Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 501 til 550 av 4,528

      «Forrige «1 ... 7 8 9 10 11 12 13 14 15 ... 91» Neste»

 #   Notater   Linket til 
501 Bonde på Eggen i Horg. Druknet i Gaula. (Ikke funnet i kirkebøkene.) Ertshus Eggen, Arne Olsen (I2973)
 
502 Bonde på Folstad Nordstu.
Uvisst hvem han var gift med, men hadde 3 sønner som er kjent:
Thomas Arnesen, f ca. 1644, vanfør og død før 1690.
Rolf Arnesen, f 1656, d 1692. Tok over gården etter faren.
Johan Arnesen, f ca. 1665.
 
Folstad, Arne Thomasen (I3038)
 
503 Bonde på Folstad Norrddstu i lensregnskaper på 1600-tallet.
Navnet på kona er ukjent, men han hadde en sønn, Arne f ca. 1609. Han tok over gården. 
Folstad, Thomas Arnesen (I3039)
 
504 Bonde på Folstad.
Arnt Nilsen var fra Borstu på Rogstad. I 1744 giftet han seg med enka Gjertru Estensdatter i Bortistu på Folstad.
Arnt og Gjertru var bondefolk i Bortistu.
De fikk seks barn og Gjertru døde bare en uke etter at det siste barnet var døpt i mai 1755.
Arnt giftet seg på nytt i 1759 med Marit Jensdatter fra nabogården Oppstu Folstad. Han var da i femti-åra. Men så døde han i 1773 og den over tjue år yngre Marit kom på at hun skulle gifte seg igjen.
Det var Ole Evensen Røttum som allerede året etter holdt bryllup med henne.  
Rogstad Folstad, Arnt Nilsen (I1012)
 
505 Bonde på Folstad. Gift 1766 med Ingeborg Andersdatter Hage fra Horg, f 1742, d 1822. Folstad, John Angrimsen (I427)
 
506 Bonde på Frøset Frøset, Tomas Pedersen (I1011)
 
507 Bonde på Løhre i Flå. Rambraut Løhre, Esten Joensen (I3059)
 
508 Bonde på Reitan, Flå. Se ætt 1. Borten Reitan, Nils Andersen (I1260)
 
509 Bonde på Sæter fra 1748 til 1773. Hage, Arne Andersen (87553520)
 
510 Bonde på Sørtømme
 
Horgøyen, Peder Christoffersen (I1139)
 
511 Bonde, Folstad Folstad, Angrim Pedersen Hage (I425)
 
512 Bondefolk fra 1784 til 1828 Hongrø, Støren. Ertshus, John Evensen (I2976)
 
513 Bondefolk i Øverøyen, Støren. De fikk 4 barn. Hage, Berit Pedersdatter (92573140)
 
514 Bondekone i Fremstu Haukdal. Sneen, Ingeborg Ingebrigtsdatter (I996)
 
515 Bondekone på Sørtømme, Bakken. Horgøyen, Marit Christoffersdatter (I1137)
 
516 Bopel i 1875 var Kalvhagen under Nerøyen, Støren. Hun bodde trolig der som ugift losjerende med fattigunderstøttelse. Det samme gjorde hun ii 1865. Øyen, Marit Arntsdatter (91230589)
 
517 Borgermester i Haderslev, Schlesvig, Danmark (i dag Tyskland) omkring 1562–1572 (vistnok til sin død).
Tysk sekretær hos Kong Christian III.
Han nevnes i 1544, da han av Christian III får vogn og fri ferge til Haderslev.
Var Hertug Hans den eldres sekretær. Hertug Hans skrev selv i 1545 om Boldich "der tro først har tjent kong Christian og derefter hertugen".

Fra en nettside utarbeidet av Jan Tuxen (http://www.tuxen.info/boldich.htm) har jeg tatt følgende:
"Min viden om denne slægt er ganske lille. Når jeg skriver lidt om den alligevel, skyldes det hovedsageligt, at der tilsyneladende er skrevet ganske lidt om den, og så kan jeg muligvis hjælpe andre med den smule, som jeg ved.
Den første i slægten, som nævnes, er Hieronymus Boldich (Jeronimus Boldik). Han nævnes i 1544 (Danske Magasin, 4. række, bind 1, s. 36), da han af Christian 3. får vogn og fri færge til Haderslev. Hieronymus Boldich var indvandret sydfra, og han var hertug Hans d. ældres sekretær og borgmester i Haderslev fra o. 1561-64 til 1572 (vistnok til sin død). Hertug Hans skriver selv i 1545 om Boldich "der tro først har tjent kong Christian og derefter hertugen" (Hansborgske Registranter, bind 2, s. 225).
Hieronymus Boldich var gift med Margaretha (død 3 Feb 1582). Det vides også, at han var besvogret med Jacob Hansen Guldsmed [Af Per Andersens bog om slægten Roos fremgår det, at "En søster til Margrethe Hansdatter, Eline, var gift med Jacob Hansen Goldschmidt"]. Desuden vides det med sikkerhed, at den senere borgmester Christoffer Boldich var søn af Hieronymus. Det fremgår af en række diplomer i Den Arnamagnæanske Samling i København, som er nøje beskrevet af Lennart S. Madsen i dennes artikel 'Kålgårde og Ottinger syd for Haderslev', Haderslev-Samfundets Årsskrift 1985. Christoffer Boldich blev valgt til borgmester i Haderslev i foråret 1604 og blev på posten til ca. 1625-26. Han døde imellem 1625 og 1630. Han var gift 2 gange, 1) m. NN, som blev begravet 23 Dec 1593, og 2) med Cirstina, som levede i 1636. Han havde mindst 5 børn:
1. Jiss, som levede 1626.
2. Barbara, som i 1636 var ugift.
3. Cirstina, som var gift med sognepræst i Gl. Haderslev Jürgen Jacobsen.
4. Hans, som levede 1636.
5. Christopher, som levede 1636.
Oplysningerne ovenfor om Christoffer Boldich stammer fra Th.O. Achelis, 'Haderslev Bys Borgmestre', PHT 1932, s. 129-145.
I en tilføjelse til denne artikel nævner Achelis, at Christoffer Boldich tillige havde en datter Anna, som var gift med Gert Busch i Haderslev. Achelis referer i denne tilføjelse til en artikel af Olaus Schmidt i NST 1931, s. 8. Oplysningen om dette slægtsforhold skal også fremgå af Hornemanns Slektsamlinger i Trondheim., og samme slægtskab refereres af en række norske slægtsforskere.
Når jeg alligevel er lidt skeptisk, skyldes det for det første, at Carl Langholz i 'Anetavler for Berømte Danskere', 1989, anfører Anna Boldich som datter af Hieronymus Boldich og altså ikke af Christoffer. Hverken Langholz eller ovennævnte kilder kan dog henvise til samtidige originalkilder.For det andet har jeg lidt svært ved at få kronologien til at passe. Det er naturligvis en svaghed, at vi ikke ved med sikkerhed, hvornår personerne er født, men lad mig alligevel prøve at skyde mig ind på det. Langholz anfører, at Hieronymus er f. ca. 1520. Da han allerede nævnes i 1544 og har en svoger i 1549, er det vel rimeligt at antage, at han er født o. 1510-20 og har fået sine børn i årene imellem 1540 og 1560. Christoffer Boldich døde som sagt imellem 1625 og 1630, hans første hustru døde 1593, og Cirstina overlevede ham. Det er vel rimeligt herudfra at antage, at Christoffer er født i årene omkring 1550. Anna Boldichs og Gert Buschs søn Hans Gertsen Busch, som blev borgmester i Tr
Som nævnt var Anna Boldich gift med Gert Busch, som var købmand i Haderslev i 1570-erne. Han var beslægtet med (bror til?) en anden købmand sst. Marcus (Marx) Busch, og de var sandsynligvis sønner af Hans Busch, der nævnes som fattigforstander (eller hospitalsforstander) i 1554 ('De Hansborgske Domme', s. 301).
Anna Boldichs og Gert Buschs søn Hans Gertsen Busch blev som nævnt borgmester i Trondheim 1630-32 og igen 1635-49. Før dette var han skriver i Skogn i 1620, og han nævnes i 1626 som borger i Trondheim. Han giftede sig i 1613 med Maren Svendsdatter, en datter af den tidligere borgmester i Trondheim Svend Andersen. Parret havde tre børn, som overlevede faderen: 1) Giert Hanssøn Busch, som skal have været jordbruger i Sømna, 2) Anne Busch, som var gift med sognepræst til Skogn Jørgen Pedersen Schjelderup, og 3) Dorothea Busch, som var gift med sognepræst til Herøy Hans Anderssen Helkand. Desuden fremgik det af Hans Gertsen Buschs gravsten, at han var begravet med børnene Anders, Hieronymus, Christopher, Hans, Gertrud og Maren (Svein Tore Dahl, 'Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660', s. 49).
Per Andersen har i 2000 udgivet bogen "Slægten Roos fra Sønderjylland", og et kapitel omhandler slægten Boldich med mange gode detaljer og kildehenvisninger. I 'Slægten Lund m.fl.', København 1943, samt i Gejstligheden i Slesvig og Holsten fra Reformationen til 1864, København 1932, omtales en gren ved navn Boldich: Provst og hofpræst i Sønderborg Johan Boldich (1597-1674) blev gift ca. 1631 med Jacobine Heger (Herger?). De fik sønnen, provst i Helsingør Ernst Christian Boldich (1647-1706), som blev gift med Anna Sofie Stemann (f. 1657). De fik sønnen, sognepræst i Bevtoft Poul Christian Boldich (ca. 1682 - ca. 1726), gift 1707 med Magdalena Eichel. De fik datteren Christine Boldich (1717-1804), g.m. sognepræst i Vilstrup Claus Henrik Clausen. Jeg kender ikke til, om denne slægt Boldich er beslægtet med min.
Jeg håber, at andre kan bruge denne information, og det siger sig selv, at jeg vil blive glad, hvis andre kan supplere med yderligere information om slægten." 
Boldich, Hieronimus (Jeronimus) (I2311)
 
