Høve-flokken
Notater
Treff 801 til 850 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 801 | Eli var gift med Ola Amundsen Melby, Nergard. De bodde i Ila. | Rø, Eli Hermodsdatter (I486)
|
| 802 | Eli vokste opp på Myrin Sørgård i Børsa. Gift 1709 med Ola Haldorsen Eidsmo. Bodde på Nergård By i Skaun. | Myrin, Eli Olsdatter (I1321)
|
| 803 | Eli vokste opp på Vinsnes i Singsås. Hun giftet seg ca. 1715 med Ole Ingebrigtsen Malum. De fikk 3 barn. | Vinsnes, Eli Persdatter (5589198)
|
| 804 | Elias Jakobsen ble født utenfor ekteskap I 1827. Foreldrene var Jacob Jacobsen fra Langfjæran i Mosvik og Anne Gulliksdatter (f 1807). Anne ble senere gift med Nils Jensen Myrenget. | Elias Jakobsen (63781139)
|
| 805 | Elias Kristiansen var husmann under Mo. Kona var fra plassen Aunegrinda. De fikk 8 barn. | Mosløkken, Elias Kristiansen (17275348)
|
| 806 | Elias Olsen Aunøien var nest eldste sønn til Ole og Berit. Han tok seg tjeneste da han var i 18-årsalderen, men i 1845 kom han hjem til plassen Oppi-Melsmoen på Aunegjerdet for å hjelpe mora som var blitt enke. Rundt 1840 hadde han et kjæresteforhold med Siri Kristiansdatter fra Mosløkken. De fikk datteren Berit Eliasdatter i oktober 1842 som ble født utenfor ekteskap. Vel 4 år senere fikk også Elias sin bror, Arnt, et barn utenfor ekteskap med Siri. De fikk en sønn, Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850. Iver ble bare 3 år gammel. Elias giftet seg i 1860 med Dorthea Halvorsdatter Løberg fra Horg. De rakk så vidt å ta over plassen Aunegjerdet, men måtte flytte unna da forpakteren Arnt Henriksen fra Aunøyen skulle ta over jorda og flytte dit. Elias og Dorthea måtte rive husa og bære tømmeret på skuldrene opp de bratte bakkene til Melsmoen der de hadde fått utvist et nytt plassrom. Husene kom opp igjen et steinkast ovenfor koia på Melsmoen der Ole Andersen holdt til. Ole var en av sønnene i Utstu på Bjørgen som tok over Melsmoen, hvor han satt som inderst til våren 1826, da han tok over som husmann. Betaling for plassen der var fjorten dager i slåttonna og så var det å skjære 6 mål åker i Aunøyen når høsten kom. Ved folketellingen i 1865 står Elias oppført som husmann med jord og har ei ku, to sauer og ei geit. I 1875 hadde Elias og Dorthea ku og fire sauer og en killing i fjøset, men de slo i Rognesbakkene for å livberge dyrene over vinteren. Når de kom hjem med høyet var det å dra lasset opp de bratte bakkene. Sønnen Ole Eliasen satt der noen år etter at han giftet seg, men i 1909 flyttet han ned til eiendommen «Grøbba» som han kjøpte av Aunøien. Dermed ble Oppi-Melsmoen øde. Elias sin kjæreste, Siri, hadde barn med mange: Siri Kristiansdatter var født på plassen Matmoløkken på Støren, f 10.08.1818, d 02.01.1910. Før hun giftet seg med Arnt Pedersen Grytdal i 1854 fikk hun 3 barn med 3 forskjellige menn. To av mennene var sønner til mine tippoldeforeldre Ole Eliasen og Berit Iversdatter Aunøien. Siri hadde barn med 4 menn: 1: Kjæreste med Jens Nilsen Refset, f 18.02.1808, de fikk sønnen Nils Jensen Refset, f 20.07.1836. 2: Kjæreste med Elias Olsen Aunegjerdet, de fikk datteren Berit Eliasdatter Aune, f 17.10.1842. 3: Kjæreste med Arnt Olsen Aunegjerdet, f 21.08.1817, d 09.07.1849, de fikk sønnen Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850, bare 3 år gammel. 4: Ektemann Arnt Pedersen Grytdal, gift 28.12.1854, Støren. De fikk 2 barn: 1) Ingeborg Arntsdatter Grytdal, f 17.06.1854, d 13.08.1937. 2) Anne Arntsdatter Rogstad, f 26.09.1857, d 1933 i Soknedal. Elias og Siri Kristiansdatter fikk en datter: Berit Eliasdatter Aune, f 17.10.1842. Berit vokste opp hos mora på Aune på Rognes. I 1875 var Berit i tjeneste på Nordstu Rognes, og i 1891 var hun i tjeneste på Borstu Rognes. Hun var gift med Mons Johnsen Grønaas, f 1849, fra Ålen. Berit og Mons fikk en sønn John Monsen Aune, kalt «Mensin», f 03.04.1876, d 30.05.1954. Elias sitt barnebarn, «Mensin» – et ukjent søskenbarn til min mor: Så vidt jeg vet har det ikke vært fortalt at det var min oldefar som var morfar til «Mensin». Det har vært en bevart hemmelighet at min mor var søskenbarn med «Mensin». Han og kona Kari Ellingsdatter Bonesbro hadde en plass under Refset på Rognes, de fikk 9 barn. «Mensin» var en mann med kunstneriske anlegg og var i sin tid en flink fiolinist og han drev også en del med treskjæring. Han bygde seg eget lysverk helt på egen hånd og tok opp igjen tradisjonen med å lage stueklokker som han gjorde flere av. Han var også over til Amerika noen år fra 1906. | Aunøien, Elias Olsen (I34)
|
| 807 | Elias Olsen tok over gården Østlyngen i Horg etter foreldrene. Gift 1786 med Kari Andersdatter Gylland, Teigen (f 1762). Han ga skjøte til sønnen Anders Eliasen på Østlyngen i 1809. Elias hadde kår på gården. Men Anders flyttet i 1816 til Hegstad på Leinstrand hvor kåret til foreldrene fulgte med. Elias og kona døde som kårfolk hos sønnen på Søndre Hegstad på Leinstrand. Elias og Kari fikk 8 barn. | Østlyngen, Elias Olsen (I255)
|
| 808 | Elias Olsen vokste opp i Aspvika. I 1835 giftet han seg med Anne Olsdatter og de bodde hos hennes foreldre på plassen Røytvollstranda. De tok over plassen i 1841 mot kår til hennes foreldre. De fikk 5 barn. Anne hadde en sønn før hun giftet seg med Elias. | Aspvik Røytvoll, Elias Olsen (I2017)
|
| 809 | Elias vokste opp på Bjørgen på Rognes. Han ble gift 8. april 1772 med Siri Arntsdatter Moe. Elias og Siri var bondefolk i Løkkja. Senere husmannsfolk i Bortistu i Granøyen. Ved sønnen Oles dåp 20. desember 1772 skrev Elias seg for Granøyen. Faren til Elias, Ole Larsen, var driver av Oppstu Bjørgen til han døde. I skiftet etter faren i 1781 ble Løkkja taksert til 420 rdr. og delt mellom arvingene og kreditorene. Løkkja lå som underbruk under Oppstu Bjørgen. Elias Olsen tok over i Løkkja og dreiv gården noen år. Broren Ole tok over hjemgården Oppstu Bjørgen ved skiftet etter faren. Da faren til Elias kjøpte Løkkja lånte han 400 rdr. av presten Bernhoft, og 16. juli 1783 solgte enka (mora til Elias) og barna underbruket Løkkja til Steffen Rogstad og Ole Olsen Bjørgen. Det var harde tider og det gikk ikke så godt for Elias og han måtte ty til det kongelige forsterkningskornet i 1785, han som mange andre. I 1789 heter det at han var «en omvandrende Bætler med Kone og Børn». I 1790-årene slo han seg ned i Bortistu i Granøyen og broren Jens flyttet også dit. Ved FT 1801 var han registrert som "Inderste og gaaer i dagleje" i Granøyen og sønnene Lars (22 år) og Elias (14 år) bodde hjemme. På Elias sin tid var det bjørn i traktene. På vintertinget 1781 møtte bror til Elias, Ole, opp med skinnet av to bjørnunger. Han fikk skuddpremie etter den kongelige forordning med 2 rdr. Ved FT 1801 satt Elias og Siri som inderster på Bjørgen (Granøyen). Våren 1772, da Elias giftet seg med Siri Arntsdatter Moe, sto han i grenaderuniform foran alteret. I 1815 satt han som fattig enkemann sammen med broren Jens. Han døde som fattiglem. Plassen ble ikke stående tom så lenge etter Elias. En av sønnene i Utstu på Bjørgen, Ole Andersen (f 1792, d 1855) satt som inderst til våren 1826, da han tok over som husmann. | Bjørgen Granøyen, Elias Olsen (I56)
|
| 810 | Elisabeth vokste opp på et småbruk i Talkenes, Badderen i Troms. Hun var nest yngst av i alt 11 søsken, 2 gutter og 9 jenter. Alle brødrene og den eldste søsteren døde ung, før Elisabeth ble født. På hjemplassen var det et tett fellesskap mellom de 8 søstrene – og dette fellesskapet ivaretok de også da de ble voksne og flyttet hver til sitt. Elisabeth som flyttet lengst ifra holdt jevnlig kontakt med søstrene nordafor. Hun ble enke allerede i 1977 da Arnar døde av hjerteinfarkt. I 2014 døde sønnen Kjell, vel 64 år gammel. Det var veldig tungt for henne å bære det savnet. Ved søk i avisarkivene fant jeg en annonse Elisabeth hadde satt inn i Lofotposten 11.04.1945 s 6: «Er det noen som har en gammel symaskin å selge til en evakuert som har mistet maskinen sin? Skriv. Evakuert Elisabeth Olsen, Repparfjord, Nordmjele, Vesterålen.» Det var ikke så enkelt å få tak i symaskin, fordi hun gjentok annonsen. Dette forteller mye om Elisabeth, hun var aldri uvirksom. Heller ikke da hun var evakuert. Hele familien måtte forlate alt de hadde og flykte da tyskerne brant ned gården og alt de eide. Ved Elisabeths begravelse i Havstein kirke, 14.08.2020, holdt prest Steinar Leirvik følgende minneord ved Elisabeths båre: «Elisabeth Moen, en kjær mamma og svigermor, mormor og farmor, oldemor og tippoldemor, søster, svigerinne og tante er død. Elisabeth døde på Øya helsehus den 14. august, 94 år gammel. Fra februar hadde hun vært syk, og fra midten av juni har hun ikke vært hjemme. Elisabeth Olsen kom til verden i Badderen i Kvænangen i Troms 19. oktober 1925. Det ble en tøff start, for Elisabeth kom for tidlig, ble hastedøpt, og det ble sagt at hun var så lita at hun sov i en skoeske. Senere skulle hun bli veldig fysisk sterk, og som nest yngst av 8 søstre på et lite småbruk, måtte hun tidlig hjelpe til – som da hun bar melsekker opp fra båten og heim. Torvskjæring var et annet tungt arbeid. Senere hadde hun arbeid som tjenestejente på Kåsen, og hjalp også til en periode på hotellet i Burfjord. Det var forresten et veldig godt søskenforhold mellom jentene. Krigen kom til Norge, og høsten 1944 fikk familien bare to timers varsel før de måtte evakueres, og på vei ut fjorden – så de hvordan hele heimbygda ble brent ned. Familien til Elisabeth ble evakuert til Malangen. Også i krig vil kjærlighet oppstå, Elisabeth ble kjæreste med Henrik Weidemeier, og i 1944 ble Kari født. Krigens gang gjorde at Elisabeth og Henrik mistet kontakten. Etter krigen fikk Elisabeth tuberkulose, og var på sanatorium i Harstad i hele to år. Da hun ble frisk, dro hun nordover til søsteren på Storekorsnes i Finnmark. Her var det post, fiskebruk og landhandel den gangen, og arbeid å få. I denne tiden møtte Elisabeth, Meyer Arnar Moen, og i 1949 feiret de dobbeltbryllup i Trondheim i lag med søsteren til Arnar. Samme året ble Kjell født. De to nygifte parene bodde også i samme hus, på kvisten i Schøllers gate, før Arnar og Elisabeth flyttet til Erika Lies vei hvor de ble i 10 år. Trine kom i 1953, mens Lars Morten ble født i 1957 – og familien var komplett. Fem år senere, stod tomannsboligen i Rådmannsveien ferdig. Arnar døde allerede i 1977, og siden har Elisabeth vært alene og klart seg selv, i hvert fall til hun passerte 90 år. I senere tid har Lars Morten og Trine vært til uvurderlig hjelp. Dere sa at Elisabeth var en selvstendig, sterk og sta kvinne, og var vel ikke en type som satt på ordene! Jeg forstod at Elisabeth var veldig glad i hus og hjem, og ville helst ikke ut noe sted. Hun var flink til å gjøre «det lille ekstra,» enten det var med grønnsaker til middagen, eller ved å tenne lys, pynte og dandere. Hun var arbeidsom, og alltid velstelt. Sminkepungen måtte være med – også da hun ble hentet med ambulansen! Elisabeth var heimeværende da ungene var små, og som helt ny i byen, hadde hun jobbet på Strinda sykehus. Dere hadde en trygg oppvekst, og alt skulle være ordentlig; ungene, hagen og huset! Senere jobbet hun for Mendelsohn og Sønner, Hamstad, Esp renseri, og til slutt - på Trøndelag vanførehjem, både i avdeling, og på vaskeriet. Elisabeth var glad i sang og musikk, og som ung, hadde hun vært med i Strinda blandakor. Ofte tok hun barnebarna i fanget, og sang for dem. Hun var veldig sportsinteressert, og fulgte mye med på TV. Et særtrekk ved moren deres, var at hun alltid møtte i god tid. Ett år kom hun så tidlig til 1. mai toget til LO, at hun i stedet ble gående med AKP ML sitt tog tidligere på dagen! Ellers var vel ikke stedsans, hennes største styrke! …. Dere fortalte at hun hadde gått en del i kirka på Hallset. Da hun var på Øya helsehus, ble en stund sammen med diakonen, både vakker og viktig for ei som hadde sin tro, men som også strevde med om hun var bra nok. Det ble ei fin stund, der hun blant annet var med og sang «Så ta da mine hender», salmen som avslutter begravelsen i dag. Elisabeth ble tippoldemor, hadde 21 oldebarn, og barnebarna var Svanhild, Chris og Håkon, Frode, Heidi og Lise, Cato, Aina og Marte, Marius og Lene, Marthe, Thomas og Kenneth. Hun var glad i dere alle, men var kanskje litt ekstra opptatt av oldebarnet Oliver. Ellers forteller Svanhild at hun elsket å være hos bestemor, gikk amok i klesskapet, og minnes både en pjolter og oppglødd ommøblering! De diskuterte mye, var vel ofte bare enige om at det var uenige – og at det ikke ble sure miner av den grunn! Frode husker hvordan hun var i hagen utenfor huset i Rådmannsveien, alltid i aktivitet. Men også at hun var god å snakke med i forbindelse med krevende situasjoner og veivalg i livet. Denne evnen var noe hun beholdt – helt til det siste. Svigersønn Pelle var imponert over at hun hadde så stor tillit til ham. Han hadde høy stjerne – men fikk også litt pepper – som når han la seg til å sove på sofaen hos svigermor. Et langt liv er nå over. Vi lyser fred over Elisabeth Moen sitt minne.» | Olsen, Elisabeth (I26)
|
| 811 | Elisabeths 5 x tippoldefar Peter Jacobsen Falch (død 1643) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i 1618 til 1629. Han var gift med Anna Johnsdatter (d 1673), hvis opphav er usikkert. Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var krongods. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til Tjøtta. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i Vefsn, Tjøtta og Herøy. Anna Johnsdatter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver. Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hansen Richard, som var fogd fra 1646. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på Torget, som også var krongods. Baron Peder Jespersen ble født på Nord-Herøy, i følge Albert Chr. Dass. En annen datter av fogd Falch, Maren, ble gift med Peter Don Dass (Elisabeths 5 x tippoldefar) i 1646, en skotte med utliggerborgerskap i Bergen. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta. | Falch, Peter Jacobsen (I2779)
|
| 812 | Ellen ble født 04.04.1800 hjemme hos sine besteforeldre i Karvika og hun ble hjemmedøpt av morfaren Johannes Dobel, senere stadfestet i Skjervøy kirke 09.05.1800. Hun var det tredje barnet til Henrik Pedersen Berg f 1771, d 06.05.1938 og Eli Marta Johannesdatter Karvik f 11.12.1773, d 1815. Ellen hadde 5 søsken: Henrik Berg f 1796, Marit f 06.05.1798, Johannes f 1803, Peder f 14.04.1805 og Marit Katrina f 22.12.1808. Ellen var 15 år gammel da hennes mor døde og 38 år da hennes far døde. Ellen Henriksdatter vokste opp ved Sandneset i Kvænangen. Sannsynligvis tok hun seg tjeneste inne i Lillestrømmen, for det var der hun bodde da hun traff en sjarmerende ungkar, Ole Henrichsen. Han var et knapt år eldre enn Ellen og var fra en av plassene ved Strømmen i Kvænangsfjorden og dreiv som fisker. Ellen og Ole giftet seg 25. mai 1823 i Skjervøy kirke, 23 år gamle. De bosatte seg i Strømmen og fikk en datter, Berit Maria f 18.03.1826. Men Ole ble ikke gamle karen, han døde knapt 29 år gammel (f 29.11.1799, d 10.10.1828) som «Gaardmand af Strømmen». Ble tidlig enke Ellen var bare 28 år da hun ble enke og alene med å forsørge datteren på vel 2 år. Ved Ellens besteforeldrene i Karvika bodde det en staut ungkar i slutten av 30-årene, Henrik Henriksen f 1791. De giftet seg sommeren 1930 og Ellen flyttet inn hos ham i Karvika hvor de fikk 3 barn. Der livnærte de seg av jordbruk og fiske. Enker var ettertraktet Slik de økonomiske forhold var og hvor det var mangel på plasser å etablere seg, var enker veldig ettertraktet. Der kunne man komme til etablerte steder hvor det var både husvære, redskaper og husdyr. Da Ellen døde, 58 år gammel, var hun blitt enke for andre gang. Hun døde som kårenke i Sørstrømmen 12.03.1859, og ble begravet 31.07.1859. Ellen fikk 4 barn: Hun hadde en datter med Ole Henrik Henriksen: Berit Maria Olsdatter f 18.03.1826. Hun hadde tre barn med Henrik Henriksen: Henrik Henriksen f 20.10.1830, Johan Peder Henriksen f 27.10.1832, Anne Maria Henriksdatter f 07.11.1841. | Berg, Ellen Henriksdatter (I165)
|
| 813 | Ellen ble født på Bodsbergaune. Familien flyttet i 1761 til Melhagen og senere til gården Høstad på Byneset. Faddere var Anders Vorsæt, Sevald Høstad, Gjertrud Langørjen, Anna Langørjen og Berete Esp. | Høstad, Ellen Andersdatter (I2238)
|
| 814 | Ellen ble gift med enkemann Sjur da hans første kone døde. Det er ikke kjent om de hadde barn, men det er vel lite sannsynlig da Ellen var nærmere 50 år da de giftet seg. | _____, Ellen Endresdatter (I1073)
|
| 815 | Ellen døde som barn. Foreldrene fikk en datter i 1759 som de også kalte Ellen, så hun døde før det. Når et barn døde var det vanlig at neste barn av samme kjønn fikk samme navn. | Høstad, Ellen Andersdatter (57679018)
|
| 816 | Ellen er fra Sørstraumen i Kvænangen. Hun giftet seg i 1838 med Henrik Henriksen fra Skorpa. De fikk 5 barn, men Henrik omkom på sjøen og hun ble alene med barna, 32 år gammel. Ved folketellingen 31.12.1865 for Kvænangen Sogn, Hjeldnes, finner vi Ellen Thomasdatter 48 år, "gaardbruger, leilænding", med sin familie. Mannen hennes, Henrik Henriksen var død. Hennes sønner var: Morten 30 år, Josef 25 år og Thomas 20 år. Jobber som løskarler. Hun hadde 2 tjenestepiker (med samme navn): Ane M. Jonsdatter, 26 år, og Ane M. Jonsdatter, 14 år. Hun holdt seg godt, gården hadde 1 hest, 4 store kveg, 20 sauer og 2 reinsdyr. I tillegg bodde også Henrik Henriksen, 33 år, og Beret M. Henriksdatter, 40 år. De er oppført som selvholdere og fiskere. På samme gård bodde hennes svigerbror Lasse Lassesen, 53 år, "Hf Inderst Uden jord, fisker", med sin familie. Karen Henriksdatter, 50 år, Lasse 15 år, Jon 9 år, Kirsten 5 år og Thomas H. 1 år. Bosted Sørstraumen, Kvænangen. | Ellen Thomasdatter (I119)
|
| 817 | Ellen Gudmundsdatter Skjøstad f ca. 1658, d 1718. Hennes far Gudmund var født ca. 1625 og døde i 1677. | Skjøstad, Ellen Gudmundsdatter (49894411)
|
| 818 | Ellen Henriksdatter, var en yngre søster av Thomas og Ole. Hun giftet seg med kvænen Joseph Hansen som var Oles svoger, og slo seg ned i Kjøllefjorden. Finneskolemester Ole Olsen som besøkte dem i 1793, bemerket lakonisk at hele familien er «mere øvede i det qvænske end danske Sprog». I Lillestrømmen fikk han beskjed om at drengen Isach ikke trengte undervisning, da han «- læser qvænsk». | Lillestrømmen, Ellen Henriksdatter (Qvæn) (39414063)
|
| 819 | Ellen Jensdatter, f 1731, d 1763. Hun tok over Berg Jensgården etter foreldrene. Se også neste gårdkone. Gift i 1754 med Simen Karlsen Vevik, f 1730 på Vevik Vestre, d 1758. De fikk 3 barn. Da Ellen døde tok hennes søster Guru Jensdatter, f 1735, over gården. | Berg, Ellen Jensdatter (69568545)
|
| 820 | Ellen nevnes sammen Haftor i koppskatten og var nok kona til Haftor. | _____, Ellen (I1269)
|
| 821 | Ellen skrev seg Vevik da hun giftet seg med Roe. | Vevik, Ellen Johnsdatter (52708832)
|
| 822 | Ellen var gift med Ole Torgersen Kjerrem fra Børsa. | Langørgen, Ellen Olsdatter (19917945)
|
| 823 | Ellens ble født på Byneset i 1760, døpt 12.03.1760 i Byneset kirke. Hvem mora var har jeg ikke funnet noen informasjon om, men hennes far var innført i kirkeboka som John Tambur. Dette fordi han var tambur i militæret, men jeg har ikke klart å finne flere opplysninger om ham eller hvor de bodde. Ellens mor er ikke nevnt i kirkeboka, men foreldrene var gift, for det er ingen merknad i kirkeboka om at hun var «uekte». Faddere var: Jørgen Wigen, Jon Foshøijen, Berette Mule, Ingeborg Høyem og Berette Størvold. Jeg har søkt etter konfirmerte i Byneset kirke, men ikke funnet Ellen, heller ikke broren Ole. Dette tyder på at familien flyttet fra Byneset før 1770. I følge Arne Håbjørg, forfatteren av Bynesbøkene, var det en Ellen i tjeneste hos Ingebjørg Høyem ved Stenshylla, ei hos Beret på Størvoll og ei hos presten Johan Kransås. Men jeg har ikke klart å finne om en av disse var Ellen Johnsdatter. Hun var gift to ganger. Gift I i 1781 med Sivert Eggen. Han står oppført som plassmann på Eggagjerdet på Byneset og Ellen kom sannsynligvis til plassen da hun giftet seg med Sivert. De fikk en datter, Guru Sivertsdatter, f 1780. Ved folketellingen 1801 var Sivert død og Ellen hadde giftet seg II med Erik Jakobsen. De bodde fortsatt på Eggagjerdet og barna Guru Sivertsdatter (fra 1. ekteskap, 21 år), Sara Eriksdatter (8 år), John Eriksdatter (1 år) og fosterdatteren Mali Andersdatter (1 år). Familien flyttet til Børsa omkring 1808. Ellen døde i legd 11.03.1837, 76 år i Børsa. Begravet 19.03.1837, Børsa kirke. Hennes andre ektemann Erik døde i 1821, 16 år før henne. | Tambur, Ellen Johnsdatter (I1519)
|
| 824 | Ellev ble bare 3 år gammel. | Høstad, Ellev Pedersen (3725458)
|
| 825 | Ellev døde i 1755 i følge Budalsboka 2006, men kona Guri er nevnt som enke i 1750. | Bakken, Ellev Johansen (I1051)
|
| 826 | Ellev Eidsli kom til Eidslia i Skaun i 1637 og dreiv gården til 1662. Han svarte kopskatten 1645 for seg selv, Ragnhild, Guru, Ola og Eli. Han gav gården videre til sønnen Pål i 1663. Fra Ellev, som døde før 1664, slekter det senere folket på Eidslia. Eidslislekta står i en særstilling når det gjelder tradisjoner tilbake i tid. Den har bodd på gården så langt vi kan se. Det er åtte generasjonar fra den Tore Eriksen som i 1771 kjøpte gården. Men Tore var fjerde generasjonen fra Ellev, som satt der i midten av 1600-årene, og kanskje er det slektstrådar lenger tilbake også. | Eidsli, Ellev (57112281)
|
| 827 | Ellev Eriksen ble født på Storrøsgjerdet som han tok over etter foreldrene. Da faren døde i 1916 satt mora med bruket til Ellev tok over i 1943. Ellev giftet seg 05.07.1950 med Sigrid Olsdatter Enodd. | Storrø, Ellev Eriksen (31563796)
|
| 828 | Ellev Pedersen tok over som leilending på Lillebudal rundt 1718 etter sin bror Ole Pedersen. Broren, Ole, hadde tatt over bygselen av gården ved folketellingen 1701. Han er nevnt som dragon og etter tradisjonen en av de mange fra disse bygdelag som var utskrevet til forsvaret mot Armfeldt høsten 1718. Fra dette år er Ole borte fra listene. Ellev ble eldgammel. Gravlagt i sitt 99 år, 15 sønd. Trinitas 1766. I følge Budalsboka er Ellevs kone ukjent, men det kan være den Anne Lillebudal som døde i 1756, 90 år gammel. De hadde tre barn som er kjent. | Lillebudal, Ellev Pedersen (I1169)
|
| 829 | Ellev Persen, f ca. 1670, død seinest 1733. Han vokste opp på Nergård Fokset i Skaun. Ellev tok over gården etter faren og dreiv fra 1695–1733. Både faren og Ellev satt på gården "i bra velstand". Ellev giftet seg i 1696 med Berit Evensdatter Nordland. Ellev og Berit fikk 9 barn. De overlot gården til yngstesønnen Ingebrigt Ellevsen, f ca. 1710, d senest 1737. | Fokset, Ellev Persen (17209484)
|
| 830 | Ellev tok over gården Bakken i Budal etter faren Johan. Faren kom fra gården Kirkvold i Singsås og tok over Bakken i 1676 og var første driver fra vår slekt der. De eldste kildebeleggene for gården Bakken er fra 1400-tallet. | Bakken, Ellev Johansen (I1051)
|
| 831 | Ellev var driver av gården Kirkvoll og han var en akta mann i bygda og ein de fleste Singsås-bygger stammer fra. Han overlot gården til sønnen Per. Før Ellev tok over gården er det (i følge Singsåsboka, Gards- og slektshistorie, 1994) sannsynlig at vår slekt har vært brukere på Kirkvoll siden 1500-tallet. Tippoldefaren til Ellev er den eldste brukeren på Kirkvoll fra vår slekt. Han het også Ellev og satt som bruker på Kirkvoll i 1557. En kan nok si at de senere ættene på Kirkvoll, og mange flere med de, har opphavet sitt i han. Ellev betalte skipskatten med 1 rdr. Så har en ingen ting å rette seg etter før etter 1600, da også en Ellev, sikkert sønnesønnen til den første, satt som bruker. Han betalte tienda i 1607 med 3 skj. korn. Etter Ellev ble det to brukere ei tid, Eystein og Engebrekt, som sikkert var sønnene. Etter disse kom det en ny Ellev, født omkring 1610, som da er tippoldebarnet til den første kjente Ellev på Kirkvoll. Etter navnene på sønnene og ymse ting ellers i slekta å dømme, var kona hans Ellev, som trolig het Guri, fra gården Vinsnes. Dermed ble Ellev-slekta høyverdig og velsett langt ned gjennom tidene. Og de laget et særskilt aristokratisk slektssamfunn, som hadde sine egne «mear» og måter å følge. Dette kom til å gjøre utslag med sammengifting og sammenkomster, som i lengden ikke alltid virket på beste måte, slik det var ment. De hadde sine egne navn som har hengt med helt til nåtida (1958), navn som satte et særpreg på slekta og ikke var til å ta feil av, navn som Ellev og Johan. Ellev og Guri fikk 6 barn. 3 av barna er direkte aner til meg: Else, Gjertrud og Johan. | Kirkvold, Ellev (I1212)
|
| 832 | Ellev var født på gården Krigsvold i Budalen. Han var gårdbruker på gården Morset i Singsås og gift med Kari Pedersdatter Enodd. De fikk 9 barn. | Krigsvold, Ellev Sivertsen (92881002)
|
| 833 | Ellev var født på småbruket Refsetgjelan. Da broren døde i 1936 tok han over småbruket. Skjøte på gården er datert 05.02.1959, tinglyst 28.10.1959. I 1960 ble det satt opp ny låve til erstatning for den gamle som skrev seg fra ca. 1750. | Refseth, Ellev Johnsen (I418)
|
| 834 | Ellev var telefonreperatør på jernbanen. Bodde på Bergly på Bomo, Snåsa. Følgende nekrolog stod i Trønder-Avisa 29.06.1965, s 3: Ellev Aunøien, Snåsa, er død, 65 år gammel. Med hans plutselige bortgang er det oppstått et ufattelig og uerstattelig tomrom i en trivelig heim på Bomo. Han var et sjeldent godt menneske med stor omsorg både for sitt yrke, sin heim og sine nærmeste. Med disse egenskaper hadde han også vunnet seg en stor venneskare som nå vil savne han dypt. Aunøien var født og oppvokst på Støren, men kom til Snåsa allerede som ungdom der han ble gift med Elsebe Aunøien (født Bomo). De bygde seg opp en vakker heim på farsgården hennes hvor de siden har levd. Aunøien var telefonreparatør ved NSB av yrke – et yrke som han har skjøttet på en utmerket måte i over 40 år. Ekteparet har 4 barn – to døtre og to sønner. Vi lyser fred over hans minne!" | Aunøien, Ellev (I212)
|
| 835 | Ellev vokste opp på gården Bakken i Budalen. Han var et kjærkomment attpåsleng til de mange søstrene han hadde. Ellev var en driftig kar som utvidet åkerjorda og ivaretok husværet. Skjøte fikk han i 1797 for 180 rdl. (Curant) til de 18 marklag, revidert 1838, til 1 daler 2 ort 12 skilling. Kona Gunhild fall tidlig fra og det var skifte etter henne på vårparten i 1803. Boet viste velstand. Hele 223 rdl. til deling. Det var 3 barn etter henne som levde, 3 hadde dødd som små. Ellev satt alene med tre små barn på 4, 2 og 1 år. Ellevs familie hadde da drevet Bakken siden hans oldefar kom fra Kirkvoll i Singsås og startet som bruker her i 1676. Det var Ellevs sønn, Johan (f 1799, d 1859), som tok over Bakken da faren døde i 1811 – og det er direkte etterkommere som fortsatt eier (pr. 2005). Ellev var gift to ganger. Han giftet seg første gang i 1794, 31 år gammel, med Gunhild Pedersdatter som bare var 17 år. Hun døde i 1803, bare 27 år gammel. Ellev giftet seg igjen tre år etter i 1806 med Anne Tellefsdatter fra Storlien Søndre i Budalen. De fikk et barn Tellef Ellevsen f 1807. Han fikk skjøte på Storbudal Teigen i 1860 og var bonde der. Gården Bakken ligger høyt og fritt på en bakkekam 500 meter over havet, med vidt utsyn til gård og grend. Gården er ført i leidangslistene siden 1610, og navnet er skrevet Bech i 1626, Beck i 1645, Back i 1657, Bache i 1666 og Bachen 1723. Gården hører til de eldste i bygda, og folket her ble tidlig selveiere. I de sørvendte liene var det årvisst med korn, og under Storkleinåret 1812, var det bare Bakken som fikk modnet korn i grenda. Folket på Bakken har opp gjennom tida markert seg i bygdesamfunnet. Faren til Ellev, Johan Ellevsen (f 1723, d 1799), var en av dem som ivret mest for å bygge kirke på Enodden, han var også medhjelper og kirkeverge. Flere av barnabarna til Ellev (sønnen Johans barn) utmerket seg: – Haldor (f 1829, d 1868) gikk i lære i Trondheim og reiste videre til København. Sammen med en tyskfødt kompanjong, startet han symaskinfabrikk der de laget Grover og Bacher maskiner. Haldor døde i København. – Johan (f 1837, d 1920) var boklærd og en drivende gårdbruker. Han behersket latin, hadde lest mye og folk hadde stor tillit til ham som bygdedoktor. Han tok over gården etter faren i 1857. Han var ordfører i Budal i 12 år. Han stiftet både telefonsamlag og historielag i Gauldalen. – Nils (f 1833, d 1912) dreiv stort som garver og farger. Bygdefolk var ofte innom vadmelsstampen i Smebubekken med vevnaden sin, ja selv Singsås-bygger som dreiv markaslått innpå høydene overfor gården, var nedom med tøy i kløvsalen. Det fortelles at Nils hadde en egen evne til å gjøre vadmelstøyet mykt og fint. Nils hadde pådratt seg livsvarig ryggskade i guttedagene, etter at han falt av kløvhesten, og han fikk tilnavnet Nilskruggen. Gunhild og Ellev fikk seks barn: NN Ellevsdatter Bakken, f 1793, d 1793. Ingrid Ellevsdatter Bakken, f 1794, d 1803. Johan Ellevsen Bakken, f 1796, d 1796. Johan Ellevsen Bakken, f 1799, d 1859. Tok over etter faren, eier og bruker av Bakken fra 1811 til 1857. Peder Ellevsen Bakken, f 1801, d 1860. Bonde i Nordistu Svardal. (Margits oldefar.) Ingebrigt Ellevsen Bakken, f 1802, d 1886. Bosted Bakkløkkja, Budalen. Ellevs andre kone ANNE TELLEFSDATTER BAKKEN (STORLIEN) (Margits ste-tipp-oldemor) ble født i 1783 i Storlien Søndre. Anne døde i 1831, 48 år gammel. Ellev var 44 år gammel da han giftet seg i 1806 med 23 år gamle Anne Tellefsdatter. Anne og Ellev fikk en sønn: Tellef Ellevsen Storbudal Teigen Bakken, f 1807, d 1872. Bonde på Storbudal Teigen, Budal. | Bakken, Ellev Johansen (I84)
|
| 836 | Ellev, f ca. 1750, gift med Anne Andersdatter Gimse. Bodde i Loddgårdstrøa. | Langørgen, Ellev Olsen (57317824)
|
| 837 | Ellevs foreldre var ikke gift og han vokste opp hos mora på Svardal i Budalen. I 1920 var han 8 år og bodde hos sin mor på Svardal "Forsørges av moderen" og hun levde av gårdsbruket som hennes søster Marit d.y. dreiv. Han ble gift i 1933 med Jonetta Oline Sten, f 22.01.1911, d 26.02.2003, og de fikk 3 barn: Odd Arnold Svardal, Astrid Svardal og Gunnar Arne Svardal. | Svardal, Ellev Nilsen (29839124)
|
| 838 | Elling døde i ung alder. | Berg Rogstad, Elling Olesen (Olufsen) (I1932)
|
| 839 | Elling Johnsen, f ca. 1728, d 1778 | Gimselven, Elling Johnsen (35471098)
|
| 840 | Elling kom visstnok fra Sør-Husby i Skaun. Han og kona Gjertrud var bondefolk på gården Bjørgan i Skaun, men Elling døde like etter 1685 og Gjertrud giftet seg da på nytt. De fikk en sønn ca. 1685: Sjur, gift med Marit Olsdatter Rekstad, Nordigård. Bodde på Børsøra. | Bjørgan, Elling (62055786)
|
| 841 | Elling Rasmussen tok over gården Bjørgan etter foreldrene i 1722 og dreiv til han døde i 1738. Han var gift med Gunhild Olsdatter Rekstad fra Nordigård, f ca. 1690, levde i 1744. De fikk 10 barn og sønnen Anders (f ca. 1720) tok over Bjørgan. Barn: 1. Mali, f ca. 1714, g.m. Sjur Haldorsen Krokstad. Se Malihaugen på Skaset. 2. Ivar, f ca. 1716, g.m. Ingrid Olsdatter. Bodde på Meistadrabben i Børsa. 3. Siri, f ca. 1718, tjente på ymse gårder i bygda, død ugift i legd 1812. 4. Anders, f ca. 1720, tok over gården. 5. Endre, f ca. 1722, flyttet ut før 1763. 6. Rasmus, f ca. 1724, g.m. Ingeborg Evensdatter Skauan. Se Tyskhaugen. 7. Gjertru, f ca. 1726, g.m. Even Olsen By, Nergård. Flyttet ut. 8. Siri, f ca. 1729, g.m. Simen Johnsen Lisbetseter. Se Sørgård Lefstad. 9. Ingeborg, f ca. 1731, død ugift i legd på Husby 1801. 10. Randi, f ca. 1734, død i Eidslia 1751. | Bjørgan, Elling Rasmussen (I334)
|
| 842 | Elsa er mor til Kristin Sæther Danielsen som jeg har DNA-treff med, Elsa er min 5-menning. Elsa ble gift Sæther. I følge Kristins Facebook-side fikk Elsa og Harry 6 døtre og 1 sønn. Dette bekreftes av Bjørnørfolket, bind 1, s 51: Heidi Beate, f 1961, gm Per Charles Sæther. Bosted Seter. Grete, f 1963, flytta til Trondheim. Berit, f 1966, flytta til Namsos. Mona Lisa, f 1967, flytta til Namsos. Åse, f 1969, flytta til Trondheim. Kristin, f 1971. Torgeir, f 1973. | Angen, Elsa (71645045)
|
| 843 | Else Ellevsdatter var født mellom 1640 og 1651, sannsynligvis på gården Kirkvold i Singsås. Hun var enke etter Per Persen Vinsnes og satt med Vinsnes Nordgården utover til 1710. | Kirkvold, Else Ellevsdatter (I1277)
|
| 844 | Else Kristensdatter Hegelund, født ca. 1660 i Skjervøy i Nord-Troms. Hun giftet seg med Thomas Christensen Arild, født ca. 1655 i Valan i Kvænangen. Else var datter av handelsmann "Skjervøykongen" Christian Michelsen Heggelund på Skjervøy. Han var født i Ebeltoft på Jylland og var tidligere Bergensborger. Da han døde i 1694 hadde han vært bosatt på Skjervøy i over 30 år og drevet omfattende handel. Hans bo ble takstert til 6300 riksdaler og besto i stor grad av utestående gjeld hos folk rundt i fjordene. Han hadde fordringer hos 41 hushold i Kvænangen. Totalt besto befolkningen av ca. 52 hushold (hvorav 5 norske) på den tiden. Det betyr at nesten alle innbyggerne i fjorden sto i bunnløs gjeld til handelsmannen på Skjervøy. Else var fra første ekteskap, og moren var Karen Andersdatter. Else giftet seg med Thomas Arild, og de bodde mesteparten av tiden på Valan, hvor hun døde 1696. Han var lensmann i Skjervøy. | Heggelund, Else Christensdatter (53489535)
|
| 845 | Else Lovise ble født utenfor ekteskap (uegte) og ble hjemmedøpt i Langfjordbunden, Talvik. Foreldrene var registrert som ungkarl August Johannesen og pige Sara Jonette Johannesdatter. | Schultz, Else Lovise Augustinusdatter (I3182)
|
| 846 | Else vokste opp på Mosand på Støren. Hun var gift to ganger, I 19.04.1759 med Steffen Estensen Refset og II 02.07.1789 med Anders Arntsen Gorset. Hun fikk 7 barn med sin første mann. Else flyttet ut av bygda omkring 1790, ved folketellingen 1801 bodde hun på Røstad, Ørlandet. | Moe, Else Arntsdatter (I1275)
|
| 847 | Elsebeth Kirstine Andersdatter var 21 år og ugift ved folketellingen 1801. | Valman, Elsebeth Kirstine Andersdatter (91218726)
|
| 848 | Elvine emigrerte til USA. Hun ble gift med Karl Edvard (Charles Edward) Hammer 08.10.1887 i Ironwood, Gogebic, Michigan, USA. Karl var fra Beitstad i Trøndelag. De fikk 3 døtre og 2 sønner. Datteren Lillie Josephine Hammer, f 26.10.1894, d 05.04.1988, fikk en datter: Doris Elvina Franson, f 22.04.1918, d 15.10.1982, som fikk datteren Monta Lee Dakin. Doris bodde i Alexandria, Fairfax, Virginia, USA fra 1935. Monta (f mellom 1943 og 1952) er Elvines oldebarn og har DNA-treff med meg. Opplysningene er hentet fra Monta Lee Dakin sin slektsside på MyHeritage: hammer family Web Site. | Reitan, Elvine Johnsdatter (79800701)
|
| 849 | EMAIL: oddny.sivertsvik@gmail.com | Sivertsvik, Oddny Synnøve (I110)
|
| 850 | Emigrert til Boston, USA, 3. desember 1902. | Aunøien, John Olsen (I1720)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.