Treff 651 til 700 av 4,737
# | Notater | Linket til |
---|---|---|
651 | Det er usikkert hvem foreldrene til Svend Andersen var. Det antas at han er født ca. 1563, men han er også nevnt født 04.12.1570 og i 1560. Hans nasjonalitet er ukjent, men det antas at han er født i Norge. Svend var fogd i Stjørdal, borgermester og rådmann i Trondhjem. Han ble født før 1570 i Trondheim, Trøndelag. Svend Andersen døde den 12. april 1627 i Trondheim. http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I7705&tree=IEA http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000023.html#I6714 http://www.nose.dk/Norge/svend_andersen.html#2 Rådmann i Trondheim 1597–1599. Borgermester i Trondhjem fra 1625. Født 1563-04-12, trolig i Norge. Død 1627 i Trondheim. http://www.alf-inge.com/slekt/getperson.php?personID=I3487&tree=01 Svend Andersen omtales i 1593 som borger i Trondheim. Han bragte da med seg penger fra sognepresten i Lødingen til lensherren. Neste gang han nevnes er den 6/6 1597 og da var han rådmann i Trondheim. I tiden 1600 – 1/5 1624 nevnes han, i lensregnskapet, som fogd i Stjørdal. I følge hans gravskrift skal han ha vært fogd i 28 år. Trolig hadde han derfor vært fogd en eller annen plass i løpet av de siste ti år av 1500-tallet. Han opptrer som rådmann i Trondheim i 1612 og 1613. Han nevnes, som borgermester i Trondheim, i saken mot Peder Giertsen den 7/4 1624. Han nevnes også som borgermester den 6/2 1625. I gravtalen over ham heter det at han var borgermester i 2 1/2 år og at han gikk av pga alder og sykdom. Det skulle da tilsi at han sto som borgermester til ca. 1627. Svend Andersen eide en gård i Trondheim. Han eide i 1610 odelsgods i Russgård i Skogn, Hallan og Jøssås i Verdal, tilsammen 3 spann. I tillegg drev han 3 sager i Stjørdal. Han nevnes også i lensregnskapet som selger av trebord til byggingen av Kongsgården i 1616. Han ble bøtelagt i 1624 for å ha drevet 2 sager i Stjørdal uten lensherrens tillatelse. Han skulle bøte på ytterste formue,men slapp unna med å bøte 50 riksdaler pga at han "var en gammel fattig og skrøpelig mann på gravens rand". S T. Dahl sier at Tønder har skrevet av et latinsk gravskrift over Svend Andersen og i dette gravskriftet kommer det frem at han døde i 1627. Det er altså ikke riktig når Daae (1915, s. 120) og Mathisen (1945, s. 22) oppfører Svend Andersen som borgermester i 1635. Sven Andersen var rådmann i Trondheim 1597–99, ga 1619 som fogd over Stjørdalens len "kalk og disk" til Værnes kirke og kom i 1620-årene, altså ved svigerfaren Hans Caspersens død tilbake til Trondheim, hvor han igjen ble rådmann og rykket 1635[!!] opp til borgermester. Han må være død før 1645, da han ikke nevnes i koppskatten dette året. | Svend Andersen (I2315)
|
652 | Det er usikkert når John Eriksen var født, men da "Joen Huchdal" døde i januar 1721 var alderen oppgitt til 77 år. Det tilsier at han var født i 1643 eller 1644. Ved hjelp av navnetradisjonene antar jeg at foreldrene til John het Berit og Erik. Dette fordi Johns nest eldste datter ble døpt Berit og Johns patronym var Eriksen, sønn av Erik. Jeg har ingen sikre opplysninger om John før 1690. Da var han bonde i Fremstu Haukdal og bygslet gården av Vår Frue Kirke. Kona til John nevnes ikke med navn så jeg har ingen helt sikre opplysninger om henne. Jeg har gitt henne navnet Brynhild fordi dette er det sannsynlige navnet basert på navnetradisjonene. John og Brynhild fikk 10 barn (3 døtre og 7 sønner), men det var bare 2 av døtrene og 3 av sønnene som levde til de ble voksne. Haukdalen hører til de gårdene som nevnes i Aslak Bolts jordebok fra 1400-tallet, men det er først i sølvskatten 1520 at vi får rede på noen av brukerne. Da møter vi «Velik på Hogedall» og naboen Pål. Det er kanskje den samme Pål som betalte sin daler i skipsskatt i 1559 samtidig med Arne i «Lyllehogdall». Bøndene i Stor-Haukdalen satt på 1600-tallet som leilendinger under Vår Frue kirke mens Litj-Haukdalen hørte Hospitalstiftelsen til, og den første som ble selveier var John Eriksens barnebarn, John Rolfsen i Fremstu, som i 1798 gjorde et makeskifte med Vår Frue kirke. Før John Eriksen tok over rundt 1690 er det en Peder som nevnes i koppskatten. Peder har nok tatt over i de tidene kvegskatten ble skrevet ut av myndighetene. Det var i 1657 og han skattet da for 22 naut, 13 geiter og 15 småfe. Det var etter måten en bra buskap, og Peder ble da også regnet for fullgårdsmann i rentekammerets jordbok fra 1664. Da matrikkelen ble satt opp tre år etter var han med som lagrettesmann, og han møtte også i samme verv på Mo i 1676. Han hadde iallfall to sønner, Knut og Peder. Men det var ingen av dem som kom til å ta over etter ham. Jeg har ikke funnet noe som skulle tilsi at vi er i slekt med denne Peder, selv om vi finner tre barn med navnet Peder blant sønnene til John og Brynhild. Navnetradisjonen skulle tilsi at Johns første sønn (i noen tilfeller andre) skulle vært oppkalt etter Peder, men det er først Johns tredje sønn som har navnet Peder. De to første heter Even og Ole. Dette skulle tyde på at Johns far het Even og Brynhilds far het Ole. I kildene jeg har brukt (Bygdefolk og bygdeliv i Støren, Gard og grend, bind 3) er John benevnt som sønnen til Erik. Kanskje har kildene mistolket Even som Erik? John Eriksen bygslet Fremstu Haukdal av vår Frue Kirke fra omkring 1690-årene da enken som satt der gav fra seg. Sammen med naboen Nils Olsen Hugdal i Nord-i-Nordstu, kjøpte John våren 1703 Vedløset eller Kvernvoll i Soknedal av rådmann Søren Bygbal. Det var visstnok seterbruket til eiendommen John tenkte på med det kjøpet. Nils Olsen Hugdal (f 1661, d 1741) er også en direkte ane (4 x tipp-oldefar til Margit) og finnes et annet sted i slektsoversikten (Kekulé462). Armfeldtsoldatene plyndret John Eriksen grundig da de kom i 1718. John møtte opp med en lang liste over ting de hadde røvet fra gården, da skadetakstene skulle avgjøres på tinget i 1719. De hadde reist med korn og malt, mel og kjøtt, ost og smør, sild og andre matvarer, skinnfeller og gangklær. Men det var heller ikke så liketil å miste 42 lass høy midt på vinteren. Alt i alt hadde svenskene røvet for 70 riksdaler, men John sto seg såpass bra at han klarte ut med krigsskatten han var pålagt i 1719. Så gården ser ut til å ha gitt en forholdsvis brukbar avkastning etter datidens målestokk. Like etter Armfeldts plyndringer tok sønnen Ole Johnsen over Fremstu. Han var gift med Kjersti Bjørnsdatter, men de hadde ingen barn. Dermed tok de til seg John Eriksens barnebarn, Rolf Johnsen fra Nordstu på Folstad som «sytning». Han bygslet på vårparten 1745 og sørget for kår til onkelen Ole og tanta Kjersti. Det er fortsatt direkte etterkommere etter min stamfar, John Eriksen, som er drivere av gården Fremstu Haukdalen. Sommeren 2018 var jeg på gården og snakket med dagens eiere som bekreftet dette. De opplyste også at husene til Fremstu har blitt flyttet litt lenger vest fra der fellestunet med Nord-i-Nordstu var. Fjøs og stall ble satt opp i 1931 og hovedbygning i 1934. John og Brynhild fikk 10 barn: Even Johnsen Hugdal, f 1686 og død ung. Ole Johnsen Hugdal, f 1688, d 1776. Tok over gården etter faren. Gift i 1720 med Kjersti Bjørnsdatter, f 1682, d 1756. Bondefolk i Fremstu Haukdal. Barnløst ekteskap. Dermed tok Ole til seg sønnen til sin søster Berit, Rolf Johnsen fra Nordstu på Folstad som sytning. Han bygslet gården fra vårparten 1745 og sørget for kår til Ole og Kjersti. Marit Johnsdatter Hugdal, f 1690, d 1740. Gift i 1715 med John Arntsen Amdal. Bondefolk i Amdal i Støren. De fikk 5 barn. Peder Johnsen Hugdal, f 02.1693, d 03.1694. «Gravfestet 24.03.1694: Joen Hugdallens lille søn Peder, 1 aar 6 uger». Berit Johnsdatter Hugdal, f ca. 1695, d før 1769. Gift først med John Rolfsen Folstad og så med Angrim Pedersen Hage. Bondefolk på Folstad. Berits sønn Rolf Johnsen var «sytning» hos Berits bror, Ole Johnsen i Fremstu Haukdal, og tok over der. Eli Johnsdatter Hugdal, f 1698, d 1719. «Eli Huchdal» gravfestet 28. januar 1719. John Johnsen Hugdal, f 1700, d 1761. Har iingen opplysninger om hvor han bodde, men han ble gravlagt i Støren 02.02.1761: «Joen Storhugdal, 61 aar». Peder Johnsen Hugdal, f 1700, døpt 09.01.1701. Død ung, sannsynligvis før neste Peder ble født. Peder Johnsen Hugdal, f 1703, d 10.08.1788. Gift i 1729 med Ingeborg Arntsdatter Skjærli. Bondefolk i Buvika. Erik Johnsen Hugdal, f 1709, døpt 01.06.1709. Død ung. | Hugdal, John Eriksen (I530)
|
653 | Det er uvisst hva hun het, men hun var mest sannsynlig datter til Anders Eggen på Eggan Framigården i Børsa. Hun og mannen tok over gården etter hennes far og de var bondefolk i Framigården. | Eggan, Andersdatter (I1323)
|
654 | Det er uvisst hvem foreldrene til Eli Johnsdatter var. Eli giftet seg 08.03.1699 i Soknedal kirke med enkemann Peder Knutsen. Hun var 28 år gammel da hun giftet seg med Peder, som var 60 år gammel da. Eli døde i 1718 på Sætergården da hun var 47 år gammel. Hennes ektemann Peder døde i 1724, 6 år etter henne. | Haugen, Eli Johnsdatter (73783670)
|
655 | Det er uvisst hvor Ellias kom fra og jeg har ingen sikre opplysninger om når han er født. Første gang vi hører om Elias er da han tok over drifta av gården Nerøyen omkring 1657. På den tiden var det 28 naut inkludert hester på gården. I tillegg var det 9 geiter og 12 andre småfe i fjøset. Elias var løytnant og bonde. Elias og kona Karen Sivertsdatter var barnløse og de tok til seg Ole Larsen som fosterbarn. Elias og kona hadde et par drenger til hjelp. Drengene Even og Torstein nevnes sammen fostersønnen Ole i prestens mantall fra 1660-åra. Elias ble så godt som blind på alderdommen, og de siste årene han levde hadde fostersønnen Ole Larsen ansvaret for bruket. Det var også Ole som søkte om avfelling i jordskylda i 1693 grunnet de voldsomme flommene som reiv bort mye av åkerjorda ute ved Sokna. | Øyen, Elias Olsen (I3041)
|
656 | Det er uvisst hvor Gjertrud vokste opp og hvem foreldrene var. Hun kom til gården Storrøssæter i Budalen da hun giftet seg med gårdsgutten der sommeren 1738. Hun var 24 år da og Iver Pedersen 33 år. De ble gift i Støren kirke 25. juni 1738 og i april året etter ventet de sitt første barn. Men både barnet og Gjertrud døde pga komplikasjoner ved fødselen. Hun døde i barselseng og ble gravlagt 03.05.1739 som «Iver Storisvolds quinde 25 aar». | Gjertrud Evensdatter (I3075)
|
657 | Det er uvisst hvor Gunhild kom fra før hun ble gift med Svend. | _____, Gunnhild (I1376)
|
658 | Det er uvisst hvor Gunhild Kristoffersdatter kom fra, men hun kom utenbygds fra. Det var hun som kom til bygda med Kristoffer-navnet. Hun kom til Villmannsøyen da hun giftet seg med Per Ellevsen og de var bondefolk der. De fikk 5 barn. | _____, Gunhild Kristoffersdatter (I1056)
|
659 | Det er uvisst hvor Inger kom fra, men det er vel sannsynlig at hun var fra Byneset. Hun var gift med Anders Toresen og de var bondefolk på Esp på Byneset. Inger døde samme året som hun fødte sin siste datter. De fikk 5 barn. | _____, Inger Andersdatter (97931140)
|
660 | Det er uvisst hvor Jakob Pedersen ble født. Han finnes ikke i fødselsregisteret i Mosvik. Han giftet seg i 1791 med Berit Jakobsdatter fra Saltvikhavn i Mosvika. Det må i tilfelle bety at hun bodde der på den tiden, for hverken Jakob eller Berit er født i Mosvik. Deres eldste sønn, Elias, er heller ikke døpt i Mosvik, så de er nok begge innflyttere til Mosvik. Jakob og kona dreiv gården Langfjæran (Sliperplassen) i Mosvika fra 1791. I 1824 overlot de gården til sønnen Peder Jakobsen. Han flyttet med familien til Frosta i 1833, da tok hans bror Jakob Jakobsen over. Både Berit og Jakob døde i desember 1836, Berit den 16. og Jakob den 28. Som kårfolk må de ha levd meget enkelt, antakelig har Berit spunnet litt for å hjelpe på utkommet, da det er to «spinnerokker» i boet; og kanskje har Jakob drevet litt som skomaker etter eiendelene å dømme. Sjøen har nok fremdeles gitt størst tilskudd til levemåten, 4 sildegarn og et fiskesnøre med lodd er blant eiendelene. En legger også merke til at kjøkkenutstyret var meget spartansk: To krusfat, tre tallerkener og et par tekopper. Boet er oppgjort med et netto arvedeløp på 27 spd, 1 ort og 19 sk. ___ Rydningshistorien til Langfjæran Vi vet ingen ting om når Langfjæran først ble ryddet og bebygd, eller om når de første menneskene som slo seg ned der. Det er funnet et vevlodd av kleberstein, et fiskesøkke samt en ring av bronse i jorda på plassen, så Langfjæren som bosted er nok av meget gammel dato, trolig like gammel som hovedgården. Det er også funnet en sølv fire-skilling fra 1727 og en kobberskilling. Det er ting som tyder på at det en gang i tiden har gått et steinras, da det ligger flere store steiner i terrenget. Tre av de, som bare er synlig på fjære sjø, kalles Moldsteinene, uvisst av hvilken grunn. Heimen ligger idyllisk til like ved fjorden, og vi må gå utfra at de første sjøfarerne som kom forbi merket seg både beliggenheten og omgivelsene forøvrig til senere bruk. Spesielle navn fra inn og utmark er bl.a. Bukkfjæra, Kuskjæra, Kvennhus-sveet (der Sliper hadde kvernbruk), Klaus-stykket, Leberget og Kaldkjøyla, også kalt Kristianbekken. Langfjæra-navnet kommer vel av at det er forholdsvis langgrunt ved Slipersjøen. | Langfjæra, Jakob Pedersen (I2167)
|
661 | Det er uvisst hvor Peder Hansen var fra. Han var 32 år da han giftet seg med enke Marit Steffensdatter som var ca. 60 år da. Peder giftet seg til gården Aspvika. Marit var enke etter Peder Jensen fra Kalvika som kom inn som bruker i Aspvika i 1743 og dreiv til han døde i 1756. Marit døde i 1779 og Peder Hansen tok over som bruker i Aspvika. Peder ble gift II med Inger Olsdatter fra Dypvik. Hun kan være datter av Ole Bårdsen og Elen Kristensdatter Dypvik. I 1803 var det kvern på gården. På gården var det da kommet hest. Ellers kunne gården fø 3 kyr og 6 småfe. Verdien ble satt til 120 rdl. Peder døde i Aspvika i 1804 og Inger i 1819. Det var deres datter Marta Maria som tok over gården etter foreldrene. Hun giftet seg i 1805 med Ole Olsen og de dreiv gården. Ole fikk i 1808 bygselbrev av Peder Knoph. Marta døde i 1832, og Ole overlot gården til eldste sønnen Peder og tok kår i 1835. Morgården til Aspvik (gnr 20) var Skjelsvika. Gården er nevnt som underliggende nyryddingsplass i 1661. I 1665 var gården blitt skyldsatt og plassert i klassen for rydningsplasser. Aspvika er på grunn av sin lave alder av de mindre gårdene i Bindal. Den ligger ut mot Bindalsfjorden og grenser mot Røytvoll i vest og mot Skjelsvika i øst. Gården har et fulldyrka jordbruksareal på 33 mål. Det blir betegnet som mindre lettbrukt. I 1723 var det opplyst at gården var tungvunnen, men kornviss. Den var god til korn og høyavling, og den lå laglig til for fiske. | Aspvik, Peder Hansen (I2019)
|
662 | Det er uvisst hvor Steffen kom fra, men det er vel sannsynlig at han var fra Byneset. Første gang han er nevnt i skriftlige kilder er han bygselmann på gården Hønvold på Byneset. Før han tok over bygselen hadde det skiftet nokså jevnt med bygselmenn på gården. I 1657 var det en Hans som satt som bruker av gården og buskapen var da 1 hest, 6 kveg, 2 sauer og 3 geiter. Hønvold ligger tett inntil gården Berg og i 1664 var Hønvold kalt en halv ødegård. Gårdsnavnet Hønvaldet viser ifølge O. J. Høyem til at det holdt til bjørner og spesielt bjørnunger der. Sisteleddet i navnet, vald, brukes i det nordafjelske om den eiendom eller marka som ligger til en gård. Førsteleddet, som O. J. Høyem tolker i betydningen hun, hyn, "bjørnunge", blir imidlertid av Oluf Rygh tolket som et mulig navn på den bekken som renner forbi gården, og dette er nok en vel så sannsynlig navnetolkning. Hønvaldet ligger helt opp mot skoggrensen, og må være etablert som egen driftsenhet relativt seint. I 1661 var Hønvaldet skyldsatt til 1/2 øre, og lå til Byneset prestebol. Lav landskyld forsterker inntrykket av at dette er en nokså ung gårdsetablering. Gården er sannsynligvis ryddet i etter-reformatorisk tid, dvs. etter 1536. Det var ingen av barna som tok over gården etter foreldrene. Det er uvisst når Steffen døde, men matrikkelen i 1683 opplyser om at gården var tatt over av en annen bruker. Barna til Steffen var da alle voksne og flyttet fra. Kanskje døde Steffen omkring den tiden. Kona til Steffen nevnes ikke med navn, men de fikk 3 barn: 1. Knut Steffensen, f ca. 1655. 2. Berit Steffensdatter, f ca. 1660, d 1713 på Grostad. Gift I med Anders Toresen Grostad, f ca. 1654, d 1710 på Grostad. Gift II i 1711 med Ole Olufsen Eggen, f 1675 på Eggen, d 1719 på Grostad. 3. Hans Steffensen, f ca. 1664, d 1718 på Berg Jensstu Snauan. Gift med Astrid Nilsdatter, f ca. 1658, d 1722. | Hønvold, Steffen (25478352)
|
663 | Det er uvisst når Anders ble født og om han var fra Singsås. Anders var bonde på gården Setereng i Singsås til han døde, ca. 1606. Han var gift med Berit og de fikk en sønn i 1602. Sannsynligvis døde Anders omkring 1606 for kona Berit giftet seg II ca. 1608 med Eystein Olsen fra Sør-Bogen i Singsås. Han var bruker på Setereng i 1608 da han fikk bygselbrev fra kongen på hele bruket mot å betale 5 1/2 daler i førstebygsel. Første gang det finnes angivelse av størrelsen på gården Setereng er ved tiendeskylda i 1590 og det er mulig Anders var bruker da. Da ble den betalt av 1/2 spann eller 1 øre og 12 marklag, i 1610 av 1 øre 18 marklag – og fra 1630 og i lange tider senere av 2 øre. Av dette var 1 øre 12 marklag krongods, resten brukerens odel. Men utover 1600-tallet ble alt lagt under kongen. Seterengs-gårdene var lettdrevne bruk og det kan se ut som Setereng hadde det ytterste av herligheter i skog og mark. Auns-folket på Setereng var av de mest aktede i bygda, og det var særdeles god velstand der. Begge sønnene til Berit, Aun og Ola, hadde en tid bygsel på Setereng, men omkring 1668 kjøpte Aun gården sammen med sin sønn, Jens Aunsen. Da hadde Ola forlatt gården. Berit og Anders fikk 1 sønn (som er kjent) Aun Andersen Setereng,K898 f ca. 1602, d 1701. Tok over gården etter foreldrene. Gift med Kari og de fikk 3 barn. (Margits 5 x tippoldefar.) | Setereng, Anders (69481813)
|
664 | Det er veldig uvisst hvem denne Anders er, bortsett fra navnet og at han var faren til Svend Andersen. Her er to antagelser som er gjort på nettstedet "Hitterslekt": https://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52645&tree=1 "Hr. Anders Svendsen er sokneprest i Ytterøy til sin død 21.02.1558. Hr. Anders Svendsen er sokneprest i Beitstad frem til 1564. Dette er to forskjellige prester som ut fra navn, yrke og ikke minst geografi kan være far til fut Svend Andersen i Stjørdal. Den første dør for tidlig, mens den andre lever muligens når Svend Andersen blir født." | Anders (I2320)
|
665 | Det finnes ingen kilder for når og hvor Gudmund ble født, og hva kona het. Men han fikk en sønn i 1620 og han er nevnt i Koppskatten i 1645 for gården Fallan på Byneset, så jeg antar at han ble født omkring 1595. Det er heller ingen sikre kilder for når han døde, men han døde etter 1657 for da betalte han kvegskatt. Om oppsitterne på gården som nevnes i Byneset bygdebok, bind1, før Gudmund kom dit var hans forfedre er ikke mulig å dokumentere. I 1608 het oppsitteren Joen. Den første bonden som er nevnt på Fallan var Haldri på Folle. Han nevnes i 1550 og i Skipsskatten i 1557–59. I et diplom fra året 1200 er gården omtalt: "Dessa jorder liggja til Joans (Johannes) kirkja og landskyld Fallum halv mark fem og seks spann smør og seks skjepper mjøl og seks malt." Utskriften i diplomet er hentet fra en jordebok for Johanneskirken i Nidaros. Så er det et langt sprang fram til 1440 da Aslak Bolt i sin jordebok skrev: "Av Falle betalt for spann", og er innført slik: "Dessa jorder liggja til Skola strukunna." Antagelig var det Latinskolen i Nidaros som da hadde bygselinntektene av gården. Senere ble bygselen tillagt Bakke klostergods sine inntekter. Lensherren Tage Thott fikk i 1624 brev fra kong Kristian IV angående ønske fra Eilert Christophersen Schøller om et makeskifte, det omfattet også noen Bynes-gårder, således "kronens gård til Bakke kloster: Folle (Fallan) 1 spann, og Lille Folle 18 mrkl.," Romningen (Rydningen - Rønningen) 4 øre - mot flere gårder i Nordland. Gudmund var Eilert Christophersen Schøllers første festebonde på Fallan (Folle) og nevnes i Koppskatten i 1645. Da var Gudmund leilending over 1 1/2 spand som var benefisert pastor til Klæbu. I 1647 var gårdens landskyld oppgitt til 2 spann. Gudmunds sønn Lars Gudmundsen, nevnt i Koppskatten 1645, er den sannsynlige neste oppsitter. Laurits Falle som er nevnt i 1664–66 er sannsynligvis den samme Lars. Det var gjerne slik at embetsmenn skrev Laurits i stedet for Lars. Gudmunds barn: 1. Lars Gudmundsen, f ca. 1620. Se også neste gårdmann. 2. Siri Gudmundsdatter. 3. Karen Gudmundsdatter. | Fallan, Gudmund (53962693)
|
666 | Det må ha vært en Erik som er far til Gurus første sønn, John, fordi han er kalt John Eriksen. Men jeg har ingen andre opplysninger om Erik. Sannsynligvis var de kjærester og John er et barn de fikk utenfor ekteskap. | _____, Erik (99768675)
|
667 | Det var eldstesønnen, Sivert Jonsen som overtok gården Kolla i Bindalen etter faren. Farem døde i 1774 og det ble holdt arveskifte samme året. I boet var det verdier for 45 rdr. Da gjelda var så stor som 61 rdr., var boet i minus på 15 rdr. Sivert Jonsen var første gang gift med Inger Kristina Petersdatter. Hun var datter av lensmannen på Foldereid, Peter Kristoffersen Wendelbo og Anne Mikkelsdatter. Samlivet mellom Inger og Sivert ble kortvarig. Hun døde på barselseng i 1780. | Kolla, Sivert Johnsen (I1668)
|
668 | Det var meningen at Esten Johnsen skulle ta over Volløya for godt da han giftet seg med Kari Olsdatter Bones. Men samlivet varte ikke mer enn et par år. Esten døde i 1738, bare 30 år gammel. Dermed klemte Kari til på ny frisk og giftet seg med Ole Arntsen Skjærli. Dette hadde nok ikke gamle John Olsen tenkt seg slik. Han tok over hovedbølet som nå ble hetende «Storstu», og de nygifte, Kari og Ole Arntsen, fikk flytte ut og de bygde da opp «Litjstu». | Vold, Esten Johnsen (83411890)
|
669 | Det var skifte etter henne i 1696. | _____, Ingeborg Ingebrigtsdatter (I1059)
|
670 | DNA-treff med hennes sønn Per Kristian Angen. Personinfo om Klara Kirkholt og mannen Sverre Angen fra Angen Web Site administrert av Olav Angen – og Gravminner/Finn en grav på Slekt og Data Norge. | Kirkholt, Klara (48413741)
|
671 | DNA-treff med Trine viser at hans barn er tremenninger med henne. I følge DNA-treffene har han i allefall to barn: Evelyn Johnsen og HP Johnsen, begge født mellom 1959–1968. I følge datteren Evelyns slektsside fikk Bernhard og Gjertrud 5 barn. Gertrud hadde et barn med Herbert Feuermann (f 1925, d 2018) før hun giftet seg med Bernhard. | Johnsen, Bernhard Kornelius (70187564)
|
672 | DNA-treff med Trine: 3.2% felles DNA (227.1 cM), dvs tremenning og det stemmer. Bodil er mellom 61-70 år i 2020, dermed født på 1950-tallet. Bopel Steinkjer i 2020. | Henning, Bodil Merete (74285845)
|
673 | Dokumentasjon på salg av gården Høve i 1897. | Kilde (70051983)
|
674 | Dordi Jensdatter, f på Solstad 1742, død i legd 1833, ugift. | Skauan, Dordi Jensdatter (17164749)
|
675 | Dordi var fra gården Østlyngen på Lundamo. Mons var fra plassen Hovinseggen, Lyngen, Lundamo. Dordi og Mons dreiv plassen Nordbakken fra de giftet seg i 1787 til de døde. Mons dreiv som smed i tillegg til arbeidet med plassjorda. | Familie: Mons Andersen Eggen Lyngen / Dordi Olsdatter Østlyngen (F25)
|
676 | Dordi var fra Horgøyen på Lundamo. Lars var fra gården Hestflått i Budalen. Han var soldat og gjorde tjeneste sammen med en Lars Pedersen som han fikk overta plassen Sørtømmesflåtten fra. Han var skredder og plassmann, men døde i «Smaae Omstændigheter». | Familie: Lars Olsen Hestflått Sørtømme / Dordi Brynjulfsdatter Horgøyen (F26)
|
677 | Dordi var fra Sør-Evjen i Horg og datter av lensmann Halvor Halvorsen Evjen. Hennes slekt på gården går helt tilbake til hennes tippoldefar som var bruker der fra siste halvdel av 1500-tallet. | Evjen, Dordi Halvorsdatter (I1087)
|
678 | Dordi var trolig fra Sør-Bogen. Hun var den første Dordi som var en del brukt navn i bygda. | Bogen, Dordi (I1304)
|
679 | Dordi vokste opp på By Oppigård i Skaun. Hun ble gift med Even Klemmetsen og de var bondefolk i Skauan i Skaun. Da Even døde kjøpte hun retten til leidangen av assessor Hornemann i 1737. Da sønnen Klemmet Evensen tok over gården etter henne hevdet han at han også hadde retten til «sikt og sakefall», men i 1744 fikk han dom som gikk imot seg og han måtte gi avkall på denne retten. | By, Dordi Olsdatter (I846)
|
680 | Dordi vokste opp på gården Horgøien i Horg. Hennes farfar var fra gården Bybot på Flå og giftet seg med gårdsenka på Horgøien, Dordis farmor. Faren til Dordi, Brynjulf Christoffersen, tok over gården etter foreldrene. Faren til Dordi døde da hun var 9 mndr. gammel og moren, Marit Roaldsdatter, giftet seg på nytt året etter. Det var broren til Dordi, Roald Brynjulfsen, som tok over gården etter foreldrene. Gården gikk deretter fra far til sønn helt fram til den ble solgt ut av familien en gang etter 1960. | Horgøyen, Dordi Brynjulfsdatter (I70)
|
681 | Doret blr gift med Ole Larsen fra nabogården Rønningen og kom dit. | Bjørgen, Doret Olsdatter (I600)
|
682 | Doret giftet seg med enkemann Kristen Larsen (f ca 1665) i 1712. Kristen var bruker på Store Tomaslia, gnr 7 (ligger i 1988 i Brønnøy kommune). Kristen hadde 3 barn med første kone Maren Evensdatter. Doret og Kristen fikk 7 barn. I 1720 måtte Kristen stille i retten for sabbatsovertredelse. En søndag hadde han handlet med talg, noe som resulterte i ei bot på en daler. Hva som hendte på gården eller i dens nærhet i 1723, har et slør over seg, men en tragedie rammet familien. Ulykke eller sjukdom? Svar på hvorfor Kristen og tre av barna ble gravlagt samtidig vil vi nok aldri få. Det ble holdt skifte, noe som bar bud om bra forhold. Boet var på nær 54 daler. Da gjelda var trukket fra, var det 18 daler igjen til frie midler. Doret satt som enke i vel et år, før det ble giftermål med den nær 20 år yngre Velfjordingen Knut Pedersen. Bygselbrev fikk de i 1724, og brukertida varte fram til 1760. Datteren til Knut og Doret, Marit, fant seg mann i Velfjordingen Kristen Nilsen, og det ble de som overtok. Kristen ble nå den tredje i rekka av navn med dette navnet. I 1768 måtte Marit og Kristen stå til rette for «bådeverk» mot barnet deres. Lille Mille ble kvalt i senga - 12 uker gammel. Noe videre forføyninger mot ekteparet i denne anledning ble det visstnok ikke. | Doret Kristoffersdatter (I2533)
|
683 | Doret Hågensdatter vokste opp på Kalvik Nordgården. Da faren døde giftet mora seg på nytt med Iver Hemingsen og det var han som tok over drifta fra 1745–1758. Det var derfor stefaren til Doret, Iver Hemingsen, som hadde hånd om farsarven til Doret. Da det ble skifte etter Iver i 1758 var Petter Mikkelsen som Dorets forlovede til stede for å ta vare på interessene til Doret. Doret og Petter Mikkelsen ble gift i 1758 og de tok over gården da. Petter var sønn av Mikkel Johansen og Bodil Olsdatter i Reppa. Ved folketellingen i 1801 var Doret (65 år) blitt enke og bodde på gården i Kalvika sammen barna Hågen (26 år) og Berit (28 år). På gården var det også et fosterbarn og 3 personer i tjeneste. | Kalvik, Doret Hågensdatter (I1602)
|
684 | Doret Tomasdatter var fra gården Granbostad i Bindalen og giftet seg med nabogutten Jørgen. De var bondefolk i Åbjøra i Bindalen. De fikk 3 barn: 1. Ole Jørgensen, f ca. 1697 d før 1730 ugift. 2. Berit Jørgensdatter, f før 1700, levde i 1730. 3. Magli Jørgensdatter, f før 1700 gift 1727 med Fredrik Rasmussen, f 1707, d 1770. Se Damman I:7. Da Jørgen døde giftet Doret seg II ca. 1699 med Hans Olsen. Doret og Hans fikk 6 barn: 1. Bodil Hansdatter, f ca. 1702, d 1760. Se Kalvik 1:2. 2. Ole Hansen, f ca. 1710, d 1751, gift med Maren Olsdatter. Bosted Årset. Se Hollup 4:1b. 3. Jørgen Hansen. Se Åbjøra B:5 . 4. Marit Hansdatter, f ?, gift før 1737 med Iver Gundersen Eidshaug. 5. Ellen Hansdatter, f ca. 1704, d 1752, gift 1737 med Steffen Ingebrigtsen, f ca. 1700, d 1780. Bosted Rugås. 6. Doret Hansdatter, f ca. 1711, d 1787, gift med Jens Olsen. Se Røytvoll E:1. | Granbostad, Doret Thomasdatter (I1648)
|
685 | Dorote Ingebrigtsdatter Vigdal, f 1739. Gift 1772 med Arnt Iversen Lerånd, d våren 1773. De fikk en sønn Arnt, f 1773. | Vigdal, Dorote Ingebrigtsdatter (15443428)
|
686 | Dorthea er født på Løberg i Horg. Elias vokste opp på plassen Oppi-Melsmoen på Rognes og tok over der da faren døde. Han bodde sammen mora da han giftet seg med Dorthea og hun kom flyttende. Like etterpå måtte de flytte husene oppover bakkene fordi forpakteren på Aunøyen skulle ha plassen. Elias bar husene på ryggen. | Familie: Elias Olsen Aunøien / Dorthea Halvorsdatter Løberg (F14)
|
687 | Dorthea Halvorsdatter ble født på Løberg, Lundamo. Da Dorthea ble født var foreldrene oppført som «inderster» på Løberg (inderst = leietaker uten jord). Mulig bodde de på en plass som ble kalt Neder-Løkken. Plassen lå trolig nede ved Gaula og tilhørte gården Nerløberg. Omkring 1840 fikk foreldrene til Dorthea ta over en bedre plass under Nerløberg. Denne plassen lå høyt over dalføret, på vestsida av Damvatnet og rundt 70 meter fra vannkanten. Plassen ble kalt Damvassplassen, eller i det daglige Vatnet. Det er nok sannsynlig at de fikk ta over denne plassen fordi Dortheas mor, Marit Larsdatter, var venninne med bondekona på Nerløberg. De vokste opp sammen på Sørtømme. Damvassplassen ble etablert på starten av 1800-tallet og var en stor husmannsplass. Det ble ryddet 15–18 dekar dyrkajord. I Damvatnet var det bra med fisk, og det var gode jaktmuligheter i marka rundt. Det var Dortheas bror, Mons Halvorsen, som tok over plassen etter foreldrene. Han dreiv der til 1899, da ble plassen nedlagt som boplass og husene brukt som løer ei tid. Murene etter husene syntes ennå da jeg var der sammen noen søskenbarn i 2017. Dorthea var 28 år da hun giftet seg sommeren 1860 med Elias Olsen Aunøien som var 46 år da. Elias hadde akkurat tatt over plassen Aunegjerdet på Rognes og de etablerte seg der. Dorthea fødte sønnen Ole Eliasen (min morfar) samme høst. Kort tid etter at de hadde etablert seg på Aunegjerdet måtte de flytte fordi forpakteren, Arnt Henriksen fra Aunøyen, skulle ta over jorda og flytte dit. Elias og Dorthea måtte rive husa og bære tømmeret på skuldrene opp de bratte bakkene til Oppi-Melsmoen der de hadde fått utvist et nytt plassrom. På Melsmoen sto det ei koie fra før og husene ble satt opp et steinkast ovenfor koia. Som betaling for plassen måtte Elias jobbe for Aunøyen. På sommeren forpliktet han å jobbe 14 dager i slåttonna og på høsten måtte han skjære 6 mål åker. I 1864 fødte Dorthea ei datter, Marit, men hun ble bare 6 år. Ved folketellingen i 1865 var det Dorthea, Elias og sønnen Ole som bodde på Oppi-Melsmoen. Elias var oppført som husmann med jord og hadde ei ku, to sauer og ei geit. I 1875 hadde Elias og Dorthea ku og fire sauer og en killing i fjøset. I tillegg måtte de slå i Rognesbakkene for å livberge dyrene over vinteren. Når de kom hjem med høyet var det å dra lasset opp de bratte bakkene til Oppi-Melsmoen. Dorthea ble enke sommeren 1892, 60 år gammel, og sønnen Ole Eliasen tok over. Men han ble også enkemann samme året og ble alene med 2 barn. Det ble vel til at Dorthea måtte ta sin tørn med barna på 5 og 9 år – og husstellet. Dortheas sønn, Elias, giftet seg igjen sommeren 1899 med tjenestepiken på gården Aune, Marit Ellevsdatter (min mormor) fra Budalen. I 1909 fikk Elias og Marit kjøpt eiendommen «Grøbba» av gården Aunøyen og familien flyttet dit. Dorthea flyttet med og dermed ble Oppi-Melsmoen øde. Oldemor Dorthea døde i «Grøbba» av alderdom 7. mars 1919, 87 år gammel, som enke og fattiglem, forsørget av sønnen. | Løberg, Dorthea Halvorsdatter (I35)
|
688 | Dreiv Blåhåmmåren ei tid (1844–48), men flyttet til plassen Onsøyåsen i Buvika. Han var gift med Berit Sakariasdatter Holemstrøen (f 1814). De fikk en sønn i 1845, men han døde knapt 2 år gammel. Berit hadde tvillinger før hun giftet seg, men bare den ene, Sakarias (f 1836) vokste opp. | Blåhammer, Ola Olsen d.m. (I789)
|
689 | Dreiv som skinnfellmaker, ble kalt Skinnfell-Jo | Eggen Børsøren, John «Skinnfell-Jo» Eriksen (I1493)
|
690 | Dreng i Lia på Hølonda i 1701. Bruker på gården Buklev i Horg. | Gåsbakk Buklev, Ellev Mikkelsen (I3052)
|
691 | Dreng på nabogården Trotland på Hølonda i 1701 | Gåsbakk, Anders Mikkelsen (I3054)
|
692 | Dro til USA Tok båt fra Liverpool Annkom Halifax,Nova Scotia 16 april 1927 (sammen med Borghild) med skip Caronia Opplysninger fra Ancestry.com Canadian passengerlist.   Gikk gjennom isen. med bil. Historien forteller at bilen gikk gjennom isen. Trygve gikk bort til bilen for å hente pengeboka, da gikk den ned og Trygve ble med ned. Borghild meldte dødsfallet. | Bomo, Trygve Berton (I244)
|
693 | Dro til USA 1927 skip Caronia Linje via Liverpool. annkom Halifax , Nova Scotia 16 april 1927. Opplysninger fra Ancestry.com Canadian passengerlist. | Bomo, Borghild Charlotte (I239)
|
694 | Druknet | Aspvik, Hans Kristian Olsen (45324704)
|
695 | Druknet | Baustad, Karen Olsdatter (75284176)
|
696 | Druknet | Villmann, John Jensen (77989471)
|
697 | Druknet | Stabrun, Jørgen Jensen (94533013)
|
698 | Druknet | Nyheim, Herulf Richard (9233459)
|
699 | Druknet | Gimsen, Kristensdatter (20644842)
|
700 | Druknet da båten hun var med Karen, Kristen og datteren Hun druknet på vei i båt til kirka på Solstad for å bli døpt. Blant de omkomne var hennes mor og far. Dette er den verste ulykken i Bindalen, og omtales som Gimsen-ulykken. Hele dåpsfølget på 10 personer omkom da båten kollseglet. | Gimsen, Kristensdatter (20644842)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.