Høve-flokken

Treff 551 til 600 av 5,047

#	Notater	Linket til
551	Bonde på Bjørgen. Gift med Berit Ingebrigtsdatter Øverøyen, f 1746, d 1819. De fikk 10 barn.	Bjørgen, Ole Olsen (I1315)
552	Bonde på Eggen i Horg. Druknet i Gaula. (Ikke funnet i kirkebøkene.)	Ertshus Eggen, Arne Olsen (I2973)
553	Bonde på Folstad Nordstu. Uvisst hvem han var gift med, men hadde 3 sønner som er kjent: Thomas Arnesen, f ca. 1644, vanfør og død før 1690. Rolf Arnesen, f 1656, d 1692. Tok over gården etter faren. Johan Arnesen, f ca. 1665.	Folstad, Arne Thomasen (I3038)
554	Bonde på Folstad Norrddstu i lensregnskaper på 1600-tallet. Navnet på kona er ukjent, men han hadde en sønn, Arne f ca. 1609. Han tok over gården.	Folstad, Thomas Arnesen (I3039)
555	Bonde på Folstad. Arnt Nilsen var fra Borstu på Rogstad. I 1744 giftet han seg med enka Gjertru Estensdatter i Bortistu på Folstad. Arnt og Gjertru var bondefolk i Bortistu. De fikk seks barn og Gjertru døde bare en uke etter at det siste barnet var døpt i mai 1755. Arnt giftet seg på nytt i 1759 med Marit Jensdatter fra nabogården Oppstu Folstad. Han var da i femti-åra. Men så døde han i 1773 og den over tjue år yngre Marit kom på at hun skulle gifte seg igjen. Det var Ole Evensen Røttum som allerede året etter holdt bryllup med henne.	Rogstad Folstad, Arnt Nilsen (I1012)
556	Bonde på Folstad. Gift 1766 med Ingeborg Andersdatter Hage fra Horg, f 1742, d 1822.	Folstad, John Angrimsen (I427)
557	Bonde på Frøset	Frøset, Tomas Pedersen (I1011)
558	Bonde på Løhre på Flå i Melhus.	Rambraut Løhre, Esten Joensen (I3059)
559	Bonde på Reitan, Flå. Se ætt 1.	Borten Reitan, Nils Andersen (I1260)
560	Bonde på Sætergården i Soknedal fra 1748 til 1773.	Hage, Arnt Andersen (87553520)
561	Bonde, Folstad	Folstad, Angrim Pedersen Hage (I425)
562	Bondefolk fra 1784 til 1828 Hongrø, Støren.	Ertshus, John Evensen (I2976)
563	Bondefolk i Nordstu på Haugen.	Moum, Marit Eriksdatter (I148)
564	Bondefolk i Nordstu på Haugen.	Haugen, Ole Olsen (I654)
565	Bondefolk i Øverøyen, Støren. De fikk 4 barn.	Hage, Berit Pedersdatter (92573140)
566	Bondekone i Fremstu Haukdal.	Sneen, Ingeborg Ingebrigtsdatter (I996)
567	Borgermester i Haderslev, Schlesvig, Danmark (i dag Tyskland) omkring 1562–1572 (vistnok til sin død). Tysk sekretær hos Kong Christian III. Han nevnes i 1544, da han av Christian III får vogn og fri ferge til Haderslev. Var Hertug Hans den eldres sekretær. Hertug Hans skrev selv i 1545 om Boldich "der tro først har tjent kong Christian og derefter hertugen". Fra en nettside utarbeidet av Jan Tuxen (http://www.tuxen.info/boldich.htm) har jeg tatt følgende: "Min viden om denne slægt er ganske lille. Når jeg skriver lidt om den alligevel, skyldes det hovedsageligt, at der tilsyneladende er skrevet ganske lidt om den, og så kan jeg muligvis hjælpe andre med den smule, som jeg ved. Den første i slægten, som nævnes, er Hieronymus Boldich (Jeronimus Boldik). Han nævnes i 1544 (Danske Magasin, 4. række, bind 1, s. 36), da han af Christian 3. får vogn og fri færge til Haderslev. Hieronymus Boldich var indvandret sydfra, og han var hertug Hans d. ældres sekretær og borgmester i Haderslev fra o. 1561-64 til 1572 (vistnok til sin død). Hertug Hans skriver selv i 1545 om Boldich "der tro først har tjent kong Christian og derefter hertugen" (Hansborgske Registranter, bind 2, s. 225). Hieronymus Boldich var gift med Margaretha (død 3 Feb 1582). Det vides også, at han var besvogret med Jacob Hansen Guldsmed [Af Per Andersens bog om slægten Roos fremgår det, at "En søster til Margrethe Hansdatter, Eline, var gift med Jacob Hansen Goldschmidt"]. Desuden vides det med sikkerhed, at den senere borgmester Christoffer Boldich var søn af Hieronymus. Det fremgår af en række diplomer i Den Arnamagnæanske Samling i København, som er nøje beskrevet af Lennart S. Madsen i dennes artikel 'Kålgårde og Ottinger syd for Haderslev', Haderslev-Samfundets Årsskrift 1985. Christoffer Boldich blev valgt til borgmester i Haderslev i foråret 1604 og blev på posten til ca. 1625-26. Han døde imellem 1625 og 1630. Han var gift 2 gange, 1) m. NN, som blev begravet 23 Dec 1593, og 2) med Cirstina, som levede i 1636. Han havde mindst 5 børn: 1. Jiss, som levede 1626. 2. Barbara, som i 1636 var ugift. 3. Cirstina, som var gift med sognepræst i Gl. Haderslev Jürgen Jacobsen. 4. Hans, som levede 1636. 5. Christopher, som levede 1636. Oplysningerne ovenfor om Christoffer Boldich stammer fra Th.O. Achelis, 'Haderslev Bys Borgmestre', PHT 1932, s. 129-145. I en tilføjelse til denne artikel nævner Achelis, at Christoffer Boldich tillige havde en datter Anna, som var gift med Gert Busch i Haderslev. Achelis referer i denne tilføjelse til en artikel af Olaus Schmidt i NST 1931, s. 8. Oplysningen om dette slægtsforhold skal også fremgå af Hornemanns Slektsamlinger i Trondheim., og samme slægtskab refereres af en række norske slægtsforskere. Når jeg alligevel er lidt skeptisk, skyldes det for det første, at Carl Langholz i 'Anetavler for Berømte Danskere', 1989, anfører Anna Boldich som datter af Hieronymus Boldich og altså ikke af Christoffer. Hverken Langholz eller ovennævnte kilder kan dog henvise til samtidige originalkilder.For det andet har jeg lidt svært ved at få kronologien til at passe. Det er naturligvis en svaghed, at vi ikke ved med sikkerhed, hvornår personerne er født, men lad mig alligevel prøve at skyde mig ind på det. Langholz anfører, at Hieronymus er f. ca. 1520. Da han allerede nævnes i 1544 og har en svoger i 1549, er det vel rimeligt at antage, at han er født o. 1510-20 og har fået sine børn i årene imellem 1540 og 1560. Christoffer Boldich døde som sagt imellem 1625 og 1630, hans første hustru døde 1593, og Cirstina overlevede ham. Det er vel rimeligt herudfra at antage, at Christoffer er født i årene omkring 1550. Anna Boldichs og Gert Buschs søn Hans Gertsen Busch, som blev borgmester i Tr Som nævnt var Anna Boldich gift med Gert Busch, som var købmand i Haderslev i 1570-erne. Han var beslægtet med (bror til?) en anden købmand sst. Marcus (Marx) Busch, og de var sandsynligvis sønner af Hans Busch, der nævnes som fattigforstander (eller hospitalsforstander) i 1554 ('De Hansborgske Domme', s. 301). Anna Boldichs og Gert Buschs søn Hans Gertsen Busch blev som nævnt borgmester i Trondheim 1630-32 og igen 1635-49. Før dette var han skriver i Skogn i 1620, og han nævnes i 1626 som borger i Trondheim. Han giftede sig i 1613 med Maren Svendsdatter, en datter af den tidligere borgmester i Trondheim Svend Andersen. Parret havde tre børn, som overlevede faderen: 1) Giert Hanssøn Busch, som skal have været jordbruger i Sømna, 2) Anne Busch, som var gift med sognepræst til Skogn Jørgen Pedersen Schjelderup, og 3) Dorothea Busch, som var gift med sognepræst til Herøy Hans Anderssen Helkand. Desuden fremgik det af Hans Gertsen Buschs gravsten, at han var begravet med børnene Anders, Hieronymus, Christopher, Hans, Gertrud og Maren (Svein Tore Dahl, 'Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660', s. 49). Per Andersen har i 2000 udgivet bogen "Slægten Roos fra Sønderjylland", og et kapitel omhandler slægten Boldich med mange gode detaljer og kildehenvisninger. I 'Slægten Lund m.fl.', København 1943, samt i Gejstligheden i Slesvig og Holsten fra Reformationen til 1864, København 1932, omtales en gren ved navn Boldich: Provst og hofpræst i Sønderborg Johan Boldich (1597-1674) blev gift ca. 1631 med Jacobine Heger (Herger?). De fik sønnen, provst i Helsingør Ernst Christian Boldich (1647-1706), som blev gift med Anna Sofie Stemann (f. 1657). De fik sønnen, sognepræst i Bevtoft Poul Christian Boldich (ca. 1682 - ca. 1726), gift 1707 med Magdalena Eichel. De fik datteren Christine Boldich (1717-1804), g.m. sognepræst i Vilstrup Claus Henrik Clausen. Jeg kender ikke til, om denne slægt Boldich er beslægtet med min. Jeg håber, at andre kan bruge denne information, og det siger sig selv, at jeg vil blive glad, hvis andre kan supplere med yderligere information om slægten."	Boldich, Hieronimus (Jeronimus) (I2311)
568	Borgermester i Viborg	Heggelund, Christen Sørensen (51335684)
569	Bosatt fra fødselen på Kastbrekkhaugen i Strinda. Familien flyttet få år senere til moras foreldre på Tvereggmyr hvor mora døde i 1905. Som gift bodde hun flere steder i Skogn (bl.a. Hestøya) og Viggja før de kjøpte Gåsland på Hølonda i 1935, og flyttet dit. i 1958 solgte de gården, og bygde nytt hus på Eid på Hølonda, men Marius døde før huset var helt ferdig, og hun måtte flytte inn alene. De fikk 7 barn.	Pettersen, Karen Margrete Jakobsdatter (6147992)
570	Bosatt fra fødselen på Oppigard Kolbrandstad på Hølonda. Flyttet 1914 med familien til Hoeggen på Strinda. Gikk Skjetlein Landbruksskole, og hadde odelsrett til Hoeggen, men fikk ikke overta gården. Trolig fordi kona ikke ble godtatt av foreldrene (hun var sydame og kom fra arbeiderklassen). Forpaktet flere gårder i Skogn (Veie, Hestøya) og Viggja (eide Merket). Arbeidet bl.a. på Thamshavn. Var også forsikringsagent. Marius var først gift med Kaja Antonette Kristiansdatter Reksen, f 23.12.1883, på Fillan, Hitra. De fikk en sønn Ragnar Løberg, f 12.04.1914, d 06.08.1995. Marius og hans andre kone Karen Margrete fikk 7 barn. Deres datter Karen Løberg, vel 90 år, har DNA-treff med meg.	Løberg, Marius Herman Halvorsen (33787713)
571	Bosatt fra fødselen på Øverborten i Flå. Fikk i 1778 bygselseddel fra prost Stenbuck på hjemgården etter faren. Skifte etter ham i 1783. Til deling: 100 rdl. 3 ort.	Borten, Nils Arntsen (I469)
572	Bosatt i Kirkenes.	Berg, Randi (I591)
573	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Berg, Kari (I2254)
574	Bosatt på gården Frøset på Byåsen. Levde i 1763.	Evjen, Arnt Mogensen (I2450)
575	Bosted Bjerkenås, Budal. Gift med Peder Olsen Bjerkenås 24.06.1804 i Budal kirke. De fikk 3 barn.	Enlid, Kjersti Larsdatter (I3001)
576	Bosted Hestflått Sørstuen. Siri Larsdatter var gift to ganger: I med Peder Johnsen Hestflått 22.06.1797. II med Hågen Johnsen Hestflått 03.10.1814.	Enlid, Siri Larsdatter (I3000)
577	Bosted Storbudal, Nordstu. Gift med Svend Jensen Storbudal 05.07.1789 i Budal kirke. De fikk 9 barn.	Enlid, Ragnhild Larsdatter (I2998)
578	Bosted Tosbotn.	Vassås, Morten Hermansen (I1709)
579	Bosted ved folketellingen i 1900: Granaunet nedre, gnr 28, bnr 1, Levanger	Høve, Petter Olsen (I21)
580	Bosted ved FT 1910 var Rønningsbakken under gården Rogstad på Støren.	Rogstad, Anna Gjertine (I224)
581	Brita ble gift med enkemann Henrik Henriksson i Enontekis omkring 1710. De fikk 4 barn: 1. Michel Henriksson, f ca. 1710–15, d 04.05.1788. 2. Brita Henriksdotter, f 30.11.1715, d 1805. Gift med Johan Nilsson Aikio fra Enare. 3. Ingrid Henriksdotter. 4. Mats (Mathis) Henriksson, f 1725, d 1784.	Brita Mattsdotter (39601764)
582	Brita Olofsdatter var datter til presten Tornensis som var «Lappalaistuneid». Det er finsk og kan oversettes til lappifisert, dvs at han hadde tatt til seg samisk (lappisk) kultur, språk, tradisjoner og levesett. Brita ble gift med Mats Henriksen som en tid var kirketjener hos hennes far. Mats er opphavet til Hættas samiske gren i Kautokeino selv om Mats ikke var av samisk avstamning. Han ble omtalt som kvæn fordi han kom fra Finland.	Tornensis, Brita Olofsdatter (89919136)
583	Bruk 2 Nergården, første bruker Sivert Madsen 1731–1758.	Sivert Madsen (I1694)
584	Bruker av Marka,Simle til ca 1760 da flyttet familien til Aunevik,Foldereid.	Isaksen, Jonas (I1701)
585	Bruker av Øyen,gnr.58.bruk.1.Sørgården fra 1647-1674.	Øyen, John Svendsen (I1635)
586	Bruker Ner-Rian 1679-1728 Per Eriksen, f ca. 1650, d 1724. Første kona til Per het trolig Randi. G. II 1703 med Anne Hansdatter Villmann fra Finns-Viggja (Teigen), f ca. 1678, d 1761, som var gift II med Anders Johnsen. Per vokste opp på Ner-Rian i Børsa hvor hans far, Erik, var den første dokumenterte brukeren av mine aner. Erik hadde Ner-Rian fra 1620–1673. I 1520, hundre år før Erik tok til på gården, nevnes en Haftord «pa Rihen». Det er noe usikkert om han var en slektning. Haftord svarte tiendpengeskatten i 1520 med 2 lodd sølv, og i 1549 nevnes han i jordboka for Holms landskyld. Pers far svarte kvegskatten 1657 av 6 hester, 29 storfe, 5 geiter og 12 sauer. Etter matrikkelen 1667 skulle tiende svares av ei kornavling på 10 tønner bygg og 40 tønner havre og av 16 melkekyr. Etter matrikkelframlegget fra 1723 var Ner-Rian det beste gårdsbruket i bygda ved siden av Hanberg. Det skulle fø 5 hester, 14 kyr, 14 ungnaut, 16 sauer og 8 griser og avlinga ble satt til 2 tønner bygg og 12 tønner havre. Per var av bygdas mest framtredende menn Rian ble delt i to like store bruk før 1520 – Øver-Rian og Ner-Rian. Hvert bruk hadde en landskyld på tre spannsleier. Det er sannsynlig at gården var i kontinuerlig drift og bebodd gjennom hele senmiddelalderen, selv om mange andre gårder i området lå øde etter Svartedauden. Navnene Øver-Rian og Ner-Rian var i bruk allerede rundt 1600. Mye tyder på at de to brukerfamiliene da hadde hver sin del av gården, med egne hus og jordområder. I dag (pr. 1983) omfatter navnegården Rian et areal på omtrent 3000 mål. Det er vanskelig å fastslå den nøyaktige betydningen av det gamle gårdsnavnet Ridar. I «Norske Gaardnavne» viser professor Rygh til elvenavnet Rid. Det gamle navnet på Børselva er ukjent, men det er ikke usannsynlig at gårdsnavnet har sitt opphav i et eldre navn på elva. For å forstå navnets betydning vises det til det angelsaksiske ordet rith, som betyr bekk eller strøm. Skrivemåten Riidhar finnes i et diplom fra 1300-tallet. Den årlige leidangen fra Ner-Rian var 1 pund, 2 ½ mark smør og 1 pund, 17 mark mel. Brukerne på gården var bygselmenn gjennom hele 1700-tallet. Mye tyder på at Per Eriksen, tilhørte bygdearistokratiet og var en av bygdas mest framtredende menn. Han hadde nær kontakt med bøndene i Viggja, hvor hans andre kone var fra, og det er mulig at han drev sildefiske så langt nord som til Stokksund. I 1696 ble han stevnet for retten fordi han ikke hadde betalt sildetiende. Da Per døde i 1724, etterlot han seg et omfattende dødsbo. Til tross for store verdier viste oppgjøret et underskudd etter at gjelden var trukket fra. Likevel ser det ut til at enken, Anne Hansdatter, beholdt sin gode posisjon og popularitet i bygda. Hun giftet seg på nytt med en Anders Johnsen som kom inn på gården. Per Eriksen sin andre kone Da Per ble enkemann giftet han seg II i 1703 med Anne Hansdatter Villmann fra Finns-Viggja (Teigen), f ca. 1678, d 1761. Anne var barnebarn til Jens Johnsen Digre Villmann,K1080 f 1588, d 1670, som er min 7 x tippoldefar. Anne kom til Ner-Rian da hun giftet seg med enkemann Per Eriksen. Anne var hele 28 år yngre enn Per, hun var 25 år og Per 53 år da hun kom til gårds. De fikk 4 barn. Da Anne ble enke i 1724 var hun 46 år gammel og var nok et godt gifte for den nye frieren var hele 25 år yngre enn henne. Så det var hele 53 års aldersforskjell på hennes første og andre mann. Hun giftet seg II i 1729 med Anders Johnsen, f 1703, d 1777 og de drev gården sammen til Anne døde i 1761. Hennes andre ekteskap var barnløst. I 1750 delte Anders Johnsen bygselen med Even Ivarsen Åmot og de satt da med hver sin halvpart av bruket. På en auksjon i 1762 kjøpte de den delen av landskylden som tilhørte Bakke kloster – 1 øre – for 20 riksdaler. Dermed ble de selveiere av hver sin halvpart på 12 marklag. Anne og Anders sin halvpart av Ner-Rian ble kalt Gammelgården. Navnet tyder på at dette var den eldste bosettingen på Ner-Rian. Etter delingen i 1750 flyttet Even Ivarsen ut og etablerte seg på det som senere ble kalt Nygården. Etter ca. 35 års ekteskap døde Anne, 82,5 år – og Anders fant seg ei ny Anne, og fikk 5 barn. Det var etterkommerne deres som holdt fram på Gammelgården. Den økonomiske stillingen der var om lag like ens i 1761, da Anne Hansdatter døde, som den hadde vært da hennes første mann, Per Eriksen, døde: Stort bo og store utlegg. Per og Randi fikk 5 barn (1. ekteskap): 1. Anne Persdatter Rian, f ca. 1676, d 1766. Gift 1709 med Rasmus Larsen Høgset, f ca. 1680, d 1743. Bondefolk på Oppigård Øver-Rian fra 1712–1743. De fikk 3 barn. 2. Berit Persdatter Rian, f ca. 1686, d 1715. Gift 1710 med Jens Andersen Eggan, f ca. 1681, d ca. 1718. Bondefolk på Nordigården Eggan i Børsa fra 1710–1718. De fikk 2 barn. 3. Randi Persdatter Rian,K291+307 f ca. 1688, d 1782. Gift med John Persen Storset i Skaun. (Odds 4 x tippoldemor.) 4. Erik Persen Rian, f ca. 1692, d 1761. Gift 1726 med Kari Olsdatter Ljåkleiv, f ca. 1685, d 1756. Hun tok over hjemgården Framigården Ljåkleiv fra Ivar Karlsen, som visstnok var stefaren. Bondefolk der fra 1726–1753. Fikk en datter i 1728 som var vanfør. 5. John Persen Rian, f ca. 1695, d 1743. Gift 1721 med Guru Andersdatter Viggen, f ca. 1695, d 1741, fra Øver-Viggja. Bondefolk på Rihafella i Børsa fra 1727–1743. De fikk 9 barn. Per og Anne fikk 4 barn (2. ekteskap): 1. Jørn Persen Rian, f 1704, d 1766. Gift med Anne Johnsdatter, levde i 1766. Bondefolk på Nergård Kjerrem i Børsa fra 1731–1764. De fikk 7 barn. 2. Randi Persdatter d.y. Rian, f 1706. Gift med Ingebrigt Johnsen. De bygslet halve gården Einan i Børsa fra 1731–1734, men bygselen ble tatt fra dem. Den andre halvparten ble bygslet av hennes søskenbarn, Hans Johansen Villmann. Randi og Ingebrigt døde i ung alder. Barn: 1) Ingeborg, f 1731, gift med enkemann Anders Johansen Høgset. 2) John, f på Einan 1733, død ung. 3) Berit, f 1736, gift med Lars Jakobsen Kjerremsløkken. 4) Anne, f 1739, død ung. 3. Sjur Persen Rian, f 1709, død ung. 4. Hans Persen Rian, f 1712, d 1793. Gift 1744 med Marit Jensdatter Rian, f 1723, d 1793, fra Oppstu’ Øver-Rian. Bondefolk på Riaunet i Børsa som Hans tok over i 1742. De fikk 11 barn.	Rian, Per Eriksen (I326)
587	Bruker på gården Voll i Budalen fra etter 1667. Det var Gunhilds bror, Anders født 1643, som tok over som leilending på Voll etter foreldrene. Men han ble ingen gammel mann og døde før 1680. Broren Jens er nevnt som saugmester og om det er noe infløkt så hadde han bygselen noen år. Selv om Anders og Jens-navnet er grodd fast til Volla så var det deres søster Gunhild som førte slekta videre. Gunhild var født omlag 1635 og ble gift med en Nils Olsen født 1634. Visstnok fra Haugen på Støren. En søster, Karen, født 1638, ble gift med Ole Hågensen fra Dalsbygda som er nevnt som saugmester i Folketellingen 1701. Det var Gunhilds mann, Nils Olsen, som stod som bygselmann inntil sønnen Anders Nilsen vokste til. Anders var gift med ei Marit (Marithe) som var fra Singsås, uten å kunne stedfeste for visst. En må fram til først på 1700 for å kunne finne sammenheng i slektene på Voll. En Ole Nilsen (sikkert sønn av Nils Olsen og Gunhild Andersdatter) også nevnt som saugmester, gift med Berit (Berette) Larsdatter, født 1693 i Nord-Enlid, som har bygselen en kort tid, glir bort i dunkelhet. ___ Fra boken Gard og grendeliv i Budalen, 1971: «Voll er nevnt første gang i kildene i skatteregisteret 1626. Gården ligger 524 meter over havet i ei østhelling. Det er tidlig solrenning, mens åser stenger for utsynet vestover. Nedenfor åker og eng er elvefaret dypt og uryddig. Bua går strid forbi og har gjennom tidene tæret hardt på lendet på Voll-sida. En aprildag i 1763 var det befaring etter at et jordras hadde forringet åker og england, og det samme gjentok seg tre år senere. Voll hadde sag og kvern i en vannrik bekk sør for åkerjorda. Gården hørte opprinnelig til krongodset, men ble kjøpt av en privat jorddrot, Gerdt Hannekam, på 1600-tallet.» I gamle dokumenter er gården nevnt første gang i Schatt-Register 1626. Da er det en Erick som er bygsler på Voll. Noen år senere gir Koppskatten oss rede på gårdsfolket. Anders Voll (død før 1657), hans hustru, Gunnil ibm., Karen ibm. Anders Voll er også stamfar til Gunhild Jensdatter (f ca. 1680) som er Margits 3 x tipp-oldefar. Anders Voll var død da Qvægskatten utredes i 1657. Da var det «enchen Wold» med 17 storfe, 8 geiter og 6 sauer som skatter 1 1/2 daler 14 skilling. Må betale tiende når «Gud giffuer dem gode aar» Og da presten Anders Hansen Bernhoft nevner Wold på de 8 marklag i 1666 angir han enkens alder til 61 år og da er det også sønner på gården: Jens og Anders. Også i Jordebog 1667 er det enken som bygsler de 18 marklag av Gerdt Hannekam. Han er en rimelig jorddrot. 1/2 ort i ledding og 16 skilling i tiende til kloster og kirke må nok enken ut med, men det er et tilsagn: «Frostlending derfor ingen thiende, dog forelagt naar Gud giffuer dem gode aar Rigtig da daraff thiende».	Voll, Gunhild Andersdatter (I1178)
588	Brynhild (Brøneld) Davidsdatter vokste sannsynligvis opp på Byneset. Hun giftet seg i 1795 med Ole Olsen, og de dreiv plassen Bodsbergkleven på Byneset. Plassen lå under gården Bodsberg Vestre, lengst nordøst på gården, helt oppe ved den gamle veien over Elsetåsen. Brynhilds alder ved FT 1801 var oppgitt til 29 år, dvs at hun var født i 1772, mens ifølge Bynesboka er hun født i 1768. Jeg har forsøkt å finne henne blant døpte i kirkeboka for Byneset, men finner ingen Brøneld i perioden 1764–1775. Brynhild og Ole fikk 4 barn. Ved Folketellingen 1801 bodde Brynhilds mor hos dem på plassen Bodsbergkleven, Inderste. 74 år. 1. gang enke. Almisselem. Brynhild Davidsdatter gift II i 1817 med Nils Ingebrigtsen Sagberget, f 1789 på Sagberget.	Brynhild Davidsdatter (48059097)
589	Brynhild Altsdatter var gift I i 1713 med enkemann Ola Ivarsen Mellingseter, Nergård og Il med Per Ellevsen Fokset. Ola Ivarsen var fra Nergård Mellingsetra i Skaun. Det var bra velstand på gården. Han var først gift med Ingeborg Olsdatter Kolbrandstad, Nergård, fra Hølonda, d senest 1711. Brynhild og Ola fikk 3 barn. Brynhilds 2. ekteskapet med Per var barnløst.	Rekstad, Brynhild Altsdatter (60622942)
590	Brynhild Andersdatter Skjetlein, f 1696. Gift med Bent Svendsen Kattem, d ca. 1762.	Skjetlein, Brynhild Andersdatter (24918778)
591	Brynhild Bleken (født Ribsskog), f 1900, d 1990.	Ribsskog, Brynhild Olsdatter (20089696)
592	Brynhild Pedersdatter, f 1723. Gift med Anders Bjørnsen Eidsmo, husmann i Ven, Skaun. De var husmannsfolk på Eidsmoækra i Skaun.	Valset, Brynhild Pedersdatter (I540)
593	Brynhild Svendsdatter, f ca. 1713, d 1786. Gift 10.07.1738 i Soknedal kirke med Ole Johnsen Lien (f 1711, d før 1786) fra Sørlia (Kåsen) i Soknedal. Gravlagt 13.08.1786 som Brønille Svendsdat. Staverløchen, 73 år. De fikk 8 barn.	Storbudal, Brynhild Svendsdatter (35360408)
594	Brynhild var sannsynligvis gift med Tomas Johnsen Saltnestrø.	Ølsholm, Brynhild Andersdatter (8225404)
595	Brynhild vokste opp i Amdal på Støren. Faddere var Ole Hugdal og Ingebor Hugdal. Hun var gift med Elling Iversen Haukås (eller Sæter). I følge Størenboka bind III het mannen Hugaas men på Dagfinn Refseths slektssider er det også brukt Sæter.	Amdal, Brynhild Johnsdatter (I640)
596	Brynhild vokste opp på gården Børset på Flå. Hun var gift med Nils Olsen Gråbak, f 1669, d 1752. Bondefolk på Gråbak.	Børset, Brynhild Gulbrandsdatter (42305864)
597	Brynhild vokste opp på Lerånd. Hun giftet seg i 1768 med Ingebrigt Nilsen Husaby og de var bondefolk på Husaby (gnr 11). De fikk 12 barn, 4 av barna døde før de var et halvt år, 1 bare 13 år og 1 var 19. Så halve ungeflokken vokste ikke opp. Det var sønnen Nils (f 1768, d 1805) som tok over gården etter foreldrene.	Lerånd, Brynhild Pedersdatter (I516)
598	Brynjulf er født på gården Samdal i Horg. Brynjulf står oppført som driver av Bybot på Flå i 1676. Han var født på Samdal, Horg. Forrige bruker på Bybot var en Anders som hadde tatt over gården i 1664. Brynjulf tok over bruket mellom 1670 og 1676 for siste registrerte skattebetaling fra Anders var i 1670. I skifte etter Brynjulf var det til deling 22 rdr. Sønnen Morten Brynjulfsen fortsatte som bruker.	Samdal Bybot, Brynjulf Mortensen (I1252)
599	Brynjulf Kristoffersen vokste opp på Horgøyen i Horg. Hans mor, Kari Pedersdatter, giftet seg i 1716 med bonden i Horgøyen, Esten Ellefsen (f 1687, d 1719). Men han døde bare 32 år gammel og Kari fant seg ny ektemann som kom til Horgøyen, Kristoffer Brynjulfsen Bybot, og de fikk sønnen Brynjulf. Brynjulf hadde 8 søsken. Brynjulfs forfedre kommer fra gårdene Foss, Sør-Evjen, Bybot, Samdal og Borten. Dette er store gårder i dalføret og flere av bøndene på disse gårdene var lensmenn i bygda. Brynjulf tok over som bruker sist i 1750-årene. Han står som selveier av 23 mkl. i gården og i skiftebrevet etter første kona er gården satt til 420 rdr. Skjøte må han ha fått sommeren 1759 da han gav panteobligsjon til rådmann Hans Hornemann for 200 rdr. Etter at han døde lånte enka Marit Roaldsdatter 400 rdr. av madam Bildsøe og gav panteobligasjon datert og tinglyst 8. februar 1769. Marit og Brynjulf overlot gården til sønnen Roald. Gården har siden gått fra far til sønn helt til John Brynjulfsen (f 1903) tok over Horgøyen i 1937.	Horgøyen, Brynjulf Kristoffersen (I76)
600	Brynjulv var gift med Unni Sophie Herlofson, f 1929, d 2023.	Bleken, Brynjulv (23244100)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater