Høve-flokken

Treff 4,651 til 4,700 av 4,930

#	Notater	Linket til
4651	Sivert Johnsen kom til gården Løvset på Byneset da han ble gift med enka der. I 1690 står Sivert (Sjur) Johnsen Brendsel oppført som leilendingsbonde på gården Brenslan (gnr 284, bnr 1) på Byneset. Gården Brendsel var da delt i to. Av matrikkelen for 1710 går det fram at han bygslet bruket som tillå kapellanen til Domkirken og var dragonkvarter. Det var vel så at en militærperson satt med det andre bruket. Sivert nevnes også som bruker på gårdene Berg, Hanger og Frøset. Sivert og Anne fikk 10 barn og det var sønnen Torger som tok over Brendsel. Sønnen Torger Sivertsen bygslet det andre bruket i 1716 etter sin far, og det var «magister Jens Parelius, Diaconus til Domkirken» som ga ut bygselbrevet. Torger var gårdmann fremdeles i 1728. Militærgården hadde forfalt helt, og i 1730 ble det opplyst på tinget at gården var omtrent husløs. Etter besiktigelsen ble åbosummen satt til 239 riksdaler 14 skilling. Sivert og Anne hadde 10 barn: 1. Helle Sivertsdatter Brendsel, f 1677, d 1687. Døde bare 10 år gammel. 2. John Sivertsen Brendsel Løvset, f 1679, d 1711. 3. Torger Sivertsen Brendsel, f 1681, d 1730. Tok over bygselen på gården Brendsel i 1716 etter foreldrene. Gift i 1718 med Inger Andersdatter By, f 1692 på By, d 1753. Da Inger ble enke ble hun gift II i 1732 med Nils Andersen, d 1746 på Opland. Gift III i 1747 med Sivert Sivertsen Lauglo, f på Leinstand, d 1769 på Brendsel. Ekteskapeet med Torger var barnløst. 4. Helle Sivertsdatter Brendsel, f 1690, d 1748. 5. Anne Sivertsdatter Brendsel d.e., f 1693. 6. Randi Sivertsdatter Brendsel, f 1695, d 1734. Gift 1724 med Gudmund Karslen Mjøset Frøset, f 1698, d 1758. Da Randi døde giftet Gudmund seg II i 1734 med Karen Kristoffersdatter Høstad, f 1706 på Høstad, d 1756. Bondefolk på Frøset. (Odds 4 x tippoldemor.) 7. Hans Sivertsen Brendsel, f 1697. 8. Ole Sivertsen Brendsel, f 1698. 9. Anne Sivertsdatter Brendsel, f 1702, d 1725. Gift 1724 med Erik Knutsen. Ekteskapet ble ikke langvarig da Anne døde året etter de giftet seg. 10. Sivert Sivertsen Brendsel, f 1704.d 1769.	Brendsel, Sivert Johnsen (I2240)
4652	Sivert Nilsen Hugdal, f 1709, d 1756. Sivert og broren John tok over hver sin halvpart av Nord-i-Nordstu i Hakdalen etter foreldrene. Gift med Marit Olsdatter Røttum, f ca. 1712, d 1773, bondefolk i Haukdalen. Bondefolk i Haukdalen. De fikk 9 barn.	Hugdal, Sivert Nilsen (I2965)
4653	Sivert Olsen vokste opp i Framigården Eggan i Børsa. Han tok over bruket etter foreldrene i 1711 og dreiv gården til 1844. Gift 1811 med Anne Andersdatter Bjørgan fra Skaun, f 1788, d 1873, datter til Kari Ivarsdatter fra Nordigården Eggan. De fikk 5 døtre og den eldste, Eli, tok over gården.	Eggan, Sivert Olsen (I497)
4654	Sivert tjente på Snøfugl før han ble gift. Han var gift med Guri Larsdatter, de flyttet ut ca. 1747.	Kråkmo Sæter, Sivert Andersen (53565576)
4655	Sivert tok over bruket Angen i Osen etter sin far og dreiv fra 1944–1974. Da tok deres sønn Sverre Birger over. Ved siden av gårdsdrifta dreiv Sivert reketråling og laksefiske på Vikna i Flatanger i mange år. Han bygde ny driftsbygning i 1949. I 1951 kjøpte han b.nr. 2 for 10.000 kr. DNA-treff med Siverts barnebarn Kris S. Dani. Siverts to barn, Sverre Birger og Elsa er mine 5-menninger.	Angen, Sivert Peder Kristiansen (90364096)
4656	Sivert var bruker på Borstu Gynnild. Sivert bodde på Gynnild ved folketellinga i 1664. Han var bruker ved matrikuleringa i 1667 og Kongen var eier. I 1680 var Jens Olsen? kommet som bruker. Han er sannsynligvis den samme som giftet seg i 1678 med datteren til Sivert, Olaug Sivertsdatter, og tok over gården. ___ Borstu på Gynnild Gnr. 79, bnr. 8. Skyld: mark 4,85. “Stigtenns goldz i Sognedallen” viser at gården er et bruk med 2 spand i skyld 1590. Men 1590–91 forteller listen over den visse rente at gården er delt mellom Oluf og Suerche, som legger en daler hver i leilendingsskatt. Tienderegisteret 1/5 1607 – 1/5 1608: Elling 4 skjepper korn. Gården har kvern i Gynnilda allerede i 1620 da Elling legger 1 ort i kvernskatt. I 1640 står Oluff mellom fullgårdstreninn og legger 1 daler i skatt til kongen. Da kjøpskatten ble krevd inn i 1645 var gårdene delt mellom fullgårder og kvart av det “akse på gården” til 8 skilling. I 1650 er kongen fortsatt eier, og Ole må betale 12 daler og 2 skilling i leilendingsskatt. Ved folketellingen i 1664 er Siur Gynnild 28 år. Han er bruker ved matrikkuleringen i 1667. I 1680 er Jens Olsen(?) kommet som bruker. Farsnavnet er Andersen i manntallet i 1701, og det er trolig riktig siden han har kalt en av sønnene sine Anders omkring 1680. Jens er innflytter, og kan være den samme personen som er nevnt på Skain i 1664 – Jens Arensen, 32 år – «knekt», som betyr soldat. Han har giftet seg med Olaug Sivertsdatter Gynnild – jorddatter på Gynnild. I en rettssak rundt 1700 sier han som vitne: «Da jeg for 40 år siden kom hit til bygda.» Jens Arensen ble lensmann i Soknedal. Sønnen Siur overtar gården og fortsetter som leilending. Skatteseddelen fra 1711 viser at han har to drenger som hver får 6 riksdaler og 2 ort i årslønn. En taus (tjenestejente) som har 3 riksdaler og 2 ort, og en som har klær for 3 ort i året. Ved matrikuleringen i 1723 er Siver fortsatt bruker, og gården er en dragongård. Gården grenser i nord mot Bræk, det Gynnilda er grense fra Sokna og opp til Gynnildfossen. Holder fram oppetter liene mot Burufjellet. I øst går Sokna som skille mot Presthusvaldet. I sør grenser gården mot Berg til ho støyer fram til Gynnilda som så er det motsatte av marken til Berg. Og i vest går grensa mot Gynnildfjellet og setertraktene. Gården hadde kvernhus i Gynnilda. Det var sagbruk der i tid. Men på sommertinget for Soknedal Tinglaug 31. juli 1769 heter det: «Sager uti året 1768 ei alene har lagt øde men tidligere om ikke samme er ubrukelige og ganske nedlagde: nemlig Gynnild sag, Sivert Gynnild tilhørende.» Gården Gynnild er blant St. Olavs Jorder i Olav Engelbregtsons Jordebok: Jenald (Gynnild) 2 spann. Altså en storgård. På Gynnild har det vært folk siden vikingtida, en pilspiss som ble funnet i jorda under åkerarbeid i 1830 beviser det. Pilspissen ble solgt til en oppkjøper i 1883 og er nå på Nordiska Museet i Stockholm. Dyregraver innover fjellkjøler og lier vitner om gammelt jakt- og fangstliv. Tjæremiler og køl-miler og slag etter jernvinna forteller om et folk i arbeid. Furustubber i mo og myr forteller på sin måte om de store skogene som var her en gang i tiden. Nå er det etter måten lite skog på Gynnildvaldet. Siste tiåret av 1500-tallet går den store Gynnildgården mot deling. Jordboka 1590–91 «Stigtens guodtz – Sognedallen» nevner jord meldt med ei skyld på 2 spann. Men i den visse rente 1590–91 er det to brukere: Oluf som legger 1 riksdaler i landbohold og Suerche som må legge fra seg samme sum.	Gynnild, Sivert Jensen (I1079)
