Høve-flokken

Treff 851 til 900 av 4,596

#	Notater	Linket til
851	Elsa er mor til Kristin Sæther Danielsen som jeg har DNA-treff med, Elsa er min 5-menning. Elsa ble gift Sæther. I følge Kristins Facebook-side fikk Elsa og Harry 6 døtre og 1 sønn. Dette bekreftes av Bjørnørfolket, bind 1, s 51: Heidi Beate, f 1961, gm Per Charles Sæther. Bosted Seter. Grete, f 1963, flytta til Trondheim. Berit, f 1966, flytta til Namsos. Mona Lisa, f 1967, flytta til Namsos. Åse, f 1969, flytta til Trondheim. Kristin, f 1971. Torgeir, f 1973.	Angen, Elsa (71645045)
852	Else Ellevsdatter var født mellom 1640 og 1651 på gården Kirkvold i Singsås. Hun var enke etter Per Persen Vinsnes og satt med Vinsnes Nordgården utover til 1710.	Kirkvold, Else Ellevsdatter (I1277)
853	Else Kristensdatter Hegelund, født ca. 1660 i Skjervøy i Nord-Troms. Hun giftet seg med Thomas Christensen Arild, født ca. 1655 i Valan i Kvænangen. Else var datter av handelsmann "Skjervøykongen" Christian Michelsen Heggelund på Skjervøy. Han var født i Ebeltoft på Jylland og var tidligere Bergensborger. Da han døde i 1694 hadde han vært bosatt på Skjervøy i over 30 år og drevet omfattende handel. Hans bo ble takstert til 6300 riksdaler og besto i stor grad av utestående gjeld hos folk rundt i fjordene. Han hadde fordringer hos 41 hushold i Kvænangen. Totalt besto befolkningen av ca. 52 hushold (hvorav 5 norske) på den tiden. Det betyr at nesten alle innbyggerne i fjorden sto i bunnløs gjeld til handelsmannen på Skjervøy. Else var fra første ekteskap, og moren var Karen Andersdatter. Else giftet seg med Thomas Arild, og de bodde mesteparten av tiden på Valan, hvor hun døde 1696. Han var lensmann i Skjervøy.	Heggelund, Else Christensdatter (53489535)
854	Else Lovise ble født utenfor ekteskap (uegte) og ble hjemmedøpt i Langfjordbunden, Talvik. Foreldrene var registrert som ungkarl August Johannesen og pige Sara Jonette Johannesdatter.	Schultz, Else Lovise Augustinusdatter (I3182)
855	Else vokste opp på Mosand på Støren. Hun var gift to ganger, I 19.04.1759 med Steffen Estensen Refset og II 02.07.1789 med Anders Arntsen Gorset. Hun fikk 7 barn med sin første mann. Else flyttet ut av bygda omkring 1790, ved folketellingen 1801 bodde hun på Røstad, Ørlandet.	Moe, Else Arntsdatter (I1275)
856	Elsebeth Kirstine Andersdatter var 21 år og ugift ved folketellingen 1801.	Valman, Elsebeth Kirstine Andersdatter (91218726)
857	Elvine emigrerte til USA. Hun ble gift med Karl Edvard (Charles Edward) Hammer 08.10.1887 i Ironwood, Gogebic, Michigan, USA. Karl var fra Beitstad i Trøndelag. De fikk 3 døtre og 2 sønner. Datteren Lillie Josephine Hammer, f 26.10.1894, d 05.04.1988, fikk en datter: Doris Elvina Franson, f 22.04.1918, d 15.10.1982, som fikk datteren Monta Lee Dakin. Doris bodde i Alexandria, Fairfax, Virginia, USA fra 1935. Monta (f mellom 1943 og 1952) er Elvines oldebarn og har DNA-treff med meg. Opplysningene er hentet fra Monta Lee Dakin sin slektsside på MyHeritage: hammer family Web Site.	Reitan, Elvine Johnsdatter (79800701)
858	EMAIL: oddny.sivertsvik@gmail.com	Sivertsvik, Oddny Synnøve (I110)
859	Emigrert til Boston, USA, 3. desember 1902.	Aunøien, John Olsen (I1720)
860	Emigrerte til Quebec, Canada, 28. april 1870. Dreiv Bakkløkkja, Budalen ca. 1830–1835. Bodde i 1852 på Støren og i 1865 på Furuhaugen, Budal. Gift I 1824 med Guri Larsdatter Storbudal, f 1797, d 1842. Gift II 1845 med Berit Hansdatter Rønning (Vilmannsøyen), f 1804, d 1847 (Berit var enke etter Per Hansen Rønning. Per ble funnet ihjelfrossen på en trøsklåve, jfr. Furuhaugen).	Bakken, Ingebrigt Ellevsen (I1908)
861	Emigrerte til USA 14.05.1884 sammen mannen, datteren Hansine og barnebarnet Gunder. Gunder var registrert somm deres sønn, men var sønnen til Berit Marias datter Guru Anna.	Hernesmark, Berit Maria Andreasdatter (I2158)
862	Emigrerte til USA 6. mai 1891, men kom tilbake etter 8 år. Bosted ved FT 1910 var Rønningsbakken under gården Rogstad på Støren.	Rogstad, Ole Jensen (12662432)
