Høve-flokken
Notater
Treff 4,551 til 4,600 av 4,930
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4551 | RIN: MH:S6 | Kilde (S6)
|
| 4552 | RIN: MH:S60 | Kilde (S73)
|
| 4553 | RIN: MH:S7 | Kilde (S7)
|
| 4554 | RIN: MH:S71 | Kilde (S95)
|
| 4555 | RIN: MH:S73 | Kilde (S97)
|
| 4556 | RIN: MH:S8 | Kilde (S8)
|
| 4557 | RIN: MH:S90 | Kilde (S115)
|
| 4558 | RIN: MH:S91 | Kilde (S116)
|
| 4559 | Roald Angrimsen ble født i 1615 på Teigen på Flå i Melhus. Roald vokste opp på gården Teigen hvor hans foreldre var de første kjente driverne. Men det har nok vært drift der i flere hundre år før foreldrene kom dit. Roald var 11 år da hans far døde og mora giftet seg trolig på nytt med en Nils. For Nils står som bruker fra 1630, men han ble ikke mange årene på gården for han døde i 1639. Da Roalds mor ble enke for andre gang var Roald blitt en voksen kar og klar til å ta over. Hun overdro derfor gården til sønnen og i 1644 bygslet Roald 1/2 spann i gården og betalte for det 10 dlr. Og ved Koppskatten i 1645 hadde Roald giftet seg og disse personene var registrert på gården: Roald, hans hustru, Siffer, Elle, Kirsti og Marit (hans mor). Teigen var nok en stor går på Flå. Som eksempel betalte brukeren 2 rdl. i Krigsstyr i 1720, som var det høyeste utlignede beløpet i bygda. Ved manntallet i 1665 var Roald 50 år, sønnen Angrim 15 år, tjener Iver Johnsen 24 år, Oluf Johnsen, husmann Aren Eriksen 54 år. Da Roald døde ca. 1680 hadde han overlatt gården til sønnen Iver Roaldsen. Nedenfor er en oversikt over noen av skattene Roald måtte betale: 1646 Contribusjonskatt: Roald betalte 6 rdl. 1650 Korntiende: Roald betalte 4 1/2 skjepper bygg, 10 skjepper havre. 1656 leide Roald 1/2 spann i gården, som hans mor da døde fra. Han betalte 9 rdl. 1657 Kvegskatt: Roald hadde 21 hester og storfe, 2 geiter, 11 småfe. For det måtte han skatte: 1 1/2 dlr. 1 1/2 ort 3 skilling. 1667 Leding: 1/2 rdl. 8 skil. Tiende: 1 tønne bygg, 2 tønner havre. Småtiende 1 1/2 ort 8 skilling. Arbeidspenger 1 rdl. Det var en skatt Roald slapp å betale og det var Prinsessestyr i 1664. Årsaken var at Teigen var rytteråsæte, dvs at han var pliktig til å holde en rytter klar for krigstjeneste. Roald og kona fikk 3 barn Angrim Roaldsen Teigen, f 1650. Hans Roaldsen Teigen, f 1656, d Løhre, Horg, 1719. Gift med Siri Olsdatter Løhre, f 1659, d 1698. (Margits 4 x tippoldeforeldre.) Iver Roaldsen Teigen, f 1661, d ca. 1713. Ved skifte i 1713 til deling 124 dlr. 2 ort 6 skilling. Gift med Anne Olsdatter. Iver tok over Teigen etter foreldrene. | Teigen, Roald Angrimsen (I1214)
|
| 4560 | Roald Hansen vokste opp på gården Løhre. Familien ble utsatt for en dramatisk hendelse senhøsten 1718 da karolinerne kom til gårds. En svensk eller finsk offiser satt ved bordet i høysetet på en av gårdene på Løhre. Fra skjulestedet i utmarka kom en bygdekar lurende og han skjøt offiseren ned. Soldatene herjet da og brente ned Løhre-gårdene. Hans Roaldsen var alt død da denne hendinga gikk for seg. På vårtinget 6. mars 1719 la enka Magnhild Joensdatter, f Borten, fram tapslista på Støresmo: «190 (matrikkelnr.) Løren som Hans brugte, nu Enchen 2 spann 8 mkl. Gaarden er af Fienden afbrændt og ald deris Eiendeele Bortrøfvet.» Det står også i taksten: «Alle Huuse, 1000 kornstør og Gjerdesgaarde brændt». Taksten ble 448 Rdr. 24 skill. Roald Hansen tok over bygselen på den husløse gården, og det var han som reiste gården av branntuftene. Pengemangel i statskassa tvang den dansk-norske kongen å avhende krongods og innen 1729 hadde Hans Hornemann kjøpt Løhre-gårdene. Matr. nr. 190 står tilføyd øde, men Roald svarte bygselen til Hans Hornemann. I 1735 står Roald til Hans Hornemann, men tilføyd: «øde, udgaar». Roald Hansen giftet seg 1729 med Marit Eriksdatter Bolland, Flå. Og etter hardt strev gjennom mange år fikk Roald satt opp hus på Løhre og drifta i god gjenge igjen. Tiendelista 1745: 2 t. bygg, 1 t. halvbygg, 5 t. havre, 6 mark rug, 2 mark lin og 3 mark hamp. Han har kommet seg såpass bra at han har 11 kyr på gården. Sommeren 1747 la Roald opp for godt. Og samme sommeren kom det til klagemål mot naboen Nils Løhre. Det var drengen til enka Marit som stevnet Nils til høsttinget for skjellsord. Under høyinga hadde Ole sagt til Nils at han «hadde slaget vel nær indpaa Enkens Part», men det nektet Nils og sa at han hadde slått etter «de needslagne Pæle». Men Ole heldt på sitt og Nils svara: «Det løgs du, din Skielm». Det var det hele. Saken ble utsatt til vintertinget og på sommertinget 20. juli 1748 ble Nils Løhre dømt for skjellsord, bot til Sognets Fattige 2 rdl., samme sum til justiskassa og 3 rdl. i sakskostnader til Ole Olsen Løhre. | Løhre, Roald Hansen (I1151)
|
| 4561 | Roar var født på Steinkjer og vokste opp der. Han ble konfirmert i Steinkjer kirke i 1957. Høsten 1963 begynte han på handelsskolen, 1-årig dagkurs på Thorp og Andersens Handelsskole i Steinkjer (Trønder-Avisa 05.09.1963 side 8). Fra mai 1962 til mai -63 tjenestegjorde Roar som FN-soldat i Gaza. I en artikkel i Innherreds Folkeblad Verdalingen forteller han at det var rolig da han var der, men at oppdraget i Sharm el Sheik, som var ødelagt etter Suez-krisen, var den sterkeste opplevelsen. Der lå det flykropper og levninger etter mennesker. Utrolig å tenke på at det i dag er et ferieparadis, uttalte Roar til Innherreds Folkeblad og Verdalingen 3. mai 2012, s 7, i forbindelse med markering av fredsdagen 8. mai i 2012. Fra boka "Våre menn i Gaza" fra 1966 finner jeg følgende om Roar: I 1966 jobbet han som handelsbetjent. Hans utdannelse var handelsskole og yrkesskole – og hobbyen var tegning. Han var gift med Karin og de hadde en datter født i 1964 Gunn Karin. Datteren Gunn Karin finner ikke... På 70-tallet deltok han i Verdal Teaterlag både på scenen og i styret. Han var også aktiv i styret for Verdal Håndball og bl.a. speaker ved landskamp. I 1971 ble han valgt som leder i Verdal svømmeklubb. I 1973 jobbet han som sjefsdekoratør hos Verdal Samvirkelag (ref. annonse i Innherreds Folkeblad og Verdalingen 13.07.1973, s 2). I 1968 vant han en landskonkurranse for dekoratører hvor oppgaven var å skape de beste salgsopplegg i Samvirkelagene (ref. Innherreds Folkeblad og Verdalingen 26.11.1968, s2). Fra 1975–77 satt han i styret for Verdal Samvirkelag som ansattrepresentant. Roar var da reklamesjef i Verdal Samvirkelag. I 1987 var han kursleder for Reklameskolen til Friundervisningen på Verdal (ref. boka Verdal Samvirkelag, fra idé til handling, s 289). I 1982 deltok han i Nybrottskarusellen for Televerket. Han må derfor ha jobbet der en periode. I 1989 jobbet han sannsynløligvis i Trønder-Avisa for da satt han i en jury for avisa i forbindelse med kåring av fylkets styggeste slips. Roar dreiv også med hest. I 2001 har Roar og kona en hest "Tom Tutterø" som vinner et V-5 løp på Leangen med Jomar Blekkan som kusk (ref. Trønder-Avisa 28.11.2001, s 31). Roar Herman annonserte at han ble 60 år i Innherreds Folkeblad og Verdalingen 20.12.2001, s 30. Bosted: Tindvegen Nedre 26, Verdal. Roar solgte eiendommen i Tindvegen i juni 2008 i følge Innherreds Folkeblad 08.07.2008, side 14. Jeg tok kontakt med Roar i januar 2021, da hadde han adresse Nordåkeren 11C, 7650 Verdal. Tlf 928 04 005. Roar ble gift med Karin Bjørgvik 16. mai 1964 (kilde Facebook). Både dødsfallannonsen til hans far Herman og da han selv døde, viser at Roar Herman var gift med Karin Bjørgvik. I følge Roars dødsannonse har de to døtre: Ann-Beate og Trine. Videre er det nevnt 3 barnebarn: Camilla (f ca. 1986), Carolin og Cathrine og 3 oldebarn: Sønn av Camilla, Ludvik (f ca. 2015); datter av Camilla, Oda (f ca. 2017) – og Tea Josefine. Datteren Ann-Beate er gift Joost Hegle og bor i Trondheim, er klesdesigner og driver Kamelones klesbutikk i Mellomveien 24E. Hun har gått på Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve. | Wærnes, Roar Herman (54184940)
|
| 4562 | Robert (Emanuel?) emigrerte fra Sverige via Glasgow med båten Caledonia og ankom New York 26.05.1906, 17 år gammel. Han reiste alene og hadde oppgitt at han skulle til sin onkel Emil Hagman i 12th avenue, Minneapolis. Jeg har funnet en Emil Hagman i folketellingen for delstaten Minnesota, USA 1905. Han var svensk, født ca. 1872 og bodde i Minneapolis, Ward Number: 02, Hennepin, Minnesota. Det er meget sannsynlig at han er onkelen. I juni 1917 ble Robert registrert i militæret. Da bodde han i Hamlins Transfer Camp, var ugift og jobbet hos Great Northern Ry, Hamline Transfer. Fødested var Donnerfrer (Stora Tuna Kopparberg?) i Sverige. Middels høyde og middels stor og blå øyne. Navnet hans var endret fra Hegberg til Hagberg. Han hadde selv underskrevet som Hegberg. | Hagberg, Robert (31910239)
|
| 4563 | Roe Hansen var født på Høyem, Byneset. Han var første plassmann på Eggen Eggagjerdet plass, Byneset. Gift første gang 1736 med Ellen Johnsdatter, f 1704 (skrev seg Vevik v/gifte), d 1759. De fikk to barn Hans, f 1743, d 1765 og Berit, f 1746, d 1795. Gift i 1778 med John Olsen Hesthagen, f 1718, d 1795. Gift andre gang 1760 med Ragnhild Johnsdatter, f 1731 på Sagberget, Byneset, d 1766. | Høyem Eggen, Roe Hansen (I1572)
|
| 4564 | Rolf var fra Nordstu på Folstad og tok over gården etter sin far. Han var gift med Berit Jensdatter, f 1655, d 1725. De fikk 6 barn. | Folstad, Rolf Arnesen (I2717)
|
| 4565 | Rygh mener at gårdsnavnet Borten, og bekkenavnet Bortna, kan være avledet fra det gamle plantenavnet burkn, dvs bregne. De opprinnelige Borten-gårdene omfattet Borten Øvre, Borten Nedre og Gråbakken. Den øvre gården ble delt i to bruk i 1706. Gårdene lå rundt samme tun til 1860-årene der «Fautgarden» fremdeles ligger. Da ble «Øverborten» flyttet dit den nå er (pr. 1974). Den nedre gården var alt fra 1647 delt i to bruk, «Oppstu´u» og «Frammigard», som også lå på samme tun til 1920-årene, da «Oppstu´u» ble flyttet ut på «Teigan», hvor Gråbakken hadde ligget til 1814. Første gang Anders nevnes som bruker på Borten Øvre er i 1632. Da betaler han 10 skjepper i tiende og 1 rdl. i skatt. Anders var lensmann 1645–1660 og kirkens ombudsmann 1649–1656. Han var antagelig gift to ganger, siste gang 1661. Anders døde 1668 og enken ble gift annen gang 1669 med en Joen, som var bruker fra 1670–1690. Gården var tillagt rytterkvarter fra 1689. | Borten, Anders (I1259)
|
| 4566 | Sakarias var fra Forsetflotten. Han og kona Anne Olsdatter tjente på Gravråk før de ble nybyggere på plassen Holemstrøa i Melhus. De dreiv plassen fra 1806–1837 da sønnen Kristoffer tok over. | Forset Holemstrøen, Sakarias Kristoffersen (83132911)
|
| 4567 | Sanna ble født i Åkvik. Hun ble bare 7 år gammel. | Granås, Sanna Kristina Kristensdatter (8100028)
|
| 4568 | Sannsynligvis den Kirsti Eenlie som ble gravfestet i Støren 1. søndag i advent (29. november) 1739, 67 år gammel. Kjersti Engebretsdatter vokste opp på Bjørnvoll i Budal. Kjerstis far Engebret og hennes mor Berit er første kjente brukere på Bjørnvoll. De nevnes første gang i Kvegskatten i 1657. I jordeboka 1667 nevnes ingenting om avlinger og jordavgifta ble utredet i sommerkjerna smør som var anvendelig eksportvare, ved siden av «gråskinn» (et gammelt navn på ulv). For å redusere bestanden på ulv og andre rovdyr ble det utbetalt skuddpremie til langt ut på 1900-tallet. Spesielt ulven har gjennom tidene vært betraktet som en trussel for bøndenes husdyrhold. Kjersti kom til Enlien da hun giftet seg med Lars Audensen og de var bondefolk der. Etter at Kjersti flyttet hjemmefra ble det til at hennes foreldre, Engebret og Berit, kom etter dattera. Det ble folketomt på Bjørnvoll og gården ble underlagt Nord-Enlien. Berits foreldre døde som føderådsfolk på Nord-Enlien. | Bjørnvoll, Kjersti Engebretsdatter (I645)
|
| 4569 | Sannsynligvis den Lars Enlid som ble gravlagt i Soknedal 4. februar 1742, alder ikke oppgitt. Bruker Nord-Enlien 1700 til etter 1718. ___ Lars Audensen vokste opp på gården Nord-Enlien i Budalen og tok over etter sin far. Lars sine forfedre kommer fra gården og det er hans farfar, Jens Enlid, som er den første registrerte brukeren. Lars var dragon og også benevnt som danemann (en hedersbenevnelse for særlig aktede personer). Fra bygdeboka for Budalen «Bygda mellom fjella, grend hus og slekt i Budalen» utgitt 2006 har jeg tatt med et sitat om Nord-Enlien: «Nord-Enlien var lenge en enbølt gård med åker og englier på vestsiden av Ena. Skogvidda gikk opp i høyden mot Soknedalsmerket. Utenfor gården var det tidlig bru for ridevegen. De første navngitte personene var ødegårdsmann Jens Enlid (Lars sin farfar født før 1645, død etter 1667) med hustru og sønnen Auden Jensen, f 1644 (Lars sin far). I kvegskatten 1657 var Jens halvgårdsmann, og han utredet 1 1/2 daler for 16 storfe, 6 sauer og 5 geiter. Lars Audensen hentet kona på andre siden av elva, Kjersti Engebregtsdatter Bjørnvoll, og fra dette giftet hadde Nord-Enlien også mark på østsiden av dalen.» Lars led et stort tap da kopperverket ble nedlagt. Lars tapte mye penger da Svardalsgruva ble nedlagt. Penger han hadde til gode for å levere kol, setteved og stemplings-stokker. Både han og faren snauhogde skogen, brente og kjørte hundrer av lester med kull til gruva. Da det stilnet i gruva og smelthytta, hadde han 42 riksdaler til gode for kjøring og leveranser. Han fikk ei firnåva stue fra Håkkådalsgruva som ble flyttet til gården og tatt i bruk som kårstue. Den var taksert til 8 riksdaler mens resten av beløpet gikk tapt. Her er et utdrag fra boka «Svardalsgruva og smeltehytta i Endalen i Budalen», side 26, om Lars Audensen som led det største tapet: «Mange bønder og husmen hadde forsømt gården og plassen i de åra det var gruvearbeide, skogsarbeide og kolbrenning å få. «Kopper og Penning» hadde vært det store. Noen trudde det skulle vare til evig tid. Når arbeidet vart borte, og inntektene også, vart det jorda og husdyra som vart livsberginga. De gamle og virkelige verdier. Men mange fikk harde og vonde år. Bonden i Nord-Enlien, Lars Audensen, var den som hadde mest til gode av schiktmester Niels Ibsen. Hele 42 riksdaler hadde han til gode for kol, setteved og stemplings-stokker til gruva. Selv om Nord-Enlien var regnet som en av de beste gårdene i bygda, syntes fogden, som bestyrte boet, at det var for galt at Lars Audensen skulle tape alle disse dalerne. Derfor bestemte fogden at Lars skulle få overta «gruvstuggu» oppe på Håkkådalen. Den vart verdsatt til 8 riksdaler. Men resten, 34 dlr., tapte bonden. Ei voksen ku vart i denne tida verdsatt til 2,5–3 dlr. For disse 34 dlr. kunne altså Enlidbonden kjøpt 11 voksne kyr!!! I tillegg var den gamle storskogen i Enlid-marka og Moan kjørt til smeltehytta og gruva.» Lars gjemte unna krøtterflokken før Armfeldtsoldatene inntok gården Lars satt med gården da en tropp av Armfeldts karolinere kom til Enlien. Det var på barfrosten seint på høsten 1718. Det var Lars selv som møtte opp i grindsleet. Sønnen Auden var utkommandert og lå i Trondheim. Svenskene kom ikke uventet, det var flere som hadde dratt forbi gården med buskap, og i Enlien var krøtterflokken gjemt unna i et løhol øverst i marka. Da var det en hingst som knegga så det ga ekko i den klare høstlufta. Men svenskene var medgjørlige, sa Lars senere. Etter å ha spist det Kjersti satte fram på langbordet, tok de med seg 1/2 tønne bygg, 1 spann salt og to kløvsaler. Skadetaksten begrenset seg til 2 riksdaler og 2 ort. Lars og Kjersti er direkte aner til både Margits mor og far Lars (Laurits) Audensen og Kjersti Engebregtsdatter giftet seg i 1692 og de fikk 8 barn. To av barna Auden Larsen og Lars Larsen er tipp-tippoldeforeldre til henholdsvis Margits far, Ole Eliasen og Margits mor, Marit Ellevsdatter. Lars finnes et annet sted i slektsoversikten, under familien Siri Andersdatter (f Voll 1710, d 1785) og Lars Larsen Enlid. Lars og Kjersti fikk 8 barn Berit Larsdatter Enlid, f 1693, d 1741. Gift I 1833 med Ole Nilsen Voll. (Barn: Kari Olsdatter Enlid, f 1733. Kjønnås). Gift II 1736 med Peder Olsen Moe, Støren. Kari Larsdatter Enlid, f 1697. Audun Larsen Enlid,K218 f 1698, d 1765. Bruker fra ca. 1730–1762. (Margits 3 x tippoldefar.) Ingebrigt Larsen Enlid, f 1699, d 1771. Gift 1739 med Anna Sakariasdatter Haugen, f 1702, d 1768. Anders Larsen Enlid, f 1700, d 1765. Bosted: Lillebudal. Karen Larsdatter Enlid, f 1703. Tvilling med Olaug. Olaug Larsdatter Enlid, f 1703, d 1751. Tvilling med Katen. Gift 1736 med John Rasmusen Midtli, Soknedal. Lars Larsen Enlid,K236 f ca. 1704, d 1776. Gift med Siri Andersdatter Voll. Bondefolk på Voll, Budal. (Margits 3 x tippoldefar.) | Enlid, Lars Audensen (I644)
|
| 4570 | Sannsynligvis er det henne som begraves i Trondheim 30. desember 1753, 84 år gammel. Det er noe usikkert om det faktisk er henne, men understøttes av et tinglyst dokument datert 22. februar 1755. Jakob Nilsen Grønbechs obligasjon til Hans Hornemann, her nevnes et skjøte på eiendommen datert 28. desember 1753 etter skifte etter hans salige mor. (1722) Manntall Trondheim 56 Enken Niels Larsens / reist til Nord.I: Kilde: Trondhjems borgerskap 1680-1730 (Vigerust) s. 77 9. Feb, 1723 Kirkestol nr 31, Vår Frue kirke Karen Mortens Datter sal: Niels Larsens På samme stol sitter også Ranni Andersdatter, som er hennes niese (datter av Niels Larsens søster, Ingeborg) 4. Januar 1725 Karen salig Niels Larsen kjøper en liten bygård fra matros Arent Olsen Schage i Vår Frue sogns 4. kvarter. 4. Januar 1725 Obligasjon, fra Karen salig Niels Larsen. Pantsetter gården for 100 Rd. Hennes lagverge er Peder Nielsen, som nok er hennes eldste stesønn. 15. April 1734 Karen Morthensdatter sl: Niels Larsens er fadder til Fridrich Nielsens barn Berethe. Christopher Nielsen er også fadder. Fredrich Larsen var Niels Larsens barn av første ekteskap. Karen er altså Fredrichs stemor og Christopher Nielsen hans halvbror. 1738 Stolebøker Vår Frue kirke, på kvinnfolkstol nr. 23 sitter Karen sl: Niels Larsens. Hun har samme plass i de kommende årene, 1739, 1741 og 1742. 1743 Ved skattemanntall Trondheim, No.144 omtales hun som Enken Niels Larsòn fordum nordlandshandler og underskriver Karen Niels Larsens. 1749 Oppført som Karren Sl: Niels Larsens, 4. borgerskapskompani 1. rode. | Karen Mortensdatter (I3104)
|
| 4571 | Sannsynligvis født i Angeln | Angell, Marcus Nissen (I3238)
|
| 4572 | Sannsynligvis var Anne Markusdatter fra Nesna. Der var hun gift med Nils Nilsen og de hadde en sønn, også Nils Nilsen. Hun ble enke omkring 1691 og giftet seg II med Samuel Rasmusen ca. 1691. De flyttet til gården Grøtheim på Sømna hvor de tok over etter at enka som satt med gården flyttet. Samuel Rasmusen og Anne Markusdatter kom trolig fra Nesna. Giftermålet mellom dem fant sted ca. 1692. Anne var da enke og det er kjent at hun hadde en sønn fra sitt første ekteskap – Nils. I 1696 fikk Margrete og Samuel sønnen Rasmus. Han var oppgitt å være deres tredje barn. Navnene på de to andre har det ikke vært mulig å klarlegge. De var nok født før ekteparet kom til Sømna, og i Nesna finnes det ikke kirkebøker for denne tida. Høsten 1696 måtte Samuel møte for tinget. Han var innstevnet av Steffen Andersen. Noe om hans opphav eller hvor han holdt til, nevnes ikke. Samuel hadde mottatt 13 daler av denne karen. Det var for at brukeren av part A skulle skaffe Steffen bygselbrev på to pund av jorda han rådde over. Det hadde Samuel ikke klart, og han ble dømt til å betale tilbake pengene han hadde fått «inden 3de Solemercher». I tillegg vanket det bot på et par mark som skulle tilfalle Steffen. Ifølge matrikkelen ble to pund av jorda på parten utskilt i 1705. Det kan ikke være riktig. Høyst sannsynlig skjedde det like etter at saka med Steffen var avsluttet. Denne gården var bruk 7 - Grøtheimslia. Sogneprest Peder Bredal stevnet Samuel for retten i 1708. Han hadde seks daler og to skilling til gode. Samuel møtte ikke, og det finnes ikke noe informasjon om at saken kom opp igjen på et seinere tidspunkt. Anne ble enke i 1715. Et par år seinere nevnes hun å være fattig. I 1718 giftet sønnen hun hadde i sitt første ekteskap, Nils Nilsen, seg med Kirsten Kristensdatter. Hennes oppvekst hadde funnet sted på Nord-Sømn. Samme året fikk Nils bygselbrev på fire pund av jorda på Grøtheim. | Grøtheim, Anne Markusdatter (I3131)
|
| 4573 | Sannsynligvis var Ingeborg tvilling med Peder. Begge var født og død i 1769. | Stavholt, Ingeborg Evensdatter (I2874)
|
| 4574 | Sara ble dømt for leiermål (barn utenfor ekteskap) med Gulbrand Bjørgen i 1682. Hun døde ugift i 1719. | Utstu Bjørgen, Sara Haftorsdatter (I1265)
|
| 4575 | Sara Jonette var født i Bogen, Loppa. Hun var foreldrenes første barn og ble døpt i Loppa kirke av Mons Augustinus Valman. Sara ble gift med August Johansen Schulsen og de fikk 4 barn. Registrert som fattiglem da hun døde i 1863. | Sara Jonette Johannesdatter (I3175)
|
| 4576 | Sara Lauritsdatter Krabbe f 12. januar 1607. Hun var datter av sognepresten i Stangvik på Nordmøre, Laurits Nielsen Krabbe (død 1619). Hennes bror var den kjente prosten på Nordmøre og sogneprest i Aure, Peder Lauritsen Krabbe (1596–1686). Om han er det skrevet en hel del. Han var ikke bare prost og sogneprest, men en svært fremgangsrik og velhavende trelasthandler som eide flere sagbruk på Møre-kanten. | Krabbe, Sara Lauritsdatter (16919207)
|
| 4577 | Sara var muligens fra Hølonda. | Sara Gabrielsdatter (15535084)
|
| 4578 | Sara vokste opp i Systu’ Haugen på Rognes. Hun ble gift ca. 1724 med Aun Hansen Setereng. De var bondefolk i Setereng i Singsås. De fikk 4 barn. | Haugen, Sara Hansdatter (I1206)
|
| 4579 | Satt først som inderstfolk i Lien (Midtlia) i Soknedal i 1801. Senere som husmann i Synnerløkkja under Haukdal fra 1829–1839. Gift I med Berit Jonsdatter Lien fra Soknedal. Gift II med Gjertru Arntsdatter Gorset fra Soknedal. 3, Anne Olsdatter Hugdalsløkken som var enke etter Erik Eriksen på plassen Enareløkkja under Haukdalen. | Moumsgjerdet, Angrim Mikkelsen (I430)
|
| 4580 | Satt som bondefolk på Nord-i-Nordstu i Haukdalen. Våren 1834 giftet Jens Larsen seg med Guru Andersdatter fra Sørstu på Snøan, og de siste åra de satt med gårdsbruket hadde de sju-åtte melkekyr på båsen. Heimejorda var nå på godt og vel seksti mål, men markaslåtten var god å ty til og de slo som regel 20 lass i skogsmarka hver sommer. Barnebarnet Jens Larsen Hugdal (f 1866, d 1942) tok over gården i 1887. | Hugdal, Jens Larsen (I999)
|
| 4581 | Schei, Anne Jensine Paulsdatter (1866 - ) - female b. 1866 father: Skei, Paul Ellevsen (1831–1902) mother: Schei, Karen Bergitte Olsdatter (1829–1922). --- is listed at http://www.h2a.net/slekt --- 1900: Farm: Sætra, Vestre Toten, Oppland, Norway. --- 1911: Section 34 Township 15 Range 10, Medicine Hat, Alberta, Canada. --- 1916: Alberta, Canada. --- 1. juni 1921: Age: 53; Marital Status: Married; Relation to Head of House: Wife, RM Sunny South No 123, Medicine Hat, Alberta, Canada. | Skei, Anne Marie Paulsdatter (61480320)
|
| 4582 | Se også neste gårdkone på Frøset. Gift med Oluf Arentsen Flak, f 1626 på Flak, d 1693. | Frøset, Karen Torfinnsdatter (I1570)
|
| 4583 | Sevald Andersen ble født på Bodsberg Vestre. I prestemanntallet for 1664–66 er hans far, Anders Andersen, registrert som fullgårdsmann på Bodsberg Vestre, på en gårdpart på 3 spand. Den siste av de tre opprinnelige Høstadgårdene med skyld 1 spand 6 marklag fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene med bygselseddel fra Hans Lenes enke. Den ble fornyet 15/3 1720. Sevald Andersen fikk i 1723 fornyet bygselbrev fra Anna Kembler. Han kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23/4 1725 av Hendrich von der Lippe. Sevald Andersen Høstad overdro i 1729 gården til sin sønn Anders Sevaldsen – han var tambur ved kaptein Myhlenphonz' kompani – og han overtok gården sammen med sin søster Marit som var gift med Peder Ellevsen Graneggen. Anders solgte gården 26/10 1731 til sin svoger Peder Ellevsen Graneggen. Høstad fra storgård til forfall i siste halvdel av 1600-årene Det er gjort arkeologiske funn på gården som stammer fra yngre jernalder, noe som gjør at Høstad trer fram som en storgård med røtter langt tilbake i tid. Gården var i 1661 delt i fire bruk, som til sammen var skyldsatt til 5 spann 1 øre 6 marklag. Tre av brukene var krongods, mens ett lå til Trondhjems Hospital. Det kan med full berettigelse sies at tiden 1660–1700 var et mørkt kapittel av Høstads gårdshistorie. I 1690 hadde forfallet på Høstad nådd bunnen og det var bare to gårdbrukere. Det heter: «Høstad, øde gård». Ved folketellingen i 1701 satt de samme fortsatt som bygslere. Sognepresten ved Hospitalet møtte i Byneset ting i 1697 for å prøve om det var mulig å få tatt opp igjen driften av gården. «Han spurgte Almuen om Nogen uden Bøgsel vilde antage Gaarden for Landskylden. Ingen svarede. Han tog da et Tingsvidne om Gaardens Tilstand. Tingsvidnet sa at Høstad i mange Aar har ligget øde og brugt bare for Skatterne, men ingen Landskyld for Hospitalet.» Da tingsvitnet sa at gården hadde vært brukt bare for skattene, så må det forstås slik at andre bønder hadde «drevet gården», men ingen hadde bodd på bruket. I 1699 oppgis to bruk Høstad, 2 sp., å være brukt «bare for skattene». Likevel gikk det ikke bedre enn at den ene bonden ble stevnet til tinget for resterende kongelige skatter. I 1710 besto Høstad av 4 bruk, Høstad Østerengan, Høstad Mellom, Høstad Nordre og Sanden. Marits far bygslet da Høstad Østerengan som var opphavet til Høstad-Potta og Østerengan. Denne parten kan følges tilbake til 1683 som selvstendig gård. Den siste av de tre opprinnelige Høstadgårdene med skyld 1 spand 6 marklag fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene med bygselseddel fra Hans Lettes enke. Den ble fornyet 15.03.1720. Sevald Andersen fikk i 1723 fornyet bygselbrev fra Anna Kembler. Han kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23.04.1725 av Hendrich von der Lippe. Sevald og Berit fikk 7 barn: 1. Marit Sevaldsdatter Høstad, f 1702 på Bodsbergaunet, d 1770. Se også neste gårdkone. Gift i 1731 med Peder Ellevsen Graneggen, f 1705 på Graneggen, d 1756. 2. Karen Sevaldsdatter Høstad, f 1704, d 1704. 3. Anders Sevaldsen Høstad, f 1706. Tambur ved kaptein Myhlenphonz' kompani. Se også neste gårdmann. 4. Karen Sevaldsdatter Høstad, f 1709, d 1710. 5. Karen Sevaldsdatter Høstad, f 1711, d 1712. 6. Maren Sevaldsdatter Høstad, f 1712. 7. Randi Sevaldsdatter Høstad, f 1715, d 1730. | Bodsberg Høstad, Sevald Andersen (98503774)
|
| 4584 | Sevald Kristoffersen, d 1693. Tok over gården etter faren. Var lensmann i Byneset. Oppført som gårdmann i matrikkelen for 1687–1694. Iflg. kirkeboken døde han i 1693 og var ugift. | By, Sevald Kristoffersen (7346691)
|
| 4585 | Sevald Pedersen tok over gården Høstad Søndre (Østringan og Potten) fra sin mor som ble enke i 1756. I 1760 solgte moren gården til sin sønn Sevald, som sammen med hans egen andel 2 øre 15 marklag og de andre arvingenes andel, utgjorde 1 spand 6 marklag. Høstad Søndre var den siste av de tre opprinnelige Høstad-gårdene med skyld 1 spand 6 marklag, som fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene. Bygselseddelen var utstedt av Hans Lettes enke, den ble fornyet 15. mars 1720. Sevald Pedersen sin morfar Sevald Andersen Bodsberg, K730 f 1673, d 1730, var den første fra min slekt på gården. Han fikk fornyet bygselbrevet fra Anna Kembler i 1723. Sevalds morfar kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23.04.1725 av Hendrich von der Lippe. Sevald Pedersen solgte gården til Nils Kristoffersen Mjøset 10. mai 1782. Dette var delvis en byttehandel idet Nils samtidig solgte sin gård, Megård (A), med skyld 1 øre til Sevald. Nils betalte 800 daler i mellomlegg. Sevald og familien flyttet da til Megården. Megård ble delt i to bruk helt tilbake i 1646/47. I Bynesboka er gårdene benevnt som Megård A og B. Gårdsnavnet stammer fra gammelnorsk Midgard «midtgården, gården i mellom». Megård må være navngitt ut fra beliggenheten mellom de eldre navnegårdene Lerdal og Kviset, og er trolig skilt ut fra en av disse, sannsynligvis fra Lerdal. Sevald ble gift I i 1761 med Randi Johnsdatter Onsøyen, f 1729 på Onsøyen, d 1770 på Megård. De fikk 3 barn. Gift II i 1773 med Randi Jensdatter Brendsel, f 1751. De fikk 4 barn. Sevald og Randi Johnsdatter fikk 3 barn: 1. Marit Sevaldsdatter, f 1763. Gift i 1785 med Ole Sivertsen Kviset. 2. Peder Sevaldsen, f 1765, d 1831 på Megård. Gift i 1797 med Anna Iversdatter Kongsvik, f 1770 på Kongsvik, d 1851 på Megård. 3. Berit Sevaldsdatter, f 1768, d 1830. Hun var taus på gården Engan i Børsa da hun fikk en datter, Berit Olsdatter, i 1795 utenfor ekteskap med soldat Ole Andersen Høstad, Byneset, f 1763, d 10.06.1849. Berit ble gift i 1798 med Ola Ingebrigtsen Meistadhaugen fra Rathaugen i Børsa, f 1775, død i legd på Skjetnan 1859. Sevald og hans andre kone Randi Jensdatter Brendsel fikk 4 barn: 1. Jens Sevaldsen, f 1775. Ugift. Krøpling. 2. John Sevaldsen, f 1777, d 1801. 3. Randi Sevaldsdatter, f 1779, d 1854 på Flak. Gift i 1800 med Ole Johnsen Flak, f 1772 på Flak, d 1830. 4. Gunhild Sevaldsdatter, f 1781. Se også Megård og Flakrønningen. Gift i 1802 med Simen Andersen Skjøstad, f 1781. | Høstad, Sevald Pedersen (28910925)
|
| 4586 | Severine Randine vokste opp på gården Myrmarka i Bindal. Hun emigrerte til Oregon i USA i 1892 sammen sin mor og 3 søstre. | Myrmark, Severine Randine Iversdatter (I2223)
|
| 4587 | Sexagesima (Såmannssøndagen) 8. februar | Høstad, Berit Olsdatter (I1500)
|
| 4588 | Sherman Stewart Hanger, f 14.01.1925, d 29.03.2017. I 1930 bodde han i San Francisco hvor foreldrene leide leilighet i Howard Street 58, hus 2500, leilighet 159. 1940 bodde han hos sine foreldre i 1005 So. Van Ness Ave, San Francisco, A D 23, San Francisco. Sherman var 23 år da han giftet seg i september 1948 i følge San Francisco Examiner 17.09.1948, s 17, med LaVerne Guillemard 23 år, f 04.12.1924, d 23.03.2000, som var bosatt i Burlingame, California. Hans adresse var 1005 South Van Ness Ave., San Fransisco. I 1949 fikk de datteren Sandra Ann, f 27.07.1949. De var da flyttet til 1166 South Van Ness Ave., San Francisco. 1. apr 1950 bodde Sherman med kona og datteren Sandra i 1166 South Van Ness Av, San Francisco, San Francisco. I 1952 fikk de en datter til, Theresa Lee, f 18.02.1952. De bodde fortsatt i 1166 South Van Ness Ave., San Francisco. Kilde: San Francisco Examiner, 27.02.1952, s 17. I følge artikkelen om datteren Sandras bryllup i 1975 hadde de også en datter, Theresa (Terri), som da bodde i Burlingame, sannsynligvis hjemme hos foreldrene som også bodde i Burlingame. Theresa er født 16.02.1952 og var derfor ikke nevnt i folketellingen 1950. I følge befolkningsoversikt for USA 1822–1995 bodde Sherman, kona og datteren Theresa i 6 Winchester Pl (B) i San Mateo, California i 1976. Han jobbet som "driver United Parcel Serv". Han bodde også der i 1977. | Hanger, Sherman Stewart (98916722)
|
| 4589 | Side 206 i den gamle bygdaboka for Ålen: Jonas Mågensen kjøpte gården Storli av en John Pedersen 30. juli 1750 for 340 rdlr. Jonas var født i 1715 og sønn til Mågens Jonasen Gjersvoll. Han hadde før hatt gård i Morken. Lervollen hørte også under denne gård. Han skal ha bodd ei tid både i Morken og på Lervollen. Jonas hadde arbeide ved Dragås hytte. Han var gift med Kari Svendsdatter Aspås (f 1717). Kari var søskenbarn til den kjente byggmester Svend Aspås som var oppkalt etter hennes far. Jonas Storli døde i 1791, 76 år gammel. Sønnen Svend hadde gården en tid etter foreldrene. Jonas og Kari fikk 7 barn: 1) Maret (f 1738), g. m. Anders Simensen Kleven, 2) Margrete (f 1740) gift første gang med Ole Pedersen Kulbotten og annen gang med Halvor Johnsen Almås, 3) Beret g. m. Faste Gundersen Moen (Grødt) i Holtålen, 4) Anne gift i Trondheim med tinnstøper Paul Smestad som siden forandret navnet til Smith, 5) Mons (f 1750, d 1756), 6) Svend gift første gang med Kari Olsdatter Engesvoll og annen gang med enke Gudlaug Græsli fra Tydal, 7) Mons (f 1757) gift første gang med Dorothea Johnsdatter, annen gang med Elisabet Sofie Müller og tredje gang med Anna Margrete Hagerup. | Storli, Jonas Monsen Gjersvoll (I1326)
|
| 4590 | Siden er administrert av Maralee Christina Groome, f Tolley, som jeg har DNA-treff med. Jeg er medlem av hennes side på MyHeritage. | Kilde (40770601)
|
| 4591 | Signe ble født på Lyngen, Lundamo. Hun giftet seg i mars 1940 med bileier Leif Berg. Før hun giftet seg fikk hun en datter, Kari, i 1934. Lysning i Adresseavisen 29.02.1940, s 4, mellom bileier Leif Berg og Signe Lyngen. Ifølge Adresseboken bodde de hos Signe sine foreldre i Brattørveita 13A i 1941 (bileier), 1942 (vognm.,) og 1943. Flyttet til Sandgt 69, Trondheim ifølge Adresseboken for 1944 vognm.,, | Lyngen, Signe Johnsdatter (I588)
|
| 4592 | Signe vokste opp på gården Bekkeråkern på Lyngen, Horg. Gift med Peder Martin Nilsen Lund, f 1913 i USA. Bønder på Lund, Grinda. Horg Bd I s 314. | Høve, Signe Ivarsdatter (I1482)
|
| 4593 | Signolf deiv Risholt Nordre (gnr 9/1) til 1965. Da flyttet familien til Fløttum, Langstein. Signolfs mor var Karen Sivertsvik (f 03.09.1889, d 02.10.1966) fra Rissa. Signolf døde av hjerteinfarkt. | Sivertsvik, Signolf (I109)
|
| 4594 | Sigrid bodde fra fødselen av sammen foreldrene på gården Høve i Skaun. Sigrid ble døpt hjemme av jordmor madam Rytter av Melhus. Vitner var besteforeldrene kårmann Anders Pedersen Høve og kona Ingeborg Olsdatter Høve. Faddere: Peder Evensen Stavholt (Buvika), gårdmannskone Ane Toresdatter Stavholt, gårdmannsønn Kristen Larsen Aune, gårdmannsdatter Marit Olsdatter Aune, husmannsdatter Ragndi? Olsdatter Høve. Sigrid ble konfirmert 04.10.1896 i Frol kirke, Levanger. Karakter "Meget godt. Ved Folketellingen i 1891 bodde hun hjemme hos foreldrene på Høve. Bodde hjemme og hadde ansvar for «kreaturstell» på Granaunet Nedre ved folketellingen 1900. Hun bodde hjemme på Granaunet da hun døde ugift av «Lungetæring» (tuberkulose) i 1905. | Høve, Sigrid Olsdatter (I49)
|
| 4595 | Sigrid Hansdatter, f 1686, d 1756. Gift i 1717 med Christopher Østlyngen, f 1674, d 1756, 82 år gammel. De var bønder på Østlyngen. Barn: Arnt Halvorsen, f 1706, med Halvor Arnesen Østlyngen. | Løhre Østlyngen, Sigrid Hansdatter (I1429)
|
| 4596 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Aune, Sigrid Pedersdatter (22843296)
|
| 4597 | Sigrid var et av 9 barn. Faren skrev seg for Åse og var sannsynligvis fra Åse i Arnafjorden. | Nese, Sigrid Eriksdatter (42352262)
|
| 4598 | Sigrid var gårdbruker i Aunøyen fra 1954. | Aunøien, Sigrid Olsdatter (I1725)
|
| 4599 | Sigurd Bogen er den første kjente brukeren på Bogen i Singsås. Han nevnes som driver i 1520. I tiendpengeskatten 1520 var han eneste skatteyter i Bogen og betalte 6 1/2 lodd og 1 kvintin i sølv og 1 mark og 4 skl. i penger for løsøret sitt og 3 mark og 3 skl. for selveierjord. Ved å legge til grunn størrelsen på skatten med ekstraskatten for at han eide jorda, som er formueskatt, var Sigurd i Bogen den rikeste mannen i bygda etter Eyvind på Vinsnes. Omregnet i sølvvekt er skatten fra Bogen ca. 140 gram. Sigurd var den eneste i bygda som betalte skatt for egen jord, de andre var bygselfolk som leide jorda av jordeiere. Det er mulig at Bogen ikke ble delt før rundt 1550–60, og da av sønnene til Sigurd. Sigurd hadde iallefall sønnene Arne Sigurdsen og Erlend Sigurdsen. Bruker etter Sigurd var sønnen Arne Sigurdsen. Etter 1555 var han bare bruker av en del av gården. Den andre gårdsparten, Sør-Bogen, ble drevet av hans bror Erlend Sigurdsen. Bogen betalte landskyld til erkebispestolen. Etter reformasjonen 1537 ble denne jorden kalt «Stigtens gods». I 1548 er det oppført i : «Boienn gir 2 øre Arne b 1 pund smør 2 våger malt». Arne betalte landskylda med 1 pund smør og 2 våger malt. | Bogen, Sigurd (28947872)
|
| 4600 | Sigurd var en merkelig mann, og ble med tida den mektigste i bygda og området. Han skulle være stridlynt, hard og egenrådig, med en ubøyelig vilje som fikk alt igjennom. I tillegg nådde han en høy alder. Av alt dette fikk han navnet Gammel Sjur, et navn som siden har hengt igjen i bygdene og brukt på folk som har hatt egenskapene til Sigurd. Som et eksempel på lynnet hans kan en ta fra tingsdokumentene i 1660, da han ble bøtlagt med 2 rdr. fordi han hadde slått Magli, kona til naboen Halvar, et «fladhands Slaug udi hendis egenn Stuffue». Med tida la Sigur under seg omtrent alt han så omkring seg. Bygsel hadde han på Fløttums-gården, men han var eier av Lauvro, Langro og Hoen. At han vant seg slik rikdom, skulle bunne i flere ting. Han var først og fremst en harddriver, og hadde flokker av arbeidsfolk omkring seg. Han drev mange knep. Han kjørte kull til gruvene i Meldalen. I en vending hadde Sigurd Fløttum 18 «læster». Han kjørte da samme lasset til veiing flere ganger. Uhorvelig stor og stygg kjerring Kjerring fikk Sigurd i Budalen. Det fortelles at hun var uhorvelig stor, og så stygg at han ikke klarte å ligge og se på henne om morgenen, men måtte opp så snart det lysnet av dag. Omkring 1665 fikk fogden Jens Pedersen Randulf tak i mye av Kongens eiendom i bygda, deriblant også Flåttangården. En slektning av Sigurd, sannsynligvis søskenbarn, Halvard Sigurdsen satt med bygselen av 18 mrkl. til omkring 1680. Siden brukte også Sigurd Persen dette. Og nå hadde han samlet hele gården under en bruker igjen, der hvor det i århundrer hadde vært to, eller tre. Sigurd døde mellom 1706–1710, vel 90 år, men ga ikke fra seg bygselen mens han levde. Mulig var dette også utslag fra den trassige naturen hans. Som et minne etter han, lever den dag i dag (1958) navnene Sjursåkern, Sjursenge og Sjursreninn på Fløttum. Sigurd var omkring 1643 gift med ei Jartru Lauritsdatter, men ble også gift som enkemann. Da Sigurd Persen endelig for alder og år måtte vike, tok sønnene og delte gården mellom seg. Etter den tid kom Norgår'n og Søgår'n fram. Delinga gikk for seg i perioden 1705–1710. Barna hans var i alle fall: 1) Per Sigurdsen, f 1651, d ung. 2) Lars Sigurdsen, jfr. Søgår'n. 3) Anders Sigurdsen, jfr Norgår'n. 4) Beret Sigurdsdatter, gift med Ola Johnsen Røttum i Støren. 5) Sigurdsdatter, gift med Sven Ivarsen Røttum i Støren (foreldrene hans Ivar Svensen Buset, Me'st.). 6) Sigurdsdatter, f i 2. ekteskap, gift med en Hans (foreldre til Helle, gift med Per Jensen Osøybroen). 7) Margret Sigurdsdatter, f i 2. ekteskap, gift med Tomas Olufsen Singsås (Norgår'n). | Fløttum, Sigurd Persen «Gammel Sjur» (I2964)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.