4657	Sjur Andersen vokste sannsynligvis opp på Nordstu Bræk i Soknedal hvor hans far, Anders, nevnes som bruker første gang i 1640. Fra 1660 skiftet det med Anders og Sjur som drivere fram til 1711. Gården Bræk ble delt i Nordstu og Sørstu først på 1600-tallet. I 1607 var det en Sivert som var bruker i Nordstu og betalte 3 skjepper korn i tiende. Det samme gjorde brukeren Oluff Breche i Sørstu. Bræk hadde sæter på Gammelvollen «Framme Kleiva» ved et tjern som fikk navnet Gammelvolltjønna. De flyttet senere sætrene til Brækvollan og Nordstu dreiv med sæterdrift helt til ca. 1960. Sjur var ca. 30 år da han giftet seg i 1665. Navnet på kona er ikke kjent, men hun døde før 1700, for da giftet han seg II med Ellen Endresdatter. Det er ikke kjent om de hadde barn, men det er vel lite trolig da Ellen var nærmere 50 år. Sjur var 65 år da. I 1701 var sønnen Anders 35 år og nevnt som bruker på gården. Men Anders ble borte da en Joen tok over i 1711. Det er trolig at Sjur døde før da og at enka Ellen Endresdatter hadde giftet seg på nytt med denne Joen. Etter Joen ble det Sjur sin sønn, Lars Sjursen, som tok over Nordstu Bræk og førte slekta videre. Gården Bræk en av de eldste i bygda – og kirkeplass for 1000 år siden Fra bygdeboka for Soknedal kan vi lese at navneformen Bræk forteller at det er en av dei eldste gårdene i bygda. Gården sto i alle fall der gjennom de siste hedenske tidene og i de første kristne årene. Den første kirka kom der etter sagnet å dømme. Det må ha gått for seg sist på år 1000 eller først på 1100. Sagnet sier også at det var en offerlund på Bræk i hedensk tid. Disse trærne sto utpå Korsbrekka der kirka senere ble reist. Det var ikke nok skog på gården som grunnlag for sagbruksdrift. Gården har hatt kvern sammen Sørstu. Og allerede i 1667 ble det krevd 6 skilling i skatt for den halve kverna i Havåa. I ei militær legdsrulle fra 1722 står gården i 79. legd sammen Solemsgårdene og Øfne om «å reida ut ein soldat med våpen og klede». Sjur og hans første kone fikk 4 barn (som er kjent) Anders Sjursen Brekk, f ca. 1666, d etter 1701. Berit Sjursdatter Brekk, f ca. 1678, d 1746, 68 år. Gift 1705 med Anders Johnsen Dragset, f ca. 1670, d 1750. Bønder på Dragset, Nordpå. Lars Sjursen Brekk, f 1685, d 1762. Ellen Sjursdatter Brekk, f ca. 1686, d 1700, 25 år.	Brekk, Sjur Andersen (I1072)
4658	Sjur ble født på Åstan på Geitastranda i 1716.	Husdal, Sjur Olsen (79900560)
4659	Sjur ble gift med Marit Jensdatter Handberg fra Børsa. De bodde på Fannrem.	Bleke, Sjur Larsen (45217904)
4660	Sjur Knudsen kom til gården Hammar i Buvika da han giftet seg med enka der, Anne Hågensdatter, f ca. 1631, d 1705. De fikk 6 barn. Sjur giftet seg II med Ingeborg Persdatter fra Storset i Skaun. De fikk 4 barn.	Hammar, Sjur Knutsen (I1841)
4661	Sjur Knutsen var oppfostra i Bysætra i Skaun, men tjente på Ner-Rian i Skaun i 1664. Han kom til Lisbetsetra da han giftet seg med gårdstausa der. Marit og Sjur fikk 6 barn hvor 3 er direkte aner til meg: 1. Marit Sjursdatter Lisbetseter,K589 f ca. 1670, d før 1719. gift med Pål Olsen By, Oppigård. (Odds 4 x tippoldemor.) 2. Svend Sjursen Lisbetseter, f ca. 1678. Gift 1715 med Marit Andersdatter Eggen i Orkdalen og kom dit. 3. Knut Sjursen Lisbetseter, f ca. 1685, død ung. 4. Gunhild Sjursdatter Lisbetseter,K167 f ca. 1686, d 1760. Gift I med Angrim Ellingsen Lerstad, II med Ola Johnsen Sim, III med Jens Persen Storset. (Odds 3 x tippoldemor.) 5. Simen Sjursen Lisbetseter, f ca. 1687, død ung. 6. John Sjursen Lisbetseter,K164 f ca. 1688, d 16.02.1743. Tok over bruket. (Odds 3 x tippoldefar.)	Lisbetseter, Sjur Knutsen (I1286)
