Høve-flokken
Notater
Treff 601 til 650 av 4,737
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 601 | Da mannen døde flyttet Marit til Vinterlihaugen under Haukdal der sønnen Arnt Nilsen Hugdal (f 1778, d 1821) hadde slått seg ned som husmann. | Amdal, Marit Arntsdatter (I950)
|
| 602 | Da mannen døde giftet Guru seg på nytt med Arnt Brynjolfsen Åsenhus og de kom til Nerøyen, Støren. Det var stesønnen Ingebrigt Jensen som var bonde i Nerøyen. Guru bodde der fra 1756 til hun døde i 1782. | Solem, Guru Arntsdatter (34195446)
|
| 603 | Da mannen døde i 1836 var det ingen utvei for Ingeborg til å sitte på gården Nordistu Svardal. Hun ga fra seg skjøte på gården i 1843 til Peder Ellevsen Bakken (f 1801, d 1860) for 460 speciedaler. | Solem, Ingeborg Iversdatter (95577974)
|
| 604 | Da mora til Gjertru døde i 1741 ble faren rådd på å gi fra seg styringa av Bortistu Folstad til yngre krefter. Gjertrus to brødre døde ung så det ble til at Gjertru fikk ta over. Gjertru var 21 år da hun giftet seg 2. januar 1744 med 34 år gamle Arnt Nilsen fra Borstu på Rogstad i 1744 og de var bondefolk på Folstad. De fikk seks barn. Gjertru døde bare en uke etter at det siste barnet var døpt. Arnt giftet seg på nytt da Gjertru døde med Marit Jensdatter fra nabogården Oppstu. Han var da i femti-åra. Men så døde han i 1773 og den over tjue år yngre Marit kom på at hun skulle gifte seg igjen. Det var Ole Evensen Røttum som allerede året etter holdt bryllup med henne. Men nå gjorde omsider sønnen Arnt fra Marits første ekteskap sine krav gjeldende. Han ville ha et jordsbruk å leve av, og begge parter fant at det var best å skille lag. Gården ble delt i to, men de to familiene bodde under felles tak og hadde samme inngang. Arnt Arntsen bygslet sin part våren 1787 og en befaring forteller at på hans part sto det et nytt fjøs i 1807, mens både låven og stabburet var av eldre dato. Det var i den tida at navnet «Bortistu» festnet seg i daglig tale. Arnt hadde giftet seg i 1792 med Siri Evensdatter fra en plass under Rogstadgårdene, og da hun døde ble han gift med ei Marit Olsdatter. Utpå høsten 1820 tok Arnt kveld for godt. Enken Marit dreiv så Bortistu til stedsønnen Arnt tok fatt. | Folstad, Gjertrud Estensdatter (39753268)
|
| 605 | Da Valborg døde var alderen oppgitt til 65 år, dermed født ca. 1725 | Valborg Mathisdatter (48591053)
|
| 606 | Dåp 1828 i Vik prestegjeld, Kvamsøy, Sogn og Fjordane: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070523650176.jpg I kirkeboken er følgende innført om foreldrene: "Ungkarl Lars Larsen Kallestad og pige Britha Guttormsdatter Engum, Karlens andet og pigens tredje lejermaal ..." Ole ble koppervaksinert 8. mai 1830. Konfirmert 1843 i Vik prestegjeld, Kvamsøy, Sogn og Fjordane: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070523650423.jpg Karakter kunnskap: Temmelig god Da Ole giftet seg med Oldina Christianne i 1857 oppga han å være ungkar og "selvfosterkarl". Bosted Alteidet i Kvænangen kommune, fødested Wiigs prestegjeld. Fars navn var Lars Larsen. De bodde på Alteidet også når sønnen Lars Johan ble døpt i september 1861. Ved sønnen Bernhards dåp i september 1862 hadde familien flyttet til Stajord ved Nålelv. Ved folketellingen i 1865 for Skjervøy kommune bodde Ole og familien på gården Stajord ved Nålelv. Det var registrert 7 personer på bostedet: Ole Larsen, f 1829. Husfar, gårdbruker, selveier, fisker. Fødested Sogns prestegjeld Borgens Stift. Nasjonalitet: Norsk. Kone: Oldina Alexandersdatter, f 1827 på Skjærvøy. Norsk. Barn: Lars Olsen f 1860, Bernhard Olsen f 1862, Ole Olsen f 1865. Johan Christoffersen, f 1827 i Tønset prestegjeld. Gift fattiglem. Norsk. Elina Christine Olsdatter, f 1856 på Skjærvøy. Ugift. Oppført som Ole Larsens datter, men hun er også Oldinas datter. De bodde fortsatt på Stajord i 1865 da sønnen Ole ble født, men da deres yngste sønn, Andreas, ble født i 1867 hadde de flyttet til Burfjord hvor Ole Laren var oppført som "gårdmann". Ole Larsen døde av hjerteslag 22. oktober 1897 som gift kårmann med bosted Nålelv. Oles fødested var oppgitt som Eggum i Sogn. | Engum Nålelv, Ole Larsen (I2636)
|
| 607 | Dåpsnavn: Ole Aasæg | Høve, Ole Andersen (I22)
|
| 608 | Dato for giftemål fra private notater | Familie: Ole Andersen Høve / Kirsti Olsdatter Beset (F8)
|
| 609 | De ble forlovet 29. juni 1921 | Familie: Mogens Johnsen Evjen / Dordi Arntsdatter _____ (F377)
|
| 610 | De fikk 3 barn. | Tevik, Jostein (25222720)
|
| 611 | De hadde 4 barn, 2 jenter og 2 gutter. | Pope, William James Innes (99695116)
|
| 612 | De har 2 sønner og 2 døtre. Den ene datteren er død, Sharron Lorraine, f 22.06.1944, d 2001. De har 9 barnebarn og 14 oldebarn. | Hostland, Arnold Anton (94104000)
|
| 613 | Den første delinga av Geita - ei halvering - gikk for seg så tidlig som i 1720-åra. Hvor lenge folket på de to bruka bodde på opphavstuftene, vet vi ikke. I seinere delinger og jordskifte er opphavsbustaden kalt Gammelgardstomta med Hommelhåggån. Humledyrkinga gikk helst for seg like ved husene. Ei tid var hver bonde pålagt å ha humlehage (hommelhåggå). Under jordskiftet i 1860 ble Gammelgardstomta og Hommelhåggån lagt til bruket Berget, og opphavsbustaden på Geita lå trolig i området mellom Gardkroken og Rabben, der det også er mest rimelig at husene stod. | Geita, Tor (25721560)
|