518 Borgermester i Viborg Heggelund, Christen Sørensen (51335684)
 
519 Bosatt fra fødselen på Kastbrekkhaugen i Strinda. Familien flyttet få år senere til moras foreldre på Tvereggmyr hvor mora døde i 1905. Som gift bodde hun flere steder i Skogn (bl.a. Hestøya) og Viggja før de kjøpte Gåsland på Hølonda i 1935, og flyttet dit. i 1958 solgte de gården, og bygde nytt hus på Eid på Hølonda, men Marius døde før huset var helt ferdig, og hun måtte flytte inn alene.
De fikk 7 barn. 
Pettersen, Karen Margrete Jakobsdatter (6147992)
 
520 Bosatt fra fødselen på Oppigard Kolbrandstad på Hølonda. Flyttet 1914 med familien til Hoeggen på Strinda. Gikk Skjetlein Landbruksskole, og hadde odelsrett til Hoeggen, men fikk ikke overta gården. Trolig fordi kona ikke ble godtatt av foreldrene (hun var sydame og kom fra arbeiderklassen). Forpaktet flere gårder i Skogn (Veie, Hestøya) og Viggja (eide Merket). Arbeidet bl.a. på Thamshavn. Var også forsikringsagent.
Marius var først gift med Kaja Antonette Kristiansdatter Reksen, f 23.12.1883, på Fillan, Hitra. De fikk en sønn Ragnar Løberg, f 12.04.1914, d 06.08.1995.
Marius og hans andre kone Karen Margrete fikk 7 barn. Deres datter Karen Løberg, vel 90 år, har DNA-treff med meg.
 
Løberg, Marius Herman Halvorsen (33787713)
 
521 Bosatt fra fødselen på Øverborten i Flå. Fikk i 1778 bygselseddel fra prost Stenbuck på hjemgården etter faren. Skifte etter ham i 1783. Til deling: 100 rdl. 3 ort. Borten, Nils Arntsen (I469)
 
522 Bosatt i Kirkenes. Berg, Randi (I591)
 
523 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Berg, Kari (I2254)
 
524 Bosatt på gården Frøset på Byåsen. Levde i 1763. Evjen, Arnt Mogensen (I2450)
 
525 Bosted Bjerkenås, Budal.
Gift med Peder Olsen Bjerkenås 24.06.1804 i Budal kirke.
De fikk 3 barn. 
Enlien, Kjersti Larsdatter (I3001)
 
526 Bosted Hestflått Sørstuen.
Siri Larsdatter var gift to ganger:
I med Peder Johnsen Hestflått 22.06.1797.
II med Hågen Johnsen Hestflått 03.10.1814. 
Enlid, Siri Larsdatter (I3000)
 
527 Bosted Storbudal, Nordstu.
Gift med Svend Jensen Storbudal 05.07.1789 i Budal kirke. De fikk 9 barn. 
Enlid, Ragnhild Larsdatter (I2998)
 
528 Bosted ved folketellingen i 1900: Granaunet nedre, gnr 28, bnr 1, Levanger Høve, Petter Olsen (I21)
 
529 Bosted ved FT 1910 var Rønningsbakken under gården Rogstad på Støren. Rogstad, Anna Gjertine (I224)
 
530 Brita ble gift med enkemann Henrik Henriksson i Enontekis omkring 1710.

De fikk 4 barn:
1. Michel Henriksson, f ca. 1710–15, d 04.05.1788.
2. Brita Henriksdotter, f 30.11.1715, d 1805. Gift med Johan Nilsson Aikio fra Enare.
3. Ingrid Henriksdotter.
4. Mats (Mathis) Henriksson, f 1725, d 1784. 
Brita Mattsdotter (39601764)
 
531 Brita Olofsdatter var datter til presten Tornensis som var «Lappalaistuneid». Det er finsk og kan oversettes til lappifisert, dvs at han hadde tatt til seg samisk (lappisk) kultur, språk, tradisjoner og levesett.
Brita ble gift med Mats Henriksen som en tid var kirketjener hos hennes far. Mats er opphavet til Hættas samiske gren i Kautokeino selv om Mats ikke var av samisk avstamning. Han ble omtalt som kvæn fordi han kom fra Finland. 
Tornensis, Brita Olofsdatter (89919136)
 
532 Bruk 2 Nergården, første bruker Sivert Madsen 1731–1758.
 
Sivert Madsen (I1694)
 
