Høve-flokken
Notater
Treff 851 til 900 av 4,750
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 851 | Elisabeth vokste opp på et småbruk i Talkenes, Badderen i Troms. Hun var nest yngst av i alt 11 søsken, 2 gutter og 9 jenter. Alle brødrene og den eldste søsteren døde ung, før Elisabeth ble født. På hjemplassen var det et tett fellesskap mellom de 8 søstrene – og dette fellesskapet ivaretok de også da de ble voksne og flyttet hver til sitt. Elisabeth som flyttet lengst ifra holdt jevnlig kontakt med søstrene nordafor. Hun ble enke allerede i 1977 da Arnar døde av hjerteinfarkt. I 2014 døde sønnen Kjell, vel 64 år gammel. Det var veldig tungt for henne å bære det savnet. Ved Elisabeths begravelse i Havstein kirke, 14.08.2020, holdt prest Steinar Leirvik følgende minneord ved Elisabeths båre: «Elisabeth Moen, en kjær mamma og svigermor, mormor og farmor, oldemor og tippoldemor, søster, svigerinne og tante er død. Elisabeth døde på Øya helsehus den 14. august, 94 år gammel. Fra februar hadde hun vært syk, og fra midten av juni har hun ikke vært hjemme. Elisabeth Olsen kom til verden i Badderen i Kvænangen i Troms 19. oktober 1925. Det ble en tøff start, for Elisabeth kom for tidlig, ble hastedøpt, og det ble sagt at hun var så lita at hun sov i en skoeske. Senere skulle hun bli veldig fysisk sterk, og som nest yngst av 8 søstre på et lite småbruk, måtte hun tidlig hjelpe til – som da hun bar melsekker opp fra båten og heim. Torvskjæring var et annet tungt arbeid. Senere hadde hun arbeid som tjenestejente på Kåsen, og hjalp også til en periode på hotellet i Burfjord. Det var forresten et veldig godt søskenforhold mellom jentene. Krigen kom til Norge, og høsten 1944 fikk familien bare to timers varsel før de måtte evakueres, og på vei ut fjorden – så de hvordan hele heimbygda ble brent ned. Familien til Elisabeth ble evakuert til Malangen. Også i krig vil kjærlighet oppstå, Elisabeth ble kjæreste med Henrik Weidemeier, og i 1944 ble Kari født. Krigens gang gjorde at Elisabeth og Henrik mistet kontakten. Etter krigen fikk Elisabeth tuberkulose, og var på sanatorium i Harstad i hele to år. Da hun ble frisk, dro hun nordover til søsteren på Storekorsnes i Finnmark. Her var det post, fiskebruk og landhandel den gangen, og arbeid å få. I denne tiden møtte Elisabeth, Meyer Arnar Moen, og i 1949 feiret de dobbeltbryllup i Trondheim i lag med søsteren til Arnar. Samme året ble Kjell født. De to nygifte parene bodde også i samme hus, på kvisten i Schøllers gate, før Arnar og Elisabeth flyttet til Erika Lies vei hvor de ble i 10 år. Trine kom i 1953, mens Lars Morten ble født i 1957 – og familien var komplett. Fem år senere, stod tomannsboligen i Rådmannsveien ferdig. Arnar døde allerede i 1977, og siden har Elisabeth vært alene og klart seg selv, i hvert fall til hun passerte 90 år. I senere tid har Lars Morten og Trine vært til uvurderlig hjelp. Dere sa at Elisabeth var en selvstendig, sterk og sta kvinne, og var vel ikke en type som satt på ordene! Jeg forstod at Elisabeth var veldig glad i hus og hjem, og ville helst ikke ut noe sted. Hun var flink til å gjøre «det lille ekstra,» enten det var med grønnsaker til middagen, eller ved å tenne lys, pynte og dandere. Hun var arbeidsom, og alltid velstelt. Sminkepungen måtte være med – også da hun ble hentet med ambulansen! Elisabeth var heimeværende da ungene var små, og som helt ny i byen, hadde hun jobbet på Strinda sykehus. Dere hadde en trygg oppvekst, og alt skulle være ordentlig; ungene, hagen og huset! Senere jobbet hun for Mendelsohn og Sønner, Hamstad, Esp renseri, og til slutt - på Trøndelag vanførehjem, både i avdeling, og på vaskeriet. Elisabeth var glad i sang og musikk, og som ung, hadde hun vært med i Strinda blandakor. Ofte tok hun barnebarna i fanget, og sang for dem. Hun var veldig sportsinteressert, og fulgte mye med på TV. Et særtrekk ved moren deres, var at hun alltid møtte i god tid. Ett år kom hun så tidlig til 1. mai toget til LO, at hun i stedet ble gående med AKP ML sitt tog tidligere på dagen! Ellers var vel ikke stedsans, hennes største styrke! …. Dere fortalte at hun hadde gått en del i kirka på Hallset. Da hun var på Øya helsehus, ble en stund sammen med diakonen, både vakker og viktig for ei som hadde sin tro, men som også strevde med om hun var bra nok. Det ble ei fin stund, der hun blant annet var med og sang «Så ta da mine hender», salmen som avslutter begravelsen i dag. Elisabeth ble tippoldemor, hadde 21 oldebarn, og barnebarna var Svanhild, Chris og Håkon, Frode, Heidi og Lise, Cato, Aina og Marte, Marius og Lene, Marthe, Thomas og Kenneth. Hun var glad i dere alle, men var kanskje litt ekstra opptatt av oldebarnet Oliver. Ellers forteller Svanhild at hun elsket å være hos bestemor, gikk amok i klesskapet, og minnes både en pjolter og oppglødd ommøblering! De diskuterte mye, var vel ofte bare enige om at det var uenige – og at det ikke ble sure miner av den grunn! Frode husker hvordan hun var i hagen utenfor huset i Rådmannsveien, alltid i aktivitet. Men også at hun var god å snakke med i forbindelse med krevende situasjoner og veivalg i livet. Denne evnen var noe hun beholdt – helt til det siste. Svigersønn Pelle var imponert over at hun hadde så stor tillit til ham. Han hadde høy stjerne – men fikk også litt pepper – som når han la seg til å sove på sofaen hos svigermor. Et langt liv er nå over. Vi lyser fred over Elisabeth Moen sitt minne.» | Olsen, Elisabeth (I26)