| 614 | Den første kjente brukeren fra vår slekt på Evjen er Esten (d ca. 1650). Esten satt som bruker der i 1620 og han var også lensmann. Han satt trolig i Sør-Evjen. Fire år senere nevnes Halvor Estensen (f 1661, d 1743), som trolig er hans sønn. Halvor tok over etter faren omkring 1624 og var bruker fram til sin død. Esten hadde også en sønn til, Haldor Estensen. Haldor kom til Horgøyen i Horg, sikkert gift med jordtausa der, eller ei enke. Hva kona het er ikke kjent. I 1645 satt Haldor som enkemann og bonde i Horgøyen. Om gårdene på Evjen: Det var flere gårder på Evjen på vestsida av Gaula, 1–3 km sør for Lundamo. All bosetting ligger nå (pr. 1992) nede på elvesletta, men tidligere var det flere boplasser oppe i den til dels bratte dalsida. Der lå også en gammel ferdselsvei. Man kan gå ut fra at Evjen-gården skriver seg fra år 0–800. I høymiddelalderen på 11–1200-tallet var det høyst trolig minst to brukere på gården. Midt på 1300-tallet var det to katastrofer som rammet Gauldalen. Den store skadeflommen i 1345 og svartedøden noen år etter. Man kan gå ut fra at Evjen ble lagt øde etter dette. I Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene er i alle fall Evjen ikke nevnt, men det kan hende at et ark av denne viktige originalkilden var revet ut. De første brukerne som nevnes er i 1521 hvor vi finner Halvor og Asbjørn. Halvor var trolig bonde i Sør-Evjen og Asbjørn på Nord-Evjen, men det kan også ha vært motsatt. Disse to navnene kom til å bli mye brukt på disse to gårdene. Sør-Evjen var den største gården. Dersom en legger skyldverdien til grunn, så var den nesten dobbelt så stor som Nord-Evjen. Sør-Evjen var en av de største gårdene i bygda. Lensmannen i bygda kom fra denne gården. Man kan spore vår slekt på gården tilbake til slutten av 1500-tallet og fram til rundt 1760. Da ble gården delt i Utstu og Oppstu. | Evjen, Esten (I3020)
|
| 615 | Den siste av de tre opprinnelige Høstadgårdene med skyld 1 spand 6 marklag fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene med bygselseddel fra Hans Lenes enke. Den ble fornyet 15/3 1720. Sevald Andersen fikk i 1723 fornyet bygselbrev fra Anna Kembler. Han kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23/4 1725 av Hendrich von der Lippe. Sevald Andersen Høstad overdro i 1729 gården til sin sønn Anders Sevaldsen – han var tambur ved kaptein Myhlenphonz' kompani – og han overtok gården sammen med sin søster Marit som var gift med Peder Ellevsen Graneggen. Sevald og Berit fikk 7 barn: 1. Marit Sevaldsdatter, f 1702 på Bodsbergaunet, d 1770. Se også neste gårdkone. Gift i 1731 med Peder Ellevsen Graneggen, f 1705 på Graneggen, d 1756. 2. Karen Sevaldsdatter, f 1704, d 1704. 3. Anders Sevaldsen, f 1706. Tambur ved kaptein Myhlenphonz' kompani. Se også neste gårdmann. 4. Karen Sevaldsdatter, f 1709, d 1710. 5. Karen Sevaldsdatter, f 1711, d 1712. 6. Maren Sevaldsdatter, f 1712. 7. Randi Sevaldsdatter, f 1715, d 1730. | Bodsberg Høstad, Sevald Andersen (98503774)
|
| 616 | Denne Berit Olsdatter var med som et alternativ som 1 av 8 stk Berit Olsdatter jeg sporet opp i jakten på den riktige. Det viste seg at dette ikke er den Berit Olsdatter som ble gift i 1821 med Anders Larsen Langørgen, f ca. 1800. Følgende opplysninger om Berit ved FT 1801: Født 1795, Bodsbergkleven plass under Bodsberg vestre, Byneset: Beritte Olsdatter, 6 år, datter av husmann Ole Olsen og kona Brønild Davidsdtr. Bor i husstand 3 under Bodsberg. Berit har en bror Ole på 1 år og ei søster Gunhild på 4 år. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058448000450 Konfirmert 1810 i Byneset kirke: Beritte Olsdtr Bodsberg. https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001314672 Byneset III, s 20–21: Berit Olsdtr, f 1795. Ingen flere opplysninger om henne. Fikk en søster i 1807 Marit (etter folketellingen i 1801). Familien bodde på Bodsbergkleven plass under Bodsberg vestre. Plassen lå lengst nordøst på gården, helt oppe ved den gamle veien over Elsetåsen. Faren Ole Olsen Bosbergkleven, f 1763, d 1813 gift i 1795 med Brøneld Davidsdtr, f 1768, d 04.12.1838 (https://media.digitalarkivet.no/view/16272/125). Brønelds mor var Gunhild Pedersdtr., f 1730. Ved FT1801 var hun ført som husmannkonens mor, inderste, 74 år, 1. gang enke, almisselem. Berits bror Ole, f 1800, d 1829 var gift med Ellen Sivertsdatter By, f 1700. De tok over plassen. Berits søster Marit, f 1807, d 1841 gift 1838 med Jakob Larsen Haugum, f 1816 på Haugum Haugrønning, d 1891. Byneset II, s 435: Berits mor, Brøneld giftet seg II i 1817 med Nils Ingebrigtsen Sagberget, f 1789. Brøneld døde 1837 på Bodsbergkleven. Skifteprotokoller etter hennes far og mor: Berit er nevnt ved farens skifte i 1817: https://media.digitalarkivet.no/view/24744/178 Berit er ikke nevnt ved morens skifte i 1838: https://media.digitalarkivet.no/view/24745/345 - det er derfor stor sannsynlighet for at hun døde før 1738. Derfor er hun ikke den Berit som var gift med Anders Larsen Langørgen. | Bosberg, Berit Olsdatter (94035108)
|
| 617 | Det ble holdt skifte etter Reinholdt 09.07.1739 (på Røros?). http://vestraat.net/iea-o/p1462.htm#i52505 | Skancke, Reinholdt Pedersen (I2404)
|
| 618 | Det ble lyst til ekteskap i Norsk Lysningsblad 27.03.1937 mellom hovslager Normann Søpstad, Melhus, og Magda Oline Størdal, Flå. De giftet seg 10.04.1937 i . Hennes far var Lars L. Størdal. | Størdahl, Magda Oline Larsdatter (I1104)
|
| 619 | Det er få opplysninger om John. Han var gift med Ingeborg Olsdatter Hov. John hadde trolig en sønn, Jens som skattet som halvvoksen dreng i 1685 fra et tidligere ekteskap. John og Ingeborg hadde 3 barn: Ola Johnsen, f ca. 1682. Ingeborg Johnsdatter, f ca. 1683, d 1754, tok over gården. Bersven Johnsen, f vca. 1687, levde 1701, men nevnes ikke etter det. | Digre, John Jensen (1248625)
|
| 620 | Det er ikke kjent hvem foreldrene til Marit var, men faren het John. Hun giftet seg i 1720 med plassmann Johan Gundersen og de var plassfolk på Langørghagen (Langørjhåggån) på Byneset. De fikk 7 barn. | _____, Marit Johnsdatter (57112656)
