttet til Trondheim i 1862. Barn: Ingeborg, f 1859 (far: Sivert Olsen Dalsåsen), oppfostret i Lia, g 1883 m Martin Pålsen Grønning fra Stadsbygda. 4) Ingebrigt, f 1836. Tekla var gift II 1857 med John Eriksen og de var plassfolk i Simsgrinden. Tekla var søster til Karen Uvåsløkken (døpt 10.03.1793, konfirmert 1807) og søskenbarnet til Tekla Storset. | Saltnesbakken, Tekla Ingebrigtsdatter (I2224)
|
| 4569 | Terry L. Hanson var født 18.09.1946. I følge gravsteinen var han gift og hadde barn: «Loving dad and husband». Jeg har ikke funnet disse, men fra hans søskenbarn Craig har jeg fått info om at han hadde to barn: en datter og en sønn; Steve Bakken som ble valgt til borgermester i Bismarck i juni 2018 (kilde The Bismarck Tribune 13.06.2018). Under Vietnamkrigen var Terry sersjant i luftforsvaret (US AirForce). | Hanson, Terry L (19423308)
|
| 4570 | This extracted record was used to create this person in Family Tree. | Kilde (37273482)
|
| 4571 | This extracted record was used to create this person in Family Tree. | Kilde (40226393)
|
| 4572 | This extracted record was used to create this person in Family Tree. | Kilde (19094962)
|
| 4573 | Thomas Angell (født 29. desember 1692, død 19. september 1767) var kjøpmann og legatstifter i Trondheim. Sammen med sin bror Lorentz Angell forvaltet han formuen til familien Angell, som hørte til en velstående handelsslekt med røtter i Syd-Slesvig. Som følge av en familiestrid testamenterte han sin del av familieformuen til allmennyttige formål i Trondheim. Til forvaltningen av midlene ble Thomas Angells Stiftelser opprettet. Slekt Thomas Angell ble født i Trondhjem som sønn av kanselliråd Albert Angell og Sara Thomasdatter Hammond. På morssiden nedstammet han fra England. Mens farssiden kom fra landskapet Angeln i Syd-Slesvig, som på dette tidspunkt var del av Helstaten. Hans bestefar Lorentz Mortensen Angell etablerte seg som handelsmann og rådmann i Trondheim, og Thomas Angells far Albert Lorentzen Angell førte familiens handelshus videre. Han var også borgermester og senere magistratspresident i Trondheim. Handelshuset drev en omfattende virksomhet, både innenfor handel, finans, rederi og trelastproduksjon. I tillegg eide familien store jordområder i Midt-Norge og landrettigheter i Lofoten. Familien kjøpte også opp andeler i Røros kobberverk. Ved Albert Angells død ble et sidekapell til Nidarosdomen (Johanneskapellet) omgjort til gravkapell for familien og fikk etter hver navnet Det Angellske gravkapell. Liv Thomas Angell fikk utdanning som teolog i København. Da han var ferdig utdannet, foretok han en større reise sammen med broren sin. Han besøkte flere byer i Danmark, Nederland, Belgia og Tyskland og var i kontakt med mange av handelsforbindelsene til faren. Stefaren til Angell-brødrene døde i 1721 og brødrene overtok sammen forvaltningen av hver sin halvpart av familiens formue. Det ble en viss arbeidsdeling mellom de to, der Thomas ble økonomen og forretningsføreren mens Lorentz tok seg av det politiske liv og virke. Thomas Angell var ugift og bodde lenge sammen med broren Lorentz og hans familie. Da Lorentz døde gikk hans brors formue ved hans datter, Karen Angell til historikeren Suhm. Seks år før hans død kom det til et brudd med brorens familie, og Thomas Angell flyttet inn i Thomas Angells