Høve-flokken
Notater
Treff 551 til 600 av 4,737
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 551 | Brynhild var sannsynligvis gift med Tomas Johnsen Saltnestrø. | Ølsholm, Brynhild Andersdatter (8225404)
|
| 552 | Brynhild vokste opp i Amdal på Støren. Faddere var Ole Hugdal og Ingebor Hugdal. Hun var gift med Elling Iversen Haukås (eller Sæter). I følge Størenboka bind III het mannen Hugaas men på Dagfinn Refseths slektssider er det også brukt Sæter. | Amdal, Brynhild Johnsdatter (I640)
|
| 553 | Brynhild vokste opp på gården Børset på Flå. Hun var gift med Nils Olsen Gråbak, f 1669, d 1752. Bondefolk på Gråbak. | Børset, Brynhild Gulbrandsdatter (42305864)
|
| 554 | Brynhild vokste opp på Lerånd. Hun giftet seg i 1768 med Ingebrigt Nilsen Husaby og de var bondefolk på Husaby (gnr 11). De fikk 12 barn, 4 av barna døde før de var et halvt år, 1 bare 13 år og 1 var 19. Så halve ungeflokken vokste ikke opp. Det var sønnen Nils (f 1768, d 1805) som tok over gården etter foreldrene. | Lerånd, Brynhild Pedersdatter (I516)
|
| 555 | Brynjulf er født på gården Samdal i Horg. Brynjulf står oppført som driver av Bybot på Flå i 1676. Han var født på Samdal, Horg. Forrige bruker på Bybot var en Anders som hadde tatt over gården i 1664. Brynjulf tok over bruket mellom 1670 og 1676 for siste registrerte skattebetaling fra Anders var i 1670. I skifte etter Brynjulf var det til deling 22 rdr. Sønnen Morten Brynjulfsen fortsatte som bruker. | Samdal Bybot, Brynjulf Mortensen (I1252)
|
| 556 | Brynjulf Kristoffersen vokste opp på Horgøyen i Horg. Hans mor, Kari Pedersdatter, giftet seg i 1716 med bonden i Horgøyen, Esten Ellefsen (f 1687, d 1719). Men han døde bare 32 år gammel og Kari fant seg ny ektemann som kom til Horgøyen, Kristoffer Brynjulfsen Bybot, og de fikk sønnen Brynjulf. Brynjulf hadde 8 søsken. Brynjulfs forfedre kommer fra gårdene Foss, Sør-Evjen, Bybot, Samdal og Borten. Dette er store gårder i dalføret og flere av bøndene på disse gårdene var lensmenn i bygda. Brynjulf tok over som bruker sist i 1750-årene. Han står som selveier av 23 mkl. i gården og i skiftebrevet etter første kona er gården satt til 420 rdr. Skjøte må han ha fått sommeren 1759 da han gav panteobligsjon til rådmann Hans Hornemann for 200 rdr. Etter at han døde lånte enka Marit Roaldsdatter 400 rdr. av madam Bildsøe og gav panteobligasjon datert og tinglyst 8. februar 1769. Marit og Brynjulf overlot gården til sønnen Roald. Gården har siden gått fra far til sønn helt til John Brynjulfsen (f 1903) tok over Horgøyen i 1937. | Horgøyen, Brynjulf Kristoffersen (I76)
|
| 557 | Brynjulv var gift med Unni Sophie Herlofson, f 1929, d 2023. | Bleken, Brynjulv (23244100)
|
| 558 | Brystkreft | Søpstad, Oline Hansdatter (I24)
|
| 559 | Brønhild Altsdatter var gift I med enkemann Ola Ivarsen Mellingseter, Nergård og Il med Per Ellevsen Fokset. | Rekstad, Brynhild Altsdatter (60622942)
|
| 560 | Brønhild Larsdatter, f 1707, gift I med Arnt Olsen Ølsholm, se Hammer, gift Il med Ola Estensen Restad på Hølonda. | Herstad, Brønhild Larsdatter (26845962)
|
| 561 | Brønjøl Olsson Rossvoll, f ca. 1630, d 1731. Han er ført som sønn til Sjur i Børsaboka, men benevnt som Brønjøl Olsson. Det tyder på at han er sønnen til Ole og ikke Sjur. Kanskje var han en sønn kona til Sjur hadde før de giftet seg. Det er også 20 år aldersforskjell til neste sønn. Brønjøl var gift I på Einan med ?. Gift II med Marit Sjursdatter Lauglo fra Leinstranda. Kom fra Einan til Oppigård Ljåkleiv som han dreiv fra 1698 til 1708. Flyttet deretter til Børsøra. Han var lensmann ennå i 1706. Under en rettssak i 1729 ble det opplyst at Brønjøl Øren var 103 år. Han hadde 4 barn. | Rossvoll, Brønjøl Olsson (89657632)
|
| 562 | Busch er en norsk slekt, opprinnelig fra Danmark, som stammer fra borgermester i Haderslev, Gjert Busch. Sønnen Hans Gjertsen Busch (1585–1649) etablerte slekten i Norge. Hans Gjertsen var kjøpmann og borgemester i Trondheim. Etterkommerne har senere fått forgreininger i flere slekter. | Busch, Gjert Hansen (I2307)
|
| 563 | Busch er en norsk slekt, opprinnelig fra Danmark, som stammer fra Hans Gjertsen sin far, Gjert Busch, som var borgermester i Haderslev. Hans Gjertsen Busch (1585–1649) etablerte slekten i Norge. Hans var kjøpmann og borgemester i Trondheim. Etterkommerne har senere fått forgreininger i flere slekter. Hans ble født i 1585 i Haderslev, Danmark. Han var sønn av Gjert Busch og Anna Boldich. Hans flyttet til Trondheim i 1610. Hans giftet seg i 1613 i Stjørdal med Maren Svendsdatter, datter av Svend Andersen og Maritte Hansdatter. I 1620 var han skriver i Skogn. Borgermester i Trondheim i to perioder: 1630-32 / 1635-49. Hans Gjertsen Busch døde den 6. mars 1649 i Trondheim, Trøndelag. Svend Aage Mørkvig skriver i sin bok: «Mechleburg - Patricierslægt gennem 500 år»: «Omkring 1610 rejste Hans Gjertsen Busch fra Haderslev til Norge, og det fortælles, at han i 1610 optog et borgerleje ved Nærøysund i Ydre Namsdalen, ude på en holm, som den dag i dag kaldes "Busch-holmen". Senere rejste han til Trondhjem og nedsatte sig som købmand. Han blev senere rådmann og overformynder, og fra 1635 og til sin død den 6. marts 1649, var han Trondhjems 2. borgmester.» | Busch, Hans Gjertsen (I2293)
|
| 564 | Bygde enebolig på Nardo, Njardarvollen 17, 7032 Trondheim. | Leinum, Atle (I229)
|
| 565 | Bygsler av Flak fra 1613 sammen med sin bror Arent. Fikk i 1614 sammen med Arent bygselseddel på Flak fra biskop Isach Grønnebeck og forpliktet seg til å sette gården i stand i lpet av 3 år. Da Grønnebeck døde, ble det opprettet ny kontrakt med den nye bispen Anders Christensen Arrboe i 1618. I 1618 ble det holdt besiktigelse av gården igjen, og den ble funnet å være i bra stand på en "ringe ting nær". På dette grunnlag fant biskop Arrboe at bygseIkontrakten ikke var overholdt, og at bygselen skulle overtas av Daniel Hattemaker i 1619. Oluf ignorerte det hele, og jaget Daniel vekk fra gården. Dette resulterte i at Oluf ble hentet og transportert til Trondhjem hvor han ble kastet i fengsel. Oluf ble sittende 3 år i fengsel. I 1622 ble saken tatt opp i Bergen og erklært ugyldig. Biskop Arrboe ble kort tid etter fradømt sitt embete på grunn av oppførsel som ikke passet seg for en biskop. (Fra Norske Herredags Dombøker 1613–1622.) | Flak, Oluf Mogensen (I2505)
|
| 566 | Børset G.nr. 11, b.nr. 1. Tidligere matr.nr. 14, løpenr. 18 a, b. Gammelt nr. 118. Fra 1964 g.nr. 128, b.nr. 1 i Melhus. Navnet I 1420 omtalt som af Borgsatre, i 1548 som Bordzettern, og i 1626 som Børset. Første ledd i navnet må være borg (f), i betydningen bygdeborg eller en høyde egnet for anlegg av en slik borg. Skyld 1647: 2 øre. 1662: 1 øre 6 marklag. 1836: 4 daler 9 skilling, revidert skyld: 8,53 mark. Eiere I middelalderen tilhørte gården erkebispestolen. I Aslak Bolts jordebok fra 1420 står det: “Af Borgsatre Vj spanna lod betale for j spann som Bjørn av Borgsatre gav ut for dattersønnen sin.” • 1548: Kongen eide ½ spann i Stigtens gods. • 1590: Stigtens gods ½ spann. Kronens gods til Trondhjems gård 1 øre. • 1647: Kronens gods 2 øre. • 1662: Kongen bygslet, men pantsatte til Casper Christoffersen, 1 øre 6 marklag. • 1667: Casper Christoffersens arvinger bygslet 1 øre 6 marklag. • 1690: Lagmann Schollers enke eide 1 øre 6 marklag. • 1706: Wincentz Friis’ enke Anna eide 1 øre 6 marklag. • 1726: Auksjonsskjøte til Torsten Wiethe etter Anna Friis. • 1776: Auksjonsskjøte til brukeren Ole Hagensen Børset for 300 riksdaler. Fra da av var eier og bruker den samme. Brukere • 1548: Ouden betalte ½ spann smør i landskyld til Stigtens gods. • 1557: Ouden betalte 1 riksdaler i skipsskatt. • 1590: Erik betalte 1 riksdaler i landbohold, samt leding: 6½ mark smør og 13 mark mel. • 1614: Erik betalte 1 riksdaler. • 1616: Ny bruker, Rasmus, betalte 1 riksdaler i landskyld og 4 skjepper i tiende. • 1620: Ny bruker, Roald, betalte 7 mark smør og 14 mark mel i leding. • 1624: Ny bruker, Nils Eriksen, bygslet 1 øre 6 marklag i Børset og betalte 5 riksdaler. • 1629: Nils betalte 5½ mark smør, 11 mark mel i leding, 1 ort i garnisonskatt, 8 skilling i galeiskatt og 1 riksdaler i leilendingskatt. • 1645 Koppskatt: Nils, hans hustru, Roald og Marit betalte hver 8 skilling. • 1646: Nils betalte 3 riksdaler i kontribusjonsskatt og 4 skjepper bygg og 9 skjepper havre i tiende. • 1657: Nils hadde 15 storfe, 3 geiter og 8 småfe, og betalte 1 riksdaler, 1½ ort og 2 skilling i kvegskatt. • 1661: Nils betalte 5 riksdaler i leilendingskatt til kongen. • 1664: Nils betalte ½ riksdaler, 21 skilling og 1 alb. i prinsessestyr. Fra 1665 var Gulbrand Arensen bruker. Han var gift med Kari Nilsdatter, datter av Nils Eriksen. 1665 Manntall Gulbrand 33 år, tjenestedreng Lars Trondsen, Nils 70 år. • 1668: Gulbrand betalte 1 ort i prinsessestyr. • 1690: Gulbrand ble ilagt mulkt som rodemester for manglende veireparasjoner – 1 halv lodd sølv (1 ort). 1701 Manntall Gulbrand Arensen 69 år, sønn Nils 27 år, tjenestedreng Lars Trondsen og John Johnsen (28 år, født i Horg). • 1706: Skifte etter Gulbrand Arensen. 86 riksdaler til deling. Sønnen Nils Gulbrandsen overtok som bruker. • 1711: Nils betalte 1 ort og 17 skilling i lønnsskatt, 18 skilling i skoskatt. • 1719: Skadetakst etter Nils: Totalt 142 riksdaler, 1 ort, 18 skilling. • 1720: Nils betalte 1 riksdaler og 72 skilling i krigsstyr. • 1722: Nils døde. Enken Guru Johnsdatter giftet seg ca. 1723 med Ole Olsen. 1723 Matrikkel for Ole Olsen • Utsæd: ½ tønne bygg, 3 tønner havre. • Avling: 26 lass høy. • Buskap: 2 hester, 4 kyr, 4 ungdyr, 4 sauer. • ½ del i kvernsted. • Leilendingskatt: 2 daler, 3 ort, 16 skilling. • Leding: 1 ort, 6 skilling. • Tiende: ½ tønne bygg, 1½ tønne havre, 16 skilling ost. • Beskrivelse: Meget tungvunnen, halv solrik, halv baklig. Kornviss, underlagt leirfall. • 1741: Ole betalte tiende: 1 tønne bygg, ¼ tønne halvbygg, 2 tønner havre, 3 mark hamp, ost fra 5 kyr. • 1748: Bygselseddel fra Torsten Wiethe til Hägen Nilsen Børseth, stesønn av Ole Olsen. • 1776: Auksjonsskjøte til Ole Hagensen Børseth for 300 riksdaler. • 1799: Skifte etter Ole Hagensens hustru Marit – 827 riksdaler til deling. • 1800: Ole Hagensen solgte gården til sønnen Peder Olsen. Senere eierskifter • 1852: Ole Pedersen solgte gården til svogeren Peder Hagensen Nyhus. • 1863: Peder Hagensen solgte nordre del av gården til Ole Nilsen Borten for 1100 speciedaler. • 1867: Peder Hagensen solgte den andre halvparten til Ole Nilsen for 900 speciedaler. • 1902: Enken Sigrid Larsdatter solgte plassen Fallan (nå Sørløkken, g.nr. 11, b.nr. 2) til husmann John Trondsen og Nyløkken (g.nr. 11, b.nr. 3) til Esten Olsen Lyngen. • 1927: Sigrid Larsdatter solgte gården til sønnen Nils Olsen Børseth for 10 300 kroner. • 1950: Nils Børseth solgte gården til Johan Lufall. Gårdsveien gikk opprinnelig over Dahl til Engan og Teigen før hovedveien ble anlagt. Seterdrift Gården hadde en seter ved Stordamvatnet på Horg, men mistet denne rundt 1840-årene etter en avtale der eieren, Ole Pedersen, ga fra seg setervollen mot bl.a. 1 tønne brennevin. Gården hadde også to husmannsplasser: • Børsetsveten (tillagt gården i 1911). • Fallan (husmannsplass fra 1835 til 1902, da husmannen ble selveier). | Børset, Erik (I3067)
|