|
| 852 | Elisabeths 5 x tippoldefar Peter Jacobsen Falch (død 1643) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i 1618 til 1629. Han var gift med Anna Johnsdatter (d 1673), hvis opphav er usikkert. Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var krongods. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til Tjøtta. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i Vefsn, Tjøtta og Herøy. Anna Johnsdatter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver. Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hansen Richard, som var fogd fra 1646. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på Torget, som også var krongods. Baron Peder Jespersen ble født på Nord-Herøy, i følge Albert Chr. Dass. En annen datter av fogd Falch, Maren, ble gift med Peter Don Dass (Elisabeths 5 x tippoldefar) i 1646, en skotte med utliggerborgerskap i Bergen. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta. | Falch, Peter Jacobsen (I2779)
|
| 853 | Elise var født i Michigan av norske foreldre. Hennes foreldre var "iron ore miner" Erick Fallen Olson, f 02.1869, d 29.02.1914, og Ellen Stene, f 1870. I 1900 bodde hun sammen sin far hos sine fosterforeldre Marit og Peder. Hun ble adoptert av Marit og Peder Olsen og vokste opp hos dem i Ishpeming. Elise døde ugift av "lobar pneumoni", en alvorlig form for lungebetennelse. | Olson, Elise Ericksdatter (36833078)
|
| 854 | Ellen ble født 04.04.1800 hjemme hos sine besteforeldre i Karvika og hun ble hjemmedøpt av morfaren Johannes Dobel, senere stadfestet i Skjervøy kirke 09.05.1800. Hun var det tredje barnet til Henrik Pedersen Berg f 1771, d 06.05.1938 og Eli Marta Johannesdatter Karvik f 11.12.1773, d 1815. Ellen hadde 5 søsken: Henrik Berg f 1796, Marit f 06.05.1798, Johannes f 1803, Peder f 14.04.1805 og Marit Katrina f 22.12.1808. Ellen var 15 år gammel da hennes mor døde og 38 år da hennes far døde. Ellen Henriksdatter vokste opp ved Sandneset i Kvænangen. Sannsynligvis tok hun seg tjeneste inne i Lillestrømmen, for det var der hun bodde da hun traff en sjarmerende ungkar, Ole Henrichsen. Han var et knapt år eldre enn Ellen og var fra en av plassene ved Strømmen i Kvænangsfjorden og dreiv som fisker. Ellen og Ole giftet seg 25. mai 1823 i Skjervøy kirke, 23 år gamle. De bosatte seg i Strømmen og fikk en datter, Berit Maria f 18.03.1826. Men Ole ble ikke gamle karen, han døde knapt 29 år gammel (f 29.11.1799, d 10.10.1828) som «Gaardmand af Strømmen». Ble tidlig enke Ellen var bare 28 år da hun ble enke og alene med å forsørge datteren på vel 2 år. Ved Ellens besteforeldrene i Karvika bodde det en staut ungkar i slutten av 30-årene, Henrik Henriksen f 1791. De giftet seg sommeren 1930 og Ellen flyttet inn hos ham i Karvika hvor de fikk 3 barn. Der livnærte de seg av jordbruk og fiske. Enker var ettertraktet Under de rådende økonomiske forhold var enker som satt på egne plasser veldig ettertraktet. Et giftemål med en enke med en plass betydde at man kom til et etablert sted hvor det var både husvære, redskaper og husdyr. Da Ellen døde, 58 år gammel, var hun blitt enke for andre gang. Hun døde som kårenke i Sørstrømmen 12.03.1859, og ble begravet 31.07.1859. Ellen fikk 4 barn: Hun hadde en datter med Ole Henrik Henriksen: Berit Maria Olsdatter f 18.03.1826. Hun hadde tre barn med Henrik Henriksen: Henrik Henriksen f 20.10.1830, Johan Peder Henriksen f 27.10.1832, Anne Maria Henriksdatter f 07.11.1841. | Berg, Ellen Henriksdatter (I165)
|
| 855 | Ellen ble født på Bodsbergaune. Familien flyttet i 1761 til Melhagen og senere til gården Høstad på Byneset. Faddere var Anders Vorsæt, Sevald Høstad, Gjertrud Langørjen, Anna Langørjen og Berete Esp. | Høstad, Ellen Andersdatter (I2238)
|
| 856 | Ellen ble gift med enkemann Sjur da hans første kone døde. Det er ikke kjent om de hadde barn, men det er vel lite sannsynlig da Ellen var nærmere 50 år da de giftet seg og Sjur var 65 år. Da hun ble enke giftet hun seg sannsynligvis med en Joen for han stod som bruker på gården i 1711. | _____, Ellen Endresdatter (I1073)
|
| 857 | Ellen døde som barn. Foreldrene fikk en datter i 1759 som de også kalte Ellen, så hun døde før det. Når et barn døde var det vanlig at neste barn av samme kjønn fikk samme navn. | Høstad, Ellen Andersdatter (57679018)
|
| 858 | Ellen er fra Sørstraumen i Kvænangen. Hun giftet seg i 1838 med Henrik Henriksen fra Skorpa. De fikk 5 barn, men Henrik omkom på sjøen og hun ble alene med barna, 32 år gammel. Ved folketellingen 31.12.1865 for Kvænangen Sogn, Hjeldnes, finner vi Ellen Thomasdatter 48 år, "gaardbruger, leilænding", med sin familie. Mannen hennes, Henrik Henriksen var død. Hennes sønner var: Morten 30 år, Josef 25 år og Thomas 20 år. Jobber som løskarler. Hun hadde 2 tjenestepiker (med samme navn): Ane M. Jonsdatter, 26 år, og Ane M. Jonsdatter, 14 år. Hun holdt seg godt, gården hadde 1 hest, 4 store kveg, 20 sauer og 2 reinsdyr. I tillegg bodde også Henrik Henriksen, 33 år, og Beret M. Henriksdatter, 40 år. De er oppført som selvholdere og fiskere. På samme gård bodde hennes svigerbror Lasse Lassesen, 53 år, "Hf Inderst Uden jord, fisker", med sin familie. Karen Henriksdatter, 50 år, Lasse 15 år, Jon 9 år, Kirsten 5 år og Thomas H. 1 år. Bosted Sørstraumen, Kvænangen. | Ellen Thomasdatter (I119)
|
| 859 | Ellen Gudmundsdatter Skjøstad f ca. 1658, d 1718. Hennes far Gudmund var født ca. 1625 og døde i 1677. | Skjøstad, Ellen Gudmundsdatter (49894411)
|
| 860 | Ellen Henriksdatter, var en yngre søster av Thomas og Ole. Hun giftet seg med kvænen Joseph Hansen som var Oles svoger, og slo seg ned i Kjøllefjorden. Finneskolemester Ole Olsen som besøkte dem i 1793, bemerket lakonisk at hele familien er «mere øvede i det qvænske end danske Sprog». I Lillestrømmen fikk han beskjed om at drengen Isach ikke trengte undervisning, da han «- læser qvænsk». | Lillestrømmen, Ellen Henriksdatter (Qvæn) (39414063)
|
| 861 | Ellen Jensdatter, f 1731, d 1763. Hun tok over Berg Jensgården etter foreldrene. Se også neste gårdkone. Gift i 1754 med Simen Karlsen Vevik, f 1730 på Vevik Vestre, d 1758. De fikk 3 barn. Da Ellen døde tok hennes søster Guru Jensdatter, f 1735, over gården. | Berg, Ellen Jensdatter (69568545)
|
| 862 | Ellen nevnes sammen Haftor i koppskatten og var nok kona til Haftor. | _____, Ellen (I1269)
|
| 863 | Ellen skrev seg Vevik da hun giftet seg med Roe. | Vevik, Ellen Johnsdatter (52708832)
|
| 864 | Ellen var gift med Ole Torgersen Kjerrem fra Børsa. | Langørgen, Ellen Olsdatter (19917945)
|
| 865 | Ellens ble født på Byneset i 1760, døpt 12.03.1760 i Byneset kirke. Hvem mora var har jeg ikke funnet noen informasjon om, men hennes far var innført i kirkeboka som John Tambur. Dette fordi han var tambur i militæret, men jeg har ikke klart å finne flere opplysninger om ham eller hvor de bodde. Ellens mor er ikke nevnt i kirkeboka, men foreldrene var gift, for det er ingen merknad i kirkeboka om at hun var «uekte». Faddere var: Jørgen Wigen, Jon Foshøijen, Berette Mule, Ingeborg Høyem og Berette Størvold. Jeg har søkt etter konfirmerte i Byneset kirke, men ikke funnet Ellen, heller ikke broren Ole. Dette tyder på at familien flyttet fra Byneset før 1770. I følge Arne Håbjørg, forfatteren av Bynesbøkene, var det en Ellen i tjeneste hos Ingebjørg Høyem ved Stenshylla, ei hos Beret på Størvoll og ei hos presten Johan Kransås. Men jeg har ikke klart å finne om en av disse var Ellen Johnsdatter. Hun var gift to ganger. Gift I i 1781 med Sivert Eggen. Han står oppført som plassmann på Eggagjerdet på Byneset og Ellen kom sannsynligvis til plassen da hun giftet seg med Sivert. De fikk en datter, Guru Sivertsdatter, f 1780. Ved folketellingen 1801 var Sivert død og Ellen hadde giftet seg II med Erik Jakobsen. De bodde fortsatt på Eggagjerdet og barna Guru Sivertsdatter (fra 1. ekteskap, 21 år), Sara Eriksdatter (8 år), John Eriksdatter (1 år) og fosterdatteren Mali Andersdatter (1 år). Familien flyttet til Børsa omkring 1808. Ellen døde i legd 11.03.1837, 76 år i Børsa. Begravet 19.03.1837, Børsa kirke. Hennes andre ektemann Erik døde i 1821, 16 år før henne. | Tambur, Ellen Johnsdatter (I1519)
|
| 866 | Ellev ble bare 3 år gammel. | Høstad, Ellev Pedersen (3725458)
|
| 867 | Ellev døde i 1755 i følge Budalsboka 2006, men kona Guri er nevnt som enke i 1750. | Bakken, Ellev Johansen (I1051)
|
| 868 | Ellev Eidsli kom til Eidslia i Skaun i 1637 og dreiv gården til 1662. Han svarte kopskatten 1645 for seg selv, Ragnhild, Guru, Ola og Eli. Han gav gården videre til sønnen Pål i 1663. Fra Ellev, som døde før 1664, slekter det senere folket på Eidslia. Eidslislekta står i en særstilling når det gjelder tradisjoner tilbake i tid. Den har bodd på gården så langt vi kan se. Det er åtte generasjonar fra den Tore Eriksen som i 1771 kjøpte gården. Men Tore var fjerde generasjonen fra Ellev, som satt der i midten av 1600-årene, og kanskje er det slektstrådar lenger tilbake også. | Eidsli, Ellev (57112281)
|
| 869 | Ellev Eriksen ble født på Storrøsgjerdet som han tok over etter foreldrene. Da faren døde i 1916 satt mora med bruket til Ellev tok over i 1943. Ellev giftet seg 05.07.1950 med Sigrid Olsdatter Enodd. | Storrø, Ellev Eriksen (31563796)
|
| 870 | Ellev Kirkvold ble født på gården Kirkvoll i Singsås ca. 1610 og han vokste opp der. Det er noe uvisst hva foreldrene het, men hans forfedre har vært brukere på gården gjennom mange generasjoner. Sannsynligvis er Eiliv Kirkvold som var bruker i 1557 hans tippoldefar. Ellev giftet seg med Guri Vinsnes i 1630. De var begge 20 år gamle da de giftet seg. Ellev var bonde på gården Kirkvoll i Singsås. Han døde etter 1675 på Kirkvoll, vel 65 år gammel og begravet på Singsås kirkegård. I 1645 betalte Ellev koppskatten for seg, kona, en Ellev til, og Kirsti. Fem år seinere svarte han tienda av ei avling på 10 t. bygg og 16 t. havre. Kvegskatten 1657 var 2,5 daler og 6 skl. for 27 naut og hester, 14 sauer og 8 geiter. Like etter 1657 delte Ellev gården med sønnen Per, men fra sist i 1670-årene satt Per med hele gården. Mine aner har sterke slektsbånd tilbake til gården Kirkvoll. I alt 3 av Guri og Ellevs barn er direkte aner til meg, dvs at de er opphavet til mange av mine forfedre. Både min farfar, morfar og mormor stammer fra Guri og Ellev. Ellevs forfedre på Kirkvoll: John «i Kirkewoldh» betalte tiendpengeskatten 1520 med 1,5 lodd sølv og 1 skl. i penger, dvs. ein verdi av ca. 21 gram sølv. Om det er den samme John som i 1548 måtte bøte 1/2 mark, dvs. omkring 7 mark sølv, vites ikke. Men i 1557 var det Eiliv (Ellev) som var bruker, og betalte skipsskatten som fullgårdsmann, med 1 daler. Kona het kanskje Kari. Navnet Ellev var populært i bygda, og kanskje har de seinere Ellev det fra Eiliv i Kirkvoll. Denne Eiliv var nok en akta mann i bygda – og trolig Ellev Kirkvold sin tippoldefar. I følge Singsåsboka, Gards- og slektshistorie, er det sannsynlig at vår slekt har vært brukere på Kirkvoll siden 1500-tallet. Men jeg har ikke funnet direkte dokumentasjon på det. I såfall er den Eilif som betalte skipsskatt som fullgårdsmann på Kirkvoll i 1557, tippoldefar til Ellev Kirkvold, f ca. 1610. En kan nok si at de senere ættene på Kirkvoll, og mange flere med de, har opphavet sitt i han. Eilif betalte skipskatten i 1557 med 1 rdr. Men fra da går det 50 år før vi får opplysninger om en ny bruker, da også en Ellev, sikkert sønnesønnen til Eilif (og bestefar til Ellev Kirkvold). Han betalte tienda i 1607 med 3 skjepper korn. Etter Ellev ble det to brukere ei tid, Eystein og Ingebregt, som sikkert var sønnene. Etter disse kom det en ny Ellev, født omkring 1610, som sannsynligvis er tippoldebarnet til den første kjente Eilif på Kirkvoll. Men det er uvisst om Eystein eller Ingebregt er far til Ellev – eller om det er en annen i søskenflokken. Gården Kirkvoll har historie til vikingtiden: Kirkvoll var kirkegods, og kanskje var det dette forholdet som var opphavet til gårdsnavnet. Etter reformasjonen, da Haltdalen var hovedsogn og presten bodde der, var Kirkvoll «prestens anneksgård», dvs. der hadde han tilhold når han hadde forretninger i Singsås annekssogn, og der overnatta han. Presten selv hadde også landskyld av gården: 1 spann. Kirkvoll var et av hovedsetene i bygda i gammel tid. I Singsåsboka (bind 2) er det sagt om gården og folket at «Her budde sekel etter sekel byrge gubbar, høgætta og høgvyrde…» Omskrevet til dagens skrivemåte: «På Kirkvold bodde stolte menn fra generasjon til generasjon, av høy ætt og med stor anseelse. For her fantes fortsatt spor etter det aristokratiske ætteveldet fra middelalderen og vikingtiden. I tidligere tider samlet allmuen seg her til ting mens det var lensmann på gården, for å hevde sin rett og få dom i saker der de hadde lidd urett. Gården fungerte også i lange perioder som gjestgiveri, et viktig samlingssted for reisende og lokalsamfunnet. Som kirkegods var gården i flere hundre år et sete for presteenker, et sted hvor de kunne bo etter ektemannens død. I tillegg tjente den som både militærforlegning og sesjonsplass, hvor unge menn ble innkalt til tjeneste og fikk militær opplæring.» Ellev og Guri fikk 6 barn, 3 av barna er direkte aner til meg: Gjertrud, Else og Johan: 1. Per Ellevsen Kirkvold, f ca. 1636, d før 1712. Tok tidlig over halve gården etter faren, og hele gården da faren døde. Han var den mest velstående mannen i Singsås, og var lensmann. Han kjøpte opp flere gårder av Christoffer Casparsen Schøller fra Gjølme i 1668. Per var gift, men kona omtales kun som «enken». 2. Anders Ellevsen Kirkvold, f ca. 1638. Gift med Berit Erlendsdatter Vinsnes. De var bondefolk i Nordgården Singsås fra 1680. De fikk 2 barn som levde opp. 3. Hans Ellevsen Kirkvold, f ca. 1644, d 1700. Gift med __ Aunsdatter Setereng. De tok over hjemgården hennes og var bondefolk på Setereng. De fikk tinglyst skjøte i 1699, året før Hans døde. De fikk to barn som levde opp. 4. Gjertrud Ellevsdatter Kirkvold, f ca. 1647, d 1716, gift I med Per Jensen Digre (Villmann), f ca. 1635, d ca. 1687, bodde på Hammer i Børsa, II med Erik Jensen Hanberg i Børsa, f ca. 1667, d 1746. Barn: Jens Persen,K270 f ca. 1667, bodde på Viggja i Børsa, Florenta, f 1669, bodde på Smøla, Liv, f 1670, underoffiser, bodde i Skjerli i Støren, Hans, f 1672, og Johannes, f 1674, begge bodde på Smøla, Kari, f ca. 1674, gift med Hans Ingebriktsen Engan, Elev, f ca. 1675, bodde på Smøla, Kirsti, gift med Ingebrikt Eliasen Rødsløkken, Isak, f ca. 1685, bodde i Trondheim, Per, f ca. 1687, bodde i Børsa, Jens, f i 2. ekteskap ca. 1690, bodde på Stensås i Melhus, Marit, bodde på Viggja. 5. Else Ellevsdatter Kirkvold, d ca. 1711. Gift ca. 1677 med Per Persen Vinsnes. Bondefolk på Vinsnes Nordgården. De fikk 5 barn og sønnen Peder Persen Vinsnes K198 tok over gården. 6. Johan Ellevsen Kirkvold, f ca. 1652, gift med Ingeborg Aunsdatter Setereng, bondefolk på Bakken i Budalen. | Kirkvold, Ellev (I1212)
|
| 871 | Ellev Pedersen tok over som leilending på Lillebudal rundt 1718 etter sin bror Ole Pedersen. Broren, Ole Pedersen, hadde tatt over bygselen av gården ved folketellingen 1701. Han var nevnt som dragon og etter tradisjonen en av mange fra disse bygdelag som var utskrevet til forsvaret mot Armfeldt høsten 1718. Fra dette året var Ole borte fra listene. Ellev ble eldgammel. Gravlagt i sitt 99. år, 15 sønd. Trinitas 1766. Kona, som nok het Kari, er ukjent. De hadde tre barn som er kjent. De gårdene som har navneform som selve bygda er av de eldste i Budalen. Og Lillebudal med gårdsvald på begge dalsider er som en saga av elde. I gamle dokumenter finnes navnet så tidlig som i 1489. Gårdsnavnet er skrevet på ymse vis ned gjennom tidene. Det heter Lilleboedal 1489. Lillebuedall 1645 og Lillebuedahl først på 1700. Der var i de eldste tider stor ferdsel til og fra bygder «sørom fjellet». Og i katolsk tid pilegrimsvandring til Hellig Olavs dyrking i Nidaros. Hvilesteder for slike farende, med inngjerdet løkker for ride- og kløvhest, var under erkebispens signing og beskyttelse. Slik også her på Budalsvaldet. Og for bispens setesvein Eirik på Vinsnes var ikke vegen så lang over høydene til Budalen for å kreve og byde til orden. Opprinnelig var det en hvilebod der. Når så ferdselen økte, hva den faktisk gjorde i seinmiddelalder, kom en større bod noen spydkast lenger sør på flaten. Derav Lille- og Storbudal. Dette er hva sagnet sier. Først på 1600, i Schatt-Register 1626, er det «Elluf på denne Boedahl» (sannsynligvis Ellevs farfar). Det var også han som utredet Koppskatten 1645. Det var også en «Gurie» på gården som helst var kona. Når så Kvegskatten skulle betales i 1657 satt Gurie som enke med 12 storfe, 20 sauer og 6 geiter og måtte ut med 1 daler 1 ort 8 skilling til kongens kasse. Fra å være klostergods med tiende til Singsås kirke var det nå kongens fogd som var bygselrådig. Presternes Mandtall 1664–66 «på mandkiøn udi Singsaas Annex» og som var et av de siste verv som den alderstegne prelat Anders Bernhoft var pålagt bar preg av hastverk. Da angis en Peder Ellevsen (Ellevs far) som bruker og det er nok riktig. Han var født 1624 og trolig sønn til Elluf. Det er også nevnt en husmann, Inbrekt 41 år. I Folketelling 1701 var det Ole Pedersen som hadde bygselen på Lillebudal. Han er nevnt som dragon og etter tradisjonen en av de mange fra disse bygdelag som var utskrevet til forsvaret mot Armfeldt høsten 1718. Fra dette året var Ole borte fra listene. Det var hans bror, Ellev Pedersen, som tok over som leilending på Lillebudal. Kari og Ellev Pedersen fikk 3 barn (som er kjent): 1. Ole Ellevsen Lillebudal, f 1698, d før 1740. Tok over bygselen etter foreldrene fra ca. 1725 til ca. 1737. 2. Gjertrud Ellevsdatter Lillebudal, f 1709, d 1780. Gift med Anders Larsen Enlid (f 1700, d 1765). Da hennees bror, Ole, falt fra rundt 1737 tok Gjertrud og Anders over bygselen av Lillebudal. De fikk 8 barn. 3. Marit Ellevsdatter Lillebudal, f 1715, d 1795. Gift med Lars Svendsen Storbudal (f 1708, d 1795). Bondefolk på Storbudal. | Lillebudal, Ellev Pedersen (I1169)
|
| 872 | Ellev Persen vokste opp på gården Fløttan i Singsås hvor hans familie hadde vært brukere på i flere generasjoner. Det var broren til Ellev, Sigurd Persen, som tok over gården etter foreldrene. Sigurd var en merkelig mann, og ble med tida den mektigste i bygda og området. Han skulle være stridlynt, hard og egenrådig, med en ubøyelig vilje som fikk alt igjennom – og fikk tilnavnet «Gammel-Sjur». Ellev Persen kom fra Fløttan da han fikk bygsel på Sørgården i 1649, men foreløpig på 1,5 spann, som «Ingbret overlot til ham», for 18 daler i førstebygsel. Året etter betalte Ellev, tiende av en avling på 14 tønner bygg og 15 tønner havre. I kvegskatten for 1657 ble det betalt for 19 storfe, inkludert hester, samt 4 geiter og 8 sauer. Rundt midten av 1600-tallet ble de lokale navnene Østgård og Nordgård brukt om de to brukene på Singsås, men det er tvilsomt om dette var reelt. Det var trolig Sørgården og Nordgården den gangen også. Da kong Fredrik 3. innførte eneveldet og det store salget av krongods startet, var både Sørgården og Nordgården pantsatt til Gabriel Marselis. På grunn av eldre eierforhold utviklet imidlertid de to brukene på Singsås seg i hver sin retning. Mens Nordgården fortsatt ble liggende under Bakke klostergods, ble Sørgården i 1662 solgt av kongen til lagmann Hans Mortensen Wesling, futen i Gauldalen Jens Pedersen (Randulf) og rådmann Boye Petersen (Friis). De kjøpte sju eiendommer i bygda, og denne handelen la grunnlaget for det som senere ble kjent som Hinsverkgodset. Vår Frue kirke hadde fortsatt landskyld av 12 marklag, det vil si av avlsbruket Tildran. Etter noen år trakk Wesling og Friis seg ut av kompaniskapet med Randulf. Matrikkelkommisjonen i 1667 anslo en kornavling på Sørgården til bare 7 tønner bygg og 10 tønner havre, og at 7 melkekyr var tilstrekkelig. Kommisjonen la overraskende til at Ellev Persen hadde sagt opp bygselen, da bruket «befinnes ganske ubrukelig»! Hva som hadde skjedd med Sørgården i Ellevs tid sies ikke direkte, men landskylda ble satt ned til 1,5 spann, så det er trolig elvebrudd eller en tilsvarende naturhendelse – slik Nordgården senere fikk avslag i skyld for – som er årsaken her også. Ellev stod fortsatt som bruker i 1670, men døde rundt den tiden. Enken Berit Persdatter, fra Sørgården Talsnes, død senest 1709, giftet seg for andre gang med John Ingebriktsen, født ca. 1645, levde i 1709, men var død før 1715. John var trolig sønnen til Ingebrigt Johnsen som hadde bygselen på Sørgården før Berit og mannen bygslet. Berits andre ekteskap var barnløst. Soldaten Ola Persen, født ca. 1632, som bodde på gården i 1664 men døde året etter, var muligens bror til Berit. Elev og Berit fikk 3 barn Per Ellevsen Singsås, f ca. 1660, d . Gift med Gunnhild Kristoffersdatter, bondefolk på Villmannsøyen. (Margits 4 x tippoldefar) Berit Ellevsdatter Singsås, f ca. 1640. Gift med enkemann Hans Persen Hinsverk, Bortstua. Gunhild Ellevsdatter Singsås. Gift med Ingebrigt Jensen Hugås. | Fløttum Singsås, Ellev Persen (I1406)
|
| 873 | Ellev Persen, f ca. 1670, død seinest 1733. Han vokste opp på Nergård Fokset i Skaun. Ellev tok over gården etter faren og dreiv fra 1695–1733. Både faren og Ellev satt på gården "i bra velstand". Ellev giftet seg i 1696 med Berit Evensdatter Nordland. Ellev og Berit fikk 9 barn. De overlot gården til yngstesønnen Ingebrigt Ellevsen, f ca. 1710, d senest 1737. | Fokset, Ellev Persen (17209484)
|
| 874 | Ellev var bruker på Gylland. Gift 1697 med Maren Iversdatter, f ca. 1677, d 1719. De var bondefolk på Gylland i Horg. De fikk 7 barn. Se Gylland, Horg bind 2, s 482. | Evjen, Ellev Halvorsen (I1458)
|
| 875 | Ellev var født på gården Krigsvold i Budalen. Han var gårdbruker på gården Morset i Singsås og gift med Kari Pedersdatter Enodd. De fikk 9 barn. | Krigsvold, Ellev Sivertsen (92881002)
|
| 876 | Ellev var født på småbruket Refsetgjelan. Da broren døde i 1936 tok han over småbruket. Skjøte på gården er datert 05.02.1959, tinglyst 28.10.1959. I 1960 ble det satt opp ny låve til erstatning for den gamle som skrev seg fra ca. 1750. | Refseth, Ellev Johnsen (I418)
|
| 877 | Ellev var telefonreperatør på jernbanen. Bodde på Bergly på Bomo, Snåsa. Følgende nekrolog stod i Trønder-Avisa 29.06.1965, s 3: Ellev Aunøien, Snåsa, er død, 65 år gammel. Med hans plutselige bortgang er det oppstått et ufattelig og uerstattelig tomrom i en trivelig heim på Bomo. Han var et sjeldent godt menneske med stor omsorg både for sitt yrke, sin heim og sine nærmeste. Med disse egenskaper hadde han også vunnet seg en stor venneskare som nå vil savne han dypt. Aunøien var født og oppvokst på Støren, men kom til Snåsa allerede som ungdom der han ble gift med Elsebe Aunøien (født Bomo). De bygde seg opp en vakker heim på farsgården hennes hvor de siden har levd. Aunøien var telefonreparatør ved NSB av yrke – et yrke som han har skjøttet på en utmerket måte i over 40 år. Ekteparet har 4 barn – to døtre og to sønner. Vi lyser fred over hans minne!" | Aunøien, Ellev (I212)
|
| 878 | Ellev vokste opp på gården Bakken i Budalen hvor hans foreldre var brukere og eiere. Faren Johan Ellevsen kom fra gården Kirkvoll i Singsås hvor hans familie hadde vært gjennom mange generasjoner. Faren kjøpte gården Bakken i 1676 av sin bror, Peder Ellevsen, og var tidlig selveier. Foreldrene var de første driverne fra vår slekt på gården. De fleste på den tiden dreiv gårdene som leilendinger og betalte leie til jordeierne. Ellev overtok gården Bakken etter faren Johan i 1735. Av ukjent årsak fikk han ikke skjøte på gården da han overtok. Tidlig på 1700-tallet bodde det fortsatt igjen to brødre fra den gamle slekta på gården Bakken. De bodde i Sørløkken på Bakken etter at de måtte flytte fra hjemgården. Erick Ericksen var tjenestekar, og Peder – som var gift – ble nevnt som sagmester. En svensk mann, Hans Johanson, jobbet også som sagmester en stund. Han hadde trolig kommet som bergverksarbeider, og kan ha vært i slekt. Det var mye kontakt med svenske grensebygder på den tiden. I matrikkelen fra 1723 står det at Bakken var på 12 marklag (et mål for verdien av jorda), og den var vurdert lavere enn de andre gårdene i området. Årsaken var utarming etter krigstida og et jordras som ødela en åker sør for bekken. Om gården står det også: «Skog til gjerder og ved. Setra kalles Lillevold og har felles beitemark. Gården er noenlunde lettdrevet, ligger solvendt, men i myrlendt område. Frostutsatt og lite egnet til korn, men god til eng (gras). Man sådde én tønne bygg. Det var én hest, fire kyr, tre ungdyr, fire sauer og fire geiter.» Etter Armfeldttoget var skattebyrden tung, og bønder prøvde ofte å lure myndighetene, så oppgavene fra den tiden kan være upålitelige. På den tiden hadde gården en seter på Lillevoll, et par børseskudd østover. Senere flyttet de til Bakk-voln i Tågå almenning sørøst for Bjerklivollen, men den ble forlatt da de begynte med langseter i Synnerdalen i 1780. Likevel ble det brukt beiteområder i Tågåmarka i lang tid etterpå. Fogden Ruus ga leieavtale på Storbekkslettet, og det var også inngjerdede slåtteenger ved heimsetra. I Tågå almenning fikk de seks vinterlass høy, og på lenger beiter som Isbakken og Tuvslættet fikk de fire til fem vinterlass. De fleste slåtteenger lå nord for gården. Sønnen Johan Ellevsen, født 1723, overtok gården. Han døde i 1799, 76 år gammel. I 1748 giftet han seg i Soknedal kirke med Inger (Enge) Knutsdatter fra Hauka i Soknedal. Hun ble født i 1725 og døde i 1792, 67 år gammel. Guri og Ellev fikk 5 barn Johan Ellevsen Bakken, f 1723, d 1799. Tok over Bakken etter foreldrene. Erik Ellevsen Bakken, f 1724. I følge Budalsboka var han gift med Else Pedersdatter Vinsnes, men i følge Singsåsboka 2, s. 184 var det en annen med samme navn: Erik Ellevsen Øyen (Vilmannsøyen) som var gift med henne. Gunhild Ellevsdatter Bakken, f 1722, d 1817. Gift 13.01.1749 med Sivert Eriksen Krigsvold, f 1723, d 1812. Gårdbrukere på Krigsvoll i Singsås fra 1748. De fikk 9 barn. Ingeborg Ellevsdatter Bakken, f 1728, d etter 1801. Gift 24.06.1771 i Budal kirke med Tore Evensen Nordløkken. Bønder i Nordløkken. Peder Ellevsen Bakken, f 1732. I følge Budalsboka kom Peder til Morset i Singsås, men i følge Singsåsboka 3, s. 144, var det Peder Ellevsen Øyen (Vilmannsøyen) som var gift med henne. | Bakken, Ellev Johansen (I1051)
|
| 879 | Ellev vokste opp på gården Bakken i Budalen. Han var et kjærkomment attpåsleng til de mange søstrene han hadde. Ellev var en driftig kar som utvidet åkerjorda og ivaretok husværet. Skjøte fikk han i 1797 for 180 rdl. (Curant) til de 18 marklag, revidert 1838, til 1 daler 2 ort 12 skilling. Kona Gunhild fall tidlig fra og det var skifte etter henne på vårparten i 1803. Boet viste velstand. Hele 223 rdl. til deling. Det var 3 barn etter henne som levde, 3 hadde dødd som små. Ellev satt alene med tre små barn på 4, 2 og 1 år. Ellevs familie hadde da drevet Bakken siden hans oldefar kom fra Kirkvoll i Singsås og startet som bruker her i 1676. Det var Ellevs sønn, Johan (f 1799, d 1859), som tok over Bakken da faren døde i 1811 – og det er direkte etterkommere som fortsatt eier (pr. 2005). Ellev var gift to ganger. Han giftet seg første gang i 1794, 31 år gammel, med Gunhild Pedersdatter som bare var 17 år. Hun døde i 1803, bare 27 år gammel. Ellev giftet seg igjen tre år etter i 1806 med Anne Tellefsdatter fra Storlien Søndre i Budalen. De fikk et barn Tellef Ellevsen f 1807. Han fikk skjøte på Storbudal Teigen i 1860 og var bonde der. Gården Bakken ligger høyt og fritt på en bakkekam 500 meter over havet, med vidt utsyn til gård og grend. Gården er ført i leidangslistene siden 1610, og navnet er skrevet Bech i 1626, Beck i 1645, Back i 1657, Bache i 1666 og Bachen 1723. Gården hører til de eldste i bygda, og folket her ble tidlig selveiere. I de sørvendte liene var det årvisst med korn, og under Storkleinåret 1812, var det bare Bakken som fikk modnet korn i grenda. Folket på Bakken har opp gjennom tida markert seg i bygdesamfunnet. Faren til Ellev, Johan Ellevsen (f 1723, d 1799), var en av dem som ivret mest for å bygge kirke på Enodden, han var også medhjelper og kirkeverge. Flere av barnabarna til Ellev (sønnen Johans barn) utmerket seg: – Haldor (f 1829, d 1868) gikk i lære i Trondheim og reiste videre til København. Sammen med en tyskfødt kompanjong, startet han symaskinfabrikk der de laget Grover og Bacher maskiner. Haldor døde i København. – Johan (f 1837, d 1920) var boklærd og en drivende gårdbruker. Han behersket latin, hadde lest mye og folk hadde stor tillit til ham som bygdedoktor. Han tok over gården etter faren i 1857. Han var ordfører i Budal i 12 år. Han stiftet både telefonsamlag og historielag i Gauldalen. – Nils (f 1833, d 1912) dreiv stort som garver og farger. Bygdefolk var ofte innom vadmelsstampen i Smebubekken med vevnaden sin, ja selv Singsås-bygger som dreiv markaslått innpå høydene overfor gården, var nedom med tøy i kløvsalen. Det fortelles at Nils hadde en egen evne til å gjøre vadmelstøyet mykt og fint. Nils hadde pådratt seg livsvarig ryggskade i guttedagene, etter at han falt av kløvhesten, og han fikk tilnavnet Nilskruggen. Gunhild og Ellev fikk seks barn: NN Ellevsdatter Bakken, f 1793, d 1793. Ingrid Ellevsdatter Bakken, f 1794, d 1803. Johan Ellevsen Bakken, f 1796, d 1796. Johan Ellevsen Bakken, f 1799, d 1859. Tok over etter faren, eier og bruker av Bakken fra 1811 til 1857. Peder Ellevsen Bakken, f 1801, d 1860. Bonde i Nordistu Svardal. (Margits oldefar.) Ingebrigt Ellevsen Bakken, f 1802, d 1886. Bosted Bakkløkkja, Budalen. Ellevs andre kone ANNE TELLEFSDATTER BAKKEN (STORLIEN) (Margits ste-tipp-oldemor) ble født i 1783 i Storlien Søndre. Anne døde i 1831, 48 år gammel. Ellev var 44 år gammel da han giftet seg i 1806 med 23 år gamle Anne Tellefsdatter. Anne og Ellev fikk en sønn: Tellef Ellevsen Storbudal Teigen Bakken, f 1807, d 1872. Bonde på Storbudal Teigen, Budal. | Bakken, Ellev Johansen (I84)
|
| 880 | Ellev, f ca. 1750, gift med Anne Andersdatter Gimse. Bodde i Loddgårdstrøa. | Langørgen, Ellev Olsen (57317824)
|
| 881 | Ellevs foreldre var ikke gift og han vokste opp hos mora på Svardal i Budalen. I 1920 var han 8 år og bodde hos sin mor på Svardal "Forsørges av moderen" og hun levde av gårdsbruket som hennes søster Marit d.y. dreiv. Han ble gift i 1933 med Jonetta Oline Sten, f 22.01.1911, d 26.02.2003, og de fikk 3 barn: Odd Arnold Svardal, Astrid Svardal og Gunnar Arne Svardal. | Svardal, Ellev Nilsen (29839124)
|
| 882 | Elling døde i ung alder. | Berg Rogstad, Elling Olesen (Olufsen) (I1932)
|
| 883 | Elling Johnsen, f ca. 1728, d 1778 | Gimselven, Elling Johnsen (35471098)
|
| 884 | Elling kom visstnok fra Sør-Husby i Skaun. Han og kona Gjertrud var bondefolk på gården Bjørgan i Skaun, men Elling døde like etter 1685 og Gjertrud giftet seg da på nytt. De fikk en sønn ca. 1685: Sjur, gift med Marit Olsdatter Rekstad, Nordigård. Bodde på Børsøra. | Bjørgan, Elling (62055786)
|
| 885 | Elling Larsen ble døpt i Støren kirke, men navnet er ikke oppgitt i kirkeboka. Han ble bare 15 år gammel og døde sannsynligvis hjemme på Rønningen. | Rønningen, Elling Larsen (I2908)
|
| 886 | Elling Rasmussen tok over gården Bjørgan etter foreldrene i 1722 og dreiv til han døde i 1738. Han var gift med Gunhild Olsdatter Rekstad fra Nordigård, f ca. 1690, levde i 1744. De fikk 10 barn og sønnen Anders (f ca. 1720) tok over Bjørgan. Barn: 1. Mali, f ca. 1714, g.m. Sjur Haldorsen Krokstad. Se Malihaugen på Skaset. 2. Ivar, f ca. 1716, g.m. Ingrid Olsdatter. Bodde på Meistadrabben i Børsa. 3. Siri, f ca. 1718, tjente på ymse gårder i bygda, død ugift i legd 1812. 4. Anders, f ca. 1720, tok over gården. 5. Endre, f ca. 1722, flyttet ut før 1763. 6. Rasmus, f ca. 1724, g.m. Ingeborg Evensdatter Skauan. Se Tyskhaugen. 7. Gjertru, f ca. 1726, g.m. Even Olsen By, Nergård. Flyttet ut. 8. Siri, f ca. 1729, g.m. Simen Johnsen Lisbetseter. Se Sørgård Lefstad. 9. Ingeborg, f ca. 1731, død ugift i legd på Husby 1801. 10. Randi, f ca. 1734, død i Eidslia 1751. | Bjørgan, Elling Rasmussen (I334)
|
| 887 | Elsa er mor til Kristin Sæther Danielsen som jeg har DNA-treff med, Elsa er min 5-menning. Elsa ble gift Sæther. I følge Kristins Facebook-side fikk Elsa og Harry 6 døtre og 1 sønn. Dette bekreftes av Bjørnørfolket, bind 1, s 51: Heidi Beate, f 1961, gm Per Charles Sæther. Bosted Seter. Grete, f 1963, flytta til Trondheim. Berit, f 1966, flytta til Namsos. Mona Lisa, f 1967, flytta til Namsos. Åse, f 1969, flytta til Trondheim. Kristin, f 1971. Torgeir, f 1973. | Angen, Elsa (71645045)
|
| 888 | Else Ellevsdatter var født mellom 1640 og 1651 på gården Kirkvold i Singsås. Hun ble gift med søskenbarnet Per Persen Vinsnes. Hun var enke etter Per Persen Vinsnes og satt med Vinsnes Nordgården utover til 1710. | Kirkvold, Else Ellevsdatter (I1277)
|
| 889 | Else Kristensdatter Hegelund, født ca. 1660 i Skjervøy i Nord-Troms. Hun giftet seg med Thomas Christensen Arild, født ca. 1655 i Valan i Kvænangen. Else var datter av handelsmann "Skjervøykongen" Christian Michelsen Heggelund på Skjervøy. Han var født i Ebeltoft på Jylland og var tidligere Bergensborger. Da han døde i 1694 hadde han vært bosatt på Skjervøy i over 30 år og drevet omfattende handel. Hans bo ble takstert til 6300 riksdaler og besto i stor grad av utestående gjeld hos folk rundt i fjordene. Han hadde fordringer hos 41 hushold i Kvænangen. Totalt besto befolkningen av ca. 52 hushold (hvorav 5 norske) på den tiden. Det betyr at nesten alle innbyggerne i fjorden sto i bunnløs gjeld til handelsmannen på Skjervøy. Else var fra første ekteskap, og moren var Karen Andersdatter. Else giftet seg med Thomas Arild, og de bodde mesteparten av tiden på Valan, hvor hun døde 1696. Han var lensmann i Skjervøy. | Heggelund, Else Christensdatter (53489535)
|
| 890 | Else Lovise ble født utenfor ekteskap (uegte) og ble hjemmedøpt i Langfjordbunden, Talvik. Foreldrene var registrert som ungkarl August Johannesen og pige Sara Jonette Johannesdatter. | Schultz, Else Lovise Augustinusdatter (I3182)
|
| 891 | Else Pedersdatter ble født utenfor ekteskap. Hun ble gift 27.12.1725 med Peder Sivertsen Sundlisæter fra Soknedal. De fikk 4 barn. | Enodd, Else Pedersdatter (143616)
|
| 892 | Else vokste opp på Mosand på Støren. Hun var gift to ganger, I 19.04.1759 med Steffen Estensen Refset og II 02.07.1789 med Anders Arntsen Gorset. Hun fikk 7 barn med sin første mann. Else flyttet ut av bygda omkring 1790, ved folketellingen 1801 bodde hun på Røstad, Ørlandet. | Moe, Else Arntsdatter (I1275)
|
| 893 | Elsebeth Kirstine Andersdatter var 21 år og ugift ved folketellingen 1801. | Valman, Elsebeth Kirstine Andersdatter (91218726)
|
| 894 | Elvine emigrerte til USA. Hun ble gift med Karl Edvard (Charles Edward) Hammer 08.10.1887 i Ironwood, Gogebic, Michigan, USA. Karl var fra Beitstad i Trøndelag. De fikk 3 døtre og 2 sønner. Datteren Lillie Josephine Hammer, f 26.10.1894, d 05.04.1988, fikk en datter: Doris Elvina Franson, f 22.04.1918, d 15.10.1982, som fikk datteren Monta Lee Dakin. Doris bodde i Alexandria, Fairfax, Virginia, USA fra 1935. Monta (f mellom 1943 og 1952) er Elvines oldebarn og har DNA-treff med meg. Opplysningene er hentet fra Monta Lee Dakin sin slektsside på MyHeritage: hammer family Web Site. | Reitan, Elvine Johnsdatter (79800701)
|
| 895 | EMAIL: oddny.sivertsvik@gmail.com | Sivertsvik, Oddny Synnøve (I110)
|
| 896 | Emigrert til Boston, USA, 3. desember 1902. | Aunøien, John Olsen (I1720)
|
| 897 | Emigrerte til Quebec, Canada, 28. april 1870. Dreiv Bakkløkkja, Budalen ca. 1830–1835. Bodde i 1852 på Støren og i 1865 på Furuhaugen, Budal. Gift I 1824 med Guri Larsdatter Storbudal, f 1797, d 1842. Gift II 1845 med Berit Hansdatter Rønning (Vilmannsøyen), f 1804, d 1847 (Berit var enke etter Per Hansen Rønning. Per ble funnet ihjelfrossen på en trøsklåve, jfr. Furuhaugen). | Bakken, Ingebrigt Ellevsen (I1908)
|
| 898 | Emigrerte til USA 14.05.1884 sammen mannen, datteren Hansine og barnebarnet Gunder. Gunder var registrert somm deres sønn, men var sønnen til Berit Marias datter Guru Anna. | Hernesmark, Berit Maria Andreasdatter (I2158)
|
| 899 | Emigrerte til USA 6. mai 1891, men kom tilbake etter 8 år. Bosted ved FT 1910 var Rønningsbakken under gården Rogstad på Støren. | Rogstad, Ole Jensen (12662432)
|
| 900 | Emily var født i Michigan av engelske foreldre. Ved folketellingen 1900 står det at Emily var 28 år og hadde en sønn som var født i England, Thomas (8 år, f 07.1892). På registreringsarket er det skrevet feil fødselsår, 1882 skal være 1872. Anders hadde to barn som var født i Sverige. De hadde ingen felles barn, men alle i husstanden brukte etternavnet Hanger. | Kinsman, Emily (9755448)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.