Høve-flokken
Notater
Treff 551 til 600 av 4,871
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 551 | Bosatt fra fødselen på Oppigard Kolbrandstad på Hølonda. Flyttet 1914 med familien til Hoeggen på Strinda. Gikk Skjetlein Landbruksskole, og hadde odelsrett til Hoeggen, men fikk ikke overta gården. Trolig fordi kona ikke ble godtatt av foreldrene (hun var sydame og kom fra arbeiderklassen). Forpaktet flere gårder i Skogn (Veie, Hestøya) og Viggja (eide Merket). Arbeidet bl.a. på Thamshavn. Var også forsikringsagent. Marius var først gift med Kaja Antonette Kristiansdatter Reksen, f 23.12.1883, på Fillan, Hitra. De fikk en sønn Ragnar Løberg, f 12.04.1914, d 06.08.1995. Marius og hans andre kone Karen Margrete fikk 7 barn. Deres datter Karen Løberg, vel 90 år, har DNA-treff med meg. | Løberg, Marius Herman Halvorsen (33787713)
|
| 552 | Bosatt fra fødselen på Øverborten i Flå. Fikk i 1778 bygselseddel fra prost Stenbuck på hjemgården etter faren. Skifte etter ham i 1783. Til deling: 100 rdl. 3 ort. | Borten, Nils Arntsen (I469)
|
| 553 | Bosatt i Kirkenes. | Berg, Randi (I591)
|
| 554 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Berg, Kari (I2254)
|
| 555 | Bosatt på gården Frøset på Byåsen. Levde i 1763. | Evjen, Arnt Mogensen (I2450)
|
| 556 | Bosted Bjerkenås, Budal. Gift med Peder Olsen Bjerkenås 24.06.1804 i Budal kirke. De fikk 3 barn. | Enlid, Kjersti Larsdatter (I3001)
|
| 557 | Bosted Hestflått Sørstuen. Siri Larsdatter var gift to ganger: I med Peder Johnsen Hestflått 22.06.1797. II med Hågen Johnsen Hestflått 03.10.1814. | Enlid, Siri Larsdatter (I3000)
|
| 558 | Bosted Storbudal, Nordstu. Gift med Svend Jensen Storbudal 05.07.1789 i Budal kirke. De fikk 9 barn. | Enlid, Ragnhild Larsdatter (I2998)
|
| 559 | Bosted Tosbotn. | Vassås, Morten Hermansen (I1709)
|
| 560 | Bosted ved folketellingen i 1900: Granaunet nedre, gnr 28, bnr 1, Levanger | Høve, Petter Olsen (I21)
|
| 561 | Bosted ved FT 1910 var Rønningsbakken under gården Rogstad på Støren. | Rogstad, Anna Gjertine (I224)
|
| 562 | Brita ble gift med enkemann Henrik Henriksson i Enontekis omkring 1710. De fikk 4 barn: 1. Michel Henriksson, f ca. 1710–15, d 04.05.1788. 2. Brita Henriksdotter, f 30.11.1715, d 1805. Gift med Johan Nilsson Aikio fra Enare. 3. Ingrid Henriksdotter. 4. Mats (Mathis) Henriksson, f 1725, d 1784. | Brita Mattsdotter (39601764)
|
| 563 | Brita Olofsdatter var datter til presten Tornensis som var «Lappalaistuneid». Det er finsk og kan oversettes til lappifisert, dvs at han hadde tatt til seg samisk (lappisk) kultur, språk, tradisjoner og levesett. Brita ble gift med Mats Henriksen som en tid var kirketjener hos hennes far. Mats er opphavet til Hættas samiske gren i Kautokeino selv om Mats ikke var av samisk avstamning. Han ble omtalt som kvæn fordi han kom fra Finland. | Tornensis, Brita Olofsdatter (89919136)
|
| 564 | Bruk 2 Nergården, første bruker Sivert Madsen 1731–1758. | Sivert Madsen (I1694)
|
| 565 | Bruker av Marka,Simle til ca 1760 da flyttet familien til Aunevik,Foldereid. | Isaksen, Jonas (I1701)
|
| 566 | Bruker av Øyen,gnr.58.bruk.1.Sørgården fra 1647-1674. | Øyen, John Svendsen (I1635)
|
| 567 | Bruker Ner-Rian 1679-1728 Per Eriksen, f ca. 1650, d 1724. Første kona til Per het trolig Randi. G. II 1703 med Anne Hansdatter Viggen fra Finns-Viggja (Teigen), f ca. 1678, d 1761, som var gift Il med Anders Johnsen. Bruker Ner-Rian 1729–1750 Anne Hansdatter – enke etter Per Eriksen Ner-Rian – og andre mannen – Anders Jonsen – satt etter 1750 igjen med halve bruket – se Gammelgården nedafor, s 337. Barn i 1. ekteskap: 1. Anne Persdatter Rian, f ca. 1676, d 1766. Gift med Rasmus Larsen Høgset. Se Oppigård Øver-Rian. 2. Berit Persdatter Rian, f ca. 1686. Gift med Jens Andersen Eggan, Nordigården. 3. Randi Persdatter Rian, f ca. 1688, d 1782. Gift med John Persen Storset i Skaun. 4. Erik Persen Rian, f ca. 1692. Gift med Kari Olsdatter Ljåkleiv, Framigården, og kom dit. 5. John Persen Rian, f ca. 1695. Gift med Guru Andersdatter Viggen. Se Rihafella. Barn i 2. ekteskap: 1. Jørn Persen Rian, f 1704. Gift med Anne Johnsdatter. Se Nergård Kjerrem. 2. Randi Persdatter d.y. Rian, f 1706. Gift med Ingebrigt Johnsen. Bodde ei tid på Einan. Begge døde i ung alder. Barn: 1) Ingeborg, f 1731, g. m. enkemann Anders Johansen Høgset. 2) John, f på Einan 1733, død ung. Berit, f 1736, g. m. Lars Jakobsen Kjerremsløkken. 3) Anne, f 1739, død ung. 3. Sjur Persen Rian, f 1709, død ung. 4. Hans Persen Rian, f 1712. Gift med Marit Jensdatter Rian. Se Riaunet. | Rian, Per Eriksen (I326)
|
| 568 | Bruker på gården Voll i Budalen fra etter 1667. Det var Gunhilds bror, Anders født 1643, som tok over som leilending på Voll etter foreldrene. Men han ble ingen gammel mann og døde før 1680. Broren Jens er nevnt som saugmester og om det er noe infløkt så hadde han bygselen noen år. Selv om Anders og Jens-navnet er grodd fast til Volla så var det deres søster Gunhild som førte slekta videre. Gunhild var født omlag 1635 og ble gift med en Nils Olsen født 1634. Visstnok fra Haugen på Støren. En søster, Karen, født 1638, ble gift med Ole Hågensen fra Dalsbygda som er nevnt som saugmester i Folketellingen 1701. Det var Gunhilds mann, Nils Olsen, som stod som bygselmann inntil sønnen Anders Nilsen vokste til. Anders var gift med ei Marit (Marithe) som var fra Singsås, uten å kunne stedfeste for visst. En må fram til først på 1700 for å kunne finne sammenheng i slektene på Voll. En Ole Nilsen (sikkert sønn av Nils Olsen og Gunhild Andersdatter) også nevnt som saugmester, gift med Berit (Berette) Larsdatter, født 1693 i Nord-Enlid, som har bygselen en kort tid, glir bort i dunkelhet. ___ Fra boken Gard og grendeliv i Budalen, 1971: «Voll er nevnt første gang i kildene i skatteregisteret 1626. Gården ligger 524 meter over havet i ei østhelling. Det er tidlig solrenning, mens åser stenger for utsynet vestover. Nedenfor åker og eng er elvefaret dypt og uryddig. Bua går strid forbi og har gjennom tidene tæret hardt på lendet på Voll-sida. En aprildag i 1763 var det befaring etter at et jordras hadde forringet åker og england, og det samme gjentok seg tre år senere. Voll hadde sag og kvern i en vannrik bekk sør for åkerjorda. Gården hørte opprinnelig til krongodset, men ble kjøpt av en privat jorddrot, Gerdt Hannekam, på 1600-tallet.» I gamle dokumenter er gården nevnt første gang i Schatt-Register 1626. Da er det en Erick som er bygsler på Voll. Noen år senere gir Koppskatten oss rede på gårdsfolket. Anders Voll (død før 1657), hans hustru, Gunnil ibm., Karen ibm. Anders Voll er også stamfar til Gunhild Jensdatter (f ca. 1680) som er Margits 3 x tipp-oldefar. Anders Voll var død da Qvægskatten utredes i 1657. Da var det «enchen Wold» med 17 storfe, 8 geiter og 6 sauer som skatter 1 1/2 daler 14 skilling. Må betale tiende når «Gud giffuer dem gode aar» Og da presten Anders Hansen Bernhoft nevner Wold på de 8 marklag i 1666 angir han enkens alder til 61 år og da er det også sønner på gården: Jens og Anders. Også i Jordebog 1667 er det enken som bygsler de 18 marklag av Gerdt Hannekam. Han er en rimelig jorddrot. 1/2 ort i ledding og 16 skilling i tiende til kloster og kirke må nok enken ut med, men det er et tilsagn: «Frostlending derfor ingen thiende, dog forelagt naar Gud giffuer dem gode aar Rigtig da daraff thiende». | Voll, Gunhild Andersdatter (I1178)
|
| 569 | Brynhild (Brøneld) Davidsdatter vokste sannsynligvis opp på Byneset. Hun giftet seg i 1795 med Ole Olsen, og de dreiv plassen Bosbergkleven på Byneset. Plassen lå under gården Bosberg Vestre, lengst nordøst på gården, helt oppe ved den gamle veien over Elsetåsen. Brynhilds alder ved FT 1801 var oppgitt til 29 år, dvs at hun var født i 1772, mens ifølge Bynesboka er hun født i 1768. Jeg har forsøkt å finne henne blant døpte i kirkeboka for Byneset, men finner ingen Brøneld i perioden 1764–1775. Brynhild og Ole fikk 4 barn. Ved Folketellingen 1801 bodde Brynhilds mor hos dem på plassen Bosbergkleven, Inderste. 74 år. 1. gang enke. Almisselem. Brynhild Davidsdatter gift II i 1817 med Nils Ingebrigtsen Sagberget, f 1789 på Sagberget. | Brynhild Davidsdatter (48059097)
|
| 570 | Brynhild Altsdatter var gift I i 1713 med enkemann Ola Ivarsen Mellingseter, Nergård og Il med Per Ellevsen Fokset. Ola Ivarsen var fra Nergård Mellingsetra i Skaun. Det var bra velstand på gården. Han var først gift med Ingeborg Olsdatter Kolbrandstad, Nergård, fra Hølonda, d senest 1711. Brynhild og Ola fikk 3 barn. Brynhilds 2. ekteskapet med Per var barnløst. | Rekstad, Brynhild Altsdatter (60622942)
|
| 571 | Brynhild Andersdatter Skjetlein, f 1696 (gift med Bent Kattem). | Skjetlein, Brynhild Andersdatter (24918778)
|
| 572 | Brynhild Bleken (født Ribsskog), f 1900, d 1990. | Ribsskog, Brynhild Olsdatter (20089696)
|
| 573 | Brynhild Pedersdatter, f 1723. Gift med Anders Bjørnsen Eidsmo, husmann i Ven, Skaun. De var husmannsfolk på Eidsmoækra i Skaun. | Valset, Brynhild Pedersdatter (I540)
|
| 574 | Brynhild Svendsdatter, f ca. 1713, d 1786. Gift 10.07.1738 i Soknedal kirke med Ole Johnsen Lien (f 1711, d før 1786) fra Sørlia (Kåsen) i Soknedal. Gravlagt 13.08.1786 som Brønille Svendsdat. Staverløchen, 73 år. De fikk 8 barn. | Storbudal, Brynhild Svendsdatter (35360408)
|
| 575 | Brynhild var sannsynligvis gift med Tomas Johnsen Saltnestrø. | Ølsholm, Brynhild Andersdatter (8225404)
|
| 576 | Brynhild vokste opp i Amdal på Støren. Faddere var Ole Hugdal og Ingebor Hugdal. Hun var gift med Elling Iversen Haukås (eller Sæter). I følge Størenboka bind III het mannen Hugaas men på Dagfinn Refseths slektssider er det også brukt Sæter. | Amdal, Brynhild Johnsdatter (I640)
|
| 577 | Brynhild vokste opp på gården Børset på Flå. Hun var gift med Nils Olsen Gråbak, f 1669, d 1752. Bondefolk på Gråbak. | Børset, Brynhild Gulbrandsdatter (42305864)
|
| 578 | Brynhild vokste opp på Lerånd. Hun giftet seg i 1768 med Ingebrigt Nilsen Husaby og de var bondefolk på Husaby (gnr 11). De fikk 12 barn, 4 av barna døde før de var et halvt år, 1 bare 13 år og 1 var 19. Så halve ungeflokken vokste ikke opp. Det var sønnen Nils (f 1768, d 1805) som tok over gården etter foreldrene. | Lerånd, Brynhild Pedersdatter (I516)
|
| 579 | Brynjulf er født på gården Samdal i Horg. Brynjulf står oppført som driver av Bybot på Flå i 1676. Han var født på Samdal, Horg. Forrige bruker på Bybot var en Anders som hadde tatt over gården i 1664. Brynjulf tok over bruket mellom 1670 og 1676 for siste registrerte skattebetaling fra Anders var i 1670. I skifte etter Brynjulf var det til deling 22 rdr. Sønnen Morten Brynjulfsen fortsatte som bruker. | Samdal Bybot, Brynjulf Mortensen (I1252)
|
| 580 | Brynjulf Kristoffersen vokste opp på Horgøyen i Horg. Hans mor, Kari Pedersdatter, giftet seg i 1716 med bonden i Horgøyen, Esten Ellefsen (f 1687, d 1719). Men han døde bare 32 år gammel og Kari fant seg ny ektemann som kom til Horgøyen, Kristoffer Brynjulfsen Bybot, og de fikk sønnen Brynjulf. Brynjulf hadde 8 søsken. Brynjulfs forfedre kommer fra gårdene Foss, Sør-Evjen, Bybot, Samdal og Borten. Dette er store gårder i dalføret og flere av bøndene på disse gårdene var lensmenn i bygda. Brynjulf tok over som bruker sist i 1750-årene. Han står som selveier av 23 mkl. i gården og i skiftebrevet etter første kona er gården satt til 420 rdr. Skjøte må han ha fått sommeren 1759 da han gav panteobligsjon til rådmann Hans Hornemann for 200 rdr. Etter at han døde lånte enka Marit Roaldsdatter 400 rdr. av madam Bildsøe og gav panteobligasjon datert og tinglyst 8. februar 1769. Marit og Brynjulf overlot gården til sønnen Roald. Gården har siden gått fra far til sønn helt til John Brynjulfsen (f 1903) tok over Horgøyen i 1937. | Horgøyen, Brynjulf Kristoffersen (I76)
|
| 581 | Brynjulv var gift med Unni Sophie Herlofson, f 1929, d 2023. | Bleken, Brynjulv (23244100)
|
| 582 | Brystkreft | Søpstad, Oline Hansdatter (I24)
|
| 583 | Brønhild Larsdatter, f 1707, gift I med Arnt Olsen Ølsholm, se Hammer, gift Il med Ola Estensen Restad på Hølonda. | Herstad, Brønhild Larsdatter (26845962)
|
| 584 | Brønjøl Olsen Rossvoll, f ca. 1630, d 1731. Han er ført som sønn til Sjur i Børsaboka, men benevnt som Brønjøl Olsson. Det tyder på at han er sønnen til Ole og ikke Sjur. Kanskje var han en sønn kona til Sjur hadde før de giftet seg. Det er også 20 år aldersforskjell til neste sønn. Brønjøl var gift I på Einan med ?. Gift II med Marit Sjursdatter Lauglo fra Leinstranda. Kom fra Einan til Oppigård Ljåkleiv som han dreiv fra 1698 til 1708. Flyttet deretter til Børsøra. Han var lensmann ennå i 1706. Under en rettssak i 1729 ble det opplyst at Brønjøl Øren var 103 år. Han hadde 4 barn. | Rossvoll, Brønjøl Olsen (89657632)
|
| 585 | Busch er en norsk slekt, opprinnelig fra Danmark, som stammer fra borgermester i Haderslev, Gjert Busch. Sønnen Hans Gjertsen Busch (1585–1649) etablerte slekten i Norge. Hans Gjertsen var kjøpmann og borgemester i Trondheim. Etterkommerne har senere fått forgreininger i flere slekter. | Busch, Gjert Hansen (I2307)
|
| 586 | Bygde enebolig på Nardo, Njardarvollen 17, 7032 Trondheim. | Leinum, Atle (I229)
|
| 587 | Bygsler av Flak fra 1613 sammen med sin bror Arent. Fikk i 1614 sammen med Arent bygselseddel på Flak fra biskop Isach Grønnebeck og forpliktet seg til å sette gården i stand i lpet av 3 år. Da Grønnebeck døde, ble det opprettet ny kontrakt med den nye bispen Anders Christensen Arrboe i 1618. I 1618 ble det holdt besiktigelse av gården igjen, og den ble funnet å være i bra stand på en "ringe ting nær". På dette grunnlag fant biskop Arrboe at bygseIkontrakten ikke var overholdt, og at bygselen skulle overtas av Daniel Hattemaker i 1619. Oluf ignorerte det hele, og jaget Daniel vekk fra gården. Dette resulterte i at Oluf ble hentet og transportert til Trondhjem hvor han ble kastet i fengsel. Oluf ble sittende 3 år i fengsel. I 1622 ble saken tatt opp i Bergen og erklært ugyldig. Biskop Arrboe ble kort tid etter fradømt sitt embete på grunn av oppførsel som ikke passet seg for en biskop. (Fra Norske Herredags Dombøker 1613–1622.) | Flak, Oluf Mogensen (I2505)
|
| 588 | Børset G.nr. 11, b.nr. 1. Tidligere matr.nr. 14, løpenr. 18 a, b. Gammelt nr. 118. Fra 1964 g.nr. 128, b.nr. 1 i Melhus. Navnet I 1420 omtalt som af Borgsatre, i 1548 som Bordzettern, og i 1626 som Børset. Første ledd i navnet må være borg (f), i betydningen bygdeborg eller en høyde egnet for anlegg av en slik borg. Skyld 1647: 2 øre. 1662: 1 øre 6 marklag. 1836: 4 daler 9 skilling, revidert skyld: 8,53 mark. Eiere I middelalderen tilhørte gården erkebispestolen. I Aslak Bolts jordebok fra 1420 står det: “Af Borgsatre Vj spanna lod betale for j spann som Bjørn av Borgsatre gav ut for dattersønnen sin.” • 1548: Kongen eide ½ spann i Stigtens gods. • 1590: Stigtens gods ½ spann. Kronens gods til Trondhjems gård 1 øre. • 1647: Kronens gods 2 øre. • 1662: Kongen bygslet, men pantsatte til Casper Christoffersen, 1 øre 6 marklag. • 1667: Casper Christoffersens arvinger bygslet 1 øre 6 marklag. • 1690: Lagmann Schollers enke eide 1 øre 6 marklag. • 1706: Wincentz Friis’ enke Anna eide 1 øre 6 marklag. • 1726: Auksjonsskjøte til Torsten Wiethe etter Anna Friis. • 1776: Auksjonsskjøte til brukeren Ole Hagensen Børset for 300 riksdaler. Fra da av var eier og bruker den samme. Brukere • 1548: Ouden betalte ½ spann smør i landskyld til Stigtens gods. • 1557: Ouden betalte 1 riksdaler i skipsskatt. • 1590: Erik betalte 1 riksdaler i landbohold, samt leding: 6½ mark smør og 13 mark mel. • 1614: Erik betalte 1 riksdaler. • 1616: Ny bruker, Rasmus, betalte 1 riksdaler i landskyld og 4 skjepper i tiende. • 1620: Ny bruker, Roald, betalte 7 mark smør og 14 mark mel i leding. • 1624: Ny bruker, Nils Eriksen, bygslet 1 øre 6 marklag i Børset og betalte 5 riksdaler. • 1629: Nils betalte 5½ mark smør, 11 mark mel i leding, 1 ort i garnisonskatt, 8 skilling i galeiskatt og 1 riksdaler i leilendingskatt. • 1645 Koppskatt: Nils, hans hustru, Roald og Marit betalte hver 8 skilling. • 1646: Nils betalte 3 riksdaler i kontribusjonsskatt og 4 skjepper bygg og 9 skjepper havre i tiende. • 1657: Nils hadde 15 storfe, 3 geiter og 8 småfe, og betalte 1 riksdaler, 1½ ort og 2 skilling i kvegskatt. • 1661: Nils betalte 5 riksdaler i leilendingskatt til kongen. • 1664: Nils betalte ½ riksdaler, 21 skilling og 1 alb. i prinsessestyr. Fra 1665 var Gulbrand Arensen bruker. Han var gift med Kari Nilsdatter, datter av Nils Eriksen. 1665 Manntall Gulbrand 33 år, tjenestedreng Lars Trondsen, Nils 70 år. • 1668: Gulbrand betalte 1 ort i prinsessestyr. • 1690: Gulbrand ble ilagt mulkt som rodemester for manglende veireparasjoner – 1 halv lodd sølv (1 ort). 1701 Manntall Gulbrand Arensen 69 år, sønn Nils 27 år, tjenestedreng Lars Trondsen og John Johnsen (28 år, født i Horg). • 1706: Skifte etter Gulbrand Arensen. 86 riksdaler til deling. Sønnen Nils Gulbrandsen overtok som bruker. • 1711: Nils betalte 1 ort og 17 skilling i lønnsskatt, 18 skilling i skoskatt. • 1719: Skadetakst etter Nils: Totalt 142 riksdaler, 1 ort, 18 skilling. • 1720: Nils betalte 1 riksdaler og 72 skilling i krigsstyr. • 1722: Nils døde. Enken Guru Johnsdatter giftet seg ca. 1723 med Ole Olsen. 1723 Matrikkel for Ole Olsen • Utsæd: ½ tønne bygg, 3 tønner havre. • Avling: 26 lass høy. • Buskap: 2 hester, 4 kyr, 4 ungdyr, 4 sauer. • ½ del i kvernsted. • Leilendingskatt: 2 daler, 3 ort, 16 skilling. • Leding: 1 ort, 6 skilling. • Tiende: ½ tønne bygg, 1½ tønne havre, 16 skilling ost. • Beskrivelse: Meget tungvunnen, halv solrik, halv baklig. Kornviss, underlagt leirfall. • 1741: Ole betalte tiende: 1 tønne bygg, ¼ tønne halvbygg, 2 tønner havre, 3 mark hamp, ost fra 5 kyr. • 1748: Bygselseddel fra Torsten Wiethe til Hägen Nilsen Børseth, stesønn av Ole Olsen. • 1776: Auksjonsskjøte til Ole Hagensen Børseth for 300 riksdaler. • 1799: Skifte etter Ole Hagensens hustru Marit – 827 riksdaler til deling. • 1800: Ole Hagensen solgte gården til sønnen Peder Olsen. Senere eierskifter • 1852: Ole Pedersen solgte gården til svogeren Peder Hagensen Nyhus. • 1863: Peder Hagensen solgte nordre del av gården til Ole Nilsen Borten for 1100 speciedaler. • 1867: Peder Hagensen solgte den andre halvparten til Ole Nilsen for 900 speciedaler. • 1902: Enken Sigrid Larsdatter solgte plassen Fallan (nå Sørløkken, g.nr. 11, b.nr. 2) til husmann John Trondsen og Nyløkken (g.nr. 11, b.nr. 3) til Esten Olsen Lyngen. • 1927: Sigrid Larsdatter solgte gården til sønnen Nils Olsen Børseth for 10 300 kroner. • 1950: Nils Børseth solgte gården til Johan Lufall. Gårdsveien gikk opprinnelig over Dahl til Engan og Teigen før hovedveien ble anlagt. Seterdrift Gården hadde en seter ved Stordamvatnet på Horg, men mistet denne rundt 1840-årene etter en avtale der eieren, Ole Pedersen, ga fra seg setervollen mot bl.a. 1 tønne brennevin. Gården hadde også to husmannsplasser: • Børsetsveten (tillagt gården i 1911). • Fallan (husmannsplass fra 1835 til 1902, da husmannen ble selveier). | Børset, Erik (I3067)
|
| 589 | BØRSET G.nr. 11, b.nr. 1. Tidligere matr.nr. 14 lopenr. 18 a, b. Gammelt nr. 118. Fra 1964 g.nr. 128, b.nr. 1 i Melhus Navnet. 1420 af Borgsatre. 1548 Bordzettern. 1626 Børset. Forste ledd mà vare borg (f), i betydning av bygdeborg eller hoy-de som er skikket til anlegg av en slik borg. Skyld. 1647 2 ore. 1662 1 ore 6 mkl. 1836 4 d. 9 skil., revidert Borset. mark 8,53. Eiere. I middelalderen tilhorte gärden erkebispestolen. I Aslak Bolts jordebok fra 1420 stär: «Af Borgsatre Vj spanna lod betale for j spann som Bjorn av Borgsatre gav ud for dottar sono sine.» 1548 Kongen til Stigtens gods ½ spann. 1590 Stigtens gods ½ spann. Kronens gods til Trondhjems gárd 1 ore. 1647 Kronens gods 2 ore. 1662 Kongen bygslet, men pant til Casper Christoffersen 1 cre 6 mkl. 1667 Casper Christof-fersens arvinger bygslet 1 ore 6 mkl. 1690 Lagmann Schollers enke 1 ore 6 mkl. 1706 Wincentz Friis' enke Anna 1 ore 6 mkl. 1726 auksjonsskjote til Torsten Wiethe etter Anna Friis. 1776 auksjonsskjote til opp-sitteren Ole Hägensen Børset for 300 Rdl. Fra nä er eier og bruker den samme. Brukere. 1548 landskyld til Stigtens gods. Ouden bet. ½ spann smor. - 1557 Ouden bet. 1 Rdl. i skipsskatt. 1590: Erik bet. land-bohold 1 Rdl. Leding 6½ mk. smor, 13 mk. mel. 1614: Erik bet. 1 Rdl. 1616 ny bruker. Rasmus bet. 1 Rdl. i landskyld, - tiende 4 skjepper. 1620 ny bruker: Roald bet. i leding 7 mk. smor, 14 mk. mel. 1624 ny bruker: Nils Eriksen bygsler 1 pre 6 mkl. i Børset, bet. 5 Rdl. 1629: Nils bet. i leding 5½ mk. smer, 11 mk. mel. Garnisonskatt 1 ort. Galeiskatt 8 skil. Leilendingskatt 1 Rdl. 1645 koppskatt: Nils, hans hustru, Roald, Marit. Hver bet, 8 skil. 1646 Nils bet. contribusjonskatt 3 Rdl. Tiende: 4 skjepper bygg, 9 skjepper havre. 1657 kvegskatt. Nils har 15 storfe og hester, 3 geiter, 8 smäfe, - skatt 1 Rdl. 1½ ort 2 skil. 1661 Nils til Kongen i leilendingskatt 5 Rdl. 1664 Nils bet. prinsessestyr ½ Rdl. 21 skil. 1 alb. Fra 1665 var Gulbrand Arensen bruker. Han var gift med Nils Eriksens datter Kari Nilsd. 1665 manntall: Gulbrand 33 ar, tj. Lars Trondsen, Nils 70 ar. 1668 Gulbrand bet. i prinsessestyr 1 ort, i 1670 18 skil. 1690 Gul-brand pälagt mulkt som rodemester for etterlatenhet ved veienes reparasjon med 1 halv lodd solv, som svarte til 1 ort. 1701 manntall: Gulbrand Arensen 69 är, sónn Nils 27 ar, tj. Lars Trondsen, tj. John Johnsen 28 är, f. i Horg. 1706 skifte etter Gulbrand Arensen. Til deling 86 Rdl. Sonnen Nils Gulbrandsen var bruker etter faren. - 1711: Nils bet. lonnskatt 1 ort 17 skil., skoskatt 18 skil., 1 taus 2 d. 2 ort 8 skil. i lonn. - 1719: Skadetakst for Nils. Skade pa gjerde- og kornstaur 1 d. 3 ort, - 7 tn. bygg 15 d. 3 ort, - 8 tn. havre 12 d., - 40 lass hoy 20 d., - 6 kyr og 1 okse 25d., 2 smä okser 4 d., - 5 sauer 2 d. 2 ort, - 2 hester 16 d., - gärdsredskaper 19 d.. - seng- og gangklar samt husgerad 21 d. 3 ort 18 skil., - tiene-stedreng Kristoffer mistet klar for 4 d. 2 ort. Til sammen 142 Rdl. 1 ort 18 skil. 1720 krigsstyr. Nils bet. 1 Rdl. 72 skil. Nils dode ca. 1722. Enken Guru Johnsd. ble gift annen gang ca. 1723 med Ole Olsen. 1723 matrikkel for Ole. Utsad: ½ tn. bygg, 3 tn. havre. Avling: 26 lass hoy. Buskap: 2 hester, 4 kyr, 4 ungfe, 4 sauer. ½ del i kvern-sted. Leilendingskatt 2 d. 3 ort 16 skil. Leding 1 ort 6 skil. Toll 2 ort 11 skil. Tiende: ½ tn. bygg, 1½ tn. havre, ost 16 skil. «Meget tungvunden, halv solli, halv bagli. Kornviss, undergiven leerfald.» 1741 Ole bet. tiende: 1 tn. bygg, ¼ tn. halvbygg, 2 tn. havre, 3 mk. hamp, ost av 5 kyr. - 1748 bygselseddel fra Torsten Wiethe til Hägen Nilsen Børseth, stesonn av Ole Olsen. 1776 auksjonsskjóte til Ole Hagensen Børseth for 300 Rdl. 1779 utlignet anpart ved kirkekjopet. Ole bet. 35 Rdl. 3 ort 6 skil. 1799 i skifte etter Ole Hägensens hustru Marit, til deling 827 Rdl. 1800 skjotet Ole Hägensen gärden til sonnen Peder Olsen. 1802 takst. Verdi 550 Rdl. Utsad 8 tn. Besetning: 2 hester, 10 storfe, 12 smäfe. Avgift 2 d. 30 skil. Jordkvalitet god, havn god, skog for-noden, okonomi i mätelig stand. 1816 tungent innskudd til Norges Bank. Peder Olsen bet. 30 spd. 68 skil. - Peder Olsen dode 1835. I skifte 1836 ble garden tildelt eldste sónn Ole Pedersen etter takst, for 1150 spd., til deling 876 spd. 1852 solgte Ole Pedersen gärden til svogeren Peder Hagensen Nyhus. 1863 skjotet Peder Hägensen en halvpart av garden, den nordre del, til Ole Nilsen Borten for 1100 spd. Denne bygde pả ny tomt som na blir kalt gammelgärden. 1865 matrikkel for Peder Hägensen: 56 mal bakket lerjord 560 spd., 74 mal bakket england 296 spd. Utsad: ¼ tn. bygg, 4 tn. havre, 3 tn. poteter. Besetning: 1 hest, 5 kyr, 6 sauer. Avling: bygg 1½ tn., havre 20 tn., poteter 12 tn., hey 640 vog. Skog 6 spd. 1 ort. Tungbrukt. - For Ole Nilsen: 59 mal bakket lerjord 590 spd., 65 mal bakket england 260 spd., Utsad: ¼ tn. bygg, 4 tn. havre, 3 tn. poteter. Besetning: 1 hest, 5 kyr, 3 smafe. Avling: bygg 1½ tn., havre 20 tn., poteter 12 tn., hóy 600 vog. Skog 6 spd. 1 ort. Tung-brukt. - 1867 skjotet Peder Hägensen den annen halvdel av gärden til Ole Nilsen for 900 spd. Ole Nilsen flyttet til den gamle bebyg-gelse pa garden. 1902 skjotet enken, Sigrid Larsd., til husmann John Trondsen, plassen Fallan, som da ble kalt Sørløkken og fikk g.nr. 11, b.nr. 2, skyld 77 ore. Samme ar skjotet Sigrid Larsd. til Esten Olsen Lyn-gen, Nylokken, g.nr. 11, b.nr. 3, skyld 57 ore. 1927 skjotet Sigrid Larsd. gärden til sonnen Nils Olsen Børseth for kr. 10.300, 1945 telling. Areal 130 da. Hvete 2 da., bygg 10 da., Havre 5 da., rot-frukter 5 da. Buskap: 3 hester, 10 kyr, 6 ungdyr, 10 sauer, 2 svin. 1950 skjotet Nils Børseth gärden til Johan Lufall. For Mostadalsveien ble bygd gikk gardsveien om Dahl over til Engan og Teigen til hovedveien, og en vei over Mosta opp Skar-gangen forbi Eggen til hovedvei. Til garden horte en seter. Den là ved Stordamvatnet pa Horg hjemmerost. I 1840-ärene ble det holdt utskifting over skogen i hjemmerosten. Skogstrekningen til Nils Ingebrigtsen Kjelstad kom til à gà over setervollen. Det var ikke tildelt noen skog til setra i narheten av den. Nils I. Kjelstad gjorde krav pa setervollen. I folge muntlig overlevering gikk davarende eier av Borset, Ole Pedersen, med pa forlik: setervollen ble avstätt til Kjelstad mot vederlag, bl. a. l tonne brennevin. Fra den tid har gärden ikke eid noen seter. Under gärden har det vart to husmannsplasser. Borsetsveet, den eldste, ble tillagt garden i 1911. Fallan var husmannsplass fra 1835 til 1902, da husmannen ble selveier. | Børset, Erik (I3067)
|
| 590 | Caroline A. Bassett, f 08.1890 i Wisconsin, d ca. 1950 Santa Clara, California. Caroline hadde franske foreldre. Hun ble gift 13.08.1915 i Hennepin, Minnesota, med Charles. I følge San Francisco Examiner, 18.01.1950, s 21, døde hun "In this city, Jan. 16. 1950, Caroline, dearly beloved wife of Charles Hanger, loving mother of Sherman Hanger, a native of Wisconsin. Funeral Friday at 11 a.m. from thje Chapel of thje United Undertakers, 1096 So. Van Ness Ave. at 22nd St. Interment, Olivet Memorial Park." | Bessett, Caroline A. (9363760)
|
| 591 | Carolyn Margorelle ble født i Powers Lake. Da hun giftet seg bodde Carolyn i 815 SE 42nd Ave, Apt 3, Portland, Oregon, og yrket var "Office work". Hun var 19 år da hun giftet seg 06.04.1962 i Portland, Multnomah County, Oregon, med fraskilt bartender Edward Jack Stewart som var 10 år eldre. Edwards bostedsadresse var Ketchikan i Alaska da han giftet seg. I følge hennes søskenbarn Craig Hanson fikk de 4 barn, to sønner og to døtre. De ble skilt 02.06.1994, Broward, Florida, USA. Carolyn døde i Alaska. | Hanson, Carolyn Margorelle (53205369)
|
| 592 | Catharina Angell ble gift med Petter Falch på Svinnes i Tjøtta. Han var sønn av godseier Jacob Falch og Margrethe på Tjøttagodset. | Angell, Catharina Mortensdatter (I2747)
|
| 593 | Cathrine (Thrine) Johansdatter Brunsmand var datter av kjøpmand i Trondhjem Johan Brunsmand d.e. og hustru Dorothea Bonekam. Hun var gift med Gjert Hansen Busch. Skifte etter kjøpmann Johan Brunsmand d.e. ble sluttet i Trondhjem 26. april 1650; her nevnes det intet om at datteren Cathrine, eller Thrine som hun bare kalles i skiftet, er gift, hva hun dog må ha vært i flere år på det tidspunkt. | Brunsmann, Catharina Johansdatter (I2290)
|
| 594 | Cesilie Cathrine, f 1787, var gift med lensmann Lorentz Holmgren i Hammerfest. | Arild, Cecilie Catrine (I2674)
|
| 595 | Cesilie Lovise (kalt Lovise) Jakobsdatter, f 1851, gift 1873 med Fredrik Henriksen Sæter. Neste bruker på b.nr. 2. Gjennom DNA-treff med deres oldebarn Per Kristian Angen har jeg funnet følgende opplysninger: Cesilie og Fredrik fikk en datter Karoline Margrethe, f 28.08.1880 i Sætervika, d 24.11.1954 i Sætervika i Osen. Karoline fikk en sønn Sverre Angen, f 27.01.1920 i Osen, d 27.06.1985 i Trondheim. | Sæter, Cesilie Lovise Jakobsdatter (99248714)
|
| 596 | Charles ble gift 13.08.1915 i Hennepin, Minnesota, med Caroline A. Bassett, f 08.1890 i Wisconsin, d ca. 1950 Santa Clara, California. Caroline hadde franske foreldre. Ved folketellingen i 1920 hadde de fått en sønn, George f 1917. Charles jobbet som "Salesman" hos "Tent and Awn Co". Charles sin mor Gurine, 57 år, bodde hos dem i Minneapolis Ward 5, Hennepin. I 1925 fikk de en sønn, Sherman, i januar, men på sommeren mistet de sin frste sønn, George ble bare 9 år gammel. Familien hadde da flyttet til San Francisco. I 1930 bodde de fortsatt i San Francisco hvor de leide leilighet i Howard Street 58, hus 2500, leilighet 159, leia var $30 pr mnd. Han jobbet som møbelselger. De hadde fått enda en sønn, Sherman Stewart 5 år, men sønnen Charles som da ville vært 13 år nevnes ikke. 1940 bodde de i 1005 So van Ness Ave, San Francisco, A D 23, San Francisco. De fikk 2 barn i følge Hanger Family Tree på Ancestry: 1. George Hanger, f 1917. 2. Sherman Stewart Hanger, f 14.01.1925, d 29.03.2017, gift med La Verne Rita Guillemard, f 04.12.1924, d 23.03.2000, har et barn som lever, Sandra A. Hanger, f 09.1949. | Hanger, Charles (93653200)
|
| 597 | Chat GPT ⸻ ???? Fakta om Berit og Haftor Aunan ????♀️ Berit Ingebrigtsdatter • Født: ukjent • Død: før 1723 på Synner-Aunan, Skaun • Foreldre: ukjent • Gift I ca. 1660 med Tor Einarsen Aunan • Gift II ca. 1678 med Haftor Olsen Aunan • Bosted: Synner-Aunan, Skaun • Barn: 4 med Tor, 2 med Haftor ????♂️ Haftor Olsen Aunan • Født: ca. 1653, trolig på Hølonda • Død: etter 1723 på Synner-Aunan, Skaun • Foreldre: faren het Ole, mor ukjent • Søsken: Mikkel Olsen Mellingseter og Nils Olsen Konstad, begge på Hølonda • Gift ca. 1678 med enka Berit Ingebrigtsdatter Aunan • Yrke: bonde på Synner-Aunan fra ca. 1678 til 1722 ⸻ ???? Historien om Berit og Haftor Aunan på Synner-Aunan Berit Ingebrigtsdatter dukker opp i kildene omkring midten av 1600-tallet, som kona på Synner-Aunan i Skaun. Hvor hun kom fra, vet ingen sikkert. Men hun må ha vært ei driftig kvinne, for hun ble en sentral skikkelse på gården i flere tiår. Hun giftet seg omkring 1660 med Tor Einarsen Aunan, sønn på gården. Tor var da en ung mann, og det var fortsatt faren, Einar Tomasen, som stod som bruker. Tor og Berit fikk fire barn sammen, men Tor døde før 1678, før han rakk å ta over bygselen. Da stod Berit igjen som enke med fire barn og en aldrende svigerfar. Tida krevde praktiske løsninger, og Berit fant snart en ny ektemann i Haftor Olsen, en kar fra Hølonda som ikke var redd for arbeid. Han var omkring 25 år gammel da de giftet seg, og med giftermålet fikk han ikke bare kone, men også ansvar for gård og stebarn. Einar Tomasen overlot bygselen til Haftor, og dermed var det Haftor og Berit som fra 1678 førte drifta videre på Synner-Aunan. ???? Brannen på gården Et dramatisk vendepunkt kom våren 1689, da gården brant ned til grunnen. Bare et lite hus – trolig ei badstue eller ei torvstue – ble stående igjen. I flere år etterpå søkte Haftor fritak for skatt fordi han måtte bygge alt opp igjen fra grunnen av. Dette var 30 år etter at nabobruket Nord-Aunan hadde brent ned, men alt tyder på at de to gårdene ikke hadde fellestun – ellers ville flammene nok tatt begge. Haftor og Berit fikk reist nye hus og bygde gården opp igjen. I 1723-matrikkelen beskrives Synner-Aunan som et godt drevet bruk med flere husdyr enn naboen: to hester, åtte kyr, seks ungnaut, åtte sauer og fire griser. Det ble sådd bygg, blandkorn og havre, og de holdt melkekyr. På den tiden var Haftor en eldre mann, men gården stod solid etter mange år i hans og Berits hender. Skaunaboka forteller at Synner-Aunan var en gammel slektsgård. Da den ble solgt i 1917, kunne slekta følges 300 år tilbake – med bare ett utenfra: Haftor Olsen, som kom inn i slekta gjennom sitt ekteskap med enka Berit. Sammen sikret de at slekta i Aunan levde videre gjennom flere generasjoner. ⸻ ???????????????? Barna til Berit Ingebrigtsdatter Med Tor Einarsen Aunan (1. ekteskap) 1. Ingebrigt Torsen Aunan, f ca. 1661 Gift med Brønhild Johnsdatter Voll i Melhus, flyttet dit. 2. Ola Torsen Aunan, f ca. 1663 Soldat i 1689, død ung. 3. Randi Torsdatter Aunan, f ca. 1665 Gift med Ola Sjursen Melby, Oppigård i Skaun. 4. Sesil Torsdatter Aunan, f ca. 1667 Gift med Even Arntsen Blokkan på Hølonda. Med Haftor Olsen Aunan (2. ekteskap) 1. Tor Haftorsen Aunan, f ca. 1678, d før 1723 Gift 1701 med Jøran Arntsdatter Dalen. Bodde på Venn, senere i Hermelia i Orkdalen. Barn: • Kari, f 1702 • Marit, f ca. 1704 • Berit, f ca. 1706 • Anne, f ca. 1708, gift med Jørn Fredriksen Eid, Hølonda • Ingrid, f ca. 1711, gift med Esten Olsen Restad, Hølonda (foreldre til Haftor Daløyen i Børsa) • Arnt, f ca. 1712 2. Einar Haftorsen Aunan, f ca. 1680, d 1768 Overtok Synner-Aunan i 1723, drev til 1744. Gift med Guru Haftorsdatter Melan (ca. 1686–1767). Barn: • Ola Einarsen, f ca. 1718, d 1785, tok over gården 1745–1775, gift 1745 med Berit Andersdatter Krokstad (ca. 1717–1807) | Familie: Haftor Olsen Aunan / Berit Ingebrigtsdatter _____ (30519290)
|
| 598 | ChatGPT: En fortellende slektshistorie om Dorthea Halvorsdatter Løberg og Elias Olsen Aunøien, skrevet i levende stil, men historisk forankret og med bygdebok-tone: ⸻ Dorthea og Elias på Oppi-Melsmoen Langt oppi de bratte bakkene på Rognes lå en liten plass som het Oppi-Melsmoen. Der levde og slet Elias Olsen Aunøien (1813–1892) og Dorthea Halvorsdatter Løberg (1831–1919) – et ektepar som bokstavelig talt bar hjemmet sitt på skuldrene. Elias ble født julaften 1813 på Nordpå-Gjerdet i Rognes. Han vokste opp i enkle kår, som nest eldste sønn av Ole Eliasen og Berit Iversdatter. Da faren døde, vendte Elias hjem for å hjelpe moren med drifta. Han ble en stødig og arbeidsom mann, kjent for å gjøre sin plikt og holde orden i det lille han eide. Dorthea kom fra Vatnet under Nerløberg i Horg – en avsides plass på vestsida av Damvatnet, der stien opp var både bratt og steinete. Hun ble født i 1831 som datter av Halvor Monsen og Marit Larsdatter. Familien ryddet jord, holdt ku og sau, og livnærte seg av fiske og jakt i marka rundt. Det var et liv med slit, men også med utsyn mot vannet og stillheten i skogen. I 1860 giftet Dorthea og Elias seg. Hun flyttet da til Rognes og inn på plassen Aunegjerdet, der Elias bodde sammen med moren. Men gleden ble kortvarig. Forpakteren på Aunøyen, Arnt Henriksen, skulle ta over jorda, og Elias og Dorthea måtte flytte. Da rev de husene, og Elias bar tømmeret på ryggen opp de bratte bakkene til Melsmoen – og satte dem opp igjen på ny grunn. Det var ikke uvanlig den gangen at folk flyttet husene sine – tømmer for tømmer – men det krevde styrke, utholdenhet og en ukuelig vilje. Plassen på Melsmoen ble liten, men liv laga. De hadde ei ku, noen sauer og ei geit. Om somrene slo de gras i Rognesbakkene og drog høyet opp bakker og berg for å sikre dyra vinterfôr. Betalinga for plassen var fjorten dager i slåttonna og seks mål kornskjæring om høsten på Aunøyen. Ekteskapet fikk sine sorger og gleder. Før han møtte Dorthea, hadde Elias et forhold til Siri Kristiansdatter fra Mosløkken, og de fikk datteren Berit i 1842. Fire år senere fikk også Elias’ bror et barn med samme kvinne – og slik ble slektsbåndene tette og uvanlige på Rognes. Elias og Dorthea fikk to barn sammen: 1. Ole Eliasen, født 1860, som siden tok over plassen og senere kjøpte eiendommen «Grøbba». 2. Marit, født 1864, som døde bare seks år gammel. Elias levde til 1892. Han døde hjemme på Melsmoen, nesten åtti år gammel. Dorthea ble boende på plassen til hun var gammel og skrøpelig. Hun døde i 1919, 87 år gammel, forsørget av sønnen. Murene etter husene på både Vatnet og Oppi-Melsmoen kan ennå finnes i marka. De forteller historien om to mennesker som bygde og bar, som skapte et hjem med egne hender – og som levde et liv preget av slit, men også av standhaftighet og kjærlighet til jorda under seg. ⸻ Ønsker du at jeg skriver en oppfølgingsdel om sønnen Ole Eliasen Aunøien og hans etterslekt på “Grøbba” – som en naturlig fortsettelse av slektshistorien? | Aunøien, Elias Olsen (I34)
|
| 599 | ChatGPT: Her er et bygdebok-preget fortellende kapittel om Marit og Ole, skrevet i samme stil som de lokale gårds- og slektshistoriene fra Gauldalen. Jeg har gjort noen tilpasnonger/korrigeringer for at det skal være nærmere virkeligheten. ⸻ Marit og Ole i «Grøbba» Marit Ellevsdatter Svardal (1871–1937) kom fra Nordistu Svardal i Budalen, en gammel slektsgård hvor familien hadde vært siden 1600-tallet. Faren, Ellev Pedersen, var både bonde og rokkemaker, og Marit vokste opp i et travelt gårdstun med mange søsken og lange arbeidsdager. Som ung ble hun tjenestepike på gården Aune på Rognes – og det var der hun møtte Ole Eliasen Aunøien (1860–1924). Ole kom fra husmannsplassen Oppi-Melsmoen på Aunegjerdet, der faren Elias hadde ryddet jorda og bygd opp et lite bruk. Han var vant med arbeid fra barnsbein av, og lærte seg tidlig både tømmerarbeid og snekkerfaget. Etter noen år som arbeidskar på bygda tok han over plassen etter faren. Da han giftet seg med Marit i 1899, var han 38 år og hun 27. De første årene etter giftermålet drev de Oppi-Melsmoen, men jorda var skrinn og bratt. I 1909 kjøpte de et jordstykke lenger nede mot Gaula og bygde opp småbruket «Grøbba» – navnet hentet fra søkket i terrenget der tunet ble anlagt. Her reiste de stue, fjøs, eldhus og stabbur, og etter hvert ble det et livskraftig bruk med to kyr, noen sauer og seter på Nord-Aunvollene. Ole var en nevenyttig mann og livnærte seg i tillegg som snekker, tømmermann og ryggsekkmaker. Han arbeidet flere år ved Killingdal gruver, og det ble fortalt i bygda at han var oppfinneren av meis-systemet på ryggsekker. Marit styrte hus og heim, oppfostret elleve barn og holdt liv i både folk og fe. Det var et arbeidsomt, men samstemt hushold, og «Grøbba» ble et samlingspunkt for slekt og naboer langs Aunegjerdet. Ved folketellingen i 1910 bodde ti personer i huset – Ole og Marit med barna, Oles mor Dorthea som kårkone, og sønnen Elias fra Oles første ekteskap. I 1912 fikk de lagt inn vann, en sjelden luksus på den tiden. Strøm kom i 1935 og telefon året etter. Da hadde sønnen Arnt allerede tatt over drifta. Han bygde om våningshuset i 1952 og reiste nytt fjøs i 1959 – arbeidet ble ledet av sønnen, som førte slekta videre på bruket. Marit døde i 1937, og Ole før henne i 1924. De fikk elleve barn, og mange av etterkommerne har satt spor etter seg både på Rognes og ellers i Trøndelag. Slektsnavnet Aunøien, som Ole bar videre, har røtter tilbake til husmannsplassene under Aune – trolig avledet av «Øynum» og «Øien», som betyr «flat elvemo» eller «øy-land» langs Gaula. Slik ble «Grøbba» på Aunegjerdet stående som minne om et par som gjorde det beste ut av små jordstykker og lange arbeidsdager – og bygde framtid for slekta med hendene, jorda og samholdet som grunnmur. | Aunøien, Ole Eliasen (I32)
|
| 600 | ChatGPT: Historien om Ole og Marit i en mer komplett sammenheng med foreldrene. (Med noen redigeringer) _____ Ole og Marit – fra fjellgård og husmannsplass til småbruket i «Grøbba» På slutten av 1800-tallet, da Gauldalen var i ferd med å gå fra gamle driftsformer til en mer moderne tid, vokste to mennesker opp i ulike deler av dalføret – hun i fjellbygda Budalen, han i elvesvingen på Rognes. De skulle siden møtes, slå livene sine sammen og bygge et nytt hjem på et stykke jord de selv ryddet og kalte «Grøbba». Røttene fra fjell og elvedal Marit Ellevsdatter Svardal ble født i 1871 på gården Nordistu Svardal i Budalen. Familien hennes hadde vært bønder på Svardal siden slutten av 1600-tallet. Hun vokste opp i et aktivt gårdstun med mange søsken, der arbeidet gikk fra tidlig morgen til sene kvelder – med kyr, sauer og høy i lader og løer. Faren, Ellev Pedersen Svardal, var både bonde og rokkemaker, en nevenyttig mann som kunne både tre og jord. Mora, Kari Eriksdatter fra Moan ved Ramstadsjøen, kom fra en solid slekt på Støren som hadde gått fra leilendinger til selveiere under kong Carl Johans tid. Hos dem lærte Marit flid og nøysomhet, og ikke minst verdien av å holde fast ved jorda. Da Marit ble voksen, tok hun tjeneste på gården Aune på Rognes. Her, blant åkre og bakker ned mot Gaula, traff hun Ole Eliasen Aunøien, en stille og arbeidsom kar med blikk for både mennesker og handverk. Ole var født i 1860 på husmannsplassen Oppi-Melsmoen på Aunegjerdet. Faren, Elias Olsen, hadde ryddet jorda der med egne hender og levd av det småbruket kunne gi – en ku, noen sauer og geiter – og vedhogst og arbeid for gårdene rundt. Mora, Dorthea Halvorsdatter fra Løberg, var kjent som en stødig kvinne med stor omsorg for både folk og dyr. Det var trange kår, men arbeid og heder sto høyt i kurs. Ole lærte tidlig å bruke både øks og høvel. Han hjalp faren med tømmer, bygde redskap, og hadde et godt øye for hvordan ting kunne gjøres bedre. Da han ble eldre, livnærte han seg som tømmermann og snekker. Han ble også kjent som ryggsekkmaker, og det ble sagt i bygda at han var oppfinneren av det moderne meis-systemet på sekkene – en oppfinnelse fra Rognes som kom mange til gode. Samliv og slit Marit og Ole giftet seg sommeren 1899. Hun kom fra fjellgården i Budalen, han fra husmannsplassen ved Gaula – to ulike verdener, men begge visste verdien av arbeid og jord. De første årene bodde de på Oppi-Melsmoen, der Oles foreldre hadde bygd opp plassen. Her ble de første barna født, og livet gikk sin gang mellom slått, barnegråt, og lukta av ved og fjøs. Men på Melsmoen var det bratte bakker og det var arbeidssomt å drive, og jorda ga lite. I 1909 kjøpte de derfor et lite jordstykke lenger nede mot elva og bygde sitt eget småbruk. Stedet fikk navnet «Grøbba», etter søkket i lendet. De satte opp stue, stabbur, fjøs og eldhus, og de hadde både kyr og sauer på båsen. I 1912 fikk de lagt inn vann – et framskritt som gjorde hverdagen lettere. Ole tok arbeid utenom gården, særlig ved Killingdal gruver, der han var tømmermann. Betalingen var god for tida – 2 kroner og 50 øre dagen. Marit holdt gården i hevd, stelte hus og unger, og hadde likevel tid til å hjelpe til ute. Det var småbrukerlivets rytme – slit og omsorg i like deler. «Grøbba» som livsverk Ved folketellingen i 1910 bodde ti personer i huset – Ole og Marit, barna, Oles mor Dorthea som kårkone, og sønnen Elias fra Oles første ekteskap. Tunet var fullt av liv, og huset bar preg av både gamle og nye tider. De hadde fjøs, seter på Nord-Aunvollene, og drev også Trøplassen. Ole laget ryggsekker og møbler i vintermånedene, og mange av bygdas folk kom til «Grøbba» for å få reparert både utstyr og redskap. Slik levde de gjennom tiår med både nøysomhet og framgang. Barna vokste opp, mange flyttet ut, noen ble på Rognes. «Grøbba» ble stående som et lite sentrum for slekta – et sted der folk visste de kunne finne varme, kaffe og arbeidshender. Ole døde i 1924, 64 år gammel. Marit ble enke i tretten år, men holdt seg på gården til sin død i 1937. Da hadde sønnen Arnt allerede tatt over, og både våningshuset og fjøset ble seinere bygd om og modernisert. Slekta førte bruket videre, og «Grøbba» står den dag i dag som et vitnesbyrd om tida da arbeid, jord og samhold var selve livsgrunnlaget. | Aunøien, Ole Eliasen (I32)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.