Høve-flokken
Notater
Treff 601 til 650 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 601 | Brystkreft | Søpstad, Oline Hansdatter (I24)
|
| 602 | Brønhild Larsdatter, f 1707, gift I med Arnt Olsen Ølsholm, se Hammer, gift Il med Ola Estensen Restad på Hølonda. | Herstad, Brønhild Larsdatter (26845962)
|
| 603 | Brønjøl Olsen Rossvoll, f ca. 1630, d 1731. Han er ført som sønn til Sjur i Børsaboka, men benevnt som Brønjøl Olsson. Det tyder på at han er sønnen til Ole og ikke Sjur. Kanskje var han en sønn kona til Sjur hadde før de giftet seg. Det er også 20 år aldersforskjell til neste sønn. Brønjøl var gift I på Einan med ?. Gift II med Marit Sjursdatter Lauglo fra Leinstranda. Kom fra Einan til Oppigård Ljåkleiv som han dreiv fra 1698 til 1708. Flyttet deretter til Børsøra. Han var lensmann ennå i 1706. Under en rettssak i 1729 ble det opplyst at Brønjøl Øren var 103 år. Han hadde 4 barn. | Rossvoll, Brønjøl Olsen (89657632)
|
| 604 | Busch er en norsk slekt, opprinnelig fra Danmark, som stammer fra borgermester i Haderslev, Gjert Busch. Sønnen Hans Gjertsen Busch (1585–1649) etablerte slekten i Norge. Hans Gjertsen var kjøpmann og borgemester i Trondheim. Etterkommerne har senere fått forgreininger i flere slekter. | Busch, Gjert Hansen (I2307)
|
| 605 | Bygde enebolig på Nardo, Njardarvollen 17, 7032 Trondheim. | Leinum, Atle (I229)
|
| 606 | Bygsler av Flak fra 1613 sammen med sin bror Arent. Fikk i 1614 sammen med Arent bygselseddel på Flak fra biskop Isach Grønnebeck og forpliktet seg til å sette gården i stand i løpet av 3 år. Da Grønnebeck døde, ble det opprettet ny kontrakt med den nye bispen Anders Christensen Arrboe i 1618. I 1618 ble det holdt besiktigelse av gården igjen, og den ble funnet å være i bra stand på en "ringe ting nær". På dette grunnlag fant biskop Arrboe at bygseIkontrakten ikke var overholdt, og at bygselen skulle overtas av Daniel Hattemaker i 1619. Oluf ignorerte det hele, og jaget Daniel vekk fra gården. Dette resulterte i at Oluf ble hentet og transportert til Trondhjem hvor han ble kastet i fengsel. Oluf ble sittende 3 år i fengsel. I 1622 ble saken tatt opp i Bergen og erklært ugyldig. Biskop Arrboe ble kort tid etter fradømt sitt embete på grunn av oppførsel som ikke passet seg for en biskop. (Fra Norske Herredags Dombøker 1613–1622.) | Flak, Oluf Mogensen (I2505)
|
| 607 | Børset G.nr. 11, b.nr. 1. Tidligere matr.nr. 14, løpenr. 18 a, b. Gammelt nr. 118. Fra 1964 g.nr. 128, b.nr. 1 i Melhus. Navnet I 1420 omtalt som af Borgsatre, i 1548 som Bordzettern, og i 1626 som Børset. Første ledd i navnet må være borg (f), i betydningen bygdeborg eller en høyde egnet for anlegg av en slik borg. Skyld 1647: 2 øre. 1662: 1 øre 6 marklag. 1836: 4 daler 9 skilling, revidert skyld: 8,53 mark. Eiere I middelalderen tilhørte gården erkebispestolen. I Aslak Bolts jordebok fra 1420 står det: “Af Borgsatre Vj spanna lod betale for j spann som Bjørn av Borgsatre gav ut for dattersønnen sin.” • 1548: Kongen eide ½ spann i Stigtens gods. • 1590: Stigtens gods ½ spann. Kronens gods til Trondhjems gård 1 øre. • 1647: Kronens gods 2 øre. • 1662: Kongen bygslet, men pantsatte til Casper Christoffersen, 1 øre 6 marklag. • 1667: Casper Christoffersens arvinger bygslet 1 øre 6 marklag. • 1690: Lagmann Schollers enke eide 1 øre 6 marklag. • 1706: Wincentz Friis’ enke Anna eide 1 øre 6 marklag. • 1726: Auksjonsskjøte til Torsten Wiethe etter Anna Friis. • 1776: Auksjonsskjøte til brukeren Ole Hagensen Børset for 300 riksdaler. Fra da av var eier og bruker den samme. Brukere • 1548: Ouden betalte ½ spann smør i landskyld til Stigtens gods. • 1557: Ouden betalte 1 riksdaler i skipsskatt. • 1590: Erik betalte 1 riksdaler i landbohold, samt leding: 6½ mark smør og 13 mark mel. • 1614: Erik betalte 1 riksdaler. • 1616: Ny bruker, Rasmus, betalte 1 riksdaler i landskyld og 4 skjepper i tiende. • 1620: Ny bruker, Roald, betalte 7 mark smør og 14 mark mel i leding. • 1624: Ny bruker, Nils Eriksen, bygslet 1 øre 6 marklag i Børset og betalte 5 riksdaler. • 1629: Nils betalte 5½ mark smør, 11 mark mel i leding, 1 ort i garnisonskatt, 8 skilling i galeiskatt og 1 riksdaler i leilendingskatt. • 1645 Koppskatt: Nils, hans hustru, Roald og Marit betalte hver 8 skilling. • 1646: Nils betalte 3 riksdaler i kontribusjonsskatt og 4 skjepper bygg og 9 skjepper havre i tiende. • 1657: Nils hadde 15 storfe, 3 geiter og 8 småfe, og betalte 1 riksdaler, 1½ ort og 2 skilling i kvegskatt. • 1661: Nils betalte 5 riksdaler i leilendingskatt til kongen. • 1664: Nils betalte ½ riksdaler, 21 skilling og 1 alb. i prinsessestyr. Fra 1665 var Gulbrand Arensen bruker. Han var gift med Kari Nilsdatter, datter av Nils Eriksen. 1665 Manntall Gulbrand 33 år, tjenestedreng Lars Trondsen, Nils 70 år. • 1668: Gulbrand betalte 1 ort i prinsessestyr. • 1690: Gulbrand ble ilagt mulkt som rodemester for manglende veireparasjoner – 1 halv lodd sølv (1 ort). 1701 Manntall Gulbrand Arensen 69 år, sønn Nils 27 år, tjenestedreng Lars Trondsen og John Johnsen (28 år, født i Horg). • 1706: Skifte etter Gulbrand Arensen. 86 riksdaler til deling. Sønnen Nils Gulbrandsen overtok som bruker. • 1711: Nils betalte 1 ort og 17 skilling i lønnsskatt, 18 skilling i skoskatt. • 1719: Skadetakst etter Nils: Totalt 142 riksdaler, 1 ort, 18 skilling. • 1720: Nils betalte 1 riksdaler og 72 skilling i krigsstyr. • 1722: Nils døde. Enken Guru Johnsdatter giftet seg ca. 1723 med Ole Olsen. 1723 Matrikkel for Ole Olsen • Utsæd: ½ tønne bygg, 3 tønner havre. • Avling: 26 lass høy. • Buskap: 2 hester, 4 kyr, 4 ungdyr, 4 sauer. • ½ del i kvernsted. • Leilendingskatt: 2 daler, 3 ort, 16 skilling. • Leding: 1 ort, 6 skilling. • Tiende: ½ tønne bygg, 1½ tønne havre, 16 skilling ost. • Beskrivelse: Meget tungvunnen, halv solrik, halv baklig. Kornviss, underlagt leirfall. • 1741: Ole betalte tiende: 1 tønne bygg, ¼ tønne halvbygg, 2 tønner havre, 3 mark hamp, ost fra 5 kyr. • 1748: Bygselseddel fra Torsten Wiethe til Hägen Nilsen Børseth, stesønn av Ole Olsen. • 1776: Auksjonsskjøte til Ole Hagensen Børseth for 300 riksdaler. • 1799: Skifte etter Ole Hagensens hustru Marit – 827 riksdaler til deling. • 1800: Ole Hagensen solgte gården til sønnen Peder Olsen. Senere eierskifter • 1852: Ole Pedersen solgte gården til svogeren Peder Hagensen Nyhus. • 1863: Peder Hagensen solgte nordre del av gården til Ole Nilsen Borten for 1100 speciedaler. • 1867: Peder Hagensen solgte den andre halvparten til Ole Nilsen for 900 speciedaler. • 1902: Enken Sigrid Larsdatter solgte plassen Fallan (nå Sørløkken, g.nr. 11, b.nr. 2) til husmann John Trondsen og Nyløkken (g.nr. 11, b.nr. 3) til Esten Olsen Lyngen. • 1927: Sigrid Larsdatter solgte gården til sønnen Nils Olsen Børseth for 10 300 kroner. • 1950: Nils Børseth solgte gården til Johan Lufall. Gårdsveien gikk opprinnelig over Dahl til Engan og Teigen før hovedveien ble anlagt. Seterdrift Gården hadde en seter ved Stordamvatnet på Horg, men mistet denne rundt 1840-årene etter en avtale der eieren, Ole Pedersen, ga fra seg setervollen mot bl.a. 1 tønne brennevin. Gården hadde også to husmannsplasser: • Børsetsveten (tillagt gården i 1911). • Fallan (husmannsplass fra 1835 til 1902, da husmannen ble selveier). | Børset, Erik (I3067)
|
| 608 | BØRSET G.nr. 11, b.nr. 1. Tidligere matr.nr. 14 lopenr. 18 a, b. Gammelt nr. 118. Fra 1964 g.nr. 128, b.nr. 1 i Melhus Navnet. 1420 af Borgsatre. 1548 Bordzettern. 1626 Børset. Forste ledd mà vare borg (f), i betydning av bygdeborg eller hoy-de som er skikket til anlegg av en slik borg. Skyld. 1647 2 ore. 1662 1 ore 6 mkl. 1836 4 d. 9 skil., revidert Borset. mark 8,53. Eiere. I middelalderen tilhorte gärden erkebispestolen. I Aslak Bolts jordebok fra 1420 stär: «Af Borgsatre Vj spanna lod betale for j spann som Bjorn av Borgsatre gav ud for dottar sono sine.» 1548 Kongen til Stigtens gods ½ spann. 1590 Stigtens gods ½ spann. Kronens gods til Trondhjems gárd 1 ore. 1647 Kronens gods 2 ore. 1662 Kongen bygslet, men pant til Casper Christoffersen 1 cre 6 mkl. 1667 Casper Christof-fersens arvinger bygslet 1 ore 6 mkl. 1690 Lagmann Schollers enke 1 ore 6 mkl. 1706 Wincentz Friis' enke Anna 1 ore 6 mkl. 1726 auksjonsskjote til Torsten Wiethe etter Anna Friis. 1776 auksjonsskjote til opp-sitteren Ole Hägensen Børset for 300 Rdl. Fra nä er eier og bruker den samme. Brukere. 1548 landskyld til Stigtens gods. Ouden bet. ½ spann smor. - 1557 Ouden bet. 1 Rdl. i skipsskatt. 1590: Erik bet. land-bohold 1 Rdl. Leding 6½ mk. smor, 13 mk. mel. 1614: Erik bet. 1 Rdl. 1616 ny bruker. Rasmus bet. 1 Rdl. i landskyld, - tiende 4 skjepper. 1620 ny bruker: Roald bet. i leding 7 mk. smor, 14 mk. mel. 1624 ny bruker: Nils Eriksen bygsler 1 pre 6 mkl. i Børset, bet. 5 Rdl. 1629: Nils bet. i leding 5½ mk. smer, 11 mk. mel. Garnisonskatt 1 ort. Galeiskatt 8 skil. Leilendingskatt 1 Rdl. 1645 koppskatt: Nils, hans hustru, Roald, Marit. Hver bet, 8 skil. 1646 Nils bet. contribusjonskatt 3 Rdl. Tiende: 4 skjepper bygg, 9 skjepper havre. 1657 kvegskatt. Nils har 15 storfe og hester, 3 geiter, 8 smäfe, - skatt 1 Rdl. 1½ ort 2 skil. 1661 Nils til Kongen i leilendingskatt 5 Rdl. 1664 Nils bet. prinsessestyr ½ Rdl. 21 skil. 1 alb. Fra 1665 var Gulbrand Arensen bruker. Han var gift med Nils Eriksens datter Kari Nilsd. 1665 manntall: Gulbrand 33 ar, tj. Lars Trondsen, Nils 70 ar. 1668 Gulbrand bet. i prinsessestyr 1 ort, i 1670 18 skil. 1690 Gul-brand pälagt mulkt som rodemester for etterlatenhet ved veienes reparasjon med 1 halv lodd solv, som svarte til 1 ort. 1701 manntall: Gulbrand Arensen 69 är, sónn Nils 27 ar, tj. Lars Trondsen, tj. John Johnsen 28 är, f. i Horg. 1706 skifte etter Gulbrand Arensen. Til deling 86 Rdl. Sonnen Nils Gulbrandsen var bruker etter faren. - 1711: Nils bet. lonnskatt 1 ort 17 skil., skoskatt 18 skil., 1 taus 2 d. 2 ort 8 skil. i lonn. - 1719: Skadetakst for Nils. Skade pa gjerde- og kornstaur 1 d. 3 ort, - 7 tn. bygg 15 d. 3 ort, - 8 tn. havre 12 d., - 40 lass hoy 20 d., - 6 kyr og 1 okse 25d., 2 smä okser 4 d., - 5 sauer 2 d. 2 ort, - 2 hester 16 d., - gärdsredskaper 19 d.. - seng- og gangklar samt husgerad 21 d. 3 ort 18 skil., - tiene-stedreng Kristoffer mistet klar for 4 d. 2 ort. Til sammen 142 Rdl. 1 ort 18 skil. 1720 krigsstyr. Nils bet. 1 Rdl. 72 skil. Nils dode ca. 1722. Enken Guru Johnsd. ble gift annen gang ca. 1723 med Ole Olsen. 1723 matrikkel for Ole. Utsad: ½ tn. bygg, 3 tn. havre. Avling: 26 lass hoy. Buskap: 2 hester, 4 kyr, 4 ungfe, 4 sauer. ½ del i kvern-sted. Leilendingskatt 2 d. 3 ort 16 skil. Leding 1 ort 6 skil. Toll 2 ort 11 skil. Tiende: ½ tn. bygg, 1½ tn. havre, ost 16 skil. «Meget tungvunden, halv solli, halv bagli. Kornviss, undergiven leerfald.» 1741 Ole bet. tiende: 1 tn. bygg, ¼ tn. halvbygg, 2 tn. havre, 3 mk. hamp, ost av 5 kyr. - 1748 bygselseddel fra Torsten Wiethe til Hägen Nilsen Børseth, stesonn av Ole Olsen. 1776 auksjonsskjóte til Ole Hagensen Børseth for 300 Rdl. 1779 utlignet anpart ved kirkekjopet. Ole bet. 35 Rdl. 3 ort 6 skil. 1799 i skifte etter Ole Hägensens hustru Marit, til deling 827 Rdl. 1800 skjotet Ole Hägensen gärden til sonnen Peder Olsen. 1802 takst. Verdi 550 Rdl. Utsad 8 tn. Besetning: 2 hester, 10 storfe, 12 smäfe. Avgift 2 d. 30 skil. Jordkvalitet god, havn god, skog for-noden, okonomi i mätelig stand. 1816 tungent innskudd til Norges Bank. Peder Olsen bet. 30 spd. 68 skil. - Peder Olsen dode 1835. I skifte 1836 ble garden tildelt eldste sónn Ole Pedersen etter takst, for 1150 spd., til deling 876 spd. 1852 solgte Ole Pedersen gärden til svogeren Peder Hagensen Nyhus. 1863 skjotet Peder Hägensen en halvpart av garden, den nordre del, til Ole Nilsen Borten for 1100 spd. Denne bygde pả ny tomt som na blir kalt gammelgärden. 1865 matrikkel for Peder Hägensen: 56 mal bakket lerjord 560 spd., 74 mal bakket england 296 spd. Utsad: ¼ tn. bygg, 4 tn. havre, 3 tn. poteter. Besetning: 1 hest, 5 kyr, 6 sauer. Avling: bygg 1½ tn., havre 20 tn., poteter 12 tn., hey 640 vog. Skog 6 spd. 1 ort. Tungbrukt. - For Ole Nilsen: 59 mal bakket lerjord 590 spd., 65 mal bakket england 260 spd., Utsad: ¼ tn. bygg, 4 tn. havre, 3 tn. poteter. Besetning: 1 hest, 5 kyr, 3 smafe. Avling: bygg 1½ tn., havre 20 tn., poteter 12 tn., hóy 600 vog. Skog 6 spd. 1 ort. Tung-brukt. - 1867 skjotet Peder Hägensen den annen halvdel av gärden til Ole Nilsen for 900 spd. Ole Nilsen flyttet til den gamle bebyg-gelse pa garden. 1902 skjotet enken, Sigrid Larsd., til husmann John Trondsen, plassen Fallan, som da ble kalt Sørløkken og fikk g.nr. 11, b.nr. 2, skyld 77 ore. Samme ar skjotet Sigrid Larsd. til Esten Olsen Lyn-gen, Nylokken, g.nr. 11, b.nr. 3, skyld 57 ore. 1927 skjotet Sigrid Larsd. gärden til sonnen Nils Olsen Børseth for kr. 10.300, 1945 telling. Areal 130 da. Hvete 2 da., bygg 10 da., Havre 5 da., rot-frukter 5 da. Buskap: 3 hester, 10 kyr, 6 ungdyr, 10 sauer, 2 svin. 1950 skjotet Nils Børseth gärden til Johan Lufall. For Mostadalsveien ble bygd gikk gardsveien om Dahl over til Engan og Teigen til hovedveien, og en vei over Mosta opp Skar-gangen forbi Eggen til hovedvei. Til garden horte en seter. Den là ved Stordamvatnet pa Horg hjemmerost. I 1840-ärene ble det holdt utskifting over skogen i hjemmerosten. Skogstrekningen til Nils Ingebrigtsen Kjelstad kom til à gà over setervollen. Det var ikke tildelt noen skog til setra i narheten av den. Nils I. Kjelstad gjorde krav pa setervollen. I folge muntlig overlevering gikk davarende eier av Borset, Ole Pedersen, med pa forlik: setervollen ble avstätt til Kjelstad mot vederlag, bl. a. l tonne brennevin. Fra den tid har gärden ikke eid noen seter. Under gärden har det vart to husmannsplasser. Borsetsveet, den eldste, ble tillagt garden i 1911. Fallan var husmannsplass fra 1835 til 1902, da husmannen ble selveier. | Børset, Erik (I3067)
|
| 609 | Caroline A. Bassett, f 08.1890 i Wisconsin, d ca. 1950 Santa Clara, California. Caroline hadde franske foreldre. Hun ble gift 13.08.1915 i Hennepin, Minnesota, med Charles. I følge San Francisco Examiner, 18.01.1950, s 21, døde hun "In this city, Jan. 16. 1950, Caroline, dearly beloved wife of Charles Hanger, loving mother of Sherman Hanger, a native of Wisconsin. Funeral Friday at 11 a.m. from thje Chapel of thje United Undertakers, 1096 So. Van Ness Ave. at 22nd St. Interment, Olivet Memorial Park." | Bessett, Caroline A. (9363760)
|
| 610 | Carolyn Margorelle ble født i Powers Lake. Da hun giftet seg bodde Carolyn i 815 SE 42nd Ave, Apt 3, Portland, Oregon, og yrket var "Office work". Hun var 19 år da hun giftet seg 06.04.1962 i Portland, Multnomah County, Oregon, med fraskilt bartender Edward Jack Stewart som var 10 år eldre. Edwards bostedsadresse var Ketchikan i Alaska da han giftet seg. I følge hennes søskenbarn Craig Hanson fikk de 4 barn, to sønner og to døtre. De ble skilt 02.06.1994, Broward, Florida, USA. Carolyn døde i Alaska. | Hanson, Carolyn Margorelle (53205369)
|
| 611 | Catharina Angell ble gift med Petter Falch på Svinnes i Tjøtta. Han var sønn av godseier Jacob Falch og Margrethe på Tjøttagodset. | Angell, Catharina Mortensdatter (I2747)
|
| 612 | Cathrine (Thrine) Johansdatter Brunsmand var datter av kjøpmand i Trondhjem Johan Brunsmand d.e. og hustru Dorothea Bonekam. Hun var gift med Gjert Hansen Busch. Skifte etter kjøpmann Johan Brunsmand d.e. ble sluttet i Trondhjem 26. april 1650; her nevnes det intet om at datteren Cathrine, eller Thrine som hun bare kalles i skiftet, er gift, hva hun dog må ha vært i flere år på det tidspunkt. | Brunsmann, Catharina Johansdatter (I2290)
|
| 613 | Cesilie Cathrine, f 1787, var gift med lensmann Lorentz Holmgren i Hammerfest. | Arild, Cecilie Catrine (I2674)
|
| 614 | Cesilie Lovise (kalt Lovise) Jakobsdatter, f 1851, gift 1873 med Fredrik Henriksen Sæter. Neste bruker på b.nr. 2. Gjennom DNA-treff med deres oldebarn Per Kristian Angen har jeg funnet følgende opplysninger: Cesilie og Fredrik fikk en datter Karoline Margrethe, f 28.08.1880 i Sætervika, d 24.11.1954 i Sætervika i Osen. Karoline fikk en sønn Sverre Angen, f 27.01.1920 i Osen, d 27.06.1985 i Trondheim. | Sæter, Cesilie Lovise Jakobsdatter (99248714)
|
| 615 | Charles ble gift 13.08.1915 i Hennepin, Minnesota, med Caroline A. Bassett, f 08.1890 i Wisconsin, d ca. 1950 Santa Clara, California. Caroline hadde franske foreldre. Ved folketellingen i 1920 hadde de fått en sønn, George f 1917. Charles jobbet som "Salesman" hos "Tent and Awn Co". Charles sin mor Gurine, 57 år, bodde hos dem i Minneapolis Ward 5, Hennepin. I 1925 fikk de en sønn, Sherman, i januar, men på sommeren mistet de sin frste sønn, George ble bare 9 år gammel. Familien hadde da flyttet til San Francisco. I 1930 bodde de fortsatt i San Francisco hvor de leide leilighet i Howard Street 58, hus 2500, leilighet 159, leia var $30 pr mnd. Han jobbet som møbelselger. De hadde fått enda en sønn, Sherman Stewart 5 år, men sønnen Charles som da ville vært 13 år nevnes ikke. 1940 bodde de i 1005 So van Ness Ave, San Francisco, A D 23, San Francisco. De fikk 2 barn i følge Hanger Family Tree på Ancestry: 1. George Hanger, f 1917. 2. Sherman Stewart Hanger, f 14.01.1925, d 29.03.2017, gift med La Verne Rita Guillemard, f 04.12.1924, d 23.03.2000, har et barn som lever, Sandra A. Hanger, f 09.1949. | Hanger, Charles (93653200)
|
| 616 | Chat GPT ⸻ ???? Fakta om Berit og Haftor Aunan ????♀️ Berit Ingebrigtsdatter • Født: ukjent • Død: før 1723 på Synner-Aunan, Skaun • Foreldre: ukjent • Gift I ca. 1660 med Tor Einarsen Aunan • Gift II ca. 1678 med Haftor Olsen Aunan • Bosted: Synner-Aunan, Skaun • Barn: 4 med Tor, 2 med Haftor ????♂️ Haftor Olsen Aunan • Født: ca. 1653, trolig på Hølonda • Død: etter 1723 på Synner-Aunan, Skaun • Foreldre: faren het Ole, mor ukjent • Søsken: Mikkel Olsen Mellingseter og Nils Olsen Konstad, begge på Hølonda • Gift ca. 1678 med enka Berit Ingebrigtsdatter Aunan • Yrke: bonde på Synner-Aunan fra ca. 1678 til 1722 ⸻ ???? Historien om Berit og Haftor Aunan på Synner-Aunan Berit Ingebrigtsdatter dukker opp i kildene omkring midten av 1600-tallet, som kona på Synner-Aunan i Skaun. Hvor hun kom fra, vet ingen sikkert. Men hun må ha vært ei driftig kvinne, for hun ble en sentral skikkelse på gården i flere tiår. Hun giftet seg omkring 1660 med Tor Einarsen Aunan, sønn på gården. Tor var da en ung mann, og det var fortsatt faren, Einar Tomasen, som stod som bruker. Tor og Berit fikk fire barn sammen, men Tor døde før 1678, før han rakk å ta over bygselen. Da stod Berit igjen som enke med fire barn og en aldrende svigerfar. Tida krevde praktiske løsninger, og Berit fant snart en ny ektemann i Haftor Olsen, en kar fra Hølonda som ikke var redd for arbeid. Han var omkring 25 år gammel da de giftet seg, og med giftermålet fikk han ikke bare kone, men også ansvar for gård og stebarn. Einar Tomasen overlot bygselen til Haftor, og dermed var det Haftor og Berit som fra 1678 førte drifta videre på Synner-Aunan. ???? Brannen på gården Et dramatisk vendepunkt kom våren 1689, da gården brant ned til grunnen. Bare et lite hus – trolig ei badstue eller ei torvstue – ble stående igjen. I flere år etterpå søkte Haftor fritak for skatt fordi han måtte bygge alt opp igjen fra grunnen av. Dette var 30 år etter at nabobruket Nord-Aunan hadde brent ned, men alt tyder på at de to gårdene ikke hadde fellestun – ellers ville flammene nok tatt begge. Haftor og Berit fikk reist nye hus og bygde gården opp igjen. I 1723-matrikkelen beskrives Synner-Aunan som et godt drevet bruk med flere husdyr enn naboen: to hester, åtte kyr, seks ungnaut, åtte sauer og fire griser. Det ble sådd bygg, blandkorn og havre, og de holdt melkekyr. På den tiden var Haftor en eldre mann, men gården stod solid etter mange år i hans og Berits hender. Skaunaboka forteller at Synner-Aunan var en gammel slektsgård. Da den ble solgt i 1917, kunne slekta følges 300 år tilbake – med bare ett utenfra: Haftor Olsen, som kom inn i slekta gjennom sitt ekteskap med enka Berit. Sammen sikret de at slekta i Aunan levde videre gjennom flere generasjoner. ⸻ ???????????????? Barna til Berit Ingebrigtsdatter Med Tor Einarsen Aunan (1. ekteskap) 1. Ingebrigt Torsen Aunan, f ca. 1661 Gift med Brønhild Johnsdatter Voll i Melhus, flyttet dit. 2. Ola Torsen Aunan, f ca. 1663 Soldat i 1689, død ung. 3. Randi Torsdatter Aunan, f ca. 1665 Gift med Ola Sjursen Melby, Oppigård i Skaun. 4. Sesil Torsdatter Aunan, f ca. 1667 Gift med Even Arntsen Blokkan på Hølonda. Med Haftor Olsen Aunan (2. ekteskap) 1. Tor Haftorsen Aunan, f ca. 1678, d før 1723 Gift 1701 med Jøran Arntsdatter Dalen. Bodde på Venn, senere i Hermelia i Orkdalen. Barn: • Kari, f 1702 • Marit, f ca. 1704 • Berit, f ca. 1706 • Anne, f ca. 1708, gift med Jørn Fredriksen Eid, Hølonda • Ingrid, f ca. 1711, gift med Esten Olsen Restad, Hølonda (foreldre til Haftor Daløyen i Børsa) • Arnt, f ca. 1712 2. Einar Haftorsen Aunan, f ca. 1680, d 1768 Overtok Synner-Aunan i 1723, drev til 1744. Gift med Guru Haftorsdatter Melan (ca. 1686–1767). Barn: • Ola Einarsen, f ca. 1718, d 1785, tok over gården 1745–1775, gift 1745 med Berit Andersdatter Krokstad (ca. 1717–1807) | Familie: Haftor Olsen Aunan / Berit Ingebrigtsdatter _____ (30519290)
|
| 617 | ChatGPT: Det ser ut til at Henrik Thomasen Qvæn (ca. 1688–etter 1743) tilhørte den aller første bølgen av kvenske nybyggere som slo seg ned i Kvænangen. Den viktigste samtidige kilden til denne innvandringen er offiseren og grensekommissæren Peter Schnitler, som i sine grenseeksaminasjonsprotokoller fra 1740-årene gjenga forklaringer fra både embetsmenn og innbyggerne selv. Han skriver at våren 1743 kom fire familier fra Torne lappmark til Kvænangen, og at de selv oppga hungersnød som årsaken til at de forlot hjemlandet. Samtidig viser Schnitler at bildet var mer sammensatt. Han peker på at den lange uroen under og etter Den store nordiske krig (1700–1721) førte til store ødeleggelser i Tornedalen. Russiske angrep i 1710-årene, kombinert med dårlige avlinger og matmangel, gjorde livsvilkårene vanskelige. Mange kvener kjente dessuten allerede Lyngen- og Kvænangen-området gjennom sesongfiske og handel. Da forholdene ble uholdbare hjemme, var terskelen derfor lavere for å flytte permanent til norsk side. Dersom Henrik Thomasen virkelig var født i Torne lappmark i 1688, var han omkring 55 år gammel da han kom til Kvænangen. Han må derfor ha hatt en familie og betydelig erfaring som bonde eller fisker. Det passer godt med mønsteret for den første kvenske innvandringen: det var ikke unge eventyrere, men etablerte familier som søkte nye livsmuligheter. De første kvenene fikk vanligvis rydde jord i fjordbotnene. Norske myndigheter ønsket bosetting i disse områdene fordi de styrket den norske tilstedeværelsen langs grensen og bidro til å utnytte jord- og fiskeressursene. Kvenene var kjent for å være dyktige jordryddere og kombinerte jordbruk med fiske. For Henrik Thomasens etterkommere kan dette ha hatt stor betydning. Mange av de kvenske slektene som senere ble dominerende i Kvænangen, kan spores tilbake til nettopp disse første nybyggerfamiliene på 1740-tallet. Det er derfor sannsynlig at Henrik er en av stamfedrene til en betydelig del av den senere kvenske befolkningen i området. En liten nyanse Opplysningen om at Henrik var “en av de fire første kvæn-familiene” bygger på lokalhistorisk tradisjon og Schnitlers omtale av fire familier. Vi kan med stor sikkerhet si at han var blant de aller første permanente kvenske bosetterne i Kvænangen, men den eksakte sammensetningen av disse fire familiene kan være vanskelig å dokumentere fullt ut fordi kirkebøkene og andre samtidige kilder er sparsomme. ___ Det første jeg vil påpeke er at opplysningen “født i Torne lappmark” er litt problematisk. På slutten av 1600-tallet brukte man betegnelsene Torne lappmark og Tornedalen noe om hverandre, men de var ikke det samme. * Torne lappmark omfattet de samiske innlandsområdene, blant annet Jukkasjärvi, Karesuando og Enontekis. * Tornedalen var jordbruksbygdene langs Torneelva, som Pajala, Övertorneå og Nedertorneå. Dersom Henrik var bonde, slik alt tyder på, er det faktisk mer sannsynlig at han kom fra en av bygdene i Tornedalen enn fra den egentlige lappmarken. Dette må undersøkes nærmere. Det du forteller om reisen er også svært interessant: «Henrik var godt over 50 år da han og familien ble skysset over til Kvænangen av reindriftssamene under vårflyttingen i 1743.» Dette stemmer godt med den gamle flytteruta. Reindriftssamene fulgte hvert år trekkveiene fra vinterbeitene i Sverige og Finland til sommerbeitene ved kysten av Troms og Finnmark. Familien behøvde derfor ikke å finne en egen rute over fjellet; de kunne følge et etablert nettverk av samiske flyttelag. Det sier også noe om kontakten mellom kvener og samer lenge før de slo seg ned i Norge. Det jeg tror kan rekonstrueres Jeg mener vi bør arbeide bakover fra 1743. 1. Henriks familie Kartlegge: * kona * alle barna * alder på barna * når de sannsynligvis er født. Barna peker ofte mot hvilken svenske eller finske menighet familien kom fra. 2. Hjemstedet Hvis Henrik virkelig var født omkring 1688, bør han finnes i: * mantalslängder * skattelister * kommunionbøker * kirkebøker fra omkring 1705–1743. Sverige har usedvanlig gode kilder fra denne perioden. 3. Hvorfor akkurat Henrik flyttet Jeg er ikke sikker på at «hungersnød» alene forklarer det. En mann på 55 år forlater normalt ikke gården sin dersom han eier jord. Det kan ha vært en kombinasjon av: * flere dårlige avlinger på 1730-tallet * mangel på dyrkbar jord til sønnene * høye skatter * muligheten til å få egen jord i Norge Dette var typisk for mange av de første kvenske nybyggerne. Lillestrømmen At Henrik og sønnen Thomas slo seg ned i Lillestrømmen er også interessant. Det tyder på at Thomas allerede var voksen og kunne etablere egen rydning. Mange av de første kvenske familiene delte seg slik: far og eldste sønn ryddet ett bruk, mens yngre sønner senere ryddet nye plasser. | Lillestrømmen, Henrik Thomasen (Qvæn) (4011944)
|
| 618 | ChatGPT: En fortellende slektshistorie om Dorthea Halvorsdatter Løberg og Elias Olsen Aunøien, skrevet i levende stil, men historisk forankret og med bygdebok-tone: ⸻ Dorthea og Elias på Oppi-Melsmoen Langt oppi de bratte bakkene på Rognes lå en liten plass som het Oppi-Melsmoen. Der levde og slet Elias Olsen Aunøien (1813–1892) og Dorthea Halvorsdatter Løberg (1831–1919) – et ektepar som bokstavelig talt bar hjemmet sitt på skuldrene. Elias ble født julaften 1813 på Nordpå-Gjerdet i Rognes. Han vokste opp i enkle kår, som nest eldste sønn av Ole Eliasen og Berit Iversdatter. Da faren døde, vendte Elias hjem for å hjelpe moren med drifta. Han ble en stødig og arbeidsom mann, kjent for å gjøre sin plikt og holde orden i det lille han eide. Dorthea kom fra Vatnet under Nerløberg i Horg – en avsides plass på vestsida av Damvatnet, der stien opp var både bratt og steinete. Hun ble født i 1831 som datter av Halvor Monsen og Marit Larsdatter. Familien ryddet jord, holdt ku og sau, og livnærte seg av fiske og jakt i marka rundt. Det var et liv med slit, men også med utsyn mot vannet og stillheten i skogen. I 1860 giftet Dorthea og Elias seg. Hun flyttet da til Rognes og inn på plassen Aunegjerdet, der Elias bodde sammen med moren. Men gleden ble kortvarig. Forpakteren på Aunøyen, Arnt Henriksen, skulle ta over jorda, og Elias og Dorthea måtte flytte. Da rev de husene, og Elias bar tømmeret på ryggen opp de bratte bakkene til Melsmoen – og satte dem opp igjen på ny grunn. Det var ikke uvanlig den gangen at folk flyttet husene sine – tømmer for tømmer – men det krevde styrke, utholdenhet og en ukuelig vilje. Plassen på Melsmoen ble liten, men liv laga. De hadde ei ku, noen sauer og ei geit. Om somrene slo de gras i Rognesbakkene og drog høyet opp bakker og berg for å sikre dyra vinterfôr. Betalinga for plassen var fjorten dager i slåttonna og seks mål kornskjæring om høsten på Aunøyen. Ekteskapet fikk sine sorger og gleder. Før han møtte Dorthea, hadde Elias et forhold til Siri Kristiansdatter fra Mosløkken, og de fikk datteren Berit i 1842. Fire år senere fikk også Elias’ bror et barn med samme kvinne – og slik ble slektsbåndene tette og uvanlige på Rognes. Elias og Dorthea fikk to barn sammen: 1. Ole Eliasen, født 1860, som siden tok over plassen og senere kjøpte eiendommen «Grøbba». 2. Marit, født 1864, som døde bare seks år gammel. Elias levde til 1892. Han døde hjemme på Melsmoen, nesten åtti år gammel. Dorthea ble boende på plassen til hun var gammel og skrøpelig. Hun døde i 1919, 87 år gammel, forsørget av sønnen. Murene etter husene på både Vatnet og Oppi-Melsmoen kan ennå finnes i marka. De forteller historien om to mennesker som bygde og bar, som skapte et hjem med egne hender – og som levde et liv preget av slit, men også av standhaftighet og kjærlighet til jorda under seg. ⸻ Ønsker du at jeg skriver en oppfølgingsdel om sønnen Ole Eliasen Aunøien og hans etterslekt på “Grøbba” – som en naturlig fortsettelse av slektshistorien? | Aunøien, Elias Olsen (I34)
|
| 619 | ChatGPT: Her er et bygdebok-preget fortellende kapittel om Marit og Ole, skrevet i samme stil som de lokale gårds- og slektshistoriene fra Gauldalen. Jeg har gjort noen tilpasnonger/korrigeringer for at det skal være nærmere virkeligheten. ⸻ Marit og Ole i «Grøbba» Marit Ellevsdatter Svardal (1871–1937) kom fra Nordistu Svardal i Budalen, en gammel slektsgård hvor familien hadde vært siden 1600-tallet. Faren, Ellev Pedersen, var både bonde og rokkemaker, og Marit vokste opp i et travelt gårdstun med mange søsken og lange arbeidsdager. Som ung ble hun tjenestepike på gården Aune på Rognes – og det var der hun møtte Ole Eliasen Aunøien (1860–1924). Ole kom fra husmannsplassen Oppi-Melsmoen på Aunegjerdet, der faren Elias hadde ryddet jorda og bygd opp et lite bruk. Han var vant med arbeid fra barnsbein av, og lærte seg tidlig både tømmerarbeid og snekkerfaget. Etter noen år som arbeidskar på bygda tok han over plassen etter faren. Da han giftet seg med Marit i 1899, var han 38 år og hun 27. De første årene etter giftermålet drev de Oppi-Melsmoen, men jorda var skrinn og bratt. I 1909 kjøpte de et jordstykke lenger nede mot Gaula og bygde opp småbruket «Grøbba» – navnet hentet fra søkket i terrenget der tunet ble anlagt. Her reiste de stue, fjøs, eldhus og stabbur, og etter hvert ble det et livskraftig bruk med to kyr, noen sauer og seter på Nord-Aunvollene. Ole var en nevenyttig mann og livnærte seg i tillegg som snekker, tømmermann og ryggsekkmaker. Han arbeidet flere år ved Killingdal gruver, og det ble fortalt i bygda at han var oppfinneren av meis-systemet på ryggsekker. Marit styrte hus og heim, oppfostret elleve barn og holdt liv i både folk og fe. Det var et arbeidsomt, men samstemt hushold, og «Grøbba» ble et samlingspunkt for slekt og naboer langs Aunegjerdet. Ved folketellingen i 1910 bodde ti personer i huset – Ole og Marit med barna, Oles mor Dorthea som kårkone, og sønnen Elias fra Oles første ekteskap. I 1912 fikk de lagt inn vann, en sjelden luksus på den tiden. Strøm kom i 1935 og telefon året etter. Da hadde sønnen Arnt allerede tatt over drifta. Han bygde om våningshuset i 1952 og reiste nytt fjøs i 1959 – arbeidet ble ledet av sønnen, som førte slekta videre på bruket. Marit døde i 1937, og Ole før henne i 1924. De fikk elleve barn, og mange av etterkommerne har satt spor etter seg både på Rognes og ellers i Trøndelag. Slektsnavnet Aunøien, som Ole bar videre, har røtter tilbake til husmannsplassene under Aune – trolig avledet av «Øynum» og «Øien», som betyr «flat elvemo» eller «øy-land» langs Gaula. Slik ble «Grøbba» på Aunegjerdet stående som minne om et par som gjorde det beste ut av små jordstykker og lange arbeidsdager – og bygde framtid for slekta med hendene, jorda og samholdet som grunnmur. | Aunøien, Ole Eliasen (I32)
|
| 620 | ChatGPT: Historien om Ole og Marit i en mer komplett sammenheng med foreldrene. (Med noen redigeringer) _____ Ole og Marit – fra fjellgård og husmannsplass til småbruket i «Grøbba» På slutten av 1800-tallet, da Gauldalen var i ferd med å gå fra gamle driftsformer til en mer moderne tid, vokste to mennesker opp i ulike deler av dalføret – hun i fjellbygda Budalen, han i elvesvingen på Rognes. De skulle siden møtes, slå livene sine sammen og bygge et nytt hjem på et stykke jord de selv ryddet og kalte «Grøbba». Røttene fra fjell og elvedal Marit Ellevsdatter Svardal ble født i 1871 på gården Nordistu Svardal i Budalen. Familien hennes hadde vært bønder på Svardal siden slutten av 1600-tallet. Hun vokste opp i et aktivt gårdstun med mange søsken, der arbeidet gikk fra tidlig morgen til sene kvelder – med kyr, sauer og høy i lader og løer. Faren, Ellev Pedersen Svardal, var både bonde og rokkemaker, en nevenyttig mann som kunne både tre og jord. Mora, Kari Eriksdatter fra Moan ved Ramstadsjøen, kom fra en solid slekt på Støren som hadde gått fra leilendinger til selveiere under kong Carl Johans tid. Hos dem lærte Marit flid og nøysomhet, og ikke minst verdien av å holde fast ved jorda. Da Marit ble voksen, tok hun tjeneste på gården Aune på Rognes. Her, blant åkre og bakker ned mot Gaula, traff hun Ole Eliasen Aunøien, en stille og arbeidsom kar med blikk for både mennesker og handverk. Ole var født i 1860 på husmannsplassen Oppi-Melsmoen på Aunegjerdet. Faren, Elias Olsen, hadde ryddet jorda der med egne hender og levd av det småbruket kunne gi – en ku, noen sauer og geiter – og vedhogst og arbeid for gårdene rundt. Mora, Dorthea Halvorsdatter fra Løberg, var kjent som en stødig kvinne med stor omsorg for både folk og dyr. Det var trange kår, men arbeid og heder sto høyt i kurs. Ole lærte tidlig å bruke både øks og høvel. Han hjalp faren med tømmer, bygde redskap, og hadde et godt øye for hvordan ting kunne gjøres bedre. Da han ble eldre, livnærte han seg som tømmermann og snekker. Han ble også kjent som ryggsekkmaker, og det ble sagt i bygda at han var oppfinneren av det moderne meis-systemet på sekkene – en oppfinnelse fra Rognes som kom mange til gode. Samliv og slit Marit og Ole giftet seg sommeren 1899. Hun kom fra fjellgården i Budalen, han fra husmannsplassen ved Gaula – to ulike verdener, men begge visste verdien av arbeid og jord. De første årene bodde de på Oppi-Melsmoen, der Oles foreldre hadde bygd opp plassen. Her ble de første barna født, og livet gikk sin gang mellom slått, barnegråt, og lukta av ved og fjøs. Men på Melsmoen var det bratte bakker og det var arbeidssomt å drive, og jorda ga lite. I 1909 kjøpte de derfor et lite jordstykke lenger nede mot elva og bygde sitt eget småbruk. Stedet fikk navnet «Grøbba», etter søkket i lendet. De satte opp stue, stabbur, fjøs og eldhus, og de hadde både kyr og sauer på båsen. I 1912 fikk de lagt inn vann – et framskritt som gjorde hverdagen lettere. Ole tok arbeid utenom gården, særlig ved Killingdal gruver, der han var tømmermann. Betalingen var god for tida – 2 kroner og 50 øre dagen. Marit holdt gården i hevd, stelte hus og unger, og hadde likevel tid til å hjelpe til ute. Det var småbrukerlivets rytme – slit og omsorg i like deler. «Grøbba» som livsverk Ved folketellingen i 1910 bodde ti personer i huset – Ole og Marit, barna, Oles mor Dorthea som kårkone, og sønnen Elias fra Oles første ekteskap. Tunet var fullt av liv, og huset bar preg av både gamle og nye tider. De hadde fjøs, seter på Nord-Aunvollene, og drev også Trøplassen. Ole laget ryggsekker og møbler i vintermånedene, og mange av bygdas folk kom til «Grøbba» for å få reparert både utstyr og redskap. Slik levde de gjennom tiår med både nøysomhet og framgang. Barna vokste opp, mange flyttet ut, noen ble på Rognes. «Grøbba» ble stående som et lite sentrum for slekta – et sted der folk visste de kunne finne varme, kaffe og arbeidshender. Ole døde i 1924, 64 år gammel. Marit ble enke i tretten år, men holdt seg på gården til sin død i 1937. Da hadde sønnen Arnt allerede tatt over, og både våningshuset og fjøset ble seinere bygd om og modernisert. Slekta førte bruket videre, og «Grøbba» står den dag i dag som et vitnesbyrd om tida da arbeid, jord og samhold var selve livsgrunnlaget. | Aunøien, Ole Eliasen (I32)
|
| 621 | Christen Thomasen Arild ble født på Valan i Kvænangen i Troms. Christens mor, Else Christensdatter Heggelund, var av dansk slekt og datter av «Skjærvøykongen», Christian Michelsen Heggelund, som var født i Ebeltoft på Jylland og var tidligere Bergensborger. Da «Skjærvøykongen» døde i 1694 hadde han vært bosatt på Skjervøy i over 30 år og drevet omfattende handel. Hans bo ble takstert til hele 6.300 riksdaler (2022-kr: 45.870.000,-) og besto i stor grad av utestående gjeld hos folk rundt i fjordene. Christens far, Thomas Christensen Arild, var den første norske handelsmann som dreiv handel i Kvænangen. I sitt eie hadde Arild «—en Brendevins Pande med hielm og Piber og en Bryge Kiel». Han var også lensmann i Skjervøy tinglag og det var vel derfor han var bevæpnet med hele tre kårder og tre geværer. Christens far var fiskeoppkjøper, lensmann og spritselger i en og samme person. Kanskje ikke den riktige kombinasjonen for en som skulle representere myndighetene og norsk kultur i Kvænangen. Christen Thomasen ble gift med Kirsten Holgersdatter Oderup Danefær. Hun var barnebarnet til Jacob Nilsen Danefær som ble dansk krigshelt da han gjorde mytteri på et svensk fangeskip som skulle frakte danske fanger fra Sverige til Tyskland. Han kapret skipet og seilte til København hvor han ble mottatt av danskekongen og hedret for sin bragd. Kirsten Holgersdatters far, Holger Jacobsen Danefær, var lensmann og handelsmann på Hamnes i Troms. Ettermælet til Holger er ikke av det beste. Han skulle være en kranglevoren og temmelig vidløftig fyr som i årenes løp laget mange vanskeligheter både for seg selv og andre. Det fortelles at omkvedet var: «Vi får håpe at genene til lensmann Holger ikke har fått for stor plass i etterslekten.» Christen Thomasen og Kirsten Holgersdatter fikk to barn som er nevnt i kirkebøkene: Sissel og Thomas. Sissel Christensdatter ble gift i 1753 med Rasmus Clemetsen Oderup, Rotsund. Thomas Christensen Arild (Trines 4 x tippoldefar) ble gift med Martha Bull Andersdatter Borch, Øksfjord. Da Christen Thomasen døde i 1743, 51 år gammel, hadde han vært klokker i Skjærvøy kirke i 30 år. Hans kone, Kirsten Holgersdatter Danefær, døde i 1769. | Arild, Christen Thomasen (I3317)
|
| 622 | Christian Michelsen Heggelund «Skjervøykongen» var født i Ebeltoft på Jylland og var tidligere Bergensborger. Da han døde i 1694 hadde han vært bosatt på Skjervøy i over 30 år og drevet omfattende handel. Hans bo ble takstert til 6300 riksdaler og besto i stor grad av utestående gjeld hos folk rundt i fjordene. Han hadde fordringer hos 41 hushold i Kvænangen. Totalt besto befolkningen av ca. 52 hushold (hvorav 5 norske) på den tiden. Det betyr at nesten alle innbyggerne i fjorden sto i bunnløs gjeld til handelsmannen på Skjervøy. Skiftet etter Christen Michelsen Hegelund ble åpnet 11. feb. 1695. Han etterlot seg barna Christen, Michel, Anders, Else, Jørgen, Anne og Christian. De fire eldste var fra ekteskapet med Karen Andersdatter og de tre yngste fra ekteskapet med Maren Jørgensdatter Castens. Han giftet seg (I) med Karen Andersdatter, født ca. 1625. Han giftet seg (II) med Maren Jørgensdatter Castens, født ca. 1635. Barn med Karen Andersdatter: 1. Kristen Christensen Heggelund, født ca. 1650 i Skjervøy i Nord-Troms, død 1695, yrke Sogneprest. 2. Mikkel Christensen Heggelund, født ca. 1655 i Skjervøy i Nord-Troms, yrke Handelsforvalter. 3. Else Christensdatter Heggelund, født ca. 1660 i Skjervøy i Nord-Troms. Hun giftet seg med Thomas Christensen Arild, født ca. 1661 i Valan i Kvænangen. 4. Anders Christensen Heggelund, født 1665 i Skjervøy i Nord-Troms, død 1710, yrke Sogneprest. Barn med Maren Jørgensdatter Castens: 5. Jørgen Christensen Heggelund, født 1682 i Skjervøy i Nord-Troms, yrke Handelsmann på Skervøy. 6. Anne Christensdatter Heggelund, født ca. 1685 i Skjervøy i Nord-Troms. Hun giftet seg med Nils Eriksen, født ca. 1680 i Eidet i Maursund på Skjervøy. 7. Kristian Christensen Heggelund, født 1687 i Skjervøy i Nord-Troms. "SKJERVØYKONGEN" Den første handelsmann på Skjervøy, og den mest markante i handelsstedets historie er uten tvil Christen Michelsen Heggelund fra Æbeltoft i Jylland, som bosatte seg på Skjervøy i 1662. Han var sønn av prest Christian Sørensen Heggelund f 1570 og Karen Jensdatter fra Fyn i Danmark. Christian Michelsen Heggelund ble Bergensborger 15.8.1661, det vil si kjøpmann med handelsborgerskap i Bergen som ga enerett til å drive handelsvirksomhet i et bestemt område. Bergen var Nord-Norges kulturelle og økonomiske sentrum til langt ut på attenhundretallet, selv om også Trondheim fikk privilegier til handel på Nordlandene så tidlig som i 1574. Heggelund bodde først på Hakstein og Lille Taskeby og var på disse plassene et år, men flyttet året etter til Skjervøy. Det skal skytes inn at også Simavåg og Sandvåg gikk under Taskeby lille, og det kan hende at det var på en av disse plassene han først slo seg ned. Han hadde også leiet seg inn i Segelvik i Kvænangen i 1661, hvor han var husmann hos bonden Bjørn. På Skjervøy bygde han opp i alt 28 forskjellige bygninger til folk og fe. Av bygninger oppførte Heggelund en hovedgård i to etasjer, og et våningshus i samme størrelse, fem fiskeboder, et stabbur, et finnestabbur og fire finneboder, fehus av tømmer, høylade, to svinehus, boder, sjåer, smie og naust. Han hadde en stor jekt, en tendring og en fembøring, otringer, seksringer og fem føringsbåter. Hvor mye folk han hadde til å betjene alt dette vet vi ikke, og heller ikke hvor mye penger, utstyr og materialer han hadde med for å få alt dette i sving. Han kan ikke ha flyttet rundt fra sted til sted med heile familien og alt det jordiske godset som han hadde med seg da han kom til Skjervøy. Det mest sannsynlige er at han har vært uten familie i området i ett eller to år før han bestemte seg for å slå seg ned på Skjervøy. Det kan og være det var han som fikk med seg andre dansker til området. Clemet Rasmussen Oderup kom til Havnes omtrent samtidig med at Heggelund kom til Skjervøy. Heggelund kan ha reist tilbake til Danmark og hentet familien og utstyret, eller familien kan ha ventet på han i Bergen. Heggelund, eller ”Skjervøykongen” som han etter hvert ble å hete på folkemunne, fikk fort monopol på all handel i distriktet, og det var få som ikke skylte han penger. Han hadde imidlertid ikke ord på seg for å være en hard inndriver av gjeld, til tross for at Petter Dass i ”Nordlands Trompet” har gjort han udødelig med dette verset: ”Et røgte forleden i landet omdrog At præsten udredning hos kræmmeren tog Og var hannem skyldig en hooben. Naar bonden en skilling paa Alteret gav Sto kræmmeren bag og tog den deraf Dat is na de dyvel to ioopen.” Etter Heggelunds død i 1694 fortsatte hans etterkommere handelen på Skjervøy, men fisket slo fullstendig feil før århundreskiftet, og det ble sagt at hele Nord-Norge var insolvent. Da den nye kirken ble bygget (fullført i 1728) var det ingen handelsmann på stedet. For å markere sin stand, og vel for å vise at han var en gudfryktig mann, ga Heggelund et stort maleri, eller ”Epitafi” til Skjervøy kirke. Bildet viser handelsmannen sjøl, hans to hustruer Karen Andersdatter og Maren Jørgensdatter Kastens og barnene: 1. Christen, 2. Michel, 3. Anders, 4. Jørgen, 5. Christian, 6. Else og 7. Anne Heggelund ga også mange andre ting enn epitafiet til kirken, bl.a. en altertavle, døpefont, m.m., men det meste ble fjernet da kirken ble ombygd i 1878. Flere malerier på tre samt et gammelt skip ble solgt på auksjon. Det eneste man reddet av det som ble kastet ut av kirken var Heggelunds epitafium som kirkesanger Jørgensen i Simavåg kjøpte for 5 kroner, og som skoleinspektør Hagemann fant i 1900 og kjøpte det for 10 kroner. Sogneprest Anton Bøckman fikk bildet som lån i 1930, men det var først etter restaureringen av kirken i 1957 at bildet fikk permanent plass i kirken. Under gravearbeider på området der Heggelund hadde sin forretningsgård er det blant annet funnet en dørhelle med Heggelunds initialer og årstallet 1662, som antakelig er tidspunktet da hovedbygningen ble reist. Under dørhellen ble det funnet en slangeformet gullring merket CHLSNJD. Denne ringen er i de senere år kopiert og lages både i sølv og gull. Både etterkommere av Heggelund, og andre på Skjervøy pryder seg den dag i dag med kopi av denne ringen. Seternesfolket bruker ringen som gave til hverandre ved større jubileum. Etter at Heggelunds handel på Skjervøy var avviklet, gikk det nesten hundre år til det kom fastboende handelsmann på stedet. Det var da Henrich Klæboe Rask fikk kongens gjestgiver- og handelsprivilegium i 1799. | Heggelund, Christian Michelsen (1149492)
|
| 623 | Christiana Helena Jakobsdatter var født på Flatset på Hadseløya i Vesterålen hvor hun vokste opp. Hennes far var "Nordlandshandler" og hadde handelssted på Flatset. I tillegg hadde han også hus i Trondheim. Christiana var 21 år da hun giftet seg med presten Ole Meldahl Angell som var 37 år da. Han var sogneprest på Skjærvøy. De fikk 4 barn. | Grønbech, Christiana Helena Jakobsdatter (I2676)
|
| 624 | Christoffer er født på gården Bybot i Flå. Christoffer Brynjulfsen giftet seg i 1720 med enka i Horgøyen, Kari Pedersdatter, og de var bondefolk der til de døde. Kari hadde giftet seg i 1716 med bonden i Horgøyen, Esten Ellevsen (f 1687, d 1719). Men han døde bare 32 år gammel. Mora til Esten, Gjertrud Halvorsdatter Horgøyen var gift med bonden i Horgøyen, Esten Størchersen (f 1644, d 1685). Han var oldebarn til bonde og lensmann Esten Evjen (d ca. 1640) som er tipp-oldefar til Christoffer Brynjulfsen. | Bybot Øyen, Kristoffer Brynjulfsen (I1132)
|
| 625 | Christopher Bjørnsen Darre var rådmann i Trondheim. I 1625 ble han borgermester i Trondheim. Hans kone var Sophia Mentzdatter Ravensborg som var datter av rådmann i Trondheim, Mentz von Ravensborg. Christopher Bjørnsen, nedstammer fra den gamle norske familien Darre hvor en Thorer Darre forekommer allerede i 1197 som kong Sverres sysselmann i Nordfjord. Han ble drept av baglerne. En annen, Jon Reidarson Darre, satt i "Norges Riges Raad" i 1388 og var høvedsmann pả Bergenshus, senere på Tønsberghus. I 1397 var han med ved instiftelsen av Kalmar-unio-nen hvor de tre nordiske riker, Sverige, Damark og Norge ble slått sammen under en kon-ge, Erik av Pommeren. Dronning Margrethe I var som kjent tilstede der og var den som hadde fått unionen i stand. Jon Reidarson Darre ble av dronning Margrethe opphøyet til Ridder ved denne anledningen. | Darre, Christopher Bjørnsen (77505023)
|
| 626 | Clemet Rasmusen Oderup var lensmann på Skjervøy. Han giftet seg med Grete Knudsdatter, datter av Knud Hansen og Trine Henriksdatter Hofnagel. Clemet Rasmusen Oderup ble født ca. 1625 i Odense, Danmark. Oderuppene Ikke alle innflytterne baserte sin virksomhet på handel og fiske. Landsdelen manglet fullstendig et administrativt apparat, og noen av danskene satset på dette. Oderup hadde sitt hovedkvarter på Havnnes, og stedet var i mange år administrasjons-sentrer for Skjervøy-området. Clemet Rasmusen Oderup var født i Odense i Danmark og ble Bergens-borger på samme dag som ”Skjervøykongen” i 1661. Han var gift med Grethe Knudsdatter, datter av Knud Hansen på Karlsøy og Trine Hofnagel fra Bergen. Trine var datter til en dansk skolemester som het Henrich Hofnagel som virket i Bergen, og hun var sannsynligvis barnebarn eller niese til den kjente historikeren Michel Hofnagel fra Bergen, som skrev ned dagsaktuelle ting som hendte i Bergen i perioden 1622 til 1664. Hofnagel skrev på høy- og plattysk. Noe er oversatt og gjengitt i ”Norske Magasin II”, ellers er det lite eller ingen informasjon om mannen. Oderuppene var lensmenn i Skjervøy i flere generasjoner. Oderup festet Store- og Lille Follesøy, og i Prestemanntallet 1664–66 er han benevnt som Clemet Rasmusen, Bergens-borger, eier av 2 våger 2pd. jord. Han hadde to drenger til å drive gården. Hans eldste sønn Rasmus var da 6 år. Lensmannsstillingen trådte i kraft i 1665. Follesøy var et godt utgangspunkt til å overta Rotsund eller Havnnes når leiligheten bydde seg. Det skjedde i 1672 da tidligere lensmann Lauritz Nilsen delte gården Havnes med han. Som lensmann hadde Oderup rett til å drive gjestgiveri og vertshus på Havnes. Han hadde ikke handel, men ”hadde sin næring fra sjøen”, hva nå det måtte bety, men selv var han neppe fisker. Oderups to sønner, Rasmus og Knut Oderup bosatte seg på sør Rotsund, og begge var postførere eller postbønder som de ble kalt på den tiden. Rasmus ble lensmann etter sin far og flyttet da til nord Rotsund da denne storgården ble delt. Clemets datter Cecilie giftet seg med Holger Jakobsen Danefær. Clemet var lensmann i Skjervøy fra 1665 til 1693. | Oderup, Clemet Rasmusen (I3230)
|
| 627 | Conrad vokste opp i Rutland i Nord-Dakota. Hans far, Otto Anderson, var fra Norge og mora, Alvine E., fra Sverige. Familien flyttet til White Earth før 1930. I 1940 bodde Conrad hjemme hos foreldrene i White Earth. Han hadde tre søstre og en bror. Han bodde hjemme til han dro i militæret og tjenestegjorde under 2. verdenskrig fra 25.04.1941–16.06.1945. Giftet seg med Bernice rett etter militærtjenesten. I mai 1950 bodde Conrad og kona i Palermo, Mountrail County i Nord-Dakota. Sønnen Milo var da ett år. | Anderson, Conrad Alton (21625797)
|
| 628 | Da Anders giftet var han innført som "Finnedrengen" og hun var innført som "Finnepigen" og bodde i "Qvænangen". | Anders Thomasen (I2563)
|
| 629 | Da Anders Kristoffersen levde i sitt første ekteskap med Randi, gikk det godt med gårdsdriften og de hadde det bra økonomisk. Randi døde i februar 1814 og Anders giftet seg II i 1815 med Siri Pedersdatter Kvam, f ca. 1793 i Strinda, d 1859. Anders og Siri fikk 10 barn og det ble en stor barneflokk å forsørge. Det gikk tilbake med driften av gården, og gjelden økte. Anders og Siri kom i virkelig armod, og en dag begikk han et tyveri av en kvige som gikk på hamning i Oppmarken. Han kom for retten og ble dømt til slaveri på livstid. Navnet "Slave-Anders" fikk han altså etter soningsformen for dommen. Dermed ble han innsatt i Trondhjems Tugthus. Anders hadde vært tukthusfange i mange år, da hans svoger Nils Kristoffersen Høstad tok initiativet til å få ham fri. Han gikk til naboene med en liste til underskrifter på ansøkning om å få Anders frigitt. Fengselsstyret behandlet saken og innvilget ansøkningen, da det ikke hadde vært noe å utsette på hans forhold i fengselstiden. Men, det ble satt en betingelse: Anders skulle forplikte seg til å møte frem ved gudstjenesten i Byneset kirke hver høytidsdag - iført sine fangeklær! Anders kom da tilbake til Byneset, og Nils Høstad hadde sørget for oppholdssted for ham på Mule Tangan, hos Ole Kristoffersen Mule og hustru Randi Nilsdatter, som var Nils K. Høstads datter. Her ble Anders boende til han døde i meget høy alder, og det ble sagt om ham at han var en bra mann, både aktet og avholdt. For alle visste om hans forbrytelse, som var begått da han var i stor nød, og at han hadde mistet sitt gods, sin ære, sin hustru og sine barn for denne handlings skyld. Denne beretningen om "Slave-Anders" er fortalt av Andreas Haugan, som hadde hørt den av eldre folk, og ble nedtegnet av Arnt Frøseth. | Vorset, Anders Kristoffersen "Slave-Anders" (I2233)
|
| 630 | Da Arnt ble døpt var han innført i kirkeboka som Elias Refsets sønn. Fra sommeren 1793 fikk han avtale på plassen Øya-Aunet under gården Øverøyen, Støren. Gift med Sara Gabrielsdatter, f 1776, d 1858. Plassfolk der til de døde. De fikk 7 barn. Sønnen Gabriel tok over, men han døde våren 1848. Da måtte Arnt Eliasen ordne opp med arbeidsplikten og plassjorda og han satt som plassmann helt til 1854 da sønnesønnen Arnt Gabrielsen tok over. | Granøyen Øyen, Arnt Eliasen (I1316)
|
| 631 | Da Berit Jakobsdatter giftet seg med Jakob i 1791 var det opplyst at hun var fra Saltvikhavn i Mosvik. Men hun kan ikke være født der fordi hun ikke er registrert som født i Mosvik. Det er nok sannsynlig at hun er innflytter som har hatt opphold i Saltvikhavn da hun giftet seg. | Saltvikhavn, Berit Jakobsdatter (I2168)
|
| 632 | Da de giftet seg satt Peder med en tredjedel av Systu' Haugen på Rognes. Det nye bruket ble kalt Haugengjerdet og han var bruker der fra 1833 til 1843. Ellev Pedersen bodde de første 8 årene på Haugengjerdet på Rognes. Bruket var en tredjedel av Systu' Haugen på Rognes. Faren var bruker der fra 1833 til 1843, da flyttet familien til Svardal i Budalen. Peder kjøpte Svardal Nordistu (Svarheim) i 1843 etter at enka, Ingeborg Iversdatter (f Solem 1784, d 1857), som satt der ikke klarte å beholde gården da mannen, Lars Olsen Svardal (f 1780, d 1836) døde i 1836. Kjøpesummen var 460 speciedaler og det fulgte en andel i Budal kirke. Ellev var 8 år da de kom til Nordistu Svardal. Ellev tok over Nordistu fra sin far for 250 speciedaler i 1860 og året etter kom det ungkone til gårds, Kari Eriksdatter Moum. Ellev og Kari giftet seg 18. juni 1861. Ellev står oppført som «ungkarl og gaardmand» — og forlovere var Ole Johnsen Svardal og Bersvend Kolbrandsen Dyrvold. Det var ingen kårytelser til foreldrene til Ellev, da de døde i den tiden han tok over gården. Faren til Ellev hadde begynt å flytte husene lenger sør på jordet, og Ellev fortsatte dette arbeidet. Husene var bygd i et langstrakt fellestun. Dette ruvende gårdsanlegget, der flere av gammelhusene ble gjenreist, har stått bevart inntil senere år (pr. 1971). Jordbrukstellinga i 1875 viser at det var 2 hester, 12 melkekyr, 3 ungdyr og 16 sauer på gården. Det ble sådd ei tønne bygg og satt to tønner poteter. Ellev solgte en stor del av skogen til uthogst i 1874, byggmester Digre i Trondheim tok ut tømmeret over en 20 års periode. Ei bekkesag i Svara som Ellev bygde i 1880-åra, og et gammelt kvernhus ble tatt av flommen i 1918. Ellev d.y. var bonde i Nordistu Svardal fra 1860 og dreiv gården til 1890, da overlot han drifta til datteren Anne.. Han var også rokkemaker ved siden av å være gårdbruker. Han døde 8. oktober 1910, 75 år gammel på Svardal. Kari og Ellev fikk 12 barn: Kari Ellevsdatter Svardal, f 1862, d 1943. Gift med Ole Olsen Refset, Støren. Peder Ellevsen Svardal, f 1863, d 1864. Peder Ellevsen Svardal, f 1865, d 1913. Erik Ellevsen Svardal, f 1867, d 1867. Kari Ellevsdatter Svardal d.y., f 1868, d 1925 Erik Ellevsen Svardal, f 1869, d 1916. Gift med Ragnhild Pedersdatter Moaløkken, Budalen. Marit Ellevsdatter Svardal, f 1871, d 1937. (Margits mor.) Ole Ellevsen Svardal i 1874. Gunnhild Ellevsdatter Svardal, f 1875, d 1927. Gift 1899 med John Kristiansen Refset, Støren, f 1867, d 1928. Kirsti Ellevsdatter Svardal, f 1879, d 1889. Anne Ellevsdatter Svardal, f 1881, d 1921. Eier og bruker av Svardal fra 1890. Marit Ellevsdatter Svardal, f 1883, d 1941. | Svardal, Ellev Pedersen d.y. (I78)
|
| 633 | Da Engebret døde er alderen oppgitt til 96 år i kirkeboka. Engebret og kona Berit er første kjente brukere på Bjørnvoll. Bjørnvoll nevnes første gang i Kvegskatten i 1657. I jordeboka 1667 nevnes ingenting om avlinger, jordavgifta ble utredet i sommerkjerna smør som var anvendelig eksportvare, ved siden av «gråskinn» som er et gammelt navn på ulven. Til langt ut på 1900-tallet ble det utbetalt skuddpremie på ulven som gjennom tidene har vært en trussel for buskapen. Etter at datteren Kjersti Engebretsdatter giftet seg i Støren kirke i 1692 med Lars Audensen i Enlien, ble det folketomt på Bjørnvoll. Gården ble underlagt Nord-Enlid og Engebret og Berit døde som føderådsfolk på Nord-Enlid. Engebret og Berit hadde ei datter som er kjent: Kjersti Engebretsdatter Bjørnvoll, f 1662, d 1739. Gift i 1692 med Lars Audensen Enlid, f 1659, d 1742, fra Nord-Enlien. Bondefolk på Nord-Enlien i Budalen. | Bjørnvoll, Engebret Bjørnsen (I646)
|
| 634 | Da faren til Ole døde dreiv han hjemgården Amdal sammen mora og broren John. Ole fikk 1/3 del av bruket og broren John resten. Ole ga fra seg sin part til broren før han tok over nabogården Hongrø omkring 1720. De som dreiv Hongrø klarte ikke å svare for skadene og skattene etter at Armfeldts soldater hadde robbet gården. Ole sin bror, Iver, var også en tid bruker på gården før sønnen til Ole, Arnt Olsen, tok over i 1742. Uvisst hvem kona var, men de fikk 3 barn. | Amdal Hongrø, Ole Arntsen (I633)
|
| 635 | Da Gurine ble døpt bodde foreldrene på plassen Hauganvald på Frosta. De flyttet senere til Gullberget hvor hun vokste opp. | Gullberg, Gurine Gundersdatter (96566091)
|
| 636 | Da han ble døpt var han oppført som "Iver Holens sønn". Da han døde står han som "Joen Iversen Løreslykken, 28 år". | Grytdal, John Iversen (343040)
|
| 637 | Da han ble døpt var han oppført som "Iver Solems sønn". Skal være Iver Holen. Tok over Borstu Grytdal etter faren. Gift 1752 med Kari Evensdatter Refset (f 1731, d 1814) fra Nordstu. | Grytdal, Ole Iversen (31445524)
|
| 638 | Da hennes første mann, Anders, døde giftet hun seg med Esten Estensen. Esten var enkemann. De tok over og dreiv til de gav plassen over til Kirstis sønn i første ekteskap, Ola Andersen. Esten og Kirsti må ha flyttet ut av bygda. De hadde ingen felles barn. | _____, Kirsti (I809)
|
| 639 | Da Henrik giftet seg i 1797 bodde han på Berg i Kvænangfjorden. Kona kom fra Karvika. Ved folketellingen i 1801 var han registrert som "Huusbond. Begge i 1ste ægteskab. Bonde og gaarbeboer, lever af jordebrug og fiskerie" på Berg, Valan i Kvænangen, 30 år gammel. Han bodde sammen kona Eli Johannesdatter 28år, og 3 barn: Henrik Henriksen 5 år, Maria Henriksdatter 3 år og Eli Henriksdatter 2 år. Da sønnen Peder ble født hadde familien flyttet til nabogården Sandnes i Kvænangen. Henrik og Eli fikk 6 barn. | Berg, Henrik Pedersen (I2488)
|
| 640 | Da Hilmar ble født bodde familien på Lunheim, Melhus. Faddere ved dåpen var Ingebrigt Løre og kona Anna, Even Sveum, Gjertrud Vollum, Ola Brækås og Ingeborg Sveum. Hilmar vokste opp på Melhus. I følge Norsk Lysningsblad 10.06.1948 og Adresseavisen giftet handelsbetjent Hilmar seg 26. juni 1948 med butikkdame frk. Gerd Lovise Holm, begge fra Melhus. Faren kjøpte ei tomt, Lilleheimen, under Sjefsgården på Gimse. Hilmar tok over eiendommen etter faren i 1952. | Søpstad, Hilmar (I1100)
|
| 641 | Da hun ble enke giftet hun seg igjen med Lars Larsen Folstad i Støren kirke. Lars var født i 1695, døpt 2. juni 1695 i Støren kirke. Døde 1777. Gravlagt 12. okt, 1777 Støren kirke. Han var sønn av Lars Larsen Folstad og Gjertrud Olufsdatter. Marit og Lars fikk 6 barn. Lars plasserte sønnene rundt seg som husmenn. Ola d.e. satt i Langøyen - Lars Ryddet plassen Rogstadgjerdet, som Sørstu’ Rogstagrinda het den gang - Anders kom Norant i Rogstadøren - Ola d.y. slo seg ned på Granøyen. Det var håndverkerblod i alle fire, og noen var smeder og andre klokkemakere i den slekta. | Tilset, Marit Henriksdatter (79792410)
|
| 642 | Da hun døde er alderen oppgitt til 70 år , dvs at hun er født ca. 1654. I Budalsboka er fødselsår oppgitt til 1670. | Hestflått, Siri Johnsdatter (84444448)
|
| 643 | Da hun giftet seg bodde hun i "Qvænangen" og var innført som "Finnepigen" og mannen Anders som "Finnedrengen". | Ragnhild Lassesdatter (I2564)
|
| 644 | Da Inger ble døpt var hun ektefødt barn av Guttorm Nilsen og Marit Larsdatter. Faddere var: Hr. Joh. Falch, Nils Nilsen Talvig, Nils NIlsens kone Talvig, Alet Erichsdatter Talvig, Samuel Israelsens kone av Alten. Inger var 65 år og enke ved FT 1801 og ble forsørget av sønnen John Larsen, 26 år. Bosted Lokkarfjord ved Alta. Hvis alderen som er oppgitt stemmer var hun over 1 år da hun ble døpt. Hun hadde barna: Aslak Larsen f 1767 Guttorm Larsen f 1764 Inger Larsdatter f 1762 | Inger Guttormsdatter (I3179)
|
| 645 | Da Lars giftet seg med Inger i 1763 var han oppført som Lars Johnsen, sønn av Jon Larsen Laure?. Jeg har funnet en Lars Johnsen fra Lokkarfjord som døde 9. desember 1800, 82 år gammel, men han er da født ca. 1718 og det stemmer nok dårlig: Talvik sokneprestkontor, SATØ/S-1337/H/Ha/L0006kirke: Ministerialbok nr. 6, 1799-1812, s. 171 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070608630491 | Lars Johnsen (I3178)
|
| 646 | Da mannen døde flyttet Marit til Vinterlihaugen under Haukdal der sønnen Arnt Nilsen Hugdal (f 1778, d 1821) hadde slått seg ned som husmann. | Amdal, Marit Arntsdatter (I950)
|
| 647 | Da mannen døde giftet Guru seg på nytt med Arnt Brynjolfsen Åsenhus og de kom til Nerøyen, Støren. Det var stesønnen Ingebrigt Jensen som var bonde i Nerøyen. Guru bodde der fra 1756 til hun døde i 1782. | Solem, Guru Arntsdatter (34195446)
|
| 648 | Da mannen døde i 1836 var det ingen utvei for Ingeborg til å sitte på gården Nordistu Svardal. Hun ga fra seg skjøte på gården i 1843 til Peder Ellevsen Bakken (f 1801, d 1860) for 460 speciedaler. Hun må ha hatt kår på gården for da hun døde er hun titulert "kårenke". | Solem, Ingeborg Iversdatter (95577974)
|
| 649 | Da mora til Gjertrud døde i 1741 ble faren rådd på å gi fra seg styringa av Bortistu Folstad til yngre krefter. Gjertruds to brødre døde ung så det ble til at Gjertrud fikk ta over. Gjertrud var 21 år da hun giftet seg 2. januar 1744 med 34 år gamle Arnt Nilsen fra Borstu på Rogstad i 1744 og de var bondefolk på Folstad. De fikk seks barn. Gjertrud døde bare en uke etter at det siste barnet var døpt. Arnt giftet seg på nytt da Gjertrud døde med Marit Jensdatter fra nabogården Oppstu. Han var da i femti-åra. Men så døde han i 1773 og den over tjue år yngre Marit kom på at hun skulle gifte seg igjen. Det var Ole Evensen Røttum som allerede året etter holdt bryllup med henne. Men nå gjorde omsider sønnen Arnt fra Marits første ekteskap sine krav gjeldende. Han ville ha et jordsbruk å leve av, og begge parter fant at det var best å skille lag. Gården ble delt i to, men de to familiene bodde under felles tak og hadde samme inngang. Arnt Arntsen bygslet sin part våren 1787 og en befaring forteller at på hans part sto det et nytt fjøs i 1807, mens både låven og stabburet var av eldre dato. Det var i den tida at navnet «Bortistu» festnet seg i daglig tale. Arnt hadde giftet seg i 1792 med Siri Evensdatter fra en plass under Rogstadgårdene, og da hun døde ble han gift med ei Marit Olsdatter. Utpå høsten 1820 tok Arnt kveld for godt. Enken Marit dreiv så Bortistu til stedsønnen Arnt tok fatt. | Folstad, Gjertrud Estensdatter (39753268)
|
| 650 | Da Peder giftet seg med enka på Hoem var han nevnt som Peder Arntsen Høstad. På Høstad var det en Arnt som døde i 1669, han kan være faren, men det er ingen sikre kilder som bekrefter det. Peder kom til gården Hoem på Byneset da han giftet seg med enka etter Gunder Ingebrigtsen. De fikk to barn og sønnen Arnt Pedersen tok over gården. | Høstad Hoem, Peder Arntsen (8725511)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.