863	Emily var født i Michigan av engelske foreldre. Ved folketellingen 1900 står det at Emily var 28 år og hadde en sønn som var født i England, Thomas (8 år, f 07.1892). På registreringsarket er det skrevet feil fødselsår, 1882 skal være 1872. Anders hadde to barn som var født i Sverige. De hadde ingen felles barn, men alle i husstanden brukte etternavnet Hanger.	Kinsman, Emily (9755448)
864	Emma Gaard, f 18.05.1883. Ved folketellingen 1900 var hun 17 år og jobbet som "Domestic servant" hos en familie i Saint Louis i Minnesota. Både hun og foreldrene var født i Norge og kom til USA i 1890. Registrert som enke ved folketellingen 1920, 37 år gammel. Hun hadde 3 døtre fra to tidligere ekteskap før hun giftet seg med Andreas, de fikk ingen felles barn. Ved folketellingen i 1950 oppgir hun å være fra Norge.	Gaard, Emma (80186564)
865	En John Monsen (Mogensen) Evjen ble nevnt som "mannedraper" i 1666. Denne John var dreng hos Halvor i Sør-Evjen, Horg. Halvor var bonde og lensmann. John og Halvor hadde vært i selskap, og der hadde John slått i hjel en Oluf Grøset med øks. Halvor hadde ikke grepet inn og forhindret drapet. For det måtte Halvor betale 15 daler i bot. John fikk nok ei langt strengere straff. To hølondinger, John Storfuglås og John Litlfuglås, måtte betale en daler hver for at de ei natt hadde huset mannedraperen. Denne John Monsen var muligens en av forfedrene til den husmannsslekta som bodde i Evjenstenen. Denne antakelsen bygger på at Mons eller Mogens, var et ganske sjeldent navn. Ellers ser en at John går igjen som et navn i slekta.	Evjen, John Mogensen (I2451)
866	Endre Hermodsen tok over gården etter foreldrene og var driver fra faren døde til han selv døde i 1751. Han giftet seg 1749 med Randi Olsdatter Skjellan, f ca. 1723, d 1807.	Rø, Endre Hermodsen (I478)
867	Endre Johnsen, f 1690, gift II med Valborg Eriksdatter Reberg fra Meldal. Bodde i Blomlia i Meldal.	Jønland, Endre Johnsen (61948699)
868	Endre Rasmussen vokste opp på gården Litlnæve i Meldal. Faren Rasmus var bruker på Nordgård Litlnæve i 1630. Dette året svarte faren leidangen med 1 mark smør og 2 mark mjøl. Endres far døde omkring 1637 for da er det en Arn Arnsen, f 1615, som tar over bygselen på Litlnæve. Det er Endres mor, enken på gården, som «for hannem godwiligen oploed». Endre og kona Kari var bondefolk på gården Vollmoen i Meldal, og var kanskje de første som satte bo der. De er registrert som leilendinger på gården i 1646. Vollmoen er en av nabogårdene til Litlnæve i Nævsgrenda. Både Vollmoen og Litlnæve ligger i Meldal, mens Nævsgrenda ligger i Hølonda. Så det har vært en naturlig tilhørighet til Hølonda for disse gårdene. Det var sønnen Ivar Endresen som tok over etter foreldrene. Mellom Lillebuan og Næve på Hølonda ligger Vollmo-eiendommen og grenser inn til Åmot i nord og Grutsæter og Fjølhaugen i sør. Dyrkajorda på gården og de gamle husmannsplassene Vollmohaugen og Nordgjerdet lå svært vakkert til oppe på en åsrygg mellom Bjørnlivatnet, Kallhagevatnet og Vollmovatnet. – «mellem tre vand i smuk situation», skrev Lars Gammallykkja. Lomtjønna ligger heller ikke langt ifra. Stuebygningene i dag (1956) ligger der de lå i eldre tider, og plassen bærer navnet Gammalgarden. Det var eng i Torsdalslåtta og i Sirislette. I utmarka på Brennan og innover mot Melberget er det mest furuskog. Matrikuleringa 1723 fant at det var skog til brenneved. Ei halv kvern. I sollia, frostlendt, måtelig til korn, god eng. Lettdriven. Skylda 12 mrkl. Fra 1763 ble «Gammalgarden» øde og bruket avlsgård for andre eiendommer. I 1864 var det tilsammen 36 da. dyrka jord derute, og av naturlig england 90 sommerlass. Det var da tre eiere. Husene på hovedbruket kom litt etter hvert bort, men i 1923 ble skogland og innmark skildt ad, og da ble stuebygningen på Vollmohaugen flyttet til Gammalgard-tomta. Endre og Kari hadde barna: Rasmus, tjente på Næve i 1670-årene. Lars, hadde 1682 barn med ei Beret Olsdatter Næve. Ivar, f 1662, tok over Vollmoen etter faren, gift med Guru Sivertsdatter Lillebuan.	Litlnæve Vollmoen, Endre Rasmusen (I337)