gård. Memoarforfatterinnen Conradine Dunker har en fornøyelig skildring av årsaken til dette. Bygården ble reist i Kongens gate 1, på samme tomt der Norges Banks bygning ble reist på 1800-tallet. Thomas Angell døde i 1767 og ble gravlagt i familiekrypten under Johanneskapellet inne i Nidarosdomen, hvor hans gravstein var en av de få som fikk bli liggende etter den store restaureringen på 1800- og 1900-tallet. Thomas Angells stiftelser Bruddet med familien førte til at Thomas Angell bestemte seg for å testamentere bort sin formue til byens fattige, og testamentet ble ført i pennen og underskrevet 28. september 1762. Den 1. januar 1767 ble Thomas Angells Stiftelser opprettet. Dagens bybilde Midt på 1800-tallet fikk Thomas Angell oppkalt en gate etter seg. Thomas Angells gate følger den tidligere Casperveita, som ble utvidet etter bybrannen i 1841. Den løper vestover fra Cicignons plass og Krambugata i øst mot Munkegata i vest med flere tilstøtende gater og veiter. Ved slutten av 1800-tallet ble det reist et monument over Thomas Angell, som står vis-à-vis Thomas Angells stiftelse. | Angell, Thomas Albertsen (I2815)
|
| 4574 | Thomas Arild var gift med Martha Bull Andersdatter Borch, Øksfjord. Deres sønn Kristian Fredrik Arild, f 1754, ble gift 1786 med Abel Cathrine Gamst, f 1762. De ble boende på Ravelseid, hvor Christian døde i 1820 og hun i 1832. RESIDENCE: Bosatt på Langslett, Skjervøy, Troms OCCUPATION: Husmann (1764) BIRTH: ABT 1725, Skjervøy, TR BURIAL: (1788: Husmann i Moursund, Skjervøy) ____ Thomas Arild og Martha Bull Andersdatter Borch viet 5/11 1758. Lenke: SATØ, Skjervøy sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0001kirke: Ministerialbok nr. 1, 1748-1780, s. 105, høyre. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070607650183 ____ Thomas Arild døde i 1788 og ble gravlagt 6. juni 1788. Lenke: SATØ, Skjervøy sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0002kirke: Ministerialbok nr. 2, 1781-1817, s. 264-265 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070607650332 Han er der oppgitt å være 56 år, dvs. født i 1732, men det har jo ofte vist seg at det ikke alltid stemmer med virkelig fødselsår. Alderen ved død i kirkeboken kan ha vært feil. | Arild, Thomas Christensen (I2659)
|
| 4575 | Thomas Christensen Arild, som var lensmann i Skjervøy tinglag, var født 1661 og det opplyses i folketellingen for 1701 at han da bodde på Valan. Derfra dreiv han handel de siste årtiene av 1600-tallet. Thomas var den første norske handelsmann som dreiv handel i Kvænangen. I sitt eie hadde Arild «—en Brendevins Pande med hielm og Piber og en Bryge Kiel», og det sier oss litt om hva han handlet med. Dessuten var han også lensmann i Skjervøy tinglag, det var kanskje derfor han var bevæpnet med hele tre kårder og tre geværer. Fiskeoppkjøper, lensmann og spritselger i en og samme person – dette var mannen som skulle representere myndighetene og norsk kultur i Kvænangen. Hvordan det gikk vet vi ikke, men da kona døde tok han med seg både geværene og brennevinsspanna og flyttet bort fra Valan. Kvænangen var nå uten fast handel og denne muligheten benyttet brødrene Henrik og Jørgen Jensen Stabrun seg av. De slo seg ned på Valan rundt 1700 og drev småhandel i fjorden. Stabrun-brødrene var fra Trondhjem og ble av sin samtid kalt uteliggere. De startet sin karriere med å seile nordover hver sommer og gikk etter hvert over til å ligge vinteren over i Kvænangen for å handle. Rundt 1730 forflyttet de seg til Kviteberg, kanskje for å komme enda nærmere sine kunder. Thomas var gift med Elisabeth Christensdatter Heggelund, Skjervøy, og de hadde to sønner: Christen Arild, f 1690 og Jørgen Arild, f 1694. Et skjøte fra 1718 viser at Jens Refdal solgte til Sr Pemer Nilsen hus på Valanhamn som før hadde tilhørt Thomas Arild. | Arild, Thomas Christensen (53424611)
|
| 4576 | Thomas Henriksen var bruker i Granbostad fra 1677–1728. Thomas kom til Granbostad i 1677 og var først gift med Magli Johnsdatter. Leidangsytelsen var i Thomas sin tid 2 1/4 mark smør og 4 1/2 mark mjøl. Han betalte 6 sk, i kvernskatt. Etter at Magli var død, ble det holdt arveskifte etter henne i 1692. Pengeverdien av boet ble satt til 55 rd. Da utgiftene var trekt fra, var det igjen 33 rd. Av kreaturer fantes det 5 kyr, og ei av kyrne var bortleid. Ellers var det en okse og ei kvige. Dessuten var det to andre ungnaut. En hest var verdsatt til 4 rd. Ellers var det 8 sauer og 8 geiter. I boet fantes en del småredskap. Vi ser her at gården var på størrelse med de fleste andre gårdene i Åbygda. Tomas giftet seg på nytt i 1692 med Anne Johansdatter, født på Tilrem, d ca. 1743. Han oppga i 1711 at han hadde en dreng som fikk 2 ort i halvåret i lønn. Ifølge skogtakseringa i 1723 hadde gården skog til bygningstømmer og brennved. På gården var det ei bekkekvern. På gården var det nå 1 hest, 6 kyr, 2 ungnaut og 12 småfe. Utsæden var på 6 mark rug, 1 tønne blandkom og 2 1/2 tønne havre. Høyavlinga var på 33 sormmerlass. I arveoppgjøret som ble holdt i 1728 etter at Thomas var død, var det ingenting til overs. Ole Johannesen var første gang gift med enka etter Tomas Halvorsen, Anne Johansdatter. Han var i 1738 innstemna for å ha nekta øvrigheta pliktig skyss. Alle leilendinger og husmenn hadde på den tid skyssplikt når øvrigheta hadde behov for det. Thomas og Magli fikk 3 barn: 1. Halvor, f ca 1672. Se Horstad G:4. 2. Doret, d ca. 1730, gift med Jørgen. Se Åbjøra B:3. 3. Bodil, d ca. 1710. Se Aune 1:2. Thomas og Anne fikk 3 barn: 1. Johan, f 1701. 2. Ole, d før 1743. 3. Malene. | Granbostad, Thomas Halvorsen (85853888)
|
| 4577 | Thomas kom sammen foreldrene fra Torne Lappmark i Nord-Sverige i 1743 og bosatte seg på Lillestrømmen i Kvænangen. Like utenfor Lillestrømmen lå finnerydningen Årøya. Den ene av de to oppsitterne der het John Andersen (Elisabeths 4 x tipp-oldefar) og hadde to døtre. Anna, den eldste, var gift til Nordreisa. Den andre het Aasel og hun ble gift med Thomas Henriksen som derved fikk rettigheter til de ressurser som samene på Årøya disponerte. At kvænene i Lillestrømmen faktisk utnyttet disse rettighetene, viser skiftet etter Thomas sin far Henrik Thomasens som døde i 1776. Han etterlot seg 3 laksegarn, 3 småseigarn, 2 nisegarn og 1 sildegarn. Gjennom sitt ekteskap slapp Thomas unna bygselavgifter og skatteplikt, som «Bøgdelap» kunne han skjerme seg bak de rettigheter og friheter som svigerfaren fremdeles oppebar for finnerydningen på Årøya. Og skulle fogden betvile hans samiske fasade, så var det som vi skal se, kofter nok på stabburet for den som ville være same. Også kvænene ville gjerne kle seg som folk flest, og i Kvænangen betydde det at de tok kofta i bruk. Den samiske kofta var det vanlige plagg både til hverdag og fest, og kvænene tok snart etter. Klæsdrakten skilte dem derfor ikke særlig fra deres samiske naboer — noe de vel trolig heller ikke var særlig interessert i så lenge de opprettholdt en bygselfri tilværelse på samenes finnerydninger. Og kanskje var gamle Henrik, som selv kom fra Torne Lappmark et sted, ikke så aldeles ukjent hverken med kofta eller samisk språk hjemmefra. Thomas og den yngre broren Ole ble boende i Lillestrømmen i lag med gamle Henrik. I 1755 døde svigerfaren på Årøya og etterlot seg 3 kyr, 8 sauer, 2 geiter, en «— gammel Ottring» og et par vadmelskufter. I lag med en saueskinnsmudd, en sjå og et stabbur, utgjorde dette verdier for 29 riksdaler. Fem år seinere ble Henrik og Thomas utsatt for innbrudd og gjennom de påfølgende rettsforhandlinger får vi en mulighet til å sammenligne deres økonomiske standard med «Søefinnen» på Årøya. Hele tre stabbur måtte til for å huse de verdier som Henrik og sønnen Thomas hadde samlet gjennom livet. Henrik eide to av dem, og uti hundedagene 1760 ble han frastjålet: «20 riksdaler i penger, 1 Sølv-Bælte (bestaaende af 29 Støkker, med Spænde) 3 Sølvskeer, En uforfærdiget Klædes Kofte, En græne, Et Revskind, 2 1/2 pund Smør, 6 Bolker Snøre, 6 Par Komag Soler af Koe og Sælskind, 30 Faareoste, Et Læder Bælte, En Tindflaske, En tind Tallerken, To Katuns Hals tørklæder, 2 mark Tobak, 2 Fruentimmer Hals-Klude og 3 alen lærred.» Det tredje stabburet var eid av sønnen Thomas Henriksen, og der forsvant: «2 hviide Vadmels Kofte (en med grøn Klædes-Arm og en med røed Klædes Kantning) en røed Klædes Kofte (med blaae Klædes Arm) 5 alen Vadmel, Et Skiørt, En Vog Mehl, 6 alen Lærred, Et par Blaa Klædes boxer og en bolk Snøre.» Til sammen utgjorde dette omkring 40 riksdaler, det tilsvarte verdien av 10 kyr. Foruten dette kommer så hus, båter og redskap som de eide. Buskapen har heller ikke vært liten, Henrik etterlot seg 30 sauer, 3 kyr og 2 geiter da han døde som «gammal og hielpeløs» i 1776. Skiftet etter han lød på 64 riksdaler. Av disse opplysningene ser vi at livet i det indre av Kvænangen har kastet bra av seg for de kvænske innflytterne i Lillestrømmen, ihvertfall svært mye bedre enn hva som var tilfelle på finnerydningen Årøya. I 1756 fikk Aasel og Thomas sin første sønn. Han ble ikke oppkalt etter morfaren på Årøya som var død året i forveien, slik skikken kanskje skulle tilsi. De kalte han Henrik etter hans kvænske farfar som fremdeles levde i beste velgående og han ble døpt i det gamle finnekapellet på Sekkemo av misjonæren Niels Berg. At gammel-Henrik fremdeles var i sin velmakt, viser den reisen han foretok seks år seinere med reinskyss langs den gamle vinterveien fra Kvænangsbotn til vintertinget i Kautokeino. Det var februar måned, Henrik var 74 år gammel og ville kreve erstatning for det tyveri han og sønnen var utsatt for. | Lillestrømmen, Thomas Henriksen (I2586)
|
| 4578 | Thomas Thomasen var gift 3 ganger: I i 1738 med Guru Hansdatter Berg, f 1702 på Berg Jensstu Snauan, d 1763. II i 1766 med Solau Andersdatter Esp, f 1728 på Esp, d 1776 på Thomasstu. III i 1777 med Karen Johnsdatter Mule, f 1740 på Mule Larsgård, d 1804. | Overby, Thomas Thomasen (73992807)
|
