Høve-flokken
Notater
Treff 4,951 til 5,000 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4951 | Urnenedsettelse | Værnes, Kurt Roger Paulsen (I604)
|
| 4952 | Utdrag fra: De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet, av Ida Bull, sidene 20–21. Familien Angell Familien Angell stammer fra området Angeln i den østlige delen av det gamle Flensburg amt i Slesvig, øst for byen Flensburg. Lorentz Mortensen Angell, broren Morten Mortensen og en søster Marrin kom til Trondheim en gang i begynnelsen av 1650-årene. Det første som er kjent om Lorentz Mortensen i Trondheim, er hans giftermål med Margrethe Hansdatter Puls i 1653. Søsknene kom fra Angeln, der faren Morten (eller Martin) Petersen eide gården Nordgaard, stamgården på et gammelt adelsgods. Gården overtok han i forbindelse med utparsellering av godset i 1630-årene. Det er usikkert hva som var Morten Petersens opprinnelse. Det har vært spekulert i at han skulle være i familie med en adelig Petersen-familie som tidligere hadde eid godset, en annen mulighet er åt han var tidligere leilending under godset, en tredje, kanskje mest sannsynlig mulighet at han var byborger som investerte i jordegods. Lorentz Mortensen var den av søsknene som hadde mest hell med seg i Trondheim. Gjennom ekteskapet med Margrethe Puls kom han inn i ledende forretningskretser i byen, og han ble raskt en av byens rikeste kjøpmenn. Fiskehandelen var utgangspunktet for hans virksomhet, men han kom raskt inn også i kobbereksporten, og importerte til gjengjeld alle etterspurte utenlands-varer. Handelen med kobber førte ham, som kreditor for Røros kobberverks hovedpartisipant Joachim Irgens, inn som eier av kobberverket og det samme gjeldsforholdet skaffet ham jordegods. I neste generasjon var Albert Angell familiens ledende representant. Han var gift med Sara Hammond, datter av Thomas Hammond som hadde innvandret fra England i 1650-årene med trelasteksport til England som basis. Albert Angell og Sara Hammond bygde videre på Lorentz Angells kobberhandel og Thomas Hammonds trelasthandel, og denne virksomheten ble videreført i Sara Hammonds neste ekteskap med Søren Bygball. Albert Angell var ved siden av sin handelsvirksomhet også magistrats-president i byen. Sønnene Lorentz og Thomas Angell ble arvtakere i tredje generasjon. Brødrene drev forretningene i fellesskap, men med Thomas Angell som den ledende i driften. Både trelast- og kobberhandel ble videreført fra forrige generasjon, men særlig var det kobberet fra Røros som skaffet rikdommene, og driften av kobberverket som engasjerte Thomas Angell. Mot slutten av Thomas Angells liv ble forretningsfellesskapet mellom ham og brorens arvinger oppløst. Selv hadde han da ingen arvinger, og testamenterte sine eiendommer til en stiftelse som skulle drive eiendommene til beste for byens fattige. Ved hans død i 1767 ble dermed en mer enn 100-årig virksomhet av tre generasjoner i samme slekt avsluttet. | Nordgård (Angell), Morten Pedersen (I2786)
|
| 4953 | Utflyttet til Bjørnør med familien i 1835. Døde i 1876 på Stavholt i Skaun. Ingebrigt kom til gården Sundet i Osen i 1835. Han flyttet til Trondheim 1844 og kom i skomakerlære, døde hos broren på Stavholt i Skaun i 1876. | Stavholt, Ingebrigt Pedersen (I868)
|
| 4954 | Utkommandert i 1758 til militærtjeneste i Thj. Nationale Infanteriregiment i stedet for Thomas Pedersen Frøset, som er "gift og gaardbrugende". | Grytdal, Elling Iversen (62335634)
|
| 4955 | Uvisst hvem foreldrene er, men hun kom til Folstad Nordstu da hun giftet seg med Rolf Arnesen. De var bondefolk der. Da Rolf døde giftet hun seg II i 1693 med John Olsen, f 1657, d 1696. | _____, Berit Jensdatter (I2718)
|
| 4956 | Uvisst når hun døde. Nevnt i 1783. | Stavholt, Guri Evensdatter (I2877)
|
| 4957 | Valborg Helene Andersdatter var 28 år og ugift ved folketellingen i 1801. Hun ble gift med enkemann bødker Johannes Larsen i Loppa kirke i 1805. | Valman, Valborg Helene Andersdatter (I3177)
|
| 4958 | Valborg Jørnsdatter Eid, var hjemme i 1742, d før 1769. Bodde på Egga i Skaun. | Eid, Valborg Jørnsdatter (4647593)
|
| 4959 | Var bondekone på Løhre da hun var gift med Hans Roaldsen Løhre. Magnhild giftet seg på nytt, da Hans døde, med Stephen Olsen Lyngen, f 1738. I dette ekteskapet bodde hun på Lyngen, Monsstu, Horg. | Borten, Magnhild Johnsdatter (I3060)
|
| 4960 | Var bruker på Nordgården Vinsnes sammen broren Per. Død barnløs. | Vinsnes, Eirik Olavsen (I3023)
|
| 4961 | Var gift ca. 1729 med Jakob Tostrup, f 1702, d 1771. Levde som skipper på Inndyr i Gildeskål. De hadde to døtre: Maren og Bergitte. | Bruun, Johanne Marie Hansdatter (50789664)
|
| 4962 | Var gift med enke Ingeborg Andersdatter Beset (fra Eidsmo) og kom dit. | Lefstad, Elling Angrimsen (92181308)
|
| 4963 | Var hjemme i 1660-årene, men døde trolig ung. | Vinsnes, Hans Persen (I1300)
|
| 4964 | Var husmann i Smedvika g 1795 m Kirsten Gjertsdatter Hjelmset f ca 1766. | Smedvika, Ole Steffensen (I2520)
|
| 4965 | Var lensmann... | Tue, Hans (88237504)
|
| 4966 | Vår slekt på gården Koth kan vi spore tilbake til ca. 1620. Da tok en lngebrigt (sannsynlig Olas far) over gården og fra han stammer visstnok folket her i lang tid. Sønnen Ola Ingebrigtsen, f ca. 1622, hadde gården etter han. I 1645 var det to Ola i Kott. I tillegg til de og kona på gården, var to kvinnfolk med i koppskatten. Gullaug og Kirsti. Eier av halve gården den tiden var Ola Geving i Stjørdalen, som og eide Støvran i Soknedal. Dette var fra sist i 1650-årene og til ca. 1670 og Kotts-folket måtte bygsle denne halvparten, men i de siste årene sine var igjen Ola Kott selveier av hele gården. 1657 var buskapen i Kott 16 hester og kyr, 9 geiter og 10 sauer. I 1667 er kornproduksjonen satt til 8–9 tønner og gården kunne vinterfø 6 melkekyr, i tillegg til andre husdyr. Ola Ingebrigtsen møtte som lagrettsmann i 1671, men ble visstnok ingen gammel mann. I 165I ble han gift med lngeborg Zakariasdatter, hun som kom med Zakarias eller Sakreas-navnet til bygda. Ola Ingebrigtsen og Ingeborg Zakariasdatter fikk 4 barn: 1. Gunhild Olsdatter Koth, f ca. 165l, d 1709. Gift med Hans Olsen Haugen, f ca. 1648, d 1721. Bondefolk på Systu’ Haugen på Rognes. 2. Zakarias Olsen Koth, f ca. 1654. Husmann på Setring i 1701. 3. Anders Olsen Koth, f ca. 1655. Gift med Kari Eriksdatter Rød, bodde i Bjørklia i Budalen. 5 barn. 4. Berit Olsdatter Koth, død før 1720. Gift med Esten Lien. | Koth, Ola Ingebrigtsen (I1556)
|
| 4967 | Var spedalsk. | Tomaslia, Doret Kristensdatter (I2538)
|
| 4968 | Ved dåpen 18.06.1724(?) var han skrevet inn i kirkeboka som Siur Eriksen Vollum. Fra 1748 var han gårdbruker på Krigsvold i Singsås. De fikk 9 barn. | Krigsvold, Sivert Eriksen (I3068)
|
| 4969 | Ved delingen av Svardal i 1810 tok Lars over Nordistu. Kona var Ingeborg Iversdatter (f 1784, d 1857) fra Solem i Støren. Lars var til å begynne med av måtelig framferd, men med årene ble han en «tverdriver» som ruinerte alt så ingen av en stor barneflokk fant utvei for å holde på gården. De fikk 10 barn. | Svardal, Lars Olsen (I1967)
|
| 4970 | Ved folketellingen 1801 bodde Erik Johannesen hjemme i Karvika sammen faren og to brødre. Han var 24 år og ugift. | Karvik, Erik Johannesen (I2550)
|
| 4971 | Ved folketellingen 1801 bodde han med kone og sønnen Ole, 2 år, i Kvænangsbotn. De bodde i hushold/bruk nr 3. Henrik Olsens alder var oppgitt til 34 år og kona 35. | Henrik Olsen (I1771)
|
| 4972 | Ved folketellingen 1801 bodde han sammen kona og 3 barn i Kjøllefjord. Han dreiv med: "Bonde og gaarbeboer lever af jorbrug og fiskerie". Begges 1. ekteskap. I 1801 hadde de 3 barn som bodde hjemme: Aslak Pedersen, f 16.02.1787. Anna Pedersdatter, f 01.07.1795. Ellen Pedersdatter, f 07.01.1799. | Gaup, Peder Aslaksen (I3194)
|
| 4973 | Ved folketellingen 1801 bodde Johannes Johannesen hjemme i Karvika i Kvænangen sammen faren og to brødre. Han var 20 år og ugift. Han giftet seg 03.02.1811 med Åsel Henriksdatter (Aadsel Henrichsdatter) fra Kvænangen. De bodde i Indre Straumen i Kvænangen. De fikk 5 barn: Elen f 1815, Inger f 1818, Berit f 1820, Marit f 1823 og Henrik f 1828. | Karvik, Johannes Johannesen (I2551)
|
| 4974 | Ved folketellingen 1801 bodde Peder Johannesen hjemme i Karvika sammen faren og to brødre. Han var 16 år og ugift. | Karvik, Peder Johannesen (I2552)
|
| 4975 | Ved folketellingen 1801 var han 5 år og bodde hos foreldrene på gården Berg, Valan i Kvænangen. | Berg, Henrik Henriksen (97282068)
|
| 4976 | Ved folketellingen 1900 bodde hun på Bonesmoen og var "sypige". Hun ble gift med veiarbeider og murer Petter Olsen Grudt. Ved FT 1910 bodde de på Bonesmoen hos hennes foreldre. De fikk 5 barn. | Bonesmo, Marit Olsdatter (37490861)
|
| 4977 | Ved folketellingen 1900 bodde Petter og kona Marit på Støren og han var oppført med yrke tømmerhugger. De fikk 5 barn. | Grudt, Petter Olsen (23768786)
|
| 4978 | Ved folketellingen i 1801 bodde Malene (34 år) og mannen Simon (30 år) i Akkerfjord med sønnene: Jakob (4 år) og Jørgen (1 år). | Malena Andersdatter (I3197)
|
| 4979 | Ved Folketellingen i 1801 er hun oppført med navnet Marit Lødensdatter, og ikke Mali som det står i Børsaboka. Under gården Rossvoll var det 3 husmannsplasser på den tiden og Marit bodde de første årene på den ene som gikk under navnet Rosvoldhåggån. Marits far døde da hun var ett år og mora ble alene med tre døtre på 1, 5 og 9 år – i tillegg hadde mora en sønn på 11 år fra sitt første ekteskap å forsørge. Mora og barna flyttet fra plassen og tilbake til Børsøra hvor hun opprinnelig var vokst opp. Marit er ført inn med bosted Børsøren da hun giftet seg. Det er mest sannsynlig at hun vokste opp i Børsa. Øra (Børsøren) er tangen som stikker ut i sjøen sentralt i Børsa. Foreldrene var kanskje strandsittere på Øra. Opplysninger fra kirkeboka ved giftemål 22.08.1823: «Pike Marith Lødensdatter Børsøren, 23 1/4 år gammel. Tjenestepike med bondearbeid. Forlovere: Nils Johnsen Nøstum (Naustan) og Ole Johnsen Børsøren.» Marit og John var begge 23 1/4 år da de giftet seg 22. august 1823. De bodde på Børsøra i Børsa både da datteren Lava ble født i 1826, sønnen Erik i 1829 og da Berit ble født i 1832. 3. august 1843 fødte hun et dødfødt «Pigebarn» og Marit døde i barselseng samme dag. Så fødselen fikk et tragisk utfall. | Rossvoll, Marit Lødensdatter d.y. (I1494)
|
| 4980 | Ved folketellingen i 1801 for 1417P Vik prestegjeld er han oppført som "Jordløs huusmand". Han og kona Ingeborg bor som husfolk på Engum. Engum er kapellansgård og eies av Gunder Falnes (68 år) som er residerende kapellan. Gården drives av lensmann og forpakter Peder Ericsen (49 år) https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058392001501 | Engum, Guttorm Olsen (I3154)
|
| 4981 | Ved folketellingen i 1801 for 1417P Vik prestegjeld er hun oppført som datter av Guttorm Olsen og Ingeborg Olsdatter. Bostedsnavn Engum i Qvamsøe sogn og Wiig prestegjeld i Sognefjorden. | Engum, Brita Guttormsdatter (I3153)
|
| 4982 | Ved folketellingen i 1801 var Bweri Mikkelsdatter 32 år, ugift, og bodde hjemme på Moagjerdet med en datter, Marit Berntsdatter, 5 år. Hun ble gift med Jens Evensen Nyhus fra Soknedalen. Flyttet fra bygda. | Moumsgjerdet, Berit Mikkelsdatter (I429)
|
| 4983 | Ved folketellingen i 1801 var han 5 år og bodde hjemme på Øya Skorpa. | Hætta, Mattis Henriksen (14677216)
|
| 4984 | Ved folketellingen i 1801 var hun 1 år og bodde hjemme på Øya Skorpa. | Hætta, Ellen Henriksdatter (40267280)
|
| 4985 | Ved folketellingen i 1865 bodde hun hos sin søster og hennes familie på Ravelsnæs i Kvænangen, oppført som «Tjenestepige, 30 år». | Abel Kirstine Jørgensdatter (I3188)
|
| 4986 | Ved folketellingen i 1891 bodde hun hjemme hos foreldrene på Rødberg. Hun var registrert som same og at hun snakket både samisk og norsk. Da hun giftet seg er det oppgitt at hun var konfirmert i Skorpen kirke. Oline Thomine Thomasdatter Rødberg ble født på Rødberg i Kvænangen 08.10.1887. Hun var det nest yngste barnet (av 7) til Thomas Henriksen Hjellnes (f 11.02.1847, d 04.03.1912) og Berit Olsdatter Dunvik (f 17.07.1849, d 26.01.1918). Hun hadde fem brødre Henrik Bartelius f 11.10.1872, John Matheas f 1880, Knut Isak f 01.04.1885 og Nils f 11.12.1889 og to søstre Marianne f 18.03.1879 og Ellen Bergitte f 08.07.1883. Oline var 24 år gammel da faren døde og 30 år da mora døde. Oline Thomine vokste opp på gården Rødberg hvor familien levde av gårdsdrift og fiske. Foreldrene var leilendinger da de kom dit, men fikk senere kjøpt gården. Foreldrene var i utgangspunktet samisktalende, men ved folketellingen i 1900 var dagligspråket i hjemmet norsk. Oline var ung brud Inne i Badder-fjorden var det en kjekk kar som Oline hadde et spesielt øye til. De ble kjærester og Oline var bare 18 år gammel da hun giftet seg 05.11.1905 i Skjervøy kirke med Ole Bertinius Ravelsnes (f 05.09.1888, d 22.09.1943) som var 17 år gammel da. Etter at de giftet seg bodde de hos Olines foreldre på Røberg. Omkring 1910 flyttet de til Talkenes hvor de kjøpte et småbruk (gnr 24, bnr 5). Ole Bertinius skaffet seg etterhvert motorbåt og dreiv «fiske på Finnmark». Oline dreiv småbruket alene mens Ole var på fiske. Oline var 74 år da hun døde 20.10.1961 på Talkenes i Badderen. Gravlagt på Nordstrøm kirkegård 27.10.1961. Mannen Ole Bertinius døde 18 år før henne. Hun hadde 11 barn med Ole Bertinius: Hedly Joakim f 12.08.1907, Nanna Elisabeth f 29.08.1908, Mary Alice f 25.11.1910, Borghild Therese f 08.03.1913, Hjørdis Oliva f 24.06.1915, Nanna Jørgine f 31.12.1916, Hildur Konstanse f 14.09.1919, Olaf Aleksander f 1921, Laila Marianne f 01.01.1923, Elisabeth f 19.10.1925 og Ragna Antonie f 10.06.1927. Begge sønnene og den eldste datteren døde som barn. Av i alt 11 ble det igjen en stor søsterflokk på 8 som holdt kontakten gjennom et langt liv. | Rødberg, Oline Thomine Thomasdatter (I115)
|
| 4987 | Ved folketellingen i 1900 bodde han hjemme hos foreldrene på Rævmoen og hadde tjeneste som jetergutt. | Moen, Ebbe Moss Klæbo (77783976)
|
| 4988 | Ved Folketellingen i 1900 bodde han i Hospitalsløkkan 35, Trondheim. I 1910 var han oppført som kaiformann. Han ble gift i Vår Frue kirke i 1905 og de fikk 3 døtre og en sønn. Datteren Aasta (f 11.12.1910, d 04.09.1998) er mor til Hans Petter Ludvigsen som jeg har DNA-treff med. Jeg er tre-menning med Aasta. | Meland, Herman Konrad Johnsen (3148116)
|
| 4989 | Ved folketellingen i 1900 var hun bosatt på Liøya, Støren, som tjenestejente (budeie) sammen med datteren Fransvis. I 1905 flyttet hun til Plass-stugu under Rogstad på Rognes. Hun var i mange år setertaus på Mosand og dreiv om vintrene med veving for folk. Da sønnen Halvor Andersen døde i Trondheim 1914, der han var modellsnekker, tok hun til seg sønnesønnen Hermann Aune. Han flyttet i 1941 til Rogstadøyen og etter at Gjertru døde i 1952 har det stått øde i Plass-stugu. Ole og Gjertru fikk ett barn (som ble født fire måneder etter at Ole hadde giftet seg med sin første kone): Fransvis Olsdatter Aune, f 13.11.1886, d 1956. Gift med Peder Olsen Hugdal fra Haukdalsmoen, f 1875, d 1953, småbruker og arbeidsformann ved telegrafverket. Småbrukerkone i Skjerliløkkja under gården Skjerli. Barnløs. | Familie: Ole Eliasen Aunøien / Gjertrud Jensdatter Aune (34235833)
|
| 4990 | Ved folketellingen i 1910 er hun registrert som tjenestejente hos søsteren Kari og hennes mann Ole på Aunøyen, Rognes. Anne Ellevsdatter tok over gården Nordistu Svardal (bnr 32/1) etter foreldrene. Anne var ugift, men hadde to barn: Hun fikk en datter, Karen Johanna (f 11.01.1905, d 15.07.1984), med Johan Pedersen Fallmyr (f 1860, ved fødselsinnføringen i kirkeboka for datteren Karen er han oppgitt å være født i 1868). Johan var fra Rissa. Det er Karens barnebarn, Liv Kjellfrid Svardal, som eier gården i dag (pr. 2016). Hun fikk en sønn, Ellev (f 24.02.1912, d 05.01.1952), med Nils Ingebrigtsen Aunebakk (f 1890), fra Oppistu på Aunebakken, Støren. Ved folketellingen 1920 bodde hun hjemme på Svardal og var i tjeneste med full kost. Begge barna hennes bodde også på Svardal. Datteren Karen Johanna var bare 16 år da Anne døde, så det var Annes søster Marit d.y. som dev gården inntil Karen Johanna kunne ta over. | Svardal, Anne Ellevsdatter (I2887)
|
| 4991 | Ved folketellingen i 1910 var hun enke og bodde hjemme hvor hun dreiv med husstell. Hun hadde tre døtre. | Rødberg, Marianne Thomasdatter (I128)
|
| 4992 | Ved FT 1875 var hun i tjeneste på Nordstu Rognes. Ved FT 1891 var hun i tjeneste på Borstu Rognes. Hun fikk en sønn, John Monsen, med Mons Johnsen Grønaas, f 1849, fra Ålen. | Aune, Berit Eliasdatter (13305734)
|
| 4993 | Ved Oles dåp er oppgitt bosted Ravelsnæs, Troms. Faren Bernhard har stilling «Indst.". Ole ble vaksinert 21.08.1893. Ved Oles konfirmasjon i 1904 i Skjervøy kirke, er han bosatt i Ravelsnæs, Kvænangen. Faren Bernhard har stilling gårdbruker. Karakterer "Mindre godt, Kundskab; Godt, Forhold". Ved folketellingen i 1910 er han oppført som fisker og bosted Kviteberg, Røberg i Kvænangen. Ved folketellingen i 1920 er han oppført som "Driver Finmarksfiske med motorbaat. Driver eget smaabruk" med bosted Undereidet i Kvænangen. Vår snille oppofrende pappa, Ole Bertinius, døde av prostatakreft på Tromsø sykehus etter et kort og smertefullt sykeleie, 55 år gammel, sto det i dødsfallannonsen Da Ole døde var han oppført som Ole Bertinus Olsen, d 22.09.1943. Kilde er: "Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse (Serie FB) 1943, nr. 45: Troms". I dødsfallannonsen i avisa Tromsø 28.09.1943 var han oppført med navnet: Ole Bertinius Edvin Olsen. | Ravelsnes Talkenes, Ole Bertinius Edvin Bernhardsen (I114)
|
| 4994 | Veldig sparsomt med opplysninger om Oluf. | Saltnes, Oluf Olsen (96706632)
|
| 4995 | Viet hos byfogden i følge vigselsattest. Vigselmann dommerfullmektig Harald Størseth, Fosen Tingrett. | Familie: Odd Peder Høve / Margit Aunøien (F6)
|
| 4996 | Vik Chronological List for Arnafjord local parish, 1742. page 111. right hand page. 2nd section: 26th Sunday after Trinity [18 November] next item: 19) Gravf [buried]: Den velagte soren lang rettes Dannemand [the esteemed judge and long respected Gentleman] Knud Thoerson Aase. age: 85 1/2 years and 12 weeks. | Kilde (40427028)
|
| 4997 | Vik Chronological List for Arnafjord local parish, year 1742. page 111. right hand page. 2nd section: 26th Sunday after Trinity [18 November] 7 lines down: 19) [19th burial event of the church year] Gravf [buried]: Den [the] velagte soren lang rettes Dannemand [esteemed judge and long respected Gentleman] Knud Thoersson Aase. age: 85 1/2 years and 12 weeks. | Kilde (54904712)
|
| 4998 | Villik Jensen Lereggen, f 1700, d 07.1762. Gift 1726 med enke Karen Andersdatter Valset, d 12.1763. Tok over gården etter sin far og var bruker fra 1728–1762. Da tok sønnen Ole over. På tinget 30. januar 1751 «framviste Villik Hagen et voksent bjørneskinn skutt denne vinteren i Stavholtmarka». Han hadde brukt den gamle jaktmetoden med å lokke bjørnen ut av vinterhiet. Den samme Villik fikk skjøte på gården og ble selveier i 1747. Kjøpesummen var 115 riksdaler. Som flere andre dyrket han også litt rug, og det gjorde etterkommerne hans også. De fikk 4 barn. | Lereggen, Villik Jensen (11360002)
|
| 4999 | Villik vokste opp på Nedgård Saltnes hvor hans far, Oluf Sjursen, var bygsler. Faren var den første navngitte brukeren på gården og hadde bygselen fra 1609 til han døde i 1655. Fra 1609 bygslet Oluf halvparten av gården, 1½ spann, og resten av gården fra omkring 1614–1615. Han levde et langt liv på gården og var bruker helt til 1654–1655. Seglet hans med bokstavene O.S. (Oluf Saltnes) finnes brukt fra 1631 til 1653. Husfolket hans i 1645 het Angrimb, Olluf, Gjertrud og Bergitte. I 1628 var det registrert 14 storfe på gården og avlingene i 1630 var 10 tønner bygg og 40 tønner havre. Villik tok over bygselen etter faren i 1655 «som hans far hadde bodd på og døde fra». Gården var en fullgård på 3 spann, og besto av ett bruk fram til godt ut i andre halvdel av 1700-tallet. Et par år etter Villik hadde tatt over var det registrert 4 hester, 10 storfe, 2 geiter og 4 sauer på gården. Avlingene i 1667 var 10 tønner bygg og 45 tønner havre. Det var nok en lettdrevet gård for kommisjonen i 1723 skrev at gården lå «i solhelling, er kornrik, har middels eng, er lettdyrket men med leirjord og kan ta skade av elvebrudd. Den kan betale sin leie på grunn av husmennene.» Den hadde skog til husbehov og en liten seter. I Villiks tid på gården begynte de militære å gjøre seg mer gjeldende. Omkring 1660 hadde en rytter åsete på gården, og en kort tid også en løytnant. Matrikkelutkastet fra 1667 påla gården å anlegge humlehage, men ellers ble det ikke gitt andre pålegg. Da kona døde i 1672 giftet Villik seg på nytt. Det er ikke kjent hva kona het, bare omtalt som kona til Villik. De hadde muligens en datter som het Guru. Da Villik døde i 1680 drev sønnen Oluf gården sammen sin stemor. Men sønnen Oluf døde allerede i 1689 (ble bare 23 år) og da kom det en Lars som bruker. I 1690 er enken og Lars brukere, så Lars ble sannsynligvis gift med Villiks andre kone. Villik og kona fikk 2 barn som er kjent 1. Dordi Villiksdatter Saltnes, f 1656, d 12.1741. Gift med Jens Olsen Lereggen. Bondefolk på Lereggen i Buvika. 2. Oluf Villiksen Saltnes, f 1666, d 1689. Det er sannsynlig at Oluf drev gården sammen sin stemor da faren døde i 1680. Oluf døde bare 23 år gammel. | Saltnes, Villik Olsen (86935714)
|
| 5000 | Vokste opp i Bredlie | Horgøyen, Kari Brynjulfsdatter (I1143)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.