533 Bruker av Marka,Simle til ca 1760 da flyttet familien til Aunevik,Foldereid. Isaksen, Jonas (I1701)
 
534 Bruker av Øyen,gnr.58.bruk.1.Sørgården fra 1647-1674. Øyen, John Svendsen (I1635)
 
535 Bruker Ner-Rian 1679-1728 Per Eriksen, f ca. 1650, d 1724.
Første kona til Per het trolig Randi. G. II 1703 med Anne Hansdatter Viggen fra Finns-Viggja (Teigen), f ca. 1678, d 1761, som var gift Il med Anders Johnsen.
Barn i 1. ekteskap:
1. Anne Persdatter, f ca. 1676, g. m. Rasmus Larsen Høgset. Se Oppigård Øver-Rian.
2. Berit Persdatter, f ca. 1686, g. m. Jens Andersen Eggan, Nordigården.
3. Randi Persdatter, f ca. 1688, g. m. John Persen Storset i Skaun.
4. Erik Persen, f ca. 1692, g. m. Kari Olsdatter Ljåkleiv, Framigården, og kom dit.
5. John, f ca. 1695, g. m. Guru Andersdatter Viggen. Se Rihafella.
Barn i 2. ekteskap:
1. Jørn Persen, f 1704, g. m. Anne Johnsdatter. Se Nergård Kjerrem.
2. Randi Persdatter d.y., f 1706, g. m. Ingebrikt Johnsen. Bodde ei tid på Einan. Begge døde i ung alder. Barn: Ingeborg, f 1731, g. m. enkemann Anders Johansen Høgset. John, f på Einan 1733, død ung. Berit, f 1736, g. m. Lars Jakobsen Kjerremsløkken. Anne, f 1739, død ung.
3. Sjur Persen, f 1709, død ung.
4. Hans Persen, f 1712, g. m. Marit Jensdatter Rian. Se Riaunet.

Bruker Ner-Rian 1729–1750 Anne Hansdatter – enke etter Per Eriksen Ner-Rian – og andre mannen – Anders Jonsen – satt etter 1750 igjen med halve bruket – se Gammelgården nedafor, s 337.
 
Rian, Per Eriksen (I326)
 
536 Bruker på Børset i Flå i 1590 Børset, Erik (I3067)
 
537 Bruker på gården Voll i Budal fra etter 1667.
Det var Gunhilds bror, Anders født 1643, som tok over som leilending på Voll etter foreldrene. Men han ble ingen gammel mann og døde før 1680. Broren Jens er nevnt som saugmester og om det er noe infløkt var han med bygselen noen år.

Selv om Anders og Jens-navnet er grodd fast til Volla så var det deres søster Gunhild som førte slekta videre. Gunhild var født omlag 1635 og ble gift med en Nils Olsen født 1634. Visstnok fra Haugen på Støren. En søster, Karen, født 1638, ble gift med Ole Hågensen fra Dalsbygda som er nevnt som saugmester i Folketellingen 1701.

Det er Gunhilds mann, Nils Olsen, som står som bygselmann inntil sønnen Anders Nilsen vokser til. Anders var gift med ei Marithe som var fra Singsås, uten å kunne stedfeste for visst.
 
_____, Gunhild Andersdatter (I1178)
 
538 Bruker på Nord-Enlien fra 1762 til han døde.
Han var gift med sitt søskenbarn Gunhild Larsdatter Voll. De fikk 4 barn.
 
Enlid, Lars Audensen (I2997)
 
539 Bruker på Nord-Enlien i Budal fra etter 1667 til 1700. Enlid, Auden Jensen (I647)
 
540 Brynhild (Brøneld) Davidsdatter vokste sannsynligvis opp på Byneset.
Hun giftet seg i 1795 med Ole Olsen, og de dreiv plassen Bosbergkleven på Byneset. Plassen lå under gården Bosberg Vestre, lengst nordøst på gården, helt oppe ved den gamle veien over Elsetåsen.
Brynhilds alder ved FT 1801 var oppgitt til 29 år, dvs at hun var født i 1772, mens ifølge Bynesboka er hun født i 1768. Jeg har forsøkt å finne henne blant døpte i kirkeboka for Byneset, men finner ingen Brøneld i perioden 1764–1775.
Brynhild og Ole fikk 4 barn.
Ved Folketellingen 1801 bodde Brynhilds mor hos dem på plassen Bosbergkleven, Inderste. 74 år. 1. gang enke. Almisselem.
Brynhild Davidsdatter gift II i 1817 med Nils Ingebrigtsen Sagberget, f 1789 på Sagberget.  
Brynhild Davidsdatter (48059097)
 
541 Brynhild Pedersdatter, f 1723. Gift med Anders Bjørnsen Eidsmo, husmann i Ven, Skaun.  Valset, Brynhild Pedersdatter (I540)
 
542 Brynhild var sannsynligvis gift med Tomas Johnsen Saltnestrø.
 
Ølsholm, Brynhild Andersdatter (8225404)
 
543 Brynhild vokste opp på Lerånd. Hun giftet seg i 1768 med Ingebrigt Nilsen Husaby og de var bondefolk på Husaby (gnr 11). De fikk 12 barn, 4 av barna døde før de var et halvt år, 1 bare 13 år og 1 var 19. Så halve ungeflokken vokste ikke opp. Det var sønnen Nils (f 1768, d 1805) som tok over gården etter foreldrene. Lerånd, Brynhild Pedersdatter (I516)
 
544 Brynjulf er født på gården Samdal i Horg.
Brynjulf står oppført som driver av Bybot i Flå i 1676. Han var født på Samdal, Horg. Forrige bruker på Bybot var en Anders som hadde tatt over gården i 1664. Brynjulf har tatt over bruket mellom 1670 og 1676 for siste registrerte skattebetaling fra Anders var i 1670.
I skifte etter Brynjulf var det til deling 32 rdr. Sønnen Moerten Brynjulfsen fortsatte som bruker. 
Samdal Bybot, Brynjulf Mortensen (I1252)
 
545 Brynjulf Kristoffersen vokste opp på Horgøyen i Horg. Hans mor, Kari Pedersdatter, giftet seg i 1716 med bonden i Horgøyen, Esten Ellefsen (f 1687, d 1719). Men han døde bare 32 år gammel og Kari fant seg ny ektemann som kom til Horgøyen, Kristoffer Brynjulfsen Bybot, og de fikk sønnen Brynjulf. Brynjulf hadde 8 søsken.
Brynjulfs forfedre kommer fra gårdene Foss, Sør-Evjen, Bybot, Samdal og Borten. Dette er store gårder i dalføret og flere av bøndene på disse gårdene var lensmenn i bygda.
Brynjulf tok over som bruker sist i 1750-årene. Han står som selveier av 23 mkl. i gården og i skiftebrevet etter første kona er gården satt til 420 rdr. Skjøte må han ha fått sommeren 1759 da han gav panteobligsjon til rådmann Hans Hornemann for 200 rdr. Etter at han døde lånte enka Marit Roaldsdatter 400 rdr. av madam Bildsøe og gav panteobligasjon datert og tinglyst 8. februar 1769.
Marit og Brynjulf overlot gården til sønnen Roald. Gården har siden gått fra far til sønn helt til John Brynjulfsen (f 1903) tok over Horgøyen i 1937. 
Horgøyen, Brynjulf Kristoffersen (I76)
 
546 Brystkreft Søpstad, Oline Hansdatter (I24)
 
547 Brønhild Altsdatter var gift I med enkemann Ola Ivarsen Mellingseter, Nergård og Il med Per Ellevsen Fokset. Rekstad, Brynhild Altsdatter (60622942)
 
548 Brønhild Larsdatter, f 1707, gift I med Arnt Olsen Ølsholm, se Hammer, gift Il med Ola Estensen Restad på Hølonda. Herstad, Brønhild Larsdatter (26845962)
 
549 Budalsboka sier at Peder kom til Morset, men det var Peder Ellevsen Øyen (Vilmannsøyen) (Singsåsboka 3 s. 144). Dette i følge merknad på Dagfinn Refseths slektssider. Bakken, Peder Ellevsen (I3071)
 
550 Busch er en norsk slekt, opprinnelig fra Danmark, som stammer fra borgermester i Haderslev, Gjert Busch. Sønnen Hans Gjertsen Busch (1585–1649) etablerte slekten i Norge.

Hans Gjertsen var kjøpmann og borgemester i Trondheim. Etterkommerne har senere fått forgreininger i flere slekter.
 
Busch, Gjert Hansen (I2307)
 

      «Forrige «1 ... 7 8 9 10 11 12 13 14 15 ... 91» Neste»


Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Redigert av Per Otto Høve.