| 567 | BØRSET G.nr. 11, b.nr. 1. Tidligere matr.nr. 14 lopenr. 18 a, b. Gammelt nr. 118. Fra 1964 g.nr. 128, b.nr. 1 i Melhus Navnet. 1420 af Borgsatre. 1548 Bordzettern. 1626 Børset. Forste ledd mà vare borg (f), i betydning av bygdeborg eller hoy-de som er skikket til anlegg av en slik borg. Skyld. 1647 2 ore. 1662 1 ore 6 mkl. 1836 4 d. 9 skil., revidert Borset. mark 8,53. Eiere. I middelalderen tilhorte gärden erkebispestolen. I Aslak Bolts jordebok fra 1420 stär: «Af Borgsatre Vj spanna lod betale for j spann som Bjorn av Borgsatre gav ud for dottar sono sine.» 1548 Kongen til Stigtens gods ½ spann. 1590 Stigtens gods ½ spann. Kronens gods til Trondhjems gárd 1 ore. 1647 Kronens gods 2 ore. 1662 Kongen bygslet, men pant til Casper Christoffersen 1 cre 6 mkl. 1667 Casper Christof-fersens arvinger bygslet 1 ore 6 mkl. 1690 Lagmann Schollers enke 1 ore 6 mkl. 1706 Wincentz Friis' enke Anna 1 ore 6 mkl. 1726 auksjonsskjote til Torsten Wiethe etter Anna Friis. 1776 auksjonsskjote til opp-sitteren Ole Hägensen Børset for 300 Rdl. Fra nä er eier og bruker den samme. Brukere. 1548 landskyld til Stigtens gods. Ouden bet. ½ spann smor. - 1557 Ouden bet. 1 Rdl. i skipsskatt. 1590: Erik bet. land-bohold 1 Rdl. Leding 6½ mk. smor, 13 mk. mel. 1614: Erik bet. 1 Rdl. 1616 ny bruker. Rasmus bet. 1 Rdl. i landskyld, - tiende 4 skjepper. 1620 ny bruker: Roald bet. i leding 7 mk. smor, 14 mk. mel. 1624 ny bruker: Nils Eriksen bygsler 1 pre 6 mkl. i Børset, bet. 5 Rdl. 1629: Nils bet. i leding 5½ mk. smer, 11 mk. mel. Garnisonskatt 1 ort. Galeiskatt 8 skil. Leilendingskatt 1 Rdl. 1645 koppskatt: Nils, hans hustru, Roald, Marit. Hver bet, 8 skil. 1646 Nils bet. contribusjonskatt 3 Rdl. Tiende: 4 skjepper bygg, 9 skjepper havre. 1657 kvegskatt. Nils har 15 storfe og hester, 3 geiter, 8 smäfe, - skatt 1 Rdl. 1½ ort 2 skil. 1661 Nils til Kongen i leilendingskatt 5 Rdl. 1664 Nils bet. prinsessestyr ½ Rdl. 21 skil. 1 alb. Fra 1665 var Gulbrand Arensen bruker. Han var gift med Nils Eriksens datter Kari Nilsd. 1665 manntall: Gulbrand 33 ar, tj. Lars Trondsen, Nils 70 ar. 1668 Gulbrand bet. i prinsessestyr 1 ort, i 1670 18 skil. 1690 Gul-brand pälagt mulkt som rodemester for etterlatenhet ved veienes reparasjon med 1 halv lodd solv, som svarte til 1 ort. 1701 manntall: Gulbrand Arensen 69 är, sónn Nils 27 ar, tj. Lars Trondsen, tj. John Johnsen 28 är, f. i Horg. 1706 skifte etter Gulbrand Arensen. Til deling 86 Rdl. Sonnen Nils Gulbrandsen var bruker etter faren. - 1711: Nils bet. lonnskatt 1 ort 17 skil., skoskatt 18 skil., 1 taus 2 d. 2 ort 8 skil. i lonn. - 1719: Skadetakst for Nils. Skade pa gjerde- og kornstaur 1 d. 3 ort, - 7 tn. bygg 15 d. 3 ort, - 8 tn. havre 12 d., - 40 lass hoy 20 d., - 6 kyr og 1 okse 25d., 2 smä okser 4 d., - 5 sauer 2 d. 2 ort, - 2 hester 16 d., - gärdsredskaper 19 d.. - seng- og gangklar samt husgerad 21 d. 3 ort 18 skil., - tiene-stedreng Kristoffer mistet klar for 4 d. 2 ort. Til sammen 142 Rdl. 1 ort 18 skil. 1720 krigsstyr. Nils bet. 1 Rdl. 72 skil. Nils dode ca. 1722. Enken Guru Johnsd. ble gift annen gang ca. 1723 med Ole Olsen. 1723 matrikkel for Ole. Utsad: ½ tn. bygg, 3 tn. havre. Avling: 26 lass hoy. Buskap: 2 hester, 4 kyr, 4 ungfe, 4 sauer. ½ del i kvern-sted. Leilendingskatt 2 d. 3 ort 16 skil. Leding 1 ort 6 skil. Toll 2 ort 11 skil. Tiende: ½ tn. bygg, 1½ tn. havre, ost 16 skil. «Meget tungvunden, halv solli, halv bagli. Kornviss, undergiven leerfald.» 1741 Ole bet. tiende: 1 tn. bygg, ¼ tn. halvbygg, 2 tn. havre, 3 mk. hamp, ost av 5 kyr. - 1748 bygselseddel fra Torsten Wiethe til Hägen Nilsen Børseth, stesonn av Ole Olsen. 1776 auksjonsskjóte til Ole Hagensen Børseth for 300 Rdl. 1779 utlignet anpart ved kirkekjopet. Ole bet. 35 Rdl. 3 ort 6 skil. 1799 i skifte etter Ole Hägensens hustru Marit, til deling 827 Rdl. 1800 skjotet Ole Hägensen gärden til sonnen Peder Olsen. 1802 takst. Verdi 550 Rdl. Utsad 8 tn. Besetning: 2 hester, 10 storfe, 12 smäfe. Avgift 2 d. 30 skil. Jordkvalitet god, havn god, skog for-noden, okonomi i mätelig stand. 1816 tungent innskudd til Norges Bank. Peder Olsen bet. 30 spd. 68 skil. - Peder Olsen dode 1835. I skifte 1836 ble garden tildelt eldste sónn Ole Pedersen etter takst, for 1150 spd., til deling 876 spd. 1852 solgte Ole Pedersen gärden til svogeren Peder Hagensen Nyhus. 1863 skjotet Peder Hägensen en halvpart av garden, den nordre del, til Ole Nilsen Borten for 1100 spd. Denne bygde pả ny tomt som na blir kalt gammelgärden. 1865 matrikkel for Peder Hägensen: 56 mal bakket lerjord 560 spd., 74 mal bakket england 296 spd. Utsad: ¼ tn. bygg, 4 tn. havre, 3 tn. poteter. Besetning: 1 hest, 5 kyr, 6 sauer. Avling: bygg 1½ tn., havre 20 tn., poteter 12 tn., hey 640 vog. Skog 6 spd. 1 ort. Tungbrukt. - For Ole Nilsen: 59 mal bakket lerjord 590 spd., 65 mal bakket england 260 spd., Utsad: ¼ tn. bygg, 4 tn. havre, 3 tn. poteter. Besetning: 1 hest, 5 kyr, 3 smafe. Avling: bygg 1½ tn., havre 20 tn., poteter 12 tn., hóy 600 vog. Skog 6 spd. 1 ort. Tung-brukt. - 1867 skjotet Peder Hägensen den annen halvdel av gärden til Ole Nilsen for 900 spd. Ole Nilsen flyttet til den gamle bebyg-gelse pa garden. 1902 skjotet enken, Sigrid Larsd., til husmann John Trondsen, plassen Fallan, som da ble kalt Sørløkken og fikk g.nr. 11, b.nr. 2, skyld 77 ore. Samme ar skjotet Sigrid Larsd. til Esten Olsen Lyn-gen, Nylokken, g.nr. 11, b.nr. 3, skyld 57 ore. 1927 skjotet Sigrid Larsd. gärden til sonnen Nils Olsen Børseth for kr. 10.300, 1945 telling. Areal 130 da. Hvete 2 da., bygg 10 da., Havre 5 da., rot-frukter 5 da. Buskap: 3 hester, 10 kyr, 6 ungdyr, 10 sauer, 2 svin. 1950 skjotet Nils Børseth gärden til Johan Lufall. For Mostadalsveien ble bygd gikk gardsveien om Dahl over til Engan og Teigen til hovedveien, og en vei over Mosta opp Skar-gangen forbi Eggen til hovedvei. Til garden horte en seter. Den là ved Stordamvatnet pa Horg hjemmerost. I 1840-ärene ble det holdt utskifting over skogen i hjemmerosten. Skogstrekningen til Nils Ingebrigtsen Kjelstad kom til à gà over setervollen. Det var ikke tildelt noen skog til setra i narheten av den. Nils I. Kjelstad gjorde krav pa setervollen. I folge muntlig overlevering gikk davarende eier av Borset, Ole Pedersen, med pa forlik: setervollen ble avstätt til Kjelstad mot vederlag, bl. a. l tonne brennevin. Fra den tid har gärden ikke eid noen seter. Under gärden har det vart to husmannsplasser. Borsetsveet, den eldste, ble tillagt garden i 1911. Fallan var husmannsplass fra 1835 til 1902, da husmannen ble selveier. | Børset, Erik (I3067)
|
| 568 | Caroline A. Bassett, f 08.1890 i Wisconsin, d ca. 1950 Santa Clara, California. Caroline hadde franske foreldre. Hun ble gift 13.08.1915 i Hennepin, Minnesota, med Charles. I følge San Francisco Examiner, 18.01.1950, s 21, døde hun "In this city, Jan. 16. 1950, Caroline, dearly beloved wife of Charles Hanger, loving mother of Sherman Hanger, a native of Wisconsin. Funeral Friday at 11 a.m. from thje Chapel of thje United Undertakers, 1096 So. Van Ness Ave. at 22nd St. Interment, Olivet Memorial Park." | Bessett, Caroline A. (9363760)
|
| 569 | Carolyn Margorelle ble født i Powers Lake. Da hun giftet seg bodde Carolyn i 815 SE 42nd Ave, Apt 3, Portland, Oregon, og yrket var "Office work". Hun var 19 år da hun giftet seg 06.04.1962 i Portland, Multnomah County, Oregon, med fraskilt bartender Edward Jack Stewart som var 10 år eldre. Edwards bostedsadresse var Ketchikan i Alaska da han giftet seg. I følge hennes søskenbarn Craig Hanson fikk de 4 barn, to sønner og to døtre. De ble skilt 02.06.1994, Broward, Florida, USA. Carolyn døde i Alaska. | Hanson, Carolyn Margorelle (53205369)
|
| 570 | Catharina Angell ble gift med Petter Falch på Svinnes i Tjøtta. Han var sønn av godseier Jacob Falch og Margrethe på Tjøttagodset. | Angell, Catharina Mortensdatter (I2747)
|
| 571 | Cesilie Cathrine, f 1787, var gift med lensmann Lorentz Holmgren i Hammerfest. | Arild, Cecilie Catrine (I2674)
|
| 572 | Cesilie Lovise (kalt Lovise) Jakobsdatter, f 1851, gift 1873 med Fredrik Henriksen Sæter. Neste bruker på b.nr. 2. Gjennom DNA-treff med deres oldebarn Per Kristian Angen har jeg funnet følgende opplysninger: Cesilie og Fredrik fikk en datter Karoline Margrethe, f 28.08.1880 i Sætervika, d 24.11.1954 i Sætervika i Osen. Karoline fikk en sønn Sverre Angen, f 27.01.1920 i Osen, d 27.06.1985 i Trondheim. | Sæter, Cesilie Lovise Jakobsdatter (99248714)
|
| 573 | Charles ble gift 13.08.1915 i Hennepin, Minnesota, med Caroline A. Bassett, f 08.1890 i Wisconsin, d ca. 1950 Santa Clara, California. Caroline hadde franske foreldre. Ved folketellingen i 1920 hadde de fått en sønn, George f 1917. Charles jobbet som "Salesman" hos "Tent and Awn Co". Charles sin mor Gurine, 57 år, bodde hos dem i Minneapolis Ward 5, Hennepin. I 1925 fikk de en sønn, Sherman, i januar, men på sommeren mistet de sin frste sønn, George ble bare 9 år gammel. Familien hadde da flyttet til San Francisco. I 1930 bodde de fortsatt i San Francisco hvor de leide leilighet i Howard Street 58, hus 2500, leilighet 159, leia var $30 pr mnd. Han jobbet som møbelselger. De hadde fått enda en sønn, Sherman Stewart 5 år, men sønnen Charles som da ville vært 13 år nevnes ikke. 1940 bodde de i 1005 So van Ness Ave, San Francisco, A D 23, San Francisco. De fikk 2 barn i følge Hanger Family Tree på Ancestry: 1. George Hanger, f 1917. 2. Sherman Stewart Hanger, f 14.01.1925, d 29.03.2017, gift med La Verne Rita Guillemard, f 04.12.1924, d 23.03.2000, har et barn som lever, Sandra A. Hanger, f 09.1949. | Hanger, Charles (93653200)
|
| 574 | Christen Andersen Skjetlein, f 1698, 3 år. Overtok Skjetlein Vestre etter faren. | Skjetlein, Christen Andersdatter (54823386)
|
| 575 | Christen Thomasen Arild ble født på Valan i Kvænangen i Troms. Christens mor, Else Christensdatter Heggelund, var av dansk slekt og datter av «Skjærvøykongen», Christian Michelsen Heggelund, som var født i Ebeltoft på Jylland og var tidligere Bergensborger. Da «Skjærvøykongen» døde i 1694 hadde han vært bosatt på Skjervøy i over 30 år og drevet omfattende handel. Hans bo ble takstert til hele 6.300 riksdaler (2022-kr: 45.870.000,-) og besto i stor grad av utestående gjeld hos folk rundt i fjordene. Christens far, Thomas Christensen Arild, var den første norske handelsmann som dreiv handel i Kvænangen. I sitt eie hadde Arild «—en Brendevins Pande med hielm og Piber og en Bryge Kiel». Han var også lensmann i Skjervøy tinglag og det var vel derfor han var bevæpnet med hele tre kårder og tre geværer. Christens far var fiskeoppkjøper, lensmann og spritselger i en og samme person. Kanskje ikke den riktige kombinasjonen for en som skulle representere myndighetene og norsk kultur i Kvænangen. Christen Thomasen ble gift med Kirsten Holgersdatter Oderup Danefær. Hun var barnebarnet til Jacob Nilsen Danefær som ble dansk krigshelt da han gjorde mytteri på et svensk fangeskip som skulle frakte danske fanger fra Sverige til Tyskland. Han kapret skipet og seilte til København hvor han ble mottatt av danskekongen og hedret for sin bragd. Kirsten Holgersdatters far, Holger Jacobsen Danefær, var lensmann og handelsmann på Hamnes i Troms. Ettermælet til Holger er ikke av det beste. Han skulle være en kranglevoren og temmelig vidløftig fyr som i årenes løp laget mange vanskeligheter både for seg selv og andre. Det fortelles at omkvedet var: «Vi får håpe at genene til lensmann Holger ikke har fått for stor plass i etterslekten.» Christen Thomasen og Kirsten Holgersdatter fikk to barn som er nevnt i kirkebøkene: Sissel og Thomas. Sissel Christensdatter ble gift i 1753 med Rasmus Clemetsen Oderup, Rotsund. Thomas Christensen Arild (Trines 4 x tippoldefar) ble gift med Martha Bull Andersdatter Borch, Øksfjord. Da Christen Thomasen døde i 1743, 51 år gammel, hadde han vært klokker i Skjærvøy kirke i 30 år. Hans kone, Kirsten Holgersdatter Danefær, døde i 1769. | Arild, Christen Thomasen (I3317)
|
| 576 | Christian Michelsen Heggelund «Skjervøykongen» var født i Ebeltoft på Jylland og var tidligere Bergensborger. Da han døde i 1694 hadde han vært bosatt på Skjervøy i over 30 år og drevet omfattende handel. Hans bo ble takstert til 6300 riksdaler og besto i stor grad av utestående gjeld hos folk rundt i fjordene. Han hadde fordringer hos 41 hushold i Kvænangen. Totalt besto befolkningen av ca. 52 hushold (hvorav 5 norske) på den tiden. Det betyr at nesten alle innbyggerne i fjorden sto i bunnløs gjeld til handelsmannen på Skjervøy. Skiftet etter Christen Michelsen Hegelund ble åpnet 11. feb. 1695. Han etterlot seg barna Christen, Michel, Anders, Else, Jørgen, Anne og Christian. De fire eldste var fra ekteskapet med Karen Andersdatter og de tre yngste fra ekteskapet med Maren Jørgensdatter Castens. Han giftet seg (I) med Karen Andersdatter, født ca. 1625. Han giftet seg (II) med Maren Jørgensdatter Castens, født ca. 1635. Barn med Karen Andersdatter: 1. Kristen Christensen Heggelund, født ca. 1650 i Skjervøy i Nord-Troms, død 1695, yrke Sogneprest. 2. Mikkel Christensen Heggelund, født ca. 1655 i Skjervøy i Nord-Troms, yrke Handelsforvalter. 3. Else Christensdatter Heggelund, født ca. 1660 i Skjervøy i Nord-Troms. Hun giftet seg med Thomas Christensen Arild, født ca. 1661 i Valan i Kvænangen. 4. Anders Christensen Heggelund, født 1665 i Skjervøy i Nord-Troms, død 1710, yrke Sogneprest. Barn med Maren Jørgensdatter Castens: 5. Jørgen Christensen Heggelund, født 1682 i Skjervøy i Nord-Troms, yrke Handelsmann på Skervøy. 6. Anne Christensdatter Heggelund, født ca. 1685 i Skjervøy i Nord-Troms. Hun giftet seg med Nils Eriksen, født ca. 1680 i Eidet i Maursund på Skjervøy. 7. Kristian Christensen Heggelund, født 1687 i Skjervøy i Nord-Troms. "SKJERVØYKONGEN" Den første handelsmann på Skjervøy, og den mest markante i handelsstedets historie er uten tvil Christen Michelsen Heggelund fra Æbeltoft i Jylland, som bosatte seg på Skjervøy i 1662. Han var sønn av prest Christian Sørensen Heggelund f 1570 og Karen Jensdatter fra Fyn i Danmark. Christian Michelsen Heggelund ble Bergensborger 15.8.1661, det vil si kjøpmann med handelsborgerskap i Bergen som ga enerett til å drive handelsvirksomhet i et bestemt område. Bergen var Nord-Norges kulturelle og økonomiske sentrum til langt ut på attenhundretallet, selv om også Trondheim fikk privilegier til handel på Nordlandene så tidlig som i 1574. Heggelund bodde først på Hakstein og Lille Taskeby og var på disse plassene et år, men flyttet året etter til Skjervøy. Det skal skytes inn at også Simavåg og Sandvåg gikk under Taskeby lille, og det kan hende at det var på en av disse plassene han først slo seg ned. Han hadde også leiet seg inn i Segelvik i Kvænangen i 1661, hvor han var husmann hos bonden Bjørn. På Skjervøy bygde han opp i alt 28 forskjellige bygninger til folk og fe. Av bygninger oppførte Heggelund en hovedgård i to etasjer, og et våningshus i samme størrelse, fem fiskeboder, et stabbur, et finnestabbur og fire finneboder, fehus av tømmer, høylade, to svinehus, boder, sjåer, smie og naust. Han hadde en stor jekt, en tendring og en fembøring, otringer, seksringer og fem føringsbåter. Hvor mye folk han hadde til å betjene alt dette vet vi ikke, og heller ikke hvor mye penger, utstyr og materialer han hadde med for å få alt dette i sving. Han kan ikke ha flyttet rundt fra sted til sted med heile familien og alt det jordiske godset som han hadde med seg da han kom til Skjervøy. Det mest sannsynlige er at han har vært uten familie i området i ett eller to år før han bestemte seg for å slå seg ned på Skjervøy. Det kan og være det var han som fikk med seg andre dansker til området. Clemet Rasmussen Oderup kom til Havnes omtrent samtidig med at Heggelund kom til Skjervøy. Heggelund kan ha reist tilbake til Danmark og hentet familien og utstyret, eller familien kan ha ventet på han i Bergen. Heggelund, eller ”Skjervøykongen” som han etter hvert ble å hete på folkemunne, fikk fort monopol på all handel i distriktet, og det var få som ikke skylte han penger. Han hadde imidlertid ikke ord på seg for å være en hard inndriver av gjeld, til tross for at Petter Dass i ”Nordlands Trompet” har gjort han udødelig med dette verset: ”Et røgte forleden i landet omdrog At præsten udredning hos kræmmeren tog Og var hannem skyldig en hooben. Naar bonden en skilling paa Alteret gav Sto kræmmeren bag og tog den deraf Dat is na de dyvel to ioopen.” Etter Heggelunds død i 1694 fortsatte hans etterkommere handelen på Skjervøy, men fisket slo fullstendig feil før århundreskiftet, og det ble sagt at hele Nord-Norge var insolvent. Da den nye kirken ble bygget (fullført i 1728) var det ingen handelsmann på stedet. For å markere sin stand, og vel for å vise at han var en gudfryktig mann, ga Heggelund et stort maleri, eller ”Epitafi” til Skjervøy kirke. Bildet viser handelsmannen sjøl, hans to hustruer Karen Andersdatter og Maren Jørgensdatter Kastens og barnene: 1. Christen, 2. Michel, 3. Anders, 4. Jørgen, 5. Christian, 6. Else og 7. Anne Heggelund ga også mange andre ting enn epitafiet til kirken, bl.a. en altertavle, døpefont, m.m., men det meste ble fjernet da kirken ble ombygd i 1878. Flere malerier på tre samt et gammelt skip ble solgt på auksjon. Det eneste man reddet av det som ble kastet ut av kirken var Heggelunds epitafium som kirkesanger Jørgensen i Simavåg kjøpte for 5 kroner, og som skoleinspektør Hagemann fant i 1900 og kjøpte det for 10 kroner. Sogneprest Anton Bøckman fikk bildet som lån i 1930, men det var først etter restaureringen av kirken i 1957 at bildet fikk permanent plass i kirken. Under gravearbeider på området der Heggelund hadde sin forretningsgård er det blant annet funnet en dørhelle med Heggelunds initialer og årstallet 1662, som antakelig er tidspunktet da hovedbygningen ble reist. Under dørhellen ble det funnet en slangeformet gullring merket CHLSNJD. Denne ringen er i de senere år kopiert og lages både i sølv og gull. Både etterkommere av Heggelund, og andre på Skjervøy pryder seg den dag i dag med kopi av denne ringen. Seternesfolket bruker ringen som gave til hverandre ved større jubileum. Etter at Heggelunds handel på Skjervøy var avviklet, gikk det nesten hundre år til det kom fastboende handelsmann på stedet. Det var da Henrich Klæboe Rask fikk kongens gjestgiver- og handelsprivilegium i 1799. | Heggelund, Christian Michelsen (1149492)
|
| 577 | Christiana Helena Jakobsdatter var født på Flatset på Hadseløya i Vesterålen hvor hun vokste opp. Hennes far var "Nordlandshandler" og hadde handelssted på Flatset. I tillegg hadde han også hus i Trondheim. Christiana var 21 år da hun giftet seg med presten Ole Meldahl Angell som var 37 år da. Han var sogneprest på Skjærvøy. De fikk 4 barn. | Grønbech, Christiana Helena Jakobsdatter (I2676)
|
| 578 | Christoffer er født på gården Bybot i Flå. Christoffer Brynjulfsen giftet seg i 1720 med enka i Horgøyen, Kari Pedersdatter, og de var bondefolk der til de døde. Kari hadde giftet seg i 1716 med bonden i Horgøyen, Esten Ellevsen (f 1687, d 1719). Men han døde bare 32 år gammel. Mora til Esten, Gjertrud Halvorsdatter Horgøyen var gift med bonden i Horgøyen, Esten Størchersen (f 1644, d 1685). Han var oldebarn til bonde og lensmann Esten Evjen (d ca. 1640) som er tipp-oldefar til Christoffer Brynjulfsen. | Bybot Øyen, Kristoffer Brynjulfsen (I1132)
|
| 579 | Christopher Bjørnsen Darre var rådmann i Trondheim. I 1625 ble han borgermester i Trondheim. Hans kone var Sophia Mentzdatter Ravensborg som var datter av rådmann i Trondheim, Mentz von Ravensborg. Christopher Bjørnsen, nedstammer fra den gamle norske familien Darre hvor en Thorer Darre forekommer allerede i 1197 som kong Sverres sysselmann i Nordfjord. Han ble drept av baglerne. En annen, Jon Reidarson Darre, satt i "Norges Riges Raad" i 1388 og var høvedsmann pả Bergenshus, senere på Tønsberghus. I 1397 var han med ved instiftelsen av Kalmar-unio-nen hvor de tre nordiske riker, Sverige, Damark og Norge ble slått sammen under en kon-ge, Erik av Pommeren. Dronning Margrethe I var som kjent tilstede der og var den som hadde fått unionen i stand. Jon Reidarson Darre ble av dronning Margrethe opphøyet til Ridder ved denne anledningen. | Darre, Christopher Bjørnsen (77505023)
|
| 580 | Clemet Rasmusen Oderup var lensmann på Skjervøy. Han giftet seg med Grete Knudsdatter, datter av Knud Hansen og Trine Henriksdatter Hofnagel. Clemet Rasmusen Oderup ble født ca. 1625 i Odense, Danmark. Oderuppene Ikke alle innflytterne baserte sin virksomhet på handel og fiske. Landsdelen manglet fullstendig et administrativt apparat, og noen av danskene satset på dette. Oderup hadde sitt hovedkvarter på Havnnes, og stedet var i mange år administrasjons-sentrer for Skjervøy-området. Clemet Rasmusen Oderup var født i Odense i Danmark og ble Bergens-borger på samme dag som ”Skjervøykongen” i 1661. Han var gift med Grethe Knudsdatter, datter av Knud Hansen på Karlsøy og Trine Hofnagel fra Bergen. Trine var datter til en dansk skolemester som het Henrich Hofnagel som virket i Bergen, og hun var sannsynligvis barnebarn eller niese til den kjente historikeren Michel Hofnagel fra Bergen, som skrev ned dagsaktuelle ting som hendte i Bergen i perioden 1622 til 1664. Hofnagel skrev på høy- og plattysk. Noe er oversatt og gjengitt i ”Norske Magasin II”, ellers er det lite eller ingen informasjon om mannen. Oderuppene var lensmenn i Skjervøy i flere generasjoner. Oderup festet Store- og Lille Follesøy, og i Prestemanntallet 1664–66 er han benevnt som Clemet Rasmusen, Bergens-borger, eier av 2 våger 2pd. jord. Han hadde to drenger til å drive gården. Hans eldste sønn Rasmus var da 6 år. Lensmannsstillingen trådte i kraft i 1665. Follesøy var et godt utgangspunkt til å overta Rotsund eller Havnnes når leiligheten bydde seg. Det skjedde i 1672 da tidligere lensmann Lauritz Nilsen delte gården Havnes med han. Som lensmann hadde Oderup rett til å drive gjestgiveri og vertshus på Havnes. Han hadde ikke handel, men ”hadde sin næring fra sjøen”, hva nå det måtte bety, men selv var han neppe fisker. Oderups to sønner, Rasmus og Knut Oderup bosatte seg på sør Rotsund, og begge var postførere eller postbønder som de ble kalt på den tiden. Rasmus ble lensmann etter sin far og flyttet da til nord Rotsund da denne storgården ble delt. Clemets datter Cecilie giftet seg med Holger Jakobsen Danefær. Clemet var lensmann i Skjervøy fra 1665 til 1693. | Oderup, Clemet Rasmusen (I3230)
|
| 581 | Conrad vokste opp i Rutland i Nord-Dakota. Hans far, Otto Anderson, var fra Norge og mora, Alvine E., fra Sverige. Familien flyttet til White Earth før 1930. I 1940 bodde Conrad hjemme hos foreldrene i White Earth. Han hadde tre søstre og en bror. Han bodde hjemme til han dro i militæret og tjenestegjorde under 2. verdenskrig fra 25.04.1941–16.06.1945. Giftet seg med Bernice rett etter militærtjenesten. I mai 1950 bodde Conrad og kona i Palermo, Mountrail County i Nord-Dakota. Sønnen Milo var da ett år. | Anderson, Conrad Alton (21625797)
|
| 582 | Da Anders giftet var han innført som "Finnedrengen" og hun var innført som "Finnepigen" og bodde i "Qvænangen". | Anders Thomasen (I2563)
|
| 583 | Da Anders Kristoffersen levde i sitt første ekteskap med Randi, gikk det godt med gårdsdriften og de hadde det bra økonomisk. Randi døde i februar 1814 og Anders giftet seg II i 1815 med Siri Pedersdatter Kvam, f ca. 1793 i Strinda, d 1859. Anders og Siri fikk 10 barn og det ble en stor barneflokk å forsørge. Det gikk tilbake med driften av gården, og gjelden økte. Anders og Siri kom i virkelig armod, og en dag begikk han et tyveri av en kvige som gikk på hamning i Oppmarken. Han kom for retten og ble dømt til slaveri på livstid. Navnet "Slave-Anders" fikk han altså etter soningsformen for dommen. Dermed ble han innsatt i Trondhjems Tugthus. Anders hadde vært tukthusfange i mange år, da hans svoger Nils Kristoffersen Høstad tok initiativet til å få ham fri. Han gikk til naboene med en liste til underskrifter på ansøkning om å få Anders frigitt. Fengselsstyret behandlet saken og innvilget ansøkningen, da det ikke hadde vært noe å utsette på hans forhold i fengselstiden. Men, det ble satt en betingelse: Anders skulle forplikte seg til å møte frem ved gudstjenesten i Byneset kirke hver høytidsdag - iført sine fangeklær! Anders kom da tilbake til Byneset, og Nils Høstad hadde sørget for oppholdssted for ham på Mule Tangan, hos Ole Kristoffersen Mule og hustru Randi Nilsdatter, som var Nils K. Høstads datter. Her ble Anders boende til han døde i meget høy alder, og det ble sagt om ham at han var en bra mann, både aktet og avholdt. For alle visste om hans forbrytelse, som var begått da han var i stor nød, og at han hadde mistet sitt gods, sin ære, sin hustru og sine barn for denne handlings skyld. Denne beretningen om "Slave-Anders" er fortalt av Andreas Haugan, som hadde hørt den av eldre folk, og ble nedtegnet av Arnt Frøseth. | Vorset, Anders Kristoffersen "Slave-Anders" (I2233)
|
| 584 | Da Arnt ble døpt var han innført i kirkeboka som Elias Refsets sønn. Fra sommeren 1793 fikk han avtale på plassen Øya-Aunet under gården Øverøyen, Støren. Gift med Sara Gabrielsdatter, f 1776, d 1858. Plassfolk der til de døde. De fikk 7 barn. Sønnen Gabriel tok over, men han døde våren 1848. Da måtte Arnt Eliasen ordne opp med arbeidsplikten og plassjorda og han satt som plassmann helt til 1854 da sønnesønnen Arnt Gabrielsen tok over. | Granøyen Øyen, Arnt Eliasen (I1316)
|
| 585 | Da Berit Jakobsdatter giftet seg med Jakob i 1791 var det opplyst at hun var fra Saltvikhavn i Mosvik. Men hun kan ikke være født der fordi hun ikke er registrert som født i Mosvik. Det er nok sannsynlig at hun er innflytter som har hatt opphold i Saltvikhavn da hun giftet seg. | Saltvikhavn, Berit Jakobsdatter (I2168)
|
| 586 | Da de giftet seg satt Peder med en tredjedel av Systu' Haugen på Rognes. Det nye bruket ble kalt Haugengjerdet og han var bruker der fra 1833 til 1843. Ellev Pedersen bodde de første 8 årene på Haugengjerdet på Rognes. Bruket var en tredjedel av Systu' Haugen på Rognes. Faren var bruker der fra 1833 til 1843, da flyttet familien til Svardal i Budalen. Peder kjøpte Svardal Nordistu (Svarheim) i 1843 etter at enka, Ingeborg Iversdatter (f Solem 1784, d 1857), som satt der ikke klarte å beholde gården da mannen, Lars Olsen Svardal (f 1780, d 1836) døde i 1836. Kjøpesummen var 460 speciedaler og det fulgte en andel i Budal kirke. Ellev var 8 år da de kom til Nordistu Svardal. Ellev tok over Nordistu fra sin far for 250 speciedaler i 1860 og året etter kom det ungkone til gårds, Kari Eriksdatter Moum. Ellev og Kari giftet seg 18. juni 1861. Ellev står oppført som «ungkarl og gaardmand» — og forlovere var Ole Johnsen Svardal og Bersvend Kolbrandsen Dyrvold. Det var ingen kårytelser til foreldrene til Ellev, da de døde i den tiden han tok over gården. Faren til Ellev hadde begynt å flytte husene lenger sør på jordet, og Ellev fortsatte dette arbeidet. Husene var bygd i et langstrakt fellestun. Dette ruvende gårdsanlegget, der flere av gammelhusene ble gjenreist, har stått bevart inntil senere år (pr. 1971). Jordbrukstellinga i 1875 viser at det var 2 hester, 12 melkekyr, 3 ungdyr og 16 sauer på gården. Det ble sådd ei tønne bygg og satt to tønner poteter. Ellev solgte en stor del av skogen til uthogst i 1874, byggmester Digre i Trondheim tok ut tømmeret over en 20 års periode. Ei bekkesag i Svara som Ellev bygde i 1880-åra, og et gammelt kvernhus ble tatt av flommen i 1918. Ellev d.y. var bonde i Nordistu Svardal fra 1860 og dreiv gården til 1890, da overlot han drifta til datteren Anne.. Han var også rokkemaker ved siden av å være gårdbruker. Han døde 8. oktober 1910, 75 år gammel på Svardal. Kari og Ellev fikk 12 barn: Kari Ellevsdatter Svardal, f 1862, d 1943. Gift med Ole Olsen Refset, Støren. Peder Ellevsen Svardal, f 1863, d 1864. Peder Ellevsen Svardal, f 1865, d 1913. Erik Ellevsen Svardal, f 1867, d 1867. Kari Ellevsdatter Svardal d.y., f 1868, d 1925 Erik Ellevsen Svardal, f 1869, d 1916. Gift med Ragnhild Pedersdatter Moaløkken, Budalen. Marit Ellevsdatter Svardal, f 1871, d 1937. (Margits mor.) Ole Ellevsen Svardal i 1874. Gunnhild Ellevsdatter Svardal, f 1875, d 1927. Gift 1899 med John Kristiansen Refset, Støren, f 1867, d 1928. Kirsti Ellevsdatter Svardal, f 1879, d 1889. Anne Ellevsdatter Svardal, f 1881, d 1921. Eier og bruker av Svardal fra 1890. Marit Ellevsdatter Svardal, f 1883, d 1941. | Svardal, Ellev Pedersen d.y. (I78)
|
| 587 | Da det ble holdt skifte etter moren hans Ragnhild i 1732, kunne ikke faren Elling møte opp, "Formelest af alderdom og medfølgende skrøbelighet". Den eldste sønnen Ole Berg kom i steden, og eiendommem Rogstad ble takstert til 300 riksdaler, sammen med den nye oppgangsag Kjurrubekken (plassbekken). Det var brurasølv på gården, og et par kopparkjeler og tvende lysestaker av messing. I storstua sto en bilegger kakkelovn, og på veggen hang "kongens portrait", begge deler vurdert til 6 riksdaler. Ole giftet seg med Marit Henriksdatter Tilset i Støren kirke 4. feb. 1714. Ole og Marit fikk fire sønner. | Berg Rogstad, Ole Ellingsen (I1924)
|
| 588 | Da Engebret døde er alderen oppgitt til 96 år i kirkeboka. Engebret og kona Berit er første kjente brukere på Bjørnvoll. Bjørnvoll nevnes første gang i Kvegskatten i 1657. I jordeboka 1667 nevnes ingenting om avlinger, jordavgifta ble utredet i sommerkjerna smør som var anvendelig eksportvare, ved siden av «gråskinn» som er et gammelt navn på ulven. Til langt ut på 1900-tallet ble det utbetalt skuddpremie på ulven som gjennom tidene har vært en trussel for buskapen. Etter at datteren Kjersti Engebretsdatter giftet seg i Støren kirke i 1692 med Lars Audensen i Enlien, ble det folketomt på Bjørnvoll. Gården ble underlagt Nord-Enlid og Engebret og Berit døde som føderådsfolk på Nord-Enlid. | Bjørnvoll, Engebret Bjørnsen (I646)
|
| 589 | Da faren til Ole døde dreiv han hjemgården Amdal sammen mora og broren John. Ole fikk 1/3 del av bruket og broren John resten. Ole ga fra seg sin part til broren før han tok over nabogården Hongrø omkring 1720. De som dreiv Hongrø klarte ikke å svare for skadene og skattene etter at Armfeldts soldater hadde robbet gården. Ole sin bror, Iver, var også en tid bruker på gården før sønnen til Ole, Arnt Olsen, tok over i 1742. Uvisst hvem kona var, men de fikk 3 barn. | Amdal Hongrø, Ole Arntsen (I633)
|
| 590 | Da Gurine ble døpt bodde foreldrene på plassen Hauganvald på Frosta. De flyttet senere til Gullberget hvor hun vokste opp. | Gullberg, Gurine Gundersdatter (96566091)
|
| 591 | Da han ble døpt var han oppført som "Iver Holens sønn". Da han døde står han som "Joen Iversen Løreslykken, 28 år". | Grytdal, John Iversen (343040)
|
| 592 | Da han ble døpt var han oppført som "Iver Solems sønn". Skal være Iver Holen. Tok over Borstu Grytdal etter faren. Gift 1752 med Kari Evensdatter Refset (f 1731, d 1814) fra Nordstu. | Grytdal, Ole Iversen (31445524)
|
| 593 | Da hennes første mann, Anders, døde giftet hun seg med Esten Estensen. Esten var enkemann. De tok over og dreiv til de gav plassen over til Kirstis sønn i første ekteskap, Ola Andersen. Esten og Kirsti må ha flyttet ut av bygda. De hadde ingen felles barn. | _____, Kirsti (I809)
|
| 594 | Da Henrik giftet seg i 1797 bodde han på Berg i Kvænangfjorden. Kona kom fra Karvika. Ved folketellingen i 1801 var han registrert som "Huusbond. Begge i 1ste ægteskab. Bonde og gaarbeboer, lever af jordebrug og fiskerie" på Berg, Valan i Kvænangen, 30 år gammel. Han bodde sammen kona Eli Johannesdatter 28år, og 3 barn: Henrik Henriksen 5 år, Maria Henriksdatter 3 år og Eli Henriksdatter 2 år. Da sønnen Peder ble født hadde familien flyttet til nabogården Sandnes i Kvænangen. Henrik og Eli fikk 6 barn. | Berg, Henrik Pedersen (I2488)
|
| 595 | Da Hilmar ble født bodde familien på Lunheim, Melhus. Faddere ved dåpen var Ingebrigt Løre og kona Anna, Even Sveum, Gjertrud Vollum, Ola Brækås og Ingeborg Sveum. Hilmar vokste opp på Melhus. I følge Norsk Lysningsblad 10.06.1948 og Adresseavisen giftet handelsbetjent Hilmar seg 26. juni 1948 med butikkdame frk. Gerd Lovise Holm, begge fra Melhus. Faren kjøpte ei tomt, Lilleheimen, under Sjefsgården på Gimse. Hilmar tok over eiendommen etter faren i 1952. | Søpstad, Hilmar (I1100)
|
| 596 | Da hun ble enke giftet hun seg igjen med Lars Larsen Folstad i Støren kirke. Lars var født i 1765, døpt 2. juni 1695 i Støren kirke. Døde 1777. Gravlagt 12. okt, 1777 Støren kirke. Han var sønn av Lars Larsen Folstad og Gjertrud Olufsdatter. Marit og Lars fikk 6 barn. Lars plasserte sønnene rundt seg som husmenn. Ola d.e. satt i Langøyen - Lars Ryddet plassen Rogstadgjerdet, som Sørstu-Rogstagrinda hette den gang - Anders kom Norant i Rogstadøren - Ola d.y. slo seg ned på Granøyen. Det var håndverkerblod i alle fire, og noen var smeder og andre klokkemakere i den slekta. | Tilset, Marit Henriksdatter (I1931)
|
| 597 | Da hun døde er alderen oppgitt til 70 år , dvs at hun er født ca. 1654. I Budalsboka er fødselsår oppgitt til 1670. | Hestflått, Siri Johnsdatter (84444448)
|
| 598 | Da hun giftet seg bodde hun i "Qvænangen" og var innført som "Finnepigen" og mannen Anders som "Finnedrengen". | Ragnhild Lassesdatter (I2564)
|
| 599 | Da Inger ble døpt var hun ektefødt barn av Guttorm Nilsen og Marit Larsdatter. Faddere var: Hr. Joh. Falch, Nils Nilsen Talvig, Nils NIlsens kone Talvig, Alet Erichsdatter Talvig, Samuel Israelsens kone av Alten. Inger var 65 år og enke ved FT 1801 og ble forsørget av sønnen John Larsen, 26 år. Bosted Lokkarfjord ved Alta. Hvis alderen som er oppgitt stemmer var hun over 1 år da hun ble døpt. Hun hadde barna: Aslak Larsen f 1767 Guttorm Larsen f 1764 Inger Larsdatter f 1762 | Inger Guttormsdatter (I3179)
|
| 600 | Da Lars giftet seg med Inger i 1763 var han oppført som Lars Johnsen, sønn av Jon Larsen Laure?. Jeg har funnet en Lars Johnsen fra Lokkarfjord som døde 9. desember 1800, 82 år gammel, men han er da født ca. 1718 og det stemmer nok dårlig: Talvik sokneprestkontor, SATØ/S-1337/H/Ha/L0006kirke: Ministerialbok nr. 6, 1799-1812, s. 171 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070608630491 | Lars Johnsen (I3178)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.