Høve-flokken
Notater
Treff 4,701 til 4,750 av 4,973
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4701 | Sjur Persen, f 1709, død ung. | Rian, Sjur Persen (30130428)
|
| 4702 | Sjur var gift med Marit Olsdatter Rekstad, Nordigard. De bodde på Børsøra. | Bjørgan, Sjur Ellingsen (76326024)
|
| 4703 | Sjømann i 1794. | Eggen, Ole Andersen (I2262)
|
| 4704 | Skancke Pederson i Västerskucku. | Skancke, Erik Person (I2394)
|
| 4705 | Skifte etter ham i 1711 | Kirkvold, Per Ellevsen (I1301)
|
| 4706 | Skilt 2010 | Familie: Cato Høve / Urda Haaland Ulsaker (F2)
|
| 4707 | Skotterø-gårdene ligger midt i Tømmesdalen rundt 9 kilometer fra Hovin sentrum. De to hovedbrukene ligger oppe i lia på høyde med Buklev-gårdene og i nærheten av den gamle ferdselsveien gjennom dalen. Tunene til Skotterø-gårdene har gjennom tidene blitt flyttet noe. En gård ble rundt 1870 flyttet ned i dalbunnen til den nye veien. Dermed oppstod en ny boplass der. Tømmesdalen skole ble bygd nede i dalbunnen på Skotterø-eiendommen. Den første brukeren vi får vite navnet på, er Ole eller Olluff i 1607. Han bodde der også i 1630. Knut Skotterø var oppsitter i 1645 og fram til 1657. Da hadde han tilsammen 9 kyr og hester, 2 geiter og 3 sauer. Knut døde før 1661 og enka stod for gården. | Skotterø, Knut (68842496)
|
| 4708 | Skrev seg for Aune i 1811 da hun sto fadder til brorens barn i Selbu | Granøyen, Berit Eliasdatter (I2896)
|
| 4709 | Skrev seg for Moe da hun giftet seg 7. juli 1746. I følge Støren bygdebok var Berit fra Hage i Horg? | Moe, Berit Olsdatter (I66)
|
| 4710 | Slag | Svarva, Sverre Asbjørn (99400098)
|
| 4711 | Småbruker i Hongrøskroa fra 1882 til 1906. Bopel i 1906 Kirkestien, Flå. | Moum, Jens Eriksen (I141)
|
| 4712 | Småbruker i Sør-i-Gunhildsøyen på Støren. Gift med Marit Olsdatter Storli fra Budalen. Sønnen Lars Johnsen tok over Gunhildsøyen etter foreldrene. De fikk 5 barn. | Gunhildsøien, John Larsen (43206498)
|
| 4713 | Småbruker i Sør-i-Gunhildsøyen på Støren. Gift med Gjertrud Johnsdatter Håvin fra Horg. De fikk en sønn, Jon, som tok over gården. | Gunhildsøien, Lars Johnsen (85643970)
|
| 4714 | Sofie, f 1898 i Bergstua. Hun og søstra Olianna bodde hos søstra Hansine i White Earth, Mountrail County, Nord-Dakota, i 1920 og arbeidet på hotellet til svogeren Carl Hanson. Siden ble hun gift med Joseph Harold (Joe) Anderson, f 1898, fra Sverige. Ved folketellingen i 1930 bodde de i Waukwegan, Lake County, Illinois. Mannen jobbet som konduktør på jernbanen. Ved folketellingen i 1940 hadde de flyttet til Kenosha i Wisconsin hvor de bodde til de døde. Jeg finner ingen barn registrert ved folketellingene. | Garnes, Sofie Olsdatter (93956616)
|
| 4715 | Sogneprest i Brønnøy fra 1562 til 1611. | Kusse, Ole Andersen (I3218)
|
| 4716 | Sogneprest i Herøy 1652-1716. | Falch, Melchior Michelsen (I3285)
|
| 4717 | Sogneprest i Leksvik | Røg, Søren Christophersen (I3248)
|
| 4718 | Sogneprest i Meldal fra 1680, 1693 Dalernes Prosti, Forfatter og prost i Meldalen, Sogneprest. | Melchior Augustinusen (I3246)
|
| 4719 | Sogneprest til Alstadhaug. Gift 1704 med Rebekka Angell | Dass, Anders Pettersen (93478132)
|
| 4720 | Solau Andersdatter, f 1728, d 1776 på Gaustad Tomasstu. Gift i 1766 med Tomas Tomasen Overby, f 1713 på Overby, d 1802 på Gaustad Tomasstu. | Esp, Solau Andersdatter (53170784)
|
| 4721 | Solau Olsdatter vokste opp på Berg Mortenstu. Hun var eneste barnet til Oluf Johnsen Berg og tok over gården Berg Mortenstu på Byneset etter faren. Hvem Solau's mor var vites ikke. Solau var gift med Tore Olufsen, f ca. 1655, d 1707, fra nabogården Berg Torgerstu, og de fikk 5 barn. Solau's far er den første kjente brukeren fra min slekt på Mortenstu. Ifølge prestemanntallet i 1664–66 var Oluf Johnsen leilending på gården med skyld 1 spand 1 øre, hvorav 1 spand lå under Trondhjems Hospital – og Kongen og Ørlandet kirke eide 12 marklag hver. Fra da Oluf tok over ble gårdsgrensene og landskylda mer stabile. Oluf Johnsen satt fremdeles med gården i 1683, så det må være etter den tid at han ga gården videre til sin datter, Solau. | Berg, Solau Olsdatter (20315254)
|
| 4722 | Solaug ble gift ca. 1713 med enkemann Ole Ingebrigtsen og kom til Vigdal. De fikk en datter, Kirsti, f 1714, d 1737, som sannsynligvis er oppkalt etter Oles første kone. Datteren døde ugift. | Solaug (76373088)
|
| 4723 | Sollaug Pålsdatter Eidsli, f ca. 1693, gift med Erik Sjursen Konstad d.y. | Eidsli, Solaug Pålsdatter (27260432)
|
| 4724 | Som enke Siri Volden, 75 år | Voll, Siri Andersdatter (I642)
|
| 4725 | Som Joen Hugdals barn (navnet mangler i kirkeboka) | Hugdal, Berit Johnsdatter (I426)
|
| 4726 | Som sine søsken vokste også Anders Andersen opp på Hanger Markaplass under Hanger Nerigård i Mebygda på Byneset. Senere flyttet han til Østersund, hvor han fikk en sønn med Jonetta Pedersson (32 år), Paul Axel Oscar, født 21. november 1885 i Brunflo. På dette tidspunktet var han registrert som arbeider under navnet Anders Andersson Hanger. Den 7. november 1886 giftet Anders seg med Jonetta, og sammen fikk de tre barn til: Olga Maria, f 10.02.1887, d 19.06.1887 i Østersund, Olga Mathilde, f 8.06.1888, og Augusta, f 4.08.1889, d 25.11.1889. Ifølge svenske kilder flyttet familien videre til Hommelvik den 10. april 1891. Året etter, den 13. juli 1892, emigrerte Anders Hanger til USA. Han var da 37 år og ugift og reiste via Sverige med skipet Juno, med reisemål Ishpeming, Michigan. Overfarten gikk via Liverpool, hvor han den 20. juli 1892 gikk om bord på skipet Ohio, som ankom Philadelphia. De to gjenlevende barna, Axel og Olga Mathilde, emigrerte også med faren. Dampskipet Juno tilhørte Wilson Line of Hull, England og fraktet passasjerer fra Norge til England, hovedsakelig til Hull, hvor de gikk om bord i tog videre til andre britiske havner før overfarten til Amerika. I USA etablerte Anders seg i Ishpeming, Michigan, og den 15. april 1899 giftet han seg med Emily Lee, også kjent som Emily Kinsman. Hun var 26 år gammel, født i Michigan av engelske foreldre, men foreldrenes navn er ikke oppgitt. Vielsen ble utført av pastor Jens? A. Eliassen, og forloverne var Peter Olson og Marit Olson, hvor Marit var Anders’ søster. På dette tidspunktet var Anders 43 år og registrert som gruvarbeider (miner), med sine foreldre oppgitt som Andrew Hanger (Anders Andersen Hanger) og Lora Johnson (Lava Johnsdatter). Ved folketellingen i 1900 bodde Anders, nå registrert som Andrew Hanger (44 år), sammen med sin kone Emily (28 år, født ca. 1873) og tre barn. Han hadde to barn fra sitt tidligere ekteskap, Paul Axel Oscar Hanger (15 år, født 21. november 1885 i Sverige) og Olga M. Hanger (11 år, også født i Sverige). Emily hadde en sønn fra et tidligere forhold, Thomas Hanger (8 år, født juli 1892 i England). Familien bodde sammen, men Anders og Emily fikk ingen felles barn. Det er sannsynlig at Anders døde som enkemann nær 69 år gammel. Dødsattesten oppgir hans mor som Olive Johnson og far som Andrew Hanger. Han arbeidet hele livet som gruvarbeider, og han døde kl. 08:00 om morgenen etter å ha blitt behandlet av lege de siste to dagene. Han ble begravd den 19. september 1924. | Hanger, Anders Andersen (I1576)
|
| 4727 | Som sønn av Michel Hoxeggen (Høgsteggen). Faren skrev seg for dette på det tidspunktet, men var vokst opp i Nord-i-Nordistu i Haukdalen. | Moum, Ole Mikkelsen (I287)
|
| 4728 | Son of Claus Corneliussen Gaas and Maren Eriksdatter Gaas. Husband of Gertrud Svendsdatter; Lucie Nielsdatter Balg and Kristine Jørgensdtr. Parelius. Father of Erik Jensen Parelius; Hans Jensen Parelius; Claus Jensen Parelius; Jørgen Jensen Parelius; Oluf Jensen Parelius and 11 others. Brother of Cornelius Claussen; Peder Claussen; Jørgen Claussen; Dorothea Clausdatter; Elise Clausdatter and 1 other. Half brother of Hans Clausen Gaas and Erik Clausen Gaas. | Parelius Gaas, Jens Klausen (I2321)
|
| 4729 | Sophia Mentzdatter Ravensborg var datter av rådmann i Trondheim, Mentz von Ravensborg. | Ravensborg, Sophia Mentzdatter (79314512)
|
| 4730 | Sophie Henriksdatters fødselsår er ukjent, antagelig ca. 1620–1625, hun døde 1683. Den 23/11 1683 er hennes skifte begynt pa «hjemstedet Gjelvangen i Trondhjem». Efter Hornemans optegnelser i Statsarkivet skal hun være datter av Henrik, Henriksson Dinclow, sogneprest i Nesna, født 1619, død 1681. Men dette stemmer ikke med årstallene. Derimot er der en annen teori angående hennes foreldre, hvilken nok er den riktige. I «Familien Bernhoft» side 255 heter det at: «Sophie Henriksdatter Dinclow var søster av presten Henrik Henriksson Dinclow i Nesna, og datter av Henrik Dinclow, tollvaktmester i Trondhjem, født ca. 15.5.. død 16.. og hustru Benedicte Hansdtr. Bernhoft» der var en datter av familien Bernhofts stamfar: Hans Andersen Bernhoft f ca. 1550, død 1619 som sogneprest til Frue Kirke i Trondhjem. Og videre i samme kilde: «Sophie Dinclow var først gift med: Hans Carstensen, død 1655, ingen barn, og blev da giengiftet med Mathias Hansson Bruun, død 1677. I hans skifte kalles han ogsi Mathias «Gilvangen». Navnet formentlig efter hans gård. Iflg. en meddelelse var «Gildevangen» en gård ovenfor «bakkene» i Trondhjem og skal ha ligget rett i vest for det nuværende Hotel d'Angletere, hvor en smal gate, Gjelvangveiten, minner om den. En gildehall har tidligere stått der. Mathias Hanssen Bruun var visselig beslegtet med Bernt Bruun født 1661, der i 1701, 40 år gammel, var Kirurg pà Røros Verk. Han hadde sønnen Mathiam 15 år gl. i 1701, og gikk på skole i Trondhjem. Samme år bodde Organist og Kirkeverge Johanes Bruun, 32 år gl., pa Røros på gården Brevik.» Bestefar av Biskop Johan Nordahl Bruun. Videre heter det i samme opptegnelser av Hornemann, om Sophie Bruun født Dinclow, «…at hun som enke gjenopbyggede sin gård i Trondhjem efter ildebranden 19/4–1681. Da hun døde i 1683, arvede hver av sønnene 312 riksdaler. Blandt andet efterlod hun sig 4 sølvkander, vegtig 85 lod, 83 lod, 38 lod og en 30 lod.» (85 lod = 1.275 kg) Et av disse sølvkrus eller kanner, vite å ha vært i hennes sønn Hans M. Bruuns og hans etterkommeres eie like inntil 1832, da det ble solgt på en auksjon etter Hans P. Brunns enke somm døde i 1831. Dette sølvkruset hadde inskripsjonen: «Mathias Hanssøn Bruun Sophie Henriksdatter Dinclow, 1662» og ble på nevnte auksjon kjøpt av (Zahl i Kjerringøy?) og på en auksjon etter Zahl i 1901, skal samme sølvkrus blitt innkjøpt til Nordenfjelddske Kunstindustrimuseum i Trondhjem. Sophies bror, Henrik Dinclow, blev som sogneprest til Nesna, gift i 1648 med enken etter sogneprest Nils Krabbe til Nesna, vortil han kom som residerende kapellan. Og da Dinclow var blitt sogneprest, kom i 1673 den bekjente Petter Dass som personellkapellan hos ham, hvor han var inntil han i 1689 blev sogneprest i Alstahaug. Da Henrik Dinclow døde i 1681, skrev Petter Dass et sørgedikt over ham, som begynner så: «Her hviler vor Dinclowius, Den værdig og wællærde, Han som et skinnend Verdens Lijus, Guds Menighed regjerde. I Trondhjem er hans fødested, der er hans blodsforvandte, - - - Han skrev sig inn til atestats, Da han sig dygtig kjendte, - - - Han stod sig bra og fik Laudats, den han og vel fortjente, - - - Hvad er din raad, hvem en som vil, din sjugdom sig antage? Den dig til forne plaster gav er nu alt død og borte. Hvor tidt han lod paa dig sin cur, foruten løn spendere.» Sophie og Mathias hadde tre sønner: 1. Hans Mathiasen, f 03.05.1658. 2. Henrik Mathiasen, f 1661, d 24.03.1732. 3. Andreas Mathiasen, f 1663. | Dinclow, Sophie Henriksdatter (I3099)
|
| 4731 | Sophie Randulf, f 1734, d 1781. Gift med Niels Herman Henriksen Celius Brønlund. | Randulf, Sofie Hermansdatter (4572262)
|
| 4732 | Source created by http://RecordSeek.com | Kilde (51411712)
|
| 4733 | Sovnet inn på Øya Helsehus i Trondheim kl. 08.30. Dødsårsaken var blodpropp i høyre fot og lungebetennelse som førte til hjertestans. | Olsen, Elisabeth (I26)
|
| 4734 | Står oppført som Pike da datteren Johanna ble født i 1796. Fra Fjellvik, Leka, Trøndelag. | Fjellvik, Kirsten Einersdatter (I2498)
|
| 4735 | Steen giftet seg 19.11.1696 i Nidarosdomen med Årsille Olsdatter. Far til Augustinus (Meldahl) fra Meldahl. | Meldahl, Steen Melchiorsen (I3258)
|
| 4736 | Steen, f 1696, døde samme år. Gutten var oppkalt etter soknepresten i Meldal, bror til sin farmor. | Evjen, Steen Halvorsen (62488808)
|
| 4737 | Steffen ble gift i 1759 med Jodda Rasmusdatter. De bodde på Melby-gjerdet, men flytta ut, visstnok til Orkdalen. De hadde 2 barn: Berit, f 1760, gift med Ola Persen Semsåsen. Ingeborg, f 1763. | Melling, Steffen Altsen (16167159)
|
| 4738 | Steffen ble gift I i 1749 med Berit Iversdatter fra Fremstu Bones, f 1727. De fikk 2 barn. Deres sønn Iver ble sinnsyk, levde i 1785. Datteren Ingeborg ble gift I med Ole Olsen fra Langørjan i Buvika og II med Lars Larsen Waldum. De var husmannsfolk under Mo. Ole Olsen var av slekta til Odd Høve. Steffen ble gift II i 1759 med Marit Larsdatter Rogstad. Arnt og Marit var bondefolk på Mosand. De fikk 13 barn. | Moe, Steffen Arntsen (I1273)
