Høve-flokken
Notater
Treff 601 til 650 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 601 | Det ble holdt skifte etter Reinholdt 09.07.1739 (på Røros?). http://vestraat.net/iea-o/p1462.htm#i52505 | Skancke, Reinholdt Pedersen (I2404)
|
| 602 | Det er få opplysninger om Jon. Han var gift med Ingeborg Olsdatter Hov. De hadde iallefall en sønn Ole Jonsen. | Digre, Jon Jonsen (1248625)
|
| 603 | Det er ikke kjent hvem foreldrene til Marit var, men faren het John. Hun giftet seg i 1720 med plassmann Johan Gundersen og de var plassfolk på Langørghagen (Langørjhåggån) på Byneset. De fikk 7 barn. | _____, Marit Johnsdatter (57112656)
|
| 604 | Det er ikke kjent hvem kona var eller hvor Ingebrigt vokste opp. Ingebrigt må ha vært bruker på Mosand sammen naboen Tomas ei tid utover fra starten av 1600-tallet. Første gang Ingebrigt nevnes er i 1612, da fikk Ingebrigt 5 daler for en hvit okse han leverte til Trondheim gård. I skattemanntallet i 1520 nevnes det to bønder på gården som begge heter Erik «på Moo». De er de første navngitte brukerne på Mosand, men det finnes ingen informasjon som forteller at de er i slekt med Ingebrigt. Senere i skipsskatten 1557–1559 svarte Anders på Mo en daler som de andre bøndene. I Domkapitlets jordbok fra 1550-åra føres all skyld på Mo under «prebenda Scte Birgitte», og det var Domkirken som eide hele grenda til leilendingene kjøpte gårdene i 1840-årene. Ingebrigt satt som lagrettesmann i 1629 da han betalte kvegskatt for en buskap på 6 kyr og ett ungdyr. Koppskatten for 1645 gir en oversikt over gårdsfolket: Ingebrigt Moe, Esten Moe, Marete Moe, Peder Moe, Marete Moe, Ingeborg Moe, Gure Moe og Ellen Moe. Her er Ingebrigt og sønnen Esten nevnt, men om det er noe slektskap til de andre er ikke mulig å si. Ingebrigt overlot gården til sønnen Esten noe før 1650. Da kvegskatten ble oppkrevd i 1657 hadde Esten 36 naut på båsen og i fjøset fantes også 8 geiter og 21 småfe. Med 1 1/2 spann i skyld var gården blant de største i bygda. Ingebrigt en «spissbur»: Men Ingebrigt må ha vært litt av en spissbur, for han må ut med to daler i bot da han «aff Offerdadighet» dro et par bukser på en hest. Slikt tåltes ikke når myndighetene fikk greie på det. Ingebrigt og sønnen Esten satt på den nåværende gården Mosand da det kom en Peder på Mo. Det virker som det ikke var et hjertelig møte for det ble nok litt att og fram i nabolaget. Iallfall sies det i sakefall 1637/38 at Esten Ingebrigtsen måtte bøte 3 daler for «nogle mund slaugh som hand slog Peder Mou». Ingebrigts barn som er kjent Esten Ingebrigtsen, K392 f 1611, d 1701. Tok over gården Mosand etter sin far. | Moe, Ingebrigt (I1764)
|
| 605 | Det er ikke kjent når Margrete Mikkelsdatter With ble født, men hun døde i januar 1733. Hun var gift med Nils Brønlund. | With, Margrete Mikkelsdatter (54638551)
|
| 606 | Det er ikke mulig å fastslå eksakt når Ola tok over gården Blekkan i Børsa. Det var visst flere Ola'er som dreiv gården fra omkring 1590 til 1660. I 1645 svarte "vår" Ola kopskatten for seg, kona, Ingebrikt, Arnt, Lars, Ingeborg og Anne. Lars nevnes som husmann her omkring 1660. Både han, Ingebrikt og Arnt var kanskje sønner på gården. | Blekkan, Ola (I1817)
|
| 607 | Det er ingen opplysninger om foreldrene til Kjell (Kiel) Olsen. Før han kom til Kjerringvika i Mosvika hadde han tidligere vært bruker på en av Vinje-gårdene (Mosvikboka bind II, s 95–96). Kjell er benevnt både som Kjell Vigen og Kjell Duklet. Ved skiftet etter Ole Jonsen og Mali Ingebrigtsdatter i Brevik i perioden desember 1690 - mars 1691 skyldte Kiel Wigen boet 2 ort, 4 skilling, men han hadde 2 ort tilgode i boet etter Johan Hougum (antagelig identisk med Johan Arensen som tidligere var bruker på Liaunet) på Ekne i 1693 og fikk dennes kiste med lås. I juli 1691 møtte Kjeld Wigen på tinget og fikk offentliggjort dommen av 03.09.1690 om grensemerkene mellom Viken og Duklet. I juli 1695 ble han stevnet av Bakke klosters tidligere forvalter Hans Colbye angående en gjeld på 13 rdl. fra den tiden han bodde på Vinje, samt for en stuebygning han hadde forpliktet seg til å sette opp der og som han senere hadde solgt. Kield møtte og erkjente å være skyldig 6 rdl., men hevdet at han etterlot seg så mange hus på Vinje at de kunne oppveie den tømmerstua han hadde solgt. Men han ble dømt til å betale de resterende 6 rdl. innen 15 dager, samt bygge den lovte tømmerstue til neste sommer, samt betale I 1/2 rdl. i saksomkostninger. I februar 1698 ble saken angående stuebygningen han hadde solgt fra Vinje tatt opp igjen. Kjeld møtte ikke, til tross for lovlig stevning. Dommen fra 1695 ble fornyet, da Kjeld ikke hadde etterkommet den. Han skulle også betale Sr. Kolbye det han fikk for stuen ved salget, og det innen 1 mnd., med trussel om tvangsauksjon. Også nå måtte han betale 1 1/2 rdl. i saksomkostninger. Kield betalte 16 skilling i ledingsskatt i 1700. Han var 76 år gammel ved manntallet året etter, og det er notert at han ”hielper sig nogenledis". Fra 1706 er familien å finne på Duklet. Kjell Olsen var bruker i Kjerringvika (Viken) i Mosvika før han kom til gården Duklet i 1706, men allerede i 1690 var han nevnt på gården. Kjerringvika ligger der Skarnsundbrua starter i dag. Navnet på gården Duklet (g.nr. 38) i Mosvika er naturbestemt, for så vidt som siste ledd er klett, dvs. en bergnabb. Gården ligger på et platå på berget, høyt over Skarnsundet. Første ledd i navnet har litt mer usikker betydning, men professor O. Rygh antyder fuglenanvet due som en forklaring. I november 1706 ble det tinglyst bygselbrev på 2 øre i gården til Kield Olsen Duchlet, som er mensalgods for Ytterøy prestebol, datert Eid 04.10.1706. I 1711 betalte Kiel 3 rdl. i skoskatt for seg selv, sin kone og 2 barn. I juli 1714 ble Kiel Duklet og Jon Vigen saksøkt av mag. Peder Leth for ikke å ha utført sin kyssplikt etter loven. De hadde vært tilsagt en uke tidligere for å utføre skyss til byen, men hadde nektet fordi de hadde utført slik skyss i 1713. Saken ble utsatt til neste ting, og da ble de dømt til å betale 3 rdl. til sin landdrott samt omkostninger innen 15 dager. Det ble holdt skifte etter Kjell i mars 1716. Åbot-taksten var følgende: Stuen var nedråtnet, og et stabbur måtte settes opp på nytt. Stallen måtte ha ny bordkledning på vestre side, kostnad 1 ort, 12 skilling. Et fehus måtte forbedres med en tylft tømmer, kostnad 2 ort., og et annet fehus måtte rives ned og gjenoppbygges, delvis med tømmer fra det gamle og med nytt tømmer, kostnad 1 rdl., 2 ort. Naustet måtte rives ned og gjenoppbygges, og ei høybu måtte ha ny bordkledning, kostnad til sammen 5 ort, 12 skilling. Videre måtte vedskjulet ha ny bordkledning, noe som ville koste 12 skilling. Armfeldts soldater gjorde ingen skade på gården under sitt felttog i 1718, men de norske styrkene tok matvarer for 3 rdl., 12 skilling. Enkens lagverge var Esten Jonsen Braset (senere bruker på Duklet). Ragnhild satt med bygselen til hun døde i 1719, 62 år gammel. Hun hadde vært gift i 30 år. | Vigen Duklet, Kjell Olsen (22276988)
|
| 608 | Det er litt usikkert om Gjertrud var datter til en Ole eller Per. Men det er oppgitt at hun kom fra Kangsås da hun giftet seg i 1753 med Hans Olsen som var nesten 30 år eldre. Jeg har ikke funnet Gjertrud under gården Krangsås, så sannsynligvis var hun i tjeneste der før hun giftet seg med Hans. Hans sin sønn, Nils Hansen, hadde allerede tatt over gården da, så Hans hadde sikkert tatt seg kår. Kanskje var kåret på Meistadrønningen, for Gjertrud døde der i 1765, 3 år etter at Hans døde. De fikk en sønn i 1753, Ola Hansen. Han var bare 11 år da han døde i 1764. Gjertrud døde året etter. | Krangsås, Gjertrud Persdatter (I1036)
|
| 609 | Det er noe usikkert når Gunhild Pedersdatter er født. I Bynesboka er det oppgitt at hun var født i 1730, mens ved Folketellingen i 1801 er hennes fødselsår beregnet til 1727. Gunhild hadde ei datter med en David, om de var gift eller hvor de bodde vites ikke. Ved Folketellingen 1801 bodde hun på plassen Bosbergkleiva under Bosberg Vestre hos datteren Brynhild og hennes mann Ole Olsen. Innerste. 74 år. 1. gang enke. Almisselem. Litt usikkert når hun døde, men har funnet ei Gunhild Pedersdatter med bosted Flakk som ble gravlagt 28. juli 1805 (7de S: efter Trinit:), men alderen stemmer ikke helt. Hennes alder var 82 år, født 1723, men hvis alderen som er oppgitt ved FT 1801 er riktig var Gunhild 78 år i 1805: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001671136 | Gunhild Pedersdatter (23100775)
|
| 610 | Det er noe usikkert om navnet var Randi eller Ragnhild. Hun kom fra Megården da hun giftet seg med enkemannen Karl Larsen i 1703. De fikk en datter, Karen, f 1704. | Megård, Randi (Ragnhild) Andersdatter (74419212)
|
| 611 | Det er sannsynlig Anne som er oppført som "Arne Grønsets datter" da hun ble døpt. Ved hennes død står hun oppført i kirkeboken som "Peder Storøyens qde" – alderen er oppgitt til 39 år. | Lien, Anne Arntsdatter (3813324)
|
| 612 | Det er sannsynlig at hun vokste opp på Melhus. Men jeg har ikke noe informasjon om foreldrene, annet enn at faren het John (ref. Marits patronymikon) og mora het Hansdatter. I Melhusboka har jeg funnet opplysninger om tre av Marits tanter, søstrene til Marits mor. Tantene var Magnhild Hansdatter Gimse, Monsstu, Gjertrud Hansdatter, Gimselva og Siri Hansdatter, Ner-Kvål. Men jeg har ikke klart å spore opp hvem foreldre hennes var. Marit døde i 1795, 79 år gammel, på Kåsa. Hennes ektemann John døde i 1772, 23 år før henne. Marit kom til gården Kåsa da hun giftet seg med John Eriksen som tok over gården etter foreldrene. Marit og John var bondefolk der. Det var sønnen Erik som tok over da mannen til Marit døde i 1772. Marit levde til 1795 og en kan gå ut fra at hun hadde kår hos sønnen. I kirkeboka er hun innført som "Marthe Kaasen, 79 år». | Gimse, Marit Johnsdatter (I813)
|
| 613 | Det er sannsynlig at John Olsen Fokset var sønn til Ola Fokset. Ola dreiv Forset Oppigård i Skaun fra ca. 1610 til etter 1635. John tok over gården etter faren og dreiv Fokset Oppigård fra 1645–1648. John svarte kopskatten 1645 for seg, kona og Ingrid. Hva kona het er ukjent, men hun var trolig datter til Anders Eggen og jordtaus på Eggan Framigården. John og kona flyttet dit og tok over drifta av gården. Da John flyttet tok faren Ola tilbake drifta av Fokset Oppigård og fortsatte der til han døde i 1661. John og kona dreiv Eggan Framigården (også benevnt som Sørgården) fra 1649–1670. Han tok først over parten til Sjur Tordsen, og senere den andre, som «hans vermoder» (svigermor) Ragnhild gav fra seg. John svarte kvegskatten 1657 av 3 hester, 14 storfe, 5 geiter, 8 sauer og 1 gris. Johns første kone døde i 1668, 53 år gammel. John giftet seg da på nytt. I Børsaboka (bd 1, s 260) er det opplyst at John giftet seg på nytt da hans første kone døde med ei Marit Andersdatter. Hun var nok datteren til en annen Anders enn hans første kone. Da John døde i 1670 giftet Marit seg på nytt og de dreiv gården videre inntil Johns barnebarn (sønn til datteren Ingeborg), John Olsen fra Sørgård Myrin (f 1676, d 1741), tok over gården i 1699 og dreiv til 1740. Barn i første ekteskap: 1. Kari Johnsdatter, f ca. 1645, gift I med Tor Sjursen Husby i Skaun, II med Ola Olsen Husby, III med Arnt Lødensen Mo. 2. Ingeborg Johnsdatter, f ca. 1648, gift med Ola Evensen Myrin, Sørgård. 3. Per Johnsen (stesønn), f ca. 1656, d 1674. Barn i andre ekteskap: 1. Ola Johnsen, f 1668, død ung eller flyttet ut. | Fokset Eggan, John Olsen (I1322)
|
| 614 | Det er sannsynlig at Knut tok over Sætergården etter sin far Peder Knutsen Sæter (f 1639, d 1724). Faren, Peder, ble hele 85 år og det er sannsynlig at Knut hadde tatt over en god stund før faren døde. Knut hadde to brødre og en søster. Han hadde flere døtre og det sies at han ruinerte seg på medgifte. I gjestebud var han storfeldt. Som skikk var skulle en gjev gårdmann få servert den første velkomstdram i ridesalen. Slik også en gang Knut kom til Bakken. Men han måtte ha to. Den første slo han bakover hesteryggen. Dette var karslig adferd på den tiden. Men så hadde datteren fått seg en aktet mann. Knut ble selveier på Sætergården en gang mellom 1725 og 1729. I 1748 gav han skjøte på gården til svigersønnen Arne Andersen Hage og tok seg ut kår. Innover marka fra Sætergården er det funnet en rekke dyregraver og vitner om jakt og fangst. Kullmiler, tjæremiler og slagg etter jernblåster vitner om gammelt arbeidsliv. «Belaget» og dugnadslaget gikk fra Storrøsæter til og med Økdal og Flatåsen. Han bodde hos dattera Inger på Bakken i Budalen da han døde. | Sæter, Knut Pedersen (I593)
|
| 615 | Det er sannsynlig at Marit kom fra Støren-området. Hun kom til Røttum da hun giftet seg med Esten og de var bondefolk på Sørgården på Røttum på Rognes. Marit ble tidlig enke og da mannen døde hadde hun 5 barn fra 2–12 år å ta seg av i tillegg til gårdsdrifta. Enker med gård var ofte ettertraktet og ble tidlig gift igjen, men Marit klarte seg alene. Hennes eldste datter, Eli Estensdatter, giftet seg allerede da hun var 16 år og de tok over gården omkring 1697. Da hadde Marit stått for drifta alene i 5 år. Marit døde i 1712. | _____, Marit (I3013)
|
| 616 | Det er sannsynlig at Ola Fokset var far til John Olsen Fokset. Ola dreiv Forset Oppigård i Skaun fra ca. 1610 til etter 1635. Ola overlot gården til John i 1645, men John dreiv gården bare i 3 år, så faren tok tilbake drifta av gården og fortsatte der til han døde i 1661. Før sønnen John tok over hadde Ola bruket ei tid sammen med en Per, men til sist satt Ola med alt igjen. Ola var gammal da han tok over igjen i 1649. I 1660 var både han og kona «gamle Folch, hand baade døff och blind». Året etter døde han, rammet av «den grasserende Siugdom» som da hadde herjet der. _ 1645-1648 Jon Olsson, f. ca. 1603, flytta til Eggan. Jon svarte kop- skatten 1645 for seg, kona og Ingri. 1649-1660 OPPIGARD FOKSET Dette bruket hadde noe mindre skyld enn Nergard. Etter 1700 låg det lenge øde og underbygsla. Det var «naget myhrlent, har slette jordemarcher, naget tungvunden», fortel matrikkelforslaget fra 1723. Det kunne da fø 2 hestar, 6 kyr, 6 ungnaut, 6 sauer og 6 griser, og årleg utsæd var 1 t. bygg og 5 t. havre. | Fokset, Ola (I1386)
|
| 617 | Det er sannsynlig at Størker Størkersen jr. vokste opp på gården Voll på Støren. Han er sønn av Størker Størkersen sen., men hvem mora var vites ikke. Det ser ut til at det kan være hans farfar som er nevnt som oppsitter helt tilbake til 1520 på gården. Da er det en Størker som betaler sølvskatten det året. I skipsskatten 1559 figurerer en Størker på Voll – og det er nok Størkers far. For å skille de har jeg navngitt faren som Størker Størkersen sen. Først på 1600-tallet var det to brukere på Voll. Den ene var Størker jr. Han nevnes i lensregnskapene fra 1610 og utover til vi finner ham sammen med de andre voksne på gården i koppskatten 1645: «Størcker Wold, hans høestrue, Jens Wold, Elli Wold, Berette Wold, Brønild Wold, Olle Wold». Omkring 1652 tok sønnen Jens Størkersen over, og alt da var det blitt sagbruk i nærheten. Det kunne skjæres tre stabler bord for året på «nedre Rebeck saug», men det var Anders Christophersen Schøller som eide sagbruket, og mennene på Voll fikk bare være med som arbeidshjelp. Men det var litt å henge fingrene i på gården, for i fjøset var det på den tiden over tjue naut og halvparten så mange småfe. Om gården Voll (kilde Støren. Gard og grend I, s 11–12) Voll hører til de eldste gårdene på Støren. Både gårdsnavnet og ulike jordfunn forteller dette. I 1811 fortelles det at det var to gravhauger på gården. I den ene ble det funnet et sverd med bagle og senere er det også funnet en spydspiss og et økseblad. Gaula har gjennom tidene herjet og gravd bort begge haugene og dermed fjernet alle faste fortidsminner som kunne fortalt om rydding i gammel tid. Voll er et naturnavn som skriver seg fra gressrike sletter der feet trives og bosettingen kan gå helt tilbake til eldre jernalder. Flommene i Gaula har vært en stadig trussel mot åker og eng, og det store leirfallet i 1345 da Kvasshylla like i nærheten raste ut, ødela mye i grenda. I 1698 er det oppsitterne selv som ordlegger seg i et brev om tilstanden, og da heter det om Gaula at den har gjort dem «stoer og ubodelig skade». Det gamle fellestunet lå lengst sør i grenda i nærheten av Klevstubekken som kommer fra Kvennvatnet. Men så grov elva seg innpå til gårdsfolket så det ene av brukene måtte komme seg unna. De flyttet nærmere Haga bru og bygde opp igjen alt sammen på den gamle «Vårvollen». Omsider måtte nok en huslyd bryte opp, og de flyttet over elva til den gamle «Volløya» der det hadde vært husmenn engang for lenge siden. Den tredje gården som gikk under navnet «Litjstu» ble liggende igjen på de gamle tomtene til Gaula tok bit for bit av åkerjorda, og krigshendingene i 1940 gjorde ende på husene som sto igjen. I gammel tid var «Våttån» på Vollberga en kjent vardeplass, og der gårdene lå rundt det gamle fellestunet lunet de bratte bergryggene godt for nordvesten. Der kan en fremdeles finne varmekjære vekster som hassel og alm. | Vold, Størker Størkersen Junior (I1387)
|
| 618 | Det er svært sannsynlig at Per har vært driver på Storset. Under en rettssak i 1708 som sønnen John var del i, ble det opplyst at faren Per og hadde bodd på gården. I 1557 er det sannsynlig at vi finner Pers far, John, som driver på Storset. John «paa Storsetther» svarte 1 daler i skipsskatt. | Storset, Per Johnsen (I1839)
|
| 619 | Det er trolig at Klemmet, f ca. 1600, d ca. 1644, er sønn til forrige bruker på gården Grøtan på Hølonda. Han het også Klemmet, f ca. 1550. Det er iallfall sikkert at Klemmet nr 2 er stamfar til det senere Grøt-folket, og ellers en stor del av folket i nedre Gauldalen og Skaun. I tiden til Klemmet var disse drenger på gården: Ola, Gudmund, Gunnar, og John Eriksen, som stilte som soldat i 1644. I 1645 satt enka etter Klemmet med gården. Hun var født i 1603, og hadde disse voksne personene med seg: Johans, Maren og Ingeborg – trolig barn. Hun ble gift på nytt da Klemmet døde og den nye mannen, Esten, står oppført som bruker fra 1647–1656. Enka og Esten hadde ein dreng som het Lars. Det ser ut til at mora satt med gården etter at Esten døde for sønnen Per Klemmetsen tok ikke over gården før ca. 1667. Klemmet og kona hadde 6 barn: 1. Johans Klemmetsen Grøtan, f ca. 1633, bodde på Kvernberg i Buvik? 2. Per Klemmetsen Grøtan, f 1635, d ca. 1687. Tok over gården etter sin mor omkring 1667. Gift med Ingeborg og de fikk 3 barn. Hos Per var Ola Brønjølsen og svensken John Jemt tjenere. 3. Klemmet Klemmetsen Grøtan, f 1637, d 1723, gift I med (ukjent navn) og gift II med Randi Evensdatter Kolbrandstad, Oppigård. Bodde på Syrstad i Skaun. Barn: Andi, gift på Kviknan i Orkdal. Even Skauan i Skaun, f 1679. Klemmet, f 1682, d før 1723, ugift. John, f 1685, d i Røen i Skaun 1719. Ola, f 1690 – se Oppigård Kolbrandstad. Lars Syrstad i Skaun, f 1687. Halvar, f 1695, d før 1723. Ivar. Johan Syrstad i Skaun, d 1767. (Far til Ingeborg, gift med Ola Olsen Estenstad.) 4. Even Klemmetsen Grøtan, f 1640, bodde på Hollem i Melhus. 5. Peder Klemmetsen Grøtan, f 1642, bodde på Hammer i Buvik. 6. Gulbrand Klemmetsen Grøtan, f 1644, hjemme 1665. Gården Grøtan synes, ved siden av Nestuggu Eid, å vere eldste ættegården i bygda. Klemmet "Grøtom" nevnes i 1600 og fra han stammer det senere Grøt-folket og mange med dem. Etterkommerne er spredd over hele nedre Gauldalen og Buvika og Skaun, og ellers utover landet og til Amerika. 1600-talet rommer bare to generasjonar – Klemmet og Per. Klemmet-navnet kom bort på Grøtan, men levde lenge i utgreiningene av slekta. Fiske og fangst har nok her som ellers omkring de store vannene på Hølonda lokket boreiseren. Benna og Grøtvatnet må ha spilt en viktig rolle som eksistensgrunnlag gjennom tiden. Når det gjelder jordvegen, har Grøtan alltid vært regnet for beste gården i bygda. Grøtan har gitt Grøtvatnet (212 m.o.h.) navn, likedan som Skjegstad gav navn til Skjegstadvatnet og Gaustad til Gaustadvatnet. Det eldste navnet på Grøtvatnet er borte. Ei arm av vannet bærer navnet Broka, men det er neppe det gamle sjønavnet. Broka kommer trolig av brok, småfisk. Grøtan er grensegård mot Melhus og Horg. Slike gårder hadde lett for å komme i grensestrid med de utabygds naboene om merke og utgardsgjerding. Under tinget på Foss i Horg i 1806 gjorde Grøt-mannen og mennene på Nordtømme i Horg en forlikskontrakt. | Grøtan, Klemmet (I860)
|
| 620 | Det er ukjent hvor både Sivert og kona kom fra, men det er vel sannsynlig at en av dem var knyttet til Sørgården på Rognes – og derfor satt de som drivere der. Sivert Eriksen Rognes nevnes i lensregnskapet 1614/15 som bonde på Rognes. Mine direkte aner dreiv gården gjennom 4 generasjoner. Dette endte da Siverts oldebarn, John Johnsen (f ca. 1668, d 1712), flyttet ut og giftet seg med datteren på Sørgården Røttum sommeren 1696. Det antas at neste bruker på Sørgården, Ole Sivertsen Rognes, var deres sønn. | Rognes, Sivert Eriksen (94034520)
|
| 621 | Det er ukjent hvor Ola Sjursen vokste opp. Han hadde tjent på Solstad i 1701, men da han døde i 1742 hadde han ikke slektninger i Skaun som kunne nevnes opp til verge for barna. Han kom til Me-Solstad da han giftet seg med enka etter Ola Steffensen og de dreiv der fra 1720–1752. Sønnen Ola Olsen tok over bruket etter foreldrene. Han og Ingeborg fikk 8 barn: Berit, f ca. 1721, død før 1780 uten etterkommere. Kirsti, f ca. 1723, d 1781, gift med Løden Olsen Skjellan, f 1711, d 1771. Randi, f ca. 1724, gift med Ingebrigt Ivarsen Uvås. Ola, f ca. 1727, d 1804, tok over bruket. Gift 1753 med Randi Olsdatter Lereggen fra Buvika, f ca. 1724, d 1777. Sjur, f ca. 1728, gift med enke Randi Olsdatter Rø og kom dit. John, f ca. 1729, død før 1782 uten etterkommere. Steffen, f ca. 1732, gift med Siri Knutsdatter Melan. Bondefolk Oppigard Solstad. Marit, f ca. 1734, gift med Simen Olsen Kråkset. | Solstad, Ola Sjursen (47627776)
|
| 622 | Det er usikkerhet om navnet på Peders første kone fordi hun ikke nevnes i kilder. Ut fra navnetradisjonen kan hennes navn ha vært Berit. Dette fordi Peder og hans nye kones første datter het Berit. Tradisjonen var at det første barnet ble oppkalt etter avdød ektefelle. Berit og Peder fikk 4 barn, alle jenter. Sannsynligvis døde Berit etter at hun fødte det siste barnet i 1709 for Peder fikk en sønn med sin nye kone i 1711. | _____, Berit (I3011)
|
| 623 | Det er usikkert hvem foreldrene til Svend Andersen var. Det antas at han er født ca. 1563, men han er også nevnt født 04.12.1570 og i 1560. Hans nasjonalitet er ukjent, men det antas at han er født i Norge. Svend var fogd i Stjørdal, borgermester og rådmann i Trondhjem. Han ble født før 1570 i Trondheim, Trøndelag. Svend Andersen døde den 12. april 1627 i Trondheim. http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I7705&tree=IEA http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000023.html#I6714 http://www.nose.dk/Norge/svend_andersen.html#2 Rådmann i Trondheim 1597–1599. Borgermester i Trondhjem fra 1625. Født 1563-04-12, trolig i Norge. Død 1627 i Trondheim. http://www.alf-inge.com/slekt/getperson.php?personID=I3487&tree=01 Svend Andersen omtales i 1593 som borger i Trondheim. Han bragte da med seg penger fra sognepresten i Lødingen til lensherren. Neste gang han nevnes er den 6/6 1597 og da var han rådmann i Trondheim. I tiden 1600 – 1/5 1624 nevnes han, i lensregnskapet, som fogd i Stjørdal. I følge hans gravskrift skal han ha vært fogd i 28 år. Trolig hadde han derfor vært fogd en eller annen plass i løpet av de siste ti år av 1500-tallet. Han opptrer som rådmann i Trondheim i 1612 og 1613. Han nevnes, som borgermester i Trondheim, i saken mot Peder Giertsen den 7/4 1624. Han nevnes også som borgermester den 6/2 1625. I gravtalen over ham heter det at han var borgermester i 2 1/2 år og at han gikk av pga alder og sykdom. Det skulle da tilsi at han sto som borgermester til ca. 1627. Svend Andersen eide en gård i Trondheim. Han eide i 1610 odelsgods i Russgård i Skogn, Hallan og Jøssås i Verdal, tilsammen 3 spann. I tillegg drev han 3 sager i Stjørdal. Han nevnes også i lensregnskapet som selger av trebord til byggingen av Kongsgården i 1616. Han ble bøtelagt i 1624 for å ha drevet 2 sager i Stjørdal uten lensherrens tillatelse. Han skulle bøte på ytterste formue,men slapp unna med å bøte 50 riksdaler pga at han "var en gammel fattig og skrøpelig mann på gravens rand". S T. Dahl sier at Tønder har skrevet av et latinsk gravskrift over Svend Andersen og i dette gravskriftet kommer det frem at han døde i 1627. Det er altså ikke riktig når Daae (1915, s. 120) og Mathisen (1945, s. 22) oppfører Svend Andersen som borgermester i 1635. Sven Andersen var rådmann i Trondheim 1597–99, ga 1619 som fogd over Stjørdalens len "kalk og disk" til Værnes kirke og kom i 1620-årene, altså ved svigerfaren Hans Caspersens død tilbake til Trondheim, hvor han igjen ble rådmann og rykket 1635[!!] opp til borgermester. Han må være død før 1645, da han ikke nevnes i koppskatten dette året. | Svend Andersen (I2315)
|
| 624 | Det er usikkert når John Eriksen var født, men da "Joen Huchdal" døde i januar 1721 var alderen oppgitt til 77 år. Det tilsier at han var født i 1643 eller 1644. Ved hjelp av navnetradisjonene antar jeg at foreldrene til John het Berit og Erik. Dette fordi Johns nest eldste datter ble døpt Berit og Johns patronym var Eriksen, sønn av Erik. Jeg har ingen sikre opplysninger om John før 1690. Da var han bonde i Fremstu Haukdal og bygslet gården av Vår Frue Kirke. Kona til John nevnes ikke med navn så jeg har ingen helt sikre opplysninger om henne. Jeg har gitt henne navnet Brynhild fordi dette er det sannsynlige navnet basert på navnetradisjonene. John og Brynhild fikk 10 barn (3 døtre og 7 sønner), men det var bare 2 av døtrene og 3 av sønnene som levde til de ble voksne. Haukdalen hører til de gårdene som nevnes i Aslak Bolts jordebok fra 1400-tallet, men det er først i sølvskatten 1520 at vi får rede på noen av brukerne. Da møter vi «Velik på Hogedall» og naboen Pål. Det er kanskje den samme Pål som betalte sin daler i skipsskatt i 1559 samtidig med Arne i «Lyllehogdall». Bøndene i Stor-Haukdalen satt på 1600-tallet som leilendinger under Vår Frue kirke mens Litj-Haukdalen hørte Hospitalstiftelsen til, og den første som ble selveier var John Eriksens barnebarn, John Rolfsen i Fremstu, som i 1798 gjorde et makeskifte med Vår Frue kirke. Før John Eriksen tok over rundt 1690 er det en Peder som nevnes i koppskatten. Peder har nok tatt over i de tidene kvegskatten ble skrevet ut av myndighetene. Det var i 1657 og han skattet da for 22 naut, 13 geiter og 15 småfe. Det var etter måten en bra buskap, og Peder ble da også regnet for fullgårdsmann i rentekammerets jordbok fra 1664. Da matrikkelen ble satt opp tre år etter var han med som lagrettesmann, og han møtte også i samme verv på Mo i 1676. Han hadde iallfall to sønner, Knut og Peder. Men det var ingen av dem som kom til å ta over etter ham. Jeg har ikke funnet noe som skulle tilsi at vi er i slekt med denne Peder, selv om vi finner tre barn med navnet Peder blant sønnene til John og Brynhild. Navnetradisjonen skulle tilsi at Johns første sønn (i noen tilfeller andre) skulle vært oppkalt etter Peder, men det er først Johns tredje sønn som har navnet Peder. De to første heter Even og Ole. Dette skulle tyde på at Johns far het Even og Brynhilds far het Ole. I kildene jeg har brukt (Bygdefolk og bygdeliv i Støren, Gard og grend, bind 3) er John benevnt som sønnen til Erik. Kanskje har kildene mistolket Even som Erik? John Eriksen bygslet Fremstu Haukdal av vår Frue Kirke fra omkring 1690-årene da enken som satt der gav fra seg. Sammen med naboen Nils Olsen Hugdal i Nord-i-Nordstu, kjøpte John våren 1703 Vedløset eller Kvernvoll i Soknedal av rådmann Søren Bygbal. Det var visstnok seterbruket til eiendommen John tenkte på med det kjøpet. Nils Olsen Hugdal (f 1661, d 1741) er også en direkte ane (4 x tipp-oldefar til Margit) og finnes et annet sted i slektsoversikten (Kekulé462). Armfeldtsoldatene plyndret John Eriksen grundig da de kom i 1718. John møtte opp med en lang liste over ting de hadde røvet fra gården, da skadetakstene skulle avgjøres på tinget i 1719. De hadde reist med korn og malt, mel og kjøtt, ost og smør, sild og andre matvarer, skinnfeller og gangklær. Men det var heller ikke så liketil å miste 42 lass høy midt på vinteren. Alt i alt hadde svenskene røvet for 70 riksdaler, men John sto seg såpass bra at han klarte ut med krigsskatten han var pålagt i 1719. Så gården ser ut til å ha gitt en forholdsvis brukbar avkastning etter datidens målestokk. Like etter Armfeldts plyndringer tok sønnen Ole Johnsen over Fremstu. Han var gift med Kjersti Bjørnsdatter, men de hadde ingen barn. Dermed tok de til seg John Eriksens barnebarn, Rolf Johnsen fra Nordstu på Folstad som «sytning». Han bygslet på vårparten 1745 og sørget for kår til onkelen Ole og tanta Kjersti. Det er fortsatt direkte etterkommere etter min stamfar, John Eriksen, som er drivere av gården Fremstu Haukdalen. Sommeren 2018 var jeg på gården og snakket med dagens eiere som bekreftet dette. De opplyste også at husene til Fremstu har blitt flyttet litt lenger vest fra der fellestunet med Nord-i-Nordstu var. Fjøs og stall ble satt opp i 1931 og hovedbygning i 1934. John og Brynhild fikk 10 barn: Even Johnsen Hugdal, f 1686 og død ung. Ole Johnsen Hugdal, f 1688, d 1776. Tok over gården etter faren. Gift i 1720 med Kjersti Bjørnsdatter, f 1682, d 1756. Bondefolk i Fremstu Haukdal. Barnløst ekteskap. Dermed tok Ole til seg sønnen til sin søster Berit, Rolf Johnsen fra Nordstu på Folstad som sytning. Han bygslet gården fra vårparten 1745 og sørget for kår til Ole og Kjersti. Marit Johnsdatter Hugdal, f 1690, d 1740. Gift i 1715 med John Arntsen Amdal. Bondefolk i Amdal i Støren. De fikk 5 barn. Peder Johnsen Hugdal, f 02.1693, d 03.1694. «Gravfestet 24.03.1694: Joen Hugdallens lille søn Peder, 1 aar 6 uger». Berit Johnsdatter Hugdal, f ca. 1695, d før 1769. Gift først med John Rolfsen Folstad og så med Angrim Pedersen Hage. Bondefolk på Folstad. Berits sønn Rolf Johnsen var «sytning» hos Berits bror, Ole Johnsen i Fremstu Haukdal, og tok over der. Eli Johnsdatter Hugdal, f 1698, d 1719. «Eli Huchdal» gravfestet 28. januar 1719. John Johnsen Hugdal, f 1700, d 1761. Har iingen opplysninger om hvor han bodde, men han ble gravlagt i Støren 02.02.1761: «Joen Storhugdal, 61 aar». Peder Johnsen Hugdal, f 1700, døpt 09.01.1701. Død ung, sannsynligvis før neste Peder ble født. Peder Johnsen Hugdal, f 1703, d 10.08.1788. Gift i 1729 med Ingeborg Arntsdatter Skjærli. Bondefolk i Buvika. Erik Johnsen Hugdal, f 1709, døpt 01.06.1709. Død ung. | Hugdal, John Eriksen (I530)
|
| 625 | Det er uvisshet om navnet på Ellevs kone. I følge Budalsboka er Ellevs kone ukjent, men det kan ha vært den Anne Lillebudal som døde i 1756, 90 år gammel. Datteren Gjertruds første datter fikk også navnet Anne som stemmer med reglene for oppkalling. | _____, Anne (I1168)
|
| 626 | Det er uvisst hva hun het, men hun var mest sannsynlig datter til Anders Eggen på Eggan Framigården i Børsa. Hun og mannen tok over gården etter hennes far og de var bondefolk i Framigården. | Eggan, Andersdatter (I1323)
|
| 627 | Det er uvisst hvor Ellias kom fra og jeg har ingen sikre opplysninger om når han er født. Første gang vi hører om Elias er da han tok over drifta av gården Nerøyen omkring 1657. På den tiden var det 28 naut inkludert hester på gården. I tillegg var det 9 geiter og 12 andre småfe i fjøset. Elias var løytnant og bonde. Elias og kona Karen Sivertsdatter var barnløse og de tok til seg Ole Larsen som fosterbarn. Elias og kona hadde et par drenger til hjelp. Drengene Even og Torstein nevnes sammen fostersønnen Ole i prestens mantall fra 1660-åra. Elias ble så godt som blind på alderdommen, og de siste årene han levde hadde fostersønnen Ole Larsen ansvaret for bruket. Det var også Ole som søkte om avfelling i jordskylda i 1693 grunnet de voldsomme flommene som reiv bort mye av åkerjorda ute ved Sokna. | Øyen, Elias Olsen (I3041)
|
| 628 | Det er uvisst hvor Gunhild kom fra før hun ble gift med Svend. | _____, Gunnhild (I1376)
|
| 629 | Det er uvisst hvor Inger kom fra, men det er vel sannsynlig at hun var fra Byneset. Hun var gift med Anders Toresen og de var bondefolk på Esp på Byneset. Inger døde samme året som hun fødte sin siste datter. De fikk 5 barn. | _____, Inger Andersdatter (97931140)
|
| 630 | Det er uvisst hvor Jakob Pedersen ble født. Han finnes ikke i fødselsregisteret i Mosvik. Han giftet seg i 1791 med Berit Jakobsdatter fra Saltvikhavn i Mosvika. Det må i tilfelle bety at hun bodde der på den tiden, for hverken Jakob eller Berit er født i Mosvik. Deres eldste sønn, Elias, er heller ikke døpt i Mosvik, så de er nok begge innflyttere til Mosvik. Jakob og kona dreiv gården Langfjæran (Sliperplassen) i Mosvika fra 1791. I 1824 overlot de gården til sønnen Peder Jakobsen. Han flyttet med familien til Frosta i 1833, da tok hans bror Jakob Jakobsen over. Både Berit og Jakob døde i desember 1836, Berit den 16. og Jakob den 28. Som kårfolk må de ha levd meget enkelt, antakelig har Berit spunnet litt for å hjelpe på utkommet, da det er to «spinnerokker» i boet; og kanskje har Jakob drevet litt som skomaker etter eiendelene å dømme. Sjøen har nok fremdeles gitt størst tilskudd til levemåten, 4 sildegarn og et fiskesnøre med lodd er blant eiendelene. En legger også merke til at kjøkkenutstyret var meget spartansk: To krusfat, tre tallerkener og et par tekopper. Boet er oppgjort med et netto arvedeløp på 27 spd, 1 ort og 19 sk. ___ Rydningshistorien til Langfjæran Vi vet ingen ting om når Langfjæran først ble ryddet og bebygd, eller om når de første menneskene som slo seg ned der. Det er funnet et vevlodd av kleberstein, et fiskesøkke samt en ring av bronse i jorda på plassen, så Langfjæren som bosted er nok av meget gammel dato, trolig like gammel som hovedgården. Det er også funnet en sølv fire-skilling fra 1727 og en kobberskilling. Det er ting som tyder på at det en gang i tiden har gått et steinras, da det ligger flere store steiner i terrenget. Tre av de, som bare er synlig på fjære sjø, kalles Moldsteinene, uvisst av hvilken grunn. Heimen ligger idyllisk til like ved fjorden, og vi må gå utfra at de første sjøfarerne som kom forbi merket seg både beliggenheten og omgivelsene forøvrig til senere bruk. Spesielle navn fra inn og utmark er bl.a. Bukkfjæra, Kuskjæra, Kvennhus-sveet (der Sliper hadde kvernbruk), Klaus-stykket, Leberget og Kaldkjøyla, også kalt Kristianbekken. Langfjæra-navnet kommer vel av at det er forholdsvis langgrunt ved Slipersjøen. | Langfjæra, Jakob Pedersen (I2167)
|
| 631 | Det er uvisst hvor Peder Hansen var fra. Han var 32 år da han giftet seg med enke Marit Steffensdatter som var ca. 60 år da. Peder giftet seg til gården Aspvika. Marit var enke etter Peder Jensen fra Kalvika som kom inn som bruker i Aspvika i 1743 og dreiv til han døde i 1756. Marit døde i 1779 og Peder Hansen tok over som bruker i Aspvika. Peder ble gift II med Inger Olsdatter fra Dypvik. Hun kan være datter av Ole Bårdsen og Elen Kristensdatter Dypvik. I 1803 var det kvern på gården. På gården var det da kommet hest. Ellers kunne gården fø 3 kyr og 6 småfe. Verdien ble satt til 120 rdl. Peder døde i Aspvika i 1804 og Inger i 1819. Det var deres datter Marta Maria som tok over gården etter foreldrene. Hun giftet seg i 1805 med Ole Olsen og de dreiv gården. Ole fikk i 1808 bygselbrev av Peder Knoph. Marta døde i 1832, og Ole overlot gården til eldste sønnen Peder og tok kår i 1835. Morgården til Aspvik (gnr 20) var Skjelsvika. Gården er nevnt som underliggende nyryddingsplass i 1661. I 1665 var gården blitt skyldsatt og plassert i klassen for rydningsplasser. Aspvika er på grunn av sin lave alder av de mindre gårdene i Bindal. Den ligger ut mot Bindalsfjorden og grenser mot Røytvoll i vest og mot Skjelsvika i øst. Gården har et fulldyrka jordbruksareal på 33 mål. Det blir betegnet som mindre lettbrukt. I 1723 var det opplyst at gården var tungvunnen, men kornviss. Den var god til korn og høyavling, og den lå laglig til for fiske. | Aspvik, Peder Hansen (I2019)
|
| 632 | Det er uvisst hvor Steffen kom fra, men det er vel sannsynlig at han var fra Byneset. Første gang han er nevnt i skriftlige kilder er han bygselmann på gården Hønvold på Byneset. Før han tok over bygselen hadde det skiftet nokså jevnt med bygselmenn på gården. I 1657 var det en Hans som satt som bruker av gården og buskapen var da 1 hest, 6 kveg, 2 sauer og 3 geiter. Hønvold ligger tett inntil gården Berg og i 1664 var Hønvold kalt en halv ødegård. Gårdsnavnet Hønvaldet viser ifølge O. J. Høyem til at det holdt til bjørner og spesielt bjørnunger der. Sisteleddet i navnet, vald, brukes i det nordafjelske om den eiendom eller marka som ligger til en gård. Førsteleddet, som O. J. Høyem tolker i betydningen hun, hyn, "bjørnunge", blir imidlertid av Oluf Rygh tolket som et mulig navn på den bekken som renner forbi gården, og dette er nok en vel så sannsynlig navnetolkning. Hønvaldet ligger helt opp mot skoggrensen, og må være etablert som egen driftsenhet relativt seint. I 1661 var Hønvaldet skyldsatt til 1/2 øre, og lå til Byneset prestebol. Lav landskyld forsterker inntrykket av at dette er en nokså ung gårdsetablering. Gården er sannsynligvis ryddet i etter-reformatorisk tid, dvs. etter 1536. Det var ingen av barna som tok over gården etter foreldrene. Det er uvisst når Steffen døde, men matrikkelen i 1683 opplyser om at gården var tatt over av en annen bruker. Barna til Steffen var da alle voksne og flyttet fra. Kanskje døde Steffen omkring den tiden. Kona til Steffen nevnes ikke med navn, men de fikk 3 barn: 1. Knut Steffensen, f ca. 1655. 2. Berit Steffensdatter, f ca. 1660, d 1713 på Grostad. Gift I med Anders Toresen Grostad, f ca. 1654, d 1710 på Grostad. Gift II i 1711 med Ole Olufsen Eggen, f 1675 på Eggen, d 1719 på Grostad. 3. Hans Steffensen, f ca. 1664, d 1718 på Berg Jensstu Snauan. Gift med Astrid Nilsdatter, f ca. 1658, d 1722. | Hønvold, Steffen (25478352)
|
| 633 | Det er veldig uvisst hvem denne Anders er, bortsett fra navnet og at han var faren til Svend Andersen. Her er to antagelser som er gjort på nettstedet "Hitterslekt": https://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52645&tree=1 "Hr. Anders Svendsen er sokneprest i Ytterøy til sin død 21.02.1558. Hr. Anders Svendsen er sokneprest i Beitstad frem til 1564. Dette er to forskjellige prester som ut fra navn, yrke og ikke minst geografi kan være far til fut Svend Andersen i Stjørdal. Den første dør for tidlig, mens den andre lever muligens når Svend Andersen blir født." | Anders (I2320)
|
| 634 | Det finnes ingen dokumentasjon om Jens før han nevnes som bruker på Bjørgen. Jens er den eldste dokumenterte fra vår slekt på gården Bjørgen på Rognes. Han var bonde på Utstu Bjørgen og var født omkring 1580. Når han tok til som bonde på Bjørgen er ikke stadfestet, men det kan tyde på at min slekt på Bjørgen går nesten 400 år tilbake i tid. Det er ukjent hvem kona til Jens var. Jens nevnes i 1657 med 4 kyr og noen småfe og hadde da nærmest et slags kår av gården. Men da var det mange år siden han ga fra seg til sønnen Haftor. Haftor bygslet gården av bispen. I 1657 hadde Haftor 29 storfe, 4 geiter, 20 sauer og svin. Same året var det en Anders på det andre bruket som hadde 14 naut, 6 geiter og 5 sauer. I manntallet for Støren i 1664 var det bare et bruk på Bjørgen. Haftor var 54 år, og han hadde to sønner som var Jens sine barnebarn: Jens var 14 år og Anders 2 år. I manntallet var ikke damene registrert, men det var sikket både kone og døtre på gården. Gården Bjørgen Gårdsnavnet Bjørgen finner vi i Soknedal og på Kvikne der skriveformen er Bjørgan. Det oser av elde av navnet. I gammelnorsk Bjorg, fl. Bjorgir. Felles for disse gårdene er at de ligger høyt og fritt over dalen. Sagnet sier at Bjørgen var en av de få plassene det røyk fra etter at Svartedauden hadde gjort ifra seg våren 1350. Det er merke etter dyregraver inne på markene og i fjellet. Og slagg etter jernvinning og andre merker etter myrmalmbrenning vises enda (pr 1970) ved veistien mot Hålia. Fotefar etter folket i jakt og fangst – og i arbeidsliv. I gamle sagn og legender er det sagt at busettinga på Bjørgen er utgammel, men det har vært lite av jordfunn til å tidfeste busettinga på. Fra Utstu på Bjørgen ble det i sin tid innlevert et fragment av en klebersteinsgryte. Den ble funnet i nærheten av Tyssbekken for over en mannsalder siden, og kan stamme fra et jordfunn langt tilbake i tida. Og gryta stammer nok fra middelalderen. Det er ellers funnet ei kuleform av kleberstein under hagearbeid på samme garden. Begge funn er levert inn på Videnskabsselskabet i Trondheim. Like ved Bjørgen-gårdene ligger ellers en del hauger som godt kan være gravhauger. I formen tyder flere av dem på at de nok ikke er laget av naturen. Jens og kona hadde en sønn som er kjent: Haftor Jensen, f 1609, d 1693. Tok over gården Bjørgen etter sin far. | Bjørgen, Jens (I1268)
|
| 635 | Det finnes ingen kilder for når og hvor Gudmund ble født, og hva kona het. Men han fikk en sønn i 1620 og han er nevnt i Koppskatten i 1645 for gården Fallan på Byneset, så jeg antar at han ble født omkring 1595. Det er heller ingen sikre kilder for når han døde, men han døde etter 1657 for da betalte han kvegskatt. Om oppsitterne på gården som nevnes i Byneset bygdebok, bind1, før Gudmund kom dit var hans forfedre er ikke mulig å dokumentere. I 1608 het oppsitteren Joen. Den første bonden som er nevnt på Fallan var Haldri på Folle. Han nevnes i 1550 og i Skipsskatten i 1557–59. I et diplom fra året 1200 er gården omtalt: "Dessa jorder liggja til Joans (Johannes) kirkja og landskyld Fallum halv mark fem og seks spann smør og seks skjepper mjøl og seks malt." Utskriften i diplomet er hentet fra en jordebok for Johanneskirken i Nidaros. Så er det et langt sprang fram til 1440 da Aslak Bolt i sin jordebok skrev: "Av Falle betalt for spann", og er innført slik: "Dessa jorder liggja til Skola strukunna." Antagelig var det Latinskolen i Nidaros som da hadde bygselinntektene av gården. Senere ble bygselen tillagt Bakke klostergods sine inntekter. Lensherren Tage Thott fikk i 1624 brev fra kong Kristian IV angående ønske fra Eilert Christophersen Schøller om et makeskifte, det omfattet også noen Bynes-gårder, således "kronens gård til Bakke kloster: Folle (Fallan) 1 spann, og Lille Folle 18 mrkl.," Romningen (Rydningen - Rønningen) 4 øre - mot flere gårder i Nordland. Gudmund var Eilert Christophersen Schøllers første festebonde på Fallan (Folle) og nevnes i Koppskatten i 1645. Da var Gudmund leilending over 1 1/2 spand som var benefisert pastor til Klæbu. I 1647 var gårdens landskyld oppgitt til 2 spann. Gudmunds sønn Lars Gudmundsen, nevnt i Koppskatten 1645, er den sannsynlige neste oppsitter. Laurits Falle som er nevnt i 1664–66 er sannsynligvis den samme Lars. Det var gjerne slik at embetsmenn skrev Laurits i stedet for Lars. Gudmunds barn: 1. Lars Gudmundsen, f ca. 1620. Se også neste gårdmann. 2. Siri Gudmundsdatter. 3. Karen Gudmundsdatter. | Fallan, Gudmund (53962693)
|
| 636 | Det må ha vært en Erik som er far til Gurus første sønn, John, fordi han er kalt John Eriksen. Men jeg har ingen andre opplysninger om Erik. Sannsynligvis var de kjærester og John er et barn de fikk utenfor ekteskap. | _____, Erik (99768675)
|
| 637 | Det var eldstesønnen, Sivert Jonsen som overtok gården Kolla i Bindalen etter faren. Farem døde i 1774 og det ble holdt arveskifte samme året. I boet var det verdier for 45 rdr. Da gjelda var så stor som 61 rdr., var boet i minus på 15 rdr. Sivert Jonsen var første gang gift med Inger Kristina Petersdatter. Hun var datter av lensmannen på Foldereid, Peter Kristoffersen Wendelbo og Anne Mikkelsdatter. Samlivet mellom Inger og Sivert ble kortvarig. Hun døde på barselseng i 1780. | Kolla, Sivert Johnsen (I1668)
|
| 638 | Det var meningen at Esten Johnsen skulle ta over Volløya for godt da han giftet seg med Kari Olsdatter Bones. Men samlivet varte ikke mer enn et par år. Esten døde i 1738, bare 30 år gammel. Dermed klemte Kari til på ny frisk og giftet seg med Ole Arntsen Skjærli. Dette hadde nok ikke gamle John Olsen tenkt seg slik. Han tok over hovedbølet som nå ble hetende «Storstu», og de nygifte, Kari og Ole Arntsen, fikk flytte ut og de bygde da opp «Litjstu». | Vold, Esten Johnsen (83411890)
|
| 639 | Det var skifte etter henne i 1696. | _____, Ingeborg Ingebrigtsdatter (I1059)
|
| 640 | DNA-treff med hennes sønn Per Kristian Angen. Personinfo om Klara Kirkholt og mannen Sverre Angen fra Angen Web Site administrert av Olav Angen – og Gravminner/Finn en grav på Slekt og Data Norge. | Kirkholt, Klara (48413741)
|
| 641 | DNA-treff med Trine viser at hans barn er tremenninger med henne. I følge DNA-treffene har han i allefall to barn: Evelyn Johnsen og HP Johnsen, begge født mellom 1959–1968. I følge datteren Evelyns slektsside fikk Bernhard og Gjertrud 5 barn. Gertrud hadde et barn med Herbert Feuermann (f 1925, d 2018) før hun giftet seg med Bernhard. | Johnsen, Bernhard Kornelius (70187564)
|
| 642 | DNA-treff med Trine: 3.2% felles DNA (227.1 cM), dvs tremenning og det stemmer. Bodil er mellom 61-70 år i 2020, dermed født på 1950-tallet. Bopel Steinkjer i 2020. | Henning, Bodil Merete (74285845)
|
| 643 | Dokumentasjon på salg av gården Høve i 1897. | Kilde (70051983)
|
| 644 | Dordi Jensdatter, f på Solstad 1742, død i legd 1833, ugift. | Skauan, Dordi Jensdatter (17164749)
|
| 645 | Dordi var fra gården Østlyngen på Lundamo. Mons var fra plassen Hovinseggen, Lyngen, Lundamo. Dordi og Mons dreiv plassen Nordbakken fra de giftet seg i 1787 til de døde. Mons dreiv som smed i tillegg til arbeidet med plassjorda. | Familie: Mons Andersen Eggen Lyngen / Dordi Olsdatter Østlyngen (F25)
|
| 646 | Dordi var fra Horgøyen på Lundamo. Lars var fra gården Hestflått i Budalen. Han var soldat og gjorde tjeneste sammen med en Lars Pedersen som han fikk overta plassen Sørtømmesflåtten fra. Han var skredder og plassmann, men døde i «Smaae Omstændigheter». | Familie: Lars Olsen Hestflått Sørtømme / Dordi Brynjulfsdatter Horgøyen (F26)
|
| 647 | Dordi var fra Sør-Evjen i Horg og datter av lensmann Halvor Halvorsen Evjen. Hennes slekt på gården går helt tilbake til hennes tippoldefar som var bruker der fra siste halvdel av 1500-tallet. | Evjen, Dordi Halvorsdatter (I1087)
|
| 648 | Dordi var trolig fra Sør-Bogen. Hun var den første Dordi som var en del brukt navn i bygda. | Bogen, Dordi (I1304)
|
| 649 | Dordi vokste opp på By Oppigård i Skaun. Hun ble gift med Even Klemmetsen og de var bondefolk i Skauan i Skaun. Da Even døde kjøpte hun retten til leidangen av assessor Hornemann i 1737. Da sønnen Klemmet Evensen tok over gården etter henne hevdet han at han også hadde retten til «sikt og sakefall», men i 1744 fikk han dom som gikk imot seg og han måtte gi avkall på denne retten. | By, Dordi Olsdatter (I846)
|
| 650 | Dordi vokste opp på gården Horgøien i Horg. Hennes farfar var fra gården Bybot på Flå og giftet seg med gårdsenka på Horgøien, Dordis farmor. Faren til Dordi, Brynjulf Christoffersen, tok over gården etter foreldrene. Faren til Dordi døde da hun var 9 mndr. gammel og moren, Marit Roaldsdatter, giftet seg på nytt året etter. Det var broren til Dordi, Roald Brynjulfsen, som tok over gården etter foreldrene. Gården gikk deretter fra far til sønn helt fram til den ble solgt ut av familien en gang etter 1960. | Horgøyen, Dordi Brynjulfsdatter (I70)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.