| 4579 | Thomas var lensmann i Skjervøy. Han var født og oppvokst i Djupvik i Lyngen, snakket flytende samisk og var en tjenestetro herre. I boken Fjordfolket i Kvænangen omtales en sak hvor enka etter sjøsamen Josef Mikkelsen i Sørkjosen i Burfjord mistet alt hun hadde da mannen døde rundt 1770. Etter at handelsmann og Trondheimsborger H. P. Giæver og hans kollegaer hadde fremmet sine krav var boet fallitt og enka eiendomsløs. Men før handelsmannen fikk sitt sørget Gamst for å ta ut eiendeler til seg og sine. | Gamst, Thomas Torbensen (I2668)
|
| 4580 | Thomas vokste opp på Hjellnes i Kvænangen hvor foreldrene levde av gården og fiske. Thomas var 4 år da faren omkom under uvær på sjøen: "Stormvind kastede den Baad han førte, at da den nedfaldt, Knuste den hans Houved". Thomas bodde hjemme på Hjellnes ved folketellingen i 1865 og jobbet som "løskarl". Han bodde fortsatt hjemme da han traff Berit som han giftet seg med. Thomas dreiv fiske og traff Berit på sine turer innom Dunvika på Spildra hvor Berit bodde. En dag ble hun med over fjorden og de etablerte seg etterhvert på Rødberg i Kvænangen. Thomas og Berit giftet seg 05.11.1871. Hun var 22 år gammel da og han 24 år. I 1875 var de leilendinger på Rødberg. Berit og Thomas hadde sønnen Henrik og en pleiedatter og tjenestepike i husholdet. Thomas dreiv med fiske og på plassen hadde de 2 kyr, 1 kalv, 11 lam og 3 geiter. Familien ble boende på Røberg og ved folketellingen i 1895 hadde de kjøpt gården og var selveiere. Alle barna bodde fortsatt hjemme og i tillegg hadde de en dreng og to tjenestepiker. De var registrert som samer og Berit snakket norsk og samisk, men Thomas var samisktalende. Ved folketellingen i 1900 var dagligspråket i hjemmet norsk. | Hjellnes Rødberg, Thomas Henriksen (I116)
|
| 4581 | Thomasine Henriette Lie (født 26. desember 1833, død oktober 1907 i Stavern) giftet seg med sin fetter Jonas Lie i 1859 og påvirket hans forfatterskap gjennom hele livet. Thomasine Lie var datter av prokurator Michael Strøm Lie og Ingeborg Birgitte Møinichen, og grandtante til maleren Jonas Lie (1880-1940). Hun vokste opp i Dahlmanngården i Øvrebyen på Kongsvinger. Hun var søsteren Erika (gift Nissen) sin første pianolærerinne. | Thomasine Henriette (I2463)
|
| 4582 | Thor vokste opp i Trondheim, i Tordenskiolds gt. 15. Han giftet seg 23.07.1966 med Aslaug Helene Bjørnli. Han hadde ei datter, Laila, fra et ekteskap. Da han giftet seg jobbet han som ekspeditør, hun var hjemmeværende. Han jobbet på Obs til han døde. Da han døde var han forlovet med Ellinor Bergquist. Hun hadde en datter, Trude, fra et tidligere forhold. | Hammervold, Thor (I1851)
|
| 4583 | Thora var fra Frosta. Hun giftet seg med enkemann Peter Marius og de fikk 5 barn. | Juberg, Thora (23689439)
|
| 4584 | Tidlig på 1600-tallet var Anders Andersen og kona Lisbet brukere på den ene parten av Byaseteren (Lisbetsetra). Bruket var blitt delt i to i 1610. Anders og Lisbet dreiv Lisbetsetra fra ca. 1610 til han døde i 1623. Lisbet fortsatte som driver og satt med bruket fra 1623, og så lenge hun levde. Hun levde ennå i 1645. De hadde ein sønn, Svend, som siden tok over bruket. Navnet på bruket er etter Lisbet. Om Lisbet Byaseteren (som hun ble kalt) var noe utenom det vanlige, vites ikke, men folkefantasien tok opp henne og gården i diktingen sin, og satte de inn i en lokal sagnkrets, som spant på seg mer og mer. At det spøker på Lisbetsetra er en av «sannhetene». | Lisbetseter, Anders Andersen (I1484)