|
| 4739 | Steffen døde ung. | Krokstad, Steffen Andersen (26883512)
|
| 4740 | Steffen Estensen er fra gården Mosand. Kilder viser at vår slekt har hatt tilhold der siden før 1612, da fikk Ingebrigt 5 daler for en hvit okse han leverte til Trondheim gård. Ingebrigt er Steffens farfar. I lange tider var Mo tingstedet i bygda, og tinglaget bar da også navnet «Mou thinglag», slik vi finner det i lensregnskapene fra 1612. Det var en naturlig samlingsplass på de store sandslettene der elvene Gaula og Sokna møtes og bygda er bredest mellom åsene. Gårdsnavn som Mo, i gammelnorsk Mór, kan gå langt tilbake. Funnet av et økseblad tyder på at rydningen kan ha gått for seg allerede i det 6. århundre (etter vår tidsregning), da formen på øksebladet er karakteristisk for den eldre periode av jernalderen. Gravhauger og andre faste fortidsminner kan være gått tapt under flommene som har herjet grenda gjennom utlange tider. Sagnet beretter at det etter Svartedauden i 1349 røyk bare på én plass mellom Trondheim og Røros. Det var på Mo. Der sto ei jente og vasket håret sitt julekvelden. «Om e ska alene være, så ska e kroppen min ære», sa jenta. Da kom det en finn. Jenta slapp ham inn, og finnen ga seg til på Mo. Det sies at Mosand-gården opprinnelig lå rett ut for Mosmælen i nærheten av nabogården. Det var flommen som i slutten av 1700-tallet tvang gårdsfolket til å rive husene og flytte lenger sør for å være på tryggere grunn. Steffen Estensen tok over gården Mosand etter faren omkring 1690. De var leilendinger for det var Domkirken som eide hele grenda, helt til leilendingene kjøpte gårdene i 1840-årene. I de tidene han tok over hadde Gaula herjet slik at skylda på gården ble satt ned til ett spann. Faren Esten sier i søknaden om å få avfelling, at «flommene hadde brutt vekk det meste av åkerjorda og likeste slåttenget hans i en lengde av 818 alen, og der han før avla seksti lass får han ikke lenger en håndfull høy». Da Steffen var i sin velmakt gikk det tre tauser på gården, og lønna var lik for dem alle. Det var 6 ort og klær i årslønn. Men så døde Steffen i 1715, og i oktober året etter var Siri gift igjen med Peder Olsen. I 1718 ble de hjemsøkt av karolinerne som herjet på gården. På tinget i 1719 opplyser Peder at soldatene stakk med: 16 øonner bygg, 12 tønner havre, 2 tønner havremel, 36 lass høy, 1 hest, 3 kyr, 4 sauer, 7 skinnfeller, 8 bolster, 8 vog kjøtt, 1 jernharv og 1 vog jern. I tillegg brente de opp skigard og kornstaur for å ha noe å varme seg på, og de tok med seg gårdsredskapen de kom over. De norske troppene tok også sin del, om det ikke var så mye som det svenskene stakk med. Steffens bror drept av en annen bror Steffen hadde hele 7 brødre. Faren Esten hadde et helt regiment av sønner, hele åtte i tallet. Esten tenkte vel ikke da han selv satt som lagrettesmann i saken mot en som hadde drept bror sin, at han selv skulle få oppleve samme tragedie på nært hold. Men slik gikk det. En godværsdag i slåttonna kom den yngste sønnen Knut (f 1665) i skade for å slå ihjel en bror med høyriva. Knut rømte til Sverige og kom aldri mer tilbake til Moe-grenda. Han slo seg ned i Jämtland i Sverige. Siri og Steffen fikk 6 barn Marit Steffensdatter Moe, f 1690, d 1691. Esten Steffensen Moe, f 1692, d 1752. Gift med Katrine Clementzdatter. Husmannsfolk på Mosmælen. Kirsten Steffensdatter Moe, f 1695, d 1695. Arnt Steffensen Moe, f 1699, d 1699. Arnt Steffensen Moe, K98 f 1702, d 1787. (Margits tipp-tippoldefar.) Kirsten Steffensdatter Moe, f 1703, d 1715. | Moe, Steffen Estensen (I1270)
|
| 4741 | Steffen fikk en sønn, Peder Steffensen, utenfor ekteskap ca. 1680 med Berit Larsdatter fra Storbudal. Fram til da var Steffen et ukjent navn i Budalen og det antas at han var fra Støren, for der var Steffen-navnet i bruk. Men jeg har ingen flere opplysninger om Steffen. Berit og Steffen fikk en sønn Peder Steffensen Enodd, f ca. 1680, d 1733. Før Peder giftet seg hadde han en datter, Else Pedersdatter, med Gunhild Rasmusdatter Stensås, f ca. 1670, d 1738, fra Soknedal. Else var født 1703 og døpt 10.06.1703 i Soknedal kirke. Peder giftet seg sommeren 1726 med Kari Larsdatter Storbudal. De fikk en datter, Kjersti f 1732 og en sønn, Steffen f 1727. | _____, Steffen (I1219)
|
| 4742 | Steffen Kjeldsen, f ca. 1677, d 1748 på Elset. Gift i 1713 med Anne Bentsdatter Rye, f ca. 1694 på Rye, d 1776 på Elset. | Vorset, Steffen Kjeldsen (95271163)
|
| 4743 | Steffen Olsen ble gift med søskenbarnet Siri Knutsdatter i 1760. De dreiv Oppigård Solstad fra 1755–1789. | Solstad, Steffen Olsen (75627806)
|
| 4744 | Steffen Olsen, f 1708. Det heter at han ble «innkjøpt til Hospitalet». | Vorset, Steffen Olsen (92912748)
|
| 4745 | Steffen Pedersen tok over ene halvparten av gården Enodden etter mora og stefaren i 1771. Gården ble delt mellom halvbrødrene Steffen Pedersen og Peder Olsen. Steffens del ble kalt Nordistuen og Peders del Sørstuen (Systu'). Steffen var gift I 29.06.1756 i Budal kirke med Marit Estensdatter Refset (f 1728, d 1757) og II 17.06.1762 i Budal kirke med Ingeborg Olsdatter Lillebudal (f 1732, d før 1801). Steffen og Marit fikk en sønn. Marit ble begravet samme dag som sønnen ble døpt 14.08.1757, så hun døde sikkert i barsel. Steffen og Ingeborg fikk 5 barn. | Enodd, Steffen Pedersen (I1185)
|
| 4746 | Steffen var bruker på hele trespannsbruket Nergård Solstad fra 1629–1635. Da han døde giftet kona seg på nytt med Ola Altsen og da ble gården delt i to halvparter. Ola Altsen tok over den ene halvparten, Me-Solstad (Innstu og Garden), og den andre halvparten, Nergård (Stu'u og Berget), var det en Ola Larsen som tok over. | Solstad, Steffen (I2621)
|
| 4747 | Steffen var gift 2 ganger. Gift I med Randi Rasmusdatter Midtli, f 1766, d 02.12.1809, fra Soknedal. Gift II med Gunhild Iversdatter. | Bones, Steffen Andersen (32760781)
|
| 4748 | Steffen vokste opp på Me-Solstad som foreldrene drev. Steffen tok over Me-Solstad etter stefaren Arngrim. Steffen var gift to ganger, navnet på første kona er ikke kjent. De fikk en sønn som ble født før 1665 for da fikk han en sønn med sin andre kone. Steffen var enkemann da han giftet seg II ca. 1665 med Randi Olsdatter. Han var bonde på Me-Solstad i Skaun fra 1661–1717. Steffen døde i 1717 på Me-Solstad, da han var 81 år gammel. Hans første kone døde før 1665, vel 52 år før ham. Hans andre kone Randi Olsdatter døde i 1700, 17 år før ham. Solstad og nabogården Krokstad er de største gårdsområdene i Skaun. De er sentrale gårder og omfavner et stort utmarksområde mot