Høve-flokken

Treff 851 til 900 av 4,871

#	Notater	Linket til
851	Ektefelle: Judithe Carstensdatter Volquartz	Familie: Rasmus Mortensen Angell / Judith Carstensdatter Volquartz (F768)
852	Ektefelle: Jørgen Olsøn Staberg	Familie: Jørgen Olsen Staberg / Barbro Johnsdatter Forberg (F785)
853	Ektefelle: Kjersti Eriksdtr. Bonesvold	Familie: Iver Olsen Bones / Kjersti Eriksdatter Bonesvold (F372)
854	Ektefelle: Lucia Stensdatter (født Meldal)	Familie: Søren Rickertsen Hagerup / Lucia Steensdatter Meldahl (F929)
855	Ektefelle: Mads Andersen Rokne	Familie: Mads Andersen Rokne / Marta Margrete Mandrupsdatter Hjeltnes (F956)
856	Ektefelle: Maren Pernille Pedersdatter Falch	Familie: Peter Don Dass / Maren Pernille Petersdatter Falch (F772)
857	Ektefelle: Marit Rasmusdatter Bjørgan	Familie: Hermod Eriksen Rø / Marit Rasmusdatter Bjørgan (F144)
858	Ektefelle: Marit Steffensdatter Staberg (født Myhr)	Familie: Ole Jørgensen Staberg / Marit Steffensdatter Myhr (F624)
859	Ektefelle: Morten Mortensen Angell	Familie: Morten Mortensen Angell / Maren Kristensdatter (F769)
860	Ektefelle: Ole Olsen Haugen	Familie: Ole Olsen Haugen / Marit Eriksdatter Moum (F193)
861	Ekteskap til: Olga Marie Martinsdatter Jektvik 27. nov 1915	Olstad Furuvik, Johan Arnt Andreasen (I3368)
862	Elen Jonetta vokste opp på gården Duklet i Mosvik. Hun ble gift i 1832 med Jakob Jakobsen. Hun hadde to søstre som begge ble gift med Jakobs bror, Peder Jakobsen.	Duklet, Ellen Jonetta Olsdatter (I2166)
863	Elen Katrine Hansdatter var enke da hun giftet seg 03.12.1843, 30 år gammel med enkemann Aleksander som var 46 år da. Hun var fra Karsløy "Carlsøe Præstegjeld" og hennes far var Hans Kaurin. Ekteskapet med Aleksander var barnløst.	Kaurin, Elen Katrine Hansdatter (70605595)
864	Elen var datter til Kristen Dypvik (Juvik). Kristen drev gården sammen Sølfast Olsen i mange år (1719-1736). I følge Bindal Bygdebok, bind II, s 385-388, giftet Elen seg med Ole Bårdsen og de var drivere i Juvika fra 1749-1789. Det var svigersønnen Tarald Bendigtsen som overtok etter dem. Han var sønn av Bendigt Hansen og Maria Taraldsdatter på Bangstad.	Ellen Kristensdatter (I2022)
865	Eli Andersdatter, f 1699, d før 1771. Gift I i 1720 med Kristen Brødreskift, f i Stadsbygd, d før 1727. Barn: l. Karen Kristensdatter, f 1724 i Stadsbygd, d 1794. Se også Løvset og Berg Torgerstu. Eli gift II i 1727 med Ferdinand (Friedrich) Klüwer, f 1703 på Bjartnes i Verdal. Tysk borger som var Capitän des Armes.	By, Eli Andersdatter (I1515)
866	Eli Andersdatter, f 1723. Gift i 1752 med Ole Andersen Høgseth.	Esp, Eli Andersdatter (20492744)
867	Eli Arntsdatter døde bare 2 år gammel.	Amdal, Eli Arntsdatter (I636)
868	Eli Einarsdatter Dalen, f ca. 1652. Gift med Sjur Einarsen Krokstad, Oppigård. Bodde i Espåsen i Børsa.	Dalen, Eli Einarsdatter (39759)
869	Eli Ellevsdatter Fokset, f 1696, død som barn.	Fokset, Eli Ellevsdatter (8489792)
870	Eli Ellevsdatter Fokset, f. ca. 1716, g.m. Nils Olsen Kuvåsseter. De var bondefolk på Kuvåssetra i Skaun fra 1752–1780. Da tok sønnen Ola Nilsen, f 1758, d 1819, over gården.	Fokset, Eli Ellevsdatter (32680265)
871	Eli Eriksen vokste opp opp på Kåsa og bodde hjemme ved folketellingen 1801. Hun giftet seg i 1802 med Ola Estensen (f ca. 1778). Han var dreng i Me-egga.	Kåsen, Eli Eriksdatter (98143645)
872	Eli Evensdatter vokste opp på Syrstad Oppigård i Skaun. Hun var gift med Anders Lødensen Mo. Se Dalsrønningen. Eli var tvilling, tvillingsøstra Kari døde ung.	Syrstad, Eli Evensdatter (I1836)
873	Eli Johnsdatter kom til Valset da hun giftet seg med Peder i 1714. Jeg har ingen opplysninger om hvor hun var fra.	_____, Eli Johnsdatter (I539)
874	Eli Marta Johannesdatter ble født 11.12.1773, sannsynligvis i nærheten av Turtola i Pello kommune i finsk Lappland, på grensa til Sverige hvor hennes far var fra. Hun var det første barnet (av 5) til Johannes Jönsson Dobel f 07.03.1735, d 04.05.1812 og Marit Pedersdatter Karvik f ca. 1748, d 1800. Eli Marta hadde 4 søsken: Erik f 21.08.1777, Marit Katrina f 1788, Johannes f 1781 og Peder f 05.04.1783. Fra farens 2. ekteskap hadde hun to halvsøsken: Marit Katrine f 14.06.1803 og Henrik f 05.08.1805. Eli Marta var 26 år da mora døde og 38 år gammel da faren døde i 1812. Eli Marta kom til Karvika i Kvænangen da hun var omkring 6 år gammel. Hun vokste opp der og ble konfirmert i Skjærvøy kirke. Konfirmasjon Eneste skolegangen på den tiden var kristendomsundervisningen i forkant av konfirmasjon. Konfirmasjon var nødvendig for å komme seg videre i livet. Ingen barn kunne antas til konfirmasjon før de hadde vært holdt i skole og fått undervisning i kristendomskunnskap. Dagligspråket i bygda var samisk, men da dansken Bang ble biskop i 1773, krevde han med kongens befaling i ryggen «at den samiske Ungdom skal tilholdes at lære deres Christendom på norsk». Det var også Bang som hevdet at «Gud forstår ikke samisk». Gift med en gutt fra bygda Eli Marta hadde et godt øye til en gutt et steinkast lenger uti Kvænangs-fjorden, Henrik på Berg ved Sandneset. De giftet seg 27. desember 1797 og hun flyttet inn som gårdkone der. Hun var 24 år og han 26 år gammel da. Eli Marta fikk det første barnet før hun giftet seg, så hun bodde hjemme i Karvika til de giftet seg i jula 1797. De flyttet da hjem til Henrik på Berg og Eli Marta var gravid med sitt andre barn. De bodde på Berg til omkring 1804, da flyttet familien til nabogården Sandnes. Der livnærte de seg med gårdsdrift og fiske. Eli Marta var bare 41 år gammel da hun døde i 1815. Mannen døde 13.04.1838, 23 år etter henne. Eli Marta og Henrik fikk 6 barn: Henrik Berg f 1796, Marit f 06.05.1798, Ellen f 04.04.1800, Johannes f 1803, Peder f 14.04.1805, Marit Katrina f 22.12.1808.	Karvik, Eli Marta Johannesdatter (I2489)
875	Eli Olsdatter kom til gården Rø i Skaun da hun giftet seg i 1675 med gårdsgutten der, Erik Estensen. Elis alder har jeg beregnet ut fra at hun var 20 år da hun giftet seg. Da Erik døde, senest 1690, giftet Eli seg II med Ola Olsen fra Skjellan, f ca. 1660, d 1705. Da Ola døde giftet hun seg III med John Klemmetsen fra Nergård Syrstad, f ca. 1685, død senest 1719, tok over bruket. Begge disse ekteskapene var barnløse. En av Ola-sønnene til Eli fikk i 1703 et barn med Anne Gunnarsdatter, som hun drepte. Anne var fra Gjølme i Orkdalen. Hun ble dødsdømt og halshugd. Bare en av Ola'ene levde i 1724, da det var skifte etter mora Eli Olsdatter. Det var sønnen Hermod som tok over etter stefaren i 1720. Stefaren var ca. 4 år yngre enn Hermod, så Eli hadde giftet seg ungt siste gang. Ser ut som hun overlevde dem alle også da hun døde senest 1723.	Rø, Eli Olsdatter (I907)
876	Eli Olsdatter vokste opp i Framigården Eggan i Børsa. Hun var gift med enkemann Ola Sjursen Espås i Børsa.	Eggan, Eli Olsdatter (I496)
877	Eli Olsdatter vokste opp på Nordigård Myrin i Børsa. Gift i Skaun 1785 med Per Hansen Krangsås, f ca. 1765, d 1825. De var husmannsfolk i Haltgrova. Navnet på husmannsplassen betyr trolig Hasselgrova. Den lå avsides til oppe på marka opp for Sanden Krangsås. Den hørte Oppigård Krangsås til. Den eksisterte som boplass visstnok bare i tida til Per Hansen – fra omkring 1792 og til at han døde. Per Hansen, var innflytter, kanskje fra Orkdalen. Han kom til Mo i Skaun som dreng, mens Eli tjente hos bror sin, Simen Kråkset. De var husmannsfolk i Simsgrinda før de kom til Haltgrova. Fradette husmannsfolket ættar Ein-folket. Eli Olsdatter døde på Einan i 1835 hos dattera Sollaug Persdatter (f på Mo 1786). Sollaug var gift med enkemann Arn Eriksen Einan. Eli og Per fikk 5 barn.	Myrin, Eli Olsdatter (60485270)
878	Eli Pedersdatter var født på gården Valset i Buvika. Faren var første bruker på Valset Nordre som han hadde tatt over etter sin far. Men muligens var det sykdom som gjorde at han måtte gi den fra seg til sin søster. Da Eli var ca. 3 år flyttet familien ut fra gården og til en husmannsplass under Valset. Da Eli ble voksen var hun taus på Storset en tid. Da hun ble gift med Per Andersen bodde de først på hjemgården til Per, men familien måtte flytte til husmannsplassen Eidsmoækra da gården ble solgt. De kjøpte Oppigård Øver-Rian i 1768 og var bondefolk der.	Valset, Eli Persdatter (I506)
879	Eli Persdatter var født på Eidsmoækra, men vokste opp på Oppigård Øver-Rian. Faren kjøpte gården i 1768. Elis foreldre var betegnet som velstandsfolk i bygda og de tilhørte bygdearistokratiet. Det var broren, Anders, som tok over gården etter foreldrene. Eli var gift med Ola Sjursen Eggan, Framigården.	Rian, Eli Persdatter (I495)
880	Eli var født på Nergård By i Skaun. Gift med Even Ellevsen Fokset, f 1698. Plassfolk på Liaegga i Skaun. Sønnen Haldor Evensen, f ca. 1727, d 1788, tok over plassen etter foreldrene i 1764. De fikk 3 barn.	Liaeggen, Eli Haldorsdatter (80364592)
881	Eli var gift med Ola Amundsen Melby, Nergård. De bodde i Ila.	Rø, Eli Hermodsdatter (I486)
882	Eli vokste opp på Myrin Sørgård i Børsa. Gift 1709 med Ola Haldorsen Eidsmo. Bodde på Nergård By i Skaun.	Myrin, Eli Olsdatter (I1321)
883	Eli vokste opp på Vinsnes i Singsås. Gift 1715 med Ola Ingebrigtsen Malum, f ca. 1686, d ca. 1764. Mora til Eli, Else Ellevsdatter, fikk ordnet det slik at Eli og mannen tok over Sørløkka i Singsås som var et avlsbruk under Vinsnes. De hadde 3 barn som vokste opp.	Vinsnes, Eli Persdatter (5589198)
884	Elias Jakobsen ble født utenfor ekteskap I 1827. Foreldrene var Jacob Jacobsen fra Langfjæran i Mosvik og Anne Gulliksdatter (f 1807). Anne ble senere gift med Nils Jensen Myrenget.	Elias Jakobsen (63781139)
885	Elias Kristiansen var husmann under Mo. Kona var fra plassen Aunegrinda. De fikk 8 barn.	Mosløkken, Elias Kristiansen (17275348)
886	Elias Olsen Aunøien var nest eldste sønn til Ole og Berit. Han tok seg tjeneste da han var i 18-årsalderen, men i 1845 kom han hjem til plassen Oppi-Melsmoen på Aunegjerdet for å hjelpe mora som var blitt enke. Rundt 1840 hadde han et kjæresteforhold med Siri Kristiansdatter fra Mosløkken. De fikk datteren Berit Eliasdatter i oktober 1842 som ble født utenfor ekteskap. Vel 4 år senere fikk også Elias sin bror, Arnt, et barn utenfor ekteskap med Siri. De fikk en sønn, Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850. Iver ble bare 3 år gammel. Elias giftet seg i 1860 med Dorthea Halvorsdatter Løberg fra Horg. De rakk så vidt å ta over plassen Aunegjerdet, men måtte flytte unna da forpakteren Arnt Henriksen fra Aunøyen skulle ta over jorda og flytte dit. Elias og Dorthea måtte rive husa og bære tømmeret på skuldrene opp de bratte bakkene til Melsmoen der de hadde fått utvist et nytt plassrom. Husene kom opp igjen et steinkast ovenfor koia på Melsmoen der Ole Andersen holdt til. Ole var en av sønnene i Utstu på Bjørgen som tok over Melsmoen, hvor han satt som inderst til våren 1826, da han tok over som husmann. Betaling for plassen der var fjorten dager i slåttonna og så var det å skjære 6 mål åker i Aunøyen når høsten kom. Ved folketellingen i 1865 står Elias oppført som husmann med jord og har ei ku, to sauer og ei geit. I 1875 hadde Elias og Dorthea ku og fire sauer og en killing i fjøset, men de slo i Rognesbakkene for å livberge dyrene over vinteren. Når de kom hjem med høyet var det å dra lasset opp de bratte bakkene. Sønnen Ole Eliasen satt der noen år etter at han giftet seg, men i 1909 flyttet han ned til eiendommen «Grøbba» som han kjøpte av Aunøien. Dermed ble Oppi-Melsmoen øde. Elias sin kjæreste, Siri, hadde barn med mange: Siri Kristiansdatter var født på plassen Matmoløkken på Støren, f 10.08.1818, d 02.01.1910. Før hun giftet seg med Arnt Pedersen Grytdal i 1854 fikk hun 3 barn med 3 forskjellige menn. To av mennene var sønner til mine tippoldeforeldre Ole Eliasen og Berit Iversdatter Aunøien. Siri hadde barn med 4 menn: 1: Kjæreste med Jens Nilsen Refset, f 18.02.1808, de fikk sønnen Nils Jensen Refset, f 20.07.1836. 2: Kjæreste med Elias Olsen Aunegjerdet, de fikk datteren Berit Eliasdatter Aune, f 17.10.1842. 3: Kjæreste med Arnt Olsen Aunegjerdet, f 21.08.1817, d 09.07.1849, de fikk sønnen Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850, bare 3 år gammel. 4: Ektemann Arnt Pedersen Grytdal, gift 28.12.1854, Støren. De fikk 2 barn: 1) Ingeborg Arntsdatter Grytdal, f 17.06.1854, d 13.08.1937. 2) Anne Arntsdatter Rogstad, f 26.09.1857, d 1933 i Soknedal. Elias og Siri Kristiansdatter fikk en datter: Berit Eliasdatter Aune, f 17.10.1842. Berit vokste opp hos mora på Aune på Rognes. I 1875 var Berit i tjeneste på Nordstu Rognes, og i 1891 var hun i tjeneste på Borstu Rognes. Hun var gift med Mons Johnsen Grønaas, f 1849, fra Ålen. Berit og Mons fikk en sønn John Monsen Aune, kalt «Mensin», f 03.04.1876, d 30.05.1954. Elias sitt barnebarn, «Mensin» – et ukjent søskenbarn til min mor: Så vidt jeg vet har det ikke vært fortalt at det var min oldefar som var morfar til «Mensin». Det har vært en bevart hemmelighet at min mor var søskenbarn med «Mensin». Han og kona Kari Ellingsdatter Bonesbro hadde en plass under Refset på Rognes, de fikk 9 barn. «Mensin» var en mann med kunstneriske anlegg og var i sin tid en flink fiolinist og han drev også en del med treskjæring. Han bygde seg eget lysverk helt på egen hånd og tok opp igjen tradisjonen med å lage stueklokker som han gjorde flere av. Han var også over til Amerika noen år fra 1906.	Aunøien, Elias Olsen (I34)
887	Elias Olsen tok over gården Østlyngen i Horg etter foreldrene. Gift 1786 med Kari Andersdatter Gylland, Teigen (f 1762). Han ga skjøte til sønnen Anders Eliasen på Østlyngen i 1809. Elias hadde kår på gården. Men Anders flyttet i 1816 til Hegstad på Leinstrand hvor kåret til foreldrene fulgte med. Elias og kona døde som kårfolk hos sønnen på Søndre Hegstad på Leinstrand. Elias og Kari fikk 8 barn.	Østlyngen, Elias Olsen (I255)
888	Elias Olsen vokste opp i Aspvika. I 1835 giftet han seg med Anne Olsdatter og de bodde hos hennes foreldre på plassen Røytvollstranda. De tok over plassen i 1841 mot kår til hennes foreldre. De fikk 5 barn. Anne hadde en sønn før hun giftet seg med Elias.	Aspvik Røytvoll, Elias Olsen (I2017)
889	Elias vokste opp på Bjørgen på Rognes. Han ble gift 8. april 1772 med Siri Arntsdatter Moe. Elias og Siri var bondefolk i Løkkja. Senere husmannsfolk i Bortistu i Granøyen. Ved sønnen Oles dåp 20. desember 1772 skrev Elias seg for Granøyen. Faren til Elias, Ole Larsen, var driver av Oppstu Bjørgen til han døde. I skiftet etter faren i 1781 ble Løkkja taksert til 420 rdr. og delt mellom arvingene og kreditorene. Løkkja lå som underbruk under Oppstu Bjørgen. Elias Olsen tok over i Løkkja og dreiv gården noen år. Broren Ole tok over hjemgården Oppstu Bjørgen ved skiftet etter faren. Da faren til Elias kjøpte Løkkja lånte han 400 rdr. av presten Bernhoft, og 16. juli 1783 solgte enka (mora til Elias) og barna underbruket Løkkja til Steffen Rogstad og Ole Olsen Bjørgen. Det var harde tider og det gikk ikke så godt for Elias og han måtte ty til det kongelige forsterkningskornet i 1785, han som mange andre. I 1789 heter det at han var «en omvandrende Bætler med Kone og Børn». I 1790-årene slo han seg ned i Bortistu i Granøyen og broren Jens flyttet også dit. Ved FT 1801 var han registrert som "Inderste og gaaer i dagleje" i Granøyen og sønnene Lars (22 år) og Elias (14 år) bodde hjemme. På Elias sin tid var det bjørn i traktene. På vintertinget 1781 møtte bror til Elias, Ole, opp med skinnet av to bjørnunger. Han fikk skuddpremie etter den kongelige forordning med 2 rdr. Ved FT 1801 satt Elias og Siri som inderster på Bjørgen (Granøyen). Våren 1772, da Elias giftet seg med Siri Arntsdatter Moe, sto han i grenaderuniform foran alteret. I 1815 satt han som fattig enkemann sammen med broren Jens. Han døde som fattiglem. Plassen ble ikke stående tom så lenge etter Elias. En av sønnene i Utstu på Bjørgen, Ole Andersen (f 1792, d 1855) satt som inderst til våren 1826, da han tok over som husmann.	Bjørgen Granøyen, Elias Olsen (I56)
890	Elisabeth vokste opp på et småbruk i Talkenes, Badderen i Troms. Hun var nest yngst av i alt 11 søsken, 2 gutter og 9 jenter. Alle brødrene og den eldste søsteren døde ung, før Elisabeth ble født. På hjemplassen var det et tett fellesskap mellom de 8 søstrene – og dette fellesskapet ivaretok de også da de ble voksne og flyttet hver til sitt. Elisabeth som flyttet lengst ifra holdt jevnlig kontakt med søstrene nordafor. Hun ble enke allerede i 1977 da Arnar døde av hjerteinfarkt. I 2014 døde sønnen Kjell, vel 64 år gammel. Det var veldig tungt for henne å bære det savnet. Ved Elisabeths begravelse i Havstein kirke, 14.08.2020, holdt prest Steinar Leirvik følgende minneord ved Elisabeths båre: «Elisabeth Moen, en kjær mamma og svigermor, mormor og farmor, oldemor og tippoldemor, søster, svigerinne og tante er død. Elisabeth døde på Øya helsehus den 14. august, 94 år gammel. Fra februar hadde hun vært syk, og fra midten av juni har hun ikke vært hjemme. Elisabeth Olsen kom til verden i Badderen i Kvænangen i Troms 19. oktober 1925. Det ble en tøff start, for Elisabeth kom for tidlig, ble hastedøpt, og det ble sagt at hun var så lita at hun sov i en skoeske. Senere skulle hun bli veldig fysisk sterk, og som nest yngst av 8 søstre på et lite småbruk, måtte hun tidlig hjelpe til – som da hun bar melsekker opp fra båten og heim. Torvskjæring var et annet tungt arbeid. Senere hadde hun arbeid som tjenestejente på Kåsen, og hjalp også til en periode på hotellet i Burfjord. Det var forresten et veldig godt søskenforhold mellom jentene. Krigen kom til Norge, og høsten 1944 fikk familien bare to timers varsel før de måtte evakueres, og på vei ut fjorden – så de hvordan hele heimbygda ble brent ned. Familien til Elisabeth ble evakuert til Malangen. Også i krig vil kjærlighet oppstå, Elisabeth ble kjæreste med Henrik Weidemeier, og i 1944 ble Kari født. Krigens gang gjorde at Elisabeth og Henrik mistet kontakten. Etter krigen fikk Elisabeth tuberkulose, og var på sanatorium i Harstad i hele to år. Da hun ble frisk, dro hun nordover til søsteren på Storekorsnes i Finnmark. Her var det post, fiskebruk og landhandel den gangen, og arbeid å få. I denne tiden møtte Elisabeth, Meyer Arnar Moen, og i 1949 feiret de dobbeltbryllup i Trondheim i lag med søsteren til Arnar. Samme året ble Kjell født. De to nygifte parene bodde også i samme hus, på kvisten i Schøllers gate, før Arnar og Elisabeth flyttet til Erika Lies vei hvor de ble i 10 år. Trine kom i 1953, mens Lars Morten ble født i 1957 – og familien var komplett. Fem år senere, stod tomannsboligen i Rådmannsveien ferdig. Arnar døde allerede i 1977, og siden har Elisabeth vært alene og klart seg selv, i hvert fall til hun passerte 90 år. I senere tid har Lars Morten og Trine vært til uvurderlig hjelp. Dere sa at Elisabeth var en selvstendig, sterk og sta kvinne, og var vel ikke en type som satt på ordene! Jeg forstod at Elisabeth var veldig glad i hus og hjem, og ville helst ikke ut noe sted. Hun var flink til å gjøre «det lille ekstra,» enten det var med grønnsaker til middagen, eller ved å tenne lys, pynte og dandere. Hun var arbeidsom, og alltid velstelt. Sminkepungen måtte være med – også da hun ble hentet med ambulansen! Elisabeth var heimeværende da ungene var små, og som helt ny i byen, hadde hun jobbet på Strinda sykehus. Dere hadde en trygg oppvekst, og alt skulle være ordentlig; ungene, hagen og huset! Senere jobbet hun for Mendelsohn og Sønner, Hamstad, Esp renseri, og til slutt - på Trøndelag vanførehjem, både i avdeling, og på vaskeriet. Elisabeth var glad i sang og musikk, og som ung, hadde hun vært med i Strinda blandakor. Ofte tok hun barnebarna i fanget, og sang for dem. Hun var veldig sportsinteressert, og fulgte mye med på TV. Et særtrekk ved moren deres, var at hun alltid møtte i god tid. Ett år kom hun så tidlig til 1. mai toget til LO, at hun i stedet ble gående med AKP ML sitt tog tidligere på dagen! Ellers var vel ikke stedsans, hennes største styrke! …. Dere fortalte at hun hadde gått en del i kirka på Hallset. Da hun var på Øya helsehus, ble en stund sammen med diakonen, både vakker og viktig for ei som hadde sin tro, men som også strevde med om hun var bra nok. Det ble ei fin stund, der hun blant annet var med og sang «Så ta da mine hender», salmen som avslutter begravelsen i dag. Elisabeth ble tippoldemor, hadde 21 oldebarn, og barnebarna var Svanhild, Chris og Håkon, Frode, Heidi og Lise, Cato, Aina og Marte, Marius og Lene, Marthe, Thomas og Kenneth. Hun var glad i dere alle, men var kanskje litt ekstra opptatt av oldebarnet Oliver. Ellers forteller Svanhild at hun elsket å være hos bestemor, gikk amok i klesskapet, og minnes både en pjolter og oppglødd ommøblering! De diskuterte mye, var vel ofte bare enige om at det var uenige – og at det ikke ble sure miner av den grunn! Frode husker hvordan hun var i hagen utenfor huset i Rådmannsveien, alltid i aktivitet. Men også at hun var god å snakke med i forbindelse med krevende situasjoner og veivalg i livet. Denne evnen var noe hun beholdt – helt til det siste. Svigersønn Pelle satte stor pris på at hun hadde så stor tillit til ham. Han hadde høy stjerne – men fikk også litt pepper – som når han la seg til å sove på sofaen hos svigermor. Et langt liv er nå over. Vi lyser fred over Elisabeth Moen sitt minne.»	Olsen, Elisabeth (I26)
891	Elisabeths 5 x tippoldefar Peter Jacobsen Falch (død 1643) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i 1618 til 1629. Han var gift med Anna Johnsdatter (d 1673), hvis opphav er usikkert. Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var krongods. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til Tjøtta. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i Vefsn, Tjøtta og Herøy. Anna Johnsdatter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver. Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hansen Richard, som var fogd fra 1646. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på Torget, som også var krongods. Baron Peder Jespersen ble født på Nord-Herøy, i følge Albert Chr. Dass. En annen datter av fogd Falch, Maren, ble gift med Peter Don Dass (Elisabeths 5 x tippoldefar) i 1646, en skotte med utliggerborgerskap i Bergen. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta.	Falch, Peter Jacobsen (I2779)
892	Elise var født i Michigan av norske foreldre. Hennes foreldre var "iron ore miner" Erick Fallen Olson, f 02.1869, d 29.02.1914, og Ellen Stene, f 1870. I 1900 bodde hun sammen sin far hos sine fosterforeldre Marit og Peder. Hun ble adoptert av Marit og Peder Olsen og vokste opp hos dem i Ishpeming. Elise døde ugift av "lobar pneumoni", en alvorlig form for lungebetennelse.	Olson, Elise Ericksdatter (36833078)
893	Ellen ble født 04.04.1800 hjemme hos sine besteforeldre i Karvika og hun ble hjemmedøpt av morfaren Johannes Dobel, senere stadfestet i Skjervøy kirke 09.05.1800. Hun var det tredje barnet til Henrik Pedersen Berg f 1771, d 06.05.1938 og Eli Marta Johannesdatter Karvik f 11.12.1773, d 1815. Ellen hadde 5 søsken: Henrik Berg f 1796, Marit f 06.05.1798, Johannes f 1803, Peder f 14.04.1805 og Marit Katrina f 22.12.1808. Ellen var 15 år gammel da hennes mor døde og 38 år da hennes far døde. Ellen Henriksdatter vokste opp ved Sandneset i Kvænangen. Sannsynligvis tok hun seg tjeneste inne i Lillestrømmen, for det var der hun bodde da hun traff en sjarmerende ungkar, Ole Henrichsen. Han var et knapt år eldre enn Ellen og var fra en av plassene ved Strømmen i Kvænangsfjorden og dreiv som fisker. Ellen og Ole giftet seg 25. mai 1823 i Skjervøy kirke, 23 år gamle. De bosatte seg i Strømmen og fikk en datter, Berit Maria f 18.03.1826. Men Ole ble ikke gamle karen, han døde knapt 29 år gammel (f 29.11.1799, d 10.10.1828) som «Gaardmand af Strømmen». Ble tidlig enke Ellen var bare 28 år da hun ble enke og alene med å forsørge datteren på vel 2 år. Ved Ellens besteforeldrene i Karvika bodde det en staut ungkar i slutten av 30-årene, Henrik Henriksen f 1791. De giftet seg sommeren 1930 og Ellen flyttet inn hos ham i Karvika hvor de fikk 3 barn. Der livnærte de seg av jordbruk og fiske. Enker var ettertraktet Under de rådende økonomiske forhold var enker som satt på egne plasser veldig ettertraktet. Et giftemål med en enke med en plass betydde at man kom til et etablert sted hvor det var både husvære, redskaper og husdyr. Da Ellen døde, 58 år gammel, var hun blitt enke for andre gang. Hun døde som kårenke i Sørstrømmen 12.03.1859, og ble begravet 31.07.1859. Ellen fikk 4 barn: Hun hadde en datter med Ole Henrik Henriksen: Berit Maria Olsdatter f 18.03.1826. Hun hadde tre barn med Henrik Henriksen: Henrik Henriksen f 20.10.1830, Johan Peder Henriksen f 27.10.1832, Anne Maria Henriksdatter f 07.11.1841.	Berg, Ellen Henriksdatter (I165)
894	Ellen ble født på Bodsbergaune. Familien flyttet i 1761 til Melhagen og senere til gården Høstad på Byneset. Faddere var Anders Vorsæt, Sevald Høstad, Gjertrud Langørjen, Anna Langørjen og Berete Esp.	Høstad, Ellen Andersdatter (I2238)
895	Ellen ble gift med enkemann Sjur da hans første kone døde. Det er ikke kjent om de hadde barn, men det er vel lite sannsynlig da Ellen var nærmere 50 år da de giftet seg og Sjur var 65 år. Da hun ble enke giftet hun seg sannsynligvis med en Joen for han stod som bruker på gården i 1711.	_____, Ellen Endresdatter (I1073)
896	Ellen døde som barn. Foreldrene fikk en datter i 1759 som de også kalte Ellen, så hun døde før det. Når et barn døde var det vanlig at neste barn av samme kjønn fikk samme navn.	Høstad, Ellen Andersdatter (57679018)
897	Ellen er fra Sørstraumen i Kvænangen. Hun giftet seg i 1838 med Henrik Henriksen fra Skorpa. De fikk 5 barn, men Henrik omkom på sjøen og hun ble alene med barna, 32 år gammel. Ved folketellingen 31.12.1865 for Kvænangen Sogn, Hjeldnes, finner vi Ellen Thomasdatter 48 år, "gaardbruger, leilænding", med sin familie. Mannen hennes, Henrik Henriksen var død. Hennes sønner var: Morten 30 år, Josef 25 år og Thomas 20 år. Jobber som løskarler. Hun hadde 2 tjenestepiker (med samme navn): Ane M. Jonsdatter, 26 år, og Ane M. Jonsdatter, 14 år. Hun holdt seg godt, gården hadde 1 hest, 4 store kveg, 20 sauer og 2 reinsdyr. I tillegg bodde også Henrik Henriksen, 33 år, og Beret M. Henriksdatter, 40 år. De er oppført som selvholdere og fiskere. På samme gård bodde hennes svigerbror Lasse Lassesen, 53 år, "Hf Inderst Uden jord, fisker", med sin familie. Karen Henriksdatter, 50 år, Lasse 15 år, Jon 9 år, Kirsten 5 år og Thomas H. 1 år. Bosted Sørstraumen, Kvænangen.	Ellen Thomasdatter (I119)
898	Ellen Gudmundsdatter Skjøstad f ca. 1658, d 1718. Hennes far Gudmund var født ca. 1625 og døde i 1677. Gift med Ole Olsen Kviset, f 1655 på Kviset.	Skjøstad, Ellen Gudmundsdatter (49894411)
899	Ellen Henriksdatter, var en yngre søster av Thomas og Ole. Hun giftet seg med kvænen Joseph Hansen som var Oles svoger, og slo seg ned i Kjøllefjorden. Finneskolemester Ole Olsen som besøkte dem i 1793, bemerket lakonisk at hele familien er «mere øvede i det qvænske end danske Sprog». I Lillestrømmen fikk han beskjed om at drengen Isach ikke trengte undervisning, da han «- læser qvænsk».	Lillestrømmen, Ellen Henriksdatter (Qvæn) (39414063)
900	Ellen Jensdatter, f 1731, d 1763. Hun tok over Berg Jensgården etter foreldrene. Se også neste gårdkone. Gift i 1754 med Simen Karlsen Vevik, f 1730 på Vevik Vestre, d 1758. De fikk 3 barn. Da Ellen døde tok hennes søster Guru Jensdatter, f 1735, over gården.	Berg, Ellen Jensdatter (69568545)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater