Høve-flokken
Notater
Treff 651 til 700 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 651 | Da Valborg døde var alderen oppgitt til 65 år, dermed født ca. 1725 | Valborg Mathisdatter (48591053)
|
| 652 | Dåp 1828 i Vik prestegjeld, Kvamsøy, Sogn og Fjordane: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070523650176.jpg I kirkeboken er følgende innført om foreldrene: "Ungkarl Lars Larsen Kallestad og pige Britha Guttormsdatter Engum, Karlens andet og pigens tredje lejermaal ..." Ole ble koppervaksinert 8. mai 1830. Konfirmert 1843 i Vik prestegjeld, Kvamsøy, Sogn og Fjordane: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070523650423.jpg Karakter kunnskap: Temmelig god Da Ole giftet seg med Oldina Christianne i 1857 oppga han å være ungkar og "selvfosterkarl". Bosted Alteidet i Kvænangen kommune, fødested Wiigs prestegjeld. Fars navn var Lars Larsen. De bodde på Alteidet også når sønnen Lars Johan ble døpt i september 1861. Ved sønnen Bernhards dåp i september 1862 hadde familien flyttet til Stajord ved Nålelv. Ved folketellingen i 1865 for Skjervøy kommune bodde Ole og familien på gården Stajord ved Nålelv. Det var registrert 7 personer på bostedet: Ole Larsen, f 1829. Husfar, gårdbruker, selveier, fisker. Fødested Sogns prestegjeld Borgens Stift. Nasjonalitet: Norsk. Kone: Oldina Alexandersdatter, f 1827 på Skjærvøy. Norsk. Barn: Lars Olsen f 1860, Bernhard Olsen f 1862, Ole Olsen f 1865. Johan Christoffersen, f 1827 i Tønset prestegjeld. Gift fattiglem. Norsk. Elina Christine Olsdatter, f 1856 på Skjærvøy. Ugift. Oppført som Ole Larsens datter, men hun er også Oldinas datter. De bodde fortsatt på Stajord i 1865 da sønnen Ole ble født, men da deres yngste sønn, Andreas, ble født i 1867 hadde de flyttet til Burfjord hvor Ole Laren var oppført som "gårdmann". Ole Larsen døde av hjerteslag 22. oktober 1897 som gift kårmann med bosted Nålelv. Oles fødested var oppgitt som Eggum i Sogn. | Engum Nålelv, Ole Larsen (I2636)
|
| 653 | Dåpsnavn: Ole Aasæg | Høve, Ole Andersen (I22)
|
| 654 | Dato for giftemål fra private notater | Familie: Ole Andersen Høve / Kirsti Olsdatter Beset (F8)
|
| 655 | De ble forlovet 29. juni 1921 | Familie: Mogens Johnsen Evjen / Dordi Arntsdatter _____ (F377)
|
| 656 | De fikk 3 barn. | Tevik, Jostein (25222720)
|
| 657 | De giftet seg 19. juni 1942 hos byfogden i Trondheim. I kirkeboken for Støren er det oppgitt at de ble velsignet 20.06.1942. Torsdag 4. juni 1942 ble det lyst til ekteskap for snekker Alf Antonsen, Sør-Frøya og Margit Høve, Støren, i Dagsposten, Trondheim. Tirsdag 7. juli ble det kunngjort i samme avis at de hadde giftet seg hos notarius publicus (byfogden) i Trondheim. Forlovere var fisker Gustav Sivertsen, Storhallaren og telefonarbeider Ole Aunøien. | Familie: Alf Jørginus Antonsen / Margit Aunøien (24885950)
|
| 658 | De hadde 4 barn, 2 jenter og 2 gutter. | Pope, William James Innes (99695116)
|
| 659 | De har 2 sønner og 2 døtre. Den ene datteren er død, Sharron Lorraine, f 22.06.1944, d 2001. De har 9 barnebarn og 14 oldebarn. | Hostland, Arnold Anton (94104000)
|
| 660 | Den første brukeren på Skotterø vi får vite navnet på, er Ole eller Olluff i 1607. Han bodde der også i 1630. Ole sin far, Knut Skotterø, var oppsitteren i 1645 fram til 1657. Da hadde han tilsammen 9 kyr og hester, 2 geiter og 3 sauer. Knut døde før 1661 og enka stod for gården. En Arnt Johnsen «Saugbruger» ble nå nevnt som husmann og betalte 1 riksdaler i skatt. Denne Arnt dreiv et sagbruk. Ole Knutsen var husmann i 1664 og det var en Peder som var bruker. En kan gå ut fra at det var Ole som dreiv sagbruket. Ut over på 1700-tallet var det lite skog igjen på Skotterø. Sagbruksvirksomheten hadde ført til at skogen var hogd ut. Skotterø-gårdene ligger midt i Tømmesdalen rundt 9 kilometer fra Hovin sentrum. De to hovedbrukene ligger oppe i lia på høyde med Buklev-gårdene og i nærheten av den gamle ferdselsveien gjennom dalen. Tunene til Skotterø-gårdene har gjennom tidene blitt flyttet noe. En gård ble rundt 1870 flyttet ned i dalbunnen til den nye veien. Dermed oppstod en ny boplass der. Tømmesdalen skole ble bygd nede i dalbunnen på Skotterø-eiendommen. Ole og kona hadde i alle fall to døtre: 1. Mali Olsdatter Skotterø, f 1663, d 04.1751. Gift med bonden på Eid, Fredrik Jørnsen. Bondefolk der. 2. Kirsti Olsdatter Skotterø. Hun er omtalt i Hølondboka i forbindelse med at datteren Anne var tiltalt for å hatt barn med søskenbarnet Jørn Fredriksen Eid. Kirsti ba om en «Lemfeldig Dom» for datteren. Barnet hennes var bare 13 uker og Anne selv var et «Eenfoldig Menniske». | Skotterø, Ole Knutsen (I2820)
|
| 661 | Den første delinga av Geita - ei halvering - gikk for seg så tidlig som i 1720-åra. Hvor lenge folket på de to bruka bodde på opphavstuftene, vet vi ikke. I seinere delinger og jordskifte er opphavsbustaden kalt Gammelgardstomta med Hommelhåggån. Humledyrkinga gikk helst for seg like ved husene. Ei tid var hver bonde pålagt å ha humlehage (hommelhåggå). Under jordskiftet i 1860 ble Gammelgardstomta og Hommelhåggån lagt til bruket Berget, og opphavsbustaden på Geita lå trolig i området mellom Gardkroken og Rabben, der det også er mest rimelig at husene stod. | Geita, Tor (25721560)
|
| 662 | Den første kjente brukeren fra vår slekt på Evjen er Esten (d ca. 1640). Esten satt som bruker der i 1620 og han var også lensmann. Han satt trolig i Sør-Evjen. Fire år senere nevnes Halvor Estensen (f 1670, d 1750), som trolig er hans sønn. Halvor tok over etter faren omkring 1624 og var bruker fram til sin død. Esten hadde også en sønn til, Haldor Estensen. Haldor kom til Horgøyen i Horg, sikkert gift med jordtausa der, eller ei enke. Hva hun het er ikke kjent. I 1645 satt Haldor som enkemann og bonde i Horgøyen. Om gårdene på Evjen: Det var flere gårder på Evjen på vestsida av Gaula, 1–3 km sør for Lundamo. All bosetting ligger nå (pr. 1992) nede på elvesletta, men tidligere var det flere boplasser oppe i den til dels bratte dalsida. Der lå også en gammel ferdselsvei. Man kan gå ut fra at Evjen-gården skriver seg fra år 0–800. I høymiddelalderen på 11–1200-tallet var det høyst trolig minst to brukere på gården. Midt på 1300-tallet var det to katastrofer som rammet Gauldalen. Den store skadeflommen i 1345 og svartedøden noen år etter. Man kan gå ut fra at Evjen ble lagt øde etter dette. I Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene er i alle fall Evjen ikke nevnt, men det kan hende at et ark av denne viktige originalkilden var revet ut. De første brukerne som nevnes er i 1521 hvor vi finner Halvor og Asbjørn. Halvor var trolig bonde i Sør-Evjen og Asbjørn på Nord-Evjen, men det kan også ha vært motsatt. Disse to navnene kom til å bli mye brukt på disse to gårdene. Sør-Evjen var den største gården. Dersom en legger skyldverdien til grunn, så var den nesten dobbelt så stor som Nord-Evjen. Sør-Evjen var en av de største gårdene i bygda. Lensmannen i bygda kom fra denne gården. Man kan spore vår slekt på gården tilbake til slutten av 1500-tallet og fram til rundt 1760. Da ble gården delt i Utstu og Oppstu. | Evjen, Esten (I3020)
|
| 663 | Den første navngitte brukeren vi sikkert kan plassere på Nedgård Saltnes er Oluf Sjursen. Det er ikke kjent hva navnet på kona var. I 1609 fikk Oluf bygsle halvparten av gården, 1½ spann, og resten omkring 1614–1615. Han levde et langt liv der og var bruker helt til 1654–1655. Seglet hans med bokstavene O.S. (Oluf Sannes) finnes brukt fra 1631 til 1653. I 1628 var det registrert 14 storfe på gården og avlingene i 1630 var 10 tønner bygg og 40 tønner havre. Husfolket hans i 1645 het Angrimb, Olluf, Gjertrud og Bergitte. I 1655 tok sønnen Villik over. Han bygslet 3 spann «som hans far hadde bodd på og døde fra». I sønnens tid begynte de militære å gjøre seg mer gjeldende. Omkring 1660 hadde en rytter åsete der, og en kort tid også en løytnant. Det er ukjent hvem kona var, men det er registrert at han hadde 3 sønner: 1. Syffuer, d 1680? 2. Villik, f 1624. Tok over Nedgård Saltnes etter sin far. 3. Oluf. | Saltnes, Oluf Sjursen (49969810)
|
| 664 | Denne Berit Olsdatter var med som et alternativ som 1 av 8 stk Berit Olsdatter jeg sporet opp i jakten på den riktige. Det viste seg at dette ikke er den Berit Olsdatter som ble gift i 1821 med Anders Larsen Langørgen, f ca. 1800. Følgende opplysninger om Berit ved FT 1801: Født 1795, Bodsbergkleven plass under Bodsberg vestre, Byneset: Beritte Olsdatter, 6 år, datter av husmann Ole Olsen og kona Brønild Davidsdtr. Bor i husstand 3 under Bodsberg. Berit har en bror Ole på 1 år og ei søster Gunhild på 4 år. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058448000450 Konfirmert 1810 i Byneset kirke: Beritte Olsdtr Bodsberg. https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001314672 Byneset III, s 20–21: Berit Olsdtr, f 1795. Ingen flere opplysninger om henne. Fikk en søster i 1807 Marit (etter folketellingen i 1801). Familien bodde på Bodsbergkleven plass under Bodsberg vestre. Plassen lå lengst nordøst på gården, helt oppe ved den gamle veien over Elsetåsen. Faren Ole Olsen Bosbergkleven, f 1763, d 1813 gift i 1795 med Brøneld Davidsdtr, f 1768, d 04.12.1838 (https://media.digitalarkivet.no/view/16272/125). Brønelds mor var Gunhild Pedersdtr., f 1730. Ved FT1801 var hun ført som husmannkonens mor, inderste, 74 år, 1. gang enke, almisselem. Berits bror Ole, f 1800, d 1829 var gift med Ellen Sivertsdatter By, f 1700. De tok over plassen. Berits søster Marit, f 1807, d 1841 gift 1838 med Jakob Larsen Haugum, f 1816 på Haugum Haugrønning, d 1891. Byneset II, s 435: Berits mor, Brøneld giftet seg II i 1817 med Nils Ingebrigtsen Sagberget, f 1789. Brøneld døde 1837 på Bodsbergkleven. Skifteprotokoller etter hennes far og mor: Berit er nevnt ved farens skifte i 1817: https://media.digitalarkivet.no/view/24744/178 Berit er ikke nevnt ved morens skifte i 1838: https://media.digitalarkivet.no/view/24745/345 - det er derfor stor sannsynlighet for at hun døde før 1738. Derfor er hun ikke den Berit som var gift med Anders Larsen Langørgen. | Bodsberg, Berit Olsdatter (94035108)
|
| 665 | Denne kona var Lødens andre kone, og hennes navn er, i likhet med den første, ikke kjent. Ifølge Skaunaboka (bind 2, s. 246) var Løden trolig gift to ganger. Første gang var han gift med en enke etter en mann ved navn Lars. Videre antydes det at Løden – eller mer sannsynlig hans andre kone – hadde slektsbakgrunn fra Gjesvål i Orkdalen. I boka heter det: «Løden må ha vært gift to ganger, første gang med enka etter en Lars. Løden dreiv odels-søksmål på Gjesvål i Orkdalen, og trolig var han eller helst andre kona, etterkommer etter lensmannen Knut Gjesvål. En av sønnene på Mo ble også kalt Knut.» Løden og hans andre kone fikk barn i perioden 1675–1693. På grunnlag av dette må kona være født omkring 1647–1657. Hun kan derfor ikke ha vært datter av lensmann Knut Gjesvål, ettersom han døde omkring 1627 og hans kone Dorthe omkring 1630. Et eventuelt slektskap til Knut Gjesvål må derfor ha gått gjennom et senere ledd, det vil si at Lødens andre kone trolig var barnebarn eller oldebarn av Knut Gjesvål. | Gjesvål, Kona til Løden (I1378)
|
| 666 | Det antas at Henriks kone het Jøran Akresdatter. | _____, Jøran Akresdatter (I1078)
|
| 667 | Det antas at Nils var født omkring 1598, sannsynligvis i Melhus-området. Nils hadde ei kone som var født omkring 1602, men hun har jeg ingen flere opplysninger om. Nils og kona fikk en sønn: Arnt Nilsen Kregnes, f ca. 1630 i Melhus, d 1712 på Oppigård Kregnes. Gift ca. 1657 med Berit Henriksdatter Lefstad, f ca. 1635 i Oppigård Kregnes, Melhus, død 1688. | Nils (I2148)
|
| 668 | Det ble holdt skifte etter Reinholdt 09.07.1739 (på Røros?). http://vestraat.net/iea-o/p1462.htm#i52505 | Skancke, Reinholdt Pedersen (I2404)
|
| 669 | Det ble lyst til ekteskap i Norsk Lysningsblad 27.03.1937 mellom hovslager Normann Søpstad, Melhus, og Magda Oline Størdal, Flå. De giftet seg 10.04.1937 i . Hennes far var Lars L. Størdal. | Størdahl, Magda Oline Larsdatter (I1104)
|
| 670 | Det er få opplysninger om John. Han var gift med Ingeborg Olsdatter Hov. John hadde trolig en sønn, Jens som skattet som halvvoksen dreng i 1685 fra et tidligere ekteskap. John og Ingeborg hadde 3 barn: Ola Johnsen, f ca. 1682. Ingeborg Johnsdatter, f ca. 1683, d 1754, tok over gården. Bersven Johnsen, f vca. 1687, levde 1701, men nevnes ikke etter det. | Digre, John Jensen (1248625)
|
| 671 | Det er få sikre opplysninger om Ola bortsett fra at han var bruker på gården Blekkan i Børsa fram til 1660. Da tok sønnen Arnt Olsen over bygselen på gården. Det er ikke mulig å fastslå eksakt når Ola tok over gården Blekkan i Børsa. Det var visst flere Ola'er som dreiv gården fra omkring 1590 til 1660. I 1645 svarte «vår» Ola kopskatten for seg, kona, Ingebrigt, Arnt, Lars, Ingeborg og Anne. Lars nevnes som husmann på Blekkan omkring 1660. Både Lars, Ingebrigt og Arnt var kanskje sønner på gården. Det er rimelig å se Blekkan som en del av nabogården Ljåkleiv. I seinmiddelalderen svarte både Blekkan og Ljåkleiv landskyld til Nidarholms kloster. Det anses at gården har vært et selvstendig bruk fra 1548. Da svarte brukeren der landskyld av 1/2 spann med 1/2 vett mel. Grensa mellom innmarka på de to gårdene er bekken Ulva. Ola og kona fikk en sønn (som er kjent): Arnt Olsen Blekkan, f ca. 1612, d 1672. Tok over hjemgården. Gift ca. 1648 med Astrid Olsdatter, d 1672. (Odds 5 x tippoldefar.) | Blekkan, Ola (I1817)
|
| 672 | Det er ikke kjent hvem foreldrene til Berit Arntsdatter var, bortsett fra at faren het Arnt. Berit var gift to ganger. Hun var først gift med bonden på gården Skaset i Skaun, Ola Johnsen Skaset, d 1676. Hun var bare 22 år da hun ble enke og to år senere stod hun som brud igjen. Hun giftet seg II ca. 1678, 24 år gammel, med Johan Ivarsen, som var 31 år gammel da. Hun døde 27.11.1729 i Ljåkleiv Oppigård i Børsa, 75 år gammel. Hennes andre ektemann Johan Ivarsen døde 12.03.1713, 17 år før henne. Berit Arntsdatter var visstnok gift med bonden på Skaset, Ola Johnsen. Olas far, John Reiersen, hadde drevet gården Skaset i 60 år da han ga den over til sønnen Ola ca. 1670. Olas bror, Anders Johnsen, hadde også fått en part i gården. Men Ola døde bare 6 år senere og fikk ikke mange årene som bruker. Berit satt alene tilbake og var ettertraktet gifte da hun bare ca. 22 år gammel satt med bygselen på store deler av gården. Johan Iversen strammet seg opp og bruset med fjæra på tunet til Berit. Det ga resultater for året etter ble det giftemål – og Johan tok over bygselen etter Ola. De dreiv gården sammen med Olas bror, Anders, noen år før de tok over bygselen på hele gården. | _____, Berit Arntsdatter (I1950)
|
| 673 | Det er ikke kjent hvem foreldrene til Marit var, men faren het John. Hun giftet seg i 1720 med plassmann Johan Gundersen og de var plassfolk på Langørghagen (Langørjhåggån) på Byneset. De fikk 7 barn. | _____, Marit Johnsdatter (57112656)
|
| 674 | Det er ikke kjent hvem foreldrene var bortsett fra at faren het Ole. Nils var bonde på Oppstu Rimol i Melhus fra 1701 til 1729. Da flyttet han til Kirkflå Nordstu på Flå hvor han bodde fra 1730 til han døde. Han døde i 1745 på Kirkflå Nordstu i Melhus da han var 77 år gammel. De første årene Nils hadde Oppstu Rimol var det en Halvard Johnsen, f. ca. 1680, som var i tjeneste på gården omkring 1701. Halvard satt som husmann under gården. Armfeldt-soldatene ranet gården Nils var bruker på gården da Armfeldt-soldatene herjet. I skadetaksten over det som Armfeldt-soldatene ranet med seg i 1718 var det bl.a. 10 tønner bygg og 18 tønner havre og 2 hester, 10 kyr, 9 sauer og 3 griser. Etter matrikkelforslaget fra 1723 kunne bruket fø 4 hester, 8 kyr og 4 ungnaut og 13 sauer og avle 7 tønner bygg og 32 tønner havre. Nils sin datter Kari var gift med Kristen Andersen som var sønnen til Anders Bjørnsen Skjetlein, f 1651, d 1710, som er min 6 x tippoldefar på min mors side. De tok over Skjetlein Vestre etter hans far og de brukte hele gården til 1770, da overga han halve gården til sin brorsønn John Johnsen. Resten av gården overtok brorsønnen da Kristen døde. Nils og kona fikk 5 barn: 1. Ingrid Nilsdatter Rimol, f 1692, d 1773 på Me-eggen. Gift I 1715 med enkemann Iver Eriksen Rimol Nerstu, f 1663, d 1728. Gift II med Esten Iversen, f Løberg 1699, d 1768 på Me-eggen. 2. Ingeborg Nilsdatter Rimol, f 1695, d 1770 Husby, Skaun. Gift 1729 med Simon Larsen Husby, f 1698, d 1751. (Odds 4 x tippoldemor.) 3. Guru Nilsdatter Rimol, f 1700, d 1763. Gift med John Larsen Øyås, Megården, f 1701. 4. Nils Nilsen Kirkflå Rimol, f 1703, d 1763. Gift 1734 med Siri Olsdatter Nordflå, f 1711, d 1762. Foreldre til Ola Over-Klungen, Gjertrud Finnset og Nils Nilsen Kirkflå, f 1734, d 1806, gift 1760 med Brynhild Gulbrandsdatter Gråbak, f 1729, d 1806. 5. Kari Nilsdatter Rimol, f 1705, d 1773. Gift med Kristen Andersen Skjetlein på Leinstrand, sønn til Anders Bjørnsen Skjetlein som er min 6 x tippoldefar. | Rimol, Nils Olsen (86185820)
|
| 675 | Det er ikke kjent hvem foreldrene var eller hvor Guru vokste opp. Hun var gift med John Persen og kom til Storset da hun giftet seg med ham. Hun var bondekone på Storset i Skaun. Guru drev gården i mange år etter at hun ble enke omkring 1665. Trolig giftet hun seg på nytt da mannen døde med en Ola som er registrert som bruker på Storset fra 1675–1680. | _____, Guru (I325)
|
| 676 | Det er ikke kjent hvem foreldrenen til Gulbrand var. Gulbrand kom til gården Børset på Flå i Melhus da han giftet seg ca. 1660 med jordtausa der, Kari Nilsdatter. Han var 28 år gammel da og hun 24 år. De tok over gården fra Karis foreldre i 1665. I 1668 betalte Gulbrand 1 ort i Prinsessestyr, en skatt som ble pålagt bønder slik at kongen kunne betale medgift til prinsesser som ble giftet bort i København. I 1690 ble Gulbrand ilagt mulkt som rodemester for manglende veireparasjoner – 1 halv lodd sølv (1 ort). Ved manntallet i 1701 var følgende registrert på gården: Gulbrand Arensen 69 år, sønn Nils 27 år, tjenestedreng Lars Trondsen og John Johnsen (28 år, født i Horg). Det ble holdt skifte etter Gulbrand i 1706 og det ga 86 riksdaler til deling for arvingene. Sønnen Nils Gulbrandsen, f 1674, d 1722, overtok gården etter foreldrene. Kari og Gulbrand fikk 7 barn: Aren Gulbrandsen Børset 1661, d Rambraut 1740. Gift 1688 med enke Gunhild Mortensdatter Rambraut, f 1615, d 1736. Bondefolk på Rambraut Nordre. De fikk 1 sønn. Gunhild Gulbrandsdatter Børset, f 1663, d 1705. Gift med Peder Andersen Borten. Brynhild Gulbrandsdatter Børset, f 1665, d 1705. Gift med Nils Olsen Gråbak, f 1669, d 1752. Bondefolk på Gråbak. Ragnhild Gulbrandsdatter Børset f 1669, d 1705. Gift ca. 1699 med Ole Steffensen Rambraut, Sørgården, f 1678, d 1719. Berit Gulbrandsdatter Børset. Gulbrand Gulbrandsen Børset. Nils Gulbrandsen Børset, f 1674, d 1722. Gift 1700 i Horg med Guru Johnsdatter Rambraut, f 1674, d 1757, de fikk 2 barn: Gulbrand Nilsen og Hågen Nilsen Børset, f 1711, d 1781. Hågen gift ca. 1743 med Gjertrud Johnsdatter Langland, f 1711, d 1785. Da Nils Gulbrandsen døde i 1722 giftet Guru seg II i 1723 med Ole Olsen, f 1696, d 1763. Barnløst ekteskap. | Gulbrand Arensen (I3064)
|
| 677 | Det er ikke kjent hvem kona var eller hvor Ingebrigt vokste opp. Ingebrigt må ha vært bruker på Mosand sammen naboen Tomas ei tid utover fra starten av 1600-tallet. Første gang Ingebrigt nevnes er i 1612, da fikk Ingebrigt 5 daler for en hvit okse han leverte til Trondheim gård. I skattemanntallet i 1520 nevnes det to bønder på gården som begge heter Erik «på Moo». De er de første navngitte brukerne på Mosand, men det finnes ingen informasjon som forteller at de er i slekt med Ingebrigt. Senere i skipsskatten 1557–1559 svarte Anders på Mo en daler som de andre bøndene. I Domkapitlets jordbok fra 1550-åra føres all skyld på Mo under «prebenda Scte Birgitte», og det var Domkirken som eide hele grenda til leilendingene kjøpte gårdene i 1840-årene. Ingebrigt satt som lagrettesmann i 1629 da han betalte kvegskatt for en buskap på 6 kyr og ett ungdyr. Koppskatten for 1645 gir en oversikt over gårdsfolket: Ingebrigt Moe, Esten Moe, Marete Moe, Peder Moe, Marete Moe, Ingeborg Moe, Gure Moe og Ellen Moe. Her er Ingebrigt og sønnen Esten nevnt, men om det er noe slektskap til de andre er ikke mulig å si. Ingebrigt overlot gården til sønnen Esten noe før 1650. Da kvegskatten ble oppkrevd i 1657 hadde Esten 36 naut på båsen og i fjøset fantes også 8 geiter og 21 småfe. Med 1 1/2 spann i skyld var gården blant de største i bygda. Ingebrigt en «spissbur»: Men Ingebrigt må ha vært litt av en spissbur, for han må ut med to daler i bot da han «aff Offerdadighet» dro et par bukser på en hest. Slikt tåltes ikke når myndighetene fikk greie på det. Ingebrigt og sønnen Esten satt på den nåværende gården Mosand da det kom en Peder på Mo. Det virker som det ikke var et hjertelig møte for det ble nok litt att og fram i nabolaget. Iallfall sies det i sakefall 1637/38 at Esten Ingebrigtsen måtte bøte 3 daler for «nogle mund slaugh som hand slog Peder Mou». Ingebrigts barn som er kjent Esten Ingebrigtsen, f 1611, d 1701. Tok over gården Mosand etter sin far. | Moe, Ingebrigt (I1764)
|
| 678 | Det er ikke kjent hvor Erik kom fra før vi finner ham som bruker på Børset i Flå i 1590. Siste gang Erik nevnes er i 1614 da han betalte 1 riksdaler i landskyld for Børset. Så han døde nok omkring på den tiden. Sannsynligvis var han gift, han fikk iallefall en sønn, Nils Eriksen f ca. 1590. Sønnen tok over gården og nevnes som ny bruker i 1624. Børset (gnr. 11, bnr. 1) har en lang historie som går tilbake til middelalderen. Opprinnelig tilhørte gården erkebispestolen, og den ble nevnt i Aslak Bolts jordebok i 1420. Navnet «Børset» har røtter i ordet «borg», som trolig refererer til en bygdeborg eller høyde egnet for å anlegge en slik borg. Gården har hatt ulike eiere og brukere gjennom århundrene, inkludert kronen og private eiere. Gården har hatt varierende skyld og avgifter over tid. I 1647 var skylden 2 øre, og den ble revidert til 4 daler i 1836. Børset har vært drevet av flere generasjoner av familier, med opplysninger om brukere og avgifter nedtegnet fra 1500-tallet og fremover. Gården ble delt og solgt flere ganger, og i 1865 ble den delt i to deler, hver med sin egen bruker. Gården hadde også en seter ved Stordamvatnet, men denne ble avstått til en annen eier på 1840-tallet mot vederlag, inkludert 1 tønne brennevin. Børset hadde to husmannsplasser: Borsetsveet og Fallan. | Børset, Erik (I3067)
|
| 679 | Det er ikke kjent hvor Ola var fra eller hvem foreldrene var. Det er trolig at Olas første kone, Berit, var jordtaus på Myrin Sørgården – og at Ola kom dit da han giftet seg med Berit. Forrige brukeren, Ingebrigt, f ca. 1620, svarte kopskatten 1645 for seg, kona, Sven, Ingvill og Berit. Ingebrigt dreiv Myrin Sørgård fra ca. 1637–1667 og sannsynligvis var det kona til Ola som var nevnt i 1645. Da Berit døde i 1674 tok Ola over bygselen på Myrin og året etter kom det ny kone til gårds. Ola og Ingeborg hadde gården så lenge de levde. Da Ola døde i 1710 stod Ingeborg for drifta av gården til hun døde. Ola og Ingeborg ga over gården til sønnen Even Olsen. Da Even døde, flyttet hele familien fra gården, og solgte odelsjorda si til Jens Olsen fra Vollan i 1745. Senere reiste John Altsen Rekstad (f 1695, d 1767) odelssak om Myrin. Bakgrunnen for søksmålet var at han var gift med datteren til Even Olsen, Ingeborg Evensen (f 1714, d 1767). Hun var jordtaus på Myrin Sørgård. Jens Olsen måtte vike, slik at den gamle familien, etterkommerne til Ola Evensen, igjen kom til gårds. Det var særdeles god velstand på Sørgård Myrin helt fram til 1800-tallet. Da ble gården delt og grunnlaget for velstanden smuldret bort. Evens første kone Jeg har ingen sikre opplysninger om Berit annet enn at hun var første kona til Ola Evensen og at hun døde i 1674. Det er trolig at Berit var datter til brukeren i Myrin Sørgård, lngebrigt, f. ca 1620. Han dreiv Myrin Sørgård fra ca. 1637–1667 og svarte kopskatten 1645 for seg, kona, Sven, Ingvill og Berit. Denne antagelsen kan være riktig fordi mannen til Berit var neste registrerte bruker av Sørgården. Så muligens var denne Berit som er oppført i 1645 datteren til Ingebrigt og tok over gården etter faren. Ola og Ingeborg fikk 5 barn 1. John Olsen Myrin, f 1676, d 1741. Gift med Eli Persdatter, f ca. 1677, d 1760. John tok over hjemgården til mora, Framigården Eggan i Børsa. Han og kona var bondefolk der fra 1699–1740. De fikk 8 barn. Da overlot de gården til sønnen Ola Johnsen. 2. Even Olsen Myrin, f ca. 1680, d 1743. Tok over bruket etter foreldrene da mora døde i 1719. Han dreiv Myrin Sørgården til 1744. Even giftet seg i 1712 med Marit Olsdatter Lauglo fra Leinstranda, f ca. 1690, levde ennå i 1765. De fikk 5 barn, men bare 2 vokste opp. Det var datteren Ingeborg som tok over gården. 3. Ingeborg Olsdatter Myrin, f ca. 1685, døde ung før 1710. Gift 1707 med Ola Lødensen Mo i Skaun, f 1677, d 1758. Barnløst ekteskap. 4. Guru Olsdatter Myrin,K263 f ca. 1690, d 1765. Gift 1713 med Anders Lødensen Mo i Skaun. (Odds 4 x tippoldemor.) 5. Eli Olsdatter Myrin, f ca. 1690, d 1765. Gift 1709 med Ola Haldorsen Eidsmo, f 1675, d 1760. Bodde på Nergård By i Skaun. | Myrin, Ola Evensen (I1319)
|
| 680 | Det er ikke kjent hvor Ole var fra før han nevnes i 1708 på gården Belsås i Buvika. Det var trolig han som betalte skoskatt som husmann i 1711. Siste gang han var nevnt på gården var 12. juli 1721. Belsås må ha vært en hard gård å berge seg på i den tida, det nevnes også at det var mye sykdom. 16. februar 1722 fikk Ole bygsel på gården Vigdal Nordre i Buvika og var bruker der til 1727. Ole må ha vært gift 2 ganger og kone nr. 2 het Solaug. Oles første kone het nok Kirsti. Dette kan antas fordi navnetradisjonen tilsa at første datter ble oppkalt etter mannens avdøde kone. Ole gravla et ikke navngitt barn 30.09.1708, kanskje var det et barn fra 1. ekteskapet og at kona døde i barsel? For å få drifta på gården til å gå rundt var de avhengige av å være mann og kone, så da Oles første kone døde måtte han finne ny for å klare drifta. Det sies at det var hardt å klore seg fast på Vigdal, særlig etter mange nødsår. I 1727 delte Ole gården Vigdal Nordre mellom sønnen Ingebrigt og datteren Marit. Begge var fortsatt bygselgårder. Marits del fikk br.nr 1 og Ingebrigts del br. nr. 3. Barn med Kirsti i 1. ekteskap: Ingebrigt Olsen Vigdal, f 1694, d 11.1773. Tok over bygselen på den ene halvparten av gården Vigdal Nordre br. nr. 3. Gift med Guru Jensdatter Lereggen, f 1697, d 1784. Marit Olsdatter Vigdal, f 1701, d 02.1737. Tok over bygselen på den ene halvparten av gården Vigdal Nordre br. nr. 1. Gift med Ingebrigt Olsen d.y., f 1705, d 21.06.1745. Pga navnelikheten med svigerbroren fikk Marits man tilnavnet Ingebrigt den yngre. Barn med Solaug i 2. ekteskap: Kirsti Olsdatter Vigdal, f 1709, død før 1712. Kirsti Olsdatter Vigdal, f 1712, d 1737. Død ugift. | Belsås Vigdal, Ole Ingebrigtsen (12830617)
|
| 681 | Det er ikke kjent hvor Peder var født eller hvem foreldrene var. Det er mye som tyder på at Peder kom til Sætergården da han giftet seg med jordtausa der, Ingeborg Ingebrigtsdatter. Sannsynligvis var Ingeborg datter av Ingbrett (Ingebrigt) som nevnes som bruker der første gang i 1657. Peder døde i 1724 på Sætergården, 85 år gammel. Han ble gravlagt 4. mars 1724, Soknedal kirke. Hans første kone Ingeborg døde i 1696, 28 år før ham. Hans andre kone Eli Johnsdatter døde i 1718, 6 år før ham. I skoskattlista for 1711 var følgende personer registrert for Sætergården: Peder, quinden, 3 barn over 15 år og 1 taus. Tausa lønnet han med 3 dlr. i året. Armfeldt-soldatene kom også til «Peder på Setter» en dag før jul 1718. De ranet med seg den beste hesten hans og Peder la fram denne tapslista på tinget på Støresmo i mars 1719: 1 hest 10 dlr., 2 pund smør 2 dlr. og 1/2 tønne mel 1 dlr. 1 ort. Peder var nærmere 80 år da og var blitt enkemann samme året. I tillegg hadde han 3 halvvoksne barn å ta seg av. Om ikke det var nok så døde også hans yngste sønn året etter, bare 15 år gammel. Peder ble hele 85 år og sønnen Knut Pedersen hadde nok tatt over en god stund før faren døde i 1724. Peder og Ingeborg hadde 4 barn: 1. Ole Pedersen Sæter, f 1683, d 1708. Begravet 06.05.1708 i Soknedal kirke. Ble bare 24 år. 2. Knut Pedersen Sæter, f 1688, d 1752. Gift 28.12.1719 med Kari Halvorsdatter Enlid. 3. Ingebrigt Pedersen Sæter, f 1693. Bodde hjemme i 1701. 4. Marit Pedersdatter Sæter, f ca. 1695. Nevnt i skifte etter mora i 1696. Peder og Eli hadde 3 barn: 1. Ingeborg Pedersdatter d.e. Sæter, f 1701, d 1746. Gift 1729 med Oluf Ellingsen Lilleøgdal, f 1704. Bønder på Lilleøgdal. 2. Arne Pedersen Sæter, f 1703. Gift 1723 med Gjertrud Rasmusdatter Råen, Midtlie, f 1706. Flyttet fra grenda. 3. Ingeborg Pedersdatter d.y. Sæter, f 1704, d 1719. Ble bare 15 år gammel. | _____, Peder Knutsen (I1058)
|
| 682 | Det er ikke kjent hvor Sjur var født, første gangen han nevnes er i 1657, da var han bruker av gården Rossvoll i Børsa. Det er ikke kjent hvem kona til Sjur var, men de fikk 4 sønner, døtre ble ikke registrert på den tiden. Det er mulig at den første sønnen, Brønjøl, er fra et annet ekteskap for han er i følge Børsaboka født ca. 1630, 20 år før neste sønn. Fødselsåret er noe uklart for i 1701 var alderen oppgitt til 60 år, dvs født i 1641. Under en rettssak i 1729 ble det opplyst at Brønjøl var 103 år, dvs født i 1626. Da han døde på Børsøra i 1731 var alderen oppgitt til 97 år, dvs født i 1634. Sjur er den første av mine aner på gården Rossvoll. Han var bruker fra 1657 til han overlot gården til sønnen Tor i 1690. Rossvoll er en sentral gård og kan være en av de eldste i bygda. Det hevdes at gården kan ha vært slektsgården til erkebispen Øystein Erlandsson som døde i 1188. I 1838 ble Rossvoll kjøpt av staten for Børsa prestegjeld og har siden vært prestegård. Det er ikke kjent hvem kona til Sjur var, men de fikk 4 sønner, døtre ble ikke registrert på den tiden. Det er mulig at den første sønnen er fra et annet ekteskap for han er født 20 år før neste sønn: 1. Brønjøl Olsen Rossvoll, f ca. 1630, d 1731. Gift I på Einan med ?. Gift II med Marit Sjursdatter Lauglo fra Leinstranda. Kom fra Einan til Oppigård Ljåkleiv som han dreiv fra 1698 til 1708. Han var lensmann ennå i 1706. 2. Ola Sjursen Rossvoll, f ca. 1650. Gift 1676, bodde på Lauglo på Leinstranda. 3. Lars Sjursen Rossvoll, f ca. 1658 4. Tor Sjursen Rossvoll, f ca. 1660, d 1733. Tok over gården. Var korporal. | Rossvoll, Sjur (87470352)
|
| 683 | Det er ikke kjent når Margrete Mikkelsdatter With ble født, men hun døde i januar 1733. Hun var gift med Nils Brønlund. | With, Margrete Mikkelsdatter (54638551)
|
| 684 | Det er ikke kjent når Marit ble født, heller ikke hvor hun kom fra før hun giftet seg med Angrim og de ble bondefolk på Teigen på Flå i Melhus. Marit var gift med Angrim og de fikk en sønn i 1615, Roald Angrimsen. Det er ikke kjent om de fikk flere barn. Marit ble enke omkring 1629 og ble alene om drifta av gården. Sannsynligvis giftet hun seg II med en Nils fordi han står som bruker fra 1730. Nils døde i 1739 for da hadde Marit tatt over som bruker igjen. Da var sønnen Roald blitt 24 år og klar til å ta over gården. | Marit (I3062)
|
| 685 | Det er ikke mye informasjon å finne om Bjørn bortsett fra at han var far til Hans Bjørnsen Østhus. Jeg finner ikke Bjørn nevnt som bruker på Østhus, men sønnen Hans, f 1636, var bruker på Østhus fra 1660-årene til tidlig på 1700-tallet. Hans og kona fikk 1 barn (som er kjent): Hans Bjørnsen Østhus, f 1636, d 1728. Gift med Berit, f 1640, d 1695. Bondefolk på Østhus i Soknedal. | Østhus, Bjørn (31293556)
|
| 686 | Det er ingen opplysninger om foreldrene til Kjell (Kiel) Olsen. Før han kom til Kjerringvika i Mosvika hadde han tidligere vært bruker på en av Vinje-gårdene (Mosvikboka bind II, s 95–96). Kjell er benevnt både som Kjell Vigen og Kjell Duklet. Ved skiftet etter Ole Jonsen og Mali Ingebrigtsdatter i Brevik i perioden desember 1690 - mars 1691 skyldte Kiel Wigen boet 2 ort, 4 skilling, men han hadde 2 ort tilgode i boet etter Johan Hougum (antagelig identisk med Johan Arensen som tidligere var bruker på Liaunet) på Ekne i 1693 og fikk dennes kiste med lås. I juli 1691 møtte Kjeld Wigen på tinget og fikk offentliggjort dommen av 03.09.1690 om grensemerkene mellom Viken og Duklet. I juli 1695 ble han stevnet av Bakke klosters tidligere forvalter Hans Colbye angående en gjeld på 13 rdl. fra den tiden han bodde på Vinje, samt for en stuebygning han hadde forpliktet seg til å sette opp der og som han senere hadde solgt. Kield møtte og erkjente å være skyldig 6 rdl., men hevdet at han etterlot seg så mange hus på Vinje at de kunne oppveie den tømmerstua han hadde solgt. Men han ble dømt til å betale de resterende 6 rdl. innen 15 dager, samt bygge den lovte tømmerstue til neste sommer, samt betale I 1/2 rdl. i saksomkostninger. I februar 1698 ble saken angående stuebygningen han hadde solgt fra Vinje tatt opp igjen. Kjeld møtte ikke, til tross for lovlig stevning. Dommen fra 1695 ble fornyet, da Kjeld ikke hadde etterkommet den. Han skulle også betale Sr. Kolbye det han fikk for stuen ved salget, og det innen 1 mnd., med trussel om tvangsauksjon. Også nå måtte han betale 1 1/2 rdl. i saksomkostninger. Kield betalte 16 skilling i ledingsskatt i 1700. Han var 76 år gammel ved manntallet året etter, og det er notert at han ”hielper sig nogenledis". Fra 1706 er familien å finne på Duklet. Kjell Olsen var bruker i Kjerringvika (Viken) i Mosvika før han kom til gården Duklet i 1706, men allerede i 1690 var han nevnt på gården. Kjerringvika ligger der Skarnsundbrua starter i dag. Navnet på gården Duklet (g.nr. 38) i Mosvika er naturbestemt, for så vidt som siste ledd er klett, dvs. en bergnabb. Gården ligger på et platå på berget, høyt over Skarnsundet. Første ledd i navnet har litt mer usikker betydning, men professor O. Rygh antyder fuglenanvet due som en forklaring. I november 1706 ble det tinglyst bygselbrev på 2 øre i gården til Kield Olsen Duchlet, som er mensalgods for Ytterøy prestebol, datert Eid 04.10.1706. I 1711 betalte Kiel 3 rdl. i skoskatt for seg selv, sin kone og 2 barn. I juli 1714 ble Kiel Duklet og Jon Vigen saksøkt av mag. Peder Leth for ikke å ha utført sin kyssplikt etter loven. De hadde vært tilsagt en uke tidligere for å utføre skyss til byen, men hadde nektet fordi de hadde utført slik skyss i 1713. Saken ble utsatt til neste ting, og da ble de dømt til å betale 3 rdl. til sin landdrott samt omkostninger innen 15 dager. Det ble holdt skifte etter Kjell i mars 1716. Åbot-taksten var følgende: Stuen var nedråtnet, og et stabbur måtte settes opp på nytt. Stallen måtte ha ny bordkledning på vestre side, kostnad 1 ort, 12 skilling. Et fehus måtte forbedres med en tylft tømmer, kostnad 2 ort., og et annet fehus måtte rives ned og gjenoppbygges, delvis med tømmer fra det gamle og med nytt tømmer, kostnad 1 rdl., 2 ort. Naustet måtte rives ned og gjenoppbygges, og ei høybu måtte ha ny bordkledning, kostnad til sammen 5 ort, 12 skilling. Videre måtte vedskjulet ha ny bordkledning, noe som ville koste 12 skilling. Armfeldts soldater gjorde ingen skade på gården under sitt felttog i 1718, men de norske styrkene tok matvarer for 3 rdl., 12 skilling. Enkens lagverge var Esten Jonsen Braset (senere bruker på Duklet). Ragnhild satt med bygselen til hun døde i 1719, 62 år gammel. Hun hadde vært gift i 30 år. | Vigen Duklet, Kjell Olsen (22276988)
|
| 687 | Det er litt usikkert om Gjertrud var datter til en Ole eller Per. Men det er oppgitt at hun kom fra Kangsås da hun giftet seg i 1753 med Hans Olsen som var nesten 30 år eldre. Jeg har ikke funnet Gjertrud under gården Krangsås, så sannsynligvis var hun i tjeneste der før hun giftet seg med Hans. Hans sin sønn, Nils Hansen, hadde allerede tatt over gården da, så Hans hadde sikkert tatt seg kår. Kanskje var kåret på Meistadrønningen, for Gjertrud døde der i 1765, 3 år etter at Hans døde. De fikk en sønn i 1753, Ola Hansen. Han var bare 11 år da han døde i 1764. Gjertrud døde året etter. | Krangsås, Gjertrud Persdatter (I1036)
|
| 688 | Det er mulig at Haftor var sønnen til Ola Melan. Hadde hele gården Melan 1685–1715. Enka satt med gården alene etter 1711 inntil sønnen Knut, f ca. 1688 tok over. | Melan, Haftor Olsen (I1393)
|
| 689 | Det er noe usikkert når Gunhild Pedersdatter er født. I Bynesboka er det oppgitt at hun var født i 1730, mens ved Folketellingen i 1801 er hennes fødselsår beregnet til 1727. Gunhild hadde ei datter med en David, om de var gift eller hvor de bodde vites ikke. Ved Folketellingen 1801 bodde hun på plassen Bosbergkleiva under Bosberg Vestre hos datteren Brynhild og hennes mann Ole Olsen. Innerste. 74 år. 1. gang enke. Almisselem. Litt usikkert når hun døde, men har funnet ei Gunhild Pedersdatter med bosted Flakk som ble gravlagt 28. juli 1805 (7de S: efter Trinit:), men alderen stemmer ikke helt. Hennes alder var 82 år, født 1723, men hvis alderen som er oppgitt ved FT 1801 er riktig var Gunhild 78 år i 1805: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001671136 | Gunhild Pedersdatter (23100775)
|
| 690 | Det er noe usikkert om navnet var Randi eller Ragnhild. Hun kom fra Megården da hun giftet seg med enkemannen Karl Larsen i 1703. De fikk en datter, Karen, f 1704. | Megård, Randi (Ragnhild) Andersdatter (74419212)
|
| 691 | Det er sannsynlig Anne som er oppført som "Arne Grønsets datter" da hun ble døpt. Ved hennes død står hun oppført i kirkeboken som "Peder Storøyens qde" – alderen er oppgitt til 39 år. | Lien, Anne Arntsdatter (3813324)
|
| 692 | Det er sannsynlig at Anders vokste opp på Bodsberg Vestre på Byneset. Kvegskatten fra 1657 viser at det var tre gårder på Bodsberg. Anders sin far satt på den største av dem, Bodsberg Vestre. I 1657 hadde gården 3 hester, 14 kveg, 6 sauer og 4 geiter. De to andre gårdene var halvgårdene Bodsberg Østre og Bodsbergaunet. Det er sannsynligvis Anders Andersen sin far som er nevnt blant de tre brukerne på Bodsberg i 1608. Da er Anders, Oluf og en enke nevnt. Faren og en Laurits Bodsberg gikk også i borgen for Oluf Mogensen Flak, f ca. 1590, d før 1661, for å få ham ut av fengslet på Kongsgården i Trondheim. Oluf Mogensen var onkel til min ane Oluf Arentsen Flak Frøset,K1434 f 1626, d 1693. Bakgrunnen for fengslingen var en konflikten om gården Flak. Biskop Arrboe satte inn en annen bygsler på gården – noe Oluf Mogensen motsatte seg. Han ble derfor sittende 3 år i fengsel. I 1622 ble saken tatt opp i Bergen og erklært ugyldig. Kort tid etter ble biskop Arrboe fradømt sitt embete på grunn av oppførsel som ikke passet seg for en biskop. Prestemanntallet for 1664–66 viser at Anders satt som fullgårdsmann på Bodsberg Vestre, på en gårdpart på 3 spand. Bodsberg Søndre, senere kalt Bodsbergaunet (275/1), fikk sannsynligvis navnet sitt etter 1700. Bakgrunnen var at gården hadde ligget øde i perioden 1690–1710. Tidligere het denne gården antagelig Midtre-Bosberg eller Mellom-Bosberg. På Bodsbergaunet var det tidvis noen leilendinger, men fra ca. 1690 til 1715 ser det ut til at gården har ligget under Bodsberg Vestre, og at det har vært enkelte forpaktere på gården i korte perioder. Matrikkelen fra 1690 viser at det var to brukere på Bodsbergaunet, Anders og Joen Bodsberg. Sønnen, Anders Andersen Bodsberg, f ca. 1659, bygslet gården på 1 spand i 1699. I 1701 hadde sønnen Sevald overtatt bygselen på Bodsbergaunet. Anders og kona fikk 4 barn: 1. Anders Andersen Bodsberg, f ca. 1659. 2. Oluf Andersen Bodsberg. 3. Guri Andersdatter Bodsberg, d 1675. 4. Sevald Andersen Bodsberg, f 1673, d 1730 på Høstad Søndre. Tok over gården Bodsberg. Gift med Berit Olsdatter, f ca. 1670, d 1730 på Høstad Søndre. | Bodsberg, Anders Andersen (75792736)
|
| 693 | Det er sannsynlig at det er Anders som er nevnt i 1645 med med to sønner og en datter: Anders Andersen, Oluf Andersen og Gjertrud Andersdatter Kvegskatten for 1657 viser at det var tre gårder på Bodsberg og Anders satt på den største Bodsberg vestre. På gården var det registrert 3 hester, 14 kveg, 6 sauer og 4 geiter. Anders var gårdmann på Bosberg Vestre, nevnt i 1658. Han fikk en sønn som er kjent. Anders Bosberig satt med en gård, skyld 3 spand. Bodsberg hadde tilhørt kongen, men ved salget av kongens jordegods i 1660-årene ble Christopher Schøller eier av denne gården på 3 spand. Eiendommens 2 spand, som tidligere er omtalt som to halvgårder, kjøpte Jens Pedersen Randulf. Denne oppgaven over Bodsberg-gårdene bygger på matrikuleringen som Landkommisjonen av 1660 utførte, og ble opprettholdt alltid senere. Man kan således se at Anders Bolsbergs gård i 1664 var Vestre-Bodsberg, de to halvgårdene var Østre-Bodsberg og Bodsbergaune. | Bodsberg, Anders (18479447)
|
| 694 | Det er sannsynlig at Gunhild var datter til John Andersen som bygslet Hammer Frammigård fra 1625 til omkring 1650. Hun hadde en bror Anders Andersen som var nevnt som halv-voksen i 1645. Han var også nevnt i 1657. Gunhild var først gift med John Pedersen, f 1610, d 1674. Han drev gården fra omkring 1650 til han døde. Det er sannsynlig at deres sønn Peder flyttet til Borten i Flå rundt 1674. Han regnes som stamfar til Borten-slekta, som senere kjøpte Froan utenfor Frøya og styrte der med nærmest kongelig myndighet helt fram mot vår tid. Da Gunhild ble enke i 1674 giftet hun seg II i 1674 med Peder Klemmetsen og han tok over bygselen på gården. Da Gunhild døde i 1701 hadde hun 3 sønner og 2 døtre som levde. Fra 1. ekteskapet Peder og Solaug, fra andre ekteskapet Klemmet, John d.y. og Ingeborg. Om gården Hammer i Buvika Det er uvisst hvor gammel gården Hammer er. Første gang den nevnes er i jordeboka fra 1434. Aslak Bolt skrev: «af hamre 10 spann leige, bygsla for 3 spann.» Skatteboka i 1521 bruker navnet Hamre, senere er det skrevet Hammer med en eller to m'er, alt etter skrivekarens språkøre. Gården har fått navn etter berghammeren gårdene hadde tun på i eldre tider. Den opprinnelige skylda for hele Hammer var på 5 spann. Så lenge gården besto av to bruk, var Frammigård det minste bruket, med en skyld på 2 spann. Etter 1715 ble det andre bruket på 3 spann delt i to. Da ble Frammigård den største delen. Når det gjelder leilendinger på Frammigård er det først etter 1610 en med sikkerhet kjenner navnene på brukerne. Den første het Anders (bruker fra før 1610 til 1625). Han har samme navn som en bruker nevnt i 1521, men det er ikke mulig å trekke noen sikre slutninger av dette. Bortsett fra navnet vet vi lite om Anders, slik tilfellet er for mange av hans samtidige. Den neste brukeren var John Andersen (fra 1625 til ca. 1650). Det er usikkert om han var sønn av Anders, selv om det er en mulighet. John hadde en sønn som het Anders, og trolig også en datter ved navn Gunhild. Neste bruker igjen var John Pedersen (fra ca. 1650 til 1674), gift med Gunhild Johnsdatter. Etter at John døde, giftet enken Gunhild seg med Peder Klemmetsen Grøtan fra Hølonda (bruker fra 1675 til 1711). Fra dette tidspunktet vet vi sikkert at det er samme slekt som sitter på gården helt fram til 1760. Da døde Peder Johnsen, sønnesønn av Gunhild og Peder, i ung alder. Enken hans, Katerina, giftet seg deretter med Jens Eggen fra Melhus. Gunhild fikk 3 barn med sin første mann: 1. Peder Johnsen. Flyttet til Borten i Flå 1674, stamfar til Borten-slekta på Frøya. 2. Randi Johnsdatter, d 1677, begravet 02.05.1677. 3. Solaug Johnsdatter, f 1673, døpt 1673. Levde i 1701. Gunhild fikk 4 barn med sin andre mann: 1. John Pedersen d.e. Hammer, døpt 01.1675, døde samme år, begravet 25.07.1675. 2. Klemmet Pedersen Hammer, f 1678, d 08.1707. Soldat 1701. 3. Ingeborg Pedersdatter Hammer, f 1676, d 02.1758. Gift I i 1714 med enkemann Ulve Nilsen, f 1662, d 09.1726, leilending Snøfugl Vestre, gård 34. Gift II i 1727 med Henrik Pedersen, f 1697, d 05.1759. Ingeborg og Ulve fikk 3 barn, men bare datteren Gunhild vokste opp. 4. John Pedersen d.y. Hammer, f 1686, d 1751. Leilending på Hammer etter faren. Gift med Anne Larsdatter. | Hammer, Gunhild Johnsdatter (72157701)
|
| 695 | Det er sannsynlig at han var sønn til Iver. Dette i følge Bygdefolk og bygdeliv i Støren, s 311, 314, om Svendstu på Røttum: Ole Johnsen Røttum, f ca. 1637, var en gammel mann da han omkring 1702 lot yngre krefter få ta over i Svendstu på Røttum. De siste åra hadde svigersønnen Svend Iversen drevet sammen med ham. Datteren Mali Olsdatter, f 1676, d 1744, hadde nemlig i 1698 giftet seg med Svend Iversen som kom fra Bones. Det var tak i Svend for i 1728 stevnet han for en dom som Randulf hadde sagt mellom ham og brorsønnen og sersjanten Iver Bones og svogeren Anders Aune. Det gjaldt 17 riksdaler og ei tønne havre. Da svenskene kom til Svendstu hadde de norske tropper allerede forsynt seg med litt til sitt bruk. Men svenskene rasket med seg: 8 tønner bygg 6 sauer 18 tønner havre 1 nautfall kjøtt 5 lass halm 12 mark smør 14 lass høy 2 våg mjøl 1 ku 1 harv På gården var det også ei kåppårpanne som de så seg gagn i, og smiredskap og gardsredskap ble rasket sammen og fraktet bort. Attpå forsynte de seg med sengklær og gangklær. Svend satt med gården ennå da så mange ble truet med bøter for tiendesvik og han la godvillig til 1/2 tønne havre og 2 ort i 1737. | Bones, Svend Iversen (I1807)
|
| 696 | Det er sannsynlig at hun vokste opp på Melhus. Men jeg har ikke noe informasjon om foreldrene, annet enn at faren het John (ref. Marits patronymikon) og mora het Hansdatter. I Melhusboka har jeg funnet opplysninger om tre av Marits tanter, søstrene til Marits mor. Tantene var Magnhild Hansdatter Gimse, Monsstu, Gjertrud Hansdatter, Gimselva og Siri Hansdatter, Ner-Kvål. Men jeg har ikke klart å spore opp hvem foreldre hennes var. Marit døde i 1795, 79 år gammel, på Kåsa. Hennes ektemann John døde i 1772, 23 år før henne. Marit kom til gården Kåsa da hun giftet seg med John Eriksen som tok over gården etter foreldrene. Marit og John var bondefolk der. Det var sønnen Erik som tok over da mannen til Marit døde i 1772. Marit levde til 1795 og en kan gå ut fra at hun hadde kår hos sønnen. I kirkeboka er hun innført som "Marthe Kaasen, 79 år». | Gimse, Marit Johnsdatter (I813)
|
| 697 | Det er sannsynlig at John Olsen Fokset var sønn til Ola Fokset. Ola dreiv Fokset Oppigård i Skaun fra ca. 1610 til etter 1635. John tok over gården etter faren og dreiv Fokset Oppigård fra 1645–1648. John svarte kopskatten 1645 for seg, kona og Ingrid. Hva kona het er ukjent, men hun var trolig datter til Anders Eggan og jordtaus på Eggan Framigården. John og kona flyttet dit og tok over drifta av gården. Da John flyttet tok faren Ola tilbake drifta av Fokset Oppigård og fortsatte der til han døde i 1661. John og kona drev Eggan Framigården (også benevnt som Sørgården) fra 1649–1670. Han tok først over parten til Sjur Tordsen, og senere den andre, som «hans vermoder» (svigermor) Ragnhild gav fra seg. John svarte kvegskatten 1657 av 3 hester, 14 storfe, 5 geiter, 8 sauer og 1 gris. Johns første kone døde i 1668, 53 år gammel. John giftet seg da på nytt. I Børsaboka (bd 1, s 260) er det opplyst at John giftet seg på nytt med ei Marit Andersdatter da hans første kone døde. Hun var nok datteren til en annen Anders enn hans første kone. Da John døde i 1670 giftet Marit seg på nytt og de drev gården videre inntil Johns barnebarn (sønn til datteren Ingeborg fra 1. ekteskap), John Olsen fra Sørgård Myrin (f 1676, d 1741), tok over gården i 1699 og drev til 1740. Barn i første ekteskap: 1. Kari Johnsdatter Eggan, f ca. 1645, gift I med Tor Sjursen Husby i Skaun, II med Ola Olsen Husby, III med Arnt Lødensen Mo. 2. Ingeborg Johnsdatter Eggan, f ca. 1648, gift med Ola Evensen Myrin, Sørgård. 3. Per Johnsen Eggan (stesønn), f ca. 1656, d 1674. Barn i andre ekteskap: 1. Ola Johnsen Eggan, f 1668, død ung eller flyttet ut. 2. Ragnhild Johnsdatter Eggan, f ca. 1670. Gift med enkemannen Lars Simensen Husby i 1701. | Fokset Eggan, John Olsen (I1322)
|
| 698 | Det er sannsynlig at John vokste opp på gården Hestflått fordi hans far, Ole Hestflått, var bruker der fra før 1626. Ved Koppskatten i 1645 er John nevnt som ødegårdsmann på gården. Samtidig nevnes en Sjur Hestflåtten som sannsynlig var husmann og leietaker på gården. Dette var før husmannsvesenet var utviklet slik det ble på 1700 og 1800-tallet. John satt som bruker på Hestflått fra før 1645 til før 1701. Da tok sønnen Ole over, men han døde i 1724 og da gikk gården videre til Johns yngste sønn, Anders. De som ryddet gård på Hestflått ble møtt av sørøstvendte lier. Åkerjorda var dyplendt, den tålte godt tørke, og avlingen var årviss. Så det skulle gi grunnlag for gode vilkår for folket der. Etter faren til John gikk gården fra far til sønn i 5 generasjoner før den gikk ut av slekta. Johns far, Olle Hestflått, var første kjente bruker på Hestflått Gården Hestflått (gnr. 195) har gått fra far til sønn inntil John Olsens oldebarn tok over. Han og kona Ragnhild ble da 5. generasjon på Hestflått og nedenfor er en kort oppsummering om gården og folket fra Olle til Ole: Hestflått har en bosettingshistorie som strekker seg langt tilbake i tid. Navnet har vært gjenstand for ulike tolkninger, enten som en gammel hestehamn eller knyttet til en ferdselsvei med hvilesteder fra katolsk tid. Gården ligger 489 moh og ble trolig ryddet på 1400-tallet, da klostre og kirker kontrollerte mye av jordeiendommene, som senere ble krongods etter reformasjonen. De første navngitte beboerne var Olle, nevnt i 1626, og sønnen John, registrert som ødegårdsmann i 1645. Gården var på den tiden krongods med høy skyldsetting. John betalte skatt for buskap og landleie i form av korn, smør og arbeidsplikt. Hans etterkommere videreførte gårdsdriften, og i 1718 ble Hestflått rammet av svenskekrigene, da Armfeldts karolinske tropper plyndret gården. På 1700-tallet ble gården leid under kjøpmennene Hans og Morten Kiembler, før John Andersen Hestflått,K216 f 1712, d 1782, kjøpte den i 1744 for 80 riksdaler. Hans etterkommere delte og drev gården videre. Mot slutten av århundret ble gården delt på grunn av økonomiske utfordringer og mange slektninger som levde på bruket. Hestflått utviklet seg gjennom generasjonene med utvidelser som seterdrift og slåttenger. På slutten av 1700-tallet ble det avholdt auksjon over løsøre, og gården ble videre oppstykket. Den siste som eide hele gården var Johns oldebarn Ole Johnsen Hesstflått,K108 f 1741, d 1794. Marit og John fikk 5 barn Siri Johnsdatter Hestflått, f 1654, d ca. 1724. Da hun ble gravlagt 25.06.1724 var alderen oppgitt til 70 år, dvs at hun er født ca. 1654. I Budalsboka er fødselsår oppgitt til 1670. Ingeborg Johnsdatter Hestflått, f ca. 1660, d 1742. Gift med Ellev Evensen Foss fra Soknedal. Hadde trolig sønnen Joen Ellevsen døpt 17.10.1705 i Soknedal. Hun var født i 1668 i følge Budalsboka, men da hun døde som «Ingebor Hestflotten», var alderen oppgitt til 83 år. Ole Johnsen Hestflått, f ca. 1661, d 1724. Gift med Olaug Svendsdatter, f ca. 1647, d 1732. Tok over Hestflått etter foreldrene og var brukere fra ca. 1701, men døde i 1724. Da tok broren Anders over. Berit Johnsdatter Hestflått, f 1672. Gift 1699 i Støren kirke med enkemann Tore Estensen fra Dalsbygda, Os. De fikk 5 barn. Anders Johnsen Hestflått,K432 f ca. 1675, d 1754. Bruker fra 1726. Tok over etter broren da han døde. | Hestflått, John Olsen (I3002)
|
| 699 | Det er sannsynlig at Knut tok over Sætergården etter sin far Peder Knutsen Sæter (f 1639, d 1724). Faren, Peder, ble hele 85 år og det er sannsynlig at Knut hadde tatt over en god stund før faren døde. Knut hadde to brødre og en søster. Knut hadde flere døtre og det sies at han ruinerte seg på medgifte. I gjestebud var han storfeldt. Som skikk var skulle en gjev gårdmann få servert den første velkomstdram i ridesalen. Slik også en gang Knut kom til Bakken. Men han måtte ha to. Den første slo han bakover hesteryggen. Dette var karslig adferd på den tiden. Men så hadde datteren fått seg en aktet mann. Knut ble selveier på Sætergården en gang mellom 1725 og 1729. I 1748 gav han skjøte på gården til svigersønnen Arne Andersen Hage og tok seg ut kår. Innover marka fra Sætergården er det funnet en rekke dyregraver og vitner om jakt og fangst. Kullmiler, tjæremiler og slagg etter jernblåster vitner om gammelt arbeidsliv. «Belaget» og dugnadslaget gikk fra Storrøsæter til og med Økdal og Flatåsen. Han bodde hos dattera Inger på Bakken i Budalen da han døde. | Sæter, Knut Pedersen (I593)
|
| 700 | Det er sannsynlig at kona til Anders sitt navn var Berit i følge Singsåsboka. Men det er sparsomt med opplysninger om henne. Det er uvisst når hun ble født og når hun døde. Berit var bondekone på Setereng i Singsås. Hun var gift I med Anders Setereng og de fikk en sønn i 1602, Aun Andersen. Hun var gift II med Eystein Olsen og de fikk en sønn ca. 1610, Ola Eysteinsen. Berit døde på Setereng før 1645 for hun var ikke nevnt i Koppskatten det året og Eystein var ført som enkemann. Da Anders døde giftet Berit seg II ca. 1608 med Eystein Olsen sannsynligvis fra Sør-Bogen i Singsås hvor han eide jord. De fikk sønnen Ola Eysteinsen, f ca. 1610. Eystein ble en gammel mann. I 1650 betalte han tiende av en avling på 10 tønner bygg og 10 tønner havre – og han nevnes som offisiell bygselmann ennå i 1661, men døde kanskje før det. | _____, Berit (91330882)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.