Hølonda og Skognkjølen. Solstad var en udelt gård fram til omkring 1520, da ble gården delt i Nergård, 3 spann, og Oppigård, 1 spann 1 øre 22 marklag. Opplysninger fra matrikler og skifter gir et innblikk i driften av gården gjennom tidene. I matrikkelen fra 1667 ble det anslått at Me-Solstad kunne fø 8 melkekyr, med en avling på 5 tønner bygg og 25 tønner havre. I 1723 viser registreringene en buskap på 2 hester, 6 kyr, 4 ungdyr, 7 sauer og 2 griser. Avlingen var da 5 tønner bygg og 20 tønner havre. Da mora til Steffen ble enke første gang omkring 1635 ble Nergården Solstad delt i to halvparter. Kort tid etter giftet hun seg for andre gang med faren til Stefffen, Ola Altsen. Han tok over bygselen ca. 1635 på den fradelte delen av gården, Me-Solstad (Innstu’ og Garden), og den andre halvparten, Nergård (Stu’u og Berget), var det en Ola Larsen som overtok. Foreldrene til Steffen drev Me-Solstad fra 1636 til faren døde i 1654. Da giftet mora, Ingrid, seg for tredje gang, og hennes nye mann, Arngrim Olsen, tok over drifta sammen Ingrid fra 1655. Sannsynligvis døde Arngrim i 1660 for året etter tok Steffen over Me-Solstad etter stefaren. Steffen drev gården i perioden 1661–1717. Mora til Steffen, Ingrid, ble veldig gammel og gravla tre ektemenn før hun takket for seg, 106 år gammel, ifølge Skaunaboka. To av sønnene til Steffen, Anders og Ola d.y., ble gift med to søstre fra gården Melan i Skaun. Steffen og hans første kone (navn ukjent) fikk 1 sønn : Anders Steffensen Solstad, d 1740. Gift i 1708 med Kari Haftorsdatter fra Melan, f ca. 1672, d 1756. De var bondefolk på Sørgård Krokstad fra 1708–1743, da tok sønnen Haftor Andersen over. Steffen og Randi fikk 5 barn: 1. Ola Steffensen d.e. Solstad, f 1665, d 1749. Gift 1700 med enka etter Arnt Sjursen på Otterstad, Marit Jensdatter Meistad Otterstad. Ola drev Otterstad fra 1700–1739. De fikk 4 barn. 2. Ola Steffensen d.y. Solstad, f 1667, d 1719. Tok over bygselen på gården etter faren, men han døde etter bare et par år som driver av gården. Gift med Ingeborg Haftorsdatter Melan, f ca. 1690, d 1772. Barnløst ekteskap. Da Ola døde giftet enka seg på nytt og drev gården videre. 3. Berit Steffensdatter Solstad, f ca. 1682, d 1751. Gift 1713 med Alt Persen Melling, f ca. 1685, d 1742. Bondefolk i Mellingan i Skaun. De fikk 3 barn. 4. Ingrid Steffensdatter Solstad, f ca. 1685, d 1719. Gift med Henrik Andersen Krokstad, f ca. 1687, d 1763, fra Nergård Krokstad. Han tok over gården etter sin far. 5. Guru Steffensdatter Solstad, f ca. 1688. Hjemme i 1719. | Solstad, Steffen Olsen (I373)
|
| 4749 | Steffen, f ca. 1694, d 1764 på Skjøstad. Gift I i 1720 med Anne Olsdatter Skjøstad, f ca. 1685 på Skjøstad, d 1725. Gift II i 1726 med Guru Andersdatter Gaustad, f ca. 1692 på Gaustad, d 1778 på Skjøstad. Steffen Hansen overtok bygselen av Skjøstad til våronna i 1721. Man finner ham også i tiendelistene for 1756: Steffen fødde 5 kyr og korntiende svartes med 12 merker rug, 1 1/2 t. havre og 1/2 t. bygg. | Berg, Steffen Hansen (79377315)
|
| 4750 | Steffens første kone finner jeg ikke navnet på, men de fikk en sønn. Sannsynligvis døde hun før 1665 for da fikk Steffen barn med sin andre kone. | Første Kone (I377)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.