|
| 4585 | Tjener i Horsberg, Bindalen i 1801? | Smedvika, Ellen Steffensdatter (I2523)
|
| 4586 | Tjener i Kallvika, Bindalen i 1801? | Smedvika, Anne Steffensdatter (I2524)
|
| 4587 | Tjente hos kjøpmann Brandt i Trondheim 1794. Barn: Even Olsen, f 1788 med Ove Evensen Løhre. | Eggen, Dorthe Andersdatter (I2264)
|
| 4588 | Tjente på gården Skjetne i Viggja i 1701. Gift 1708, utflyttet 1708? | Valset, Paul Olsen (I2035)
|
| 4589 | Tjente på Moan i 1825. Bodde i Lien (Midtlia) i Soknedal da hun døde. | Moum, Marit Eriksdatter (74832192)
|
| 4590 | Tok over Aunet etter foreldrene. Gift 01.05.1895 med Ingeborg Olsdatter Lereggen (f 1868, d 25.04.1908). | Beset Aunet, Ole Larsen (80088640)
|
| 4591 | Tok over bruet etter faren. | Tomaslia, Knut Kristensen (I2541)
|
| 4592 | Tok over bruket etter foreldrene og dreiv der fra 1717–1739. Gift i Børsa 1717 med Kari Haldorsdatter Eidsmo. De flyttet ut av bygda. | Rekstad, Ola Olsen (I1035)
|
| 4593 | Tok over bruket Øver Hongset etter foreldrene. | Hongset, Bård Iversen (I2606)
|
| 4594 | Tok over etter faren, eier og bruker av Bakken fra 1811 til 1857. Gift før 1822 med Berit Haldorsdatter Sørløkken, f 1800, d 1876. De fikk 8 barn. | Bakken, Johan Ellevsen (I1907)
|
| 4595 | Tok over Fremsstu Bones etter foreldrene. Gift med Olaug Jensdatter Skjerli, f 1717, d 1790. De fikk 11 barn. | Bones, Kristian Iversen (2269336)
|
| 4596 | Tok over gården Bolland Hoven etter faren i 1735, men døde ugift allerede i 1737. I skiftet etter ham er faren død, så han døde før 1737. | Bolland, John Eriksen (86173396)
|
| 4597 | Tok over gården etter foreldrene. Gift 1762 med Magli Olsdatter Bones (f 1735, d 1823) fra Sørstu. | Skjærli, Arnt Jensen (I156)
|
| 4598 | Tok over gården etter sin far i 1936. Margit og John fikk 5 barn. Deres sønn Steinar Losen har 0,3% delt DNA med meg. | Losen, Konrad Johnsen (46540872)
|
| 4599 | Tok over gården Fremstu i Haukdalen etter onkelen Ole Johnsen og kona Kjersti Bjørnsdatter (som var barnløse). Ole og Kjersti tok til seg søstersønnen Rolf fra Nordstu på Folstad som sytning. Han bygslet på vårparten 1745 og sørget for kår til Ole og Kjersti. Rolf dreiv litt handel med gårdparter og i 1777 fikk han tak i en part i Gylland i Horg, med sagbruket som hørte til, for 1100 riksdaler og senere på året solgte han det hele igjen for 1300 riksdaler. Rolf giftet seg med ei Ingeborg Ingebrigtsdatter i de tidene han kom til Fremstu, og da hun døde i 1764 ble han gift igjen med Guri Johnsdatter som satt som enke i nabolaget. Med Guri fikk han bare en sønn, og på skiftet etter henne fikk han utlagt ikke mindre enn 2000 riksdaler i arv. Rolf overlot gården til sin eldste sønn fra første ekteskap John Rolfsen Hugdal (f 1746, d 1824). John bygslet Fremstu allerede i 1769 like etter faren giftet seg andre gangen. I 1798 gjorde John et makeskifte med Vår Frue Kirke slik at han ble første selveier i Fremstu. Han var skrivekyndig og hørte til de få lagrettemenn som kunne skrive sitt eget navn i tingboka. | Folstad Hugdal, Rolf Johnsen (I961)
|
| 4600 | Tok over Gården Lutdal etter sin far. Død som kårmann på Lutdal. | Lutdal, Lars Ottesen (I2075)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.