4662	Sjur Larsen var fra Øver-Meland og han døde senest 1689. Sannsynligvis kom han fra Geitastranda hvor det er en gård med navnet Meland, men det er også en gård i Skaun som heter Melan (uten d). Han dreiv gården Haugan i Børsa fra 1675 til han døde. Han står som bruker fra 1675–1689. Gift 1675 med Ingeborg Olsdatter, f ca. 1643, d 1716, som var gift II med Trond Arntsen Hestvoll, f ca. 1665, d 1745 «sig selv ombragt», som var gift Il med Berit Johnsdatter Saltnes, f ca. 1682, d 1751. Barnløst ekteskap. Gården Haugan er en av de eldre gårdene i bygda, men ble under nedgangstida i seinmellomalderen fraflyttet og lagt øde. Trass i at den ble karakterisert som «i Baglie, mislig til Korn, maadelig til Eng og til Brugs», ble den tidlig bosatt igjen, før midten av 1500-tallet. På den tiden var gården krongods, men hadde nok før reformasjonen vært klostergods. Da Sjur dreiv gården var den fortsatt på bygsel. Sjur og Ingeborg fikk 5 barn: 1. Ingeborg Sjursdatter, f ca. 1671, gift med Jens Hansen Viggen, Tostensgården. 2. Berit Sjursdatter, f ca. 1675, gift I med Ola Arntsen Ølsholm i Buvika, II med Johan Johnsen Viggen. 3. Kari Sjursdatter, gift i 1714 med Elling Torgeirsen Kjerrem, f ca. 1686, d 1751. Bondefolk på Oppigård Kjerrem i Børsa. De fikk 2 barn. 4. Ola Sjursen, f ca. 1686, d 1715 med Berit Torsdatter Rossvoll, bodde i Husdalen på Geitastranda, senere på strandsitterplassen Husdal på Børsøra. 5. Lars Sjursen, f ca. 1690, d 1716.	Haugan, Sjur Larsen (I1814)
4663	Sjur Olsen vokste opp på gården Ølsholm i Buvika. Han var bare 11 år da faren, Ole Arntsen, døde i Trondheim. Faren var dragon i Trondhjemske Dragonregiment og døde i desember 1718 under Armfeldts forsøk på å ta Trondheim. Han giftet seg i 1739 med Guru Larsdatter Herstad, f 1712, død på Eggan 1802. Sjur og hans eldre bror Arnt (f 1705) giftet seg med to søstre, Arnt var gift med Brønhild Larsdatter fra Herstad i Børsa. Sjur var 49 år da han døde i 1756 på Skjenald. Kona Guru Larsdatter døde i 1802, 46 år etter ham. Da Guru ble enke giftet hun seg II i 1762 med enkemann Ola Jørnsen Jystad. I boet etter faren var det rikelig til fordeling, skiftet 05.03.1720 viser at boets midler var 159 dlr, 2 sk. og det var gjeld på 16 dlr, 3 sk. og 8 ort. Så det var nesten 143 dlr igjen når gjelda var trukket fra. Det viser at det var velstand på hjemgården til Sjur. Omkring den tiden Sjur og Guru giftet seg tok de til som drivere av gården Skjenald i Skaun. Da Reins kloster ble solgt, var Skjenald av de gårdene som kongen holdt igjen. Futen bygsla den bort, helt til i 1754, da bygselmannen Sjur Olsen kjøpte for 200 rdr. Dette klarte han med hjelp av 150 rdr. fra Thomas Mølmann, som fikk Skjenald i pant. Sjur hadde bygslet gården fra 1740 da han kjøpte i 1754, men døde bare 2 år senere. Da Sjur døde i 1756 solgte enka gården og flyttet med familien til Børsøra og senere til Jystad i Skaun. Gården ble solgt ut av slekta og det var Pål Olsen Skjervan som kjøpte for samme sum som Sjur gav, men han hadde ingen kapital å sette til selv: Stie Tonsberg Schøller fikk gården i pant for 200 rdr. Det gikk igjen to år, og Pål solgte til Esten Eriksen Grutseter for 200 rdr. Ved årsskiftet 1760–61 solgte Esten til Arnt Ingebrigtsen Korsli for 270 rdr. og kår. Kåret var plassen Skjenaldgjerdet. I 1735, fem år før Sjur tok til på Skjenald, betalte brukeren der tienda av 2 melkekyr, 2 1/2 tønner bygg og 10 tønner havre. I 1747 betalte Sjur Olsen av 3 melkekyr, mens kornavlingen var omtrent den samme. Skjenald er en gammel gård, ryddet senest i 1200-årene. Den hørte visstnok til Reins kloster slik som Viggja. Iallefall tilhørte den klostergodset til i 1600-åra, da landskylda ble betalt av 2 øre. Leidangen fra gården var 6 mark smør og 9 mark mel. Både landskyld, leidang og arbeidspenger gikk til lensherren på Reins kloster. Det ble årlig betalt 6 skl. kvernskatt fra gården. Sjur og Guru fikk 6 barn: 1. Guru Sjursdatter Skjenald, f 1741, død som spedbarn. 2. Guru Sjursdatter Skjenald, f 1743, d 1750. 3. Berit Sjursdatter Skjenald, f 1745, d 1756. 4. Ola Sjursen Skjenald, f 1749, d 1822. Gift I med Eli Persdatter Øver-Rian, II med enke Guru Johnsdatter Ner-Rian, se Framigården Eggan. (Odds tipp-tippoldefar.) 5. Lars Sjursen Skjenald, f 1751. Gift med Eli Arntsdatter Engan, se Oppigård Kjerrem. 6. Guru Sjursdatter Skjenald, f 1756.	Ølsholm Skjenald, Sjur Olsen (I503)
4664	Sjur Olsen vokste opp på Me-Solstad i Skaun. Gift med enke Randi Olsdatter Skjellan Rø og kom dit.	Solstad, Sjur Olsen (22971628)
4665	Sjur Pålsen levde i 1729.	By, Sjur Pålsen (I1368)
4666	Sjur Pedersen Onsøyen, f 1698, d 1763.	Onsøyen, Sjur Pedersen (37505846)
4667	Sjur Persen, f 1709, død ung.	Rian, Sjur Persen (30130428)
4668	Sjur var gift med Marit Olsdatter Rekstad, Nordigard. De bodde på Børsøra.	Bjørgan, Sjur Ellingsen (76326024)
4669	Sjømann i 1794.	Eggen, Ole Andersen (I2262)
4670	Skancke Pederson i Västerskucku.	Skancke, Erik Person (I2394)
4671	Skifte etter ham i 1711	Kirkvold, Per Ellevsen (I1301)
4672	Skilt 2010	Familie: Cato Høve / Urda Haaland Ulsaker (F2)
4673	Skotterø-gårdene ligger midt i Tømmesdalen rundt 9 kilometer fra Hovin sentrum. De to hovedbrukene ligger oppe i lia på høyde med Buklev-gårdene og i nærheten av den gamle ferdselsveien gjennom dalen. Tunene til Skotterø-gårdene har gjennom tidene blitt flyttet noe. En gård ble rundt 1870 flyttet ned i dalbunnen til den nye veien. Dermed oppstod en ny boplass der. Tømmesdalen skole ble bygd nede i dalbunnen på Skotterø-eiendommen. Den første brukeren vi får vite navnet på, er Ole eller Olluff i 1607. Han bodde der også i 1630. Knut Skotterø var oppsitter i 1645 og fram til 1657. Da hadde han tilsammen 9 kyr og hester, 2 geiter og 3 sauer. Knut døde før 1661 og enka stod for gården.	Skotterø, Knut (68842496)
4674	Skrev seg for Aune i 1811 da hun sto fadder til brorens barn i Selbu	Granøyen, Berit Eliasdatter (I2896)
4675	Skrev seg for Moe da hun giftet seg 7. juli 1746. I følge Støren bygdebok var Berit fra Hage i Horg?	Moe, Berit Olsdatter (I66)
4676	Slag	Svarva, Sverre Asbjørn (99400098)
4677	Småbruker i Hongrøskroa fra 1882 til 1906. Bopel i 1906 Kirkestien, Flå.	Moum, Jens Eriksen (I141)
4678	Småbruker i Sør-i-Gunhildsøyen på Støren. Gift med Marit Olsdatter Storli fra Budalen. Sønnen Lars Johnsen tok over Gunhildsøyen etter foreldrene. De fikk 5 barn.	Gunhildsøien, John Larsen (43206498)
4679	Småbruker i Sør-i-Gunhildsøyen på Støren. Gift med Gjertrud Johnsdatter Håvin fra Horg. De fikk en sønn, Jon, som tok over gården.	Gunhildsøien, Lars Johnsen (85643970)
4680	Sofie, f 1898 i Bergstua. Hun og søstra Olianna bodde hos søstra Hansine i White Earth, Mountrail County, Nord-Dakota, i 1920 og arbeidet på hotellet til svogeren Carl Hanson. Siden ble hun gift med Joseph Harold (Joe) Anderson, f 1898, fra Sverige. Ved folketellingen i 1930 bodde de i Waukwegan, Lake County, Illinois. Mannen jobbet som konduktør på jernbanen. Ved folketellingen i 1940 hadde de flyttet til Kenosha i Wisconsin hvor de bodde til de døde. Jeg finner ingen barn registrert ved folketellingene.	Garnes, Sofie Olsdatter (93956616)
4681	Sogneprest i Brønnøy fra 1562 til 1611.	Kusse, Ole Andersen (I3218)
4682	Sogneprest i Herøy 1652-1716.	Falch, Melchior Michelsen (I3285)
4683	Sogneprest i Leksvik	Røg, Søren Christophersen (I3248)
4684	Sogneprest i Meldal fra 1680, 1693 Dalernes Prosti, Forfatter og prost i Meldalen, Sogneprest.	Melchior Augustinusen (I3246)
4685	Solau Andersdatter, f 1728, d 1776 på Gaustad Tomasstu. Gift i 1766 med Tomas Tomasen Overby, f 1713 på Overby, d 1802 på Gaustad Tomasstu.	Esp, Solau Andersdatter (53170784)
4686	Solau Olsdatter vokste opp på Berg Mortenstu. Hun var eneste barnet til Oluf Johnsen Berg og tok over gården Berg Mortenstu på Byneset etter faren. Hvem Solau's mor var vites ikke. Solau var gift med Tore Olufsen, f ca. 1655, d 1707, fra nabogården Berg Torgerstu, og de fikk 5 barn. Solau's far er den første kjente brukeren fra min slekt på Mortenstu. Ifølge prestemanntallet i 1664–66 var Oluf Johnsen leilending på gården med skyld 1 spand 1 øre, hvorav 1 spand lå under Trondhjems Hospital – og Kongen og Ørlandet kirke eide 12 marklag hver. Fra da Oluf tok over ble gårdsgrensene og landskylda mer stabile. Oluf Johnsen satt fremdeles med gården i 1683, så det må være etter den tid at han ga gården videre til sin datter, Solau.	Berg, Solau Olsdatter (20315254)
4687	Solaug ble gift ca. 1713 med enkemann Ole Ingebrigtsen og kom til Vigdal. De fikk en datter, Kirsti, f 1714, d 1737, som sannsynligvis er oppkalt etter Oles første kone. Datteren døde ugift.	Solaug (76373088)
4688	Sollaug Pålsdatter Eidsli, f ca. 1693, gift med Erik Sjursen Konstad d.y.	Eidsli, Solaug Pålsdatter (27260432)
4689	Som enke Siri Volden, 75 år	Voll, Siri Andersdatter (I642)
4690	Som Joen Hugdals barn (navnet mangler i kirkeboka)	Hugdal, Berit Johnsdatter (I426)
4691	Som sine søsken vokste også Anders Andersen opp på Hanger Markaplass under Hanger Nerigård i Mebygda på Byneset. Senere flyttet han til Østersund, hvor han fikk en sønn med Jonetta Pedersson (32 år), Paul Axel Oscar, født 21. november 1885 i Brunflo. På dette tidspunktet var han registrert som arbeider under navnet Anders Andersson Hanger. Den 7. november 1886 giftet Anders seg med Jonetta, og sammen fikk de tre barn til: Olga Maria, f 10.02.1887, d 19.06.1887 i Østersund, Olga Mathilde, f 8.06.1888, og Augusta, f 4.08.1889, d 25.11.1889. Ifølge svenske kilder flyttet familien videre til Hommelvik den 10. april 1891. Året etter, den 13. juli 1892, emigrerte Anders Hanger til USA. Han var da 37 år og ugift og reiste via Sverige med skipet Juno, med reisemål Ishpeming, Michigan. Overfarten gikk via Liverpool, hvor han den 20. juli 1892 gikk om bord på skipet Ohio, som ankom Philadelphia. De to gjenlevende barna, Axel og Olga Mathilde, emigrerte også med faren. Dampskipet Juno tilhørte Wilson Line of Hull, England og fraktet passasjerer fra Norge til England, hovedsakelig til Hull, hvor de gikk om bord i tog videre til andre britiske havner før overfarten til Amerika. I USA etablerte Anders seg i Ishpeming, Michigan, og den 15. april 1899 giftet han seg med Emily Lee, også kjent som Emily Kinsman. Hun var 26 år gammel, født i Michigan av engelske foreldre, men foreldrenes navn er ikke oppgitt. Vielsen ble utført av pastor Jens? A. Eliassen, og forloverne var Peter Olson og Marit Olson, hvor Marit var Anders’ søster. På dette tidspunktet var Anders 43 år og registrert som gruvarbeider (miner), med sine foreldre oppgitt som Andrew Hanger (Anders Andersen Hanger) og Lora Johnson (Lava Johnsdatter). Ved folketellingen i 1900 bodde Anders, nå registrert som Andrew Hanger (44 år), sammen med sin kone Emily (28 år, født ca. 1873) og tre barn. Han hadde to barn fra sitt tidligere ekteskap, Paul Axel Oscar Hanger (15 år, født 21. november 1885 i Sverige) og Olga M. Hanger (11 år, også født i Sverige). Emily hadde en sønn fra et tidligere forhold, Thomas Hanger (8 år, født juli 1892 i England). Familien bodde sammen, men Anders og Emily fikk ingen felles barn. Det er sannsynlig at Anders døde som enkemann nær 69 år gammel. Dødsattesten oppgir hans mor som Olive Johnson og far som Andrew Hanger. Han arbeidet hele livet som gruvarbeider, og han døde kl. 08:00 om morgenen etter å ha blitt behandlet av lege de siste to dagene. Han ble begravd den 19. september 1924.	Hanger, Anders Andersen (I1576)
4692	Som sønn av Michel Hoxeggen (Høgsteggen). Faren skrev seg for dette på det tidspunktet, men var vokst opp i Nord-i-Nordistu i Haukdalen.	Moum, Ole Mikkelsen (I287)
4693	Son of Claus Corneliussen Gaas and Maren Eriksdatter Gaas. Husband of Gertrud Svendsdatter; Lucie Nielsdatter Balg and Kristine Jørgensdtr. Parelius. Father of Erik Jensen Parelius; Hans Jensen Parelius; Claus Jensen Parelius; Jørgen Jensen Parelius; Oluf Jensen Parelius and 11 others. Brother of Cornelius Claussen; Peder Claussen; Jørgen Claussen; Dorothea Clausdatter; Elise Clausdatter and 1 other. Half brother of Hans Clausen Gaas and Erik Clausen Gaas.	Parelius Gaas, Jens Klausen (I2321)
4694	Sophia Mentzdatter Ravensborg var datter av rådmann i Trondheim, Mentz von Ravensborg.	Ravensborg, Sophia Mentzdatter (79314512)
4695	Sophie Henriksdatters fødselsår er ukjent, antagelig ca. 1620–1625, hun døde 1683. Den 23/11 1683 er hennes skifte begynt pa «hjemstedet Gjelvangen i Trondhjem». Efter Hornemans optegnelser i Statsarkivet skal hun være datter av Henrik, Henriksson Dinclow, sogneprest i Nesna, født 1619, død 1681. Men dette stemmer ikke med årstallene. Derimot er der en annen teori angående hennes foreldre, hvilken nok er den riktige. I «Familien Bernhoft» side 255 heter det at: «Sophie Henriksdatter Dinclow var søster av presten Henrik Henriksson Dinclow i Nesna, og datter av Henrik Dinclow, tollvaktmester i Trondhjem, født ca. 15.5.. død 16.. og hustru Benedicte Hansdtr. Bernhoft» der var en datter av familien Bernhofts stamfar: Hans Andersen Bernhoft f ca. 1550, død 1619 som sogneprest til Frue Kirke i Trondhjem. Og videre i samme kilde: «Sophie Dinclow var først gift med: Hans Carstensen, død 1655, ingen barn, og blev da giengiftet med Mathias Hansson Bruun, død 1677. I hans skifte kalles han ogsi Mathias «Gilvangen». Navnet formentlig efter hans gård. Iflg. en meddelelse var «Gildevangen» en gård ovenfor «bakkene» i Trondhjem og skal ha ligget rett i vest for det nuværende Hotel d'Angletere, hvor en smal gate, Gjelvangveiten, minner om den. En gildehall har tidligere stått der. Mathias Hanssen Bruun var visselig beslegtet med Bernt Bruun født 1661, der i 1701, 40 år gammel, var Kirurg pà Røros Verk. Han hadde sønnen Mathiam 15 år gl. i 1701, og gikk på skole i Trondhjem. Samme år bodde Organist og Kirkeverge Johanes Bruun, 32 år gl., pa Røros på gården Brevik.» Bestefar av Biskop Johan Nordahl Bruun. Videre heter det i samme opptegnelser av Hornemann, om Sophie Bruun født Dinclow, «…at hun som enke gjenopbyggede sin gård i Trondhjem efter ildebranden 19/4–1681. Da hun døde i 1683, arvede hver av sønnene 312 riksdaler. Blandt andet efterlod hun sig 4 sølvkander, vegtig 85 lod, 83 lod, 38 lod og en 30 lod.» (85 lod = 1.275 kg) Et av disse sølvkrus eller kanner, vite å ha vært i hennes sønn Hans M. Bruuns og hans etterkommeres eie like inntil 1832, da det ble solgt på en auksjon etter Hans P. Brunns enke somm døde i 1831. Dette sølvkruset hadde inskripsjonen: «Mathias Hanssøn Bruun Sophie Henriksdatter Dinclow, 1662» og ble på nevnte auksjon kjøpt av (Zahl i Kjerringøy?) og på en auksjon etter Zahl i 1901, skal samme sølvkrus blitt innkjøpt til Nordenfjelddske Kunstindustrimuseum i Trondhjem. Sophies bror, Henrik Dinclow, blev som sogneprest til Nesna, gift i 1648 med enken etter sogneprest Nils Krabbe til Nesna, vortil han kom som residerende kapellan. Og da Dinclow var blitt sogneprest, kom i 1673 den bekjente Petter Dass som personellkapellan hos ham, hvor han var inntil han i 1689 blev sogneprest i Alstahaug. Da Henrik Dinclow døde i 1681, skrev Petter Dass et sørgedikt over ham, som begynner så: «Her hviler vor Dinclowius, Den værdig og wællærde, Han som et skinnend Verdens Lijus, Guds Menighed regjerde. I Trondhjem er hans fødested, der er hans blodsforvandte, - - - Han skrev sig inn til atestats, Da han sig dygtig kjendte, - - - Han stod sig bra og fik Laudats, den han og vel fortjente, - - - Hvad er din raad, hvem en som vil, din sjugdom sig antage? Den dig til forne plaster gav er nu alt død og borte. Hvor tidt han lod paa dig sin cur, foruten løn spendere.» Sophie og Mathias hadde tre sønner: 1. Hans Mathiasen, f 03.05.1658. 2. Henrik Mathiasen, f 1661, d 24.03.1732. 3. Andreas Mathiasen, f 1663.	Dinclow, Sophie Henriksdatter (I3099)
4696	Sophie Randulf, f 1734, d 1781. Gift med Niels Herman Henriksen Celius Brønlund.	Randulf, Sofie Hermansdatter (4572262)
4697	Source created by http://RecordSeek.com	Kilde (51411712)
4698	Sovnet inn på Øya Helsehus i Trondheim kl. 08.30. Dødsårsaken var blodpropp i høyre fot og lungebetennelse som førte til hjertestans.	Olsen, Elisabeth (I26)
4699	Står oppført som Pike da datteren Johanna ble født i 1796. Fra Fjellvik, Leka, Trøndelag.	Fjellvik, Kirsten Einersdatter (I2498)
4700	Steen giftet seg 19.11.1696 i Nidarosdomen med Årsille Olsdatter. Far til Augustinus (Meldahl) fra Meldahl.	Meldahl, Steen Melchiorsen (I3258)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater