Høve-flokken
Notater
Treff 651 til 700 av 4,913
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 651 | Det antas at Henriks kone het Jøran Akresdatter. | _____, Jøran Akresdatter (I1078)
|
| 652 | Det ble holdt skifte etter Reinholdt 09.07.1739 (på Røros?). http://vestraat.net/iea-o/p1462.htm#i52505 | Skancke, Reinholdt Pedersen (I2404)
|
| 653 | Det ble lyst til ekteskap i Norsk Lysningsblad 27.03.1937 mellom hovslager Normann Søpstad, Melhus, og Magda Oline Størdal, Flå. De giftet seg 10.04.1937 i . Hennes far var Lars L. Størdal. | Størdahl, Magda Oline Larsdatter (I1104)
|
| 654 | Det er få opplysninger om John. Han var gift med Ingeborg Olsdatter Hov. John hadde trolig en sønn, Jens som skattet som halvvoksen dreng i 1685 fra et tidligere ekteskap. John og Ingeborg hadde 3 barn: Ola Johnsen, f ca. 1682. Ingeborg Johnsdatter, f ca. 1683, d 1754, tok over gården. Bersven Johnsen, f vca. 1687, levde 1701, men nevnes ikke etter det. | Digre, John Jensen (1248625)
|
| 655 | Det er få sikre opplysninger om Ola bortsett fra at han var bruker på gården Blekkan i Børsa fram til 1660. Da tok sønnen Arnt Olsen over bygselen på gården. Det er ikke mulig å fastslå eksakt når Ola tok over gården Blekkan i Børsa. Det var visst flere Ola'er som dreiv gården fra omkring 1590 til 1660. I 1645 svarte «vår» Ola kopskatten for seg, kona, Ingebrigt, Arnt, Lars, Ingeborg og Anne. Lars nevnes som husmann på Blekkan omkring 1660. Både Lars, Ingebrigt og Arnt var kanskje sønner på gården. Det er rimelig å se Blekkan som en del av nabogården Ljåkleiv. I seinmiddelalderen svarte både Blekkan og Ljåkleiv landskyld til Nidarholms kloster. Det anses at gården har vært et selvstendig bruk fra 1548. Da svarte brukeren der landskyld av 1/2 spann med 1/2 vett mel. Grensa mellom innmarka på de to gårdene er bekken Ulva. Ola og kona fikk en sønn (som er kjent): Arnt Olsen Blekkan, f ca. 1612, d 1672. Tok over hjemgården. Gift ca. 1648 med Astrid Olsdatter, d 1672. (Odds 5 x tippoldefar.) | Blekkan, Ola (I1817)
|
| 656 | Det er ikke kjent hvem foreldrene til Berit Arntsdatter var, bortsett fra at faren het Arnt. Berit var gift to ganger. Hun var først gift med bonden på gården Skaset i Skaun, Ola Johnsen Skaset, d 1676. Hun var bare 22 år da hun ble enke og to år senere stod hun som brud igjen. Hun giftet seg II ca. 1678, 24 år gammel, med Johan Ivarsen, som var 31 år gammel da. Hun døde 27.11.1729 i Ljåkleiv Oppigård i Børsa, 75 år gammel. Hennes andre ektemann Johan Ivarsen døde 12.03.1713, 17 år før henne. Berit Arntsdatter var visstnok gift med bonden på Skaset, Ola Johnsen. Olas far, John Reiersen, hadde drevet gården Skaset i 60 år da han ga den over til sønnen Ola ca. 1670. Olas bror, Anders Johnsen, hadde også fått en part i gården. Men Ola døde bare 6 år senere og fikk ikke mange årene som bruker. Berit satt alene tilbake og var ettertraktet gifte da hun bare ca. 22 år gammel satt med bygselen på store deler av gården. Johan Iversen strammet seg opp og bruset med fjæra på tunet til Berit. Det ga resultater for året etter ble det giftemål – og Johan tok over bygselen etter Ola. De dreiv gården sammen med Olas bror, Anders, noen år før de tok over bygselen på hele gården. | _____, Berit Arntsdatter (I1950)
|
| 657 | Det er ikke kjent hvem foreldrene til Marit var, men faren het John. Hun giftet seg i 1720 med plassmann Johan Gundersen og de var plassfolk på Langørghagen (Langørjhåggån) på Byneset. De fikk 7 barn. | _____, Marit Johnsdatter (57112656)
|
| 658 | Det er ikke kjent hvem foreldrene var bortsett fra at faren het Ole. Nils var bonde på Oppstu Rimol i Melhus fra 1701 til 1729. Da flyttet han til Kirkflå Nordstu på Flå hvor han bodde fra 1730 til han døde. Han døde i 1745 på Kirkflå Nordstu i Melhus da han var 77 år gammel. De første årene Nils hadde Oppstu Rimol var det en Halvard Johnsen, f. ca. 1680, som var i tjeneste på gården omkring 1701. Halvard satt som husmann under gården. Armfeldt-soldatene ranet gården Nils var bruker på gården da Armfeldt-soldatene herjet. I skadetaksten over det som Armfeldt-soldatene ranet med seg i 1718 var det bl.a. 10 tønner bygg og 18 tønner havre og 2 hester, 10 kyr, 9 sauer og 3 griser. Etter matrikkelforslaget fra 1723 kunne bruket fø 4 hester, 8 kyr og 4 ungnaut og 13 sauer og avle 7 tønner bygg og 32 tønner havre. Nils sin datter Kari var gift med Kristen Andersen som var sønnen til Anders Bjørnsen Skjetlein, f 1651, d 1710, som er min 6 x tippoldefar på min mors side. De tok over Skjetlein Vestre etter hans far og de brukte hele gården til 1770, da overga han halve gården til sin brorsønn John Johnsen. Resten av gården overtok brorsønnen da Kristen døde. Nils og kona fikk 5 barn: 1. Ingrid Nilsdatter Rimol, f 1692, d 1773 på Me-eggen. Gift I 1715 med enkemann Iver Eriksen Rimol Nerstu, f 1663, d 1728. Gift II med Esten Iversen, f Løberg 1699, d 1768 på Me-eggen. 2. Ingeborg Nilsdatter Rimol, f 1695, d 1770 Husby, Skaun. Gift 1729 med Simon Larsen Husby, f 1698, d 1751. (Odds 4 x tippoldemor.) 3. Guru Nilsdatter Rimol, f 1700, d 1763. Gift med John Larsen Øyås, Megården, f 1701. 4. Nils Nilsen Kirkflå Rimol, f 1703, d 1763. Gift 1734 med Siri Olsdatter Nordflå, f 1711, d 1762. Foreldre til Ola Over-Klungen, Gjertrud Finnset og Nils Nilsen Kirkflå, f 1734, d 1806, gift 1760 med Brynhild Gulbrandsdatter Gråbak, f 1729, d 1806. 5. Kari Nilsdatter Rimol, f 1705, d 1773. Gift med Kristen Andersen Skjetlein på Leinstrand, sønn til Anders Bjørnsen Skjetlein som er min 6 x tippoldefar. | Rimol, Nils Olsen (86185820)
|
| 659 | Det er ikke kjent hvem foreldrenen til Gulbrand var. Gulbrand kom til gården Børset på Flå i Melhus da han giftet seg ca. 1660 med jordtausa der, Kari Nilsdatter. Han var 28 år gammel da og hun 24 år. De tok over gården fra Karis foreldre i 1665. I 1668 betalte Gulbrand 1 ort i Prinsessestyr, en skatt som ble pålagt bønder slik at kongen kunne betale medgift til prinsesser som ble giftet bort i København. I 1690 ble Gulbrand ilagt mulkt som rodemester for manglende veireparasjoner – 1 halv lodd sølv (1 ort). Ved manntallet i 1701 var følgende registrert på gården: Gulbrand Arensen 69 år, sønn Nils 27 år, tjenestedreng Lars Trondsen og John Johnsen (28 år, født i Horg). Det ble holdt skifte etter Gulbrand i 1706 og det ga 86 riksdaler til deling for arvingene. Sønnen Nils Gulbrandsen, f 1674, d 1722, overtok gården etter foreldrene. Kari og Gulbrand fikk 7 barn: Aren Gulbrandsen Børset 1661, d Rambraut 1740. Gift 1688 med enke Gunhild Mortensdatter Rambraut, f 1615, d 1736. Bondefolk på Rambraut Nordre. De fikk 1 sønn. Gunhild Gulbrandsdatter Børset, f 1663, d 1705. Gift med Peder Andersen Borten. Brynhild Gulbrandsdatter Børset, f 1665, d 1705. Gift med Nils Olsen Gråbak, f 1669, d 1752. Bondefolk på Gråbak. Ragnhild Gulbrandsdatter Børset f 1669, d 1705. Gift ca. 1699 med Ole Steffensen Rambraut, Sørgården, f 1678, d 1719. Berit Gulbrandsdatter Børset. Gulbrand Gulbrandsen Børset. Nils Gulbrandsen Børset, f 1674, d 1722. Gift 1700 i Horg med Guru Johnsdatter Rambraut, f 1674, d 1757, de fikk 2 barn: Gulbrand Nilsen og Hågen Nilsen Børset, f 1711, d 1781. Hågen gift ca. 1743 med Gjertrud Johnsdatter Langland, f 1711, d 1785. Da Nils Gulbrandsen døde i 1722 giftet Guru seg II i 1723 med Ole Olsen, f 1696, d 1763. Barnløst ekteskap. | Gulbrand Arensen (I3064)
|
| 660 | Det er ikke kjent hvem kona var eller hvor Ingebrigt vokste opp. Ingebrigt må ha vært bruker på Mosand sammen naboen Tomas ei tid utover fra starten av 1600-tallet. Første gang Ingebrigt nevnes er i 1612, da fikk Ingebrigt 5 daler for en hvit okse han leverte til Trondheim gård. I skattemanntallet i 1520 nevnes det to bønder på gården som begge heter Erik «på Moo». De er de første navngitte brukerne på Mosand, men det finnes ingen informasjon som forteller at de er i slekt med Ingebrigt. Senere i skipsskatten 1557–1559 svarte Anders på Mo en daler som de andre bøndene. I Domkapitlets jordbok fra 1550-åra føres all skyld på Mo under «prebenda Scte Birgitte», og det var Domkirken som eide hele grenda til leilendingene kjøpte gårdene i 1840-årene. Ingebrigt satt som lagrettesmann i 1629 da han betalte kvegskatt for en buskap på 6 kyr og ett ungdyr. Koppskatten for 1645 gir en oversikt over gårdsfolket: Ingebrigt Moe, Esten Moe, Marete Moe, Peder Moe, Marete Moe, Ingeborg Moe, Gure Moe og Ellen Moe. Her er Ingebrigt og sønnen Esten nevnt, men om det er noe slektskap til de andre er ikke mulig å si. Ingebrigt overlot gården til sønnen Esten noe før 1650. Da kvegskatten ble oppkrevd i 1657 hadde Esten 36 naut på båsen og i fjøset fantes også 8 geiter og 21 småfe. Med 1 1/2 spann i skyld var gården blant de største i bygda. Ingebrigt en «spissbur»: Men Ingebrigt må ha vært litt av en spissbur, for han må ut med to daler i bot da han «aff Offerdadighet» dro et par bukser på en hest. Slikt tåltes ikke når myndighetene fikk greie på det. Ingebrigt og sønnen Esten satt på den nåværende gården Mosand da det kom en Peder på Mo. Det virker som det ikke var et hjertelig møte for det ble nok litt att og fram i nabolaget. Iallfall sies det i sakefall 1637/38 at Esten Ingebrigtsen måtte bøte 3 daler for «nogle mund slaugh som hand slog Peder Mou». Ingebrigts barn som er kjent Esten Ingebrigtsen, K392 f 1611, d 1701. Tok over gården Mosand etter sin far. | Moe, Ingebrigt (I1764)
|
| 661 | Det er ikke kjent hvor Erik kom fra før vi finner ham som bruker på Børset i Flå i 1590. Siste gang Erik nevnes er i 1614 da han betalte 1 riksdaler i landskyld for Børset. Så han døde nok omkring på den tiden. Sannsynligvis var han gift, han fikk iallefall en sønn, Nils Eriksen f ca. 1590. Sønnen tok over gården og nevnes som ny bruker i 1624. Børset (gnr. 11, bnr. 1) har en lang historie som går tilbake til middelalderen. Opprinnelig tilhørte gården erkebispestolen, og den ble nevnt i Aslak Bolts jordebok i 1420. Navnet «Børset» har røtter i ordet «borg», som trolig refererer til en bygdeborg eller høyde egnet for å anlegge en slik borg. Gården har hatt ulike eiere og brukere gjennom århundrene, inkludert kronen og private eiere. Gården har hatt varierende skyld og avgifter over tid. I 1647 var skylden 2 øre, og den ble revidert til 4 daler i 1836. Børset har vært drevet av flere generasjoner av familier, med opplysninger om brukere og avgifter nedtegnet fra 1500-tallet og fremover. Gården ble delt og solgt flere ganger, og i 1865 ble den delt i to deler, hver med sin egen bruker. Gården hadde også en seter ved Stordamvatnet, men denne ble avstått til en annen eier på 1840-tallet mot vederlag, inkludert 1 tønne brennevin. Børset hadde to husmannsplasser: Borsetsveet og Fallan. | Børset, Erik (I3067)
|
| 662 | Det er ikke kjent hvor Kjersti kom fra. Født før 1620. Bondekone på Sør-Enlid (Nigarda). | _____, Kjersti (I2925)
|
| 663 | Det er ikke kjent hvor Ola var fra eller hvem foreldrene var. Det er trolig at Olas første kone, Berit, var jordtaus på Myrin Sørgården – og at Ola kom dit da han giftet seg med Berit. Forrige brukeren, Ingebrigt, f ca. 1620, svarte kopskatten 1645 for seg, kona, Sven, Ingvill og Berit. Ingebrigt dreiv Myrin Sørgård fra ca. 1637–1667 og sannsynligvis var det kona til Ola som var nevnt i 1645. Da Berit døde i 1674 tok Ola over bygselen på Myrin og året etter kom det ny kone til gårds. Ola og Ingeborg hadde gården så lenge de levde. Da Ola døde i 1710 stod Ingeborg for drifta av gården til hun døde. Ola og Ingeborg ga over gården til sønnen Even Olsen. Da Even døde, flyttet hele familien fra gården, og solgte odelsjorda si til Jens Olsen fra Vollan i 1745. Senere reiste John Altsen Rekstad (f 1695, d 1767) odelssak om Myrin. Bakgrunnen for søksmålet var at han var gift med datteren til Even Olsen, Ingeborg Evensen (f 1714, d 1767). Hun var jordtaus på Myrin Sørgård. Jens Olsen måtte vike, slik at den gamle familien, etterkommerne til Ola Evensen, igjen kom til gårds. Det var særdeles god velstand på Sørgård Myrin helt fram til 1800-tallet. Da ble gården delt og grunnlaget for velstanden smuldret bort. Evens første kone Jeg har ingen sikre opplysninger om Berit annet enn at hun var første kona til Ola Evensen og at hun døde i 1674. Det er trolig at Berit var datter til brukeren i Myrin Sørgård, lngebrigt, f. ca 1620. Han dreiv Myrin Sørgård fra ca. 1637–1667 og svarte kopskatten 1645 for seg, kona, Sven, Ingvill og Berit. Denne antagelsen kan være riktig fordi mannen til Berit var neste registrerte bruker av Sørgården. Så muligens var denne Berit som er oppført i 1645 datteren til Ingebrigt og tok over gården etter faren. Ola og Ingeborg fikk 5 barn 1. John Olsen Myrin, f 1676, d 1741. Gift med Eli Persdatter, f ca. 1677, d 1760. John tok over hjemgården til mora, Framigården Eggan i Børsa. Han og kona var bondefolk der fra 1699–1740. De fikk 8 barn. Da overlot de gården til sønnen Ola Johnsen. 2. Even Olsen Myrin, f ca. 1680, d 1743. Tok over bruket etter foreldrene da mora døde i 1719. Han dreiv Myrin Sørgården til 1744. Even giftet seg i 1712 med Marit Olsdatter Lauglo fra Leinstranda, f ca. 1690, levde ennå i 1765. De fikk 5 barn, men bare 2 vokste opp. Det var datteren Ingeborg som tok over gården. 3. Ingeborg Olsdatter Myrin, f ca. 1685, døde ung før 1710. Gift 1707 med Ola Lødensen Mo i Skaun, f 1677, d 1758. Barnløst ekteskap. 4. Guru Olsdatter Myrin,K263 f ca. 1690, d 1765. Gift 1713 med Anders Lødensen Mo i Skaun. (Odds 4 x tippoldemor.) 5. Eli Olsdatter Myrin, f ca. 1690, d 1765. Gift 1709 med Ola Haldorsen Eidsmo, f 1675, d 1760. Bodde på Nergård By i Skaun. | Myrin, Ola Evensen (I1319)
|
| 664 | Det er ikke kjent hvor Ole var fra før han nevnes i 1708 på gården Belsås i Buvika. Det var trolig han som betalte skoskatt som husmann i 1711. Siste gang han var nevnt på gården var 12. juli 1721. Belsås må ha vært en hard gård å berge seg på i den tida, det nevnes også at det var mye sykdom. 16. februar 1722 fikk Ole bygsel på gården Vigdal Nordre i Buvika og var bruker der til 1727. Ole må ha vært gift 2 ganger og kone nr. 2 het Solaug. Oles første kone het nok Kirsti. Dette kan antas fordi navnetradisjonen tilsa at første datter ble oppkalt etter mannens avdøde kone. Ole gravla et ikke navngitt barn 30.09.1708, kanskje var det et barn fra 1. ekteskapet og at kona døde i barsel? For å få drifta på gården til å gå rundt var de avhengige av å være mann og kone, så da Oles første kone døde måtte han finne ny for å klare drifta. Det sies at det var hardt å klore seg fast på Vigdal, særlig etter mange nødsår. I 1727 delte Ole gården Vigdal Nordre mellom sønnen Ingebrigt og datteren Marit. Begge var fortsatt bygselgårder. Marits del fikk br.nr 1 og Ingebrigts del br. nr. 3. Barn med Kirsti i 1. ekteskap: Ingebrigt Olsen Vigdal, f 1694, d 11.1773. Tok over bygselen på den ene halvparten av gården Vigdal Nordre br. nr. 3. Gift med Guru Jensdatter Lereggen, f 1697, d 1784. Marit Olsdatter Vigdal, f 1701, d 02.1737. Tok over bygselen på den ene halvparten av gården Vigdal Nordre br. nr. 1. Gift med Ingebrigt Olsen d.y., f 1705, d 21.06.1745. Pga navnelikheten med svigerbroren fikk Marits man tilnavnet Ingebrigt den yngre. Barn med Solaug i 2. ekteskap: Kirsti Olsdatter Vigdal, f 1709, død før 1712. Kirsti Olsdatter Vigdal, f 1712, d 1737. Død ugift. | Belsås Vigdal, Ole Ingebrigtsen (12830617)
|
| 665 | Det er ikke kjent hvor Peder var født eller hvem foreldrene var. Det er mye som tyder på at Peder kom til Sætergården da han giftet seg med jordtausa der, Ingeborg Ingebrigtsdatter. Sannsynligvis var Ingeborg datter av Ingbrett (Ingebrigt) som nevnes som bruker der første gang i 1657. Peder døde i 1724 på Sætergården, 85 år gammel. Han ble gravlagt 4. mars 1724, Soknedal kirke. Hans første kone Ingeborg døde i 1696, 28 år før ham. Hans andre kone Eli Johnsdatter døde i 1718, 6 år før ham. I skoskattlista for 1711 var følgende personer registrert for Sætergården: Peder, quinden, 3 barn over 15 år og 1 taus. Tausa lønnet han med 3 dlr. i året. Armfeldt-soldatene kom også til «Peder på Setter» en dag før jul 1718. De ranet med seg den beste hesten hans og Peder la fram denne tapslista på tinget på Støresmo i mars 1719: 1 hest 10 dlr., 2 pund smør 2 dlr. og 1/2 tønne mel 1 dlr. 1 ort. Peder var nærmere 80 år da og var blitt enkemann samme året. I tillegg hadde han 3 halvvoksne barn å ta seg av. Om ikke det var nok så døde også hans yngste sønn året etter, bare 15 år gammel. Peder ble hele 85 år og sønnen Knut Pedersen hadde nok tatt over en god stund før faren døde i 1724. Peder og Ingeborg hadde 4 barn: 1. Ole Pedersen Sæter, f 1683, d 1708. Begravet 06.05.1708 i Soknedal kirke. Ble bare 24 år. 2. Knut Pedersen Sæter, f 1688, d 1752. Gift 28.12.1719 med Kari Halvorsdatter Enlid. 3. Ingebrigt Pedersen Sæter, f 1693. Bodde hjemme i 1701. 4. Marit Pedersdatter Sæter, f ca. 1695. Nevnt i skifte etter mora i 1696. Peder og Eli hadde 3 barn: 1. Ingeborg Pedersdatter d.e. Sæter, f 1701, d 1746. Gift 1729 med Oluf Ellingsen Lilleøgdal, f 1704. Bønder på Lilleøgdal. 2. Arne Pedersen Sæter, f 1703. Gift 1723 med Gjertrud Rasmusdatter Råen, Midtlie, f 1706. Flyttet fra grenda. 3. Ingeborg Pedersdatter d.y. Sæter, f 1704, d 1719. Ble bare 15 år gammel. | _____, Peder Knutsen (I1058)
|
| 666 | Det er ikke kjent hvor Sjurs var født, første gangen han nevnes er i 1657, da er han bruker av gården Rossvoll i Børsa. Sjur er den første kjente av mine aner på gården. Han var bruker fra 1657 til han overlot gården til sønnen Tor i 1690. Rossvoll er en sentral gård og kan være en av de eldste i bygda. Det hevdes at gården kan ha vært slektsgården til erkebispen Øystein Erlandsson som døde i 1188. I 1838 ble Rossvoll kjøpt av staten for Børsa prestegjeld og har siden vært prestegård. Det er ikke kjent hvem kona til Sjur var, men de fikk 4 sønner, døtre ble ikke registrert på den tiden. Det er mulig at den første sønnen er fra et annet ekteskap for han er født 20 år før neste sønn: Brønjøl Olsson Rossvoll, f ca. 1630, d 1731. Gift I på Einan med ?. Gift II med Marit Sjursdatter Lauglo fra Leinstranda. Kom fra Einan til Oppigård Ljåkleiv som han dreiv fra 1698 til 1708. Han var lensmann ennå i 1706. Ola Sjursen Rossvoll, f ca. 1650. Gift 1676, bodde på Lauglo på Leinstranda. Lars Sjursen Rossvoll, f ca. 1658 Tor Sjursen Rossvoll, f ca. 1660, d 1733. Tok over gården. Var korporal. | Rossvoll, Sjur (87470352)
|
| 667 | Det er ikke kjent når Margrete Mikkelsdatter With ble født, men hun døde i januar 1733. Hun var gift med Nils Brønlund. | With, Margrete Mikkelsdatter (54638551)
|
| 668 | Det er ikke kjent når Marit ble født, heller ikke hvor hun kom fra før hun giftet seg med Angrim og de ble bondefolk på Teigen på Flå i Melhus. Marit var gift med Angrim og de fikk en sønn i 1615, Roald Angrimsen. Det er ikke kjent om de fikk flere barn. Marit ble enke omkring 1629 og ble alene om drifta av gården. Sannsynligvis giftet hun seg II med en Nils for han står som bruker fra 1730. Han døde i 1739 for da hadde Marit tatt over som bruker igjen. Da var sønnen Roald blitt 24 år og klar til å ta over gården. | Marit (I3062)
|
| 669 | Det er ikke mye å finne om Hans bortsett fra at han var far til Hans Bjørnsen Østhus. Om gården Østhus I følge Amund Helland (Norges Land og Folk XIV, Søndre Trondhjem Amt, Soknedalen Herred, side 307) er betydningen av navnet blitt feiltolket: «Øfsthus, feilaktig skrevet Østhus, kommer ikke af austr, øst, men af Efsti. Øfsti, øverst.» Han mener at navnet henspeiler på at gården ligger øverst og dermed burde hete Øftshus. Sagnet sier at Øfsthus er en part av den gamle storgården Vagnhella – Vagnill. Joen Erikson Jamt har notert i 1672 etter informasjon av Arne Thoresen Hasselbraut, 86 år og Arne Bersvendsen Solberg, 84 år, at Øfsthus er ryddet og bygd «udj deris salige Faders Tiid och haver hand kiendt dem som disse Gaarder haver opbygd». Rydningsmannen var ein kar som het Vevlich på Øfstehus. Gården må derfor være ryddet og bygd etter 1530. Fra rundt 1650 ser det ut til å ha vært to bruk, og begge ligger under Prestebolet på Støren. Matrikkelen 1667 har to bruk med samme skyld, 1/2 spann. Da skoskatten ble pålagt 1711, hadde Bjørns sønn, Ole Hansen, dreng og taus gående på gården. Drengen fikk 6 Rdr. 2 ort og tausa 2 Rdr. i årslønn. Det er bare én bruker på Østhus i 1718 da karolinerne kom til gårds. Også her tok Armfeldts soldater for seg da de plyndret gårdene på vei tilbake til Sverige senhøsten 1718. På tinget i 1719 var skadetaksten 28 rdr. 8 skl. Hans og kona fikk 1 barn (som er kjent): Hans Bjørnsen Østhus, f 1636, d 1728. Gift med Berit, f 1640, d 1695. Bondefolk på Østhus i Soknedal. | Østhus, Bjørn (31293556)
|
| 670 | Det er ingen opplysninger om foreldrene til Kjell (Kiel) Olsen. Før han kom til Kjerringvika i Mosvika hadde han tidligere vært bruker på en av Vinje-gårdene (Mosvikboka bind II, s 95–96). Kjell er benevnt både som Kjell Vigen og Kjell Duklet. Ved skiftet etter Ole Jonsen og Mali Ingebrigtsdatter i Brevik i perioden desember 1690 - mars 1691 skyldte Kiel Wigen boet 2 ort, 4 skilling, men han hadde 2 ort tilgode i boet etter Johan Hougum (antagelig identisk med Johan Arensen som tidligere var bruker på Liaunet) på Ekne i 1693 og fikk dennes kiste med lås. I juli 1691 møtte Kjeld Wigen på tinget og fikk offentliggjort dommen av 03.09.1690 om grensemerkene mellom Viken og Duklet. I juli 1695 ble han stevnet av Bakke klosters tidligere forvalter Hans Colbye angående en gjeld på 13 rdl. fra den tiden han bodde på Vinje, samt for en stuebygning han hadde forpliktet seg til å sette opp der og som han senere hadde solgt. Kield møtte og erkjente å være skyldig 6 rdl., men hevdet at han etterlot seg så mange hus på Vinje at de kunne oppveie den tømmerstua han hadde solgt. Men han ble dømt til å betale de resterende 6 rdl. innen 15 dager, samt bygge den lovte tømmerstue til neste sommer, samt betale I 1/2 rdl. i saksomkostninger. I februar 1698 ble saken angående stuebygningen han hadde solgt fra Vinje tatt opp igjen. Kjeld møtte ikke, til tross for lovlig stevning. Dommen fra 1695 ble fornyet, da Kjeld ikke hadde etterkommet den. Han skulle også betale Sr. Kolbye det han fikk for stuen ved salget, og det innen 1 mnd., med trussel om tvangsauksjon. Også nå måtte han betale 1 1/2 rdl. i saksomkostninger. Kield betalte 16 skilling i ledingsskatt i 1700. Han var 76 år gammel ved manntallet året etter, og det er notert at han ”hielper sig nogenledis". Fra 1706 er familien å finne på Duklet. Kjell Olsen var bruker i Kjerringvika (Viken) i Mosvika før han kom til gården Duklet i 1706, men allerede i 1690 var han nevnt på gården. Kjerringvika ligger der Skarnsundbrua starter i dag. Navnet på gården Duklet (g.nr. 38) i Mosvika er naturbestemt, for så vidt som siste ledd er klett, dvs. en bergnabb. Gården ligger på et platå på berget, høyt over Skarnsundet. Første ledd i navnet har litt mer usikker betydning, men professor O. Rygh antyder fuglenanvet due som en forklaring. I november 1706 ble det tinglyst bygselbrev på 2 øre i gården til Kield Olsen Duchlet, som er mensalgods for Ytterøy prestebol, datert Eid 04.10.1706. I 1711 betalte Kiel 3 rdl. i skoskatt for seg selv, sin kone og 2 barn. I juli 1714 ble Kiel Duklet og Jon Vigen saksøkt av mag. Peder Leth for ikke å ha utført sin kyssplikt etter loven. De hadde vært tilsagt en uke tidligere for å utføre skyss til byen, men hadde nektet fordi de hadde utført slik skyss i 1713. Saken ble utsatt til neste ting, og da ble de dømt til å betale 3 rdl. til sin landdrott samt omkostninger innen 15 dager. Det ble holdt skifte etter Kjell i mars 1716. Åbot-taksten var følgende: Stuen var nedråtnet, og et stabbur måtte settes opp på nytt. Stallen måtte ha ny bordkledning på vestre side, kostnad 1 ort, 12 skilling. Et fehus måtte forbedres med en tylft tømmer, kostnad 2 ort., og et annet fehus måtte rives ned og gjenoppbygges, delvis med tømmer fra det gamle og med nytt tømmer, kostnad 1 rdl., 2 ort. Naustet måtte rives ned og gjenoppbygges, og ei høybu måtte ha ny bordkledning, kostnad til sammen 5 ort, 12 skilling. Videre måtte vedskjulet ha ny bordkledning, noe som ville koste 12 skilling. Armfeldts soldater gjorde ingen skade på gården under sitt felttog i 1718, men de norske styrkene tok matvarer for 3 rdl., 12 skilling. Enkens lagverge var Esten Jonsen Braset (senere bruker på Duklet). Ragnhild satt med bygselen til hun døde i 1719, 62 år gammel. Hun hadde vært gift i 30 år. | Vigen Duklet, Kjell Olsen (22276988)
|
| 671 | Det er litt usikkert om Gjertrud var datter til en Ole eller Per. Men det er oppgitt at hun kom fra Kangsås da hun giftet seg i 1753 med Hans Olsen som var nesten 30 år eldre. Jeg har ikke funnet Gjertrud under gården Krangsås, så sannsynligvis var hun i tjeneste der før hun giftet seg med Hans. Hans sin sønn, Nils Hansen, hadde allerede tatt over gården da, så Hans hadde sikkert tatt seg kår. Kanskje var kåret på Meistadrønningen, for Gjertrud døde der i 1765, 3 år etter at Hans døde. De fikk en sønn i 1753, Ola Hansen. Han var bare 11 år da han døde i 1764. Gjertrud døde året etter. | Krangsås, Gjertrud Persdatter (I1036)
|
| 672 | Det er noe usikkert når Gunhild Pedersdatter er født. I Bynesboka er det oppgitt at hun var født i 1730, mens ved Folketellingen i 1801 er hennes fødselsår beregnet til 1727. Gunhild hadde ei datter med en David, om de var gift eller hvor de bodde vites ikke. Ved Folketellingen 1801 bodde hun på plassen Bosbergkleiva under Bosberg Vestre hos datteren Brynhild og hennes mann Ole Olsen. Innerste. 74 år. 1. gang enke. Almisselem. Litt usikkert når hun døde, men har funnet ei Gunhild Pedersdatter med bosted Flakk som ble gravlagt 28. juli 1805 (7de S: efter Trinit:), men alderen stemmer ikke helt. Hennes alder var 82 år, født 1723, men hvis alderen som er oppgitt ved FT 1801 er riktig var Gunhild 78 år i 1805: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001671136 | Gunhild Pedersdatter (23100775)
|
| 673 | Det er noe usikkert om navnet var Randi eller Ragnhild. Hun kom fra Megården da hun giftet seg med enkemannen Karl Larsen i 1703. De fikk en datter, Karen, f 1704. | Megård, Randi (Ragnhild) Andersdatter (74419212)
|
| 674 | Det er sannsynlig Anne som er oppført som "Arne Grønsets datter" da hun ble døpt. Ved hennes død står hun oppført i kirkeboken som "Peder Storøyens qde" – alderen er oppgitt til 39 år. | Lien, Anne Arntsdatter (3813324)
|
| 675 | Det er sannsynlig at Gunhild var datter til John Andersen som bygslet Hammer Frammigård fra 1625 til omkring 1650. Hun hadde en bror Anders Andersen som var nevnt som halv-voksen i 1645. Han var også nevnt i 1657. Gunhild var først gift med John Pedersen, f 1610, d 1674. Han drev gården fra omkring 1650 til han døde. Det er sannsynlig at deres sønn Peder flyttet til Borten i Flå rundt 1674. Han regnes som stamfar til Borten-slekta, som senere kjøpte Froan utenfor Frøya og styrte der med nærmest kongelig myndighet helt fram mot vår tid. Da Gunhild ble enke i 1674 giftet hun seg II i 1674 med Peder Klemmetsen og han tok over bygselen på gården. Da Gunhild døde i 1701 hadde hun 3 sønner og 2 døtre som levde. Fra 1. ekteskapet Peder og Solaug, fra andre ekteskapet Klemmet, John d.y. og Ingeborg. Om gården Hammer i Buvika Det er uvisst hvor gammel gården Hammer er. Første gang den nevnes er i jordeboka fra 1434. Aslak Bolt skrev: «af hamre 10 spann leige, bygsla for 3 spann.» Skatteboka i 1521 bruker navnet Hamre, senere er det skrevet Hammer med en eller to m'er, alt etter skrivekarens språkøre. Gården har fått navn etter berghammeren gårdene hadde tun på i eldre tider. Den opprinnelige skylda for hele Hammer var på 5 spann. Så lenge gården besto av to bruk, var Frammigård det minste bruket, med en skyld på 2 spann. Etter 1715 ble det andre bruket på 3 spann delt i to. Da ble Frammigård den største delen. Når det gjelder leilendinger på Frammigård er det først etter 1610 en med sikkerhet kjenner navnene på brukerne. Den første het Anders (bruker fra før 1610 til 1625). Han har samme navn som en bruker nevnt i 1521, men det er ikke mulig å trekke noen sikre slutninger av dette. Bortsett fra navnet vet vi lite om Anders, slik tilfellet er for mange av hans samtidige. Den neste brukeren var John Andersen (fra 1625 til ca. 1650). Det er usikkert om han var sønn av Anders, selv om det er en mulighet. John hadde en sønn som het Anders, og trolig også en datter ved navn Gunhild. Neste bruker igjen var John Pedersen (fra ca. 1650 til 1674), gift med Gunhild Johnsdatter. Etter at John døde, giftet enken Gunhild seg med Peder Klemmetsen Grøtan fra Hølonda (bruker fra 1675 til 1711). Fra dette tidspunktet vet vi sikkert at det er samme slekt som sitter på gården helt fram til 1760. Da døde Peder Johnsen, sønnesønn av Gunhild og Peder, i ung alder. Enken hans, Katerina, giftet seg deretter med Jens Eggen fra Melhus. Gunhild fikk 3 barn med sin første mann: 1. Peder Johnsen. Flyttet til Borten i Flå 1674, stamfar til Borten-slekta på Frøya. 2. Randi Johnsdatter, d 1677, begravet 02.05.1677. 3. Solaug Johnsdatter, f 1673, døpt 1673. Levde i 1701. Gunhild fikk 4 barn med sin andre mann: 1. John Pedersen d.e. Hammer, døpt 01.1675, døde samme år, begravet 25.07.1675. 2. Klemmet Pedersen Hammer, f 1678, d 08.1707. Soldat 1701. 3. Ingeborg Pedersdatter Hammer, f 1676, d 02.1758. Gift I i 1714 med enkemann Ulve Nilsen, f 1662, d 09.1726, leilending Snøfugl Vestre, gård 34. Gift II i 1727 med Henrik Pedersen, f 1697, d 05.1759. Ingeborg og Ulve fikk 3 barn, men bare datteren Gunhild vokste opp. 4. John Pedersen d.y. Hammer, f 1686, d 1751. Leilending på Hammer etter faren. Gift med Anne Larsdatter. | Hammer, Gunhild Johnsdatter (72157701)
|
| 676 | Det er sannsynlig at hun vokste opp på Melhus. Men jeg har ikke noe informasjon om foreldrene, annet enn at faren het John (ref. Marits patronymikon) og mora het Hansdatter. I Melhusboka har jeg funnet opplysninger om tre av Marits tanter, søstrene til Marits mor. Tantene var Magnhild Hansdatter Gimse, Monsstu, Gjertrud Hansdatter, Gimselva og Siri Hansdatter, Ner-Kvål. Men jeg har ikke klart å spore opp hvem foreldre hennes var. Marit døde i 1795, 79 år gammel, på Kåsa. Hennes ektemann John døde i 1772, 23 år før henne. Marit kom til gården Kåsa da hun giftet seg med John Eriksen som tok over gården etter foreldrene. Marit og John var bondefolk der. Det var sønnen Erik som tok over da mannen til Marit døde i 1772. Marit levde til 1795 og en kan gå ut fra at hun hadde kår hos sønnen. I kirkeboka er hun innført som "Marthe Kaasen, 79 år». | Gimse, Marit Johnsdatter (I813)
|
| 677 | Det er sannsynlig at John Olsen Fokset var sønn til Ola Fokset. Ola dreiv Fokset Oppigård i Skaun fra ca. 1610 til etter 1635. John tok over gården etter faren og dreiv Fokset Oppigård fra 1645–1648. John svarte kopskatten 1645 for seg, kona og Ingrid. Hva kona het er ukjent, men hun var trolig datter til Anders Eggan og jordtaus på Eggan Framigården. John og kona flyttet dit og tok over drifta av gården. Da John flyttet tok faren Ola tilbake drifta av Fokset Oppigård og fortsatte der til han døde i 1661. John og kona drev Eggan Framigården (også benevnt som Sørgården) fra 1649–1670. Han tok først over parten til Sjur Tordsen, og senere den andre, som «hans vermoder» (svigermor) Ragnhild gav fra seg. John svarte kvegskatten 1657 av 3 hester, 14 storfe, 5 geiter, 8 sauer og 1 gris. Johns første kone døde i 1668, 53 år gammel. John giftet seg da på nytt. I Børsaboka (bd 1, s 260) er det opplyst at John giftet seg på nytt med ei Marit Andersdatter da hans første kone døde. Hun var nok datteren til en annen Anders enn hans første kone. Da John døde i 1670 giftet Marit seg på nytt og de drev gården videre inntil Johns barnebarn (sønn til datteren Ingeborg fra 1. ekteskap), John Olsen fra Sørgård Myrin (f 1676, d 1741), tok over gården i 1699 og drev til 1740. Barn i første ekteskap: 1. Kari Johnsdatter Eggan, f ca. 1645, gift I med Tor Sjursen Husby i Skaun, II med Ola Olsen Husby, III med Arnt Lødensen Mo. 2. Ingeborg Johnsdatter Eggan, f ca. 1648, gift med Ola Evensen Myrin, Sørgård. 3. Per Johnsen Eggan (stesønn), f ca. 1656, d 1674. Barn i andre ekteskap: 1. Ola Johnsen Eggan, f 1668, død ung eller flyttet ut. 2. Ragnhild Johnsdatter Eggan, f ca. 1670. Gift med enkemannen Lars Simensen Husby i 1701. | Fokset Eggan, John Olsen (I1322)
|
| 678 | Det er sannsynlig at John vokste opp på gården Hestflått fordi hans far, Ole Hestflått, var bruker der fra før 1626. Ved Koppskatten i 1645 er John nevnt som ødegårdsmann på gården. Samtidig nevnes en Sjur Hestflåtten som sannsynlig var husmann og leietaker på gården. Dette var før husmannsvesenet var utviklet slik det ble på 1700 og 1800-tallet. John satt som bruker på Hestflått fra før 1645 til før 1701. Da tok sønnen Ole over, men han døde i 1724 og da gikk gården videre til Johns yngste sønn, Anders. De som ryddet gård på Hestflått ble møtt av sørøstvendte lier. Åkerjorda var dyplendt, den tålte godt tørke, og avlingen var årviss. Så det skulle gi grunnlag for gode vilkår for folket der. Marit og John fikk 5 barn Siri Johnsdatter Hestflått, f 1654, d ca. 1724. Da hun ble gravlagt 25.06.1724 var alderen oppgitt til 70 år, dvs at hun er født ca. 1654. I Budalsboka er fødselsår oppgitt til 1670. Ingeborg Johnsdatter Hestflått, f ca. 1660, d 1742. Gift med Ellev Evensen Foss fra Soknedal. Hadde trolig sønnen Joen Ellevsen døpt 17.10.1705 i Soknedal. Hun var født i 1668 i følge Budalsboka, men da hun døde som «Ingebor Hestflotten», var alderen oppgitt til 83 år. Ole Johnsen Hestflått, f ca. 1661, d 1724. Gift med Olaug Svendsdatter, f ca. 1647, d 1732. Tok over Hestflått etter foreldrene og var brukere fra ca. 1701, men døde i 1724. Da tok broren Anders over. Berit Johnsdatter Hestflått, f 1672. Gift 1699 i Støren kirke med enkemann Tore Estensen fra Dalsbygda, Os. De fikk 5 barn. Anders Johnsen Hestflått,K432 f ca. 1675, d 1754. Bruker fra 1726. Tok over etter broren da han døde. | Hestflått, John Olsen (I3002)
|
| 679 | Det er sannsynlig at Knut tok over Sætergården etter sin far Peder Knutsen Sæter (f 1639, d 1724). Faren, Peder, ble hele 85 år og det er sannsynlig at Knut hadde tatt over en god stund før faren døde. Knut hadde to brødre og en søster. Knut hadde flere døtre og det sies at han ruinerte seg på medgifte. I gjestebud var han storfeldt. Som skikk var skulle en gjev gårdmann få servert den første velkomstdram i ridesalen. Slik også en gang Knut kom til Bakken. Men han måtte ha to. Den første slo han bakover hesteryggen. Dette var karslig adferd på den tiden. Men så hadde datteren fått seg en aktet mann. Knut ble selveier på Sætergården en gang mellom 1725 og 1729. I 1748 gav han skjøte på gården til svigersønnen Arne Andersen Hage og tok seg ut kår. Innover marka fra Sætergården er det funnet en rekke dyregraver og vitner om jakt og fangst. Kullmiler, tjæremiler og slagg etter jernblåster vitner om gammelt arbeidsliv. «Belaget» og dugnadslaget gikk fra Storrøsæter til og med Økdal og Flatåsen. Han bodde hos dattera Inger på Bakken i Budalen da han døde. | Sæter, Knut Pedersen (I593)
|
| 680 | Det er sannsynlig at kona til Anders sitt navn var Berit i følge Singsåsboka. Men det er sparsomt med opplysninger om henne. Det er uvisst når hun ble født og når hun døde. Berit var bondekone på Setereng i Singsås. Hun var gift I med Anders Setereng og de fikk en sønn i 1602, Aun Andersen. Hun var gift II med Eystein Olsen og de fikk en sønn ca. 1610, Ola Eysteinsen. Berit døde på Setereng før 1645 for hun var ikke nevnt i Koppskatten det året og Eystein var ført som enkemann. Da Anders døde giftet Berit seg II ca. 1608 med Eystein Olsen sannsynligvis fra Sør-Bogen i Singsås hvor han eide jord. De fikk sønnen Ola Eysteinsen, f ca. 1610. Eystein ble en gammel mann. I 1650 betalte han tiende av en avling på 10 tønner bygg og 10 tønner havre – og han nevnes som offisiell bygselmann ennå i 1661, men døde kanskje før det. | _____, Berit (91330882)
|
| 681 | Det er sannsynlig at Marit kom fra Støren-området. Hun kom til Røttum da hun giftet seg med Esten og de var bondefolk på Sørgården på Røttum på Rognes. Marit ble tidlig enke og da mannen døde hadde hun 5 barn fra 2–12 år å ta seg av i tillegg til gårdsdrifta. Enker med gård var ofte ettertraktet og ble tidlig gift igjen, men Marit klarte seg alene. Hennes eldste datter, Eli Estensdatter, giftet seg allerede da hun var 16 år og de tok over gården omkring 1697. Da hadde Marit stått for drifta alene i 5 år. Marit døde i 1712. | _____, Marit (I3013)
|
| 682 | Det er sannsynlig at Ola Fokset var far til John Olsen Fokset. Ola dreiv Forset Oppigård i Skaun fra ca. 1610 til etter 1635. Ola overlot gården til John i 1645, men John dreiv gården bare i 3 år, så faren tok tilbake drifta av gården og fortsatte der til han døde i 1661. Før sønnen John tok over hadde Ola bruket ei tid sammen med en Per, men til sist satt Ola med alt igjen. Ola var gammal da han tok over igjen i 1649. I 1660 var både han og kona «gamle Folch, hand baade døff och blind». Året etter døde han, rammet av «den grasserende Siugdom» som da hadde herjet der. Brukere på Oppigård Fokset: –1610–1644 Ola Fokset, f 1580, d 1661. 1645-1648 John Olsen, f ca. 1603, flytta til Eggan. John svarte kopskatten 1645 for seg, kona og Ingri. 1649–1660 Ola Fokset, f 1580, d 1661. Om Oppigård Fokset: Oppigård hadde noe mindre skyld enn Nergård Fokset. Etter 1700 lå det lenge øde og underbygsla. Det var «någet myhrlent, har slette jordemarcher, någet tungvunden», forteller matrikkelforslaget fra 1723. Det kunne da fø 2 hestar, 6 kyr, 6 ungnaut, 6 sauer og 6 griser, og årlig avling var 1 tønne bygg og 5 tønner havre. | Fokset, Ola (I1386)
|
| 683 | Det er sparsomt med opplysninger om Ole Haugen. Hans kone var Marit Pedersdatter og de hadde en sønn Hans Olsen Haugen, f ca. 1648. Ole var bonde i Systu' Haugen på Rognes. Han døde sannsynligvis i Systu' Haugen etter mars 1689 for da var han lagrettemann på Mo på Støren. Det var den geskjeftige Peder Hansen Lund på Rogstad som da skulle stå til rette for gjeld. I slutten av 1600-tallet kom det inn nytt folk på Haugen. I lange tider nevnes de sammen med folket i Nordstu i matriklene, og det er kanskje en sammenheng mellom den gamle «Sjurshauen» og det nye bruket som fikk navnet «Systu» i daglig tale fordi det lå lengst sør. Litt om gårdene på Haugen På Haugen ligger tre gårdstun tett sammen: Nordstu, Systu og Hauagjerdet. De ligger høyt med skogen i ryggen og bratte lier ned mot elvedalen. Tvers over dalen renner elva Bua i en trang renne, og der ligger også Busetgrenda i Singsås. Vindene fra sør og øst preger området, men skogen gir le mot nord og vest. Tidligere gikk Budalsveien rett gjennom tunet på Haugen, og videre opp mot Bonesvoll og ned mot Bones. I dag er Bonesvoll nærmeste nabo i nord og vest, mens elva Bua danner grense mot Singsås i øst, og Solem og Høgsteggen i sørvest. De eldste åkrene lå i liene, der det fortsatt vokser treslag som alm og tysbast. Navnet Haugen tyder på at gården ble ryddet i middelalderen, kanskje fra eldre jord som tilhørte Solemsgarden. Det finnes spor etter dyregraver og kullbrenning i skogen, og ifølge sagn ble det fanget bjørn nord for husmannsplassen Hauabakken. For å skaffe vann gravde man veiter fra Bluku til både Haugen og Solem. Det ble opphav til Solemsbekken og Kvennbekken, hvor både Nordstu og Systu hadde kvernhus – og senere sagbruk. I 1759 fikk Thomas Møllmann kongelig tillatelse til å drive sagbruk ved Bluku. I 1785 ble det saget over 4 000 bord, mest tømmer fra Nordstuskogen. Tidligere hvilte ferdafolk på Haugen når de kom opp den bratte Boneskleiva. Vinterveien gikk over marka ovenfor gårdene eller isen på Bua. Kirken i Støren var fire timers marsj unna. Sagnet sier at kirkeklokkene til Budalen ble fraktet denne veien i 1754. På Bones var det tradisjon å tenne juletreet ved vinduet for å ønske Hauabygdene velkommen juledags morgen. Selv om jorda øverst i grenda er grunn og steinete, mente matrikkelkommisjonen i 1866 at jorda var god. I 1821 ble hjemjorda delt mellom Nordstu og Systu, og utmarka ble delt kort tid etter. Havna ble fortsatt brukt i fellesskap, og i 1842 fikk Hauagjerdet egen innmark. Marit og Ole fikk enn sønn (som er kjent) Hans Olsen Haugen,K916 f ca. 1648, d 1721. Tok over Systu' Haugen etter faren noen år etter 1689. Gift med Gunhild Olsdatter Koth, f ca. 1651, d 1709. (Margits 5 x tippoldefar.) | Haugen, Ole (I1207)
|
| 684 | Det er svært sannsynlig at Per har vært driver på Storset. Under en rettssak i 1708 som sønnen John var del i, ble det opplyst at faren Per også hadde bodd på gården. I 1557 er det sannsynlig at vi finner Pers far, John, som driver på Storset. John «paa Storsetther» svarte 1 daler i skipsskatt. | Storset, Per Johnsen (I1839)
|
| 685 | Det er trolig at Klemmet, f ca. 1600, d ca. 1644, er sønn til forrige bruker på gården Grøtan på Hølonda. Han het også Klemmet, f ca. 1550. Det er iallfall sikkert at Klemmet nr 2 er stamfar til det senere Grøt-folket, og ellers en stor del av folket i Nedre Gauldalen og Skaun. I tiden til Klemmet var disse drenger på gården: Ola, Gudmund, Gunnar, og John Eriksen, som stilte som soldat i 1644. I 1645 satt enka etter Klemmet med gården. Hun var født i 1603, og hadde disse voksne personene med seg: Johans, Maren og Ingeborg – trolig barn. Hun ble gift på nytt da Klemmet døde og den nye mannen, Esten, står oppført som bruker fra 1647–1656. Enka og Esten hadde ein dreng som het Lars. Det ser ut til at mora satt med gården etter at Esten døde for sønnen Per Klemmetsen tok ikke over gården før ca. 1667. Mange har sine røtter fra Grøtan Gårdene Grøtan og Nestuggu Eid regnes som de eldste slektsgårdene i bygda. Det betyr at de har vært drevet av samme familie gjennom lang tid. Klemmet «Grøtom» blir nevnt allerede på 1600-tallet, og fra ham stammer det senere Grøt-folket og mange andre slekter. Etterkommerne hans er spredt over hele nedre Gauldalen, Buvika og Skaun, og videre rundt om i landet og helt til Amerika. Dette gjelder også mine egne røtter, ettersom to av Klemmets seks barn er blant mine forfedre. 1600-tallet rommer bare to generasjoner på Grøtan: Klemmet og sønnen Per. Navnet Klemmet forsvant etter hvert fra selve gården, men levde videre i slektens sidegrener. I min slekt ble navnet brukt helt fram til min tippoldefars bror, Klemmet Pedersen Stavholt (født 1821, død 1888). Navnet viste seg altså å være seiglivet – hele seks slektsledd etter Klemmet «Grøtom» var det fortsatt i bruk. Fiske og fangst har nok, som ellers rundt de store vannene på Hølonda, vært en viktig grunn til at folk slo seg ned her. Benna og Grøtvatnet må ha spilt en sentral rolle som livsgrunnlag gjennom tidene. Når det gjelder jordbruket, har Grøtan alltid blitt regnet som den beste gården i bygda. Grøtan har gitt Grøtvatnet (212 m.o.h.) navn, likedan som Skjegstad gav navn til Skjegstadvatnet og Gaustad til Gaustadvatnet. Det eldste navnet på Grøtvatnet er borte. Ei arm av vannet bærer navnet Broka, men det er neppe det gamle sjønavnet. Broka kommer trolig av brok, småfisk. Grøtan er grensegård mot Melhus og Horg. Slike gårder hadde lett for å komme i grensestrid med de utabygds naboene om merke og utgardsgjerding. Under tinget på Foss i Horg i 1806 gjorde Grøt-mannen og mennene på Nordtømme i Horg en forlikskontrakt. Klemmet og kona fikk 6 barn, bare sønner. Sannsynlig fikk de også døtre, men de er ikke nevnt i kilder. Sønnen Per tok over gården. Klemmet og kona hadde 6 barn, 2 er direkte aner til meg 1. Johans Klemmetsen Grøtan, f ca. 1633, bodde på Kvernberg i Buvik? 2. Per Klemmetsen Grøtan, f 1635, d ca. 1687. Tok over gården etter sin mor omkring 1667. Gift med Ingeborg og de fikk 3 barn. Hos Per var Ola Brønjølsen og svensken John Jemt tjenere. 3. Klemmet Klemmetsen Grøtan, f 1637, d 1723, gift I med (ukjent navn) og gift II med Randi Evensdatter Kolbrandstad, Oppigård. Bodde på Syrstad i Skaun. Barn: Andi, gift på Kviknan i Orkdal. Even Skauan i Skaun, f 1679. Klemmet, f 1682, d før 1723, ugift. John, f 1685, d i Røen i Skaun 1719. Ola, f 1690 – se Oppigård Kolbrandstad. Lars Syrstad i Skaun, f 1687. Halvar, f 1695, d før 1723. Ivar. Johan Syrstad i Skaun, d 1767. (Far til Ingeborg, gift med Ola Olsen Estenstad.) 4. Even Klemmetsen Grøtan, f 1640, bodde på Hollem i Melhus. 5. Peder Klemmetsen Grøtan, f 1642, bodde på Hammer i Buvik. 6. Gulbrand Klemmetsen Grøtan, f 1644, hjemme 1665. | Grøtan, Klemmet (I860)
|
| 686 | Det er ukjent hva navnet til kona til Even var og hvor hun kom fra. Sannsynligvis kom hun til Foss da hun giftet seg med bonden der. De fikk 6 barn som er kjent. Da hun ble enke giftet hun seg II ca. 1650 med Alt Evensen (Euffendsen). Trolig barnløst ekteskap. | _____ (I1251)
|
| 687 | Det er ukjent hvor både Sivert og kona kom fra, men det er vel sannsynlig at en av dem var knyttet til Sørgården på Rognes – og derfor satt de som drivere der. Sivert Eriksen Rognes nevnes i lensregnskapet 1614/15 som bonde på Rognes. Mine direkte aner dreiv gården gjennom 4 generasjoner. Dette endte da Siverts oldebarn, John Johnsen (f ca. 1668, d 1712), flyttet ut og giftet seg med datteren på Sørgården Røttum sommeren 1696. Det antas at neste bruker på Sørgården, Ole Sivertsen Rognes, var deres sønn. | Rognes, Sivert Eriksen (94034520)
|
| 688 | Det er ukjent hvor Kari Johnsdatter kom fra og hvem foreldrene var. Det ble holdt skifte etter Kari 20. oktober 1731. Fra skifteprotokollen for Gauldal kan vi lese: «Anno 1731 den 20. oct. blev på gården Svardahl, monsieur Marcus Højer tilhørende i Størens gjeld foretagen registrering og påfølgende skifte efter den ved døden afgangne danekvinde Kari Joensdatter. Gjenlevende mand Hans Sverdahl og deris udi ekteskab avlede børn.» Det var fortsatt bygseljord, så det ble bare registrert løsøre: blant annet jernutstyr og andre redskaper til en verdi av ca. 11 riksdaler. 1 brun hest, 8 år gammel, verdsatt til 4 riksdaler. 1 tilsvarende hest, 2 år gammel, 3 riksdaler. 1 okse, 1 år, 1 riksdaler. 1 rød ku, 1 riksdaler. 1 brunsidet ku, 1 riksdaler. 1 kvige med horn, 1 riksdaler. Diverse sauer og geiter. Boets eiendeler var verdt 23 riksdaler, mens gjelden var 12 riksdaler. Det var altså ingen velstand eller arv i vente. | _____, Kari Johnsdatter (I1187)
|
| 689 | Det er ukjent hvor Ola Sjursen vokste opp. Han hadde tjent på Solstad i 1701, men da han døde i 1742 hadde han ikke slektninger i Skaun som kunne nevnes opp til verge for barna. Han kom til Me-Solstad da han giftet seg med enka etter Ola Steffensen og de dreiv der fra 1720–1752. Sønnen Ola Olsen tok over bruket etter foreldrene. Han og Ingeborg fikk 8 barn: Berit, f ca. 1721, død før 1780 uten etterkommere. Kirsti, f ca. 1723, d 1781, gift med Løden Olsen Skjellan, f 1711, d 1771. Randi, f ca. 1724, gift med Ingebrigt Ivarsen Uvås. Ola, f ca. 1727, d 1804, tok over bruket. Gift 1753 med Randi Olsdatter Lereggen fra Buvika, f ca. 1724, d 1777. Sjur, f ca. 1728, gift med enke Randi Olsdatter Rø og kom dit. John, f ca. 1729, død før 1782 uten etterkommere. Steffen, f ca. 1732, gift med Siri Knutsdatter Melan. Bondefolk Oppigard Solstad. Marit, f ca. 1734, gift med Simen Olsen Kråkset. | Solstad, Ola Sjursen (47627776)
|
| 690 | Det er usikkerhet om navnet på Peders første kone fordi hun ikke nevnes i kilder. Ut fra navnetradisjonen kan hennes navn ha vært Berit. Dette fordi Peder og hans nye kones første datter het Berit. Tradisjonen var at det første barnet ble oppkalt etter avdød ektefelle. Berit og Peder fikk 4 barn, alle jenter. Sannsynligvis døde Berit etter at hun fødte det siste barnet i 1709 for Peder fikk en sønn med sin nye kone i 1711. | _____, Berit (I3011)
|
| 691 | Det er usikkert hvem foreldrene til Svend Andersen var. Det antas at han er født ca. 1563, men han er også nevnt født 04.12.1570 og i 1560. Hans nasjonalitet er ukjent, men det antas at han er født i Norge. Svend var fogd i Stjørdal, borgermester og rådmann i Trondhjem. Han ble født før 1570 i Trondheim, Trøndelag. Svend Andersen døde den 12. april 1627 i Trondheim. http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I7705&tree=IEA http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000023.html#I6714 http://www.nose.dk/Norge/svend_andersen.html#2 Rådmann i Trondheim 1597–1599. Borgermester i Trondhjem fra 1625. Født 1563-04-12, trolig i Norge. Død 1627 i Trondheim. http://www.alf-inge.com/slekt/getperson.php?personID=I3487&tree=01 Svend Andersen omtales i 1593 som borger i Trondheim. Han bragte da med seg penger fra sognepresten i Lødingen til lensherren. Neste gang han nevnes er den 6/6 1597 og da var han rådmann i Trondheim. I tiden 1600 – 1/5 1624 nevnes han, i lensregnskapet, som fogd i Stjørdal. I følge hans gravskrift skal han ha vært fogd i 28 år. Trolig hadde han derfor vært fogd en eller annen plass i løpet av de siste ti år av 1500-tallet. Han opptrer som rådmann i Trondheim i 1612 og 1613. Han nevnes, som borgermester i Trondheim, i saken mot Peder Giertsen den 7/4 1624. Han nevnes også som borgermester den 6/2 1625. I gravtalen over ham heter det at han var borgermester i 2 1/2 år og at han gikk av pga alder og sykdom. Det skulle da tilsi at han sto som borgermester til ca. 1627. Svend Andersen eide en gård i Trondheim. Han eide i 1610 odelsgods i Russgård i Skogn, Hallan og Jøssås i Verdal, tilsammen 3 spann. I tillegg drev han 3 sager i Stjørdal. Han nevnes også i lensregnskapet som selger av trebord til byggingen av Kongsgården i 1616. Han ble bøtelagt i 1624 for å ha drevet 2 sager i Stjørdal uten lensherrens tillatelse. Han skulle bøte på ytterste formue,men slapp unna med å bøte 50 riksdaler pga at han "var en gammel fattig og skrøpelig mann på gravens rand". S T. Dahl sier at Tønder har skrevet av et latinsk gravskrift over Svend Andersen og i dette gravskriftet kommer det frem at han døde i 1627. Det er altså ikke riktig når Daae (1915, s. 120) og Mathisen (1945, s. 22) oppfører Svend Andersen som borgermester i 1635. Sven Andersen var rådmann i Trondheim 1597–99, ga 1619 som fogd over Stjørdalens len "kalk og disk" til Værnes kirke og kom i 1620-årene, altså ved svigerfaren Hans Caspersens død tilbake til Trondheim, hvor han igjen ble rådmann og rykket 1635[!!] opp til borgermester. Han må være død før 1645, da han ikke nevnes i koppskatten dette året. | Svend Andersen (I2315)
|
| 692 | Det er usikkert når John Eriksen var født, men da "Joen Huchdal" døde i januar 1721 var alderen oppgitt til 77 år. Det tilsier at han var født i 1643 eller 1644. Ved hjelp av navnetradisjonene antar jeg at foreldrene til John het Berit og Erik. Dette fordi Johns nest eldste datter ble døpt Berit og Johns patronym var Eriksen, sønn av Erik. Jeg har ingen sikre opplysninger om John før 1690. Da var han bonde i Fremstu Haukdal og bygslet gården av Vår Frue Kirke. Kona til John nevnes ikke med navn så jeg har ingen helt sikre opplysninger om henne. Jeg har gitt henne navnet Brynhild fordi dette er det sannsynlige navnet basert på navnetradisjonene. John og Brynhild fikk 10 barn (3 døtre og 7 sønner), men det var bare 2 av døtrene og 3 av sønnene som levde til de ble voksne. Haukdalen hører til de gårdene som nevnes i Aslak Bolts jordebok fra 1400-tallet, men det er først i sølvskatten 1520 at vi får rede på noen av brukerne. Da møter vi «Velik på Hogedall» og naboen Pål. Det er kanskje den samme Pål som betalte sin daler i skipsskatt i 1559 samtidig med Arne i «Lyllehogdall». Bøndene i Stor-Haukdalen satt på 1600-tallet som leilendinger under Vår Frue kirke mens Litj-Haukdalen hørte Hospitalstiftelsen til, og den første som ble selveier var John Eriksens barnebarn, John Rolfsen i Fremstu, som i 1798 gjorde et makeskifte med Vår Frue kirke. Før John Eriksen tok over rundt 1690 er det en Peder som nevnes i koppskatten. Peder har nok tatt over i de tidene kvegskatten ble skrevet ut av myndighetene. Det var i 1657 og han skattet da for 22 naut, 13 geiter og 15 småfe. Det var etter måten en bra buskap, og Peder ble da også regnet for fullgårdsmann i rentekammerets jordbok fra 1664. Da matrikkelen ble satt opp tre år etter var han med som lagrettesmann, og han møtte også i samme verv på Mo i 1676. Han hadde iallfall to sønner, Knut og Peder. Men det var ingen av dem som kom til å ta over etter ham. Jeg har ikke funnet noe som skulle tilsi at vi er i slekt med denne Peder, selv om vi finner tre barn med navnet Peder blant sønnene til John og Brynhild. Navnetradisjonen skulle tilsi at Johns første sønn (i noen tilfeller andre) skulle vært oppkalt etter Peder, men det er først Johns tredje sønn som har navnet Peder. De to første heter Even og Ole. Dette skulle tyde på at Johns far het Even og Brynhilds far het Ole. I kildene jeg har brukt (Bygdefolk og bygdeliv i Støren, Gard og grend, bind 3) er John benevnt som sønnen til Erik. Kanskje har kildene mistolket Even som Erik? John Eriksen bygslet Fremstu Haukdal av vår Frue Kirke fra omkring 1690-årene da enken som satt der gav fra seg. Sammen med naboen Nils Olsen Hugdal i Nord-i-Nordstu, kjøpte John våren 1703 Vedløset eller Kvernvoll i Soknedal av rådmann Søren Bygbal. Det var visstnok seterbruket til eiendommen John tenkte på med det kjøpet. Nils Olsen Hugdal (f 1661, d 1741) er også en direkte ane (4 x tipp-oldefar til Margit) og finnes et annet sted i slektsoversikten (Kekulé462). Armfeldtsoldatene plyndret John Eriksen grundig da de kom i 1718. John møtte opp med en lang liste over ting de hadde røvet fra gården, da skadetakstene skulle avgjøres på tinget i 1719. De hadde reist med korn og malt, mel og kjøtt, ost og smør, sild og andre matvarer, skinnfeller og gangklær. Men det var heller ikke så liketil å miste 42 lass høy midt på vinteren. Alt i alt hadde svenskene røvet for 70 riksdaler, men John sto seg såpass bra at han klarte ut med krigsskatten han var pålagt i 1719. Så gården ser ut til å ha gitt en forholdsvis brukbar avkastning etter datidens målestokk. Like etter Armfeldts plyndringer tok sønnen Ole Johnsen over Fremstu. Han var gift med Kjersti Bjørnsdatter, men de hadde ingen barn. Dermed tok de til seg John Eriksens barnebarn, Rolf Johnsen fra Nordstu på Folstad som «sytning». Han bygslet på vårparten 1745 og sørget for kår til onkelen Ole og tanta Kjersti. Det er fortsatt direkte etterkommere etter min stamfar, John Eriksen, som er drivere av gården Fremstu Haukdalen. Sommeren 2018 var jeg på gården og snakket med dagens eiere som bekreftet dette. De opplyste også at husene til Fremstu har blitt flyttet litt lenger vest fra der fellestunet med Nord-i-Nordstu var. Fjøs og stall ble satt opp i 1931 og hovedbygning i 1934. John og Brynhild fikk 10 barn: Even Johnsen Hugdal, f 1686 og død ung. Ole Johnsen Hugdal, f 1688, d 1776. Tok over gården etter faren. Gift i 1720 med Kjersti Bjørnsdatter, f 1682, d 1756. Bondefolk i Fremstu Haukdal. Barnløst ekteskap. Dermed tok Ole til seg sønnen til sin søster Berit, Rolf Johnsen fra Nordstu på Folstad som sytning. Han bygslet gården fra vårparten 1745 og sørget for kår til Ole og Kjersti. Marit Johnsdatter Hugdal, f 1690, d 1740. Gift i 1715 med John Arntsen Amdal. Bondefolk i Amdal i Støren. De fikk 5 barn. Peder Johnsen Hugdal, f 02.1693, d 03.1694. «Gravfestet 24.03.1694: Joen Hugdallens lille søn Peder, 1 aar 6 uger». Berit Johnsdatter Hugdal, f ca. 1695, d før 1769. Gift først med John Rolfsen Folstad og så med Angrim Pedersen Hage. Bondefolk på Folstad. Berits sønn Rolf Johnsen var «sytning» hos Berits bror, Ole Johnsen i Fremstu Haukdal, og tok over der. Eli Johnsdatter Hugdal, f 1698, d 1719. «Eli Huchdal» gravfestet 28. januar 1719. John Johnsen Hugdal, f 1700, d 1761. Har iingen opplysninger om hvor han bodde, men han ble gravlagt i Støren 02.02.1761: «Joen Storhugdal, 61 aar». Peder Johnsen Hugdal, f 1700, døpt 09.01.1701. Død ung, sannsynligvis før neste Peder ble født. Peder Johnsen Hugdal, f 1703, d 10.08.1788. Gift i 1729 med Ingeborg Arntsdatter Skjærli. Bondefolk i Buvika. Erik Johnsen Hugdal, f 1709, døpt 01.06.1709. Død ung. | Hugdal, John Eriksen (I530)
|
| 693 | Det er uvisst hva fornavnet var, men hun var mest sannsynlig datter til Anders Eggan på Eggan Framigården i Børsa. Hun og mannen tok over gården etter hennes far og de var bondefolk i Framigården. | Eggan, Andersdatter (I1323)
|
| 694 | Det er uvisst hvem foreldrene til Åsel Olsdatter var bortsett fra at faren het Ole, det er også uvisst hvor hun kom fra. Åsel var bondekone i Dalen i Skaun fra ca. 1668 til hun døde senest i 1730. Hun var gift med Arnt Einarsen. Åsel kom til Dalen da hun giftet seg omkring 1668 med Arnt Einarsen. | _____, Åsel Olsdatter (52314420)
|
| 695 | Det er uvisst hvem foreldrene til Eli Johnsdatter var. Eli giftet seg 08.03.1699 i Soknedal kirke med enkemann Peder Knutsen. Hun var 28 år gammel da hun giftet seg med Peder, som var 60 år gammel da. Eli døde i 1718 på Sætergården da hun var 47 år gammel. Hennes ektemann Peder døde i 1724, 6 år etter henne. | Haugen, Eli Johnsdatter (73783670)
|
| 696 | Det er uvisst hvem foreldrene var og hvor hun kom fra. Kari Olsdatter kom til Oppigård Mellingsetra i Skaun da hun ble gift med Ingebrigt og de var bondefolk der. Hun døde i 1697 i Oppigård Mellingsetra, 92 år gammel. Hennes ektemann Ingebrigt døde ca. 1680, 17 år før henne. | _____, Kari Olsdatter (I1335)
|
| 697 | Det er uvisst hvor Ellias kom fra og jeg har ingen sikre opplysninger om når han er født. Første gang vi hører om Elias er da han tok over drifta av gården Nerøyen omkring 1657. På den tiden var det 28 naut inkludert hester på gården. I tillegg var det 9 geiter og 12 andre småfe i fjøset. Elias var løytnant og bonde. Elias og kona Karen Sivertsdatter var barnløse og de tok til seg Ole Larsen som fosterbarn. Elias og kona hadde et par drenger til hjelp. Drengene Even og Torstein nevnes sammen fostersønnen Ole i prestens mantall fra 1660-åra. Elias ble så godt som blind på alderdommen, og de siste årene han levde hadde fostersønnen Ole Larsen ansvaret for bruket. Det var også Ole som søkte om avfelling i jordskylda i 1693 grunnet de voldsomme flommene som reiv bort mye av åkerjorda ute ved Sokna. Karen og Elias fikk en sønn som er kjent Ole Larsen Øyen, ca. 1656, d 1728. | Øyen, Elias Olsen (I3041)
|
| 698 | Det er uvisst hvor Gjertrud vokste opp og hvem foreldrene var. Hun kom til gården Storrøssæter i Budalen da hun giftet seg med gårdsgutten der sommeren 1738. Hun var 24 år da og Iver Pedersen 33 år. De ble gift i Støren kirke 25. juni 1738 og i april året etter ventet de sitt første barn. Men både barnet og Gjertrud døde pga komplikasjoner ved fødselen. Hun døde i barselseng og ble gravlagt 03.05.1739 som «Iver Storisvolds quinde 25 aar». | Gjertrud Evensdatter (I3075)
|
| 699 | Det er uvisst hvor Gunhild kom fra før hun ble gift med Svend. | _____, Gunhild (I1376)
|
| 700 | Det er uvisst hvor Gunhild Kristoffersdatter kom fra, men hun kom utenbygds fra. Det var hun som kom til bygda med Kristoffer-navnet. Hun kom til Villmannsøyen da hun giftet seg med Per Ellevsen og de var bondefolk der. De fikk 5 barn. | _____, Gunhild Kristoffersdatter (I1056)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.