Høve-flokken
Notater
Treff 4,701 til 4,750 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4701 | Simen Altsen var gift med enke Mari Olsdatter d.y. Rekstad, og kom dit. Mari d.y. var fra Bjørtjønnåsen på Hølonda og var først gift med Erik Olsen Venn, f ca. 1702, d 1742. Erik var lensmann på Hølonda og de drev farsgården hans før de flyttet til Skaun. De var bondefolk på Rekstad Nordigård da hun ble enke. | Rekstad, Simen Altsen (87191996)
|
| 4702 | Simen Arntsen Blekkan, f ca. 1658, d 1719. Gift med Ragnhild Jensdatter, f ca. 1660, d 1738. De fikk 8 barn. Simen var 14 år da han mistet begge foreldrene og en søster i 1672. Simen tok over hjemgården Blekkan i 1686. I de 14 årene fra foreldrene døde i 1672 til Simen tok over var det en Erik som var bruker. Sannsynligvis var det en slektning, men det har jeg ingen sikker informasjon om. Simen må ha drevet gården godt for da han døde var boet verdt 128 dlr. som var bra etter en bygselmann. | Blekkan, Simen Arntsen (36244888)
|
| 4703 | Simen Ivarsen skulle ha halve gården, men døde ugift i 1805. | Bjørgan, Simen Ivarsen (I2474)
|
| 4704 | Simen Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med Synnøve (Sønnøv) Ellevsdatter Fokset fra Nergård, f 1703, d 1780. Simen tok over gården etter foreldrene og satt der fra 1729–1742. Fra da var det en Nils Andersen fra Grøset i Melhus som tok over. Nils sin kone, Gjertrud Larsdatter var fra Bleke, og mora til Simen, Kirsti Larsdatter, var hennes tante. Etter at Simen gav fra seg gården i 1741 satt han på Simsgjerdet som husmann hvor han døde i 1772. De fikk 5 barn. Barn: 1. Ola Simensen, d 1742, 10 år. 2. Arn Simensen, f ca. 1733, gift 1768 med Kari Eriksdt. Øyen, kansje fra Orkdalen. Flytta ut. Barn: Kirsti, f 1768. 3. Ellev Simensen, f 1740, d 1742. 4. Ingebrigt Simensen, f 1742, nevnes som soldat i 1765. 5. Lars Simensen, f 1748, død på Kattem på Husby 1821, gift 1780 med Magnhild Olsdt., f ca. 1744, død på Kattem 1816, taus i Sim. Familien bodde på ymse steder, bl.a. på Besetgjerdet og Vollan. Barn (begge født på Besetgjerdet): Simen Larsen, f 1781 – se Kattem på Husby. Ola Larsen, f 1784, bodde i 1801 hos foreldrene på Vollan. | Sim, Simen Johnsen (I2703)
|
| 4705 | Simen Johnsen vokste opp på Lisbetsetra i Skaun. Han var gift med Siri Ellingsdatter Bjørgan. Se Sørgård Lefstad. | Lisbetseter, Simen Johnsen (I1822)
|
| 4706 | Simen Larsen, f ca. 1696, d 1751. Dreiv Sør-Husby fra 1727–1751. Gift med Ingeborg Nilsdatter, f ca. 1694, d 1770, som var oppfostret i Nerstu Husby hos Lars Lødensen. Hun var søster til Nils Nilsen Kirkflå i Flå og Guru Nilsdatter Me-eggen i Melhus. Simen vokste opp på gården Sør-Husby (også kalt Trespannsbruket) i Skaun og det var god velstand der da. I matrikkelen 1723 var det oppgitt 4 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer og 4 griser. Både skiftet etter Simens mor i 1700 og hans far 6. mai 1726 viser overskudd på vel 60 dlr. Boets formue var 156 dlr, 2 ort, 18 skl. hvorav til arv og fordeling 65 dlr. 1 ort 15 skl. Enken Ragnhild Johnsdatter sin part 32-2-19,5. Simens brorpart var 8-0-16,75. Da Simens mor døde giftet faren seg II i 1701 med Ragnhild Johnsdatter fra Eggan i Børsa. Simen var bare 4 år da Ragnhild kom til Sør-Husby og ble hans stemor. Fra det ekteskapet hadde han to halvsøstre, Kirsti Larsdatter, f 1702, d 1791, og Marit Larsdatter,K379 f 1704, d 1795. Marit er min 4 x tippoldemor.. Strid om bygselsrett: I 1730 var Simen bruker på hjemgården Sør-Husby. Han ble da stevnet for tinget av eierne av Reins kloster, Ebbe Carstensen og sønnen Henrich Hornemann. De mente at Simen ulovlig hadde tatt i bruk en part av Sør-Husby på 2 øre og 8 marklag, etter råd fra Rasbeck-søstrene Anna Catarina og Helle Budde. Saken gjaldt hvem som hadde bygselretten til denne delen av gården. Klostereierne hevdet at bygselretten fulgte deres eiendom, mens Rasbeck-søstrene mente de hadde den. Under rettssaken kom det fram at Johan Marselio, en tidligere eier av Reins kloster, allerede hadde hatt en lignende konflikt med Rasbeck om innkreving av landskyld. I 1706 vant klosterets forvalter, Rasmus Krog, en rettssak mot Rasbeck, noe som kan ha sikret klosteret bygselretten til sin part. Hornemanns fullmektig krevde at Simen skulle bygsle klosterets andel, ellers måtte denne delen skilles ut fra bruket. Retten ga Hornemann og Reins kloster medhold, og Simen fikk tilbake bygselavgiften og den såkalte «støvelhode»-avgiften han hadde betalt til Rasbeck-søstrene. Rasbeck-arvingene hadde allerede før rettssaken solgt sin part av Sør-Husby til justisråd Christian Schøller, som var eier senest i 1723. Schøller solgte sin part til brukeren Lars Simensson i 1753 for 220 riksdaler, mens Hornemann solgte klosterets part til svogeren, krigsråd Paul Rogert, i 1764 for 500 riksdaler. Sønnen Lars kjøpte gården i 1753: Sør-Husby var udelt så lenge Simen var driver. Han og kona dreiv gården som leilendinger til han døde. Da overtok Simens eldste sønn, Lars Simensen og han fikk kjøpt gården i 1753. 10 år senere døde Lars, ugift og uten etterkommere. Sønnen Ivar var alt da gift til Bjørgan, og det ble Simens to yngste barn, Nils og Gjertrud (gift med Per Endresen) som delte hjemgården i 1764. Bruket var udelt til 1764, men da ble det plutselig fire bruk der. Den direkte årsaken var at sønnen til Simen, gårdsgutten Lars Simensen, døde i 1763. Det var han som da satt med skjøtet. Men ved å ettergå vilkårene mer nøye, var det nok en økonomisk svikt hos Sør-Husby-folket. Dette meldte seg også hos Simen sine barn som prøvde å holde på parter av bruket. To av barna prøvde å drive videre på sine parter, men begge disse familiene gikk fra brukene sine. Da sønnen Nils Simensen Husby døde i 1766, ble Sør-Husby solgt, og kjøpt av sorenskriver Jens Christian Heide. Da Heide solgte i 1774, fikk bygselmannen der, Haldor Olsen, som var gift med enka etter Nils, kjøpe 1/2 spann av Sør-Husby, og dette ble Gjerdet. Haldor klarte ikke obligasjonsrentene til Angelske Stiftelser, og bruket ble solgt. Simen sin datter, Gjertrud Simensdatter, var gift med Per Endresen. Per ble gift til Sør-Husby, og satt visstnok med halve Trespannsbruket før det ble solgt på auksjon til sorenskriver Heide i 1766. Så satt Per som bygselmann til i 1774. Da solgte Heide, og Per kjøpte igjen 1/3 av bruket. Men den gamle ætta klarte seg ikke, og Per og Gjertrud Simensdatter måtte snart selge og trekke seg tilbake til kåret. I 1793 ble Skora utskilt fra denne gårdparten, som ellers gikk gjennom mange handler til den ble halvert i 1802. Ingeborg og Simen fikk 4 barn 1. Lars Simensen, f ca. 1729, død ugift 1763. Tok over Sør-Husby og dreiv fra 1752 til han døde i 1763. Han kjøpte gården i 1753, men døde barnløs og bruket ble delt mellom hans to yngste søsken. 2. Ivar Simensen, f ca. 1731, gift i 1757 med enke Randi Johnsdatter Bjørgan og kom dit. 3. Nils Simensen, f ca. 1733, d 1766. Gift med Anne Endresdatter Solstad, f ca. 1734. Han tok over halvparten av bruket etter sin mor, Ingeborg Nilsdatter. Bonde på Husbygjerdet i Skaun til han døde. 4. Gjertrud Simensdatter, f ca. 1736, d 1811. Gift med Per Endresen, f ca. 1727, d 1818, fra Oppigård Solstad. De dreiv Husbygjerdet(-haugan) i Skaun, men måtte selge og trekke seg tilbake til kåret. | Husby, Simen Larsen (I300)
|
| 4707 | Simen Olsen var gift med enke Kari Larsdatter Østhus i Børsa (f ca. 1640, d 1735) og kom dit. De hadde 3 barn. De flyttet i 1697 til gården Einan i Børsa, men Simen døde like etter. Øthus var i den tiden 1697–1701 avlsgård under Einan. Kari Larsdatter ble enke igjen og giftet seg på nytt III med Jens Arntsen. Kari ble ca. 95 år og hun «stedse ved Sengen beliggende» de siste årene hun levde. | Sim, Simen Olsen (I2708)
|
| 4708 | Simen Olsen vokste opp på gården Skjervan (Rossmosetra) i Børsa. Han tok over gården etter foreldrene da han giftet seg og dreiv gården til han døde, senest 1787. Han ble gift i 1771 med Anne Olsdatter eller Persdatter Orkdalsøren. Barn: 1. Marit Simensdatter, f 1772, gift med John Altsen Mjølhus i Skaun. 2. Ola Simensen, f 1775. 3. Ingeborg Simensdatter, f 1778, d 1779. 4. Ingeborg Simensdatter, f 1780, d 1853. Tjente hos søsteren på Mjølhus, senere på Husby i Skaun, død ugift i legd. Barn: Simen Simensen, f 1810, bodde på Bjørghaugen i Skaun. | Skjervan, Simen Olsen (29149580)
|
| 4709 | Simen Olsen vokste opp på Myrin Nordigård i Børsa. Gift I med Marit Olsdatter Solstad, II med Marit Hansdatter Foksetbakken. Simen drev gården Kråkset i Skaun fra 1763 til han døde i 1793. Simens søster, Ragnhild., var svigerdatter til den tidligere driveren av Kråkset, Ivar Olsen Kråkset, f ca. 1698, d 1768. | Myrin, Simen Olsen (48858755)
|
| 4710 | Simen Sjursen døde ung. | Lisbetseter, Simen Sjursen (I1374)
|
| 4711 | Simen Torsen Husby (ca. 1624) – en analyse av familie og etterkommere Innledning Simen Torsen var bruker på Sør-Husby i Skaun fra omkring 1680 til omkring 1699. I Skaunaboka skriver Per O. Rød at han «kom fra Venn, men var visstnok fra Oppstu Husby». Denne formuleringen viser at forfatteren mente Simen hadde tilknytning til den eldre Husby-ætta, men uten å kunne dokumentere sammenhengen fullt ut. (Hoeve) Skaunaboka oppgir fire barn etter Simen Torsen. Ved gjennomgang av andre gårdskapitler i samme bind framkommer det imidlertid flere personer som kan ha vært barn av ham. Formålet med denne analysen er å samle disse opplysningene og vurdere sannsynligheten for slektskapet. Kilder Hovedkilden er Per O. Røds Skaunaboka. Gards- og ættehistorie, bind 1 (1976). Analysen bygger på opplysninger fra kapitlene om Sør-Husby, Oppstu Husby, Nerstu Husby og Rekstad. (Hoeve) Dokumenterte opplysninger om Simen Torsen Skaunaboka opplyser: * Simen Torsen var født omkring 1624. * Han overtok Sør-Husby omkring 1680. * Han kom fra Venn, men var trolig av Husby-ætt. * Han var bruker fram til omkring 1699. Barn oppgitt i Skaunaboka 1. Haldor Simensen Født ca. 1657. Gift med Berit Sjursdatter Gangøyen. Bosatt på Sørgard Krokstad. Vurdering: Dokumentert sønn. 2. Nils Simensen Født ca. 1658. Nevnt levende i 1666. Vurdering: Dokumentert sønn. 3. Lars Simensen Født ca. 1660, død 1726. Overtok Sør-Husby. Barn: * Kari * Ola * Simen Larsen * Kari (yngre) * Kirsti * Marit Gjennom sønnen Simen Larsen fortsatte Husby-linjen. Vurdering: Dokumentert sønn. 4. Erik Simensen Bygdeboka skriver: «Erik Simensen som var brukar her omkring 1690, var kanskje sonen.» Forfatteren uttrykker usikkerhet, men antyder slektskap. Vurdering: Svært sannsynlig sønn. Personer som kan være barn av Simen Torsen Marit Simensdatter Rekstad I kapitlet om Rekstad skriver Per O. Rød: «Marit Simensdatter var kanskje fra Husby i Skaun. Hennes far kan være Simen Torsen på Sør-Husby.» Hun var født omkring 1658, gift i 1683 med Alt Johnsen Rekstad og døde i 1752. Alderen passer meget godt inn blant de dokumenterte barna til Simen Torsen. Vurdering: Svært sannsynlig datter. Anne Simensdatter Anne ble gift med Ulve Larsen i Nerstu Husby. I Oppstu-kapitlet omtales hun som halvsøster til Ola Olsen, og bygdeboka opplyser at Ola Olsens mor hadde vært gift med «ein Simen». Det står imidlertid ikke at denne Simen var Simen Torsen. Vurdering: Mulig datter. Randi Simensdatter Randi nevnes som halvsøster til Ola Olsen. Samme vurdering som Anne. Vurdering: Mulig datter. Kari Simensdatter Nevnes blant halvsøsknene. Vurdering: Mulig datter. Klemmet Simensen Nevnes blant halvsøsknene. Vurdering: Mulig sønn. Drøfting To forhold gjør Simen Torsens familie spesielt interessant. For det første synes flere Simens-barn å være omtalt under andre gårder enn Sør-Husby. Dette gjelder særlig Marit Simensdatter på Rekstad. For det andre nevnes en annen gruppe Simens-barn indirekte gjennom omtalen av Ola Olsen i Oppstu Husby. Her opplyses det at moren hadde vært gift med en Simen, og at Ola derfor hadde flere halvsøsken. Det kan ikke utelukkes at denne Simen er identisk med Simen Torsen. Dersom dette er tilfelle, blir Simen far til en betydelig større barneflokk enn den som er oppført under Sør-Husby. Skaunaboka gir imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå dette sikkert. Foreløpig vurdering Dokumenterte barn * Haldor Simensen * Nils Simensen * Lars Simensen Svært sannsynlige barn * Erik Simensen * Marit Simensdatter Rekstad Mulige barn * Anne Simensdatter * Randi Simensdatter * Kari Simensdatter * Klemmet Simensen Videre undersøkelser For å avklare de usikre slektsforholdene bør følgende kilder gjennomgås: * Manntallet 1664–1666. * Skattemanntallene 1657–1667. * Tingbøkene for Orkdal fogderi. * Skifteprotokoller etter Simen Torsen, Lars Simensen og deres nærmeste slekt. * Eventuelle odels- og panteopplysninger som knytter Simen Torsen til Oppstu Husby. Det er særlig ønskelig å finne primærkilder som kan dokumentere om Anne, Randi, Kari og Klemmet virkelig var barn av Simen Torsen, eller om de var barn av en annen mann med fornavnet Simen. | Husby, Simen Torsen (I303)
|
| 4712 | Simen vokste opp i Akkarfjord hvor foreldrene dreiv gård og fiske. Han var den siste av søskenflokken som giftet seg da han giftet seg med Malena Andersdatter fra Uløybukt, f 1767. De overtok gården i Akkarfjord. Ved folketellingen i 1801 var Simon 30 år og bodde sammen kona Malena (34 år) og sønnene Jakob (4 år) og Jørgen (1 år) i Akkarfjord i Skjervøy sogn. De hadde også en pleiesønn Ingebrigt Eriksen (5 år). Simon var "Huusbonde, begge i 1ste ægteskab og hans yrke var: Bonde og gaardbeboer, lever af jordebrug og fiskerie". Simon og Malena fikk en sønn som døde ved fødselen og ble gravlagt 27.03.1796. Da sønnen Anders Kristian ble døpt i 1809 var han anført som barn nr. 6 i kirkeboka Ved folketellingen 1801 er det registrert at navnet på Simons mor var Berit Mathisdatter (77 år), og bodde hos dem. Hun døde 18.05.1815, 90 år gammel i Rekvigen som enke og fattiglem. Det stemmer ikke med noen andre opplysninger at mora het Berit Mathisdatter!!! | Borch, Simon Martin Jakobsen (I3196)
|
| 4713 | Simon døde bare 5 mndr. gammel. | Ravelsnes, Simon Johannesen (I3192)
|
| 4714 | Simon Jørnsen Eid, f ca. 1740, d før 1769. Konfirmert 1758. | Eid, Simon Jørnsen (50406574)
|
| 4715 | Siri Arntsdatter vokste opp på Mosand på Støren. Hun tjente på Mo, Støren, i 1762 (16 år) og er også oppført der da hun var 22 år. Hun giftet seg med Elias Olsen 08.04.1772 i Støren kirke. I 1801 var de "inderster" på Granøyen under Bjørgen. De fikk 9 barn. Da hun døde er alderen i kirkeboka oppgitt til 45 år. Dette stemmer ikke. | Moe, Siri Arntsdatter (I57)
|
| 4716 | Siri ble bare 1 år. | Meistad, Siri Nilsdatter (I888)
|
| 4717 | Siri ble bare 2 år. | Stensås, Siri Johnsdatter (I831)
|
| 4718 | Siri d.y., f ca. 1728, gift I med enkemann Lars Rasmusen Rian. Se Sørgård Rekstad. II med Ola Persen Stav. | Krokstad, Siri Olsdatter d.y. (I923)
|
| 4719 | Siri døde bare 1 dag gammel. Hun var hjemmedøpt. | Granøyen, Siri Eliasdatter (63148739)
|
| 4720 | Siri døde som spebarn. | Lyngen, Siri Olsdatter (I2147)
|
| 4721 | Siri Haldorsdatter, f 1695. Gift med Just Olsen Lien. | Eidsmo, Siri Haldorsdatter (I1473)
|
| 4722 | Siri Hansdatter var søster til Magnhild Hansdatter Gimse, Monsstu og Berit Hansdatter Hun var gift med Arnt Olsen Ner-Kvål. De var bondefolk på Ner-Kvål (Innistu). De hadde ei datter, Marit f ca. 1728, som bodde i Framigård Kvål, død ugift. Arnt giftet seg på nytt i 1732 etter Siri døde. | Siri Hansdatter (I822)
|
| 4723 | Siri Jensdatter vokste opp på Lefstad Nergård i Melhus og der hadde det vært velstand gjennom flere generasjoner. Da farfaren til Siri, Esten Johnsen døde i 1735, var det 167 rdr. på deling til arvingene. Den samme jevne velstanden var også rådende i tiden Siri vokste opp på gården. Karene på Lefstad dreiv med smiarbeid i tillegg til gårdsdrifta. Det var Siris bror Esten som tok over Nergården etter foreldrene og dreiv fra 1784–1812. Med Estens etterkommere gikk det ikke så bra. I 1812 delte Esten gården likt mellom sønnene Ola og Jens. Ola i Framigården og Jens på Lefstadgjerdet. Men ingen av sønnene til Esten satt godt i det og måtte gi fra seg gårdene omkring 1860. Fra Melhusboka, bind 1, s 302 står følgende: «Værst var det i Framigården. Det var ille der i siste tiden, omkring 1860, til den gamle slekta. Både Gammel-Lefstån og sønnen Litl-Lefstån var glad i brennevin. De var til byen med ku for å betale gjeld, men ble værende der så lenge de hadde penger. Da Gammel-Lefstån raknas med seg en morgen under byrangelen, bad han sønnen «i vei å sel grima så me kan få oss en mårrånsdram». Litl-Lefstån fant de til sist død nede i marka, han hengte seg våren 1860.» Siri var gift to ganger. Siri var 35 år da hun giftet seg I med 40 år gamle John i 1787 og hun var hans tredje kone. John døde i 1792 og Siri giftet seg II omkring 1796 med Ola Ivarsen Eggan fra Skaun. Siri døde i 1845 da hun var 93 år gammel. Hennes ektemann John Ingebrigtsen Skaset døde i 1792, 53 år før henne. | Lefstad, Siri Jensdatter (I306)
|
| 4724 | Siri Johnsdatter vokste opp på Lefstad Nergård i Melhus. Hun var gift med Henrik Arntsen Kregnes, de var bondefolk på Heggdalen i Melhus. Siri må ha dødd før 1720 for da giftet Henrik seg II med Marit Knutsdatter. Siris ekteskap med Henrik var barnløst. Siris bror Esten var gift med søstra til Henrik, Olaug Arntsdatter. | Lefstad, Siri Johnsdatter (76726673)
|
| 4725 | Siri Johnsdatter vokste opp på Svendstumoen Lyngen i Horg. Siri hadde sønnen John Pettersen Lundemo, f 1863 med Petter Arntsen Lundemo, f 1837. Siri hadde datteren Marit Olsdatter Samdal, f 1873 med Ole Arntsen Samdal, f 1839. | Lyngen, Siri Johnsdatter (I1999)
|
| 4726 | Siri Knutsdatter ble gift 1760 med søskenbarnet Steffen Olsen Solstad, f ca 1732, d 1789. De dreiv Oppigård Solstad fra 1755–1789. | Melan, Siri Knutsdatter (65247316)
|
| 4727 | Siri Kristiansdatter var født på plassen Matmoløkken på Støren. Før hun giftet seg med Arnt Pedersen Grytdal i 1854 fikk hun 3 barn med 3 forskjellige menn. To av disse var sønner til mine tippoldeforeldre Ole Eliasen og Berit Iversdatter Aunøien. Den ene av sønnene, Elias Olsen Aunøien er min oldefar. I ekteskapet med Arnt Pedersen fikk Siri 2 barn. Siri hadde barn med 4 menn: 1: Kjæreste med Jens Nilsen Refset, f 18.02.1808, de fikk sønnen Nils Jensen Refset, f 20.07.1836. 2: Kjæreste med Elias Olsen Aunegjerdet, de fikk datteren Berit Eliasdatter Aune, f 17.10.1842, d 05.10.1928. Berit fikk en sønn, John Monsen, f 03.04.1876, d 30.05.1954, med Mons Johnsen Grønås, f 1849, fra Ålen. 3: Kjæreste med Arnt Olsen Aunegjerdet, f 21.08.1817, d 09.07.1849, de fikk sønnen Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850, døde bare 3 år gammel. 4: Ektemann Arnt Pedersen Grytdal, gift 28.12.1854, Støren. De fikk 2 barn: 1) Ingeborg Arntsdatter Grytdal, f 17.06.1854, d 13.08.1937. 2) Anne Arntsdatter Rogstad, f 26.09.1857, d 1933 i Soknedal. Siri er registrert på følgende bosteder: Folketellingen 1865: Rogstadrønningen (Endreplassen), Støren, som losjerende enke, sammen med døtrene Siri (12) (må være Ingeborg) og Ane (9). Folketellingen 1875: Holrønningen, Støren, som husholderske hos Ole Pedersen Røttum Folketellingen 1891: Auneløkken (Grindaløkkja), Støren, som enslig losjerende enke. Siri og Elias Olsens datter, Berit Eliasdatter, fikk en sønn med Mons Johnsen Grønaas fra Ålen, f 1849: John Monsen Aune, f 03.041876, Aunøyen, d 30.05.1954 på Støren. | Mosløkken, Siri Kristiansdatter (50840462)
|
| 4728 | Siri Olsdatter kom sannsynligvis fra Skaun, men jeg har ingen sikre opplysninger om henne før hun ble gift med Nils Olsen. De var bondefolk først på Oppigård Syrstad i Skaun fra 1680–1698 og så på Kuvåssetra fra 1698. Siri Olsdatter ble hele 100 år og satt i 41 år som kårenke på Kuvåssetra som deres sønn, Ola Nilsen d.e., tok over. | _____, Siri Olsdatter (I1390)
|
| 4729 | Siri Olsdatter var fra gården Løhre på Flå i Melhus kommune. Det sies at hun hadde spesielle evner og nevnes som «trollkjerring», også kalt ron-kjerring. I boka «Busetnad og folkeliv i Horg» (bind 1, s 218) er det noe usikkerhet om det kan være feil alder som er oppgitt på Siri. De tror Siri er ron-kjerringa som er omtalt i et domsdokument over Finn-Kirsten sommeren og høsten 1674. Det skrives at Siris oppgitte alder (39 år) da hun døde i 1698 må være feil. Eller så må hun som er nevnt som farens «Høestrue» være ronkjerringa. Hvis det er riktig, het både mora og dattera Siri. Uansett om det var mora eller dattera som var ron-kjerring, har en av våre forfedre vært ei slik «klok» dame som prest og lensmann skydde. I skifte på gården Løhre etter Siri Olsdatter 18. oktober 1698 var arvingene: enkemann Hans Roaldsen, sønnene Olle, Ingebrigt og Roald Hanssønner og døtrene Clara, Sigri og Ollu Hansdøtre. Alle barna umyndige. Faren til Siri (Oluff) og enkemann Hans Roaldsen tok 73 daler, 3 ort 12 skilling og barna fikk samme sum til deling. I Horg-boka hevdes det at Siri var ron-kjerringa som er omtalt i et domsdokument over Finn-Kirsten Iversdatter sommeren og høsten 1674. Etter tradisjonen var Siri en av elevene til Finn-Kirsten. De to gikk sammen ut over i Samdalen ut i fjellene til Samsjøen og samla røtter og urter til medisinsk bruk. Siri skulle også være ram til å ta «dygda frå ansmans buskap». Hun slo en tretrapp inn i fjøsveggen og så melket hun tappen så det skummet i bøtta. Buskapen hun tok dygda fra melka magermelk det døgnet. Siri fikk fløte i bøtta si. Ei ron-kjerring var ei som dreiv med trolldomskunster eller signeri. Kirken motarbeidet slike «kloke damer» og det var straffbart å drive med slik helbreding. Myndighetene stadfestet i 1590 at signeri, dvs helbredende magi, var en religiøs forbrytelse. Ved signeri svek en troen på Vårherre og syndsforlatelsen. Utførelse av trolldom, maleficium, det vil si skadelig magi, var å stå i ledtog med djevelen. For myndigheter og konge på 1600-tallet var skrifttroskap viktig. I 2. Mosebok 22–18 heter det litt avhengig av oversettelse: «En trollkvinne skal du ikke la leve». Siste heksebrenning i Trøndelag Finn-Kirsten Iversdatter var den siste heksa som ble brent i Trøndelag. Hun ble dømt til bålet etter at hun hadde vedgått at hun hadde all sin visdom fra selve Gammel-Erik som hun hadde svoret seg til. Denne «tilståelsen» kom nok etter hardhendt behandling av fogden på Støren. Han dømte henne først til halshugging for løsgjengeri og for å ha barn utenfor ekteskap. Så meldte fogden at hun hadde fortalt om en pakt med djevelen. Dermed ble det en trolldomssak. Som kvinne, same, ugift, fattig, bostedsløs og «alenemor» for to uektefødte barn brøt hun alle konformiteter. Hun pådro seg allmuens forargelse og myndighetenes djevlefrykt. Finn-Kirsten ble overført til Trondheim, til et kjellerhull i Erkebispegården hvor hun satt fengslet. Det antas at hun under tortur kom med tilståelser etter hvert. Med dem ble lista over navngitte folk som hadde vært med og flydd i fjellet på sopelimer i djevelens følge utvidet. Blant dem bedrestilte bondekoner fra Gauldalen, Verdal og Stjørdalstrakt I domsdokumentet over Finn-Kirsten sommeren og høsten 1674 har hun nevnt Siri Løhren som like god som henne selv. Sammen med Gjertru Bordal og Aasze Berchsætter fra Soknedal kom Siri for St. Botolvs lagting i Trondheim 12. januar 1675 sikta for «signerie oc roenlesning», men alle tre ble frikjent fordi det hele bygde på «et udetisk menneskis udsagn». Alle tre hadde tatt til motmæle, eller rettere, deres menn gjorde alt de kunne for å renvaske familien. Finn-Kirsten ble brent levende på bålet på den gamle retterplassen på nedre Steinberget i 1674. Trolldomsprosessene på 1600-tallet I Trondheims len ble 146 personer anklaget for å ha inngått pakt med djevelen og levd etter hans råd og dåd. 32 av disse ble halshugget og/eller brent. Selv om kjettere var blitt brent i hjel tidligere ute i Europa, regnes trolldomsprosessene med brenning av trollmenn og hekser på bål som et fenomen som oppsto etter reformasjonen. Brenning på bål er en henrettelsesmetode som særlig har vært knyttet til religiøst motiverte henrettelser, både brenning av kjettere og av hekser. Bakgrunnen for dette er oppfatningen om ilden som renselsesmiddel. Beregninger viser at det trolig var et par tusen som ble anklaget for trolldom i Norge. 1600-tallet var en urolig tid med konflikter og høy kriminalitet. Myndighetene svarte med harde straffer og tortur. Fra midten av 1500-tallet vokste befolkningen, og den katolske kirkes ulike hjelpetiltak forsvant med reformasjonen. Det ble kamp om ressursene, og ingen hjalp de syke og fattige. De som ble anklaget for trolldom, var gjerne de fattigste av de fattige som lå lokalsamfunnet til byrde eller som skapte uro i en vanskelig hverdag. Lokal folketro og magi fikk et annet fokus og ble forsterket av den protestantiske demonologien, det vil si læren om djevelens verk. Trolldom ble på sett og vis satt inn i en kristen ramme. Den protestantiske læren hadde et mye mer problematisk forhold til trolldom og magi enn den katolske læren. I mange bygder har det fram til i dag vært en tradisjon å brenne bål på St. Hans-kvelden 23. juni med ei dokke eller en figur av tøy og filler på toppen. Tradisjonen sa at dette skulle illudere ei heks på bålet, og tankene går da ganske raskt tilbake til trolldomsprosessene ca. 1550–1750, både i Norge og Europa. | Løhre, Siri Olsdatter (I1156)
|
| 4730 | Siri Persdatter nevnes blant barna til Per Halvardsen i Singsåsboka, bind 3., i forbindelse med koppskatten i 1645. | Fløttum, Siri Persdatter (37855591)
|
| 4731 | Siri Persen vokste opp på gården Mellingan i Skaun. Siri var gift med Ola Nilsen på Kuvåssæter hvor de var bondefolk. De fikk iallefall to barn. | Melling, Siri Persdatter (45444908)
|
| 4732 | Siri Sjursdatter vokste opp på gården Hammar i Buvika. Hun ble gift i 1739 med soldat Ole Olsen Gimse. | Hammar, Siri Sjursdatter (I1844)
|
| 4733 | Siri tok over gården Løhre etter foreldrene. Hun og Esten fikk 11 barn. | Løhre, Siri Roaldsdatter (I1400)
|
| 4734 | Siri var enke og kom fra Handberg da hun giftet seg med enkemann Per Andersen i 1801. De var begge 75 år da de giftet seg. | Hanberg, Siri Ivarsdatter (20948608)
|
| 4735 | Siri var fra gården Mosand på Støren. Elias var fra gården Oppstu Bjørgen på Rognes. Elias stod i grenaderuniform da de giftet seg i 1772. Men det gikk ikke så bra med ham og i 1815 satt han som fattig enkemann sammen med broren Jens. Elias døde som fattiglem, han ble hele 92 år. Siri og Elias fikk seks barn. | Familie: Elias Olsen Bjørgen Granøyen / Siri Arntsdatter Moe (F20)
|
| 4736 | Siri var gift med Angrim Angrimsen Lefstad. Se Svorkland. | Rø, Siri Hermodsdatter (I485)
|
| 4737 | Siri var kjæreste med Ole Nilsen og de fikk en sønn. Siden sønnen Mikkel var født utenfor ekteskap, måtte Siri stå skrifte på kirkegulvet 4. desember 1740 for dette utenomekteskapelige forholdet. Hun er da kalt Siri Pedersdatter Hugdal. (Fra Bygdefolk og bygdeliv i Støren, Gard og grend bind III, s. 537) | Moumsgjerdet, Siri Pedersdatter (I286)
|
| 4738 | Siri vokste opp på gården Ner-Bjørgan i Skaun. Hun kom til Beset da hun giftet seg med gårdsgutten der. Ved folketellingen i 1865 var Siri 44 år og bodde på gården Beset i Børsa. Siri giftet seg II med Lars Pettersen da hennes første mann Ola døde. Lars eide Nordgjerdet på Eggan, men dreiv begge brukene fra Beset. Før Siris første mann døde hadde han ordnet det slik at deres datter Kirsti skulle overta Beset da hun ble 25 år. Men Kirsti giftet seg med gårdgutten i Høve og flyttet dit – og solgte gården Beset Nordre. Da flyttet Siri og Lars til Nordgjerdet på Eggan og i 1882 kjøpte de gården Aunet i Buvika for kr 8000,- (skjøte 23.05.1882). Sønnen Ole Larsen tok over gården Aunet da faren døde og Siri fikk kår på gården. | Bjørgan, Siri Ivarsdatter (I31)
|
| 4739 | Siri vokste opp på gården Nordigård Meistad i Børsa. Da hun ble gift fikk hun tildelt plassen Meia under hjemgården Meistad. Denne plassen hørte Nordigård til. Etter delinga i 1820 hørte den Klunghaugen til. Plassen lå ved bekken Meia og fikk navn etter den. Den ble senere kalt Dalen. Datteren Siri Hansdatter og svigersønnen Lars Olsen tok over plassen, de hadde 1 ku og 3 sauer der, sådde årlig 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. De var de siste brukerne og satt der til de døde midt på 1890-tallet. Jeg har ikke funnet eksakt hvor plassen lå. | Meistad, Siri Nilsdatter (I879)
|
| 4740 | Siri vokste opp på gården Voll i Budalen hvor hennes forfedre hadde vært brukere gjennom flere generasjoner. Hun tok over hjemgården etter faren da hennes bror, jorddrengen Nils Andersen, måtte avstå å ta over bygselen fordi han hadde dårlig helse. Nils var beskrevet som «vanhelsig» og levde ikke så lenge. Fra boken Gard og grendeliv i Budalen, 1971: «Voll er nevnt første gang i kildene i skatteregisteret 1626. Gården ligger 524 meter over havet i ei østhelling. Det er tidlig solrenning, mens åser stenger for utsynet vestover. Nedenfor åker og eng er elvefaret dypt og uryddig. Bua går strid forbi og har gjennom tidene tæret hardt på lendet på Voll-sida. En aprildag i 1763 var det befaring etter at et jordras hadde forringet åker og england, og det samme gjentok seg tre år senere. Voll hadde sag og kvern i en vannrik bekk sør for åkerjorda. Gården hørte opprinnelig til krongodset, men ble kjøpt av en privat jorddrot, Gerdt Hannekam, på 1600-tallet.» Det ble Siri Andersdatter som førte slekta videre fram på Voll. Hun ble gift med Lars Larsen, f ca. 1704 i Nord-Enlien, død 72 år. Siris bror, jorddrengen Nils Andersen måtte avstå bygselen fordi han var «vanhelsig» (dårlig helse, sykelig). Nils levde heller ikke så lenge. Bygselen gikk da til Siri og hennes mann Lars Larsen. Siri ble begravet som «enke Siri Volden, 75 år». | Voll, Siri Andersdatter (I642)
|
| 4741 | Siri vokste opp på Gimsen. Hun ble gift i 1776 med Paul Jørgensen Grøttem fra Sømna. De bodde på Grøttem. | Gimsen, Siri Hansdatter (I1623)
|
| 4742 | Siri vokste opp på Mosand på Støren. Hun giftet seg 08.04.1772 i Støren kirke med Elias Olsen Bjørgen. De fikk 9 barn. | Moe, Siri Arntsdatter (I1754)
|
| 4743 | Siri vokste opp på Sim og ble gift med Ola Einarsen Onsøyen i Buvika. | Sim, Siri Olsdatter (I2712)
|
| 4744 | Sirianna Halvorsdatter vokste opp på Svendstumoen. Hun giftet seg i 1918 med Anders Johnsen Stenbro, f 1890, fra Soknedal. De var bønder på Hage, Vollen. Se Soknedalsboka IV, s 438. | Lyngen, Sirianna Halvorsdatter (I2146)
|
| 4745 | Sissel ble gift i 1753 med Rasmus Clemetsen Oderup, Rotsund i Kvænangen. | Arild, Sissel Christensdatter (I3319)
|
| 4746 | Siste halvdel av 1700 bodde Reier på Storeng i Øksfjord. Han var gift to ganger, i første ekteskap hadde han to sønner, Peder og Klaus. Hans andre kone het Kirsten Pedersdatter, f 1751, og de ble gift i 1769. Barna deres var Erik f 1773, Gunnel f 1775, Beret f 1779 og Ragnel f 1780. De tok til seg Sivert Andersen som pleiebarn, han var f 1794. Reiers sønn Peder Reiersen ble boende på Storeng også etter at han var gift. Hans kone het Inger Andersdatter, f 1781, og de tok til seg Karen Olsdatter som pleiebarn, f 1796. Sønnen Claus Reiersen ble gift med Åshild Nilsdatter, men hun ble enke etter et kortvarig ekteskap, og hun giftet seg igjen i 1797 med Lars Pedersen Storvik. Datteren Beret Reiersdatter ble gift i 1806 med Isak Olsen, og det ble hennes søster Gunnel som sammen med sin mann Svend Olsen fortsatte som gårdsfolk på Storeng. Svend var f 1762. Deres barn var Reier f 1798 og Erik f 1799. | Storeng, Reier Klausen (I190)
|
| 4747 | Sitat fra: https://www.myheritage.no/person-5006212_143131551_143131551/holger-jacobsen-danefaer Handelsmann på Hamnes og lensmann. Ettermelet til Holger er ikke av de beste. Han skulle være en kranglevoren og temmelig vidløftig fyr som i årenes løp laget mange vanskeligheter både for seg selv og andre. Holger Danefær nevnes i Justisprotokollen både i 1717 og 1725 i forbindelse med en krangel som han fikk i stand. Han var handelsmann på Havnes, men det gikk vel ikke så godt. Han gikk under navnet Trondheims løsgjenger. Senere må det ha gått bedre, og han ble etter hvert en velholden mann etter sin tids forhold. I folketellingen fra 1702, da han var 36 år står det at han står seg vel og har handel med kreditt fra Bergen. I tiden etter 1700 tvingte lensmann Holger Jacobsen Danefær samene til å forlate Rotsundet for å gi plass til en lensmannsgård der. Det var Rasmus og Knut Oderup, sønnene til Clemet Rasmusen på Havnes som bygde gården. En stor samefamilie på anslagsvis 40–50 personer måtte forlate området. Senere, i 1739, måtte samene atter flytte fra Spåkenes fordi sønnen til Rasmus Oderup var blitt lensmann og måtte ha en ny gård der. Det ble opplyst at gården på Spåkenes var et nybrott, mens det i virkeligheten var en gammel boplass for samer. Saken ble imidlertid greit ordnet mellom lensmannen og fogden som bestyrte kongsgodset. Vi får håpe at genene til lensmannen Holger ikke har fått for stor plass i etterslekten. Holger og kona Cecilie Clemetsdatter fikk 7 barn. | Danefær, Holger Jacobsen (28288200)
|
| 4748 | Sivert (Sjur) Larsen Fallan, f ca. 1665, d 1704. Han er også nevnt som lagrettemann i 1698–1702. Barn: 1. Lars, f ca. 1697. Se også neste gårdmann. Gift i 1720 med Karen Andersdatter Vevik, f ca. 1690 på Vevik, d 1761. 2. Peder, f 1702. 3. Berit, f 1704. | Fallan, Sivert Larsen (85072165)
|
| 4749 | Sivert Arntsen emigrerte til USA i 1905 og returnerte etter 1910. | Grytdal, Sivert Arntsen (I346)
|
| 4750 | Sivert ble gift i 1728 med Gjertrud Johnsdatter Høyem, f 1706 på Høyem Halsteingård, d 1770 på Høyem Roesgård. Sivert døde på Mule apotek. | Brendsel, Sivert Sivertsen (I2249)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.