Høve-flokken
Notater
Treff 901 til 950 av 4,596
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 901 | Esten Larsen hadde tatt over Bortistu Folstad etter mora og stefaren da svenskene kom utover dem i 1718. Det var såvidt han hadde rukket å gifte seg med Kari Larsdatter da de kom opp i krigshendingene, og det var ikke så hyggelig å ta fatt på livet når de midt på vinteren ble plyndret for: 10 tønner bygg , 1 gryte, 22 tønner havre, 6 ljåer, 36 lass høy, 8 sekker, 6 lass halm, 8 mark smør, 3 kyr, 1 vev, 9 sauer, 6 sleder, 2 griser og 1⁄2 våg ull. Soldatene ødela og brente hus og skigarder og plukket med seg gårdsredskaper og sauskinn og sengklær. Alt i alt kostet røveriet Esten og Kari gode 142 daler. Men så var det bare å ta fatt på nytt igjen. Snaue fem år etter satt de med en god besetning på båsen. Da skoletollen skulle utredes i 1741 svarte Esten sine 12 skilling som de andre bøndene rundt omkring. Men nå døde Kari Larsdatter og Esten ble rådd på å gi fra seg styringa til yngre krefter. Datteren Gjertru ble gift med Arnt Nilsen fra Borstu på Rogstad og de tok over. | Folstad, Esten Larsen (35256400)
|
| 902 | Esten Larsen var bonde på Søgården Engen i Singsås fra 1774–1777. I 1785 var han bonde på Tiller i Singsås. Han ble gift I 26.06.1774 i Singsås kirke med Kari Jensdatter Bogen og II 02.01.1785 i Singsås kirke med Anne Pedersdatter Vinsnes som var enke etter korporal Fredrik Johnsen From (1757–1782). I kirkeboka var det oppført at han var 76 år da han døde. | Storbudal, Esten Larsen (84340062)
|
| 903 | Esten Olsen vokste opp på Sørgården Røttum og tok over gården etter faren. Kona til Esten het trolig Marit og døde i 1712. Esten Olsen (Margits 4 x tipp-oldefar) tok over noe før eller omkring 1680. Navnet på kona er ikke kjent. Hun døde nok før det ble ført nøyaktig kirkebok. Esten Olsen sto som bruker på Røttum til han døde forholdsvis ung i 1692. Og enken etter ham sto for drifta av gården noen år. Men navnet til Esten står nevnt i jordeboka enda i 1697. Fra dette året er gården gått over til svigersønnen John Johnsen Rognes. Han hadde giftet seg 5. juli 1696 med datteren Eli Estensdatter. Og det var nok fra dette året John og Eli tok fatt på Røttum. De fikk 5 barn: Eli Estensdatter, f ca. 1680, d 1714. Tok over Sørgården. Gjertrud Estensdatter, f 1683, d 1703. Gift 1703 med Even Ingebrigtsen Soknes. Bondefolk i Øverøyen. Døde i barselseng samme året de giftet seg, begravet 06.05.1703. Kari Estensdatter, f 1687, d ugift 1753. Ole Estensen, f 1689, d 1696. Ble bare 7 år gammel. John Estensen, f ca. 1690. Gift 1720 med Kari Olsdatter, Flyttet fra grenda. | Røttum, Esten Olsen (I3012)
|
| 904 | Esten tok over farsgården, gnr 37. Gift 1855 med Marit Vesselsdatter Lund. Det var Estens bror Ingebrigt som først tok over gården etter foreldrene i 1839. Han var ugift og i 1859 satte han opp kjøpekontrakt på gården til broren Esten for kr 600,-. Esten og Marit fikk 8 barn: Sigrid Estensdatter f 1852, Ismael Estensen f 1854 (til Amerika i 1882), Wessel Estensen f 1857 (til Amerika 1883), Ingebrigt Estensen f 1860 (til Amerika i 1881 og omkom under præriebrann i 1920), Ingeborg Estensdatter f 1862 (gift 1886 med John Johnsen Lyngen f 1858, til Amerika i 1887), Guru Estensdatter f 1866, d 1952 (gift med John Arntsen Midtlyng f 1858 d 1907, bønder på Midtlyng, Dullum), Marit Estensdatter f 1871 d 1924, gift 1895 med Esten Henriksen Midtlyng, Dullum f 1862 d 1949, bønder i Dullum , øvre etter 1895, Ole Estensen f 1874, tok over gården etter foreldrene. Sammen med dem bodde også Estens brødre Ingebrigt Ismaelsen f 1810 (ugift, føderådsmann) og Erik Ismaelsen f 1824 (ugift, tjenestekarl). Alle registrerte født i Støren prestegjeld. | Lyngen, Esten Ismaelsen (I267)
|
| 905 | Esten tok over gården Volløya etter faren fra slutten av 1670-årene. Trolig var han gift flere ganger, så det var som enkemann han gikk til alteret seksagesima (8. søndag før påske) 1696 med Ingeborg Gundersdatter Aunum. Da han i 1698 søkte sammen med naboen om avfellingsforretning for elvebrott, satt han med to hester og 7 kyr som det måtte mye markaslått til for å fø fram. Gaula hadde ødelagt mye av heimjorda og til og med seterveien var ødelagt av flomvatn. Esten hadde ingen sønner så han måtte vanligvis ha to drenger til arbeidshjelp. Da han døde i 1717 var han over 80 år gammel. Svigersønnen Jon Olsen hadde forlengst tatt over som gårdbruker da Esten la ned vandringsstaven. Jordtausa Kari satt ikke så verst i det da han kom til gården. Men svenskene sørget for å tømme en del av løsøret. Da skadetaksten ble holdt året etter, kom summen opp i 105 riksdaler. | Vold, Esten Jensen (I943)
|
| 906 | Esten var plassmann i Sveum (Svestuen) i Soknedal. Han giftet seg i Soknedal 08.06.1869 med Kari Arntsdatter Rogstad. De fikk en datter Marit Estensdatter Sveum. | Lyseggen, Esten Andersen (50202253)
|
| 907 | Esten var sannsynligvis sønnen til Per "paa Essmo". I så fall døde han ganske ung og det var broren Anders som tok over gården i 1611. | Eidsmo, Esten Persen (I1997)
|
| 908 | Esten var tvilling med Ole og de vokste opp på Mosand på Støren. Esten giftet seg 28.10.1768 med Siri Hansdatter Reiten. De fikk 3 barn. Han var plassmann på Tømmeråsløkkja på Støren. | Moe Tømmeraas, Esten Arntsen (I1755)
|
| 909 | Esten vokste opp på Lefstad Nergård og tok over der etter foreldrene. Han dreiv fra 1784–1812. Gift i Buvika i 1784 med Kari Olsdatter Lereggen, f ca. 1757, d 1830. Esten delte i 1812 gården Lefstad Nergård mellom sønnene Ola og Jens, som tok over 1 øre 18 marklag hver. Ola sin part ble Lefstad Framigård og Jens sin part ble Lefstadgjerdet. Ingen av Esten-sønnene satt godt i det og ingen av Ola og Jens sine sønner klarte å ta over. Slekta måtte bort fra brukene. Værst var det i Framigården. Det var ille der i siste tiden, omkring 1860, til den gamle slekta. Både Gammel-Lefstån og sønnen Litl-Lefstån var glad i brennevin. De var til byen med ku for å betale gjeld, men ble værende der så lenge de hadde penger. Da Gammel-Lefstån raknas med seg en morgen under byrangelen, bad han sønnen «i vei å sel grima så me kan få oss en mårrånsdram». Litl-Lefstån fant de til sist død nede i marka, han hengte seg våren 1860. Esten og Kari fikk 5 barn: Jens, f 1783, d 1786. Gjertru, tviliing, f 1787, d 1790. Jens, tvilling, f 1790. Gift med Mali Olsdatter Kvammen. Se Lefstadgjerdet. Ola, f 1794. Gift med Ingeborg Pedersdatter Grøset. Se Lefstad Framigård. Randi, død 1802, 3 år. | Lefstad, Esten Jensen (I1941)
|
| 910 | Etter at Steffen døde ble Rakel boende på gården, for matrikkelen fra 1838 har Steffen Nilsens enke. Noe nytt giftermål ble det ikke, men i 1838 fikk hun en sønn med Hans Johnsen (se Kråen 1:7) som hadde slått seg ned sammen med henne. Et par år etter forlot de Less-Graven (Lillegraven), og seinere fikk de enda et barn sammen. | Hongset, Rakel Iversdatter (I2494)
|
| 911 | Etter diskusjoner på Slekt og data om hvor Anders Andersen Valman kom fra så er konklusjonen at han kom fra Sverige. Det avvises at Anders kom fra Bergen. Anders Andersen skal i følge diskusjonstråden opprinnelig være fra Lövånger i Skjelefteå kommune i Västerbotten, Sverige. Anders giftet seg med Valborg Mathisdatter i 1742 i Nedertorneå, Sverige. De kom til Alta ca. 1743, men flyttet etter en tid til Loppa. Anders døde 29.11.1800, 83 år gammel, i Frakkfjord, Loppa prestegjeld, Finnmark. I henhold til oppgitt alder da han døde, er han født ca. 1717. Anders og Valborg fikk 10 barn: 1. Anders Andersen Valman, f ca. 1740 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark, d 1809. 2. Mathias Andersen Valman, f 1746 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark, d 23.01.1801 i Øeren, Loppa. Gift II med Marthe Marie Sørensdatter Gamst, f ca. 1750. 3. Johan Andersen Valman, f ca. 1749 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark. Gift med Karen Sørensdatter Gamst. 4. Peder Andersen Valman, f ca. 1750 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark, d 1795. Gift med Elen Margrethe Hansdatter. 5. Anders Andersen Valman, f 1754 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark, d 24.04.1825. Gift med Sara Jonette Hansdatter. 6. Aaron Andersen Valman, f 1757 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark. 7. Jakob Andersen Valman, f 1759 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark. Gift med Ingeborg Gregoriusdatter, f 1749. 8. Helene Andersdatter Valman, f ca. 1760 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark. 9. Isak Andersen Valman, f 1763 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark. Han giftet seg med Else Marie Arnesdatter, f 1745. 10. Ebba Charlotta Andersdatter Valman, f ca. 1767 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark, d 1809. | Valman, Anders Andersen (23356064)
