Høve-flokken
Notater
Treff 601 til 650 av 4,871
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 601 | Christen Thomasen Arild ble født på Valan i Kvænangen i Troms. Christens mor, Else Christensdatter Heggelund, var av dansk slekt og datter av «Skjærvøykongen», Christian Michelsen Heggelund, som var født i Ebeltoft på Jylland og var tidligere Bergensborger. Da «Skjærvøykongen» døde i 1694 hadde han vært bosatt på Skjervøy i over 30 år og drevet omfattende handel. Hans bo ble takstert til hele 6.300 riksdaler (2022-kr: 45.870.000,-) og besto i stor grad av utestående gjeld hos folk rundt i fjordene. Christens far, Thomas Christensen Arild, var den første norske handelsmann som dreiv handel i Kvænangen. I sitt eie hadde Arild «—en Brendevins Pande med hielm og Piber og en Bryge Kiel». Han var også lensmann i Skjervøy tinglag og det var vel derfor han var bevæpnet med hele tre kårder og tre geværer. Christens far var fiskeoppkjøper, lensmann og spritselger i en og samme person. Kanskje ikke den riktige kombinasjonen for en som skulle representere myndighetene og norsk kultur i Kvænangen. Christen Thomasen ble gift med Kirsten Holgersdatter Oderup Danefær. Hun var barnebarnet til Jacob Nilsen Danefær som ble dansk krigshelt da han gjorde mytteri på et svensk fangeskip som skulle frakte danske fanger fra Sverige til Tyskland. Han kapret skipet og seilte til København hvor han ble mottatt av danskekongen og hedret for sin bragd. Kirsten Holgersdatters far, Holger Jacobsen Danefær, var lensmann og handelsmann på Hamnes i Troms. Ettermælet til Holger er ikke av det beste. Han skulle være en kranglevoren og temmelig vidløftig fyr som i årenes løp laget mange vanskeligheter både for seg selv og andre. Det fortelles at omkvedet var: «Vi får håpe at genene til lensmann Holger ikke har fått for stor plass i etterslekten.» Christen Thomasen og Kirsten Holgersdatter fikk to barn som er nevnt i kirkebøkene: Sissel og Thomas. Sissel Christensdatter ble gift i 1753 med Rasmus Clemetsen Oderup, Rotsund. Thomas Christensen Arild (Trines 4 x tippoldefar) ble gift med Martha Bull Andersdatter Borch, Øksfjord. Da Christen Thomasen døde i 1743, 51 år gammel, hadde han vært klokker i Skjærvøy kirke i 30 år. Hans kone, Kirsten Holgersdatter Danefær, døde i 1769. | Arild, Christen Thomasen (I3317)
|
| 602 | Christian Michelsen Heggelund «Skjervøykongen» var født i Ebeltoft på Jylland og var tidligere Bergensborger. Da han døde i 1694 hadde han vært bosatt på Skjervøy i over 30 år og drevet omfattende handel. Hans bo ble takstert til 6300 riksdaler og besto i stor grad av utestående gjeld hos folk rundt i fjordene. Han hadde fordringer hos 41 hushold i Kvænangen. Totalt besto befolkningen av ca. 52 hushold (hvorav 5 norske) på den tiden. Det betyr at nesten alle innbyggerne i fjorden sto i bunnløs gjeld til handelsmannen på Skjervøy. Skiftet etter Christen Michelsen Hegelund ble åpnet 11. feb. 1695. Han etterlot seg barna Christen, Michel, Anders, Else, Jørgen, Anne og Christian. De fire eldste var fra ekteskapet med Karen Andersdatter og de tre yngste fra ekteskapet med Maren Jørgensdatter Castens. Han giftet seg (I) med Karen Andersdatter, født ca. 1625. Han giftet seg (II) med Maren Jørgensdatter Castens, født ca. 1635. Barn med Karen Andersdatter: 1. Kristen Christensen Heggelund, født ca. 1650 i Skjervøy i Nord-Troms, død 1695, yrke Sogneprest. 2. Mikkel Christensen Heggelund, født ca. 1655 i Skjervøy i Nord-Troms, yrke Handelsforvalter. 3. Else Christensdatter Heggelund, født ca. 1660 i Skjervøy i Nord-Troms. Hun giftet seg med Thomas Christensen Arild, født ca. 1661 i Valan i Kvænangen. 4. Anders Christensen Heggelund, født 1665 i Skjervøy i Nord-Troms, død 1710, yrke Sogneprest. Barn med Maren Jørgensdatter Castens: 5. Jørgen Christensen Heggelund, født 1682 i Skjervøy i Nord-Troms, yrke Handelsmann på Skervøy. 6. Anne Christensdatter Heggelund, født ca. 1685 i Skjervøy i Nord-Troms. Hun giftet seg med Nils Eriksen, født ca. 1680 i Eidet i Maursund på Skjervøy. 7. Kristian Christensen Heggelund, født 1687 i Skjervøy i Nord-Troms. "SKJERVØYKONGEN" Den første handelsmann på Skjervøy, og den mest markante i handelsstedets historie er uten tvil Christen Michelsen Heggelund fra Æbeltoft i Jylland, som bosatte seg på Skjervøy i 1662. Han var sønn av prest Christian Sørensen Heggelund f 1570 og Karen Jensdatter fra Fyn i Danmark. Christian Michelsen Heggelund ble Bergensborger 15.8.1661, det vil si kjøpmann med handelsborgerskap i Bergen som ga enerett til å drive handelsvirksomhet i et bestemt område. Bergen var Nord-Norges kulturelle og økonomiske sentrum til langt ut på attenhundretallet, selv om også Trondheim fikk privilegier til handel på Nordlandene så tidlig som i 1574. Heggelund bodde først på Hakstein og Lille Taskeby og var på disse plassene et år, men flyttet året etter til Skjervøy. Det skal skytes inn at også Simavåg og Sandvåg gikk under Taskeby lille, og det kan hende at det var på en av disse plassene han først slo seg ned. Han hadde også leiet seg inn i Segelvik i Kvænangen i 1661, hvor han var husmann hos bonden Bjørn. På Skjervøy bygde han opp i alt 28 forskjellige bygninger til folk og fe. Av bygninger oppførte Heggelund en hovedgård i to etasjer, og et våningshus i samme størrelse, fem fiskeboder, et stabbur, et finnestabbur og fire finneboder, fehus av tømmer, høylade, to svinehus, boder, sjåer, smie og naust. Han hadde en stor jekt, en tendring og en fembøring, otringer, seksringer og fem føringsbåter. Hvor mye folk han hadde til å betjene alt dette vet vi ikke, og heller ikke hvor mye penger, utstyr og materialer han hadde med for å få alt dette i sving. Han kan ikke ha flyttet rundt fra sted til sted med heile familien og alt det jordiske godset som han hadde med seg da han kom til Skjervøy. Det mest sannsynlige er at han har vært uten familie i området i ett eller to år før han bestemte seg for å slå seg ned på Skjervøy. Det kan og være det var han som fikk med seg andre dansker til området. Clemet Rasmussen Oderup kom til Havnes omtrent samtidig med at Heggelund kom til Skjervøy. Heggelund kan ha reist tilbake til Danmark og hentet familien og utstyret, eller familien kan ha ventet på han i Bergen. Heggelund, eller ”Skjervøykongen” som han etter hvert ble å hete på folkemunne, fikk fort monopol på all handel i distriktet, og det var få som ikke skylte han penger. Han hadde imidlertid ikke ord på seg for å være en hard inndriver av gjeld, til tross for at Petter Dass i ”Nordlands Trompet” har gjort han udødelig med dette verset: ”Et røgte forleden i landet omdrog At præsten udredning hos kræmmeren tog Og var hannem skyldig en hooben. Naar bonden en skilling paa Alteret gav Sto kræmmeren bag og tog den deraf Dat is na de dyvel to ioopen.” Etter Heggelunds død i 1694 fortsatte hans etterkommere handelen på Skjervøy, men fisket slo fullstendig feil før århundreskiftet, og det ble sagt at hele Nord-Norge var insolvent. Da den nye kirken ble bygget (fullført i 1728) var det ingen handelsmann på stedet. For å markere sin stand, og vel for å vise at han var en gudfryktig mann, ga Heggelund et stort maleri, eller ”Epitafi” til Skjervøy kirke. Bildet viser handelsmannen sjøl, hans to hustruer Karen Andersdatter og Maren Jørgensdatter Kastens og barnene: 1. Christen, 2. Michel, 3. Anders, 4. Jørgen, 5. Christian, 6. Else og 7. Anne Heggelund ga også mange andre ting enn epitafiet til kirken, bl.a. en altertavle, døpefont, m.m., men det meste ble fjernet da kirken ble ombygd i 1878. Flere malerier på tre samt et gammelt skip ble solgt på auksjon. Det eneste man reddet av det som ble kastet ut av kirken var Heggelunds epitafium som kirkesanger Jørgensen i Simavåg kjøpte for 5 kroner, og som skoleinspektør Hagemann fant i 1900 og kjøpte det for 10 kroner. Sogneprest Anton Bøckman fikk bildet som lån i 1930, men det var først etter restaureringen av kirken i 1957 at bildet fikk permanent plass i kirken. Under gravearbeider på området der Heggelund hadde sin forretningsgård er det blant annet funnet en dørhelle med Heggelunds initialer og årstallet 1662, som antakelig er tidspunktet da hovedbygningen ble reist. Under dørhellen ble det funnet en slangeformet gullring merket CHLSNJD. Denne ringen er i de senere år kopiert og lages både i sølv og gull. Både etterkommere av Heggelund, og andre på Skjervøy pryder seg den dag i dag med kopi av denne ringen. Seternesfolket bruker ringen som gave til hverandre ved større jubileum. Etter at Heggelunds handel på Skjervøy var avviklet, gikk det nesten hundre år til det kom fastboende handelsmann på stedet. Det var da Henrich Klæboe Rask fikk kongens gjestgiver- og handelsprivilegium i 1799. | Heggelund, Christian Michelsen (1149492)
|
| 603 | Christiana Helena Jakobsdatter var født på Flatset på Hadseløya i Vesterålen hvor hun vokste opp. Hennes far var "Nordlandshandler" og hadde handelssted på Flatset. I tillegg hadde han også hus i Trondheim. Christiana var 21 år da hun giftet seg med presten Ole Meldahl Angell som var 37 år da. Han var sogneprest på Skjærvøy. De fikk 4 barn. | Grønbech, Christiana Helena Jakobsdatter (I2676)
|
| 604 | Christoffer er født på gården Bybot i Flå. Christoffer Brynjulfsen giftet seg i 1720 med enka i Horgøyen, Kari Pedersdatter, og de var bondefolk der til de døde. Kari hadde giftet seg i 1716 med bonden i Horgøyen, Esten Ellevsen (f 1687, d 1719). Men han døde bare 32 år gammel. Mora til Esten, Gjertrud Halvorsdatter Horgøyen var gift med bonden i Horgøyen, Esten Størchersen (f 1644, d 1685). Han var oldebarn til bonde og lensmann Esten Evjen (d ca. 1640) som er tipp-oldefar til Christoffer Brynjulfsen. | Bybot Øyen, Kristoffer Brynjulfsen (I1132)
|
| 605 | Christopher Bjørnsen Darre var rådmann i Trondheim. I 1625 ble han borgermester i Trondheim. Hans kone var Sophia Mentzdatter Ravensborg som var datter av rådmann i Trondheim, Mentz von Ravensborg. Christopher Bjørnsen, nedstammer fra den gamle norske familien Darre hvor en Thorer Darre forekommer allerede i 1197 som kong Sverres sysselmann i Nordfjord. Han ble drept av baglerne. En annen, Jon Reidarson Darre, satt i "Norges Riges Raad" i 1388 og var høvedsmann pả Bergenshus, senere på Tønsberghus. I 1397 var han med ved instiftelsen av Kalmar-unio-nen hvor de tre nordiske riker, Sverige, Damark og Norge ble slått sammen under en kon-ge, Erik av Pommeren. Dronning Margrethe I var som kjent tilstede der og var den som hadde fått unionen i stand. Jon Reidarson Darre ble av dronning Margrethe opphøyet til Ridder ved denne anledningen. | Darre, Christopher Bjørnsen (77505023)
|
| 606 | Clemet Rasmusen Oderup var lensmann på Skjervøy. Han giftet seg med Grete Knudsdatter, datter av Knud Hansen og Trine Henriksdatter Hofnagel. Clemet Rasmusen Oderup ble født ca. 1625 i Odense, Danmark. Oderuppene Ikke alle innflytterne baserte sin virksomhet på handel og fiske. Landsdelen manglet fullstendig et administrativt apparat, og noen av danskene satset på dette. Oderup hadde sitt hovedkvarter på Havnnes, og stedet var i mange år administrasjons-sentrer for Skjervøy-området. Clemet Rasmusen Oderup var født i Odense i Danmark og ble Bergens-borger på samme dag som ”Skjervøykongen” i 1661. Han var gift med Grethe Knudsdatter, datter av Knud Hansen på Karlsøy og Trine Hofnagel fra Bergen. Trine var datter til en dansk skolemester som het Henrich Hofnagel som virket i Bergen, og hun var sannsynligvis barnebarn eller niese til den kjente historikeren Michel Hofnagel fra Bergen, som skrev ned dagsaktuelle ting som hendte i Bergen i perioden 1622 til 1664. Hofnagel skrev på høy- og plattysk. Noe er oversatt og gjengitt i ”Norske Magasin II”, ellers er det lite eller ingen informasjon om mannen. Oderuppene var lensmenn i Skjervøy i flere generasjoner. Oderup festet Store- og Lille Follesøy, og i Prestemanntallet 1664–66 er han benevnt som Clemet Rasmusen, Bergens-borger, eier av 2 våger 2pd. jord. Han hadde to drenger til å drive gården. Hans eldste sønn Rasmus var da 6 år. Lensmannsstillingen trådte i kraft i 1665. Follesøy var et godt utgangspunkt til å overta Rotsund eller Havnnes når leiligheten bydde seg. Det skjedde i 1672 da tidligere lensmann Lauritz Nilsen delte gården Havnes med han. Som lensmann hadde Oderup rett til å drive gjestgiveri og vertshus på Havnes. Han hadde ikke handel, men ”hadde sin næring fra sjøen”, hva nå det måtte bety, men selv var han neppe fisker. Oderups to sønner, Rasmus og Knut Oderup bosatte seg på sør Rotsund, og begge var postførere eller postbønder som de ble kalt på den tiden. Rasmus ble lensmann etter sin far og flyttet da til nord Rotsund da denne storgården ble delt. Clemets datter Cecilie giftet seg med Holger Jakobsen Danefær. Clemet var lensmann i Skjervøy fra 1665 til 1693. | Oderup, Clemet Rasmusen (I3230)
|
| 607 | Conrad vokste opp i Rutland i Nord-Dakota. Hans far, Otto Anderson, var fra Norge og mora, Alvine E., fra Sverige. Familien flyttet til White Earth før 1930. I 1940 bodde Conrad hjemme hos foreldrene i White Earth. Han hadde tre søstre og en bror. Han bodde hjemme til han dro i militæret og tjenestegjorde under 2. verdenskrig fra 25.04.1941–16.06.1945. Giftet seg med Bernice rett etter militærtjenesten. I mai 1950 bodde Conrad og kona i Palermo, Mountrail County i Nord-Dakota. Sønnen Milo var da ett år. | Anderson, Conrad Alton (21625797)
|
| 608 | Da Anders giftet var han innført som "Finnedrengen" og hun var innført som "Finnepigen" og bodde i "Qvænangen". | Anders Thomasen (I2563)
|
| 609 | Da Anders Kristoffersen levde i sitt første ekteskap med Randi, gikk det godt med gårdsdriften og de hadde det bra økonomisk. Randi døde i februar 1814 og Anders giftet seg II i 1815 med Siri Pedersdatter Kvam, f ca. 1793 i Strinda, d 1859. Anders og Siri fikk 10 barn og det ble en stor barneflokk å forsørge. Det gikk tilbake med driften av gården, og gjelden økte. Anders og Siri kom i virkelig armod, og en dag begikk han et tyveri av en kvige som gikk på hamning i Oppmarken. Han kom for retten og ble dømt til slaveri på livstid. Navnet "Slave-Anders" fikk han altså etter soningsformen for dommen. Dermed ble han innsatt i Trondhjems Tugthus. Anders hadde vært tukthusfange i mange år, da hans svoger Nils Kristoffersen Høstad tok initiativet til å få ham fri. Han gikk til naboene med en liste til underskrifter på ansøkning om å få Anders frigitt. Fengselsstyret behandlet saken og innvilget ansøkningen, da det ikke hadde vært noe å utsette på hans forhold i fengselstiden. Men, det ble satt en betingelse: Anders skulle forplikte seg til å møte frem ved gudstjenesten i Byneset kirke hver høytidsdag - iført sine fangeklær! Anders kom da tilbake til Byneset, og Nils Høstad hadde sørget for oppholdssted for ham på Mule Tangan, hos Ole Kristoffersen Mule og hustru Randi Nilsdatter, som var Nils K. Høstads datter. Her ble Anders boende til han døde i meget høy alder, og det ble sagt om ham at han var en bra mann, både aktet og avholdt. For alle visste om hans forbrytelse, som var begått da han var i stor nød, og at han hadde mistet sitt gods, sin ære, sin hustru og sine barn for denne handlings skyld. Denne beretningen om "Slave-Anders" er fortalt av Andreas Haugan, som hadde hørt den av eldre folk, og ble nedtegnet av Arnt Frøseth. | Vorset, Anders Kristoffersen "Slave-Anders" (I2233)
