Høve-flokken
Notater
Treff 551 til 600 av 4,913
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 551 | Bondefolk i Nordstu på Haugen. | Haugen, Ole Olsen (I654)
|
| 552 | Bondefolk i Øverøyen, Støren. De fikk 4 barn. | Hage, Berit Pedersdatter (92573140)
|
| 553 | Bondekone i Fremstu Haukdal. | Sneen, Ingeborg Ingebrigtsdatter (I996)
|
| 554 | Borgermester i Haderslev, Schlesvig, Danmark (i dag Tyskland) omkring 1562–1572 (vistnok til sin død). Tysk sekretær hos Kong Christian III. Han nevnes i 1544, da han av Christian III får vogn og fri ferge til Haderslev. Var Hertug Hans den eldres sekretær. Hertug Hans skrev selv i 1545 om Boldich "der tro først har tjent kong Christian og derefter hertugen". Fra en nettside utarbeidet av Jan Tuxen (http://www.tuxen.info/boldich.htm) har jeg tatt følgende: "Min viden om denne slægt er ganske lille. Når jeg skriver lidt om den alligevel, skyldes det hovedsageligt, at der tilsyneladende er skrevet ganske lidt om den, og så kan jeg muligvis hjælpe andre med den smule, som jeg ved. Den første i slægten, som nævnes, er Hieronymus Boldich (Jeronimus Boldik). Han nævnes i 1544 (Danske Magasin, 4. række, bind 1, s. 36), da han af Christian 3. får vogn og fri færge til Haderslev. Hieronymus Boldich var indvandret sydfra, og han var hertug Hans d. ældres sekretær og borgmester i Haderslev fra o. 1561-64 til 1572 (vistnok til sin død). Hertug Hans skriver selv i 1545 om Boldich "der tro først har tjent kong Christian og derefter hertugen" (Hansborgske Registranter, bind 2, s. 225). Hieronymus Boldich var gift med Margaretha (død 3 Feb 1582). Det vides også, at han var besvogret med Jacob Hansen Guldsmed [Af Per Andersens bog om slægten Roos fremgår det, at "En søster til Margrethe Hansdatter, Eline, var gift med Jacob Hansen Goldschmidt"]. Desuden vides det med sikkerhed, at den senere borgmester Christoffer Boldich var søn af Hieronymus. Det fremgår af en række diplomer i Den Arnamagnæanske Samling i København, som er nøje beskrevet af Lennart S. Madsen i dennes artikel 'Kålgårde og Ottinger syd for Haderslev', Haderslev-Samfundets Årsskrift 1985. Christoffer Boldich blev valgt til borgmester i Haderslev i foråret 1604 og blev på posten til ca. 1625-26. Han døde imellem 1625 og 1630. Han var gift 2 gange, 1) m. NN, som blev begravet 23 Dec 1593, og 2) med Cirstina, som levede i 1636. Han havde mindst 5 børn: 1. Jiss, som levede 1626. 2. Barbara, som i 1636 var ugift. 3. Cirstina, som var gift med sognepræst i Gl. Haderslev Jürgen Jacobsen. 4. Hans, som levede 1636. 5. Christopher, som levede 1636. Oplysningerne ovenfor om Christoffer Boldich stammer fra Th.O. Achelis, 'Haderslev Bys Borgmestre', PHT 1932, s. 129-145. I en tilføjelse til denne artikel nævner Achelis, at Christoffer Boldich tillige havde en datter Anna, som var gift med Gert Busch i Haderslev. Achelis referer i denne tilføjelse til en artikel af Olaus Schmidt i NST 1931, s. 8. Oplysningen om dette slægtsforhold skal også fremgå af Hornemanns Slektsamlinger i Trondheim., og samme slægtskab refereres af en række norske slægtsforskere. Når jeg alligevel er lidt skeptisk, skyldes det for det første, at Carl Langholz i 'Anetavler for Berømte Danskere', 1989, anfører Anna Boldich som datter af Hieronymus Boldich og altså ikke af Christoffer. Hverken Langholz eller ovennævnte kilder kan dog henvise til samtidige originalkilder.For det andet har jeg lidt svært ved at få kronologien til at passe. Det er naturligvis en svaghed, at vi ikke ved med sikkerhed, hvornår personerne er født, men lad mig alligevel prøve at skyde mig ind på det. Langholz anfører, at Hieronymus er f. ca. 1520. Da han allerede nævnes i 1544 og har en svoger i 1549, er det vel rimeligt at antage, at han er født o. 1510-20 og har fået sine børn i årene imellem 1540 og 1560. Christoffer Boldich døde som sagt imellem 1625 og 1630, hans første hustru døde 1593, og Cirstina overlevede ham. Det er vel rimeligt herudfra at antage, at Christoffer er født i årene omkring 1550. Anna Boldichs og Gert Buschs søn Hans Gertsen Busch, som blev borgmester i Tr Som nævnt var Anna Boldich gift med Gert Busch, som var købmand i Haderslev i 1570-erne. Han var beslægtet med (bror til?) en anden købmand sst. Marcus (Marx) Busch, og de var sandsynligvis sønner af Hans Busch, der nævnes som fattigforstander (eller hospitalsforstander) i 1554 ('De Hansborgske Domme', s. 301). Anna Boldichs og Gert Buschs søn Hans Gertsen Busch blev som nævnt borgmester i Trondheim 1630-32 og igen 1635-49. Før dette var han skriver i Skogn i 1620, og han nævnes i 1626 som borger i Trondheim. Han giftede sig i 1613 med Maren Svendsdatter, en datter af den tidligere borgmester i Trondheim Svend Andersen. Parret havde tre børn, som overlevede faderen: 1) Giert Hanssøn Busch, som skal have været jordbruger i Sømna, 2) Anne Busch, som var gift med sognepræst til Skogn Jørgen Pedersen Schjelderup, og 3) Dorothea Busch, som var gift med sognepræst til Herøy Hans Anderssen Helkand. Desuden fremgik det af Hans Gertsen Buschs gravsten, at han var begravet med børnene Anders, Hieronymus, Christopher, Hans, Gertrud og Maren (Svein Tore Dahl, 'Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660', s. 49). Per Andersen har i 2000 udgivet bogen "Slægten Roos fra Sønderjylland", og et kapitel omhandler slægten Boldich med mange gode detaljer og kildehenvisninger. I 'Slægten Lund m.fl.', København 1943, samt i Gejstligheden i Slesvig og Holsten fra Reformationen til 1864, København 1932, omtales en gren ved navn Boldich: Provst og hofpræst i Sønderborg Johan Boldich (1597-1674) blev gift ca. 1631 med Jacobine Heger (Herger?). De fik sønnen, provst i Helsingør Ernst Christian Boldich (1647-1706), som blev gift med Anna Sofie Stemann (f. 1657). De fik sønnen, sognepræst i Bevtoft Poul Christian Boldich (ca. 1682 - ca. 1726), gift 1707 med Magdalena Eichel. De fik datteren Christine Boldich (1717-1804), g.m. sognepræst i Vilstrup Claus Henrik Clausen. Jeg kender ikke til, om denne slægt Boldich er beslægtet med min. Jeg håber, at andre kan bruge denne information, og det siger sig selv, at jeg vil blive glad, hvis andre kan supplere med yderligere information om slægten." | Boldich, Hieronimus (Jeronimus) (I2311)
|
| 555 | Borgermester i Viborg | Heggelund, Christen Sørensen (51335684)
|
| 556 | Bosatt fra fødselen på Kastbrekkhaugen i Strinda. Familien flyttet få år senere til moras foreldre på Tvereggmyr hvor mora døde i 1905. Som gift bodde hun flere steder i Skogn (bl.a. Hestøya) og Viggja før de kjøpte Gåsland på Hølonda i 1935, og flyttet dit. i 1958 solgte de gården, og bygde nytt hus på Eid på Hølonda, men Marius døde før huset var helt ferdig, og hun måtte flytte inn alene. De fikk 7 barn. | Pettersen, Karen Margrete Jakobsdatter (6147992)
|
| 557 | Bosatt fra fødselen på Oppigard Kolbrandstad på Hølonda. Flyttet 1914 med familien til Hoeggen på Strinda. Gikk Skjetlein Landbruksskole, og hadde odelsrett til Hoeggen, men fikk ikke overta gården. Trolig fordi kona ikke ble godtatt av foreldrene (hun var sydame og kom fra arbeiderklassen). Forpaktet flere gårder i Skogn (Veie, Hestøya) og Viggja (eide Merket). Arbeidet bl.a. på Thamshavn. Var også forsikringsagent. Marius var først gift med Kaja Antonette Kristiansdatter Reksen, f 23.12.1883, på Fillan, Hitra. De fikk en sønn Ragnar Løberg, f 12.04.1914, d 06.08.1995. Marius og hans andre kone Karen Margrete fikk 7 barn. Deres datter Karen Løberg, vel 90 år, har DNA-treff med meg. | Løberg, Marius Herman Halvorsen (33787713)
|
| 558 | Bosatt fra fødselen på Øverborten i Flå. Fikk i 1778 bygselseddel fra prost Stenbuck på hjemgården etter faren. Skifte etter ham i 1783. Til deling: 100 rdl. 3 ort. | Borten, Nils Arntsen (I469)
|
| 559 | Bosatt i Kirkenes. | Berg, Randi (I591)
|
| 560 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Berg, Kari (I2254)
|
| 561 | Bosatt på gården Frøset på Byåsen. Levde i 1763. | Evjen, Arnt Mogensen (I2450)
|
| 562 | Bosted Bjerkenås, Budal. Gift med Peder Olsen Bjerkenås 24.06.1804 i Budal kirke. De fikk 3 barn. | Enlid, Kjersti Larsdatter (I3001)
|
| 563 | Bosted Hestflått Sørstuen. Siri Larsdatter var gift to ganger: I med Peder Johnsen Hestflått 22.06.1797. II med Hågen Johnsen Hestflått 03.10.1814. | Enlid, Siri Larsdatter (I3000)
|
| 564 | Bosted Storbudal, Nordstu. Gift med Svend Jensen Storbudal 05.07.1789 i Budal kirke. De fikk 9 barn. | Enlid, Ragnhild Larsdatter (I2998)
|
| 565 | Bosted Tosbotn. | Vassås, Morten Hermansen (I1709)
|
| 566 | Bosted ved folketellingen i 1900: Granaunet nedre, gnr 28, bnr 1, Levanger | Høve, Petter Olsen (I21)
|
| 567 | Bosted ved FT 1910 var Rønningsbakken under gården Rogstad på Støren. | Rogstad, Anna Gjertine (I224)
|
| 568 | Brita ble gift med enkemann Henrik Henriksson i Enontekis omkring 1710. De fikk 4 barn: 1. Michel Henriksson, f ca. 1710–15, d 04.05.1788. 2. Brita Henriksdotter, f 30.11.1715, d 1805. Gift med Johan Nilsson Aikio fra Enare. 3. Ingrid Henriksdotter. 4. Mats (Mathis) Henriksson, f 1725, d 1784. | Brita Mattsdotter (39601764)
|
| 569 | Brita Olofsdatter var datter til presten Tornensis som var «Lappalaistuneid». Det er finsk og kan oversettes til lappifisert, dvs at han hadde tatt til seg samisk (lappisk) kultur, språk, tradisjoner og levesett. Brita ble gift med Mats Henriksen som en tid var kirketjener hos hennes far. Mats er opphavet til Hættas samiske gren i Kautokeino selv om Mats ikke var av samisk avstamning. Han ble omtalt som kvæn fordi han kom fra Finland. | Tornensis, Brita Olofsdatter (89919136)
|
| 570 | Bruk 2 Nergården, første bruker Sivert Madsen 1731–1758. | Sivert Madsen (I1694)
|
| 571 | Bruker av Marka,Simle til ca 1760 da flyttet familien til Aunevik,Foldereid. | Isaksen, Jonas (I1701)
|
| 572 | Bruker av Øyen,gnr.58.bruk.1.Sørgården fra 1647-1674. | Øyen, John Svendsen (I1635)
|
| 573 | Bruker Ner-Rian 1679-1728 Per Eriksen, f ca. 1650, d 1724. Første kona til Per het trolig Randi. G. II 1703 med Anne Hansdatter Viggen fra Finns-Viggja (Teigen), f ca. 1678, d 1761, som var gift Il med Anders Johnsen. Bruker Ner-Rian 1729–1750 Anne Hansdatter – enke etter Per Eriksen Ner-Rian – og andre mannen – Anders Jonsen – satt etter 1750 igjen med halve bruket – se Gammelgården nedafor, s 337. Barn i 1. ekteskap: 1. Anne Persdatter Rian, f ca. 1676, d 1766. Gift med Rasmus Larsen Høgset. Se Oppigård Øver-Rian. 2. Berit Persdatter Rian, f ca. 1686. Gift med Jens Andersen Eggan, Nordigården. 3. Randi Persdatter Rian, f ca. 1688, d 1782. Gift med John Persen Storset i Skaun. 4. Erik Persen Rian, f ca. 1692. Gift med Kari Olsdatter Ljåkleiv, Framigården, og kom dit. 5. John Persen Rian, f ca. 1695. Gift med Guru Andersdatter Viggen. Se Rihafella. Barn i 2. ekteskap: 1. Jørn Persen Rian, f 1704. Gift med Anne Johnsdatter. Se Nergård Kjerrem. 2. Randi Persdatter d.y. Rian, f 1706. Gift med Ingebrigt Johnsen. Bodde ei tid på Einan. Begge døde i ung alder. Barn: 1) Ingeborg, f 1731, g. m. enkemann Anders Johansen Høgset. 2) John, f på Einan 1733, død ung. Berit, f 1736, g. m. Lars Jakobsen Kjerremsløkken. 3) Anne, f 1739, død ung. 3. Sjur Persen Rian, f 1709, død ung. 4. Hans Persen Rian, f 1712. Gift med Marit Jensdatter Rian. Se Riaunet. | Rian, Per Eriksen (I326)
|
| 574 | Bruker på gården Voll i Budalen fra etter 1667. Det var Gunhilds bror, Anders født 1643, som tok over som leilending på Voll etter foreldrene. Men han ble ingen gammel mann og døde før 1680. Broren Jens er nevnt som saugmester og om det er noe infløkt så hadde han bygselen noen år. Selv om Anders og Jens-navnet er grodd fast til Volla så var det deres søster Gunhild som førte slekta videre. Gunhild var født omlag 1635 og ble gift med en Nils Olsen født 1634. Visstnok fra Haugen på Støren. En søster, Karen, født 1638, ble gift med Ole Hågensen fra Dalsbygda som er nevnt som saugmester i Folketellingen 1701. Det var Gunhilds mann, Nils Olsen, som stod som bygselmann inntil sønnen Anders Nilsen vokste til. Anders var gift med ei Marit (Marithe) som var fra Singsås, uten å kunne stedfeste for visst. En må fram til først på 1700 for å kunne finne sammenheng i slektene på Voll. En Ole Nilsen (sikkert sønn av Nils Olsen og Gunhild Andersdatter) også nevnt som saugmester, gift med Berit (Berette) Larsdatter, født 1693 i Nord-Enlid, som har bygselen en kort tid, glir bort i dunkelhet. ___ Fra boken Gard og grendeliv i Budalen, 1971: «Voll er nevnt første gang i kildene i skatteregisteret 1626. Gården ligger 524 meter over havet i ei østhelling. Det er tidlig solrenning, mens åser stenger for utsynet vestover. Nedenfor åker og eng er elvefaret dypt og uryddig. Bua går strid forbi og har gjennom tidene tæret hardt på lendet på Voll-sida. En aprildag i 1763 var det befaring etter at et jordras hadde forringet åker og england, og det samme gjentok seg tre år senere. Voll hadde sag og kvern i en vannrik bekk sør for åkerjorda. Gården hørte opprinnelig til krongodset, men ble kjøpt av en privat jorddrot, Gerdt Hannekam, på 1600-tallet.» I gamle dokumenter er gården nevnt første gang i Schatt-Register 1626. Da er det en Erick som er bygsler på Voll. Noen år senere gir Koppskatten oss rede på gårdsfolket. Anders Voll (død før 1657), hans hustru, Gunnil ibm., Karen ibm. Anders Voll er også stamfar til Gunhild Jensdatter (f ca. 1680) som er Margits 3 x tipp-oldefar. Anders Voll var død da Qvægskatten utredes i 1657. Da var det «enchen Wold» med 17 storfe, 8 geiter og 6 sauer som skatter 1 1/2 daler 14 skilling. Må betale tiende når «Gud giffuer dem gode aar» Og da presten Anders Hansen Bernhoft nevner Wold på de 8 marklag i 1666 angir han enkens alder til 61 år og da er det også sønner på gården: Jens og Anders. Også i Jordebog 1667 er det enken som bygsler de 18 marklag av Gerdt Hannekam. Han er en rimelig jorddrot. 1/2 ort i ledding og 16 skilling i tiende til kloster og kirke må nok enken ut med, men det er et tilsagn: «Frostlending derfor ingen thiende, dog forelagt naar Gud giffuer dem gode aar Rigtig da daraff thiende». | Voll, Gunhild Andersdatter (I1178)
|
| 575 | Brynhild (Brøneld) Davidsdatter vokste sannsynligvis opp på Byneset. Hun giftet seg i 1795 med Ole Olsen, og de dreiv plassen Bodsbergkleven på Byneset. Plassen lå under gården Bodsberg Vestre, lengst nordøst på gården, helt oppe ved den gamle veien over Elsetåsen. Brynhilds alder ved FT 1801 var oppgitt til 29 år, dvs at hun var født i 1772, mens ifølge Bynesboka er hun født i 1768. Jeg har forsøkt å finne henne blant døpte i kirkeboka for Byneset, men finner ingen Brøneld i perioden 1764–1775. Brynhild og Ole fikk 4 barn. Ved Folketellingen 1801 bodde Brynhilds mor hos dem på plassen Bodsbergkleven, Inderste. 74 år. 1. gang enke. Almisselem. Brynhild Davidsdatter gift II i 1817 med Nils Ingebrigtsen Sagberget, f 1789 på Sagberget. | Brynhild Davidsdatter (48059097)
|
| 576 | Brynhild Altsdatter var gift I i 1713 med enkemann Ola Ivarsen Mellingseter, Nergård og Il med Per Ellevsen Fokset. Ola Ivarsen var fra Nergård Mellingsetra i Skaun. Det var bra velstand på gården. Han var først gift med Ingeborg Olsdatter Kolbrandstad, Nergård, fra Hølonda, d senest 1711. Brynhild og Ola fikk 3 barn. Brynhilds 2. ekteskapet med Per var barnløst. | Rekstad, Brynhild Altsdatter (60622942)
|
| 577 | Brynhild Andersdatter Skjetlein, f 1696 (gift med Bent Kattem). | Skjetlein, Brynhild Andersdatter (24918778)
|
| 578 | Brynhild Bleken (født Ribsskog), f 1900, d 1990. | Ribsskog, Brynhild Olsdatter (20089696)
|
| 579 | Brynhild Pedersdatter, f 1723. Gift med Anders Bjørnsen Eidsmo, husmann i Ven, Skaun. De var husmannsfolk på Eidsmoækra i Skaun. | Valset, Brynhild Pedersdatter (I540)
|
| 580 | Brynhild Svendsdatter, f ca. 1713, d 1786. Gift 10.07.1738 i Soknedal kirke med Ole Johnsen Lien (f 1711, d før 1786) fra Sørlia (Kåsen) i Soknedal. Gravlagt 13.08.1786 som Brønille Svendsdat. Staverløchen, 73 år. De fikk 8 barn. | Storbudal, Brynhild Svendsdatter (35360408)
|
| 581 | Brynhild var sannsynligvis gift med Tomas Johnsen Saltnestrø. | Ølsholm, Brynhild Andersdatter (8225404)
|
| 582 | Brynhild vokste opp i Amdal på Støren. Faddere var Ole Hugdal og Ingebor Hugdal. Hun var gift med Elling Iversen Haukås (eller Sæter). I følge Størenboka bind III het mannen Hugaas men på Dagfinn Refseths slektssider er det også brukt Sæter. | Amdal, Brynhild Johnsdatter (I640)
|
| 583 | Brynhild vokste opp på gården Børset på Flå. Hun var gift med Nils Olsen Gråbak, f 1669, d 1752. Bondefolk på Gråbak. | Børset, Brynhild Gulbrandsdatter (42305864)
|
| 584 | Brynhild vokste opp på Lerånd. Hun giftet seg i 1768 med Ingebrigt Nilsen Husaby og de var bondefolk på Husaby (gnr 11). De fikk 12 barn, 4 av barna døde før de var et halvt år, 1 bare 13 år og 1 var 19. Så halve ungeflokken vokste ikke opp. Det var sønnen Nils (f 1768, d 1805) som tok over gården etter foreldrene. | Lerånd, Brynhild Pedersdatter (I516)
|
| 585 | Brynjulf er født på gården Samdal i Horg. Brynjulf står oppført som driver av Bybot på Flå i 1676. Han var født på Samdal, Horg. Forrige bruker på Bybot var en Anders som hadde tatt over gården i 1664. Brynjulf tok over bruket mellom 1670 og 1676 for siste registrerte skattebetaling fra Anders var i 1670. I skifte etter Brynjulf var det til deling 22 rdr. Sønnen Morten Brynjulfsen fortsatte som bruker. | Samdal Bybot, Brynjulf Mortensen (I1252)
|
| 586 | Brynjulf Kristoffersen vokste opp på Horgøyen i Horg. Hans mor, Kari Pedersdatter, giftet seg i 1716 med bonden i Horgøyen, Esten Ellefsen (f 1687, d 1719). Men han døde bare 32 år gammel og Kari fant seg ny ektemann som kom til Horgøyen, Kristoffer Brynjulfsen Bybot, og de fikk sønnen Brynjulf. Brynjulf hadde 8 søsken. Brynjulfs forfedre kommer fra gårdene Foss, Sør-Evjen, Bybot, Samdal og Borten. Dette er store gårder i dalføret og flere av bøndene på disse gårdene var lensmenn i bygda. Brynjulf tok over som bruker sist i 1750-årene. Han står som selveier av 23 mkl. i gården og i skiftebrevet etter første kona er gården satt til 420 rdr. Skjøte må han ha fått sommeren 1759 da han gav panteobligsjon til rådmann Hans Hornemann for 200 rdr. Etter at han døde lånte enka Marit Roaldsdatter 400 rdr. av madam Bildsøe og gav panteobligasjon datert og tinglyst 8. februar 1769. Marit og Brynjulf overlot gården til sønnen Roald. Gården har siden gått fra far til sønn helt til John Brynjulfsen (f 1903) tok over Horgøyen i 1937. | Horgøyen, Brynjulf Kristoffersen (I76)
|
| 587 | Brynjulv var gift med Unni Sophie Herlofson, f 1929, d 2023. | Bleken, Brynjulv (23244100)
|
| 588 | Brystkreft | Søpstad, Oline Hansdatter (I24)
|
| 589 | Brønhild Larsdatter, f 1707, gift I med Arnt Olsen Ølsholm, se Hammer, gift Il med Ola Estensen Restad på Hølonda. | Herstad, Brønhild Larsdatter (26845962)
|
| 590 | Brønjøl Olsen Rossvoll, f ca. 1630, d 1731. Han er ført som sønn til Sjur i Børsaboka, men benevnt som Brønjøl Olsson. Det tyder på at han er sønnen til Ole og ikke Sjur. Kanskje var han en sønn kona til Sjur hadde før de giftet seg. Det er også 20 år aldersforskjell til neste sønn. Brønjøl var gift I på Einan med ?. Gift II med Marit Sjursdatter Lauglo fra Leinstranda. Kom fra Einan til Oppigård Ljåkleiv som han dreiv fra 1698 til 1708. Flyttet deretter til Børsøra. Han var lensmann ennå i 1706. Under en rettssak i 1729 ble det opplyst at Brønjøl Øren var 103 år. Han hadde 4 barn. | Rossvoll, Brønjøl Olsen (89657632)
|
| 591 | Busch er en norsk slekt, opprinnelig fra Danmark, som stammer fra borgermester i Haderslev, Gjert Busch. Sønnen Hans Gjertsen Busch (1585–1649) etablerte slekten i Norge. Hans Gjertsen var kjøpmann og borgemester i Trondheim. Etterkommerne har senere fått forgreininger i flere slekter. | Busch, Gjert Hansen (I2307)
|
| 592 | Bygde enebolig på Nardo, Njardarvollen 17, 7032 Trondheim. | Leinum, Atle (I229)
|
| 593 | Bygsler av Flak fra 1613 sammen med sin bror Arent. Fikk i 1614 sammen med Arent bygselseddel på Flak fra biskop Isach Grønnebeck og forpliktet seg til å sette gården i stand i lpet av 3 år. Da Grønnebeck døde, ble det opprettet ny kontrakt med den nye bispen Anders Christensen Arrboe i 1618. I 1618 ble det holdt besiktigelse av gården igjen, og den ble funnet å være i bra stand på en "ringe ting nær". På dette grunnlag fant biskop Arrboe at bygseIkontrakten ikke var overholdt, og at bygselen skulle overtas av Daniel Hattemaker i 1619. Oluf ignorerte det hele, og jaget Daniel vekk fra gården. Dette resulterte i at Oluf ble hentet og transportert til Trondhjem hvor han ble kastet i fengsel. Oluf ble sittende 3 år i fengsel. I 1622 ble saken tatt opp i Bergen og erklært ugyldig. Biskop Arrboe ble kort tid etter fradømt sitt embete på grunn av oppførsel som ikke passet seg for en biskop. (Fra Norske Herredags Dombøker 1613–1622.) | Flak, Oluf Mogensen (I2505)
|
| 594 | Børset G.nr. 11, b.nr. 1. Tidligere matr.nr. 14, løpenr. 18 a, b. Gammelt nr. 118. Fra 1964 g.nr. 128, b.nr. 1 i Melhus. Navnet I 1420 omtalt som af Borgsatre, i 1548 som Bordzettern, og i 1626 som Børset. Første ledd i navnet må være borg (f), i betydningen bygdeborg eller en høyde egnet for anlegg av en slik borg. Skyld 1647: 2 øre. 1662: 1 øre 6 marklag. 1836: 4 daler 9 skilling, revidert skyld: 8,53 mark. Eiere I middelalderen tilhørte gården erkebispestolen. I Aslak Bolts jordebok fra 1420 står det: “Af Borgsatre Vj spanna lod betale for j spann som Bjørn av Borgsatre gav ut for dattersønnen sin.” • 1548: Kongen eide ½ spann i Stigtens gods. • 1590: Stigtens gods ½ spann. Kronens gods til Trondhjems gård 1 øre. • 1647: Kronens gods 2 øre. • 1662: Kongen bygslet, men pantsatte til Casper Christoffersen, 1 øre 6 marklag. • 1667: Casper Christoffersens arvinger bygslet 1 øre 6 marklag. • 1690: Lagmann Schollers enke eide 1 øre 6 marklag. • 1706: Wincentz Friis’ enke Anna eide 1 øre 6 marklag. • 1726: Auksjonsskjøte til Torsten Wiethe etter Anna Friis. • 1776: Auksjonsskjøte til brukeren Ole Hagensen Børset for 300 riksdaler. Fra da av var eier og bruker den samme. Brukere • 1548: Ouden betalte ½ spann smør i landskyld til Stigtens gods. • 1557: Ouden betalte 1 riksdaler i skipsskatt. • 1590: Erik betalte 1 riksdaler i landbohold, samt leding: 6½ mark smør og 13 mark mel. • 1614: Erik betalte 1 riksdaler. • 1616: Ny bruker, Rasmus, betalte 1 riksdaler i landskyld og 4 skjepper i tiende. • 1620: Ny bruker, Roald, betalte 7 mark smør og 14 mark mel i leding. • 1624: Ny bruker, Nils Eriksen, bygslet 1 øre 6 marklag i Børset og betalte 5 riksdaler. • 1629: Nils betalte 5½ mark smør, 11 mark mel i leding, 1 ort i garnisonskatt, 8 skilling i galeiskatt og 1 riksdaler i leilendingskatt. • 1645 Koppskatt: Nils, hans hustru, Roald og Marit betalte hver 8 skilling. • 1646: Nils betalte 3 riksdaler i kontribusjonsskatt og 4 skjepper bygg og 9 skjepper havre i tiende. • 1657: Nils hadde 15 storfe, 3 geiter og 8 småfe, og betalte 1 riksdaler, 1½ ort og 2 skilling i kvegskatt. • 1661: Nils betalte 5 riksdaler i leilendingskatt til kongen. • 1664: Nils betalte ½ riksdaler, 21 skilling og 1 alb. i prinsessestyr. Fra 1665 var Gulbrand Arensen bruker. Han var gift med Kari Nilsdatter, datter av Nils Eriksen. 1665 Manntall Gulbrand 33 år, tjenestedreng Lars Trondsen, Nils 70 år. • 1668: Gulbrand betalte 1 ort i prinsessestyr. • 1690: Gulbrand ble ilagt mulkt som rodemester for manglende veireparasjoner – 1 halv lodd sølv (1 ort). 1701 Manntall Gulbrand Arensen 69 år, sønn Nils 27 år, tjenestedreng Lars Trondsen og John Johnsen (28 år, født i Horg). • 1706: Skifte etter Gulbrand Arensen. 86 riksdaler til deling. Sønnen Nils Gulbrandsen overtok som bruker. • 1711: Nils betalte 1 ort og 17 skilling i lønnsskatt, 18 skilling i skoskatt. • 1719: Skadetakst etter Nils: Totalt 142 riksdaler, 1 ort, 18 skilling. • 1720: Nils betalte 1 riksdaler og 72 skilling i krigsstyr. • 1722: Nils døde. Enken Guru Johnsdatter giftet seg ca. 1723 med Ole Olsen. 1723 Matrikkel for Ole Olsen • Utsæd: ½ tønne bygg, 3 tønner havre. • Avling: 26 lass høy. • Buskap: 2 hester, 4 kyr, 4 ungdyr, 4 sauer. • ½ del i kvernsted. • Leilendingskatt: 2 daler, 3 ort, 16 skilling. • Leding: 1 ort, 6 skilling. • Tiende: ½ tønne bygg, 1½ tønne havre, 16 skilling ost. • Beskrivelse: Meget tungvunnen, halv solrik, halv baklig. Kornviss, underlagt leirfall. • 1741: Ole betalte tiende: 1 tønne bygg, ¼ tønne halvbygg, 2 tønner havre, 3 mark hamp, ost fra 5 kyr. • 1748: Bygselseddel fra Torsten Wiethe til Hägen Nilsen Børseth, stesønn av Ole Olsen. • 1776: Auksjonsskjøte til Ole Hagensen Børseth for 300 riksdaler. • 1799: Skifte etter Ole Hagensens hustru Marit – 827 riksdaler til deling. • 1800: Ole Hagensen solgte gården til sønnen Peder Olsen. Senere eierskifter • 1852: Ole Pedersen solgte gården til svogeren Peder Hagensen Nyhus. • 1863: Peder Hagensen solgte nordre del av gården til Ole Nilsen Borten for 1100 speciedaler. • 1867: Peder Hagensen solgte den andre halvparten til Ole Nilsen for 900 speciedaler. • 1902: Enken Sigrid Larsdatter solgte plassen Fallan (nå Sørløkken, g.nr. 11, b.nr. 2) til husmann John Trondsen og Nyløkken (g.nr. 11, b.nr. 3) til Esten Olsen Lyngen. • 1927: Sigrid Larsdatter solgte gården til sønnen Nils Olsen Børseth for 10 300 kroner. • 1950: Nils Børseth solgte gården til Johan Lufall. Gårdsveien gikk opprinnelig over Dahl til Engan og Teigen før hovedveien ble anlagt. Seterdrift Gården hadde en seter ved Stordamvatnet på Horg, men mistet denne rundt 1840-årene etter en avtale der eieren, Ole Pedersen, ga fra seg setervollen mot bl.a. 1 tønne brennevin. Gården hadde også to husmannsplasser: • Børsetsveten (tillagt gården i 1911). • Fallan (husmannsplass fra 1835 til 1902, da husmannen ble selveier). | Børset, Erik (I3067)
|
| 595 | BØRSET G.nr. 11, b.nr. 1. Tidligere matr.nr. 14 lopenr. 18 a, b. Gammelt nr. 118. Fra 1964 g.nr. 128, b.nr. 1 i Melhus Navnet. 1420 af Borgsatre. 1548 Bordzettern. 1626 Børset. Forste ledd mà vare borg (f), i betydning av bygdeborg eller hoy-de som er skikket til anlegg av en slik borg. Skyld. 1647 2 ore. 1662 1 ore 6 mkl. 1836 4 d. 9 skil., revidert Borset. mark 8,53. Eiere. I middelalderen tilhorte gärden erkebispestolen. I Aslak Bolts jordebok fra 1420 stär: «Af Borgsatre Vj spanna lod betale for j spann som Bjorn av Borgsatre gav ud for dottar sono sine.» 1548 Kongen til Stigtens gods ½ spann. 1590 Stigtens gods ½ spann. Kronens gods til Trondhjems gárd 1 ore. 1647 Kronens gods 2 ore. 1662 Kongen bygslet, men pant til Casper Christoffersen 1 cre 6 mkl. 1667 Casper Christof-fersens arvinger bygslet 1 ore 6 mkl. 1690 Lagmann Schollers enke 1 ore 6 mkl. 1706 Wincentz Friis' enke Anna 1 ore 6 mkl. 1726 auksjonsskjote til Torsten Wiethe etter Anna Friis. 1776 auksjonsskjote til opp-sitteren Ole Hägensen Børset for 300 Rdl. Fra nä er eier og bruker den samme. Brukere. 1548 landskyld til Stigtens gods. Ouden bet. ½ spann smor. - 1557 Ouden bet. 1 Rdl. i skipsskatt. 1590: Erik bet. land-bohold 1 Rdl. Leding 6½ mk. smor, 13 mk. mel. 1614: Erik bet. 1 Rdl. 1616 ny bruker. Rasmus bet. 1 Rdl. i landskyld, - tiende 4 skjepper. 1620 ny bruker: Roald bet. i leding 7 mk. smor, 14 mk. mel. 1624 ny bruker: Nils Eriksen bygsler 1 pre 6 mkl. i Børset, bet. 5 Rdl. 1629: Nils bet. i leding 5½ mk. smer, 11 mk. mel. Garnisonskatt 1 ort. Galeiskatt 8 skil. Leilendingskatt 1 Rdl. 1645 koppskatt: Nils, hans hustru, Roald, Marit. Hver bet, 8 skil. 1646 Nils bet. contribusjonskatt 3 Rdl. Tiende: 4 skjepper bygg, 9 skjepper havre. 1657 kvegskatt. Nils har 15 storfe og hester, 3 geiter, 8 smäfe, - skatt 1 Rdl. 1½ ort 2 skil. 1661 Nils til Kongen i leilendingskatt 5 Rdl. 1664 Nils bet. prinsessestyr ½ Rdl. 21 skil. 1 alb. Fra 1665 var Gulbrand Arensen bruker. Han var gift med Nils Eriksens datter Kari Nilsd. 1665 manntall: Gulbrand 33 ar, tj. Lars Trondsen, Nils 70 ar. 1668 Gulbrand bet. i prinsessestyr 1 ort, i 1670 18 skil. 1690 Gul-brand pälagt mulkt som rodemester for etterlatenhet ved veienes reparasjon med 1 halv lodd solv, som svarte til 1 ort. 1701 manntall: Gulbrand Arensen 69 är, sónn Nils 27 ar, tj. Lars Trondsen, tj. John Johnsen 28 är, f. i Horg. 1706 skifte etter Gulbrand Arensen. Til deling 86 Rdl. Sonnen Nils Gulbrandsen var bruker etter faren. - 1711: Nils bet. lonnskatt 1 ort 17 skil., skoskatt 18 skil., 1 taus 2 d. 2 ort 8 skil. i lonn. - 1719: Skadetakst for Nils. Skade pa gjerde- og kornstaur 1 d. 3 ort, - 7 tn. bygg 15 d. 3 ort, - 8 tn. havre 12 d., - 40 lass hoy 20 d., - 6 kyr og 1 okse 25d., 2 smä okser 4 d., - 5 sauer 2 d. 2 ort, - 2 hester 16 d., - gärdsredskaper 19 d.. - seng- og gangklar samt husgerad 21 d. 3 ort 18 skil., - tiene-stedreng Kristoffer mistet klar for 4 d. 2 ort. Til sammen 142 Rdl. 1 ort 18 skil. 1720 krigsstyr. Nils bet. 1 Rdl. 72 skil. Nils dode ca. 1722. Enken Guru Johnsd. ble gift annen gang ca. 1723 med Ole Olsen. 1723 matrikkel for Ole. Utsad: ½ tn. bygg, 3 tn. havre. Avling: 26 lass hoy. Buskap: 2 hester, 4 kyr, 4 ungfe, 4 sauer. ½ del i kvern-sted. Leilendingskatt 2 d. 3 ort 16 skil. Leding 1 ort 6 skil. Toll 2 ort 11 skil. Tiende: ½ tn. bygg, 1½ tn. havre, ost 16 skil. «Meget tungvunden, halv solli, halv bagli. Kornviss, undergiven leerfald.» 1741 Ole bet. tiende: 1 tn. bygg, ¼ tn. halvbygg, 2 tn. havre, 3 mk. hamp, ost av 5 kyr. - 1748 bygselseddel fra Torsten Wiethe til Hägen Nilsen Børseth, stesonn av Ole Olsen. 1776 auksjonsskjóte til Ole Hagensen Børseth for 300 Rdl. 1779 utlignet anpart ved kirkekjopet. Ole bet. 35 Rdl. 3 ort 6 skil. 1799 i skifte etter Ole Hägensens hustru Marit, til deling 827 Rdl. 1800 skjotet Ole Hägensen gärden til sonnen Peder Olsen. 1802 takst. Verdi 550 Rdl. Utsad 8 tn. Besetning: 2 hester, 10 storfe, 12 smäfe. Avgift 2 d. 30 skil. Jordkvalitet god, havn god, skog for-noden, okonomi i mätelig stand. 1816 tungent innskudd til Norges Bank. Peder Olsen bet. 30 spd. 68 skil. - Peder Olsen dode 1835. I skifte 1836 ble garden tildelt eldste sónn Ole Pedersen etter takst, for 1150 spd., til deling 876 spd. 1852 solgte Ole Pedersen gärden til svogeren Peder Hagensen Nyhus. 1863 skjotet Peder Hägensen en halvpart av garden, den nordre del, til Ole Nilsen Borten for 1100 spd. Denne bygde pả ny tomt som na blir kalt gammelgärden. 1865 matrikkel for Peder Hägensen: 56 mal bakket lerjord 560 spd., 74 mal bakket england 296 spd. Utsad: ¼ tn. bygg, 4 tn. havre, 3 tn. poteter. Besetning: 1 hest, 5 kyr, 6 sauer. Avling: bygg 1½ tn., havre 20 tn., poteter 12 tn., hey 640 vog. Skog 6 spd. 1 ort. Tungbrukt. - For Ole Nilsen: 59 mal bakket lerjord 590 spd., 65 mal bakket england 260 spd., Utsad: ¼ tn. bygg, 4 tn. havre, 3 tn. poteter. Besetning: 1 hest, 5 kyr, 3 smafe. Avling: bygg 1½ tn., havre 20 tn., poteter 12 tn., hóy 600 vog. Skog 6 spd. 1 ort. Tung-brukt. - 1867 skjotet Peder Hägensen den annen halvdel av gärden til Ole Nilsen for 900 spd. Ole Nilsen flyttet til den gamle bebyg-gelse pa garden. 1902 skjotet enken, Sigrid Larsd., til husmann John Trondsen, plassen Fallan, som da ble kalt Sørløkken og fikk g.nr. 11, b.nr. 2, skyld 77 ore. Samme ar skjotet Sigrid Larsd. til Esten Olsen Lyn-gen, Nylokken, g.nr. 11, b.nr. 3, skyld 57 ore. 1927 skjotet Sigrid Larsd. gärden til sonnen Nils Olsen Børseth for kr. 10.300, 1945 telling. Areal 130 da. Hvete 2 da., bygg 10 da., Havre 5 da., rot-frukter 5 da. Buskap: 3 hester, 10 kyr, 6 ungdyr, 10 sauer, 2 svin. 1950 skjotet Nils Børseth gärden til Johan Lufall. For Mostadalsveien ble bygd gikk gardsveien om Dahl over til Engan og Teigen til hovedveien, og en vei over Mosta opp Skar-gangen forbi Eggen til hovedvei. Til garden horte en seter. Den là ved Stordamvatnet pa Horg hjemmerost. I 1840-ärene ble det holdt utskifting over skogen i hjemmerosten. Skogstrekningen til Nils Ingebrigtsen Kjelstad kom til à gà over setervollen. Det var ikke tildelt noen skog til setra i narheten av den. Nils I. Kjelstad gjorde krav pa setervollen. I folge muntlig overlevering gikk davarende eier av Borset, Ole Pedersen, med pa forlik: setervollen ble avstätt til Kjelstad mot vederlag, bl. a. l tonne brennevin. Fra den tid har gärden ikke eid noen seter. Under gärden har det vart to husmannsplasser. Borsetsveet, den eldste, ble tillagt garden i 1911. Fallan var husmannsplass fra 1835 til 1902, da husmannen ble selveier. | Børset, Erik (I3067)
|
| 596 | Caroline A. Bassett, f 08.1890 i Wisconsin, d ca. 1950 Santa Clara, California. Caroline hadde franske foreldre. Hun ble gift 13.08.1915 i Hennepin, Minnesota, med Charles. I følge San Francisco Examiner, 18.01.1950, s 21, døde hun "In this city, Jan. 16. 1950, Caroline, dearly beloved wife of Charles Hanger, loving mother of Sherman Hanger, a native of Wisconsin. Funeral Friday at 11 a.m. from thje Chapel of thje United Undertakers, 1096 So. Van Ness Ave. at 22nd St. Interment, Olivet Memorial Park." | Bessett, Caroline A. (9363760)
|
| 597 | Carolyn Margorelle ble født i Powers Lake. Da hun giftet seg bodde Carolyn i 815 SE 42nd Ave, Apt 3, Portland, Oregon, og yrket var "Office work". Hun var 19 år da hun giftet seg 06.04.1962 i Portland, Multnomah County, Oregon, med fraskilt bartender Edward Jack Stewart som var 10 år eldre. Edwards bostedsadresse var Ketchikan i Alaska da han giftet seg. I følge hennes søskenbarn Craig Hanson fikk de 4 barn, to sønner og to døtre. De ble skilt 02.06.1994, Broward, Florida, USA. Carolyn døde i Alaska. | Hanson, Carolyn Margorelle (53205369)
|
| 598 | Catharina Angell ble gift med Petter Falch på Svinnes i Tjøtta. Han var sønn av godseier Jacob Falch og Margrethe på Tjøttagodset. | Angell, Catharina Mortensdatter (I2747)
|
| 599 | Cathrine (Thrine) Johansdatter Brunsmand var datter av kjøpmand i Trondhjem Johan Brunsmand d.e. og hustru Dorothea Bonekam. Hun var gift med Gjert Hansen Busch. Skifte etter kjøpmann Johan Brunsmand d.e. ble sluttet i Trondhjem 26. april 1650; her nevnes det intet om at datteren Cathrine, eller Thrine som hun bare kalles i skiftet, er gift, hva hun dog må ha vært i flere år på det tidspunkt. | Brunsmann, Catharina Johansdatter (I2290)
|
| 600 | Cesilie Cathrine, f 1787, var gift med lensmann Lorentz Holmgren i Hammerfest. | Arild, Cecilie Catrine (I2674)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.