|
| 912 | Etter skattelistene var Klemmet, f ca. 1550, bruker på gården Grøtan på Hølonda i de første 1600-årene. Han var nok en kar som ikke var konfliktsky for tingprotokollene viser at han var innblandet i noen slagsmål: I 1600 betalte han 4 1/2 daler i bot for slagsmål, og i 1614 hadde han vært i slagsmål med Erik Trotland, men det var Erik som måtte betale. Det er trolig at det senere Grøt-folket stammer fra Klemmet, for neste bruker på Grøtan er også en Klemmet, f ca. 1600, d ca. 1644 – og sannsynlig sønnen. Det er iallfall sikkert at Klemmet nr 2 er stamfar til det senere Grøt-folket, og ellers en stor del av folket i nedre Gauldalen og Skaun. Før Klemmet kom til gården Grøtan er det registrert brukere fra 1520. Da er det en John som er en av brukerne på gården. Det er to skattebetalere der da, trolig far og sønn. John var den største skatteyteren i bygda og betalte ekstraskatten med 6 lodd sølv – omkring 80 gram. Kolbein eller Kolbjørn betalte i 1520 omkring 40 gram sølv i skatt. I 1557 betalte Kolbein skipsskatten med 1 daler. «Husmannen» John, trolig far eller sønn til Kolbein, betalte 1/2 daler i skatt. I tiden til Klemmet var disse drenger på gården: Ola, Gudmund, Gunnar, og John Eriksen, som stilte som soldat i 1644. I 1645 satt enka etter Klemmet med gården. Hun var født i 1603, og hadde disse voksne personene med seg: Johans, Maren og Ingeborg – trolig barn. Hun ble siden gift med Esten, som tok over gården. Det er ikke stadfestet helt sikkert at Klemmet, f ca. 1550, er far til den neste Klemmet på Grøtan, men det er svært sannsynlig. Barn: 1. Johans, bodde på Kvernberg i Buvik? 2. Per, f 1635, d ca. 1687. Tok over gården. 3. Klemmet, f 1637, d 1723, gift I med (ukjent navn) og gift II med Randi Evensdatter Kolbrandstad, Oppigård. Bodde på Syrstad i Skaun. Barn: Andi, gift på Kviknan i Orkdal. Even Skauan i Skaun, f 1679. Klemmet, f 1682, d før 1723, ugift. John, f 1685, d i Røen i Skaun 1719. Ola, f 1690 – se Oppigård Kolbrandstad. Lars Syrstad i Skaun, f 1687. Halvar, f 1695, d før 1723. Ivar. Johan Syrstad i Skaun, d 1767. (Far til Ingeborg, gift med Ola Olsen Estenstad.) 4. Even, f 1640, bodde på Hollem i Melhus. 5. Per, f 1642, bodde på Hammer i Buvik. 6. Gulbrand, f 1644, hjemme 1665. Esten var gift med enka etter Klemmet "Grøtom", og satt med gården i tida 1647–1656. Han hadde ein dreng som het Lars. Per Klemmetsen, f 1635, d ca. 1687, tok over gården etter sin mor omkring 1667. Hos Per var Ola Brønjølsen og svensken John Jemt tjenere. G.m. Ingeborg. Barn: 1. Ingeborg, f 1670, d 1712, 42 år, gift i Horg 1699 med An- ders Torstensen Krogstad fra Horg. 2. Eli, f 1671, g.m. John Karlsson – tok over gården. 3. Johans, f 1676, d 1742, 66 år, g.m. Marit Torsdatter Rak- bjørg fra Melhus — se Gåsland. Bodde på Vigdølan i Buvik. Barn: Ola, f 1722, d ung. Klemmet, f 1724, gift i Skaun 1752 med Ingeborg Eriksdatter Konstad frå Vass- bygda. Bodde i Eidslia i Vassbygda. (De hadde barna: Johans – se Restadlykkja. Erik – se Eidssaga.) Kirsti, f 1731, g.m. Sivert Eriksen Konstad i Vassbygda. (De hadde barna: Erik Konstad – se Nergård Restad. Klemmet – se Nergård Restad. Even Kuvås i Skaun. Ola, d 1789, 27 år. Sollaug, g.m. Ola Ingebrigtsen Eid, Nestuggu. Marit, g.m. Nils Olsen Almås. Ingeborg, g.m. Jørn Mikkelsen Eid, Oppstuggu.) Tor, f 1734, g.m. Berit Tronsdatter Branem. Bodde på Sagberget i Mel- hus. Gjertru, f 1737, d som barn. Dordi – se Myra. Mali, g.m. Mikkel Persen Vigdal. Bodde i Konstadlykkja i Vassbygda. | Grøtan, Klemmet (I2628)
|
| 913 | Evelyn er administrator av "Johnsen web site" og hennes mann har DNA-treff med Trine Høve og de er 3-menninger. | Kilde (61706996)
|
| 914 | Even (Effuen Faas), f 1580, d 1640 er den første registrerte brukeren på Nergården Foss. Even er oppført som bonde i Nergården Foss i skattelisten for 1626. I 1634 står han som «Lensmand i Fos og Grinnie Sogn». Nergården ligger ved E6 1 km fra Hovin stasjon, 95 moh. En av sønnene til Even, Sten Evensen f 1611, d 1680, var prest i Meldal. Han ble immatrikulert ved København Universitet i 1637 og kom som kapellan til Meldal i 1642. Han var sogneprest i Meldal fra 1657 til 1680. Det er maleri av presten med familien i Meldal kirke. Slekten i Meldal er særlig kjent som presteslekt. Tre av sønnene ble prester og fire av døtrene ble prestefruer. Tradisjonen i slekta hevder at «stamfaren var en fattig bonde i Horig i Guldalen, f ca. 1580». I en ombudsmannsslekt kunne det se slik ut, men Even Foss sto seg nok bra sammenlignet med andre bønder. Han var jo lensmann i tillegg til at han dreiv gården. De fikk 6 barn som er kjent: Steen Evensen Foss Meldahl, f 1611, d 1680. Sogneprest i Meldal. Otter Evensen Foss, f 1617, d 1696. Trolig gift med Ragnhild, bønder i Sørstu på Midttømme, Horg. Ingeborg Evensdatter Foss. Nevnt i koppskatten 1645. Peder Evensen Foss. Nevnt i koppskatten 1645. Marit Evensdatter Foss Nergård,K861 f 1619, d 1707. Gift med Halvor Evjen, f ca. 1619, d før 1690. Bønder i Evjen. Guri Evensdatter Foss, f etter 1619. Nevnt i koppskatten 1645. | Foss, Even (I1250)
|
| 915 | Even Amundsen, f ca. 1640, tok over gården Nordlandet etter stefaren Anders i 1664. Kona til Even het Synnøve (Sønnøv). Even var bare 2 år da faren døde og mora giftet seg II med en Steffen. Da Steffen døde omkring 1659 giftet mora seg III med en Anders. De hadde barna: Amund Evensen, f ca. 1664, død senest 1714. Gift med enke Marit Andersdatter på Nergård Melby. Bondefolk der. Berit Evensdatter, gift med ElIev Persen Fokset, Nergård. John Evensen, f ca. 1674, død senest 1722. Han kom fra Fokset da han giftet seg i 1703 med Ingeborg Larsdatter. Brukere på gården Venn i Skaun fra 1708–1722. | Nordland, Even Amundsen (96097616)
|
| 916 | Even Ingebrigtsen vokste opp i Oppstu på Soknes på Støren. Gift 1703 med Gjertrud Estensdatter Røttum, f 1683, d 1703. De var bondefolk på Soknes. Gjertrud døde i barselseng samme året de giftet seg i 1703 og Even giftet seg II i 1704 med Guri Rolfsdatter Folstad, f 1682, d 1746. I skiftet etter sin far Ingebrigt Evensen i 1701 fikk han utlagt vel 11 riksdaler i arv, mens hver av søstrene fikk 5 riksdaler. Omkring 1715 flyttet Even og familien til Øverøyen. Til og begynne med bygslet han en halvpart av Peder Schjelderup og den andre halvparten av prestebolet. Før han døde fikk han kjøpt parten til Schjelderup, mens prestebolet beholdt sin andel. | Soknes, Even Ingebrigtsen (16156112)
|
| 917 | Even Johnsen vokste opp på Syrstad Oppigård i Skaun og tok over bruket etter foreldrene. Syrstad Oppigård var bygselbruk (kirkegods) til i 1791, da kjøpte Even bruket. Da han gav fra seg i 1816, delte Evens sønner Per og John og tok over hver sin halvpart. | Syrstad Oppigard, Even Johnsen (I1825)
|
| 918 | Even Klemmetsen bodde på Hollem i Melhus. | Grøtan, Even Klemmetsen (39404486)
|
| 919 | Even Klemmetsen vokste opp på Nergård Syrstad i Skaun. Han var gift med Dordi Olsdatter By fra Oppigård, f ca. 1684, d 1751. De fikk 9 barn og var bondefolk på Skauan i Skaun fra 1704–1741. Da tok sønnen Klemmet Evensen d.e. over. To av barna deres, Klemmet d.e. og Berit, er direkte aner til Odd Høve. Klemmet til hans far, Petter, og Berit til hans mor, Oline. Skauan er trolig eldre enn staðir-gårdene, og derfor av de aller eldste i bygda. Kanskje er bare de tre By-gårdene eldre. Den eldste kulturjorda i bygda, er i den solvendte lia med Husby som den sentrale gården og med Bjørgan og Skauan på hver sin side. Det er ikke nevnt seter på Skauan i 1723, men i Gammelseteråsen, inne ved ødegården Solåsen, hadde Skau-brukene seter til omkring 1820, da den ble flyttet til den senere Skausetra ved Eisa. Her holdt de på med setring helt opp i 1940-årene. Under reformasjonen ble kongen eier av Skauan, og han la størsteparten av gården til Reins kloster. Etter Reins klosters jordebok fra 1644 ble det svart 1 spann 2 øre dit, mens 1 spann gikk til lektoratet ved Katedralskolen i Trondheim og landskylden av 1 øre til presten i Melhus. Hele gården var altså på 3 spann. Det var Reins kloster som bygslet bort Skauan, og hadde leidang og arbeidspenger. Lektoren og presten fikk bare landskyld. Enka etter Even, Dordi Olsdatter Skauan, kjøpte retten til leidangen av assessor Hornemann i 1737. Da sønnen Klemmet Evensen tok over gården etter henne, hevdet han at han også hadde retten til «sikt og sakefall», men i 1744 fikk han dom som gikk imot seg og han måtte gi avkall på denne retten. Høsten 1745 fikk brukeren Klemmet Evensen skjøte på Skauan av Henrich Hornemann for 160 rdr. Trolig måtte han låne penger av Bernt Mølmann i Trondheim, for da Klemmet døde, gikk gården til auksjon. Pål Svensen, som var gift med enka der, fikk tilslaget for 307 rdr., men måtte gi Mølmann en panteobligasjon for 200 rdr. for å få skjøte. Økonomien var dårlig og i 1764 solgte Pål gården til krigsråd Paul Rogert på Rossvoll for 200 rdr. Brede Heide i Sim kjøpte av Rogert, men i 1767 solgte han Skauan med ødegården Solåsen til løytnant Brostrup Møller for 1050 rdr. Møller pantsatte eiendommen til Rogert og Erik Must. Bygselfamilien måtte ut da Møller kjøpte og flyttet dit. I 1775 flyttet Møller, og solgte gården til dragonen Erik Jensen Skauan og Elling Andersen Bjørgan. De tok over hver sin halvpart, og gav hver 512 rdr. | Syrstad Skauan, Even Klemmetsen (I836)
|
| 920 | Even Larsen vokste opp på gården Syrstad Oppigård og tok over bruket etter foreldrene. | Syrstad, Even Larsen (I1831)
|
| 921 | Even Olsen tok over bruket etter foreldrene da mora døde i 1719. Han dreiv Myrin Sørgården til 1744. Even giftet seg i 1712 med Marit Olsdatter Lauglo fra Leinstranda, f ca. 1690, levde ennå i 1765. De fikk 5 barn, men bare 2 vokste opp. Det var datteren Ingeborg som tok over gården. | Myrin, Even Olsen (I1328)
|
| 922 | Even Pedersen, f 1813 Sagberget, døde 08.11.1887. Han ble døpt Fastelavens søndag som i 1813 var 7. februar. Tradisjonelt er det den syvende søndagen før påskedag. Bonde Stavholt fra 1854–1880. Skjøte 05.12.1854 for 231 spdr. Even var gift med Marit Larsdatter, f i Melhus 1820, døde 14.12.1900. Even og Marit fikk barna: 1. Peder Evensen, f 1849, d 1940, tok over Stavholt etter foreldrene, bonde der. Gift 08.07.1880 med Anne Toresdatter, f Vigdal 1848, døde 15.10.1915. 2. Margrete Evensdatter, f 30.05.1857, d 14.05.1934, gift med Arnt Larsen Klett, f 1842, d 1999, bondefolk i Grova under Valset Nordre i Buvika. Even Pedersen tok over gården Stavholt (bruk 2) i Buvika i 1854. Farfaren hadde bygsel på hele gården fra 1770 og den var i familien til 1845. Da Even kjøpte gården i 1854 kom den igjen i familiens hender. Men gården var da delt opp i flere bruk og Even hadde bruk 2. Det har vært etterkommere etter Even som har drevet Stavholt helt til den ble solgt ut av slekta omkring 2005. | Stavholt, Even Pedersen (I510)
|
| 923 | Even tok over Ner-Klepp etter faren og var driver fra ca. 1664 til 1690. Even var blant de som i 1658 ble kommandert til svensk hærtjeneste, men kom visstnok ikke lenger enn til byen (Trondheim), der han ble liggende syk. | Klepp, Even Mikkelsen (83787444)
|
| 924 | Even var bruker på Oppigård Kolbrandstad på Hølonda i tiden omkring 1600. Det er sparsomt med opplysninger om Even. Han overlot gården til sønnen John Evensen. Gården Kolbrandstad var den største av de mange stadir-gårdene i bygda, og sentrum i dette landskapet som skapte denne delen av bygda – Jåren. Det gamle bostedet og kirka lå fritt og høyt med utsyn til alle kanter unntatt mot vest. Kirka var nok privat og opprinnelig bygd på 1200-tallet eller i første halvdel av 1300-tallet. Kirka var kanskje bygd for å løfte Kolbrandstad opp mot de eldre gårdene ned mot vannene. Sist på 1500-tallet sognet 15 bønder til Kolbrandstad-kirka. Den var i bruk til midten av 1600-tallet. Gården Kolbrandstd ble delt i to gårder før 1590, men hvor lenge før vites ikke. I 1557 nevnes det to skatteytere på gården, men det hendte nok at far og sønn satt med hver sin halvpart av en gård slik at begge ble skattlagte. Trolig var delingen av gården i Oppigård og Nergård en halvering. Oppigård var regnet som en av de beste korngårdene i bygda på 1700-tallet. | Kolbrandstad, Even (79196676)
|
| 925 | Even vokste opp på gården Amdal i Støren. Han var bare 21 år da han giftet seg med enken, Ingrid Arntsdatter (39 år), på gården Ertshus. Even var bonde på Ertshus til han døde i 1793. Da tok Ingrids eldste sønn, Arnfinn Olsen, fra første ekteskap over gården. Even og Ingrid fikk 4 barn. Da Even ble enkemann giftet han seg II året etter med Kari Olsdatter fra gården Presthus i Soknedal. De fikk 4 barn. Even ble enkemann for andre gang 59 år gammel og giftet seg III med Ingeborg Eriksdatter fra Nordgården Hanshus i Soknedal. Ingeborg var 20 år yngre enn Even, men hun døde bare vel 4 måneder etter at de giftet seg. De hadde ingen felles barn. Før ekteskapet hadde Ingeborg sønnen Arnt Bersvendsen, f 1777. | Amdal Ertshus, Even Johnsen (I101)
|
| 926 | Even vokste opp på gården Lerånd. Han var dragon (soldat), dvs at han kom fra en gård som stilte soldat med hest og utrustning til militærtjeneste. Dette var sannsynligvis fra den tiden han bodde på hjemgården Lerånd. Det vanlige var at flere gårder pliktet å gå sammen om å holde en soldat. Faren til Even, Peder Johnsen Hugdal, fikk anbragt sine to sønner Ole og Even som eiere av Saltnes Øvre i 1763. De kjøpte gården av fogd Niels Colstrup. Colstrup hadde fått kongelig skjøte på Saltnes Øvre for 613 rdr. 28. januar 1755. Fogden eide også Belsås fra 1755, og greide i sin korte tid å underholde bygslere og tjenerskap med rettssaker. Men fogden var nok ikke alltid den eneste skyldige i stridighetene. I 1762 flyttet fogden til Storfosen, og sønnene Even og Ole på Lerånd, kjøpte Saltnes Øvre (Oppigård) for 1150 rdr. Even flyttet i 1770 til Stavholt, og Ole, senere lensmann, rådde gården alene til 1797. Da ble gården delt. Even overtok bygselen på Stavholt ved bygselbrev datert 07.12.1770 fra hospitalet ved forstanderen. Forrige bygsler Jøsten Johnsen fikk kår, men valgte å flytte til plassen Buvikøra (Bakken) som Even ga han bruksretten til på livstid uten avgift. Even dreiv i Stavholt til han døde i 1783. Hospitalet var eier av Stavholt fra 20.10.1636 til Evens datter Ingeborg (f 1772) fikk skjøte på gården 14.12.1839. Sjø og fiske var av betydning for livsgrunnlaget for alle gårdene i Buvika – i tillegg til gårdsdrifta. Men det ser ikke ut til at det var velstand på Stavholt. Fra Buvikboka kan vi lese: «Et skifte i juli 1730 nevner ikke korn, men 1 hest, 2 kyr, 4 geiter og 6 sauer. Skifteretten syntes det var lite nok, noe det kunne være noe i. Matrikkelutkastet 1723 har ikke mange lovord om Stavholt. Det er skog til brennefang «ellers er skougen opbrendt». Det er en «markegaard, noget uviss til korn», men noe bedre jord enn Belsås. Jordavgiften 1802 er enig. «Mislig kornjord, skov til brende», sier den. Even fikk en sønn etter sin død Even og kona fikk 8 barn, men hun døde bare 39 år gammel sommeren 1782. Som vanlig var måtte det komme ei ny kone til gårds for å klare å drive gården. Allerede på vårparten året etter var Even gifteklar med Karen Fredriksdatter, f 1742. Men det skulle bli kort lykke for de nygifte for Even døde bare få måneder etter de hadde stått til alters. Han ble gravlagt i Buvik kirke 15. juni 1783, men enken hadde rukket å bli gravid og bar på deres sønn. Han ble født på nyåret 1784 og ved dåpen i Buvik kirke 17.03.1784 fikk han navnet til sin far, Even. Da Even døde ble enka Karen Fredriksdatter like opprådd som Even hadde vært året før da han ble enkemann. Enker med gård var ettertraktet på den tiden og allerede året etter Even døde kom det ny mann til gårds. Karen giftet seg i 1784 med Tore Andersen fra Dalum, Melhus (f 1753, d 22.12.1834). De fikk ingen felles barn, men Karen hadde sønnen med Even fra forrige ekteskap. I tillegg ble de fosterforeldre til Evens barn fra første ekteskapet. Ved folketellingen i 1801 bodde det fortsatt 3 barn igjen på gården, men da var de så gamle at de gjorde godt nytte for seg. Barna som bodde på gården var Ingeborg, 28 år, Peder, 20 år og Even 16 år. Evens datter giftet seg med stefaren Høsten 1818 skrantet Karens helse og hun døde 14. november det året, 76 år gammel. Hennes ektemann Tore Andersen var 11 år yngre og var frampå for å få ny kone. Det som da skjedde var at han og stedatteren Ingeborg Evensdatter, (f 1772, d 1862 Even Pedersens datter med sin første kone Anne Klemmetsdatter) fant hverandre – og giftet seg året etter. Ingeborg var 47 år da og 19 år yngre enn stefaren da de giftet seg i 1819. Begge var barnløse og alderen tilsa at de forble det. Da Tore døde rett før jul i 1834, 81 år gammel, satt de fortsatt som bygselsfolk på Stavholt. Hospitalet hadde vært eier av gården siden 20.10.1636. Ingeborgs halvbror, Even Evensen, hadde nok tatt over drifta og det ble til at han fikk skjøte på gården. Det skjedde ved at Ingeborg først fikk kongelig skjøte på Stavholt 14.12.1839 som hun overdro til Even en måned senere, ved kongelig skjøte 14.02.1840. Hun ga over Stavholt til sin halvbror Even Evensen allerede en måned etter. Men Even og familien ble ikke så lenge på gården etter at handelen var gjort. De solgte gården, skjøte datert 12.02.1845, og flyttet ut. Da skulle da gå 11 år før det kom en fra vår familie på gården igjen. Gården var i mellomtida delt og det var Even Pedersens barnebarn, Even Pedersen (f 1813, d 08.11.1887) som kjøpte bruk 2, skjøte datert 05.12.1854. Siden har det vært etterkommere etter Even som har drevet Stavholt til den ble solgt ut av slekta omkring 2005. En skauning som for vel hundre år siden var på gjesting hos skyldfolk i Buvika, sa da han kom til sin frende i Stavholt: No ha eg verre hos den rike mann, men eg vil sjå om den fattige Lasarus å.» Anne og Even fikk 8 barn: Klemmet, f 1764, postrytter 1787. Ingeborg, f 1767, gift med Ingebrigt Hermodsen Presthus. Peder, f 1769, døde samme år. Tvilling med Ingeborg. Ingeborg, f 1769, døde samme år. Tvilling med Peder. Ingeborg, f 1772, d 20.12.1862, gift 28.02.1819 med Tore Andersen Stavholt (hennes stefar). Guri, f 1774, døde samme år. Guri, f 1776, nevnt 1783. Peder, f 1780, d 04.11.1837. «Emigrerte» til Osen hvor han kjøpte gården Sundet i 1835 og døde der. (Odds tippoldefar) Even giftet seg på nytt med Karen Fredriksdatter, f 1742, d 14.11.1818, våren 1783 da hans første kone døde bare 39 år gammel. Even og Karen fikk en sønn: Even Evensen, døpt 07.03.1784, konfirmert 1799, bonde i Stavholt 1840—1845. Tok over etter søsteren Ingeborg. Even gift 27.09.1813 med Anne Knudsdatter (tjente i Ønsøyen i 1813). De fikk barna Even i 1815 og Karen i 1817 (d 10 uker gammel). Familien flyttet ut i 1843. Da Even Pedersen døde i 1783 tok Karen over Stavholt og giftet seg i 1784 med Tore Andersen fra Dalum, Melhus, f 1753, d 1834. Karen og Tore bodde på Stavholt, de fikk ingen barn. Karen døde på Stavholt i 1818 og Tore giftet seg i 1819 med sin stedatter Ingeborg Evensdatter (Even Pedersens datter med sin første kone Anne Klemmetsdatter), f 1772, d 1862. Tore og Ingeborg fikk ingen barn. Ingeborg fikk kongelig skjøte på Stavholt 14.12.1839. | Lerånd Saltnes Stavholt, Even Pedersen (I512)
|
| 927 | Even vokste opp på Stavholt, hans far døde før han ble født. Gift med Anne Knudsdatter 27.09.1813 i Buvik kirke. Hun var i tjeneste i Onsøyen da de gifte seg. Even og kona var bondefolk i Stavholt 1840–1843. Tok over etter stefaren Tore Andersen som var gift med Evens halvsøster Ingeborg. Ingeborg satt med gården da mannen døde i 1834 og fram til hun ga den over til sin halvbror, Even. Ingeborg tok over Stavholt ved kongelig skjøte 14.12.1839. Hun ga over Stavholt til sin halvbror Even Evensen allerede en måned etter ved kongelig skjøte 14.02.1840. Even og familien solgte gården og flyttet ut (skjøte 12.02.1845). | Stavholt, Even Evensen (I2879)
|
| 928 | Even, f 1653. Han nevnes som nulig barn til Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Even levde i 1665. | Sørtømme, Even Johannesen (13028032)
|
| 929 | Even, f ca. 1687. Gift 1707 med enke Gullaug Christophersdatter Krogstad. Se Nordgården Krogstad, Busetnad og folkeliv i Horg bind 2, side 697 og 698. | Evjen, Even Halvorsen (11635572)
|
| 930 | Evens farfar, Even, var bruker på Oppigård Kolbrandstad på Hølonda i tiden omkring 1600. John Evensen hadde gården etter faren. Ola var «husmann» på Oppigård i tiden 1613–1630 og i 1620-årene nevnes en Ivar «husmann». John Evensen og kona fikk 2 barn: 1. Even Johnsen Kolbrandstad, f 1600. Tok over gården. 2. Lars Johnsen Kolbrandstad, f 1615. «Husmann» på gården 1665. Even Johnsen, f 1600, tok over Oppigård Kolbrandstad etter far sin. I 1645 var det 3 personer over 12 år på gården: Even, kona og Marit. Even var da tredje generasjon på gården Even var gift med Ingeborg, levde i 1694. Even Johnsen og Ingeborg fikk 5 barn: 1. Ola Evensen Kolbrandstad, f 1640. Se Stranda. 2. John Evensen Kolbrandstad, f 1645, d 1693. Tok over gården. Gift med Ingeborg Estensdatter, f ca. 1601. 3. Lars Evensen Kolbrandstad, død før 1694. Bodde på Heggdal i Melhus. 4. Guru Evensdatter Kolbrandstad. Gift med Erik Lefstad i Melhus. 5. Randi Evensdatter Kolbrandstad. Gift med enkemann Klemmet Klemmetsen Syrstad i Skaun, Klemmet var fra Grøtan på Hølonda. Deres sønn Ola Klemmetsen, kom til Kolbrandstad og tok over gården. Even og Ingeborg overlot gården til sønnen John Evensen omkring 1678. John var gift med Ingeborg Estensdatter, levde 1694. Barnløst ekteskap så det var Johns søstersønn, Ola Klemmetsen, som overtok etter dem. | Kolbrandstad, Even Johnsen (I862)
|
| 931 | Eystein antas å være en sønn av Halvar og Guru. Han tok over parten mora, Guru, hadde i Fløttan. Mora hadde tatt over bygselen etter at mannen døde. Eystein hadde ingen barn og hans part i Fløttan gikk til nevøen Sigurd Persen ("Gammel-Sjur"). | Fløttan, Eystein Halvarsen (I2963)
|
| 932 | f 14.06.1803, døpt 26.06.1803 | Karvik, Marit Katrine Johannesdatter (84610039)
|
| 933 | Faddere Even Røttum og Maritte Ounom | Røttum Grytdal, Esten Johnsen (I63)
|
| 934 | Faddere var Anders Heggvold og Clara Sneen | Skjærli, Ingrid Arntsdatter (I102)
|
| 935 | Faddere var Even Øyen og Ingebor Skjærli | Amdal Ertshus, Even Johnsen (I101)
|
| 936 | Faddere var Gunder Ounum, ??, Esten Rogniæssis qvinde, Joens Folstad. | Folstad, Esten Larsen (35256400)
|
| 937 | Faddere var Hans Skjærli og Berit Skjærli. | Skjærli, Guri Jensdatter (I157)
|
| 938 | Faddere var Ingebrigt Arntsen Olstad, Hans Altsen og Johan Hansen Søbstad (Leinstrand), Ragnhild Nilsdatter Olstad og Karen Jensdattr Olstadaunet. | Olstad, Karen Andreasdatter (I3363)
|
| 939 | Faddere var Ingebrigt Bjerkås og Gjertrud Moen. Ved folketellingen i 1815 var han oppført som inderst, skiløper og dagleier på Svardal. Jens Andersen ble gift med Gunhild Arntsdatter Dyrvoll 10.07.1819 i Budal kirke. De var husmannsfolk på Nysetvoll i Budalen. De fikk 3 barn. | Voll, Jens Andersen d.y. (87200715)
|
| 940 | Faddere var Ingebrigt og Kari Hage | Moum, Ole Mikkelsen (I287)
|
| 941 | Faddere var Ingebrigt Øyen og Guri Nerøyen | Skjærli Hugdal, Lars Jensen (I97)
|
| 942 | Faddere var Jens Budal og Berit Budal. | Voll, Marit Andersdatter (I87)
|
| 943 | Faddere var John Folstad og Brønille Folstad | Moumsgjerdet, Angrim Mikkelsen (I430)
|
| 944 | Faddere var Kari Ingebrigtsdtr. Bakken, Kirsti Olsdtr. Enodd, Marit Olsdtr. Moum, Ole Johnsen Svardal, Johan Johansen Bakken og Arnt Svendsen Bjerkli | Svardal, Gunhild Ellevsdatter (I216)
|
| 945 | Faddere var Niels Klocker og Ingebor Røsbjørgen | Røsbjørgen, Anders Olsen (26274394)
|
| 946 | Faddere var Nils Rønning og Berit Bakken | Svardal, Ellev Pedersen d.y. (I78)
|
| 947 | Faddere var Ole Amdal og Ane (Bonesøyen?) | Hugdal, Kari Larsdatter (I83)
|
| 948 | Faddere var Ole Bonesvold og Kari Refset. | Bones, Kari Iversdatter (I1233)
|
| 949 | Faddere var Ole Hongrø og Kari | Amdal, Marit Johnsdatter (I639)
|
| 950 | Faddere var Ole Hugdal og Ingebor Hugdal | Amdal, Brynhild Johnsdatter (I640)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.