|
| 621 | Det er ikke kjent hvem foreldrenen til Gulbrand var. Gulbrand kom til gården Børset på Flå i Melhus da han giftet seg ca. 1660 med jordtausa der, Kari Nilsdatter. Han var 28 år gammel da og hun 24 år. De tok over gården fra Karis foreldre i 1665. I 1668 betalte Gulbrand 1 ort i Prinsessestyr, en skatt som ble pålagt bønder slik at kongen kunne betale medgift til prinsesser som ble giftet bort i København. I 1690 ble Gulbrand ilagt mulkt som rodemester for manglende veireparasjoner – 1 halv lodd sølv (1 ort). Ved manntallet i 1701 var følgende registrert på gården: Gulbrand Arensen 69 år, sønn Nils 27 år, tjenestedreng Lars Trondsen og John Johnsen (28 år, født i Horg). Det ble holdt skifte etter Gulbrand i 1706 og det ga 86 riksdaler til deling for arvingene. Sønnen Nils Gulbrandsen, f 1674, d 1722, overtok gården etter foreldrene. Kari og Gulbrand fikk 7 barn: Aren Gulbrandsen Børset 1661, d Rambraut 1740. Gift 1688 med enke Gunhild Mortensdatter Rambraut, f 1615, d 1736. Bondefolk på Rambraut Nordre. De fikk 1 sønn. Gunhild Gulbrandsdatter Børset, f 1663, d 1705. Gift med Peder Andersen Borten. Brynhild Gulbrandsdatter Børset, f 1665, d 1705. Gift med Nils Olsen Gråbak, f 1669, d 1752. Bondefolk på Gråbak. Ragnhild Gulbrandsdatter Børset f 1669, d 1705. Gift ca. 1699 med Ole Steffensen Rambraut, Sørgården, f 1678, d 1719. Berit Gulbrandsdatter Børset. Gulbrand Gulbrandsen Børset. Nils Gulbrandsen Børset, f 1674, d 1722. Gift 1700 i Horg med Guru Johnsdatter Rambraut, f 1674, d 1757, de fikk 2 barn: Gulbrand Nilsen og Hågen Nilsen Børset, f 1711, d 1781. Hågen gift ca. 1743 med Gjertrud Johnsdatter Langland, f 1711, d 1785. Da Nils Gulbrandsen døde i 1722 giftet Guru seg II i 1723 med Ole Olsen, f 1696, d 1763. Barnløst ekteskap. | Gulbrand Arensen (I3064)
|
| 622 | Det er ikke kjent hvem kona var eller hvor Ingebrigt vokste opp. Ingebrigt må ha vært bruker på Mosand sammen naboen Tomas ei tid utover fra starten av 1600-tallet. Første gang Ingebrigt nevnes er i 1612, da fikk Ingebrigt 5 daler for en hvit okse han leverte til Trondheim gård. I skattemanntallet i 1520 nevnes det to bønder på gården som begge heter Erik «på Moo». De er de første navngitte brukerne på Mosand, men det finnes ingen informasjon som forteller at de er i slekt med Ingebrigt. Senere i skipsskatten 1557–1559 svarte Anders på Mo en daler som de andre bøndene. I Domkapitlets jordbok fra 1550-åra føres all skyld på Mo under «prebenda Scte Birgitte», og det var Domkirken som eide hele grenda til leilendingene kjøpte gårdene i 1840-årene. Ingebrigt satt som lagrettesmann i 1629 da han betalte kvegskatt for en buskap på 6 kyr og ett ungdyr. Koppskatten for 1645 gir en oversikt over gårdsfolket: Ingebrigt Moe, Esten Moe, Marete Moe, Peder Moe, Marete Moe, Ingeborg Moe, Gure Moe og Ellen Moe. Her er Ingebrigt og sønnen Esten nevnt, men om det er noe slektskap til de andre er ikke mulig å si. Ingebrigt overlot gården til sønnen Esten noe før 1650. Da kvegskatten ble oppkrevd i 1657 hadde Esten 36 naut på båsen og i fjøset fantes også 8 geiter og 21 småfe. Med 1 1/2 spann i skyld var gården blant de største i bygda. Ingebrigt en «spissbur»: Men Ingebrigt må ha vært litt av en spissbur, for han må ut med to daler i bot da han «aff Offerdadighet» dro et par bukser på en hest. Slikt tåltes ikke når myndighetene fikk greie på det. Ingebrigt og sønnen Esten satt på den nåværende gården Mosand da det kom en Peder på Mo. Det virker som det ikke var et hjertelig møte for det ble nok litt att og fram i nabolaget. Iallfall sies det i sakefall 1637/38 at Esten Ingebrigtsen måtte bøte 3 daler for «nogle mund slaugh som hand slog Peder Mou». Ingebrigts barn som er kjent Esten Ingebrigtsen, K392 f 1611, d 1701. Tok over gården Mosand etter sin far. | Moe, Ingebrigt (I1764)
|
| 623 | Det er ikke kjent hvor Erik kom fra før vi finner ham som bruker på Børset i Flå i 1590. Siste gang Erik nevnes er i 1614 da han betalte 1 riksdaler i landskyld for Børset. Så han døde nok omkring på den tiden. Sannsynligvis var han gift, han fikk iallefall en sønn, Nils Eriksen f ca. 1590. Sønnen tok over gården og nevnes som ny bruker i 1624. Børset (gnr. 11, bnr. 1) har en lang historie som går tilbake til middelalderen. Opprinnelig tilhørte gården erkebispestolen, og den ble nevnt i Aslak Bolts jordebok i 1420. Navnet «Børset» har røtter i ordet «borg», som trolig refererer til en bygdeborg eller høyde egnet for å anlegge en slik borg. Gården har hatt ulike eiere og brukere gjennom århundrene, inkludert kronen og private eiere. Gården har hatt varierende skyld og avgifter over tid. I 1647 var skylden 2 øre, og den ble revidert til 4 daler i 1836. Børset har vært drevet av flere generasjoner av familier, med opplysninger om brukere og avgifter nedtegnet fra 1500-tallet og fremover. Gården ble delt og solgt flere ganger, og i 1865 ble den delt i to deler, hver med sin egen bruker. Gården hadde også en seter ved Stordamvatnet, men denne ble avstått til en annen eier på 1840-tallet mot vederlag, inkludert 1 tønne brennevin. Børset hadde to husmannsplasser: Borsetsveet og Fallan. | Børset, Erik (I3067)
|
| 624 | Det er ikke kjent hvor Kjersti kom fra. Født før 1620. Bondekone på Sør-Enlid (Nigarda). | _____, Kjersti (I2925)
|
| 625 | Det er ikke kjent hvor Ole var fra før han nevnes i 1708 på gården Belsås i Buvika. Det var trolig han som betalte skoskatt som husmann i 1711. Siste gang han var nevnt på gården var 12. juli 1721. Belsås må ha vært en hard gård å berge seg på i den tida, det nevnes også at det var mye sykdom. 16. februar 1722 fikk Ole bygsel på gården Vigdal Nordre i Buvika og var bruker der til 1727. Ole må ha vært gift 2 ganger og kone nr. 2 het Solaug. Oles første kone het nok Kirsti. Dette kan antas fordi navnetradisjonen tilsa at første datter ble oppkalt etter mannens avdøde kone. Ole gravla et ikke navngitt barn 30.09.1708, kanskje var det et barn fra 1. ekteskapet og at kona døde i barsel? For å få drifta på gården til å gå rundt var de avhengige av å være mann og kone, så da Oles første kone døde måtte han finne ny for å klare drifta. Det sies at det var hardt å klore seg fast på Vigdal, særlig etter mange nødsår. I 1727 delte Ole gården Vigdal Nordre mellom sønnen Ingebrigt og datteren Marit. Begge var fortsatt bygselgårder. Marits del fikk br.nr 1 og Ingebrigts del br. nr. 3. Barn med Kirsti i 1. ekteskap: Ingebrigt Olsen Vigdal, f 1694, d 11.1773. Tok over bygselen på den ene halvparten av gården Vigdal Nordre br. nr. 3. Gift med Guru Jensdatter Lereggen, f 1697, d 1784. Marit Olsdatter Vigdal, f 1701, d 02.1737. Tok over bygselen på den ene halvparten av gården Vigdal Nordre br. nr. 1. Gift med Ingebrigt Olsen d.y., f 1705, d 21.06.1745. Pga navnelikheten med svigerbroren fikk Marits man tilnavnet Ingebrigt den yngre. Barn med Solaug i 2. ekteskap: Kirsti Olsdatter Vigdal, f 1709, død før 1712. Kirsti Olsdatter Vigdal, f 1712, d 1737. Død ugift. | Belsås Vigdal, Ole Ingebrigtsen (12830617)
|
| 626 | Det er ikke kjent hvor Peder var født eller hvem foreldrene var. Det er mye som tyder på at Peder kom til Sætergården da han giftet seg med jordtausa der, Ingeborg Ingebrigtsdatter. Sannsynligvis var Ingeborg datter av Ingbrett (Ingebrigt) som nevnes som bruker der første gang i 1657. Peder døde i 1724 på Sætergården, 85 år gammel. Han ble gravlagt 4. mars 1724, Soknedal kirke. Hans første kone Ingeborg døde i 1696, 28 år før ham. Hans andre kone Eli Johnsdatter døde i 1718, 6 år før ham. I skoskattlista for 1711 var følgende personer registrert for Sætergården: Peder, quinden, 3 barn over 15 år og 1 taus. Tausa lønnet han med 3 dlr. i året. Armfeldt-soldatene kom også til «Peder på Setter» en dag før jul 1718. De ranet med seg den beste hesten hans og Peder la fram denne tapslista på tinget på Støresmo i mars 1719: 1 hest 10 dlr., 2 pund smør 2 dlr. og 1/2 tønne mel 1 dlr. 1 ort. Peder var nærmere 80 år da og var blitt enkemann samme året. I tillegg hadde han 3 halvvoksne barn å ta seg av. Om ikke det var nok så døde også hans yngste sønn året etter, bare 15 år gammel. Peder ble hele 85 år og sønnen Knut Pedersen hadde nok tatt over en god stund før faren døde i 1724. Peder og Ingeborg hadde 4 barn: 1. Ole Pedersen Sæter, f 1683, d 1708. Begravet 06.05.1708 i Soknedal kirke. Ble bare 24 år. 2. Knut Pedersen Sæter, f 1688, d 1752. Gift 28.12.1719 med Kari Halvorsdatter Enlid. 3. Ingebrigt Pedersen Sæter, f 1693. Bodde hjemme i 1701. 4. Marit Pedersdatter Sæter, f ca. 1695. Nevnt i skifte etter mora i 1696. Peder og Eli hadde 3 barn: 1. Ingeborg Pedersdatter d.e. Sæter, f 1701, d 1746. Gift 1729 med Oluf Ellingsen Lilleøgdal, f 1704. Bønder på Lilleøgdal. 2. Arne Pedersen Sæter, f 1703. Gift 1723 med Gjertrud Rasmusdatter Råen, Midtlie, f 1706. Flyttet fra grenda. 3. Ingeborg Pedersdatter d.y. Sæter, f 1704, d 1719. Ble bare 15 år gammel. | Sæter, Peder Knutsen (I1058)
|
| 627 | Det er ikke kjent hvor Sjurs var født, første gangen han nevnes er i 1657, da er han bruker av gården Rossvoll i Børsa. Sjur er den første kjente av mine aner på gården. Han var bruker fra 1657 til han overlot gården til sønnen Tor i 1690. Rossvoll er en sentral gård og kan være en av de eldste i bygda. Det hevdes at gården kan ha vært slektsgården til erkebispen Øystein Erlandsson som døde i 1188. I 1838 ble Rossvoll kjøpt av staten for Børsa prestegjeld og har siden vært prestegård. Det er ikke kjent hvem kona til Sjur var, men de fikk 4 sønner, døtre ble ikke registrert på den tiden. Det er mulig at den første sønnen er fra et annet ekteskap for han er født 20 år før neste sønn: Brønjøl Olsson Rossvoll, f ca. 1630, d 1731. Gift I på Einan med ?. Gift II med Marit Sjursdatter Lauglo fra Leinstranda. Kom fra Einan til Oppigård Ljåkleiv som han dreiv fra 1698 til 1708. Han var lensmann ennå i 1706. Ola Sjursen Rossvoll, f ca. 1650. Gift 1676, bodde på Lauglo på Leinstranda. Lars Sjursen Rossvoll, f ca. 1658 Tor Sjursen Rossvoll, f ca. 1660, d 1733. Tok over gården. Var korporal. | Rossvoll, Sjur (87470352)
|
| 628 | Det er ikke kjent når Margrete Mikkelsdatter With ble født, men hun døde i januar 1733. Hun var gift med Nils Brønlund. | With, Margrete Mikkelsdatter (54638551)
|
| 629 | Det er ikke kjent når Marit ble født, heller ikke hvor hun kom fra før hun giftet seg med Angrim og de ble bondefolk på Teigen på Flå i Melhus. Marit var gift med Angrim og de fikk en sønn i 1615, Roald Angrimsen. Det er ikke kjent om de fikk flere barn. Marit ble enke omkring 1629 og ble alene om drifta av gården. Sannsynligvis giftet hun seg II med en Nils for han står som bruker fra 1730. Han døde i 1739 for da hadde Marit tatt over som bruker igjen. Da var sønnen Roald blitt 24 år og klar til å ta over gården. | Marit (I3062)
|
| 630 | Det er ikke mulig å fastslå eksakt når Ola tok over gården Blekkan i Børsa. Det var visst flere Ola'er som dreiv gården fra omkring 1590 til 1660. I 1645 svarte "vår" Ola kopskatten for seg, kona, Ingebrikt, Arnt, Lars, Ingeborg og Anne. Lars nevnes som husmann her omkring 1660. Både han, Ingebrikt og Arnt var kanskje sønner på gården. | Blekkan, Ola (I1817)
|
| 631 | Det er ingen opplysninger om foreldrene til Kjell (Kiel) Olsen. Før han kom til Kjerringvika i Mosvika hadde han tidligere vært bruker på en av Vinje-gårdene (Mosvikboka bind II, s 95–96). Kjell er benevnt både som Kjell Vigen og Kjell Duklet. Ved skiftet etter Ole Jonsen og Mali Ingebrigtsdatter i Brevik i perioden desember 1690 - mars 1691 skyldte Kiel Wigen boet 2 ort, 4 skilling, men han hadde 2 ort tilgode i boet etter Johan Hougum (antagelig identisk med Johan Arensen som tidligere var bruker på Liaunet) på Ekne i 1693 og fikk dennes kiste med lås. I juli 1691 møtte Kjeld Wigen på tinget og fikk offentliggjort dommen av 03.09.1690 om grensemerkene mellom Viken og Duklet. I juli 1695 ble han stevnet av Bakke klosters tidligere forvalter Hans Colbye angående en gjeld på 13 rdl. fra den tiden han bodde på Vinje, samt for en stuebygning han hadde forpliktet seg til å sette opp der og som han senere hadde solgt. Kield møtte og erkjente å være skyldig 6 rdl., men hevdet at han etterlot seg så mange hus på Vinje at de kunne oppveie den tømmerstua han hadde solgt. Men han ble dømt til å betale de resterende 6 rdl. innen 15 dager, samt bygge den lovte tømmerstue til neste sommer, samt betale I 1/2 rdl. i saksomkostninger. I februar 1698 ble saken angående stuebygningen han hadde solgt fra Vinje tatt opp igjen. Kjeld møtte ikke, til tross for lovlig stevning. Dommen fra 1695 ble fornyet, da Kjeld ikke hadde etterkommet den. Han skulle også betale Sr. Kolbye det han fikk for stuen ved salget, og det innen 1 mnd., med trussel om tvangsauksjon. Også nå måtte han betale 1 1/2 rdl. i saksomkostninger. Kield betalte 16 skilling i ledingsskatt i 1700. Han var 76 år gammel ved manntallet året etter, og det er notert at han ”hielper sig nogenledis". Fra 1706 er familien å finne på Duklet. Kjell Olsen var bruker i Kjerringvika (Viken) i Mosvika før han kom til gården Duklet i 1706, men allerede i 1690 var han nevnt på gården. Kjerringvika ligger der Skarnsundbrua starter i dag. Navnet på gården Duklet (g.nr. 38) i Mosvika er naturbestemt, for så vidt som siste ledd er klett, dvs. en bergnabb. Gården ligger på et platå på berget, høyt over Skarnsundet. Første ledd i navnet har litt mer usikker betydning, men professor O. Rygh antyder fuglenanvet due som en forklaring. I november 1706 ble det tinglyst bygselbrev på 2 øre i gården til Kield Olsen Duchlet, som er mensalgods for Ytterøy prestebol, datert Eid 04.10.1706. I 1711 betalte Kiel 3 rdl. i skoskatt for seg selv, sin kone og 2 barn. I juli 1714 ble Kiel Duklet og Jon Vigen saksøkt av mag. Peder Leth for ikke å ha utført sin kyssplikt etter loven. De hadde vært tilsagt en uke tidligere for å utføre skyss til byen, men hadde nektet fordi de hadde utført slik skyss i 1713. Saken ble utsatt til neste ting, og da ble de dømt til å betale 3 rdl. til sin landdrott samt omkostninger innen 15 dager. Det ble holdt skifte etter Kjell i mars 1716. Åbot-taksten var følgende: Stuen var nedråtnet, og et stabbur måtte settes opp på nytt. Stallen måtte ha ny bordkledning på vestre side, kostnad 1 ort, 12 skilling. Et fehus måtte forbedres med en tylft tømmer, kostnad 2 ort., og et annet fehus måtte rives ned og gjenoppbygges, delvis med tømmer fra det gamle og med nytt tømmer, kostnad 1 rdl., 2 ort. Naustet måtte rives ned og gjenoppbygges, og ei høybu måtte ha ny bordkledning, kostnad til sammen 5 ort, 12 skilling. Videre måtte vedskjulet ha ny bordkledning, noe som ville koste 12 skilling. Armfeldts soldater gjorde ingen skade på gården under sitt felttog i 1718, men de norske styrkene tok matvarer for 3 rdl., 12 skilling. Enkens lagverge var Esten Jonsen Braset (senere bruker på Duklet). Ragnhild satt med bygselen til hun døde i 1719, 62 år gammel. Hun hadde vært gift i 30 år. | Vigen Duklet, Kjell Olsen (22276988)
|
| 632 | Det er litt usikkert om Gjertrud var datter til en Ole eller Per. Men det er oppgitt at hun kom fra Kangsås da hun giftet seg i 1753 med Hans Olsen som var nesten 30 år eldre. Jeg har ikke funnet Gjertrud under gården Krangsås, så sannsynligvis var hun i tjeneste der før hun giftet seg med Hans. Hans sin sønn, Nils Hansen, hadde allerede tatt over gården da, så Hans hadde sikkert tatt seg kår. Kanskje var kåret på Meistadrønningen, for Gjertrud døde der i 1765, 3 år etter at Hans døde. De fikk en sønn i 1753, Ola Hansen. Han var bare 11 år da han døde i 1764. Gjertrud døde året etter. | Krangsås, Gjertrud Persdatter (I1036)
|
| 633 | Det er noe usikkert når Gunhild Pedersdatter er født. I Bynesboka er det oppgitt at hun var født i 1730, mens ved Folketellingen i 1801 er hennes fødselsår beregnet til 1727. Gunhild hadde ei datter med en David, om de var gift eller hvor de bodde vites ikke. Ved Folketellingen 1801 bodde hun på plassen Bosbergkleiva under Bosberg Vestre hos datteren Brynhild og hennes mann Ole Olsen. Innerste. 74 år. 1. gang enke. Almisselem. Litt usikkert når hun døde, men har funnet ei Gunhild Pedersdatter med bosted Flakk som ble gravlagt 28. juli 1805 (7de S: efter Trinit:), men alderen stemmer ikke helt. Hennes alder var 82 år, født 1723, men hvis alderen som er oppgitt ved FT 1801 er riktig var Gunhild 78 år i 1805: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001671136 | Gunhild Pedersdatter (23100775)
|
| 634 | Det er noe usikkert om navnet var Randi eller Ragnhild. Hun kom fra Megården da hun giftet seg med enkemannen Karl Larsen i 1703. De fikk en datter, Karen, f 1704. | Megård, Randi (Ragnhild) Andersdatter (74419212)
|
| 635 | Det er sannsynlig Anne som er oppført som "Arne Grønsets datter" da hun ble døpt. Ved hennes død står hun oppført i kirkeboken som "Peder Storøyens qde" – alderen er oppgitt til 39 år. | Lien, Anne Arntsdatter (3813324)
|
| 636 | Det er sannsynlig at hun vokste opp på Melhus. Men jeg har ikke noe informasjon om foreldrene, annet enn at faren het John (ref. Marits patronymikon) og mora het Hansdatter. I Melhusboka har jeg funnet opplysninger om tre av Marits tanter, søstrene til Marits mor. Tantene var Magnhild Hansdatter Gimse, Monsstu, Gjertrud Hansdatter, Gimselva og Siri Hansdatter, Ner-Kvål. Men jeg har ikke klart å spore opp hvem foreldre hennes var. Marit døde i 1795, 79 år gammel, på Kåsa. Hennes ektemann John døde i 1772, 23 år før henne. Marit kom til gården Kåsa da hun giftet seg med John Eriksen som tok over gården etter foreldrene. Marit og John var bondefolk der. Det var sønnen Erik som tok over da mannen til Marit døde i 1772. Marit levde til 1795 og en kan gå ut fra at hun hadde kår hos sønnen. I kirkeboka er hun innført som "Marthe Kaasen, 79 år». | Gimse, Marit Johnsdatter (I813)
|
| 637 | Det er sannsynlig at John Olsen Fokset var sønn til Ola Fokset. Ola dreiv Forset Oppigård i Skaun fra ca. 1610 til etter 1635. John tok over gården etter faren og dreiv Fokset Oppigård fra 1645–1648. John svarte kopskatten 1645 for seg, kona og Ingrid. Hva kona het er ukjent, men hun var trolig datter til Anders Eggen og jordtaus på Eggan Framigården. John og kona flyttet dit og tok over drifta av gården. Da John flyttet tok faren Ola tilbake drifta av Fokset Oppigård og fortsatte der til han døde i 1661. John og kona dreiv Eggan Framigården (også benevnt som Sørgården) fra 1649–1670. Han tok først over parten til Sjur Tordsen, og senere den andre, som «hans vermoder» (svigermor) Ragnhild gav fra seg. John svarte kvegskatten 1657 av 3 hester, 14 storfe, 5 geiter, 8 sauer og 1 gris. Johns første kone døde i 1668, 53 år gammel. John giftet seg da på nytt. I Børsaboka (bd 1, s 260) er det opplyst at John giftet seg på nytt da hans første kone døde med ei Marit Andersdatter. Hun var nok datteren til en annen Anders enn hans første kone. Da John døde i 1670 giftet Marit seg på nytt og de dreiv gården videre inntil Johns barnebarn (sønn til datteren Ingeborg), John Olsen fra Sørgård Myrin (f 1676, d 1741), tok over gården i 1699 og dreiv til 1740. Barn i første ekteskap: 1. Kari Johnsdatter, f ca. 1645, gift I med Tor Sjursen Husby i Skaun, II med Ola Olsen Husby, III med Arnt Lødensen Mo. 2. Ingeborg Johnsdatter, f ca. 1648, gift med Ola Evensen Myrin, Sørgård. 3. Per Johnsen (stesønn), f ca. 1656, d 1674. Barn i andre ekteskap: 1. Ola Johnsen, f 1668, død ung eller flyttet ut. | Fokset Eggan, John Olsen (I1322)
|
| 638 | Det er sannsynlig at John vokste opp på gården Hestflått fordi hans far, Ole Hestflått, var bruker der fra før 1626. Ved Koppskatten i 1645 er John nevnt som ødegårdsmann på gården. Samtidig nevnes en Sjur Hestflåtten som sannsynlig var husmann og leietaker på gården. Dette var før husmannsvesenet var utviklet slik det ble på 1700 og 1800-tallet. John satt som bruker på Hestflått fra før 1645 til før 1701. Da tok sønnen Ole over, men han døde i 1724 og da gikk gården videre til Johns yngste sønn, Anders. De som ryddet gård på Hestflått ble møtt av sørøstvendte lier. Åkerjorda var dyplendt, den tålte godt tørke, og avlingen var årviss. Så det skulle gi grunnlag for gode vilkår for folket der. Marit og John fikk 5 barn Siri Johnsdatter Hestflått, f 1654, d ca. 1724. Da hun ble gravlagt 25.06.1724 var alderen oppgitt til 70 år, dvs at hun er født ca. 1654. I Budalsboka er fødselsår oppgitt til 1670. Ingeborg Johnsdatter Hestflått, f ca. 1660, d 1742. Gift med Ellev Evensen Foss fra Soknedal. Hadde trolig sønnen Joen Ellevsen døpt 17.10.1705 i Soknedal. Hun var født i 1668 i følge Budalsboka, men da hun døde som «Ingebor Hestflotten», var alderen oppgitt til 83 år. Ole Johnsen Hestflått, f ca. 1661, d 1724. Gift med Olaug Svendsdatter, f ca. 1647, d 1732. Tok over Hestflått etter foreldrene og var brukere fra ca. 1701, men døde i 1724. Da tok broren Anders over. Berit Johnsdatter Hestflått, f 1672. Gift 1699 i Støren kirke med enkemann Tore Estensen fra Dalsbygda, Os. De fikk 5 barn. Anders Johnsen Hestflått,K432 f ca. 1675, d 1754. Bruker fra 1726. Tok over etter broren da han døde. | Hestflått, John Olsen (I3002)
|
| 639 | Det er sannsynlig at Knut tok over Sætergården etter sin far Peder Knutsen Sæter (f 1639, d 1724). Faren, Peder, ble hele 85 år og det er sannsynlig at Knut hadde tatt over en god stund før faren døde. Knut hadde to brødre og en søster. Knut hadde flere døtre og det sies at han ruinerte seg på medgifte. I gjestebud var han storfeldt. Som skikk var skulle en gjev gårdmann få servert den første velkomstdram i ridesalen. Slik også en gang Knut kom til Bakken. Men han måtte ha to. Den første slo han bakover hesteryggen. Dette var karslig adferd på den tiden. Men så hadde datteren fått seg en aktet mann. Knut ble selveier på Sætergården en gang mellom 1725 og 1729. I 1748 gav han skjøte på gården til svigersønnen Arne Andersen Hage og tok seg ut kår. Innover marka fra Sætergården er det funnet en rekke dyregraver og vitner om jakt og fangst. Kullmiler, tjæremiler og slagg etter jernblåster vitner om gammelt arbeidsliv. «Belaget» og dugnadslaget gikk fra Storrøsæter til og med Økdal og Flatåsen. Han bodde hos dattera Inger på Bakken i Budalen da han døde. | Sæter, Knut Pedersen (I593)
|
| 640 | Det er sannsynlig at kona til Anders sitt navn var Berit i følge Singsåsboka. Men det er sparsomt med opplysninger om henne. Det er uvisst når hun ble født og når hun døde. Berit var bondekone på Setereng i Singsås. Hun var gift I med Anders Setereng og de fikk en sønn i 1602, Aun Andersen. Hun var gift II med Eystein Olsen og de fikk en sønn ca. 1610, Ola Eysteinsen. Berit døde på Setereng før 1645 for hun var ikke nevnt i Koppskatten det året og Eystein var ført som enkemann. Da Anders døde giftet Berit seg II ca. 1608 med Eystein Olsen sannsynligvis fra Sør-Bogen i Singsås hvor han eide jord. De fikk sønnen Ola Eysteinsen, f ca. 1610. Eystein ble en gammel mann. I 1650 betalte han tiende av en avling på 10 tønner bygg og 10 tønner havre – og han nevnes som offisiell bygselmann ennå i 1661, men døde kanskje før det. | _____, Berit (91330882)
|
| 641 | Det er sannsynlig at Marit kom fra Støren-området. Hun kom til Røttum da hun giftet seg med Esten og de var bondefolk på Sørgården på Røttum på Rognes. Marit ble tidlig enke og da mannen døde hadde hun 5 barn fra 2–12 år å ta seg av i tillegg til gårdsdrifta. Enker med gård var ofte ettertraktet og ble tidlig gift igjen, men Marit klarte seg alene. Hennes eldste datter, Eli Estensdatter, giftet seg allerede da hun var 16 år og de tok over gården omkring 1697. Da hadde Marit stått for drifta alene i 5 år. Marit døde i 1712. | _____, Marit (I3013)
|
| 642 | Det er sannsynlig at Ola Fokset var far til John Olsen Fokset. Ola dreiv Forset Oppigård i Skaun fra ca. 1610 til etter 1635. Ola overlot gården til John i 1645, men John dreiv gården bare i 3 år, så faren tok tilbake drifta av gården og fortsatte der til han døde i 1661. Før sønnen John tok over hadde Ola bruket ei tid sammen med en Per, men til sist satt Ola med alt igjen. Ola var gammal da han tok over igjen i 1649. I 1660 var både han og kona «gamle Folch, hand baade døff och blind». Året etter døde han, rammet av «den grasserende Siugdom» som da hadde herjet der. _ 1645-1648 Jon Olsson, f. ca. 1603, flytta til Eggan. Jon svarte kop- skatten 1645 for seg, kona og Ingri. 1649-1660 OPPIGARD FOKSET Dette bruket hadde noe mindre skyld enn Nergard. Etter 1700 låg det lenge øde og underbygsla. Det var «naget myhrlent, har slette jordemarcher, naget tungvunden», fortel matrikkelforslaget fra 1723. Det kunne da fø 2 hestar, 6 kyr, 6 ungnaut, 6 sauer og 6 griser, og årleg utsæd var 1 t. bygg og 5 t. havre. | Fokset, Ola (I1386)
|
| 643 | Det er sparsomt med opplysninger om Ole Haugen. Hans kone var Marit Pedersdatter og de hadde en sønn Hans Olsen Haugen, f ca. 1648. Ole var bonde i Systu' Haugen på Rognes. Han døde sannsynligvis i Systu' Haugen etter mars 1689 for da var han lagrettemann på Mo på Støren. Det var den geskjeftige Peder Hansen Lund på Rogstad som da skulle stå til rette for gjeld. I slutten av 1600-tallet kom det inn nytt folk på Haugen. I lange tider nevnes de sammen med folket i Nordstu i matriklene, og det er kanskje en sammenheng mellom den gamle «Sjurshauen» og det nye bruket som fikk navnet «Systu» i daglig tale fordi det lå lengst sør. Litt om gårdene på Haugen På Haugen ligger tre gårdstun tett sammen: Nordstu, Systu og Hauagjerdet. De ligger høyt med skogen i ryggen og bratte lier ned mot elvedalen. Tvers over dalen renner elva Bua i en trang renne, og der ligger også Busetgrenda i Singsås. Vindene fra sør og øst preger området, men skogen gir le mot nord og vest. Tidligere gikk Budalsveien rett gjennom tunet på Haugen, og videre opp mot Bonesvoll og ned mot Bones. I dag er Bonesvoll nærmeste nabo i nord og vest, mens elva Bua danner grense mot Singsås i øst, og Solem og Høgsteggen i sørvest. De eldste åkrene lå i liene, der det fortsatt vokser treslag som alm og tysbast. Navnet Haugen tyder på at gården ble ryddet i middelalderen, kanskje fra eldre jord som tilhørte Solemsgarden. Det finnes spor etter dyregraver og kullbrenning i skogen, og ifølge sagn ble det fanget bjørn nord for husmannsplassen Hauabakken. For å skaffe vann gravde man veiter fra Bluku til både Haugen og Solem. Det ble opphav til Solemsbekken og Kvennbekken, hvor både Nordstu og Systu hadde kvernhus – og senere sagbruk. I 1759 fikk Thomas Møllmann kongelig tillatelse til å drive sagbruk ved Bluku. I 1785 ble det saget over 4 000 bord, mest tømmer fra Nordstuskogen. Tidligere hvilte ferdafolk på Haugen når de kom opp den bratte Boneskleiva. Vinterveien gikk over marka ovenfor gårdene eller isen på Bua. Kirken i Støren var fire timers marsj unna. Sagnet sier at kirkeklokkene til Budalen ble fraktet denne veien i 1754. På Bones var det tradisjon å tenne juletreet ved vinduet for å ønske Hauabygdene velkommen juledags morgen. Selv om jorda øverst i grenda er grunn og steinete, mente matrikkelkommisjonen i 1866 at jorda var god. I 1821 ble hjemjorda delt mellom Nordstu og Systu, og utmarka ble delt kort tid etter. Havna ble fortsatt brukt i fellesskap, og i 1842 fikk Hauagjerdet egen innmark. Marit og Ole fikk enn sønn (som er kjent) Hans Olsen Haugen,K916 f ca. 1648, d 1721. Tok over Systu' Haugen etter faren noen år etter 1689. Gift med Gunhild Olsdatter Koth, f ca. 1651, d 1709. (Margits 5 x tippoldefar.) | Haugen, Ole (I1207)
|
| 644 | Det er svært sannsynlig at Per har vært driver på Storset. Under en rettssak i 1708 som sønnen John var del i, ble det opplyst at faren Per og hadde bodd på gården. I 1557 er det sannsynlig at vi finner Pers far, John, som driver på Storset. John «paa Storsetther» svarte 1 daler i skipsskatt. | Storset, Per Johnsen (I1839)
|
| 645 | Det er trolig at Klemmet, f ca. 1600, d ca. 1644, er sønn til forrige bruker på gården Grøtan på Hølonda. Han het også Klemmet, f ca. 1550. Det er iallfall sikkert at Klemmet nr 2 er stamfar til det senere Grøt-folket, og ellers en stor del av folket i nedre Gauldalen og Skaun. I tiden til Klemmet var disse drenger på gården: Ola, Gudmund, Gunnar, og John Eriksen, som stilte som soldat i 1644. I 1645 satt enka etter Klemmet med gården. Hun var født i 1603, og hadde disse voksne personene med seg: Johans, Maren og Ingeborg – trolig barn. Hun ble gift på nytt da Klemmet døde og den nye mannen, Esten, står oppført som bruker fra 1647–1656. Enka og Esten hadde ein dreng som het Lars. Det ser ut til at mora satt med gården etter at Esten døde for sønnen Per Klemmetsen tok ikke over gården før ca. 1667. Klemmet og kona hadde 6 barn: 1. Johans Klemmetsen Grøtan, f ca. 1633, bodde på Kvernberg i Buvik? 2. Per Klemmetsen Grøtan, f 1635, d ca. 1687. Tok over gården etter sin mor omkring 1667. Gift med Ingeborg og de fikk 3 barn. Hos Per var Ola Brønjølsen og svensken John Jemt tjenere. 3. Klemmet Klemmetsen Grøtan, f 1637, d 1723, gift I med (ukjent navn) og gift II med Randi Evensdatter Kolbrandstad, Oppigård. Bodde på Syrstad i Skaun. Barn: Andi, gift på Kviknan i Orkdal. Even Skauan i Skaun, f 1679. Klemmet, f 1682, d før 1723, ugift. John, f 1685, d i Røen i Skaun 1719. Ola, f 1690 – se Oppigård Kolbrandstad. Lars Syrstad i Skaun, f 1687. Halvar, f 1695, d før 1723. Ivar. Johan Syrstad i Skaun, d 1767. (Far til Ingeborg, gift med Ola Olsen Estenstad.) 4. Even Klemmetsen Grøtan, f 1640, bodde på Hollem i Melhus. 5. Peder Klemmetsen Grøtan, f 1642, bodde på Hammer i Buvik. 6. Gulbrand Klemmetsen Grøtan, f 1644, hjemme 1665. Gården Grøtan synes, ved siden av Nestuggu Eid, å vere eldste ættegården i bygda. Klemmet "Grøtom" nevnes i 1600 og fra han stammer det senere Grøt-folket og mange med dem. Etterkommerne er spredd over hele nedre Gauldalen og Buvika og Skaun, og ellers utover landet og til Amerika. 1600-talet rommer bare to generasjonar – Klemmet og Per. Klemmet-navnet kom bort på Grøtan, men levde lenge i utgreiningene av slekta. Fiske og fangst har nok her som ellers omkring de store vannene på Hølonda lokket boreiseren. Benna og Grøtvatnet må ha spilt en viktig rolle som eksistensgrunnlag gjennom tiden. Når det gjelder jordvegen, har Grøtan alltid vært regnet for beste gården i bygda. Grøtan har gitt Grøtvatnet (212 m.o.h.) navn, likedan som Skjegstad gav navn til Skjegstadvatnet og Gaustad til Gaustadvatnet. Det eldste navnet på Grøtvatnet er borte. Ei arm av vannet bærer navnet Broka, men det er neppe det gamle sjønavnet. Broka kommer trolig av brok, småfisk. Grøtan er grensegård mot Melhus og Horg. Slike gårder hadde lett for å komme i grensestrid med de utabygds naboene om merke og utgardsgjerding. Under tinget på Foss i Horg i 1806 gjorde Grøt-mannen og mennene på Nordtømme i Horg en forlikskontrakt. | Grøtan, Klemmet (I860)
|
| 646 | Det er ukjent hva navnet til kona til Even var og hvor hun kom fra. Sannsynligvis kom hun til Foss da hun giftet seg med bonden der. De fikk 6 barn som er kjent. Da hun ble enke giftet hun seg II ca. 1650 med Alt Evensen (Euffendsen). Trolig barnløst ekteskap. | _____ (I1251)
|
| 647 | Det er ukjent hvor både Sivert og kona kom fra, men det er vel sannsynlig at en av dem var knyttet til Sørgården på Rognes – og derfor satt de som drivere der. Sivert Eriksen Rognes nevnes i lensregnskapet 1614/15 som bonde på Rognes. Mine direkte aner dreiv gården gjennom 4 generasjoner. Dette endte da Siverts oldebarn, John Johnsen (f ca. 1668, d 1712), flyttet ut og giftet seg med datteren på Sørgården Røttum sommeren 1696. Det antas at neste bruker på Sørgården, Ole Sivertsen Rognes, var deres sønn. | Rognes, Sivert Eriksen (94034520)
|
| 648 | Det er ukjent hvor Kari Johnsdatter kom fra og hvem foreldrene var. Det ble holdt skifte etter Kari 20. oktober 1731. Fra skifteprotokollen for Gauldal kan vi lese: «Anno 1731 den 20. oct. blev på gården Svardahl, monsieur Marcus Højer tilhørende i Størens gjeld foretagen registrering og påfølgende skifte efter den ved døden afgangne danekvinde Kari Joensdatter. Gjenlevende mand Hans Sverdahl og deris udi ekteskab avlede børn.» Det var fortsatt bygseljord, så det ble bare registrert løsøre: blant annet jernutstyr og andre redskaper til en verdi av ca. 11 riksdaler. 1 brun hest, 8 år gammel, verdsatt til 4 riksdaler. 1 tilsvarende hest, 2 år gammel, 3 riksdaler. 1 okse, 1 år, 1 riksdaler. 1 rød ku, 1 riksdaler. 1 brunsidet ku, 1 riksdaler. 1 kvige med horn, 1 riksdaler. Diverse sauer og geiter. Boets eiendeler var verdt 23 riksdaler, mens gjelden var 12 riksdaler. Det var altså ingen velstand eller arv i vente. | _____, Kari Johnsdatter (I1187)
|
| 649 | Det er ukjent hvor Ola Sjursen vokste opp. Han hadde tjent på Solstad i 1701, men da han døde i 1742 hadde han ikke slektninger i Skaun som kunne nevnes opp til verge for barna. Han kom til Me-Solstad da han giftet seg med enka etter Ola Steffensen og de dreiv der fra 1720–1752. Sønnen Ola Olsen tok over bruket etter foreldrene. Han og Ingeborg fikk 8 barn: Berit, f ca. 1721, død før 1780 uten etterkommere. Kirsti, f ca. 1723, d 1781, gift med Løden Olsen Skjellan, f 1711, d 1771. Randi, f ca. 1724, gift med Ingebrigt Ivarsen Uvås. Ola, f ca. 1727, d 1804, tok over bruket. Gift 1753 med Randi Olsdatter Lereggen fra Buvika, f ca. 1724, d 1777. Sjur, f ca. 1728, gift med enke Randi Olsdatter Rø og kom dit. John, f ca. 1729, død før 1782 uten etterkommere. Steffen, f ca. 1732, gift med Siri Knutsdatter Melan. Bondefolk Oppigard Solstad. Marit, f ca. 1734, gift med Simen Olsen Kråkset. | Solstad, Ola Sjursen (47627776)
|
| 650 | Det er usikkerhet om navnet på Peders første kone fordi hun ikke nevnes i kilder. Ut fra navnetradisjonen kan hennes navn ha vært Berit. Dette fordi Peder og hans nye kones første datter het Berit. Tradisjonen var at det første barnet ble oppkalt etter avdød ektefelle. Berit og Peder fikk 4 barn, alle jenter. Sannsynligvis døde Berit etter at hun fødte det siste barnet i 1709 for Peder fikk en sønn med sin nye kone i 1711. | _____, Berit (I3011)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.