869	Endre tok over gården Skain et par år før karolinerne kom til gårds før jul 1718. De tok godt for seg av både mat og dyr. Blant mye annet stjal de nyskjorta hans, og da han møtte på Støresmo til vintertinget 6. mars 1719 la han en fyldig tapsliste på tingbordet: 3 tønner bygg 6 Rdr. 3 ort, 2 okser 6 Rdr., 24 lass høy 12 Rdr. Smør for 2 ort 16 skill., 7 vog kjøtt 7 Rdr., 1 lerets skjorte 2 ort. Skadebota ble i alt 32 Rdr. 3 ort 16 skill. Vi leser også at Endre ble utkalt til krig i Tyrkia. Historien forteller at han kom hjem julaften 1733 sammen kompisen Arne Andersen Hægvold. Arne fikk overnatte på gården og fikk Endres søster, Guru, som sengekamerat. Året etter ble sønnen Ole født og Arne og Guru giftet seg i 1735. Endre ble gift 2. april 1720 med Brynild Nilsdatter Aasenhus(bakken), f ca. 1689, d 1733. Bønder på Skain. Barn: 1. Ole Endresen, f 1720, d 1781. Gift med Gjertru Jensdatter Solberg, f 1712, d 1778. Tok over gården Skain etter Oles foreldrene. 2. Guru Endresdatter, f 1723, d 1765. Gift 1747 med Peder Andersen Solem, f 1726, d 1788. Bønder på Nord-Solem. Soknedalsboka, bind 1, s. 167. 3. Giør Endresdatter, f 1725. Gift 1749 med Hans Arnesen Vollum, f 1719. Inderstfolk på Skain til 1751. Barn: Arne Hansen f 1749, Brynill Hansdatter, f 1751. 4. Gollaug Endresdatter, f 1730, d 1730.	Skain, Endre Olsen (I1123)
870	Enke etter Jørgen Olsen, Reinfjord Store. Gift II med Paul Olsen i 1711.	Ingeborg Andersdatter (I1619)
871	Er oppført som gårdmannen Aren Mogensens datter ved Koppskatten i 1645.	Flak, Ingrid Arentsdatter (I1545)
872	Er oppført som gårdmannen Arnt Mogensens datter ved Koppskatten i 1645.	Flak, Walborg Arentsdatter (I2504)
873	Er oppført som ungkar da datteren Johanna ble født i 1796.	Erik Joakimsen (I2497)
874	Erik Ellevsen ble bare 5 mndr. gammel.	Svardal, Erik Ellevsen (I2884)
875	Erik Estensen og kona Kari fikk 6 barn.	Bonesvold, Erik Estensen (I1235)
876	Erik Estensen var av folket på Oppigård By i Skaun, men ble oppfostret på gården Rø i Skaun hos Pål Altsen (f ca. 1590). Fosterfaren Pål var også av folket på Oppigård By. På den tiden var det samme slekta på gårdene By og Rø. Erik hadde to sønner som het Ola. En av disse Ola-sønnene var kjæreste med Anne Gunnarsdatter fra Gjølme i Orkdalen og de fikk et barn utenfor ekteskap i 1703. Da Anne ble gravid skjulte hun svangerskapet, fødte barnet og i desperasjon drepte hun det. Men Anne klarte ikke å skjule hendelsen og ble dømt til døden ved halshugging for denne ugjerningen. Ola som var barnefar fikk sannsynligvis ei bot som var vanlig straff for fedrene. Det at Anne forsøkte å skjule hendelsen ble i juridisk sammenheng kalt «dølgsmål», som betyr hemmelighet. Barnefødsel i dølgsmål var ikke uvanlig for kvinner som havnet i «ulykka», enten som følge av leiermål (samleie utenfor ekteskap) eller blodskam (incest). For kvinner på 1600- og 1700-tallet var dølgsmål, og i verste fall barnedrap, ansett som eneste utvei for å skjule skammen og den sosiale fornedrelsen. Men straffen var hard for den som ble pågrepet, noe disse hendelsene tydelig forteller. Det var ikke før i 1842 at dødsstraff for slike hendelser ble avviklet i Norge. Da det var skifte i 1724 etter kona til Erik (mora til Ola’ene), Eli Olsdatter, var det bare én av dem som levde. Men om det var barnefaren til barnet som ble drept vites ikke. Da fosterfaren til Erik Estensen, Pål Altsen, døde i 1675, overtok Erik gården Rø i Skaun og dreiv den til sin død (senest 1690). Eriks yngste sønn, Hermod Eriksen (Odds 4 x tipp-oldefar), overtok gården etter faren.	By Rø, Erik Estensen (I906)
877	Erik fikk skjøte på Storrøsgjerdet, Støren, i 1898. Han og kona Ragnhild Pedersdatter Moaløkken (1869–1937) fra Budalen, dreiv der til sønnen Ellev tok over i 1943. Ragnhild satt med bruket fra 1916 da Erik døde. De fikk 7 barn: 1. Ellev Eriksen Storrø, 1899–1991. 2. Karen Eriksdtr. Storrø, 1900–1925. 3. Per Eriksen Storrø, 1903–1906. 4. Marit Eriksdtr. Storrø, 1905–1982. 5. Kjersti Eriksdtr. Storrø, 1907–1925. 6. Per Eriksen Storrø, 1908–1993. 7. Konrad Eriksen Storrø, 1911–1992.	Svardal Storrø, Erik Ellevsen (I1713)
878	Erik Hermodsen giftet seg 1743 med Mari Pålsdatter By fra Oppigård. Erik kullsegla utenfor Hangerskjæret 27. juni 1743 og druknet. Han var på veg til byen. Barn: Erik, f 1743 (oppkalt etter far sin), levde i 1749.	Rø, Erik Hermodsen (I484)
879	Erik Jakobsen var enkemann da han ble gift med Ellen Johnsdatter. Hun hadde også vært gift tidligere og var sannsynligvis enke. Hun satt på plassen Eggen Eggagjerdet på Byneset, og John kom dit da de giftet seg. Ved FT 1801 bodde John og kona på Eggagjerdet under Eggen. Erik var 42 år, husmann og 2. gang gift. Kona Ellen var 40 år, også hun 2. gang gift. De hadde barna: John 1 år, Sara 8 år, Mali Andersdatter 1 år var fosterbarn. I tillegg bodde "Deres børn" Guru Sivertsdatter 21 år og ugift hos dem. Guru var en datter Ellen hadde fra sitt første eketeskap med Sivert Eggen. De dreiv plassen fra ca. 1792 til ca. 1808. Det er sannsynlig at de hadde plassen til ca. 1808 for året etter var det en ny plassmann på Eggagjerdet. Erik og Ellen flyttet da til Børsa og ble plassfolk på Børsøra. Det var ikke stort med jord på plassen, så de livnærte seg av fiske og Erik dreiv også som skinnfellmaker og skomaker. I følge Børsaboka hadde strandsitterne på Børsøra bra levekår sett i forhold til plassfolk ellers. Plassen de hadde fikk navn etter Erik og ble kalt Erikstu. De dreiv der til han døde og sønnen John tok over i 1822. Ellen døde i legd i 1837.	Eggen, Erik Jakobsen (I1518)
880	Erik Jensen Hanberg, f ca. 1667, d 1746, som var gift I med enken Gjertrud Ellevsdatter, f ca. 1647, d 1716. Gjertrud var enke etter Per Jensen Villmann på gården Hammer. Erik var gift II i 1717 med Gjertrud Persdatter Høgh fra Børsøra.	Hanberg, Erik Jensen (I2066)
881	Erik Johnsen (d ca. 1735), nevnes som bruker på gården Bolland, Hoven, i Flå i 1708. Jeg har ingen informasjon om hvor han var før han kom til Bolland. I Flå-boka står det at han var innflytter. Gården Bolland, Hoven, på Flå var ett bruk og hadde én oppsitter til 1614. Da ble gården delt i to bruk med hver sin oppsitter. I 1711 betaler han lønnskatt 1 ort 16 skil. og skoskatt 1 ort. I 1719 er det skadeoppgjør etter at svenskene hadde plyndret gården og taksten var på 39 rdl. 2 ort. Da han skal betale krigsskatt i 1720 er det oppført at han er «forarmet» og slipper å betale. I 1723 er det anmerket at gården er tungvunnen, halv solli, halv bakli, kornviss, skarp til eng. Ved skifte etter Erik Johnsens hustru Marit Ingebrigtsdatter (d ca. 1731) er «intet til deling». I 1735 hadde Erik Johnsen overlatt gården til sønnen John Eriksen, men han døde ugift allerede i 1737. I skifte var til deling 3 dlr. 2 ort 8 skil. Johns far var ikke nevnt i skiftet, så man kan gå ut fra at faren døde mellom 1731 og 1737. Brukeren som tok over etter John er ikke i slekt med meg. Erik Johnsen Bolland og Marit Ingebrigtrsdatter hadde barna: John Eriksen Bolland, f 1697, d 1737. Tok over som bruker etter foreldrene. Marit Eriksdatter Bolland, f 1696. Gift før 1731 med Roald Hansen Løhre, Horg (f 1687, d 1747). Barn: Siri Roaldsdatter Løhre (f 1729, d 1806). Marit Roaldsdatter Løhre (f 1732, d 1796). Ragnhid Eriksdatter Bolland, gift før 1731 med Ole Arensen Nordflå, bodde på Brubakken, Tiller. Berit Eriksdatter, f 1706.	Bolland, Erik Johnsen (I1153)
882	Erik Johnsen tok over Kåsa etter foreldrene i 1773 og dreiv gården til han døde i 1803. Da tok sønnen John Eriksen over. Ved folketellingen 1801 bodde Erik og kona på gården sammen med 3 av barna: Eli 27 år, John 24 år og Guru 15 år. Gården Kåsa var bosatt fra siste halvdel av 1500-tallet, men gården var en innsnevret eiendom, og det var vanskelig å klare seg der. Brukerne satt i fattigslige kår. Det ble også et fattigslig liv for foreldrene til Erik, John Eriksen og Marit Johnsdatter. Erik Johnsen fikk bo der på bare nåden til presten. Da kona Ingeborg Johnsdatter døde i 1803, var det et underskudd i boet på over 53 rdr. Sønnen John Eriksen så seg ikke råd til å kjøpe gården da den ble til salgs i 1822, men tok kår til familien sin. Opplysningsvesenets Fond (som til sist realiserte kirkegodset) solgte Kåsa i 1822.	Kåsen, Erik Johnsen (I810)
883	Erik Johnsen var gift med Marit Johansdatter Meistad. De var bondefolk på gården Aunet på Geitastranda.	Halsen, Erik Johansen (I3109)
884	Erik og Ingrid fikk 9 barn: Barbara Eriksdatter Nese, f før 1763. Anna Eriksdatter Nese, f 14.02.1779. Johannes Eriksen Nese Ole Eriksen Nese Sigrid Eriksdatter d.e. Nese, f 1767. Ingebrigt Eriksen Sjur Eriksen Anna Eriksdatter, f 10.1782. Sigrid Eriksdatter d.y. Nese, f 02.1777.	Åse, Erik Guttormsen (48006384)
885	Erik Olsen var vanfør. Ved folketellingen 1801 bodde han hjemme sammen mora og brødrene Ole og Ivar. Broren Ole hadde tatt over plassen etter foreldrene, var gift og hadde ei datter på ett år.	Blåhammer, Erik Olsen (81817596)
886	Erik på Ner-Rian svarte kvegskatten 1657 av 6 hester, 29 storfe, 5 geiter og 12 sauer. Etter matrikkelen 1667 skulle tiende svares av ei kornavling på 10 t. bygg og 40 t. havre og av 16 melkekyr. Etter matrikkelframlegget fra 1723 var Ner-Rian det beste gårdsbruket i bygda ved siden av Hanberg. Det skulle fø 5 hester, 14 kyr, 14 ungnaut, 16 sauer og 8 griser og avlinga ble satt til 2 t. bygg og 12 t. havre. Anders Johnsen svarte tiende i 1735 av 30 t. havre og 10 t. bygg og av 8 melkekyr. Brukere på Ner-Rian, Børsa -1520-1549- Haftord «pa Rihen» svarte tiendpengeskatten 1520 med 2 lodd sølv, og i 1549 finn vi han i jordboka for Holms landskyld. -1557- Det var i alt tre på Rian som svarte skipsskatt – 1 dalar hver. l tillegg til Ola på Øver-Rian finn vi Lars og Kari. -1617-1619 Ola. 1620-1678 Erik, f ca. 1590, d 1673, svarte kopskatten 1645 for seg, kona, Sven, Bent, Kari, Gunhild og Magnhild. Sven var Sven Reiersen som i 1645 ble stevnet inn for å ha hatt barn med Berit Tordsdatter og senere for det samme med Magnhild Larsdatter. Husmannen Jørn svarte kopskatten 1645 for seg og kona. Sønnen Sjurd, f ca. 1640, er i mt. (manntallet) 1664 ført opp som knekt. Navnet Sjurd fulgte ætta her - Sjurd Knutsen, som senere kom til Lisbetsetra i Skaun, var oppfostra her på Ner-Rian. Barna til Erik: 1. Ola Eriksen (?), f ca. 1640, levde ennå i 1715. Denne Ola var trolig sønnen til Erik. Han var husmann i Rihafella under Rian fra ca. 1701 til etter 1715. l 1711 svarte han skoskatt for seg og kona. Det blir da opplyst at han var sagmester. 2. Per Eriksen, f ca. 1650, d 1724. Tok over bruket. 3. Sjur Eriksen, f ca. 1660, d 1671. 4. Kari, død 1669.	Rian, Erik Larsen (I330)
887	Erik Simensen som var bruker på Sør-Husby omkring 1690, var kanskje sønnen.	Husby, Erik Simensen (69115344)
888	Erik Sivertsen var sønn til Sivert Colbensen Sundlisæter (f 1656, d 1709. Erik ble gift ca. 1722 med Marit Sivertsdatter Bjerkenås. De fikk 3 barn.	Sundlisæter Krigsvold, Erik Sivertsen (32011915)
889	Erik tok over gården etter faren.	Stornæve, Erik Olsen (I3340)
890	Erik var bonde på gården Moan, Støren, fra 1840 til 1875. Erik døde 10. februar 1894, 88 år gammel, på Moan. Begravelse i Støren kirke 24. februar 1894. Erik tok over gården Moan på Støren etter foreldrene da han ble voksen. Han giftet seg 25. oktober 1825 i Støren kirke, 21 år gammel, med Kari Larsdatter Hugdal, 26 år. Forlovere var Ole Mikkelsen Moum og Lars Jensen Hugdal (Skjærli). Erik var oppsatt av at han ville bli selveier av gården. Den 14. februar 1840 fikk han skjøte på gård og grunn med kong Carl Johans underskrift, men kjøpet kostet ham 900 speciedaler. Han lånte 900 daler av Vår Frue Kirke og 300 av Potet-Halvor i Rogstadrønningen. 20 år etter kjøpet var det 86 mål dyrkajord på gården og han hadde 2 hester, 14 melkekyr og 25 sauer. I tillegg måtte han slå ca. 60 lass fjellhøy. Sommeren 1873 døde Kari – og Erik nærmet seg 70 år og han ville gi fra seg. Eldste sønnen Ole hadde dårlig helse, han var «kleinhelsug» og dermed ble det nestemann, Lars, som fikk skjøte vinteren 1875. Det er etterkommere av Kari og Erik som fortsatt driver gården (pr. 1963). Kari og Erik fikk 11 barn, 2 døde som spebarn: 1. Marit Eriksdatter Moum, f 04.01.1826, d 02.06.1907. Gift med Ole Olsen Haugen. Bondefolk i Nordstu på Haugen. 2. Ole Eriksen Moum, f 19.08.1827, d 1909. Dreiv som skogsarbeider og hadde kår av gården. Ole var «kleinhelsug» (dårlig helse). 3. Anne Eriksdatter Moum, f 19.03.1829, d 01.04.1829. 4. Anne Eriksdatter Moum, f 24.03.1830, d 01.09.1887. Gift med Ingebrigt Olsen Økdal. Bondefolk i Soknedal. 5. Ane Eriksdatter Moum, f 10.02.1832, d 1918. Gift med Ole Olsen Økdal. Husmannsfolk under Moan. 6. Gjertru Eriksdatter Moum, f 22.01.1834, d 24.01.1834. 7. Kari Eriksdatter Moum, f 07.06.1835, d 14.02.1900. (Margits mormor.) 8. Kjersti Eriksdatter Moum, f 02.02.1838, d 1918. Gift med Haldo Knutsen Stenbro. Bondefolk i Soknedal. 9. Marit Eriksdatter Moum, f 25.06.1840, d 16.05.1928. Gift med Bersvend Hildebrandsen Dyrvoll, f 21.03.1828, d 06.06.1914. Bondefolk i Budalen. 10. Lars Eriksen Moum, f 21.07.1842, d 04.04.1908. Tok over gården Moan etter foreldrene, dreiv der fra 1875 til 1908. Gift 1875 med Ingrid Olsdatter Kjøttrø fra Soknedal, f 1847, d 1938. 11. Jens Eriksen Moum, f 21.07.1846, d 09.04.1925. Gift med Ingrid Knutsdatter Stenbro fra Soknedal. Slo seg ned på Hongrøskroa som småbrukere, dreiv fra 1882 til 1906. Bopel i 1906 Kirkestien, Flå.	Moum, Erik Olsen (I82)
891	Erik var gift med Ingeborg Anna Hansdatter Leangen fra Åsen. De bodde på Brubakken på Børsøra. De hadde minst to barn: 1. Johan Herman Eriksen Brobakk, f 01.02.1867, d 1937 i Børsa. 2. Mina Margrethe Eriksdatter, f 1854. Mitt slektskap til Erik Johnsen er dokumentert gjennom DNA-treff med Eriks tippoldebarn, Frithjof Fjellvær Olsen, 61–70 år i 2021 (min 5-femming). Frithjofs familie har egen slektside på MyHeritage (administrert av Espen Fjellvær Olsen) hvor Frithjofs forfedre er: Far: Frithjof Olsen sr., f 02.08.1920, d 22.07.2008. Farfar: Ole Frithjof Olsen, f 14.07.1883, d 16.04.1946. Oldemor: Mina Margrethe Eriksdatter Eli, f 1854. Tippoldefar: Erik Johnsen Børsøren, f 31.10.1829, d 17.11.1902.	Børsøren, Erik Johnsen (I2227)
892	Erik var husbonde, gift med Ella Johansdotter Kuitu, de hadde sønnene Jöns og Heikki.	Kuitu Tuoppa, Erik Henriksson (83307264)
893	Erik, f. ca. 1692 på Ner-Rian i Børsa. Gift med Kari Olsdatter Ljåkleiv, Framigården, og kom dit.	Rian, Erik Persen (53041200)
894	Erika var fra Garverhaug, Dahl-Østre på Ytterøya. Gift med Paul Berntsen og var plassfolk på Tautra.	Dahl, Erika Edvardsdatter (I1983)
895	Erlend Jensen tok over Nordgården (farsgården) etter sin bror, Knut Jensen, som døde før 1630. Erlend dreiv gården sammen broren Per Jensen. Gift med Dordi som trolig var fra Sør-Bogen. De fikk 5 barn.	Vinsnes, Erlend Jensen (I1299)
896	Esten er født i siste halvdel av 1500-tallet. Det er ukjent hvor både Esten og Marit kom fra, men det er vel sannsynlig at en av dem var knyttet til Røttum – og derfor satt de som drivere der. I 1629 hadde han 5 kyr og 2 kviger. Esten døde sannsynligvis i 1629 for i 1630 og 1632 var kona Marit oppført som bruker. Hun overlot Sørgården på Røttum til sønnen Ole Estensen like før koppskatten ble pålagt i 1645. Da besto huslyden av: Olle Roetum, hans hoestrue, Erick Roetum, Olle Roetum, Gunhild Roetum og Ingeborg Roetum. Esten og Marit hadde bare 1 sønn som er kjent. Saftig julebord? Fra Størenboka (bind 1, side 329): Oppsitteren Esten «Rettenn» var uheldig i julehelga 1620. Han hadde smakt vel mye på juleskjenken og da han måtte sanne at brennevinet går søtt ned og surt opp i selve kirka, vanket det bot på 4 daler. Og han gjorde ikke slikt senere. I alle fall ble det ikke registrert flere bøter.	Røttum, Esten Olsen (I3017)
897	Esten Eriksen var inderst på gården Krigsvold i 1660 som han vokste opp på. Han døde 38 år gammel.	Krigsvold, Esten Eriksen (49280894)
898	Esten Ingebrigtsen Moe tok over gården Mosand fra sin far, Ingebrigt, noe før 1650 og drev til omkring 1690 da eldstesønnen Steffen tok over. Faren er nevnt som bruker på Mosand i 1612 da han fikk 5 daler for en kvit okse han leverte til Trondheim gård. Da Ingebrigt betalte kvegskatten i 1629 satt han som lagrettesmann. Sagnet sier at Mosand-gården opprinnelig lå rett ut for Mosmælen i nærheten av nabogården. Det var flommen som i slutten av 1700-tallet tvang gårdsfolket til å rive husene og flytte lenger sør for å være på tryggere grunn. Da Estens eldste sønn skulle ta over gården, hadde Gaula herjet slik at skylda på gården ble satt ned til 1 spann. Esten sier i søknaden om å få avfelling, at flommene har brutt vekk beste åkerjorda og likeste slåttenget hans i en lengde av 818 alen (513 meter), og der han før avla 60 lass får han ikke lenger en håndfull høy. Koppskatten for 1645 gir en oversikt over gårdsfolket – og viser at Ingebrigt og Esten bode på gården: Ingebrigt Moe, Esten Moe, Marete Moe, Peder Moe, Marete Moe, Ingeborg Moe, Gure Moe og Ellen Moe. Det er ikke mulig å si noe om eventuelle slektskap til det øvrige gårdsfolket. Da kvegskatten ble oppkrevd i 1657 hadde Esten 36 naut på båsen, men da var hestene regnet med. I fjøset fantes også 8 geiter og 21 småfe. Allerede på 1600-tallet var det kvernbruk på Mo og Mosand – og i 1669 nevnes det sagbruk der. Med halvannet spann i skyld var gården mellom de største i bygda. I lange tider var Mo tingstedet i bygda, og tinglaget bar da også navnet «Mou thinglag», slik vi finner det i lensregnskapene fra 1612. Det var en naturlig samlingsplass på de store sandslettene der elvene Gaula og Sokna møtes og bygda er bredest mellom åsene. Gårdsnavn som Mo, i gammelnorsk Mór, kan gå langt tilbake. Funnet av et økseblad tyder på at rydningen kan ha gått for seg allerede i det 6. århundre (etter vår tidsregning), da formen på øksebladet er karakteristisk for den eldre periode av jernalderen. Gravhauger og andre faste fortidsminner kan være gått tapt under flommene som har herjet grenda gjennom utlange tider. Sagnet beretter at det etter Svartedauden i 1349 røyk bare på én plass mellom Trondheim og Røros. Det var på Mo. Der sto ei jente og vasket håret sitt julekvelden. «Om e ska alene være, så ska e kroppen min ære», sa jenta. Da kom det en finn. Jenta slapp ham inn, og finnen ga seg til på Mo. I Domkapitlets jordbok fra 1550-åra føres all skyld på Mo under «prebenda Scte Birgitte», og det var Domkirken som eide hele grenda til leilendingene kjøpte gårdene i 1840-årene. Esten måtte bøte for «nogle mund slaugh…» Ingebrigt og sønnen Esten satt på den nåværende gården Mosand da det kom en Peder på Mo. Det ser ut til at de ikke kom helt overens og det ble det nok litt att og fram i nabolaget. Iallfall sies det i sakefall 1637/38 at Esten Ingebrigtsen måtte bøte 3 daler for «nogle mund slaugh som hand slog Peder Mou». Broderdrap Esten hadde et helt regiment av sønner, hele åtte i tallet. Esten tenkte vel ikke da han selv satt som lagrettesmann i saken mot en som hadde drept bror sin, at han selv skulle få oppleve samme tragedie på nært hold. Men slik gikk det. En godværsdag i slåttonna kom den yngste sønnen Knut i skade for å slå ihjel en bror med høyriva. Knut rømte til Sverige og kom aldri mer tilbake til Moe-grenda. Han slo seg ned i Jämtland i Sverige. Esten og kona fikk 9 barn 1. Gjertrud Estensdatter Moe, f ca. 1646, d 1698. 2. Steffen Estensen Moe, K196 f 1652, d 1715. Bonde på Mosand. (Margits 3 x tippoldefar.) 3. Ingebrigt Estensen Moe, f 1655. Nevnes ikke på Moe 1701. 4. Elling Estensen Moe, f 1656, d 1735. Gift 1699 med Berit Johnsdatter Cellmoen. 5. Oluf Estensen Moe, f 1658. Nevnes ikke på Moe 1701. 6. Nils Estensen Moe, f 1660. Nevnes ikke på Moe 1701. 7. Erik Estensen Moe, f 1661. Nevnes ikke på Moe 1701. 8. Svend Estensen Moe, f 1663. Nevnes ikke på Moe 1701. 9. Knut Estensen Moe, f. 1665. Rømte til Jämtland i Sverige etter å ha drept en eldre bror.	Moe, Esten Ingebrigtsen (I1278)
899	Esten Johnsen tok over Lefstad Nergård etter foreldrene og dreiv fra ca. 1690–1735. Han var gift med Olaug Arntsdatter Kregnes fra Oppigård Kregnes, levde i 1735. Hun var søster til Henrik Arntsen Heggdal som var gift med søstra til Esten, Siri. Faren til Esten, John Henriksen, hadde kår på gården. Av skiftebrevet etter faren fra 1712 ser vi at det ikke var fattigfolk i Nergård. Folket var også innviklet i et økonomisk sterkt slektssamfunn. Da Esten Johnsen døde i 1735, var det 167 rdr. på arvingene. Karene på Lefstad dreiv smiarbeid. Den samme jevne velstanden var rådende også i tiden til sønnen til Esten, Jens Estensen. I 1812 ble Nergård delt mellom brødrene Ola og Jens Estensønner, som tok over 1 øre 18 marklag hver. Den opprinnelige delingen på Lefstad foregikk før 1430 og var en halvering. Eiendomsforholdene var like på begge brukene (Oppigård og Nergård). Krongodsparten i Nergård – som bare representerte løs landskyld – ble pantsatt til lagmann Cristoffer Caspersen Schøller, som omkring 1665 ble eier av den. Den siste av Schøller-familien som eide den, kammerjunker von Krogh, solgte den i 1780-årene til rittmester Jacob von Motzfeldt og regimentskvartermester Halck. Disse to gav Brukeren i Nergård svarte kvegskatten 1657 av 20 storfe og hester og 8 småfe. Tienda i matrikkelen 1667 ble satt på grunnlag av 8 melkekyr og ei avling på 12 t. bygg og 24 t. havre. Tienda ble i 1712 svart av 7 1/2 t. bygg og 25 t. havre og 6 melkekyr. Matrikkelen 1723 har 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, og 10 sauer i Nergård, og en avling på 1 t. bygg og 6 t. havre. Under skiftet etter Esten Jensen sist i oktober 1735 ble det registrert 4 hester, 8 kyr (Spellros, Stjern, Dannemark, Gulldrippel, Eppelgås, Danseldokk, Rausid, Fagerlin), 3 kviger (Morlik, Ringøy, Sommarløv), 2 okser, 13 sauer og 2 griser. På låven var det lagret 9 t. bygg og 22 t. havre. Tallene i matrikkelarbeidet synes å være nokså realistiske, i alle fall i dette tilfelle. Både for 1738 og 1745 ble tiendetallene oppgitt likt for hvert av de to Lefstad-brukene (Nergård og Oppigård). I 1775 svarte Jens Estensen tiende av 10 t. bygg, 7 1/2 t. halvbygg, 40 t. havre og 6 melkekyr. I 1802 ble det beregnet at bruket kunne fø 2–3 hester, 16 storfe og 20 sauer – og en avling på 14 t. korn. Sønnen Jens tok over gården etter foreldrene. Esten og Olaug fikk 7 barn: 1. Henrik Estensen Lefstad. Bodde på Valset i Buvika 2. John Estensen Lefstad, f 1708, d 1763. Bodde på Ner-Borten i Flå. Barn: 1) Esten, f ca. 1737. 2) Ola, f 1739, se Framigård Hogsegga. 3. Jens Estensen Lefstad, f ca. 1710, d 1772. Tok over bruket etter at faren døde. Var driver fra 1736–1783. Gift med Guru Johnsdatter, f ca. 1713, d 1803. 4. Arnt Estensen Lefstad, f ca. 1712, d 1781. Gift 1745 med Gunhild Ulvesdatter Snøfugl i Buvika og kom dit. 5. Ingrid Estensdatter Lefstad, f ca. 1713, d 1772. Gift med Ola Andersen Kregnes, Framigården. 6. Nils Estensen Lefstad, f ca. 1717, d 1788. Gift med Siri Pedersdatter Havdal, Nergård og kom dit. 7. Berit Estensdatter Lefstad, d 1719. Gift med Even Arntsen Eggen i Råbygda.	Lefstad, Esten Johnsen (I926)
900	Esten Johnsen var gift med Karen Nilsdatter, f ca.1680. Fra ca. 1723 tok han over drifta av gården Duklet i Mosvika. Han hadde tidligere vært bruker på Reitan og Braset. Esten var lagrettemann i 1724 og 1735. Det er ikke funnet noen begravelse for Karen, men det var skifte etter henne i juli 1756. Esten døde i 1763, 100 år gammel.	Duklet, Esten Johnsen (69307194)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater