Høve-flokken
Notater
Treff 701 til 750 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 701 | Det er sannsynlig at Marit kom fra Støren-området. Hun kom til Røttum da hun giftet seg med Esten og de var bondefolk på Sørgården på Røttum på Rognes. Marit ble tidlig enke og da mannen døde hadde hun 5 barn fra 2–12 år å ta seg av i tillegg til gårdsdrifta. Enker med gård var ofte ettertraktet og ble tidlig gift igjen, men Marit klarte seg alene. Hennes eldste datter, Eli Estensdatter, giftet seg allerede da hun var 16 år og de tok over gården omkring 1697. Da hadde Marit stått for drifta alene i 5 år. Marit døde i 1712. | _____, Marit (I3013)
|
| 702 | Det er sannsynlig at Ola Fokset var far til John Olsen Fokset. Ola dreiv Forset Oppigård i Skaun fra ca. 1610 til etter 1635. Ola overlot gården til John i 1645, men John dreiv gården bare i 3 år, så faren tok tilbake drifta av gården og fortsatte der til han døde i 1661. Før sønnen John tok over hadde Ola bruket ei tid sammen med en Per, men til sist satt Ola med alt igjen. Ola var gammal da han tok over igjen i 1649. I 1660 var både han og kona «gamle Folch, hand baade døff och blind». Året etter døde han, rammet av «den grasserende Siugdom» som da hadde herjet der. Brukere på Oppigård Fokset: –1610–1644 Ola Fokset, f 1580, d 1661. 1645-1648 John Olsen, f ca. 1603, flytta til Eggan. John svarte kopskatten 1645 for seg, kona og Ingri. 1649–1660 Ola Fokset, f 1580, d 1661. Om Oppigård Fokset: Oppigård hadde noe mindre skyld enn Nergård Fokset. Etter 1700 lå det lenge øde og underbygsla. Det var «någet myhrlent, har slette jordemarcher, någet tungvunden», forteller matrikkelforslaget fra 1723. Det kunne da fø 2 hestar, 6 kyr, 6 ungnaut, 6 sauer og 6 griser, og årlig avling var 1 tønne bygg og 5 tønner havre. | Fokset, Ola (I1386)
|
| 703 | Det er sparsomt med opplysninger om Ole Haugen. Hans kone var Marit Pedersdatter og de hadde en sønn Hans Olsen Haugen, f ca. 1648. Ole var bonde i Systu' Haugen på Rognes. Han døde sannsynligvis i Systu' Haugen etter mars 1689 for da var han lagrettemann på Mo på Støren. Det var den geskjeftige Peder Hansen Lund på Rogstad som da skulle stå til rette for gjeld. I slutten av 1600-tallet kom det inn nytt folk på Haugen. I lange tider nevnes de sammen med folket i Nordstu i matriklene, og det er kanskje en sammenheng mellom den gamle «Sjurshauen» og det nye bruket som fikk navnet «Systu» i daglig tale fordi det lå lengst sør. Litt om gårdene på Haugen På Haugen ligger tre gårdstun tett sammen: Nordstu, Systu og Hauagjerdet. De ligger høyt med skogen i ryggen og bratte lier ned mot elvedalen. Tvers over dalen renner elva Bua i en trang renne, og der ligger også Busetgrenda i Singsås. Vindene fra sør og øst preger området, men skogen gir le mot nord og vest. Tidligere gikk Budalsveien rett gjennom tunet på Haugen, og videre opp mot Bonesvoll og ned mot Bones. I dag er Bonesvoll nærmeste nabo i nord og vest, mens elva Bua danner grense mot Singsås i øst, og Solem og Høgsteggen i sørvest. De eldste åkrene lå i liene, der det fortsatt vokser treslag som alm og tysbast. Navnet Haugen tyder på at gården ble ryddet i middelalderen, kanskje fra eldre jord som tilhørte Solemsgarden. Det finnes spor etter dyregraver og kullbrenning i skogen, og ifølge sagn ble det fanget bjørn nord for husmannsplassen Hauabakken. For å skaffe vann gravde man veiter fra Bluku til både Haugen og Solem. Det ble opphav til Solemsbekken og Kvennbekken, hvor både Nordstu og Systu hadde kvernhus – og senere sagbruk. I 1759 fikk Thomas Møllmann kongelig tillatelse til å drive sagbruk ved Bluku. I 1785 ble det saget over 4 000 bord, mest tømmer fra Nordstuskogen. Tidligere hvilte ferdafolk på Haugen når de kom opp den bratte Boneskleiva. Vinterveien gikk over marka ovenfor gårdene eller isen på Bua. Kirken i Støren var fire timers marsj unna. Sagnet sier at kirkeklokkene til Budalen ble fraktet denne veien i 1754. På Bones var det tradisjon å tenne juletreet ved vinduet for å ønske Hauabygdene velkommen juledags morgen. Selv om jorda øverst i grenda er grunn og steinete, mente matrikkelkommisjonen i 1866 at jorda var god. I 1821 ble hjemjorda delt mellom Nordstu og Systu, og utmarka ble delt kort tid etter. Havna ble fortsatt brukt i fellesskap, og i 1842 fikk Hauagjerdet egen innmark. Marit og Ole fikk enn sønn (som er kjent) Hans Olsen Haugen, f ca. 1648, d 1721. Tok over Systu' Haugen etter faren noen år etter 1689. Gift med Gunhild Olsdatter Koth, f ca. 1651, d 1709. | Haugen, Ole (I1207)
|
| 704 | Det er svært sannsynlig at Per har vært driver på Storset. Kilden til dette er en rettssak i 1708 hvor oldebarnet til Per Johnsen, John Persen (f 1685) hadde stevnet Erik Setran fordi han den sommeren hadde «i stykker hugget hans flaade» på Setervannet. Under rettssaken vitnet 88 år gamle Ingebrigt Tostensen (f 1620) fra Setran. Ingebrigt fortalte at han i sin ungdom hadde vært i tjeneste på Storset hos John Persen (f 1685) sin oldefar, Per Johnsen (f ca. 1557). I 1557 er det sannsynlig at vi finner Pers far, John, som driver på Storset. John «paa Storsetther» svarte da 1 daler i skipsskatt. I 1628 betalte mannen på Storset kongens tiende med 5 skilling havre og 1 skilling bygg. Det var kvern i drift på gården allerede på den tiden. I tienden fra Storset på 1700-tallet finner vi også rug. Storset-folket levde i nært samkvem med Hammar-folket i Buvika. Storset har historie tilbake i vikingtida Gården Storset kan være fra vikingtida. Den er en av flere setr-gårder i Skaun, sammen med nabogården Skaset, Hoset, Kråkset og Fokset. De er nok ryddet omtrent på samme tid, men Storset var satt lavere i skyld enn Skaset. Dette kan skyldes at Storset i senmiddelalderen hadde ligget øde i lengre tid enn Skaset. De to gårdene var jevnstore korngårder, men på Storset var det mindre krøtterhold på 1800-tallet. Setr-gårdene ligger i utkanten av staðir-gårdene som er eldre bosetting. Setr-gårdene er også mindre. Storset var krongods, men gården var lagt til Reins kloster. I 1628 pantsatte kongen gården til soknepresten i Melhus for å få et pengelån. Senere gikk pantet over til soknepresten i Orkdal. Ordningen var slik at presten fikk bygselpengene og landskylden, mens leidangen og arbeidspengene gikk til klostereieren. Landskylden var svart av to øre, og leidangen var 5½ mark smør og 9 mark mel. Sterke slektsbånd til Storset Per Johnsen og kona er aner til både min farfar og farmor. Det er fire slektsgrener som fører til Per og kona. Etterkommerne deres satt lenge på Storset og hadde gården helt til 1900, kanskje nesten 400 år. Per og kona sine mange etterkommere spredte seg rundt på mange gårder i Skaun og nabokommunene. Enken Hansine Arentz i Sim fikk kjøpt Storset på auksjonsskjøte i 1901 for 6000 kroner. Gården ble da avlsgård under Sim en tid. Per og kona fikk en sønn (som er kjent) John Persen Storset, f ca. 1592, d ca. 1665. Tok over gården etter foreldrene. Gift med Guru. De fikk 3 barn. | Storset, Per Johnsen (I1839)
|
| 705 | Det er trolig at Klemmet, f ca. 1600, d ca. 1644, er sønn til forrige bruker på gården Grøtan på Hølonda. Han het også Klemmet, f ca. 1550. Det er iallfall sikkert at Klemmet nr 2 er stamfar til det senere Grøt-folket, og ellers en stor del av folket i Nedre Gauldalen og Skaun. I tiden til Klemmet var disse drenger på gården: Ola, Gudmund, Gunnar, og John Eriksen, som stilte som soldat i 1644. I 1645 satt enka etter Klemmet med gården. Hun var født i 1603, og hadde disse voksne personene med seg: Johans, Maren og Ingeborg – trolig barn. Hun ble gift på nytt da Klemmet døde og den nye mannen, Esten, står oppført som bruker fra 1647–1656. Enka og Esten hadde en dreng som het Lars. Da Esten døde ca. 1656 ble hun enke for andre gang. Det ser ut til at hun satt med gården etter at Esten døde for sønnen Per Klemmetsen tok ikke over gården før ca. 1667. Mange har sine røtter fra Grøtan Gårdene Grøtan og Nestuggu Eid regnes som de eldste slektsgårdene i bygda. Det betyr at de har vært drevet av samme familie gjennom lang tid. Klemmet «Grøtom» blir nevnt allerede på 1600-tallet, og fra ham stammer det senere Grøt-folket og mange andre slekter. Etterkommerne hans er spredt over hele nedre Gauldalen, Buvika og Skaun, og videre rundt om i landet og helt til Amerika. Dette gjelder også mine egne røtter, ettersom to av Klemmets seks barn er blant mine forfedre. 1600-tallet rommer bare to generasjoner på Grøtan: Klemmet og sønnen Per. Navnet Klemmet forsvant etter hvert fra selve gården, men levde videre i slektens sidegrener. I min slekt ble navnet brukt helt fram til min tippoldefars bror, Klemmet Pedersen Stavholt (født 1821, død 1888). Navnet viste seg altså å være seiglivet – hele seks slektsledd etter Klemmet «Grøtom» var det fortsatt i bruk. Fiske og fangst har nok, som ellers rundt de store vannene på Hølonda, vært en viktig grunn til at folk slo seg ned her. Benna og Grøtvatnet må ha spilt en sentral rolle som livsgrunnlag gjennom tidene. Når det gjelder jordbruket, har Grøtan alltid blitt regnet som den beste gården i bygda. Grøtan har gitt Grøtvatnet (212 moh) navn, likedan som Skjegstad ga navn til Skjegstadvatnet og Gaustad til Gaustadvatnet. Det eldste navnet på Grøtvatnet er borte. Ei arm av vannet bærer navnet Broka, men det er neppe det gamle sjønavnet. Broka kommer trolig av brok, småfisk. Grøtan er grensegård mot Melhus og Horg. Slike gårder hadde lett for å komme i grensestrid med de utabygds naboene om merke og utgardsgjerding. Under tinget på Foss i Horg i 1806 gjorde Grøt-mannen og mennene på Nordtømme i Horg en forlikskontrakt. Klemmet og kona fikk 6 barn, bare sønner. Sannsynlig fikk de også døtre, men de er ikke nevnt i kilder. Sønnen Per tok over gården. Klemmet og kona hadde 6 barn, 2 er direkte aner til meg 1. Johans Klemmetsen Grøtan, f ca. 1633, bodde på Kvernberg i Buvik? 2. Per Klemmetsen Grøtan, f 1635, d ca. 1687. Tok over gården etter sin mor omkring 1667. Gift med Ingeborg og de fikk 3 barn. Hos Per var Ola Brønjølsen og svensken John Jemt tjenere. 3. Klemmet Klemmetsen Grøtan, f 1637, d 1723, gift I med (ukjent navn) og gift II med Randi Evensdatter Kolbrandstad, Oppigård. Bodde på Syrstad i Skaun. Barn: Andi, gift på Kviknan i Orkdal. Even Skauan i Skaun, f 1679. Klemmet, f 1682, d før 1723, ugift. John, f 1685, d i Røen i Skaun 1719. Ola, f 1690 – se Oppigård Kolbrandstad. Lars Syrstad i Skaun, f 1687. Halvar, f 1695, d før 1723. Ivar. Johan Syrstad i Skaun, d 1767. (Far til Ingeborg, gift med Ola Olsen Estenstad.) 4. Even Klemmetsen Grøtan, f 1640, bodde på Hollem i Melhus. 5. Peder Klemmetsen Grøtan, f 1642, bodde på Hammer i Buvik. 6. Gulbrand Klemmetsen Grøtan, f 1644, hjemme 1665. | Grøtan, Klemmet Klemmetsen (I860)
|
| 706 | Det er ukjent hva navnet til kona til Even var og hvor hun kom fra. Sannsynligvis kom hun til Foss da hun giftet seg med bonden der. De fikk 6 barn som er kjent. Da hun ble enke giftet hun seg II ca. 1650 med Alt Evensen (Euffendsen). Trolig barnløst ekteskap. | _____ (I1251)
|
| 707 | Det er ukjent hvor både Sivert og kona kom fra, men det er vel sannsynlig at en av dem var knyttet til Sørgården på Rognes – og derfor satt de som drivere der. Sivert Eriksen Rognes nevnes i lensregnskapet 1614/15 som bonde på Rognes. Mine aner drev gården gjennom 4 generasjoner. Dette endte da Siverts oldebarn, John Johnsen (f ca. 1668, d 1712), flyttet ut og giftet seg med datteren på Sørgården Røttum sommeren 1696. Det antas at neste bruker på Sørgården, Ole Sivertsen Rognes, var deres sønn. | Rognes, Sivert Eriksen (94034520)
|
| 708 | Det er ukjent hvor Kari Johnsdatter kom fra og hvem foreldrene var. Det ble holdt skifte etter Kari 20. oktober 1731. Fra skifteprotokollen for Gauldal kan vi lese: «Anno 1731 den 20. oct. blev på gården Svardahl, monsieur Marcus Højer tilhørende i Størens gjeld foretagen registrering og påfølgende skifte efter den ved døden afgangne danekvinde Kari Joensdatter. Gjenlevende mand Hans Sverdahl og deris udi ekteskab avlede børn.» Det var fortsatt bygseljord, så det ble bare registrert løsøre: blant annet jernutstyr og andre redskaper til en verdi av ca. 11 riksdaler. 1 brun hest, 8 år gammel, verdsatt til 4 riksdaler. 1 tilsvarende hest, 2 år gammel, 3 riksdaler. 1 okse, 1 år, 1 riksdaler. 1 rød ku, 1 riksdaler. 1 brunsidet ku, 1 riksdaler. 1 kvige med horn, 1 riksdaler. Diverse sauer og geiter. Boets eiendeler var verdt 23 riksdaler, mens gjelden var 12 riksdaler. Det var altså ingen velstand eller arv i vente. | _____, Kari Johnsdatter (I1187)
|
| 709 | Det er ukjent hvor Ola Sjursen vokste opp. Han hadde tjent på Solstad i 1701, men da han døde i 1742 hadde han ikke slektninger i Skaun som kunne nevnes opp til verge for barna. Han kom til Me-Solstad da han giftet seg med enka etter Ola Steffensen og de dreiv der fra 1720–1752. Sønnen Ola Olsen tok over bruket etter foreldrene. Han og Ingeborg fikk 8 barn: Berit, f ca. 1721, død før 1780 uten etterkommere. Kirsti, f ca. 1723, d 1781, gift med Løden Olsen Skjellan, f 1711, d 1771. Randi, f ca. 1724, gift med Ingebrigt Ivarsen Uvås. Ola, f ca. 1727, d 1804, tok over bruket. Gift 1753 med Randi Olsdatter Lereggen fra Buvika, f ca. 1724, d 1777. Sjur, f ca. 1728, gift med enke Randi Olsdatter Rø og kom dit. John, f ca. 1729, død før 1782 uten etterkommere. Steffen, f ca. 1732, gift med Siri Knutsdatter Melan. Bondefolk Oppigard Solstad. Marit, f ca. 1734, gift med Simen Olsen Kråkset. | Solstad, Ola Sjursen (47627776)
|
| 710 | Det er usikkerhet om navnet på Peders første kone fordi hun ikke nevnes i kilder. Ut fra navnetradisjonen kan hennes navn ha vært Berit. Dette fordi Peder og hans nye kones første datter het Berit. Tradisjonen var at det første barnet ble oppkalt etter avdød ektefelle. Berit og Peder fikk 4 barn, alle jenter. Sannsynligvis døde Berit etter at hun fødte det siste barnet i 1709 for Peder fikk en sønn med sin nye kone i 1711. | _____, Berit (I3011)
|
| 711 | Det er usikkert hvem foreldrene til Svend Andersen var. Det antas at han er født ca. 1563, men han er også nevnt født 04.12.1570 og i 1560. Hans nasjonalitet er ukjent, men det antas at han er født i Norge. Svend var fogd i Stjørdal, borgermester og rådmann i Trondhjem. Han ble født før 1570 i Trondheim, Trøndelag. Svend Andersen døde den 12. april 1627 i Trondheim. http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I7705&tree=IEA http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000023.html#I6714 http://www.nose.dk/Norge/svend_andersen.html#2 Rådmann i Trondheim 1597–1599. Borgermester i Trondhjem fra 1625. Født 1563-04-12, trolig i Norge. Død 1627 i Trondheim. http://www.alf-inge.com/slekt/getperson.php?personID=I3487&tree=01 Svend Andersen omtales i 1593 som borger i Trondheim. Han bragte da med seg penger fra sognepresten i Lødingen til lensherren. Neste gang han nevnes er den 6/6 1597 og da var han rådmann i Trondheim. I tiden 1600 – 1/5 1624 nevnes han, i lensregnskapet, som fogd i Stjørdal. I følge hans gravskrift skal han ha vært fogd i 28 år. Trolig hadde han derfor vært fogd en eller annen plass i løpet av de siste ti år av 1500-tallet. Han opptrer som rådmann i Trondheim i 1612 og 1613. Han nevnes, som borgermester i Trondheim, i saken mot Peder Giertsen den 7/4 1624. Han nevnes også som borgermester den 6/2 1625. I gravtalen over ham heter det at han var borgermester i 2 1/2 år og at han gikk av pga alder og sykdom. Det skulle da tilsi at han sto som borgermester til ca. 1627. Svend Andersen eide en gård i Trondheim. Han eide i 1610 odelsgods i Russgård i Skogn, Hallan og Jøssås i Verdal, tilsammen 3 spann. I tillegg drev han 3 sager i Stjørdal. Han nevnes også i lensregnskapet som selger av trebord til byggingen av Kongsgården i 1616. Han ble bøtelagt i 1624 for å ha drevet 2 sager i Stjørdal uten lensherrens tillatelse. Han skulle bøte på ytterste formue,men slapp unna med å bøte 50 riksdaler pga at han "var en gammel fattig og skrøpelig mann på gravens rand". S T. Dahl sier at Tønder har skrevet av et latinsk gravskrift over Svend Andersen og i dette gravskriftet kommer det frem at han døde i 1627. Det er altså ikke riktig når Daae (1915, s. 120) og Mathisen (1945, s. 22) oppfører Svend Andersen som borgermester i 1635. Sven Andersen var rådmann i Trondheim 1597–99, ga 1619 som fogd over Stjørdalens len "kalk og disk" til Værnes kirke og kom i 1620-årene, altså ved svigerfaren Hans Caspersens død tilbake til Trondheim, hvor han igjen ble rådmann og rykket 1635[!!] opp til borgermester. Han må være død før 1645, da han ikke nevnes i koppskatten dette året. | Svend Andersen (I2315)
|
| 712 | Det er usikkert når John Eriksen var født, men da "Joen Huchdal" døde i januar 1721 var alderen oppgitt til 77 år. Det tilsier at han var født i 1643 eller 1644. Ved hjelp av navnetradisjonene antar jeg at foreldrene til John het Berit og Erik. Dette fordi Johns nest eldste datter ble døpt Berit og Johns patronym var Eriksen, sønn av Erik. Jeg har ingen sikre opplysninger om John før 1690. Da var han bonde i Fremstu Haukdal og bygslet gården av Vår Frue Kirke. Kona til John nevnes ikke med navn så jeg har ingen helt sikre opplysninger om henne. Jeg har gitt henne navnet Brynhild fordi dette er det sannsynlige navnet basert på navnetradisjonene. John og Brynhild fikk 10 barn (3 døtre og 7 sønner), men det var bare 2 av døtrene og 3 av sønnene som levde til de ble voksne. Haukdalen hører til de gårdene som nevnes i Aslak Bolts jordebok fra 1400-tallet, men det er først i sølvskatten 1520 at vi får rede på noen av brukerne. Da møter vi «Velik på Hogedall» og naboen Pål. Det er kanskje den samme Pål som betalte sin daler i skipsskatt i 1559 samtidig med Arne i «Lyllehogdall». Bøndene i Stor-Haukdalen satt på 1600-tallet som leilendinger under Vår Frue kirke mens Litj-Haukdalen hørte Hospitalstiftelsen til, og den første som ble selveier var John Eriksens barnebarn, John Rolfsen i Fremstu, som i 1798 gjorde et makeskifte med Vår Frue kirke. Før John Eriksen tok over rundt 1690 er det en Peder som nevnes i koppskatten. Peder har nok tatt over i de tidene kvegskatten ble skrevet ut av myndighetene. Det var i 1657 og han skattet da for 22 naut, 13 geiter og 15 småfe. Det var etter måten en bra buskap, og Peder ble da også regnet for fullgårdsmann i rentekammerets jordbok fra 1664. Da matrikkelen ble satt opp tre år etter var han med som lagrettesmann, og han møtte også i samme verv på Mo i 1676. Han hadde iallfall to sønner, Knut og Peder. Men det var ingen av dem som kom til å ta over etter ham. Jeg har ikke funnet noe som skulle tilsi at vi er i slekt med denne Peder, selv om vi finner tre barn med navnet Peder blant sønnene til John og Brynhild. Navnetradisjonen skulle tilsi at Johns første sønn (i noen tilfeller andre) skulle vært oppkalt etter Peder, men det er først Johns tredje sønn som har navnet Peder. De to første heter Even og Ole. Dette skulle tyde på at Johns far het Even og Brynhilds far het Ole. I kildene jeg har brukt (Bygdefolk og bygdeliv i Støren, Gard og grend, bind 3) er John benevnt som sønnen til Erik. Kanskje har kildene mistolket Even som Erik? John Eriksen bygslet Fremstu Haukdal av vår Frue Kirke fra omkring 1690-årene da enken som satt der gav fra seg. Sammen med naboen Nils Olsen Hugdal i Nord-i-Nordstu, kjøpte John våren 1703 Vedløset eller Kvernvoll i Soknedal av rådmann Søren Bygbal. Det var visstnok seterbruket til eiendommen John tenkte på med det kjøpet. Nils Olsen Hugdal (f 1661, d 1741) er også en direkte ane (4 x tipp-oldefar til Margit) og finnes et annet sted i slektsoversikten (Kekulé462). Armfeldtsoldatene plyndret John Eriksen grundig da de kom i 1718. John møtte opp med en lang liste over ting de hadde røvet fra gården, da skadetakstene skulle avgjøres på tinget i 1719. De hadde reist med korn og malt, mel og kjøtt, ost og smør, sild og andre matvarer, skinnfeller og gangklær. Men det var heller ikke så liketil å miste 42 lass høy midt på vinteren. Alt i alt hadde svenskene røvet for 70 riksdaler, men John sto seg såpass bra at han klarte ut med krigsskatten han var pålagt i 1719. Så gården ser ut til å ha gitt en forholdsvis brukbar avkastning etter datidens målestokk. Like etter Armfeldts plyndringer tok sønnen Ole Johnsen over Fremstu. Han var gift med Kjersti Bjørnsdatter, men de hadde ingen barn. Dermed tok de til seg John Eriksens barnebarn, Rolf Johnsen fra Nordstu på Folstad som «sytning». Han bygslet på vårparten 1745 og sørget for kår til onkelen Ole og tanta Kjersti. Det er fortsatt direkte etterkommere etter min stamfar, John Eriksen, som er drivere av gården Fremstu Haukdalen. Sommeren 2018 var jeg på gården og snakket med dagens eiere som bekreftet dette. De opplyste også at husene til Fremstu har blitt flyttet litt lenger vest fra der fellestunet med Nord-i-Nordstu var. Fjøs og stall ble satt opp i 1931 og hovedbygning i 1934. John og Brynhild fikk 10 barn: Even Johnsen Hugdal, f 1686 og død ung. Ole Johnsen Hugdal, f 1688, d 1776. Tok over gården etter faren. Gift i 1720 med Kjersti Bjørnsdatter, f 1682, d 1756. Bondefolk i Fremstu Haukdal. Barnløst ekteskap. Dermed tok Ole til seg sønnen til sin søster Berit, Rolf Johnsen fra Nordstu på Folstad som sytning. Han bygslet gården fra vårparten 1745 og sørget for kår til Ole og Kjersti. Marit Johnsdatter Hugdal, f 1690, d 1740. Gift i 1715 med John Arntsen Amdal. Bondefolk i Amdal i Støren. De fikk 5 barn. Peder Johnsen Hugdal, f 02.1693, d 03.1694. «Gravfestet 24.03.1694: Joen Hugdallens lille søn Peder, 1 aar 6 uger». Berit Johnsdatter Hugdal, f ca. 1695, d før 1769. Gift først med John Rolfsen Folstad og så med Angrim Pedersen Hage. Bondefolk på Folstad. Berits sønn Rolf Johnsen var «sytning» hos Berits bror, Ole Johnsen i Fremstu Haukdal, og tok over der. Eli Johnsdatter Hugdal, f 1698, d 1719. «Eli Huchdal» gravfestet 28. januar 1719. John Johnsen Hugdal, f 1700, d 1761. Har iingen opplysninger om hvor han bodde, men han ble gravlagt i Støren 02.02.1761: «Joen Storhugdal, 61 aar». Peder Johnsen Hugdal, f 1700, døpt 09.01.1701. Død ung, sannsynligvis før neste Peder ble født. Peder Johnsen Hugdal, f 1703, d 10.08.1788. Gift i 1729 med Ingeborg Arntsdatter Skjærli. Bondefolk i Buvika. Erik Johnsen Hugdal, f 1709, døpt 01.06.1709. Død ung. | Hugdal, John Eriksen (I530)
|
| 713 | Det er uvisst hva fornavnet var, men hun var mest sannsynlig datter til Anders Eggan på Eggan Framigården i Børsa. Hun og mannen tok over gården etter hennes far og de var bondefolk i Framigården. | Eggan, Andersdatter (I1323)
|
| 714 | Det er uvisst hvem foreldrene til Åsel Olsdatter var bortsett fra at faren het Ole, det er også uvisst hvor hun kom fra. Åsel var bondekone i Dalen i Skaun fra ca. 1668 til hun døde senest i 1730. Hun var gift med Arnt Einarsen. Åsel kom til Dalen da hun giftet seg omkring 1668 med Arnt Einarsen. | _____, Åsel Olsdatter (52314420)
|
| 715 | Det er uvisst hvem foreldrene til Eli Johnsdatter var. Eli giftet seg 08.03.1699 i Soknedal kirke med enkemann Peder Knutsen. Hun var 28 år gammel da hun giftet seg med Peder, som var 60 år gammel da. Eli døde i 1718 på Sætergården da hun var 47 år gammel. Hennes ektemann Peder døde i 1724, 6 år etter henne. | Haugen, Eli Johnsdatter (73783670)
|
| 716 | Det er uvisst hvem foreldrene til Karen var og hvor hun ble født. Hun var 20 år da hun giftet seg sannsynligvis i 1676 med Peder Sjursen i Byneset kirke, som var 35 år gammel da. Årstallet anslår jeg foordi hun ble introdusert for en fødsel det året for sønnen Rasmus som var født i 1675. Karen var bondekone på Onsøyen på Byneset. Hun døde i 1712 på Onsøyen, 56 år gammel. Hennes ektemann Peder Sjursen døde i 1727, 15 år etter henne. De fikk 10 barn. | _____, Karen (65578516)
|
| 717 | Det er uvisst hvem foreldrene var og hvor hun kom fra. Kari Olsdatter kom til Oppigård Mellingsetra i Skaun da hun ble gift med Ingebrigt og de var bondefolk der. Hun døde i 1697 i Oppigård Mellingsetra, 92 år gammel. Hennes ektemann Ingebrigt døde ca. 1680, 17 år før henne. | _____, Kari Olsdatter (I1335)
|
| 718 | Det er uvisst hvem foreldrene var. Siri Nilsdatter var gift med John Olsen Rognes og de var bondefolk på Sørgården Rognes. | _____, Siri Nilsdatter (I1935)
|
| 719 | Det er uvisst hvor Ellias kom fra og jeg har ingen sikre opplysninger om når han ble født. Første gang vi hører om Elias er da han tok over drifta av gården Nerøyen omkring 1657. På den tiden var det 28 naut inkludert hester på gården. I tillegg var det 9 geiter og 12 andre småfe i fjøset. Elias var løytnant og bonde. Elias og kona Karen Sivertsdatter var barnløse og de tok til seg Ole Larsen som fosterbarn. Ofte var det en slektning som ble hentet til gården som sytning når gårdsfolket var barnløse, men jeg har ingen opplysninger om at fostersønnen var i slekt med Elias og kona. Elias og kona hadde et par drenger til hjelp. Drengene Even og Torstein nevnes sammen fostersønnen Ole i prestens mantall fra 1660-åra. Elias ble så godt som blind på alderdommen, og de siste årene han levde hadde fostersønnen Ole Larsen ansvaret for bruket. Det var også Ole som søkte om avfelling i jordskylda i 1693 grunnet de voldsomme flommene som reiv bort mye av åkerjorda ute ved Sokna. Karen og Elias fikk ingen barn, men hadde en fostersønn: Ole Larsen Øyen, f ca. 1656, d 1728. | Øyen, Elias Olsen (I3041)
|
| 720 | Det er uvisst hvor gammel Ingrid ble. | Vorset, Ingrid Kjeldsdatter (62643416)
|
| 721 | Det er uvisst hvor Gjertrud vokste opp og hvem foreldrene var. Hun kom til gården Storrøssæter i Budalen da hun giftet seg med gårdsgutten der sommeren 1738. Hun var 24 år da og Iver Pedersen 33 år. De ble gift i Støren kirke 25. juni 1738 og i april året etter ventet de sitt første barn. Men både barnet og Gjertrud døde pga komplikasjoner ved fødselen. Hun døde i barselseng og ble gravlagt 03.05.1739 som «Iver Storisvolds quinde 25 aar». | Gjertrud Evensdatter (I3075)
|
| 722 | Det er uvisst hvor Gunhild kom fra før hun ble gift med Svend. | _____, Gunhild (I1376)
|
| 723 | Det er uvisst hvor Gunhild Kristoffersdatter kom fra, men hun kom utenbygds fra. Det var hun som kom til bygda med Kristoffer-navnet. Hun kom til Villmannsøyen da hun giftet seg med Per Ellevsen og de var bondefolk der. De fikk 5 barn. | _____, Gunhild Kristoffersdatter (I1056)
|
| 724 | Det er uvisst hvor Inger kom fra, men det er vel sannsynlig at hun var fra Byneset. Hun var gift med Anders Toresen og de var bondefolk på Esp på Byneset. Inger døde samme året som hun fødte sin siste datter. De fikk 5 barn. | _____, Inger Andersdatter (97931140)
|
| 725 | Det er uvisst hvor Jakob Pedersen ble født. Han finnes ikke i fødselsregisteret i Mosvik. Han giftet seg i 1791 med Berit Jakobsdatter fra Saltvikhavn i Mosvika. Det må i tilfelle bety at hun bodde der på den tiden, for hverken Jakob eller Berit er født i Mosvik. Deres eldste sønn, Elias, er heller ikke døpt i Mosvik, så de er nok begge innflyttere til Mosvik. Jakob og kona dreiv gården Langfjæran (Sliperplassen) i Mosvika fra 1791. I 1824 overlot de gården til sønnen Peder Jakobsen. Han flyttet med familien til Frosta i 1833, da tok hans bror Jakob Jakobsen over. Både Berit og Jakob døde i desember 1836, Berit den 16. og Jakob den 28. Som kårfolk må de ha levd meget enkelt, antakelig har Berit spunnet litt for å hjelpe på utkommet, da det er to «spinnerokker» i boet; og kanskje har Jakob drevet litt som skomaker etter eiendelene å dømme. Sjøen har nok fremdeles gitt størst tilskudd til levemåten, 4 sildegarn og et fiskesnøre med lodd er blant eiendelene. En legger også merke til at kjøkkenutstyret var meget spartansk: To krusfat, tre tallerkener og et par tekopper. Boet er oppgjort med et netto arvedeløp på 27 spd, 1 ort og 19 sk. ___ Rydningshistorien til Langfjæran Vi vet ingen ting om når Langfjæran først ble ryddet og bebygd, eller om når de første menneskene som slo seg ned der. Det er funnet et vevlodd av kleberstein, et fiskesøkke samt en ring av bronse i jorda på plassen, så Langfjæren som bosted er nok av meget gammel dato, trolig like gammel som hovedgården. Det er også funnet en sølv fire-skilling fra 1727 og en kobberskilling. Det er ting som tyder på at det en gang i tiden har gått et steinras, da det ligger flere store steiner i terrenget. Tre av de, som bare er synlig på fjære sjø, kalles Moldsteinene, uvisst av hvilken grunn. Heimen ligger idyllisk til like ved fjorden, og vi må gå utfra at de første sjøfarerne som kom forbi merket seg både beliggenheten og omgivelsene forøvrig til senere bruk. Spesielle navn fra inn og utmark er bl.a. Bukkfjæra, Kuskjæra, Kvennhus-sveet (der Sliper hadde kvernbruk), Klaus-stykket, Leberget og Kaldkjøyla, også kalt Kristianbekken. Langfjæra-navnet kommer vel av at det er forholdsvis langgrunt ved Slipersjøen. | Langfjæra, Jakob Pedersen (I2167)
|
| 726 | Det er uvisst hvor Peder Hansen var fra. Han var 32 år da han giftet seg med enke Marit Steffensdatter som var ca. 60 år da. Peder giftet seg til gården Aspvika. Marit var enke etter Peder Jensen fra Kalvika som kom inn som bruker i Aspvika i 1743 og dreiv til han døde i 1756. Marit døde i 1779 og Peder Hansen tok over som bruker i Aspvika. Peder ble gift II med Inger Olsdatter fra Dypvik. Hun kan være datter av Ole Bårdsen og Elen Kristensdatter Dypvik. I 1803 var det kvern på gården. På gården var det da kommet hest. Ellers kunne gården fø 3 kyr og 6 småfe. Verdien ble satt til 120 rdl. Peder døde i Aspvika i 1804 og Inger i 1819. Det var deres datter Marta Maria som tok over gården etter foreldrene. Hun giftet seg i 1805 med Ole Olsen og de dreiv gården. Ole fikk i 1808 bygselbrev av Peder Knoph. Marta døde i 1832, og Ole overlot gården til eldste sønnen Peder og tok kår i 1835. Morgården til Aspvik (gnr 20) var Skjelsvika. Gården er nevnt som underliggende nyryddingsplass i 1661. I 1665 var gården blitt skyldsatt og plassert i klassen for rydningsplasser. Aspvika er på grunn av sin lave alder av de mindre gårdene i Bindal. Den ligger ut mot Bindalsfjorden og grenser mot Røytvoll i vest og mot Skjelsvika i øst. Gården har et fulldyrka jordbruksareal på 33 mål. Det blir betegnet som mindre lettbrukt. I 1723 var det opplyst at gården var tungvunnen, men kornviss. Den var god til korn og høyavling, og den lå laglig til for fiske. | Aspvik, Peder Hansen (I2019)
|
| 727 | Det er uvisst hvor Steffen kom fra, men han kan være den Steffen som er nevnt som sønn til Iver Berg. Iver var i 1608 en av tre gårdmenn på Berg som besto av tre bruk da. Iver hadde barna Steffen, Ragnhild, Marit og Oluf som tok over farens gårdpart. Første gang Steffen med sikkerhet er nevnt i skriftlige kilder var i 1664. Da var han bygselmann på gården Hønvaldet på Byneset. Hønvaldet ligger tett inntil gården Berg og i 1664 var Hønvaldet kalt en halv ødegård. Før Steffen tok over bygselen av Hønvaldet hadde det skiftet nokså jevnt med bygselmenn på gården. I 1657 var det en Hans som satt som bruker av gården og buskapen var da 1 hest, 6 kveg, 2 sauer og 3 geiter. Bjørner på Steffens gård? Gårdsnavnet Hønvaldet viser ifølge O. J. Høyem til at det holdt til bjørner og spesielt bjørnunger der. Sisteleddet i navnet, vald, brukes i det nordafjelske om den eiendom eller marka som ligger til en gård. Førsteleddet, som O. J. Høyem tolker i betydningen hun, hyn, "bjørnunge", blir imidlertid av Oluf Rygh tolket som et mulig navn på den bekken som renner forbi gården, og dette er nok en vel så sannsynlig navnetolkning. Hønvaldet ligger helt opp mot skoggrensen, og må være etablert som egen driftsenhet relativt seint. I 1661 var Hønvaldet skyldsatt til 1/2 øre, og lå til Byneset prestebol. Lav landskyld forsterker inntrykket av at dette er en nokså ung gårdsetablering. Gården er sannsynligvis ryddet i etter-reformatorisk tid, dvs. etter 1536. Det var ingen av barna som tok over gården etter foreldrene. Det er uvisst når Steffen døde, men matrikkelen i 1683 opplyser om at gården var tatt over av en annen bruker. Barna til Steffen var da alle voksne og flyttet fra. Kanskje døde Steffen omkring den tiden. Kona til Steffen nevnes ikke med navn, men de fikk 3 barn: 1. Knut Steffensen Hønvold, f ca. 1655. 2. Berit Steffensdatter Hønvold, f ca. 1660, d 1713 på Grostad. Gift I med Anders Toresen Grostad, f ca. 1654, d 1710 på Grostad. Gift II i 1711 med Ole Olufsen Eggen, f 1675 på Eggen, d 1719 på Grostad. 3. Hans Steffensen, f ca. 1664, d 1718 på Berg Jensstu' Snauan. Gift med Astrid Nilsdatter, f ca. 1658, d 1722. | Hønvold, Steffen (25478352)
|
| 728 | Det er uvisst når Anders ble født og om han var fra Singsås. Anders var bonde på gården Setereng i Singsås til han døde, ca. 1606. Han var gift med Berit og de fikk en sønn i 1602. Sannsynligvis døde Anders omkring 1606 for kona Berit giftet seg II ca. 1608 med Eystein Olsen fra Sør-Bogen i Singsås. Han var bruker på Setereng i 1608 da han fikk bygselbrev fra kongen på hele bruket mot å betale 5 1/2 daler i førstebygsel. Første gang det finnes angivelse av størrelsen på gården Setereng er ved tiendeskylda i 1590 og det er mulig Anders var bruker da. Da ble den betalt av 1/2 spann eller 1 øre og 12 marklag, i 1610 av 1 øre 18 marklag – og fra 1630 og i lange tider senere av 2 øre. Av dette var 1 øre 12 marklag krongods, resten brukerens odel. Men utover 1600-tallet ble alt lagt under kongen. Seterengs-gårdene var lettdrevne bruk og det kan se ut som Setereng hadde det ytterste av herligheter i skog og mark. Auns-folket på Setereng var av de mest aktede i bygda, og det var særdeles god velstand der. Begge sønnene til Berit, Aun og Ola, hadde en tid bygsel på Setereng, men omkring 1668 kjøpte Aun gården sammen med sin sønn, Jens Aunsen. Da hadde Ola forlatt gården. Berit og Anders fikk 1 sønn (som er kjent) Aun Andersen Setereng,K898 f ca. 1602, d 1701. Tok over gården etter foreldrene. Gift med Kari og de fikk 3 barn. (Margits 5 x tippoldefar.) | Setereng, Anders (69481813)
|
| 729 | Det er uvisst når hun ble født, men døde i 1669. | Rian, Kari Eriksdatter (31934886)
|
| 730 | Det er uvisst når John Sivertsen var født. Han kan ha vært sønnen til en Sjur Pedersen som er nevnt i manntallet 1664 under Hegstad Søndre. I såfall var han sønnesønn til Peder (eller Per) som var 63 år i 1664 og dermed født ca. 1601. John satt som bruker på Hegstad Søndre da han giftet seg med Olaug Larsdatter Forset fra Klæbu. De fikk en sønn i 1709, Sivert Johnsen. John døde kort tid etter at han ble far og Olaug var ung enke og hun giftet seg II med Anders Andersen Skjetlein. | Hegstad, John Sivertsen (25195912)
|
| 731 | Det er uvisst når Jørn ble født, men han var bonde på Eid på Hølonda da han døde. Han må ha dødd før 1665 for da hadde en Knut Olsen tatt over bygselen på gården. Sannsynligvis giftet Knut seg med enka etter Jørn. Navnet på kona til Jørn er ukjent, men de fikk en sønn, Fredrik Jørnsen, som tok over gården etter foreldrene i 1675, bare 16 år gammel. Om gården Eid på Hølonda: (Omskrevet til bokmål fra Hølondboka) Det er ingenting som tyder på at Eid ikke er en av de eldste gårdene i bygda. På eidet mellom Gaustadvatnet og Ånøya ligger et trivelig sted å bo, både med tanke på terreng og jord. Våren kommer tidlig til Eids-gårdene, og landskapet er åpent. Åsene holder seg mer på avstand enn ellers i bygda. Topografisk sett var ikke Eid noen sentral gård i bygdesamfunnet, men det var relativt kort vei både til gårdene i Gauldalen og til Skaun. Vi kan anta at nabogårdene Skjegstad og Gaustad ble ryddet lenge etter at den første rydningsmannen slo seg ned på Eid. Gården var kanskje i flere hundre år den eneste bosettingen ved Ånøya og i den nordvestlige delen av bygda. Ikke minst understøtter navnet gårdens alder. Det naturlige, usammensatte navnet er et av de få gårdsnavnene som fortsatt brukes i ubestemt form. Gården fikk navn etter eidet mellom vannene – Eið. Uttalen er Eij, og i genitiv heter det Ess (for eksempel Esshaugen). Det er ikke funnet oldsaker der, men det skal ha vært gravhauger på Eid. Haugene ble planert bort under jorddyrking, men i 1927 var de fortsatt godt synlige. De lå i hellingen ved veien, rett nedenfor husene på Nestuggu, like under Storfuruhaugen, som i eldre tid ble kalt Gaustadhaugen, fordi man kunne se Gaustad derfra. Eid ligger om lag 150 meter over havet. I øst grenser gården til Skjegstad og Berg. I sør ligger Gaustadvatnet og Gaustad, med elva Bøvra som grense. I vest ligger Jåragårdene Restad og Klefstad. Eid grenser altså på tre sider til gårder med endelsen -stad. Inne i Rotåsen når eiendommen opp mot 300 meter over havet. Her lå den gamle Rotåsgården, som tidlig på 1600-tallet ble lagt øde og siden brukt som slåtteland under Eid. Senere kom husmannsplassen Rotåslykkja og flere slåttebuer og små hytter der. Grefssjøen var også et godt fiskevann. Den ble demt opp til sag- og kvernbruk, og senere for elektrisitetsverk. I nord grenser Eid til Myra og Ånøya. På Eid var det muligheter både for fiske og korndyrking, og senere ga skogen et viktig tilskudd til næringsgrunnlaget. Både kornet og fisken kan ha vært årsaken til den høye landskylden der før Svartedauden i 1350, slik vi har vitnesbyrd om fra Skjegstad så sent som rundt år 1700. Selv etter at skogen ble en viktig næringskilde, var fisken fortsatt verdt å regne med. Et kårbrev fra 1861 påla gården å levere en viss mengde fersk fisk til kårfolkene for hver våg som ble fisket. Gjennom tidene har mange hatt sitt utkomme på Eid. Gården hadde en stor tjenesteflokk, både drenger og tjenestejenter. Da proprietærene bygde sager, førte det til nye leveveier. Sagmesteren bygslet jord og bygde seg hus ved Eidssaga. Og her ved Eidåa, i «Saugstuen», bodde bygdas første moderne proletar – en mann som bare eide en liten stue og ikke et eneste husdyr. I 1801 hadde folketallet på Eid steget til 27 personer. | Eid, Jørn (76510784)
|
| 732 | Det er veldig uvisst hvem denne Anders er, bortsett fra navnet og at han var faren til Svend Andersen. Her er to antagelser som er gjort på nettstedet "Hitterslekt": https://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52645&tree=1 "Hr. Anders Svendsen er sokneprest i Ytterøy til sin død 21.02.1558. Hr. Anders Svendsen er sokneprest i Beitstad frem til 1564. Dette er to forskjellige prester som ut fra navn, yrke og ikke minst geografi kan være far til fut Svend Andersen i Stjørdal. Den første dør for tidlig, mens den andre lever muligens når Svend Andersen blir født." | Anders (I2320)
|
| 733 | Det finnes ingen kilder for når og hvor Gudmund ble født, og hva kona het. Men han fikk en sønn i 1620 og han er nevnt i Koppskatten i 1645 for gården Fallan på Byneset, så jeg antar at han ble født omkring 1595. Det er heller ingen sikre kilder for når han døde, men han døde etter 1657 for da betalte han kvegskatt. Om oppsitterne på gården som nevnes i Byneset bygdebok, bind1, før Gudmund kom dit var hans forfedre er ikke mulig å dokumentere. I 1608 het oppsitteren Joen. Den første bonden som er nevnt på Fallan var Haldri på Folle. Han nevnes i 1550 og i Skipsskatten i 1557–59. I et diplom fra året 1200 er gården omtalt: "Dessa jorder liggja til Joans (Johannes) kirkja og landskyld Fallum halv mark fem og seks spann smør og seks skjepper mjøl og seks malt." Utskriften i diplomet er hentet fra en jordebok for Johanneskirken i Nidaros. Så er det et langt sprang fram til 1440 da Aslak Bolt i sin jordebok skrev: "Av Falle betalt for spann", og er innført slik: "Dessa jorder liggja til Skola strukunna." Antagelig var det Latinskolen i Nidaros som da hadde bygselinntektene av gården. Senere ble bygselen tillagt Bakke klostergods sine inntekter. Lensherren Tage Thott fikk i 1624 brev fra kong Kristian IV angående ønske fra Eilert Christophersen Schøller om et makeskifte, det omfattet også noen Bynes-gårder, således "kronens gård til Bakke kloster: Folle (Fallan) 1 spann, og Lille Folle 18 mrkl.," Romningen (Rydningen - Rønningen) 4 øre - mot flere gårder i Nordland. Gudmund var Eilert Christophersen Schøllers første festebonde på Fallan (Folle) og nevnes i Koppskatten i 1645. Da var Gudmund leilending over 1 1/2 spand som var benefisert pastor til Klæbu. I 1647 var gårdens landskyld oppgitt til 2 spann. Gudmunds sønn Lars Gudmundsen, nevnt i Koppskatten 1645, er den sannsynlige neste oppsitter. Laurits Falle som er nevnt i 1664–66 er sannsynligvis den samme Lars. Det var gjerne slik at embetsmenn skrev Laurits i stedet for Lars. Gudmunds barn: 1. Lars Gudmundsen, f ca. 1620. Se også neste gårdmann. 2. Siri Gudmundsdatter. 3. Karen Gudmundsdatter. | Fallan, Gudmund (53962693)
|
| 734 | Det må ha vært en Erik som er far til Gurus første sønn, John, fordi han er kalt John Eriksen. Men jeg har ingen andre opplysninger om Erik. Sannsynligvis var de kjærester og John er et barn de fikk utenfor ekteskap. | _____, Erik (99768675)
|
| 735 | Det var eldstesønnen, Sivert Jonsen som overtok gården Kolla i Bindalen etter faren. Faren døde i 1774 og det ble holdt arveskifte samme året. I boet var det verdier for 45 rdr. Da gjelda var så stor som 61 rdr., var boet i minus på 15 rdr. Sivert Jonsen var første gang gift med Inger Kristina Petersdatter. Hun var datter av lensmannen på Foldereid, Peter Kristoffersen Wendelbo og Anne Mikkelsdatter. Samlivet mellom Inger og Sivert ble kortvarig. Hun døde på barselseng i 1780. | Kolla, Sivert Johnsen (I1668)
|
| 736 | Det var meningen at Esten Johnsen skulle ta over Volløya for godt da han giftet seg med Kari Olsdatter Bones. Men samlivet varte ikke mer enn et par år. Esten døde i 1738, bare 30 år gammel. Dermed klemte Kari til på ny frisk og giftet seg med Ole Arntsen Skjærli. Dette hadde nok ikke gamle John Olsen tenkt seg slik. Han tok over hovedbølet som nå ble hetende «Storstu», og de nygifte, Kari og Ole Arntsen, fikk flytte ut og de bygde da opp «Litjstu». | Vold, Esten Johnsen (83411890)
|
| 737 | DNA-treff med hennes sønn Per Kristian Angen. Personinfo om Klara Kirkholt og mannen Sverre Angen fra Angen Web Site administrert av Olav Angen – og Gravminner/Finn en grav på Slekt og Data Norge. | Kirkholt, Klara (48413741)
|
| 738 | DNA-treff med Trine viser at hans barn er tremenninger med henne. I følge DNA-treffene har han i allefall to barn: Evelyn Johnsen og HP Johnsen, begge født mellom 1959–1968. I følge datteren Evelyns slektsside fikk Bernhard og Gjertrud 5 barn. Gertrud hadde et barn med Herbert Feuermann (f 1925, d 2018) før hun giftet seg med Bernhard. | Johnsen, Bernhard Kornelius (70187564)
|
| 739 | DNA-treff med Trine: 3.2% felles DNA (227.1 cM), dvs tremenning og det stemmer. Bodil er mellom 61-70 år i 2020, dermed født på 1950-tallet. Bopel Steinkjer i 2020. | Henning, Bodil Merete (74285845)
|
| 740 | Dokumentasjon på salg av gården Høve i 1897. | Kilde (70051983)
|
| 741 | Dom. 14 p. Trinitatis | Marken, Anders Steffensen (I2466)
|
| 742 | Dordi Jensdatter, f på Solstad 1742, død i legd 1833, ugift. | Skauan, Dordi Jensdatter (17164749)
|
| 743 | Dordi Olsdatter vokste opp på By Oppigård i Skaun. Hun ble gift med Even Klemmetsen og de var bondefolk i Skauan i Skaun. Da mannen døde kjøpte hun retten til leidangen av assessor Hornemann i 1737. Da sønnen Klemmet Evensen tok over gården etter henne hevdet han at han også hadde retten til «sikt og sakefall», men i 1744 fikk han dom som gikk imot seg og han måtte gi avkall på denne retten. Dordis slekt med røtter langt tilbake på gården By Dordis foreldre må ha vært av den gamle slekta på gården By Oppigård i Skaun. Gårdene By og Mo er av de eldste gårdene på Jåren (et område ved Laugen i Skaun). Rydding og bosetting på de andre gårdene må ha gått ut fra disse. By må ha vært det eldste bygdesenteret, dersom vi skal peke ut et senter i et så snevert samfunn som det var omkring Laugen i tidlig mellomalder. Det usammensatte navnet By – bø, gård – tyder og på at det var midtpunktet, gården som ikke behøvde særskilt navn for å nevnes. Uttalen av navnet er nå By'an (platal n), dativ: på By'a, genitiv: te By'a. Bya-folket var nok det ledende i bygdearistokratiet. Bøndene på Oppigård var i 1700-årene både postførere og gjestgivere. Ferdselsveien fra Orkdalen til Trondheim gikk gjennom gården og den hadde nok alltid vært brukt som et kjærkomment hvilested. Det var Dordis bror Pål Olsen som tok over drifta av gården etter foreldrene fra 1706. | By, Dordi Olsdatter (I846)
|
| 744 | Dordi var fra gården Østlyngen på Lundamo. Mons var fra plassen Hovinseggen, Lyngen, Lundamo. Dordi og Mons dreiv plassen Nordbakken fra de giftet seg i 1787 til de døde. Mons dreiv som smed i tillegg til arbeidet med plassjorda. | Familie: Mons Andersen Eggen Lyngen / Dordi Olsdatter Østlyngen (F25)
|
| 745 | Dordi var fra Horgøyen på Lundamo. Lars var fra gården Hestflått i Budalen. Han var soldat og gjorde tjeneste sammen med en Lars Pedersen som han fikk overta plassen Sørtømmesflåtten fra. Han var skredder og plassmann, men døde i «Smaae Omstændigheter». | Familie: Lars Olsen Hestflått Sørtømme / Dordi Brynjulfsdatter Horgøyen (F26)
|
| 746 | Dordi var fra Sør-Evjen i Horg og datter av lensmann Halvor Halvorsen Evjen. Hennes slekt på gården går helt tilbake til hennes tippoldefar som var bruker der fra siste halvdel av 1500-tallet. | Evjen, Dordi Halvorsdatter (I1087)
|
| 747 | Dordi var trolig fra Sør-Bogen. Hun var den første Dordi som var en del brukt navn i bygda. | Bogen, Dordi (I1304)
|
| 748 | Dordi vokste opp på gården Horgøien i Horg. Hennes farfar var fra gården Bybot på Flå og giftet seg med gårdsenka på Horgøien, Dordis farmor. Faren til Dordi, Brynjulf Christoffersen, tok over gården etter foreldrene. Faren til Dordi døde da hun var 9 mndr. gammel og moren, Marit Roaldsdatter, giftet seg på nytt året etter. Det var broren til Dordi, Roald Brynjulfsen, som tok over gården etter foreldrene. Gården gikk deretter fra far til sønn helt fram til den ble solgt ut av familien en gang etter 1960. | Horgøyen, Dordi Brynjulfsdatter (I70)
|
| 749 | Dordi vokste opp på Nedgård Saltnes i Buvika hvor hennes farfar var første kjente bruker. Nedgården var en fullgård på 3 spann og var lettdrevet, så det var nok bra velstand på gården. På den tiden Dordi vokste opp var det registrert 4 hester, 10 storfe, 2 geiter og 4 sauer på gården. Avlingene i 1667 var 10 tønner bygg og 45 tønner havre. Det var nok en lettdrevet gård for kommisjonen i 1723 skrev at gården lå «i solhelling, er kornrik, har middels eng, er lettdyrket men med leirjord og kan ta skade av elvebrudd. Den kan betale sin leie på grunn av husmennene.» Den hadde skog til husbehov og en liten seter. Da mora døde i 1672 giftet faren seg på nytt, men faren døde allerede i 1680 og stemora giftet seg på nytt. Broren til Dordi tok over hjemgården da faren døde, men han ble bare 23 år så da tok stemora over gården omkring 1690. I Buvikboka, del 1, s 121 nevnes en Villik som bruker på Saltnes i Buvika fra 1655–90. Det er sannsynlig at han var Dordis far, f 1624, d 1680. Men hun er ikke nevnt blant barna, bare broren Oluf Villiksen, f 1666, d 1689. | Saltnes, Dordi Villiksdatter (40331064)
|
| 750 | Doret blr gift med Ole Larsen fra nabogården Rønningen og kom dit. | Bjørgen, Doret Olsdatter (I600)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.