Høve-flokken
Notater
Treff 4,751 til 4,800 av 4,930
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4751 | Thomas var lensmann i Skjervøy. Han var født og oppvokst i Djupvik i Lyngen, snakket flytende samisk og var en tjenestetro herre. I boken Fjordfolket i Kvænangen omtales en sak hvor enka etter sjøsamen Josef Mikkelsen i Sørkjosen i Burfjord mistet alt hun hadde da mannen døde rundt 1770. Etter at handelsmann og Trondheimsborger H. P. Giæver og hans kollegaer hadde fremmet sine krav var boet fallitt og enka eiendomsløs. Men før handelsmannen fikk sitt sørget Gamst for å ta ut eiendeler til seg og sine. | Gamst, Thomas Torbensen (I2668)
|
| 4752 | Thomas vokste opp på Hjellnes i Kvænangen hvor foreldrene levde av gården og fiske. Thomas var 4 år da faren omkom under uvær på sjøen: "Stormvind kastede den Baad han førte, at da den nedfaldt, Knuste den hans Houved". Thomas bodde hjemme på Hjellnes ved folketellingen i 1865 og jobbet som "løskarl". Han bodde fortsatt hjemme da han traff Berit som han giftet seg med. Thomas dreiv fiske og traff Berit på sine turer innom Dunvika på Spildra hvor Berit bodde. En dag ble hun med over fjorden og de etablerte seg etterhvert på Rødberg i Kvænangen. Thomas og Berit giftet seg 05.11.1871. Hun var 22 år gammel da og han 24 år. I 1875 var de leilendinger på Rødberg. Berit og Thomas hadde sønnen Henrik og en pleiedatter og tjenestepike i husholdet. Thomas dreiv med fiske og på plassen hadde de 2 kyr, 1 kalv, 11 lam og 3 geiter. Familien ble boende på Røberg og ved folketellingen i 1895 hadde de kjøpt gården og var selveiere. Alle barna bodde fortsatt hjemme og i tillegg hadde de en dreng og to tjenestepiker. De var registrert som samer og Berit snakket norsk og samisk, men Thomas var samisktalende. Ved folketellingen i 1900 var dagligspråket i hjemmet norsk. | Hjellnes Rødberg, Thomas Henriksen (I116)
|
| 4753 | Thomasine Henriette Lie (født 26. desember 1833, død oktober 1907 i Stavern) giftet seg med sin fetter Jonas Lie i 1859 og påvirket hans forfatterskap gjennom hele livet. Thomasine Lie var datter av prokurator Michael Strøm Lie og Ingeborg Birgitte Møinichen, og grandtante til maleren Jonas Lie (1880-1940). Hun vokste opp i Dahlmanngården i Øvrebyen på Kongsvinger. Hun var søsteren Erika (gift Nissen) sin første pianolærerinne. | Thomasine Henriette (I2463)
|
| 4754 | Thor vokste opp i Trondheim, i Tordenskiolds gt. 15. Han giftet seg 23.07.1966 med Aslaug Helene Bjørnli. Han hadde ei datter, Laila, fra et ekteskap. Da han giftet seg jobbet han som ekspeditør, hun var hjemmeværende. Han jobbet på Obs til han døde. Da han døde var han forlovet med Ellinor Bergquist. Hun hadde en datter, Trude, fra et tidligere forhold. | Hammervold, Thor (I1851)
|
| 4755 | Thora var fra Frosta. Hun giftet seg med enkemann Peter Marius og de fikk 5 barn. | Juberg, Thora (23689439)
|
| 4756 | Tidlig på 1600-tallet var Anders Andersen og kona Lisbet brukere på den ene parten av Byaseteren (Lisbetsetra). Bruket var blitt delt i to i 1610. Anders og Lisbet dreiv Lisbetsetra fra ca. 1610 til han døde i 1623. Lisbet fortsatte som driver og satt med bruket fra 1623, og så lenge hun levde. Hun levde ennå i 1645. De hadde ein sønn, Svend, som siden tok over bruket. Navnet på bruket er etter Lisbet. Om Lisbet Byaseteren (som hun ble kalt) var noe utenom det vanlige, vites ikke, men folkefantasien tok opp henne og gården i diktingen sin, og satte de inn i en lokal sagnkrets, som spant på seg mer og mer. At det spøker på Lisbetsetra er en av «sannhetene». Lisbet og Anders hadde en sønn (som er kjent) Svend Andersen Lisbetseter, f ca. 1604, d 1677. Gift med Gunhild, f 1612, d 1695. | Lisbetseter, Anders Andersen (I1484)
|
| 4757 | Tjener i Horsberg, Bindalen i 1801? | Smedvika, Ellen Steffensdatter (I2523)
|
| 4758 | Tjener i Kallvika, Bindalen i 1801? | Smedvika, Anne Steffensdatter (I2524)
|
| 4759 | Tjente hos kjøpmann Brandt i Trondheim 1794. Barn: Even Olsen, f 1788 med Ove Evensen Løhre. | Eggen, Dorthe Andersdatter (I2264)
|
| 4760 | Tjente på gården Skjetne i Viggja i 1701. Gift 1708, utflyttet 1708? | Valset, Paul Olsen (I2035)
|
| 4761 | Tjente på Moan i 1825. Bodde i Lien (Midtlia) i Soknedal da hun døde. | Moum, Marit Eriksdatter (74832192)
|
| 4762 | Tok over Aunet etter foreldrene. Gift 01.05.1895 med Ingeborg Olsdatter Lereggen (f 1868, d 25.04.1908). | Beset Aunet, Ole Larsen (80088640)
|
| 4763 | Tok over bruet etter faren. | Tomaslia, Knut Kristensen (I2541)
|
| 4764 | Tok over bruket etter foreldrene og dreiv der fra 1717–1739. Gift i Børsa 1717 med Kari Haldorsdatter Eidsmo. De flyttet ut av bygda. | Rekstad, Ola Olsen (I1035)
|
| 4765 | Tok over bruket Øver Hongset etter foreldrene. | Hongset, Bård Iversen (I2606)
|
| 4766 | Tok over etter faren, eier og bruker av Bakken fra 1811 til 1857. Gift før 1822 med Berit Haldorsdatter Sørløkken, f 1800, d 1876. De fikk 8 barn. | Bakken, Johan Ellevsen (I1907)
|
| 4767 | Tok over Fremsstu Bones etter foreldrene. Gift med Olaug Jensdatter Skjerli, f 1717, d 1790. De fikk 11 barn. | Bones, Kristian Iversen (2269336)
|
| 4768 | Tok over gården Bolland Hoven etter faren i 1735, men døde ugift allerede i 1737. I skiftet etter ham er faren død, så han døde før 1737. | Bolland, John Eriksen (86173396)
|
| 4769 | Tok over gården etter foreldrene. Gift 1762 med Magli Olsdatter Bones (f 1735, d 1823) fra Sørstu. | Skjærli, Arnt Jensen (I156)
|
| 4770 | Tok over gården etter sin far i 1936. Margit og John fikk 5 barn. Deres sønn Steinar Losen har 0,3% delt DNA med meg. | Losen, Konrad Johnsen (46540872)
|
| 4771 | Tok over gården Fremstu i Haukdalen etter onkelen Ole Johnsen og kona Kjersti Bjørnsdatter (som var barnløse). Ole og Kjersti tok til seg søstersønnen Rolf fra Nordstu på Folstad som sytning. Han bygslet på vårparten 1745 og sørget for kår til Ole og Kjersti. Rolf dreiv litt handel med gårdparter og i 1777 fikk han tak i en part i Gylland i Horg, med sagbruket som hørte til, for 1100 riksdaler og senere på året solgte han det hele igjen for 1300 riksdaler. Rolf giftet seg med ei Ingeborg Ingebrigtsdatter i de tidene han kom til Fremstu, og da hun døde i 1764 ble han gift igjen med Guri Johnsdatter som satt som enke i nabolaget. Med Guri fikk han bare en sønn, og på skiftet etter henne fikk han utlagt ikke mindre enn 2000 riksdaler i arv. Rolf overlot gården til sin eldste sønn fra første ekteskap John Rolfsen Hugdal (f 1746, d 1824). John bygslet Fremstu allerede i 1769 like etter faren giftet seg andre gangen. I 1798 gjorde John et makeskifte med Vår Frue Kirke slik at han ble første selveier i Fremstu. Han var skrivekyndig og hørte til de få lagrettemenn som kunne skrive sitt eget navn i tingboka. | Folstad Hugdal, Rolf Johnsen (I961)
|
| 4772 | Tok over Gården Lutdal etter sin far. Død som kårmann på Lutdal. | Lutdal, Lars Ottesen (I2075)
|
| 4773 | Tok over gården Moan etter sin far. Erik hadde tatt over halvparten av gården allerede i 1779. Natten til 2. februar 1783 brant begge stabburene ned med korn og mel, kjøtt og flesk, smør og brød, sengeklær og trekopp. Midt på svarte vinteren stod de uten "den minste smulemad", som tingsvitnet sa. Men det skulle ikke gå lang tid før Erik fikk rettet opp skaden. Da han døde i 1798 var det hele 16 kyr i fjøset, og da skiftet var oppgjort ble det igjen godt og vel 140 riksdaler til arvingene. | Moum, Erik Ingebrigtsen (I3028)
|
| 4774 | Tok over gården Presthus etter sin far. Mora var 98 år da hun døde i 1757. Ole og Kersti fikk 8 barn. Det var sønnen Ole Olsen, f 1734, d 1816, som tok over gården etter foreldrene. | Presthus, Ole Olsen (40513112)
|
| 4775 | Tok over gården Øverøyen etter sine foreldre. De fikk 16 barn. | Øverøyen, Gullaug Evensdatter (8238412)
|
| 4776 | Tok over hjemgården Storbudal etter foreldrene. Gift med Berit Arntsdatter som vokste opp på Sætergården i Soknedal. I følge Budalsboka kom Berit som taus til Sørstuen Storbudal. Berit og Svend fikk 5 barn. | Storbudal, Svend Larsen (I1163)
|
| 4777 | Tok over Kregnesplassen (Nyrønningen) høsten 1834. | Blåhammer, Erik Olsen (I796)
|
| 4778 | Tok over Lyngen Nedgården etter sin far. Gift 1767 med Marit Pedersdatter Vollan, f 1744, d 1789. Gift II 1789 med Siri Estensdatter Grinde, f 1752, d 1813. Bønder i Nedgården på Lyngen. | Lyngen, Ingebrigt Ismaelsen (20534896)
|
| 4779 | Tok over Nordbakken etter faren. Barnløs | Lyngen, Anders Monsen (I251)
|
| 4780 | Tok over Nordgården Vinsnes etter faren. Fikk bygsel på Vinsnes av kongen på 2 øre 12 mrkl. i gården. Da Knut døde tok brødrene Erlend og Per over. | Vinsnes, Knut Jensen (I3024)
|
| 4781 | Tok over Onsøyen etter sin bror Peder. Gift I i 1765 med Berit Tostensdatter Bodsberg, f 1744 på Bodsberg plass, d 1773. Gift II i 1778 med Malena Nilsdatter Sagberg, f 1754 på Sagberget, d 1810. | Onsøyen, John Johnsen (22269765)
|
| 4782 | Tok over part av gården Klefstad etter sin far. Gift i 1715 med Peder Pedersen Onsøyen, f 1689, d 1751. | Klefstad, Guri Eriksdatter (55039760)
|
| 4783 | Tok over plassen Sørtømmesflåtten etter faren. | Sørtømmesflåtten, Brynjulf (Bryngel) Larsen (I2986)
|
| 4784 | Tok over plassen. Gift 1825 med Kristianna Andersdatter Krangsås fra plassen Lykkjråa, f ca. 1791. | Meistad, Ole Hansen (I882)
|
| 4785 | Tok over som sogneprest i Brønnøy etter svigerfaren Christen Stensen. Sogneprest i Brønnøy 1625–1644 (i følge Gunnerus presteliste var han sogneprest i Brønnøy i årene 1635–1644). I følge boken "Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536–1700" (side 273) kom Klaus fra Jylland og var av adelig opphav. Familiens våpen var et mørkeblått felt hvori det var en mørkebrun krans med blader og torner, inni kransen var en hvit rose. På hjelm var det en arm holdende en hvit rose. Han ble innskrevet ved universitetet i Rostock i 1611. Han er nevnt som residerende kapellan på Vega i 1622, kapellan i Trondheim 1624 og så igjen kapellan på Vega i 1625. Kort tid etter bosatte han seg i Brønnøy og var sogneprest og prost der 1625-1644. En nattverdskalk som i nyere tid var i bruk i Velfjord hadde hans navn som giver. Han skal i 1624 være omtalt som eier av odelsgodset Billsted i Häckås i Jämtland. Man antar at dette er gods som har kommet med hustruen Birgitte Christensdatter Skancke (1603–1681) (1603–1681) av Skancke-slekta. I 1639 eide han gårdene Nes i Vega, Kleiven i Sømna og Skomo i Brønnøy. Han skal ifølge Gerhard Schøning ha dødd ca. 1644. Sønnen Hans Rosing (1625–1699) ble biskop i Christiania. I en beretning fra Chr. 4's seiltur til Murmansk, beskrives et opphold hos presten i Brønnøy. Skribenten var forferdet. "De bor i en jordhule, med et ildsted midt i rummet. Der var så tilrøget, at man ikke kunne ånde." Klaus og Bergitte fikk 9 barn: Hans, Kristian, Birgitte, Karen, Mille, Else, Rasmus, Jens og Oluf. | Rosing, Klaus Rasmusen (I3209)
|
| 4786 | Tok over som sogneprest i Brønnøy etter svigerfaren Oluf Andersen Kusse. Var sogneprest i tiden 1611–1625. Svigersønnen Klaus Rasmusen tok over etter ham og var sogneprest i årene 1635–1644. Han eide del i Vällviken, Jämtland som hans svoger Morten Bentsson hadde byttet til seg mot deres gods i Genvalla. | Skancke, Christen Stensen (I3211)
|
| 4787 | Tok over Sørgården Vinsnes etter faren omkring 1650. Oluf var lensmann etter farbroren i Nordgården Vinsnes, og som farfaren var han klokker. | Vinsnes, Oluf Knutsen (I1862)
|
| 4788 | Tollvaktmester Trondheim, Borger i Trondheim. Av tysk slekt. I et Kongebrev av 18. mai 1640 nevnes han i anledning av en besiktigelsesforretning på et jordstykke i Trondheim (ifølge Norske Rigsregistr., VII. 686). Henrich [Dinclou] Vaktmester nevnes 27. sept. 1645 som formynder for avdøde Anders tømmermanns barn. Han er vel en etterkommer av den Henrik Dinclau nevnt i Absalon Pedersens dagbok: «16. febr. 1567 stod Peter kannegyders festenøl med Anne Dinklas, var det hennis femte echtemand, Den første heed her Antonius en tysk prest som først prediged her guds ord, den annen heed Giert skinkebrinck, en skomagere, den tridie Henrik Dinklau, den fierde Abraham hennis Suen, fød i bremen, den femte forne Peter alle Tyske.» Barna til Benedikte Hansdatter og Henrik (Dinclow): Hendrik Hendriksen Dinclow, f. omkr. 1620 Else Henriksdatter Dinclow Sophie Henriksdatter Dinclow, d. omkr. 1683 Kilde: www.nose.dk | Dinclow, Henrik (I3100)
|
| 4789 | Tomas Einarsen hadde iallfall to sønner, Einar og John. Dreiv Synner-Aunan fra omkring 1610–1631. Da tok sønnen Einar over. | Aunan, Tomas Einarsen (19443232)
|
| 4790 | Tor (Ivarsen?) var driver på gården Geita på Geitstranda fra 1640 til 1665. Det er noe usikkert om brukeren Ivar som satt der før ham var faren. Ivar hadde gården fra 1608. I 1645 svarte Tor kopskatten som fullgårdsmann for seg, kona, Hans og Marit. I 1549 svarte han landskyld med 1 spann smør og 1 vett mel. Ett smørspann tilsvarte en vett mel. I 1645 svarte Geita er det største gårdsområdet på Geitstranda. Bygdenavnet ble tatt fra gården. Den er også den gården i bygda som har den lengste strandlinjen. Bygdenavnet er gitt av folk i nabobygdene. For fiskerne både fra Børsa, Byneset og Stadsbygda var Korsfjorden utenfor Geitanesset og innover langs den opprinnelige Geita-stranda et sentralt område. Gården oppe i de østvendte bakkene opp fra sjøen, dominerte bildet så sterkt at Geitastranda kom til å sgtrekke seg langt innover fjorden. Gårdene hørte geistlig til Børsa sogn og Byneset prestegjeld. Det var fjorden som på den tiden var veien, og bant gårder og bygder sammen. Verdslig lå gårdene under Børsa tinglag og Strinda futedømme. Tor og kona fikk 5 barn 1. Per Torsen Geita, f ca. 1637. Tok over gården Geita på Geitastranda etter foreldrene. 2. Ivar Torsen Geita. Ingen opplysninger. 3. Berit Torsdatter Geita. Gift I med Anders Nilsen Haugnes, f ca. 1625 og II med Erik Kristoffersen Haugnes, f ca. 1640. Hun var bondekone på Haugnes. 4. Anders Torsen Geita, f ca. 1644. 5. Lars Torsen Geita, f ca. 1648, d 1719. Han drev plassen Almlihåmmåren fra 1701–1716. Kona er ukjent, men de fikk 2 barn. | Geita, Tor (25721560)
|
| 4791 | Tor Einarsen vokste opp på gården Synner-Aunan i Skaun som hans far var bruker på fra 1632–1677. Da Tor giftet seg ca. 1660 med Berit Ingebrigtsdatter var fortsatt faren driver av gården, men Tor og kona bodde også sammen hans foreldre. Tor døde før før 1678 og det var fortsatt hans far som hadde bygselen på gården. Da Tor døde giftet Berit seg II med Haftor Olsen. Det ble da ordnet slik at bygselen på gården ble overtatt av Berit og hennes nye mann i 1678. Tor og Berit fikk 4 barn: 1. Ingebrigt Torsen, f ca. 1661, gift med Brønhild Johnsdatter Voll i Melhus og kom dit. 2. Ola Torsen, soldat i 1689, død ung. 3. Randi Torsdatter, gift med Ola Sjursen Melby, Oppigård. 4. Sesil Torsdatter, gift med Even Arntsen Blokkan på Hølonda. | Aunan, Tor Einarsen (12668168)
|
| 4792 | Tor Haftorsen vokste opp på Synner-Aunan i Skaun. Hans bror Einar tok over hjemgården etter foreldrene i 1723. Tor var enda ikke fylt 20 år da han tok til som bruker på Venna-gården i 1697. I 1701 kom det kone til gårds da han giftet seg med Jøran Arntsdatter Dalen, f ca. 1678, død før 1723. Hjemgården til Tor, Synner-Aunan, var nabogård til Dalen så han dro ikke langt for å finne kjærringemne. Da de giftet seg var Tor bruker på Venna-gården i Skaun. Han hadde gården fra 1697 til 1704. Venn var delt i to bruk fra omkring 1610, det nordre bruket (Venna-gården) og det søndre (Venn). Venna-brukene skulle være like halvparter av gården, men i 1700-årene var Gården behandlet som et mindre eller dårligere bruk enn den andre halvparten. Det var visstnok et økonomisk forfall på denne halvparten i 1600-årene som var bakgrunnen for dette. Senere jevnet dette seg ut. I mange bygder er en gård med det usammensatte navnet Venn, i en eller annen skriveform, en sentral gård. Slik er det også i Skaun. På Venn står kirka, og den er fra 1100-årene, kanskje enda tidligere. Og sognekirkene ble bygd på sentrale steder. Gårdsnavnet kan bety beite eller eng. Tor og kona dreiv Venna-gården til 1704. Da hadde de fått to døtre og familien flyttet til Hermelia (Rektorli) i Orkdalen. Jeg har ikke funnet Tor som bruker i Hermelia, så der var han sannsynligvis som husmann. Han omtales da som Tor Haftorsen Hermelia. Det var opprinnelig to gårder, Lia og Herme, som ble slått sammen til en gård og kalt Hermelia. Selv om Herme var den største gården forsvant navnet og gården ble bare kalt Lia. Herme-navnet antas å stamme fra en rydningsmann eller annen kjent person på gården som har hatt navnet Hermo. Fra 1700 til 1761 var gården bosted for to Løkken-direktører og da ble den i dagligtalen kalt Rektorli, som er en forkortelse for Direktørli. Det var de første årene av denne perioden at Tor og familien bodde i Lia. Trolig var Tor og kona tjenestefolk hos direktørene. Tor døde før begge foreldrene sine. Ved skiftet etter mora, Berit 08.07.1723, omtales Tor gjennom sine barn: "salige Tore Haftorsens børn paa Lien i Ørkedalen". Dvs at han var død, at barna bodde i Hermelia og at hans mors-arv gikk til barna. I boet var det 85 dlr. 3 ort 4 skilling og gjelda var 22 dlr. 2 ort 8 skilling, så det var i overkant av 63 dlr. til fordeling. Ut fra disse opplysningene er det trolig at Tor bodde i Hermelia da han døde. Tor og Jøran fikk 6 barn: Kari Torsdatter Hermelien, f 1702 på Venna-gården. Levde i 1730. Marit Torsdatter Hermelien, f ca. 1704 på Venna-gården. Levde i 1730. Berit Torsdatter Hermelien, f ca. 1706. Levde i 1730. Anne Torsdatter Hermelien, f 1708, gift med Jørn Fredriksen Eid på Hølonda, foreldrene til Ivar Eggan og Mali Otterstad. (Odds 5 x tippoldemor.) Ingrid Torsdatter Hermelien, f ca. 1711, gift med Esten Olsen Restad på Hølonda, foreldrene til Haftor Daløyen i Børsa. Arnt Torsen Hermelien, f ca. 1712. Levde i 1730. | Aunan Hermelien, Tor Haftorsen (32978070)
|
| 4793 | Tor Olsen ble født på plassen Husdalen i Børsa. Han døde som spedbarn. | Husdal, Tor Olsen (1551309)
|
| 4794 | Tor Olsen født på plassen Husdalen i Børsa 1721, død som spedbarn. Tvilling med Lars. | Husdal, Tor Olsen (69295188)
|
| 4795 | Tor Sjursen var født på gården Rossvoll i Børsa. Rossvoll er en sentral gård og kan være en av de eldste i bygda. Det hevdes at gården kan ha vært slektsgården til erkebispen Øystein Erlandsson som døde i 1188. Den første av mine aner på gården var faren til Tor, Sjur Rossvoll, han var bruker fra 1657 til Tor tok over i 1690. Tor overlot gården til datteren Guru i 1715 og hun og mannen Engel Arnsen Skjetnan dreiv gården til hun døde i 1732. I 1838 ble Rossvoll kjøpt av staten for Børsa prestegjeld og har siden vært prestegård. Tor og kona som ikke er kjent fikk 4 barn: 1. Berit Torsdatter Rossvoll,K381 f ca. 1680, d 1754. Gift med Ola Sjursen Haugan. (Odds 4 x tippoldemor.) 2. Ola Torsen Rossvoll, f ca. 1682. Tjente på Olstad ca. 1703. 3. Guru Torsdatter Rossvoll, f ca. 1684, d 1732. Tok over gården Rossvoll etter foreldrene og var bruker fra 1715 til hun døde i 1732. Gift 1715 med Engel Arnsen Skjetnan, f ca. 1690, d 1767 på Ofstad. Engel var gift II med Randi Johnsdatter Benberg, f ca. 1711, d 1755 og III i 1756 med Gunhild Svendsdatter Jystad, f ca. 1716, d 1789. 4. Marit Torsdatter Rossvoll. Gift i Buvika 1740 med Ola Persen Langveien. | Rossvoll, Tor Sjursen (33637411)
|
| 4796 | Torben Reiersen ble født ca. 1630, mest sannsynlig i Trondheim og vokste opp i Trøndelag. Han var sønn av Reier Gamst som med stor sannsynlighet kom fra landsbyen Gamst i Ants sogn i tidligere Ribe kommune. Nå Esbjerg kommune og Regionen Syddanmark. Det er stor sannsynlighet for at Torben har en forbindelse med landsbyen Gamst i Jylland, hvorfra den danske slekts Gamst sitt navn utledes. Det kan ikke påvises en sikker forbindelse, men i følge Andreas Erlandsen sitt verk "Biograpiske Efterretninger om Gejstligheten i Trondhjem Stift" som bygger på de eldre samlinger, har han anført Torben Reiersen Gamst som "sogneprest til Loppen". Torben Reiersen var Sogneprest i Loppa fra 1651-1695. Han døde i 1695 i Loppa, Finnmark. Han giftet seg med Gunella Pedersdatter. Barn av Torben Reiersen og Gunella Pedersdatter: Margrete Torbensdatter, d 1719. Rebecca Torbensdatter, f 1648, d 25. juli 1736. Biografi: Fra Loppa øy er slekten Gamst vidt forgrenet over hele Finnmark og Troms, og grener av denne slekten rekker videre i bygder og byer sør i landet. Stamfar til denne her utbredte slekt som bærer familienavnet Gamst er Torben Reiersen Gamst, sogneprest til Loppa. Dette hevder Andreas Erlandsen i sitt verk "Biografiske Efterretninger om Gejstligheten i Trondhjem Stift" som bygger på de eldre samlinger. Hr. Torben har sikkert nok en eller annen forbindelse med landsbyen Gamst i Jylland, hvorav den danske skekten Gamst har sitt navn, uten at det er en sikker forbindelse har blitt påvist. Da herr Andreas Erlandsen, som grundig har studert de eldre samlinger om geistligheten både i sør og nord, og således hevder at Hr. Torben også bærer familienavnet Gamst, kan en med noenlunde sikkerhet gå ut fra at han har sin avstamming fra Jylland, men formentlig født og vokst opp i Trøndelag. Således har det ikke vært mulig ved grundige (?) undersøkelser i Riksarkivet i Kjøbenhavn og i de gamleprestekaldslister i Danske Kancellis arkiv å skaffe full klarhet i hans familieforhold, envidere om han virkelig er barnefødt i Danmark eller Norge. Grunnen til at en ikke har oppnådd å få konkrete opplysninger i dette spørsmål, skyldes hovedsaklig at det ikke er bevart kirkebøker eldre enn fra 1723 i landsbyen Gamst, som ligger i Anst sogn, Anst herred i Ribe amt i Danmark. En må derforstøtte seg til d Etter de her nevnte opplysninger en kjenner, er det nærliggende å tro at Hr. Torbens familie befant seg i Trøndelag, og at han sikkert var sønn av en dansk-norsk borger, som etter alt å dømme har kalt seg Reier Gamst. Det er vitterlig at det på den tid kun var embedsmannssønner som fikk den høgre skoles utdannelse i Trondhjem, sjeldnere en allminelig bondesønn. En skulle derfor ha grunntil å anta at Hr. Torben var sønn av en embedsmann, der som givet satt i slike kår at sønnen kunne kostes frem. Derimot finner en det lite trolig at Hr. Torben selv, etter at han var blitt sogneprest til Loppen og satt i dårlige kår med mange barn, var istand til å koste den lærde skole på sin sønn Peder Torbensen Arctander, som senere ble prestelært og pers. kapellan til Voss. En må her gå utfra at Peders besteforeldre i Trøndelag hjalp ham i denne sak. Navnet Arctander har sønnen mest sannsynlig fått fra moren. Arctander var en rik og mektig slekt i Trondhjem og Stjørdal pådenne tiden. Torben Reiersen skal først ha vært kapellan, og kom til Loppa som sådan antagelig i 1651. I 1674 utnevnt til sogneprest, og endelig beskikket som prost i Vest-Finnmarken. (Norske Samlinger, VIII, 7, side 297.) Han var gift med Gunelle Pedersdatter. Dette fremgår av en inskripsjon på en sølvkanne, vekt 17 og 3/8 lodd, nevnt i et skifte etter Torben Sørensen Gamst, Dypvik, 22. august 1763. Kannen var forsynt med følgende inskripsjon: "Hr. Torben Reiersen og Gunelle Pedersdatter". Det er ting som tyder på at han må ha vært gift før han kom som kapellan til Loppa, idet han i et brev til tinget, skrevet 15. juli 1662 (ifølge Justisprotokollene) hevder at han "sitter i små kår med ti små barn". Han døde på Loppa i 1695, og nevnes ennå som sogneprest i 1690, men da som en meget gammel mann. Ifølge Stuve, "Håløyminne" (hefte 4-49. 8. bind) kjenner en av de 10 barna kun 7, en sønn og 6 døtre. Men Axel Hagemann mener at Torben sannsynligvis har hatt en sønn ved navn Søren. Kilde: Leonh. Gamst: Loppa øy gjennom tidene og slekten Gamst. Side 92–100. | Gamst, Torben Reiersen (I3236)
|
| 4797 | Torben Sørensen Gamst ble født i 1682 i Loppa, Finnmark. Han var sønn av Søren Pedersen Gamst og Margrete Torbensdatter. Gamst-slekten En annen markant danske hette Torben Sørensen Gamst, f 1682, ble første gang gift med Trine Rasmusdatter Oderup fra Havnnes, og andre gang med Abel Cathrine Danefar. Hans datter Margrete, f 1725 var gift med Jens Christian Stabrun, er fra første ekteskap. Torbens far var Søren Pedersen Gamst på Loppa. Navnet skriver seg fra en landsby i Gamst sogn i Ribe amt i Søndre-Jylland. I 1686 kjøpte Søren handelen på Loppa, og da kom han enten fra Sør-Norge eller direkte fra Danmark. Han giftet seg med datteren av sognepresten på Loppa, Torben Reiersen, og konen var Margrete som døde i 1719. Det var altså deres sønn Torben, som gjennom sine to ekteskap grunnla Gamst-slekten i Rotsund-distriktet og Kiil-/Gamst-slekten i Djupvik. Torben Sørensen Gamst, som var oppkalt etter sin bestefar Torben Reiersen, var jekteskipper og bodde i Djupvik. Han var i mange år kirkeverge og regnskapsfører for Skjervøy kirke. Han døde i desember 1769 og ble 87 år. Torben Gamst annet ekteskap med Abel Catrine Danefar ga 6 barn. Av disse var Søren Torbensen Gamst, f 1736 og han døde i 1802. Han ble gift med Aleth Cathrine Kiil, f 1739. Deres sønn Anders Kiil, f 1768, ble stamfar for Kiil-slekta i Djupvik. Etterkommerne forlot Gamst-navnet og tok i stedet morsnavnet Kiil. Håkon Rasch Kiil på Skjervøy var direkte avstamning fra Torben Gamst. | Gamst, Torben Sørensen (I3227)
|
| 4798 | Torber Johnsen var første gang gift med Anne Arntsdatter. Hun var sannsynligvis datter av Arnt Bjørnsen (Bruk A:4). Torber og naboen Jørgen Sjursen ble innblandet i drapsaffæren i Melstein i 1692. De hadde vært med på å dele tyvgodset som Anne Pedersdatter og Sjur Paulsen hadde tilegnet seg ved å drepe noen sjømenn. Anne og Sjur hadde gitt husly til sjømennene for natta og drepte dem med øks mens de lå og sov. De diktet opp en historie om at sjømennene hadde havarert og Torber og naboen hjalp dem med å dele noe av tyvgodset, for dette ble de dømt til å bøte 6 lodd sølv. Mer om dette under Melstein 1:1. Etter at Anne var død, ble det holdt arveskifte etter henne i 1696. Skiftet hadde en brutto på 59 rdr. og 3 ort. og åbota var på 4 rdr. Skiftet viser at Anne og Torber hadde 3 kyr, 5 sauer og 1 vær. I boet fantes en gammel åttring og to gamle seksringer. Tilbehør var et nytt åttringssegl og et seksringssegl. Videre var det 3 sildegarn. Den største posten i boet var tørrfisk for 20 rdr. Samme år som det ble skifta etter mora, ble dattera, Karen, dømt for å ha avla barn med gift mann Kristen Johnsen fra Åkvika. For dette ble hun dømt til å betale 2 rdr. i bot. Verdien av morsarven var på 2 rdr. og 18 sk. Like etter at Anne var død. ble Torber gift II med Trine Hansdatter Busch fra Helstad. Fra dette ekteskapet er det registrert fire barn. Torber døde i 1719. Samme året som Torber døde, ble Trine gift II med Henrik Johansen. Det er ikke registrert barn i dette ekteskapet. Etter at Trine døde, giftet Henrik seg på nytt og flyttet til Ytterkvaløya på Sømna. Henrik hadde i 1723 3 kyr, og 3 småfe. Utsæden var på ei halv tønne blandkorn. Anders Olsen var første gang gift med Kirsti Torbersdatter, datter til Torber Johnsen. Han fikk bygselbrev på 18 mkl. i 1739. I koppskattelista fra 1744 er det angitt at Anders hadde kreatur og sjøredskap for 7 rdr. Gjelda var på 13 rdr. og det fantes 8 tønner sild og 4 våger tørrfisk. Anders Olsen ble gift andre gang i 1745 med Karen Olsdatter. Hans Andersen var sønn av Anders Olsen og Kirsti Torbersdatter. Han var gift med Dortea Svensdatter fra Bangstad. I Anders sin tid var forholda nokså beskjedne. Etter den tid gikk det framover, og skiftet etter Dortea viste solid velstand. Høsten 1783 skjedde den verste ulykka på sjøen noensinne i Bindal. Det var et følge på 9 personer på tur fra Gimsen til Solstad for å døpe et barn. Båten de var i kollsegla, og alle omkom sammen med dåpsbarnet. Året etter ble det holdt skifte etter Dortea. Hans og Dortea var kårfolk da Dortea omkom. Boet hadde en brutto på 297 rd. 2 ort og 15 sk. Da utgiftene var trekt i fra, var det igjen verdier for 233 rd. og 6 sk.til deling mellom arvingene. | Gimsen, Torber Johnsen (I1632)
|
| 4799 | Tore Eriksen tok over hjemgården Eidslia etter faren i 1751. I 1771 fikk han kjøpt gården. Han var gift I 1750 med Randi Olsdatter Skauan, d 1752 og II i 1752 med Ingeborg Altsdatter Rekstad fra Sørgård, f 1706, d 1782. 2 barn (tvillinger) i første ekteskap. 2. ekteskap barnløst. Sønnen Ola døde i 1754, bare 3 år gammel. Datteren Berit Toresdatter, f 1751, d 1794, tok over Eidslia etter foreldrene i 1782. | Eidsli, Tore Eriksen (89367064)
|
| 4800 | Tore Estensen var født i Dalsbygda, Os. Han var gift I ca. 1684 med Ingeborg Ingebrigtsdatter Solem, de fikk 5 barn. Tore giftet seg II med Berit Johnsdatter Hestflått 22.10.1699 i Støren kirke. De fikk 5 barn. | Breen, Tore Estensen (16485602)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.