|
| 610 | Da Arnt ble døpt var han innført i kirkeboka som Elias Refsets sønn. Fra sommeren 1793 fikk han avtale på plassen Øya-Aunet under gården Øverøyen, Støren. Gift med Sara Gabrielsdatter, f 1776, d 1858. Plassfolk der til de døde. De fikk 7 barn. Sønnen Gabriel tok over, men han døde våren 1848. Da måtte Arnt Eliasen ordne opp med arbeidsplikten og plassjorda og han satt som plassmann helt til 1854 da sønnesønnen Arnt Gabrielsen tok over. | Granøyen Øyen, Arnt Eliasen (I1316)
|
| 611 | Da Berit Jakobsdatter giftet seg med Jakob i 1791 var det opplyst at hun var fra Saltvikhavn i Mosvik. Men hun kan ikke være født der fordi hun ikke er registrert som født i Mosvik. Det er nok sannsynlig at hun er innflytter som har hatt opphold i Saltvikhavn da hun giftet seg. | Saltvikhavn, Berit Jakobsdatter (I2168)
|
| 612 | Da de giftet seg satt Peder med en tredjedel av Systu' Haugen på Rognes. Det nye bruket ble kalt Haugengjerdet og han var bruker der fra 1833 til 1843. Ellev Pedersen bodde de første 8 årene på Haugengjerdet på Rognes. Bruket var en tredjedel av Systu' Haugen på Rognes. Faren var bruker der fra 1833 til 1843, da flyttet familien til Svardal i Budalen. Peder kjøpte Svardal Nordistu (Svarheim) i 1843 etter at enka, Ingeborg Iversdatter (f Solem 1784, d 1857), som satt der ikke klarte å beholde gården da mannen, Lars Olsen Svardal (f 1780, d 1836) døde i 1836. Kjøpesummen var 460 speciedaler og det fulgte en andel i Budal kirke. Ellev var 8 år da de kom til Nordistu Svardal. Ellev tok over Nordistu fra sin far for 250 speciedaler i 1860 og året etter kom det ungkone til gårds, Kari Eriksdatter Moum. Ellev og Kari giftet seg 18. juni 1861. Ellev står oppført som «ungkarl og gaardmand» — og forlovere var Ole Johnsen Svardal og Bersvend Kolbrandsen Dyrvold. Det var ingen kårytelser til foreldrene til Ellev, da de døde i den tiden han tok over gården. Faren til Ellev hadde begynt å flytte husene lenger sør på jordet, og Ellev fortsatte dette arbeidet. Husene var bygd i et langstrakt fellestun. Dette ruvende gårdsanlegget, der flere av gammelhusene ble gjenreist, har stått bevart inntil senere år (pr. 1971). Jordbrukstellinga i 1875 viser at det var 2 hester, 12 melkekyr, 3 ungdyr og 16 sauer på gården. Det ble sådd ei tønne bygg og satt to tønner poteter. Ellev solgte en stor del av skogen til uthogst i 1874, byggmester Digre i Trondheim tok ut tømmeret over en 20 års periode. Ei bekkesag i Svara som Ellev bygde i 1880-åra, og et gammelt kvernhus ble tatt av flommen i 1918. Ellev d.y. var bonde i Nordistu Svardal fra 1860 og dreiv gården til 1890, da overlot han drifta til datteren Anne.. Han var også rokkemaker ved siden av å være gårdbruker. Han døde 8. oktober 1910, 75 år gammel på Svardal. Kari og Ellev fikk 12 barn: Kari Ellevsdatter Svardal, f 1862, d 1943. Gift med Ole Olsen Refset, Støren. Peder Ellevsen Svardal, f 1863, d 1864. Peder Ellevsen Svardal, f 1865, d 1913. Erik Ellevsen Svardal, f 1867, d 1867. Kari Ellevsdatter Svardal d.y., f 1868, d 1925 Erik Ellevsen Svardal, f 1869, d 1916. Gift med Ragnhild Pedersdatter Moaløkken, Budalen. Marit Ellevsdatter Svardal, f 1871, d 1937. (Margits mor.) Ole Ellevsen Svardal i 1874. Gunnhild Ellevsdatter Svardal, f 1875, d 1927. Gift 1899 med John Kristiansen Refset, Støren, f 1867, d 1928. Kirsti Ellevsdatter Svardal, f 1879, d 1889. Anne Ellevsdatter Svardal, f 1881, d 1921. Eier og bruker av Svardal fra 1890. Marit Ellevsdatter Svardal, f 1883, d 1941. | Svardal, Ellev Pedersen d.y. (I78)
|
| 613 | Da det ble holdt skifte etter moren hans Ragnhild i 1732, kunne ikke faren Elling møte opp, "Formelest af alderdom og medfølgende skrøbelighet". Den eldste sønnen Ole Berg kom i steden, og eiendommem Rogstad ble takstert til 300 riksdaler, sammen med den nye oppgangsag Kjurrubekken (plassbekken). Det var brurasølv på gården, og et par kopparkjeler og tvende lysestaker av messing. I storstua sto en bilegger kakkelovn, og på veggen hang "kongens portrait", begge deler vurdert til 6 riksdaler. Ole giftet seg med Marit Henriksdatter Tilset i Støren kirke 4. feb. 1714. Ole og Marit fikk fire sønner. | Berg Rogstad, Ole Ellingsen (I1924)
|
| 614 | Da Engebret døde er alderen oppgitt til 96 år i kirkeboka. Engebret og kona Berit er første kjente brukere på Bjørnvoll. Bjørnvoll nevnes første gang i Kvegskatten i 1657. I jordeboka 1667 nevnes ingenting om avlinger, jordavgifta ble utredet i sommerkjerna smør som var anvendelig eksportvare, ved siden av «gråskinn» som er et gammelt navn på ulven. Til langt ut på 1900-tallet ble det utbetalt skuddpremie på ulven som gjennom tidene har vært en trussel for buskapen. Etter at datteren Kjersti Engebretsdatter giftet seg i Støren kirke i 1692 med Lars Audensen i Enlien, ble det folketomt på Bjørnvoll. Gården ble underlagt Nord-Enlid og Engebret og Berit døde som føderådsfolk på Nord-Enlid. Engebret og Berit hadde ei datter som er kjent: Kjersti Engebretsdatter Bjørnvoll, f 1662, d 1739. Gift med Lars Audensen Enlid, f 1659, d 1742, fra Nord-Enlien. Bondefolk på Nord-Enlien i Budalen. | Bjørnvoll, Engebret Bjørnsen (I646)
|
| 615 | Da faren til Ole døde dreiv han hjemgården Amdal sammen mora og broren John. Ole fikk 1/3 del av bruket og broren John resten. Ole ga fra seg sin part til broren før han tok over nabogården Hongrø omkring 1720. De som dreiv Hongrø klarte ikke å svare for skadene og skattene etter at Armfeldts soldater hadde robbet gården. Ole sin bror, Iver, var også en tid bruker på gården før sønnen til Ole, Arnt Olsen, tok over i 1742. Uvisst hvem kona var, men de fikk 3 barn. | Amdal Hongrø, Ole Arntsen (I633)
|
| 616 | Da Gurine ble døpt bodde foreldrene på plassen Hauganvald på Frosta. De flyttet senere til Gullberget hvor hun vokste opp. | Gullberg, Gurine Gundersdatter (96566091)
|
| 617 | Da han ble døpt var han oppført som "Iver Holens sønn". Da han døde står han som "Joen Iversen Løreslykken, 28 år". | Grytdal, John Iversen (343040)
|
| 618 | Da han ble døpt var han oppført som "Iver Solems sønn". Skal være Iver Holen. Tok over Borstu Grytdal etter faren. Gift 1752 med Kari Evensdatter Refset (f 1731, d 1814) fra Nordstu. | Grytdal, Ole Iversen (31445524)
|
| 619 | Da hennes første mann, Anders, døde giftet hun seg med Esten Estensen. Esten var enkemann. De tok over og dreiv til de gav plassen over til Kirstis sønn i første ekteskap, Ola Andersen. Esten og Kirsti må ha flyttet ut av bygda. De hadde ingen felles barn. | _____, Kirsti (I809)
|
| 620 | Da Henrik giftet seg i 1797 bodde han på Berg i Kvænangfjorden. Kona kom fra Karvika. Ved folketellingen i 1801 var han registrert som "Huusbond. Begge i 1ste ægteskab. Bonde og gaarbeboer, lever af jordebrug og fiskerie" på Berg, Valan i Kvænangen, 30 år gammel. Han bodde sammen kona Eli Johannesdatter 28år, og 3 barn: Henrik Henriksen 5 år, Maria Henriksdatter 3 år og Eli Henriksdatter 2 år. Da sønnen Peder ble født hadde familien flyttet til nabogården Sandnes i Kvænangen. Henrik og Eli fikk 6 barn. | Berg, Henrik Pedersen (I2488)
|
| 621 | Da Hilmar ble født bodde familien på Lunheim, Melhus. Faddere ved dåpen var Ingebrigt Løre og kona Anna, Even Sveum, Gjertrud Vollum, Ola Brækås og Ingeborg Sveum. Hilmar vokste opp på Melhus. I følge Norsk Lysningsblad 10.06.1948 og Adresseavisen giftet handelsbetjent Hilmar seg 26. juni 1948 med butikkdame frk. Gerd Lovise Holm, begge fra Melhus. Faren kjøpte ei tomt, Lilleheimen, under Sjefsgården på Gimse. Hilmar tok over eiendommen etter faren i 1952. | Søpstad, Hilmar (I1100)
|
| 622 | Da hun ble enke giftet hun seg igjen med Lars Larsen Folstad i Støren kirke. Lars var født i 1765, døpt 2. juni 1695 i Støren kirke. Døde 1777. Gravlagt 12. okt, 1777 Støren kirke. Han var sønn av Lars Larsen Folstad og Gjertrud Olufsdatter. Marit og Lars fikk 6 barn. Lars plasserte sønnene rundt seg som husmenn. Ola d.e. satt i Langøyen - Lars Ryddet plassen Rogstadgjerdet, som Sørstu-Rogstagrinda hette den gang - Anders kom Norant i Rogstadøren - Ola d.y. slo seg ned på Granøyen. Det var håndverkerblod i alle fire, og noen var smeder og andre klokkemakere i den slekta. | Tilset, Marit Henriksdatter (I1931)
|
| 623 | Da hun døde er alderen oppgitt til 70 år , dvs at hun er født ca. 1654. I Budalsboka er fødselsår oppgitt til 1670. | Hestflått, Siri Johnsdatter (84444448)
|
| 624 | Da hun giftet seg bodde hun i "Qvænangen" og var innført som "Finnepigen" og mannen Anders som "Finnedrengen". | Ragnhild Lassesdatter (I2564)
|
| 625 | Da Inger ble døpt var hun ektefødt barn av Guttorm Nilsen og Marit Larsdatter. Faddere var: Hr. Joh. Falch, Nils Nilsen Talvig, Nils NIlsens kone Talvig, Alet Erichsdatter Talvig, Samuel Israelsens kone av Alten. Inger var 65 år og enke ved FT 1801 og ble forsørget av sønnen John Larsen, 26 år. Bosted Lokkarfjord ved Alta. Hvis alderen som er oppgitt stemmer var hun over 1 år da hun ble døpt. Hun hadde barna: Aslak Larsen f 1767 Guttorm Larsen f 1764 Inger Larsdatter f 1762 | Inger Guttormsdatter (I3179)
|
| 626 | Da Lars giftet seg med Inger i 1763 var han oppført som Lars Johnsen, sønn av Jon Larsen Laure?. Jeg har funnet en Lars Johnsen fra Lokkarfjord som døde 9. desember 1800, 82 år gammel, men han er da født ca. 1718 og det stemmer nok dårlig: Talvik sokneprestkontor, SATØ/S-1337/H/Ha/L0006kirke: Ministerialbok nr. 6, 1799-1812, s. 171 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070608630491 | Lars Johnsen (I3178)
|
| 627 | Da mannen døde flyttet Marit til Vinterlihaugen under Haukdal der sønnen Arnt Nilsen Hugdal (f 1778, d 1821) hadde slått seg ned som husmann. | Amdal, Marit Arntsdatter (I950)
|
| 628 | Da mannen døde giftet Guru seg på nytt med Arnt Brynjolfsen Åsenhus og de kom til Nerøyen, Støren. Det var stesønnen Ingebrigt Jensen som var bonde i Nerøyen. Guru bodde der fra 1756 til hun døde i 1782. | Solem, Guru Arntsdatter (34195446)
|
| 629 | Da mannen døde i 1836 var det ingen utvei for Ingeborg til å sitte på gården Nordistu Svardal. Hun ga fra seg skjøte på gården i 1843 til Peder Ellevsen Bakken (f 1801, d 1860) for 460 speciedaler. | Solem, Ingeborg Iversdatter (95577974)
|
| 630 | Da mora til Gjertru døde i 1741 ble faren rådd på å gi fra seg styringa av Bortistu Folstad til yngre krefter. Gjertrus to brødre døde ung så det ble til at Gjertru fikk ta over. Gjertru var 21 år da hun giftet seg 2. januar 1744 med 34 år gamle Arnt Nilsen fra Borstu på Rogstad i 1744 og de var bondefolk på Folstad. De fikk seks barn. Gjertru døde bare en uke etter at det siste barnet var døpt. Arnt giftet seg på nytt da Gjertru døde med Marit Jensdatter fra nabogården Oppstu. Han var da i femti-åra. Men så døde han i 1773 og den over tjue år yngre Marit kom på at hun skulle gifte seg igjen. Det var Ole Evensen Røttum som allerede året etter holdt bryllup med henne. Men nå gjorde omsider sønnen Arnt fra Marits første ekteskap sine krav gjeldende. Han ville ha et jordsbruk å leve av, og begge parter fant at det var best å skille lag. Gården ble delt i to, men de to familiene bodde under felles tak og hadde samme inngang. Arnt Arntsen bygslet sin part våren 1787 og en befaring forteller at på hans part sto det et nytt fjøs i 1807, mens både låven og stabburet var av eldre dato. Det var i den tida at navnet «Bortistu» festnet seg i daglig tale. Arnt hadde giftet seg i 1792 med Siri Evensdatter fra en plass under Rogstadgårdene, og da hun døde ble han gift med ei Marit Olsdatter. Utpå høsten 1820 tok Arnt kveld for godt. Enken Marit dreiv så Bortistu til stedsønnen Arnt tok fatt. | Folstad, Gjertrud Estensdatter (39753268)
|
| 631 | Da Valborg døde var alderen oppgitt til 65 år, dermed født ca. 1725 | Valborg Mathisdatter (48591053)
|
| 632 | Dåp 1828 i Vik prestegjeld, Kvamsøy, Sogn og Fjordane: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070523650176.jpg I kirkeboken er følgende innført om foreldrene: "Ungkarl Lars Larsen Kallestad og pige Britha Guttormsdatter Engum, Karlens andet og pigens tredje lejermaal ..." Ole ble koppervaksinert 8. mai 1830. Konfirmert 1843 i Vik prestegjeld, Kvamsøy, Sogn og Fjordane: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070523650423.jpg Karakter kunnskap: Temmelig god Da Ole giftet seg med Oldina Christianne i 1857 oppga han å være ungkar og "selvfosterkarl". Bosted Alteidet i Kvænangen kommune, fødested Wiigs prestegjeld. Fars navn var Lars Larsen. De bodde på Alteidet også når sønnen Lars Johan ble døpt i september 1861. Ved sønnen Bernhards dåp i september 1862 hadde familien flyttet til Stajord ved Nålelv. Ved folketellingen i 1865 for Skjervøy kommune bodde Ole og familien på gården Stajord ved Nålelv. Det var registrert 7 personer på bostedet: Ole Larsen, f 1829. Husfar, gårdbruker, selveier, fisker. Fødested Sogns prestegjeld Borgens Stift. Nasjonalitet: Norsk. Kone: Oldina Alexandersdatter, f 1827 på Skjærvøy. Norsk. Barn: Lars Olsen f 1860, Bernhard Olsen f 1862, Ole Olsen f 1865. Johan Christoffersen, f 1827 i Tønset prestegjeld. Gift fattiglem. Norsk. Elina Christine Olsdatter, f 1856 på Skjærvøy. Ugift. Oppført som Ole Larsens datter, men hun er også Oldinas datter. De bodde fortsatt på Stajord i 1865 da sønnen Ole ble født, men da deres yngste sønn, Andreas, ble født i 1867 hadde de flyttet til Burfjord hvor Ole Laren var oppført som "gårdmann". Ole Larsen døde av hjerteslag 22. oktober 1897 som gift kårmann med bosted Nålelv. Oles fødested var oppgitt som Eggum i Sogn. | Engum Nålelv, Ole Larsen (I2636)
|
| 633 | Dåpsnavn: Ole Aasæg | Høve, Ole Andersen (I22)
|
| 634 | Dato for giftemål fra private notater | Familie: Ole Andersen Høve / Kirsti Olsdatter Beset (F8)
|
| 635 | De ble forlovet 29. juni 1921 | Familie: Mogens Johnsen Evjen / Dordi Arntsdatter _____ (F377)
|
| 636 | De fikk 3 barn. | Tevik, Jostein (25222720)
|
| 637 | De hadde 4 barn, 2 jenter og 2 gutter. | Pope, William James Innes (99695116)
|
| 638 | De har 2 sønner og 2 døtre. Den ene datteren er død, Sharron Lorraine, f 22.06.1944, d 2001. De har 9 barnebarn og 14 oldebarn. | Hostland, Arnold Anton (94104000)
|
| 639 | Den første brukeren på Skotterø vi får vite navnet på, er Ole eller Olluff i 1607. Han bodde der også i 1630. Ole sin far, Knut Skotterø, var oppsitteren i 1645 fram til 1657. Da hadde han tilsammen 9 kyr og hester, 2 geiter og 3 sauer. Knut døde før 1661 og enka stod for gården. En Arnt Johnsen «Saugbruger» ble nå nevnt som husmann og betalte 1 riksdaler i skatt. Denne Arnt dreiv et sagbruk. Ole Knutsen var husmann i 1664 og det var en Peder som var bruker. En kan gå ut fra at det var Ole som dreiv sagbruket. Ut over på 1700-tallet var det lite skog igjen på Skotterø. Sagbruksvirksomheten hadde ført til at skogen var hogd ut. Skotterø-gårdene ligger midt i Tømmesdalen rundt 9 kilometer fra Hovin sentrum. De to hovedbrukene ligger oppe i lia på høyde med Buklev-gårdene og i nærheten av den gamle ferdselsveien gjennom dalen. Tunene til Skotterø-gårdene har gjennom tidene blitt flyttet noe. En gård ble rundt 1870 flyttet ned i dalbunnen til den nye veien. Dermed oppstod en ny boplass der. Tømmesdalen skole ble bygd nede i dalbunnen på Skotterø-eiendommen. Ole og kona hadde i alle fall to døtre: Mali Olsdatter Skotterø, f 1663, d 04.1751. Gift med bonden på Eid, Fredrik Jørnsen. Bondefolk der. Kirsti Olsdatter Skotterø. Hun er omtalt i Hølondboka i forbindelse med at datteren Anne var tiltalt for å hatt barn med søskenbarnet Jørn Fredriksen Eid. Kirsti ba om en «Lemfeldig Dom» for datteren. Barnet hennes var bare 13 uker og Anne selv var et «Eenfoldig Menniske». | Skotterø, Ole Knutsen (I2820)
|
| 640 | Den første delinga av Geita - ei halvering - gikk for seg så tidlig som i 1720-åra. Hvor lenge folket på de to bruka bodde på opphavstuftene, vet vi ikke. I seinere delinger og jordskifte er opphavsbustaden kalt Gammelgardstomta med Hommelhåggån. Humledyrkinga gikk helst for seg like ved husene. Ei tid var hver bonde pålagt å ha humlehage (hommelhåggå). Under jordskiftet i 1860 ble Gammelgardstomta og Hommelhåggån lagt til bruket Berget, og opphavsbustaden på Geita lå trolig i området mellom Gardkroken og Rabben, der det også er mest rimelig at husene stod. | Geita, Tor (25721560)
|
| 641 | Den første kjente brukeren fra vår slekt på Evjen er Esten (d ca. 1650). Esten satt som bruker der i 1620 og han var også lensmann. Han satt trolig i Sør-Evjen. Fire år senere nevnes Halvor Estensen (f 1661, d 1743), som trolig er hans sønn. Halvor tok over etter faren omkring 1624 og var bruker fram til sin død. Esten hadde også en sønn til, Haldor Estensen. Haldor kom til Horgøyen i Horg, sikkert gift med jordtausa der, eller ei enke. Hva kona het er ikke kjent. I 1645 satt Haldor som enkemann og bonde i Horgøyen. Om gårdene på Evjen: Det var flere gårder på Evjen på vestsida av Gaula, 1–3 km sør for Lundamo. All bosetting ligger nå (pr. 1992) nede på elvesletta, men tidligere var det flere boplasser oppe i den til dels bratte dalsida. Der lå også en gammel ferdselsvei. Man kan gå ut fra at Evjen-gården skriver seg fra år 0–800. I høymiddelalderen på 11–1200-tallet var det høyst trolig minst to brukere på gården. Midt på 1300-tallet var det to katastrofer som rammet Gauldalen. Den store skadeflommen i 1345 og svartedøden noen år etter. Man kan gå ut fra at Evjen ble lagt øde etter dette. I Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene er i alle fall Evjen ikke nevnt, men det kan hende at et ark av denne viktige originalkilden var revet ut. De første brukerne som nevnes er i 1521 hvor vi finner Halvor og Asbjørn. Halvor var trolig bonde i Sør-Evjen og Asbjørn på Nord-Evjen, men det kan også ha vært motsatt. Disse to navnene kom til å bli mye brukt på disse to gårdene. Sør-Evjen var den største gården. Dersom en legger skyldverdien til grunn, så var den nesten dobbelt så stor som Nord-Evjen. Sør-Evjen var en av de største gårdene i bygda. Lensmannen i bygda kom fra denne gården. Man kan spore vår slekt på gården tilbake til slutten av 1500-tallet og fram til rundt 1760. Da ble gården delt i Utstu og Oppstu. | Evjen, Esten (I3020)
|
| 642 | Den siste av de tre opprinnelige Høstadgårdene med skyld 1 spand 6 marklag fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene med bygselseddel fra Hans Lenes enke. Den ble fornyet 15/3 1720. Sevald Andersen fikk i 1723 fornyet bygselbrev fra Anna Kembler. Han kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23/4 1725 av Hendrich von der Lippe. Sevald Andersen Høstad overdro i 1729 gården til sin sønn Anders Sevaldsen – han var tambur ved kaptein Myhlenphonz' kompani – og han overtok gården sammen med sin søster Marit som var gift med Peder Ellevsen Graneggen. Sevald og Berit fikk 7 barn: 1. Marit Sevaldsdatter Høstad, f 1702 på Bodsbergaunet, d 1770. Se også neste gårdkone. Gift i 1731 med Peder Ellevsen Graneggen, f 1705 på Graneggen, d 1756. 2. Karen Sevaldsdatter Høstad, f 1704, d 1704. 3. Anders Sevaldsen Høstad, f 1706. Tambur ved kaptein Myhlenphonz' kompani. Se også neste gårdmann. 4. Karen Sevaldsdatter Høstad, f 1709, d 1710. 5. Karen Sevaldsdatter Høstad, f 1711, d 1712. 6. Maren Sevaldsdatter Høstad, f 1712. 7. Randi Sevaldsdatter Høstad, f 1715, d 1730. | Bodsberg Høstad, Sevald Andersen (98503774)
|
| 643 | Denne Berit Olsdatter var med som et alternativ som 1 av 8 stk Berit Olsdatter jeg sporet opp i jakten på den riktige. Det viste seg at dette ikke er den Berit Olsdatter som ble gift i 1821 med Anders Larsen Langørgen, f ca. 1800. Følgende opplysninger om Berit ved FT 1801: Født 1795, Bodsbergkleven plass under Bodsberg vestre, Byneset: Beritte Olsdatter, 6 år, datter av husmann Ole Olsen og kona Brønild Davidsdtr. Bor i husstand 3 under Bodsberg. Berit har en bror Ole på 1 år og ei søster Gunhild på 4 år. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058448000450 Konfirmert 1810 i Byneset kirke: Beritte Olsdtr Bodsberg. https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001314672 Byneset III, s 20–21: Berit Olsdtr, f 1795. Ingen flere opplysninger om henne. Fikk en søster i 1807 Marit (etter folketellingen i 1801). Familien bodde på Bodsbergkleven plass under Bodsberg vestre. Plassen lå lengst nordøst på gården, helt oppe ved den gamle veien over Elsetåsen. Faren Ole Olsen Bosbergkleven, f 1763, d 1813 gift i 1795 med Brøneld Davidsdtr, f 1768, d 04.12.1838 (https://media.digitalarkivet.no/view/16272/125). Brønelds mor var Gunhild Pedersdtr., f 1730. Ved FT1801 var hun ført som husmannkonens mor, inderste, 74 år, 1. gang enke, almisselem. Berits bror Ole, f 1800, d 1829 var gift med Ellen Sivertsdatter By, f 1700. De tok over plassen. Berits søster Marit, f 1807, d 1841 gift 1838 med Jakob Larsen Haugum, f 1816 på Haugum Haugrønning, d 1891. Byneset II, s 435: Berits mor, Brøneld giftet seg II i 1817 med Nils Ingebrigtsen Sagberget, f 1789. Brøneld døde 1837 på Bodsbergkleven. Skifteprotokoller etter hennes far og mor: Berit er nevnt ved farens skifte i 1817: https://media.digitalarkivet.no/view/24744/178 Berit er ikke nevnt ved morens skifte i 1838: https://media.digitalarkivet.no/view/24745/345 - det er derfor stor sannsynlighet for at hun døde før 1738. Derfor er hun ikke den Berit som var gift med Anders Larsen Langørgen. | Bosberg, Berit Olsdatter (94035108)
|
| 644 | Denne kona er den andre kona til Løden og er like navnløs som den første. I følge Skaunaboka (bind 2, s 246) var trolig hans andre kone etterkommer etter lensmann Knut Gjesvål i Orkdalen: «Løden må ha vært gift to ganger, første gang med enka etter en Lars. Løden dreiv odels-søksmål på Gjesvål i Orkdalen, og trolig var han eller helst andre kona, etterkommer etter lensmannen Knut Gjesvål. En av sønnene på Mo ble også kalt Knut.» Løden og hans andre kone fikk barna i perioden 1675–1693. Kona må dermed være født omkring 1647–57 og kan ikke være datter av Knut fordi han døde ca. 1627 og hans kone Dorthe ca. 1630. Slektskapet til Knut Gjesvål må dermed være som barnebarn eller oldebarn, men jeg har ingen bekreftelse på dette enn Skaunaboka. | Gjesvål, Kona til Løden (I1378)
|
| 645 | Det antas at Henriks kone het Jøran Akresdatter. | _____, Jøran Akresdatter (I1078)
|
| 646 | Det ble holdt skifte etter Reinholdt 09.07.1739 (på Røros?). http://vestraat.net/iea-o/p1462.htm#i52505 | Skancke, Reinholdt Pedersen (I2404)
|
| 647 | Det ble lyst til ekteskap i Norsk Lysningsblad 27.03.1937 mellom hovslager Normann Søpstad, Melhus, og Magda Oline Størdal, Flå. De giftet seg 10.04.1937 i . Hennes far var Lars L. Størdal. | Størdahl, Magda Oline Larsdatter (I1104)
|
| 648 | Det er få opplysninger om John. Han var gift med Ingeborg Olsdatter Hov. John hadde trolig en sønn, Jens som skattet som halvvoksen dreng i 1685 fra et tidligere ekteskap. John og Ingeborg hadde 3 barn: Ola Johnsen, f ca. 1682. Ingeborg Johnsdatter, f ca. 1683, d 1754, tok over gården. Bersven Johnsen, f vca. 1687, levde 1701, men nevnes ikke etter det. | Digre, John Jensen (1248625)
|
| 649 | Det er få sikre opplysninger om Ola bortsett fra at han var bruker på gården Blekkan i Børsa fram til 1660. Da tok sønnen Arnt Olsen over bygselen på gården. Det er ikke mulig å fastslå eksakt når Ola tok over gården Blekkan i Børsa. Det var visst flere Ola'er som dreiv gården fra omkring 1590 til 1660. I 1645 svarte «vår» Ola kopskatten for seg, kona, Ingebrigt, Arnt, Lars, Ingeborg og Anne. Lars nevnes som husmann på Blekkan omkring 1660. Både Lars, Ingebrigt og Arnt var kanskje sønner på gården. Det er rimelig å se Blekkan som en del av nabogården Ljåkleiv. I seinmiddelalderen svarte både Blekkan og Ljåkleiv landskyld til Nidarholms kloster. Det anses at gården har vært et selvstendig bruk fra 1548. Da svarte brukeren der landskyld av 1/2 spann med 1/2 vett mel. Grensa mellom innmarka på de to gårdene er bekken Ulva. Ola og kona fikk en sønn (som er kjent): Arnt Olsen Blekkan, f ca. 1612, d 1672. Tok over hjemgården. Gift ca. 1648 med Astrid Olsdatter, d 1672. (Odds 5 x tippoldefar.) | Blekkan, Ola (I1817)
|
| 650 | Det er ikke kjent hvem foreldrene til Berit Arntsdatter var, bortsett fra at faren het Arnt. Berit var gift to ganger. Hun var først gift med bonden på gården Skaset i Skaun, Ola Johnsen Skaset, d 1676. Hun var bare 22 år da hun ble enke og to år senere stod hun som brud igjen. Hun giftet seg II ca. 1678, 24 år gammel, med Johan Ivarsen, som var 31 år gammel da. Hun døde 27.11.1729 i Ljåkleiv Oppigård i Børsa, 75 år gammel. Hennes andre ektemann Johan Ivarsen døde 12.03.1713, 17 år før henne. Berit Arntsdatter var visstnok gift med bonden på Skaset, Ola Johnsen. Olas far, John Reiersen, hadde drevet gården Skaset i 60 år da han ga den over til sønnen Ola ca. 1670. Olas bror, Anders Johnsen, hadde også fått en part i gården. Men Ola døde bare 6 år senere og fikk ikke mange årene som bruker. Berit satt alene tilbake og var ettertraktet gifte da hun bare ca. 22 år gammel satt med bygselen på store deler av gården. Johan Iversen strammet seg opp og bruset med fjæra på tunet til Berit. Det ga resultater for året etter ble det giftemål – og Johan tok over bygselen etter Ola. De dreiv gården sammen med Olas bror, Anders, noen år før de tok over bygselen på hele gården. | _____, Berit Arntsdatter (I1950)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.