Høve-flokken
Notater
Treff 901 til 950 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 901 | Elen Jonetta vokste opp på gården Duklet i Mosvik. Hun ble gift i 1832 med Jakob Jakobsen. Hun hadde to søstre som begge ble gift med Jakobs bror, Peder Jakobsen. | Duklet, Ellen Jonetta Olsdatter (I2166)
|
| 902 | Elen Katrine Hansdatter var enke da hun giftet seg 03.12.1843, 30 år gammel med enkemann Aleksander som var 46 år da. Hun var fra Karsløy "Carlsøe Præstegjeld" og hennes far var Hans Kaurin. Ekteskapet med Aleksander var barnløst. | Kaurin, Elen Katrine Hansdatter (70605595)
|
| 903 | Elen var datter til Kristen Dypvik (Juvik). Kristen drev gården sammen Sølfast Olsen i mange år (1719-1736). I følge Bindal Bygdebok, bind II, s 385-388, giftet Elen seg med Ole Bårdsen og de var drivere i Juvika fra 1749-1789. Det var svigersønnen Tarald Bendigtsen som overtok etter dem. Han var sønn av Bendigt Hansen og Maria Taraldsdatter på Bangstad. | Ellen Kristensdatter (I2022)
|
| 904 | Eli Andersdatter, f 1723. Gift i 1752 med Ole Andersen Høgseth. | Esp, Eli Andersdatter (20492744)
|
| 905 | Eli Arntsdatter døde bare 2 år gammel. | Amdal, Eli Arntsdatter (I636)
|
| 906 | Eli Einarsdatter Dalen, f ca. 1652. Gift med Sjur Einarsen Krokstad, Oppigård. Bodde i Espåsen i Børsa. | Dalen, Eli Einarsdatter (39759)
|
| 907 | Eli Ellevsdatter Fokset, f 1696, død som barn. | Fokset, Eli Ellevsdatter (8489792)
|
| 908 | Eli Ellevsdatter Fokset, f. ca. 1716, g.m. Nils Olsen Kuvåsseter. De var bondefolk på Kuvåssetra i Skaun fra 1752–1780. Da tok sønnen Ola Nilsen, f 1758, d 1819, over gården. | Fokset, Eli Ellevsdatter (32680265)
|
| 909 | Eli Eriksen vokste opp opp på Kåsa og bodde hjemme ved folketellingen 1801. Hun giftet seg i 1802 med Ola Estensen (f ca. 1778). Han var dreng i Me-egga. | Kåsen, Eli Eriksdatter (98143645)
|
| 910 | Eli Evensdatter vokste opp på Syrstad Oppigård i Skaun. Hun var gift med Anders Lødensen Mo. Se Dalsrønningen. Eli var tvilling, tvillingsøstra Kari døde ung. | Syrstad, Eli Evensdatter (I1836)
|
| 911 | Eli Johnsdatter kom til Valset da hun giftet seg med Peder i 1714. Jeg har ingen opplysninger om hvor hun var fra. | _____, Eli Johnsdatter (I539)
|
| 912 | Eli Marta Johannesdatter ble født 11.12.1773, sannsynligvis i nærheten av Turtola i Pello kommune i finsk Lappland, på grensa til Sverige hvor hennes far var fra. Hun var det første barnet (av 5) til Johannes Jönsson Dobel f 07.03.1735, d 04.05.1812 og Marit Pedersdatter Karvik f ca. 1748, d 1800. Eli Marta hadde 4 søsken: Erik f 21.08.1777, Marit Katrina f 1788, Johannes f 1781 og Peder f 05.04.1783. Fra farens 2. ekteskap hadde hun to halvsøsken: Marit Katrine f 14.06.1803 og Henrik f 05.08.1805. Eli Marta var 26 år da mora døde og 38 år gammel da faren døde i 1812. Eli Marta kom til Karvika i Kvænangen da hun var omkring 6 år gammel. Hun vokste opp der og ble konfirmert i Skjærvøy kirke. Konfirmasjon Eneste skolegangen på den tiden var kristendomsundervisningen i forkant av konfirmasjon. Konfirmasjon var nødvendig for å komme seg videre i livet. Ingen barn kunne antas til konfirmasjon før de hadde vært holdt i skole og fått undervisning i kristendomskunnskap. Dagligspråket i bygda var samisk, men da dansken Bang ble biskop i 1773, krevde han med kongens befaling i ryggen «at den samiske Ungdom skal tilholdes at lære deres Christendom på norsk». Det var også Bang som hevdet at «Gud forstår ikke samisk». Gift med en gutt fra bygda Eli Marta hadde et godt øye til en gutt et steinkast lenger uti Kvænangs-fjorden, Henrik på Berg ved Sandneset. De giftet seg 27. desember 1797 og hun flyttet inn som gårdkone der. Hun var 24 år og han 26 år gammel da. Eli Marta fikk det første barnet før hun giftet seg, så hun bodde hjemme i Karvika til de giftet seg i jula 1797. De flyttet da hjem til Henrik på Berg og Eli Marta var gravid med sitt andre barn. De bodde på Berg til omkring 1804, da flyttet familien til nabogården Sandnes. Der livnærte de seg med gårdsdrift og fiske. Eli Marta var bare 41 år gammel da hun døde i 1815. Mannen døde 13.04.1838, 23 år etter henne. Eli Marta og Henrik fikk 6 barn: Henrik Berg f 1796, Marit f 06.05.1798, Ellen f 04.04.1800, Johannes f 1803, Peder f 14.04.1805, Marit Katrina f 22.12.1808. | Karvik, Eli Marta Johannesdatter (I2489)
|
| 913 | Eli Olsdatter kom til gården Rø i Skaun da hun giftet seg i 1675 med gårdsgutten der, Erik Estensen. Elis alder har jeg beregnet ut fra at hun var 20 år da hun giftet seg. ble født ca. 1655, sannsynligvis i Skaun. Det er ikke kjent hvem foreldrene var. Eli var bondekone på gården Rø i Skaun. Eli døde i 1723 på Rø, da hun var 68 år gammel. Da hadde hun fulgt tre ektemenn til graven. Hennes ektemann Erik Estensen By Rø døde før 1690, mer enn 33 år før henne. Hennes ektemann II Ola Olsen Skjellan Rø døde 1705, 18 år før henne. Hennes tredje ektemann John Klemmetsen Syrstad Rø, døde før 1720, 3 år før henne. Eli Olsdatter kom til gården Rø i Skaun da hun giftet seg i 1675 med gårdsgutten der, Erik Estensen. Elis alder har jeg beregnet ut fra at hun var 20 år da hun giftet seg. Da Erik døde, senest 1690, var Eli ca. 36 år og giftet seg II med Ola Olsen fra Skjellan, f ca. 1660, d 1705. Da hun ble enke for andre gang var hun 53 år gammel – og giftet seg III med 23 år gamle John Klemmetsen fra Nergård Syrstad, f ca. 1685, død senest 1719, tok over bruket. Begge disse ekteskapene var barnløse. Den yngste av Ola-sønnene til Eli fikk i 1703 et barn med Anne Gunnarsdatter, som hun drepte. Anne var fra Gjølme i Orkdalen. Hun ble dødsdømt og halshugd. Da det var skifte etter henne i 1724 var Ola d.y. død. Det var sønnen Hermod som tok over etter stefaren i 1720. Stefaren var ca. 4 år yngre enn Hermod, så Eli hadde giftet seg ungt siste gang. Ser ut som hun overlevde dem alle, da hun døde i 1723. | Rø, Eli Olsdatter (I907)
|
| 914 | Eli Olsdatter vokste opp i Framigården Eggan i Børsa. Hun var gift med enkemann Ola Sjursen Espås i Børsa. | Eggan, Eli Olsdatter (I496)
|
| 915 | Eli Olsdatter vokste opp på Nordigård Myrin i Børsa. Gift i Skaun 1785 med Per Hansen Krangsås, f ca. 1765, d 1825. De var husmannsfolk i Haltgrova. Navnet på husmannsplassen betyr trolig Hasselgrova. Den lå avsides til oppe på marka opp for Sanden Krangsås. Den hørte Oppigård Krangsås til. Den eksisterte som boplass visstnok bare i tida til Per Hansen – fra omkring 1792 og til at han døde. Per Hansen, var innflytter, kanskje fra Orkdalen. Han kom til Mo i Skaun som dreng, mens Eli tjente hos bror sin, Simen Kråkset. De var husmannsfolk i Simsgrinda før de kom til Haltgrova. Fradette husmannsfolket ættar Ein-folket. Eli Olsdatter døde på Einan i 1835 hos dattera Sollaug Persdatter (f på Mo 1786). Sollaug var gift med enkemann Arn Eriksen Einan. Eli og Per fikk 5 barn. | Myrin, Eli Olsdatter (60485270)
|
| 916 | Eli Pedersdatter var født på gården Valset i Buvika. Faren var første bruker på Valset Nordre som han hadde tatt over etter sin far. Men muligens var det sykdom som gjorde at han måtte gi den fra seg til sin søster. Da Eli var ca. 3 år flyttet familien ut fra gården og til en husmannsplass under Valset. Da Eli ble voksen var hun taus på Storset en tid. Da hun ble gift med Per Andersen bodde de først på hjemgården til Per, men familien måtte flytte til husmannsplassen Eidsmoækra da gården ble solgt. De kjøpte Oppigård Øver-Rian i 1768 og var bondefolk der. | Valset, Eli Persdatter (I506)
|
| 917 | Eli Persdatter var født på Eidsmoækra, men vokste opp på Oppigård Øver-Rian. Faren kjøpte gården i 1768. Elis foreldre var betegnet som velstandsfolk i bygda og de tilhørte bygdearistokratiet. Det var broren, Anders, som tok over gården etter foreldrene. Eli var gift med Ola Sjursen Eggan, Framigården. | Rian, Eli Persdatter (I495)
|
| 918 | Eli var født på Nergård By i Skaun. Gift med Even Ellevsen Fokset, f 1698. Plassfolk på Liaegga i Skaun. Sønnen Haldor Evensen, f ca. 1727, d 1788, tok over plassen etter foreldrene i 1764. De fikk 3 barn. | Liaeggen, Eli Haldorsdatter (80364592)
|
| 919 | Eli var gift med Ola Amundsen Melby, Nergård. De bodde i Ila. | Rø, Eli Hermodsdatter (I486)
|
| 920 | Eli vokste opp på Myrin Sørgård i Børsa. Gift 1709 med Ola Haldorsen Eidsmo. Bodde på Nergård By i Skaun. | Myrin, Eli Olsdatter (I1321)
|
| 921 | Eli vokste opp på Vinsnes i Singsås. Gift 1715 med Ola Ingebrigtsen Malum, f ca. 1686, d ca. 1764. Mora til Eli, Else Ellevsdatter, fikk ordnet det slik at Eli og mannen tok over Sørløkka i Singsås som var et avlsbruk under Vinsnes. De hadde 3 barn som vokste opp. | Vinsnes, Eli Persdatter (5589198)
|
| 922 | Elias Jakobsen ble født utenfor ekteskap I 1827. Foreldrene var Jacob Jacobsen fra Langfjæran i Mosvik og Anne Gulliksdatter (f 1807). Anne ble senere gift med Nils Jensen Myrenget. | Elias Jakobsen (63781139)
|
| 923 | Elias Kristiansen var husmann under Mo. Kona var fra plassen Aunegrinda. De fikk 8 barn. | Mosløkken, Elias Kristiansen (17275348)
|
| 924 | Elias Olsen Aunøien var nest eldste sønn til Ole og Berit. Han tok seg tjeneste da han var i 18-årsalderen, men i 1845 kom han hjem til plassen Oppi-Melsmoen på Aunegjerdet for å hjelpe mora som var blitt enke. Rundt 1840 hadde han et kjæresteforhold med Siri Kristiansdatter fra Mosløkken. De fikk datteren Berit Eliasdatter i oktober 1842 som ble født utenfor ekteskap. Vel 4 år senere fikk også Elias sin bror, Arnt, et barn utenfor ekteskap med Siri. De fikk en sønn, Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850. Iver ble bare 3 år gammel. Elias giftet seg i 1860 med Dorthea Halvorsdatter Løberg fra Horg. De rakk så vidt å ta over plassen Aunegjerdet, men måtte flytte unna da forpakteren Arnt Henriksen fra Aunøyen skulle ta over jorda og flytte dit. Elias og Dorthea måtte rive husa og bære tømmeret på skuldrene opp de bratte bakkene til Melsmoen der de hadde fått utvist et nytt plassrom. Husene kom opp igjen et steinkast ovenfor koia på Melsmoen der Ole Andersen holdt til. Ole var en av sønnene i Utstu på Bjørgen som tok over Melsmoen, hvor han satt som inderst til våren 1826, da han tok over som husmann. Betaling for plassen der var fjorten dager i slåttonna og så var det å skjære 6 mål åker i Aunøyen når høsten kom. Ved folketellingen i 1865 står Elias oppført som husmann med jord og har ei ku, to sauer og ei geit. I 1875 hadde Elias og Dorthea ku og fire sauer og en killing i fjøset, men de slo i Rognesbakkene for å livberge dyrene over vinteren. Når de kom hjem med høyet var det å dra lasset opp de bratte bakkene. Sønnen Ole Eliasen satt der noen år etter at han giftet seg, men i 1909 flyttet han ned til eiendommen «Grøbba» som han kjøpte av Aunøien. Dermed ble Oppi-Melsmoen øde. Elias sin kjæreste, Siri, hadde barn med mange: Siri Kristiansdatter var født på plassen Matmoløkken på Støren, f 10.08.1818, d 02.01.1910. Før hun giftet seg med Arnt Pedersen Grytdal i 1854 fikk hun 3 barn med 3 forskjellige menn. To av mennene var sønner til mine tippoldeforeldre Ole Eliasen og Berit Iversdatter Aunøien. Siri hadde barn med 4 menn: 1: Kjæreste med Jens Nilsen Refset, f 18.02.1808, de fikk sønnen Nils Jensen Refset, f 20.07.1836. 2: Kjæreste med Elias Olsen Aunegjerdet, de fikk datteren Berit Eliasdatter Aune, f 17.10.1842. 3: Kjæreste med Arnt Olsen Aunegjerdet, f 21.08.1817, d 09.07.1849, de fikk sønnen Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850, bare 3 år gammel. 4: Ektemann Arnt Pedersen Grytdal, gift 28.12.1854, Støren. De fikk 2 barn: 1) Ingeborg Arntsdatter Grytdal, f 17.06.1854, d 13.08.1937. 2) Anne Arntsdatter Rogstad, f 26.09.1857, d 1933 i Soknedal. Elias og Siri Kristiansdatter fikk en datter: Berit Eliasdatter Aune, f 17.10.1842. Berit vokste opp hos mora på Aune på Rognes. I 1875 var Berit i tjeneste på Nordstu Rognes, og i 1891 var hun i tjeneste på Borstu Rognes. Hun var gift med Mons Johnsen Grønaas, f 1849, fra Ålen. Berit og Mons fikk en sønn John Monsen Aune, kalt «Mensin», f 03.04.1876, d 30.05.1954. Elias sitt barnebarn, «Mensin» – et ukjent søskenbarn til min mor: Så vidt jeg vet har det ikke vært fortalt at det var min oldefar som var morfar til «Mensin». Det har vært en bevart hemmelighet at min mor var søskenbarn med «Mensin». Han og kona Kari Ellingsdatter Bonesbro hadde en plass under Refset på Rognes, de fikk 9 barn. «Mensin» var en mann med kunstneriske anlegg og var i sin tid en flink fiolinist og han drev også en del med treskjæring. Han bygde seg eget lysverk helt på egen hånd og tok opp igjen tradisjonen med å lage stueklokker som han gjorde flere av. Han var også over til Amerika noen år fra 1906. | Aunøien, Elias Olsen (I34)
|
| 925 | Elias Olsen tok over gården Østlyngen i Horg etter foreldrene. Gift 1786 med Kari Andersdatter Gylland, Teigen (f 1762). Han ga skjøte til sønnen Anders Eliasen på Østlyngen i 1809. Elias hadde kår på gården. Men Anders flyttet i 1816 til Hegstad på Leinstrand hvor kåret til foreldrene fulgte med. Elias og kona døde som kårfolk hos sønnen på Søndre Hegstad på Leinstrand. Elias og Kari fikk 8 barn. | Østlyngen, Elias Olsen (I255)
|
| 926 | Elias Olsen vokste opp i Aspvika. I 1835 giftet han seg med Anne Olsdatter og de bodde hos hennes foreldre på plassen Røytvollstranda. De tok over plassen i 1841 mot kår til hennes foreldre. De fikk 5 barn. Anne hadde en sønn før hun giftet seg med Elias. | Aspvik Røytvoll, Elias Olsen (I2017)
|
| 927 | Elias vokste opp på Bjørgen på Rognes. Han ble gift 8. april 1772 med Siri Arntsdatter Moe. Elias og Siri var bondefolk i Løkkja. Senere husmannsfolk i Bortistu i Granøyen. Ved sønnen Oles dåp 20. desember 1772 skrev Elias seg for Granøyen. Faren til Elias, Ole Larsen, var driver av Oppstu Bjørgen til han døde. I skiftet etter faren i 1781 ble Løkkja taksert til 420 rdr. og delt mellom arvingene og kreditorene. Løkkja lå som underbruk under Oppstu Bjørgen. Elias Olsen tok over i Løkkja og dreiv gården noen år. Broren Ole tok over hjemgården Oppstu Bjørgen ved skiftet etter faren. Da faren til Elias kjøpte Løkkja lånte han 400 rdr. av presten Bernhoft, og 16. juli 1783 solgte enka (mora til Elias) og barna underbruket Løkkja til Steffen Rogstad og Ole Olsen Bjørgen. Det var harde tider og det gikk ikke så godt for Elias og han måtte ty til det kongelige forsterkningskornet i 1785, han som mange andre. I 1789 heter det at han var «en omvandrende Bætler med Kone og Børn». I 1790-årene slo han seg ned i Bortistu i Granøyen og broren Jens flyttet også dit. Ved FT 1801 var han registrert som "Inderste og gaaer i dagleje" i Granøyen og sønnene Lars (22 år) og Elias (14 år) bodde hjemme. På Elias sin tid var det bjørn i traktene. På vintertinget 1781 møtte bror til Elias, Ole, opp med skinnet av to bjørnunger. Han fikk skuddpremie etter den kongelige forordning med 2 rdr. Ved FT 1801 satt Elias og Siri som inderster på Bjørgen (Granøyen). Våren 1772, da Elias giftet seg med Siri Arntsdatter Moe, sto han i grenaderuniform foran alteret. I 1815 satt han som fattig enkemann sammen med broren Jens. Han døde som fattiglem. Plassen ble ikke stående tom så lenge etter Elias. En av sønnene i Utstu på Bjørgen, Ole Andersen (f 1792, d 1855) satt som inderst til våren 1826, da han tok over som husmann. | Bjørgen Granøyen, Elias Olsen (I56)
|
| 928 | Elisabeth vokste opp på et småbruk i Talkenes, Badderen i Troms. Hun var nest yngst av i alt 11 søsken, 2 gutter og 9 jenter. Alle brødrene og den eldste søsteren døde ung, før Elisabeth ble født. På hjemplassen var det et tett fellesskap mellom de 8 søstrene – og dette fellesskapet ivaretok de også da de ble voksne og flyttet hver til sitt. Elisabeth som flyttet lengst ifra holdt jevnlig kontakt med søstrene nordafor. Hun ble enke allerede i 1977 da Arnar døde av hjerteinfarkt. I 2014 døde sønnen Kjell, vel 64 år gammel. Det var veldig tungt for henne å bære det savnet. Ved Elisabeths begravelse i Havstein kirke, 14.08.2020, holdt prest Steinar Leirvik følgende minneord ved Elisabeths båre: «Elisabeth Moen, en kjær mamma og svigermor, mormor og farmor, oldemor og tippoldemor, søster, svigerinne og tante er død. Elisabeth døde på Øya helsehus den 14. august, 94 år gammel. Fra februar hadde hun vært syk, og fra midten av juni har hun ikke vært hjemme. Elisabeth Olsen kom til verden i Badderen i Kvænangen i Troms 19. oktober 1925. Det ble en tøff start, for Elisabeth kom for tidlig, ble hastedøpt, og det ble sagt at hun var så lita at hun sov i en skoeske. Senere skulle hun bli veldig fysisk sterk, og som nest yngst av 8 søstre på et lite småbruk, måtte hun tidlig hjelpe til – som da hun bar melsekker opp fra båten og heim. Torvskjæring var et annet tungt arbeid. Senere hadde hun arbeid som tjenestejente på Kåsen, og hjalp også til en periode på hotellet i Burfjord. Det var forresten et veldig godt søskenforhold mellom jentene. Krigen kom til Norge, og høsten 1944 fikk familien bare to timers varsel før de måtte evakueres, og på vei ut fjorden – så de hvordan hele heimbygda ble brent ned. Familien til Elisabeth ble evakuert til Malangen. Også i krig vil kjærlighet oppstå, Elisabeth ble kjæreste med Henrik Weidemeier, og i 1944 ble Kari født. Krigens gang gjorde at Elisabeth og Henrik mistet kontakten. Etter krigen fikk Elisabeth tuberkulose, og var på sanatorium i Harstad i hele to år. Da hun ble frisk, dro hun nordover til søsteren på Storekorsnes i Finnmark. Her var det post, fiskebruk og landhandel den gangen, og arbeid å få. I denne tiden møtte Elisabeth, Meyer Arnar Moen, og i 1949 feiret de dobbeltbryllup i Trondheim i lag med søsteren til Arnar. Samme året ble Kjell født. De to nygifte parene bodde også i samme hus, på kvisten i Schøllers gate, før Arnar og Elisabeth flyttet til Erika Lies vei hvor de ble i 10 år. Trine kom i 1953, mens Lars Morten ble født i 1957 – og familien var komplett. Fem år senere, stod tomannsboligen i Rådmannsveien ferdig. Arnar døde allerede i 1977, og siden har Elisabeth vært alene og klart seg selv, i hvert fall til hun passerte 90 år. I senere tid har Lars Morten og Trine vært til uvurderlig hjelp. Dere sa at Elisabeth var en selvstendig, sterk og sta kvinne, og var vel ikke en type som satt på ordene! Jeg forstod at Elisabeth var veldig glad i hus og hjem, og ville helst ikke ut noe sted. Hun var flink til å gjøre «det lille ekstra,» enten det var med grønnsaker til middagen, eller ved å tenne lys, pynte og dandere. Hun var arbeidsom, og alltid velstelt. Sminkepungen måtte være med – også da hun ble hentet med ambulansen! Elisabeth var heimeværende da ungene var små, og som helt ny i byen, hadde hun jobbet på Strinda sykehus. Dere hadde en trygg oppvekst, og alt skulle være ordentlig; ungene, hagen og huset! Senere jobbet hun for Mendelsohn og Sønner, Hamstad, Esp renseri, og til slutt - på Trøndelag vanførehjem, både i avdeling, og på vaskeriet. Elisabeth var glad i sang og musikk, og som ung, hadde hun vært med i Strinda blandakor. Ofte tok hun barnebarna i fanget, og sang for dem. Hun var veldig sportsinteressert, og fulgte mye med på TV. Et særtrekk ved moren deres, var at hun alltid møtte i god tid. Ett år kom hun så tidlig til 1. mai toget til LO, at hun i stedet ble gående med AKP ML sitt tog tidligere på dagen! Ellers var vel ikke stedsans, hennes største styrke! …. Dere fortalte at hun hadde gått en del i kirka på Hallset. Da hun var på Øya helsehus, ble en stund sammen med diakonen, både vakker og viktig for ei som hadde sin tro, men som også strevde med om hun var bra nok. Det ble ei fin stund, der hun blant annet var med og sang «Så ta da mine hender», salmen som avslutter begravelsen i dag. Elisabeth ble tippoldemor, hadde 21 oldebarn, og barnebarna var Svanhild, Chris og Håkon, Frode, Heidi og Lise, Cato, Aina og Marte, Marius og Lene, Marthe, Thomas og Kenneth. Hun var glad i dere alle, men var kanskje litt ekstra opptatt av oldebarnet Oliver. Ellers forteller Svanhild at hun elsket å være hos bestemor, gikk amok i klesskapet, og minnes både en pjolter og oppglødd ommøblering! De diskuterte mye, var vel ofte bare enige om at det var uenige – og at det ikke ble sure miner av den grunn! Frode husker hvordan hun var i hagen utenfor huset i Rådmannsveien, alltid i aktivitet. Men også at hun var god å snakke med i forbindelse med krevende situasjoner og veivalg i livet. Denne evnen var noe hun beholdt – helt til det siste. Svigersønn Pelle satte stor pris på at hun hadde så stor tillit til ham. Han hadde høy stjerne – men fikk også litt pepper – som når han la seg til å sove på sofaen hos svigermor. Et langt liv er nå over. Vi lyser fred over Elisabeth Moen sitt minne.» | Olsen, Elisabeth (I26)
|
| 929 | Elisabeths 5 x tippoldefar Peter Jacobsen Falch (død 1643) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i 1618 til 1629. Han var gift med Anna Johnsdatter (d 1673), hvis opphav er usikkert. Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var krongods. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til Tjøtta. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i Vefsn, Tjøtta og Herøy. Anna Johnsdatter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver. Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hansen Richard, som var fogd fra 1646. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på Torget, som også var krongods. Baron Peder Jespersen ble født på Nord-Herøy, i følge Albert Chr. Dass. En annen datter av fogd Falch, Maren, ble gift med Peter Don Dass (Elisabeths 5 x tippoldefar) i 1646, en skotte med utliggerborgerskap i Bergen. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta. | Falch, Peter Jacobsen (I2779)
|
| 930 | Elise var født i Michigan av norske foreldre. Hennes foreldre var "iron ore miner" Erick Fallen Olson, f 02.1869, d 29.02.1914, og Ellen Stene, f 1870. I 1900 bodde hun sammen sin far hos sine fosterforeldre Marit og Peder. Hun ble adoptert av Marit og Peder Olsen og vokste opp hos dem i Ishpeming. Elise døde ugift av "lobar pneumoni", en alvorlig form for lungebetennelse. | Olson, Elise Ericksdatter (36833078)
|
| 931 | Ellen Andersdatter, f 1699, d før 1771. Gift I i 1720 med Kristen Brødreskift, f i Stadsbygd, d før 1727. Barn: 1. Karen Kristensdatter, f 1724 i Stadsbygd, d 1794. Se også Løvset og Berg Torgerstu. Eli gift II i 1727 med Ferdinand (Friedrich) Klüwer, f 1703 på Bjartnes i Verdal. Tysk borger som var Capitän des Armes. | By, Ellen Andersdatter (I1515)
|
| 932 | Ellen ble født 04.04.1800 hjemme hos sine besteforeldre i Karvika og hun ble hjemmedøpt av morfaren Johannes Dobel, senere stadfestet i Skjervøy kirke 09.05.1800. Hun var det tredje barnet til Henrik Pedersen Berg f 1771, d 06.05.1938 og Eli Marta Johannesdatter Karvik f 11.12.1773, d 1815. Ellen hadde 5 søsken: Henrik Berg f 1796, Marit f 06.05.1798, Johannes f 1803, Peder f 14.04.1805 og Marit Katrina f 22.12.1808. Ellen var 15 år gammel da hennes mor døde og 38 år da hennes far døde. Ellen Henriksdatter vokste opp ved Sandneset i Kvænangen. Sannsynligvis tok hun seg tjeneste inne i Lillestrømmen, for det var der hun bodde da hun traff en sjarmerende ungkar, Ole Henrichsen. Han var et knapt år eldre enn Ellen og var fra en av plassene ved Strømmen i Kvænangsfjorden og dreiv som fisker. Ellen og Ole giftet seg 25. mai 1823 i Skjervøy kirke, 23 år gamle. De bosatte seg i Strømmen og fikk en datter, Berit Maria f 18.03.1826. Men Ole ble ikke gamle karen, han døde knapt 29 år gammel (f 29.11.1799, d 10.10.1828) som «Gaardmand af Strømmen». Ble tidlig enke Ellen var bare 28 år da hun ble enke og alene med å forsørge datteren på vel 2 år. Ved Ellens besteforeldrene i Karvika bodde det en staut ungkar i slutten av 30-årene, Henrik Henriksen f 1791. De giftet seg sommeren 1930 og Ellen flyttet inn hos ham i Karvika hvor de fikk 3 barn. Der livnærte de seg av jordbruk og fiske. Enker var ettertraktet Under de rådende økonomiske forhold var enker som satt på egne plasser veldig ettertraktet. Et giftemål med en enke med en plass betydde at man kom til et etablert sted hvor det var både husvære, redskaper og husdyr. Da Ellen døde, 58 år gammel, var hun blitt enke for andre gang. Hun døde som kårenke i Sørstrømmen 12.03.1859, og ble begravet 31.07.1859. Ellen fikk 4 barn: Hun hadde en datter med Ole Henrik Henriksen: Berit Maria Olsdatter f 18.03.1826. Hun hadde tre barn med Henrik Henriksen: Henrik Henriksen f 20.10.1830, Johan Peder Henriksen f 27.10.1832, Anne Maria Henriksdatter f 07.11.1841. | Berg, Ellen Henriksdatter (I165)
|
| 933 | Ellen ble født på Bodsbergaune. Familien flyttet i 1761 til Melhagen og senere til gården Høstad på Byneset. Faddere var Anders Vorsæt, Sevald Høstad, Gjertrud Langørjen, Anna Langørjen og Berete Esp. | Høstad, Ellen Andersdatter (I2238)
|
| 934 | Ellen ble gift med enkemann Sjur da hans første kone døde. Det er ikke kjent om de hadde barn, men det er vel lite sannsynlig da Ellen var nærmere 50 år da de giftet seg og Sjur var 65 år. Da hun ble enke giftet hun seg sannsynligvis med en Joen for han stod som bruker på gården i 1711. | _____, Ellen Endresdatter (I1073)
|
| 935 | Ellen døde som barn. Foreldrene fikk en datter i 1759 som de også kalte Ellen, så hun døde før det. Når et barn døde var det vanlig at neste barn av samme kjønn fikk samme navn. | Høstad, Ellen Andersdatter (57679018)
|
| 936 | Ellen er fra Sørstraumen i Kvænangen. Hun giftet seg i 1838 med Henrik Henriksen fra Skorpa. De fikk 5 barn, men Henrik omkom på sjøen og hun ble alene med barna, 32 år gammel. Ved folketellingen 31.12.1865 for Kvænangen Sogn, Hjeldnes, finner vi Ellen Thomasdatter 48 år, "gaardbruger, leilænding", med sin familie. Mannen hennes, Henrik Henriksen var død. Hennes sønner var: Morten 30 år, Josef 25 år og Thomas 20 år. Jobber som løskarler. Hun hadde 2 tjenestepiker (med samme navn): Ane M. Jonsdatter, 26 år, og Ane M. Jonsdatter, 14 år. Hun holdt seg godt, gården hadde 1 hest, 4 store kveg, 20 sauer og 2 reinsdyr. I tillegg bodde også Henrik Henriksen, 33 år, og Beret M. Henriksdatter, 40 år. De er oppført som selvholdere og fiskere. På samme gård bodde hennes svigerbror Lasse Lassesen, 53 år, "Hf Inderst Uden jord, fisker", med sin familie. Karen Henriksdatter, 50 år, Lasse 15 år, Jon 9 år, Kirsten 5 år og Thomas H. 1 år. Bosted Sørstraumen, Kvænangen. | Ellen Thomasdatter (I119)
|
| 937 | Ellen Gudmundsdatter Skjøstad f ca. 1661, d 1718. Hennes far Gudmund var født ca. 1625 og døde i 1677. Alder oppgitt til 57 år da hun døde. Gift med Ole Olsen Kviset, f 1655 på Kviset. Ellen vokste opp på gården Skjøstad på Byneset. Hennes far nevnes som leilending på Skjøstad i prestemanntallet 1664–66. Gården betegnes som halvgård dvs. halvert avgift. I matrikkelen for 1683 nevnes en enke som bygslet 1 øre 12 marklag av Andreæ prebende. Navnet på enken er ikke kjent, men hun var trolig Ellens mor. Ellens bror, Ole Gudmundsen, tok over hjemgården. | Skjøstad, Ellen Gudmundsdatter (49894411)
|
| 938 | Ellen Henriksdatter, var en yngre søster av Thomas og Ole. Hun giftet seg med kvænen Joseph Hansen som var Oles svoger, og slo seg ned i Kjøllefjorden. Finneskolemester Ole Olsen som besøkte dem i 1793, bemerket lakonisk at hele familien er «mere øvede i det qvænske end danske Sprog». I Lillestrømmen fikk han beskjed om at drengen Isach ikke trengte undervisning, da han «- læser qvænsk». | Lillestrømmen, Ellen Henriksdatter (Qvæn) (39414063)
|
| 939 | Ellen Jensdatter, f 1731, d 1763. Hun tok over Berg Jensgården etter foreldrene. Se også neste gårdkone. Gift i 1754 med Simen Karlsen Vevik, f 1730 på Vevik Vestre, d 1758. De fikk 3 barn. Da Ellen døde tok hennes søster Guru Jensdatter, f 1735, over gården. | Berg, Ellen Jensdatter (69568545)
|
| 940 | Ellen nevnes sammen Haftor i koppskatten og var nok kona til Haftor. | _____, Ellen (I1269)
|
| 941 | Ellen skrev seg Vevik da hun giftet seg med Roe. | Vevik, Ellen Johnsdatter (52708832)
|
| 942 | Ellen var gift med Ole Torgersen Kjerrem fra Børsa. | Langørgen, Ellen Olsdatter (19917945)
|
| 943 | Ellens ble født på Byneset i 1760, døpt 12.03.1760 i Byneset kirke. Hvem mora var har jeg ikke funnet noen informasjon om, men hennes far var innført i kirkeboka som John Tambur. Dette fordi han var tambur i militæret, men jeg har ikke klart å finne flere opplysninger om ham eller hvor de bodde. Ellens mor er ikke nevnt i kirkeboka, men foreldrene var gift, for det er ingen merknad i kirkeboka om at hun var «uekte». Faddere var: Jørgen Wigen, Jon Foshøijen, Berette Mule, Ingeborg Høyem og Berette Størvold. Jeg har søkt etter konfirmerte i Byneset kirke, men ikke funnet Ellen, heller ikke broren Ole. Dette tyder på at familien flyttet fra Byneset før 1770. I følge Arne Håbjørg, forfatteren av Bynesbøkene, var det en Ellen i tjeneste hos Ingebjørg Høyem ved Stenshylla, ei hos Beret på Størvoll og ei hos presten Johan Kransås. Men jeg har ikke klart å finne om en av disse var Ellen Johnsdatter. Hun var gift to ganger. Gift I i 1781 med Sivert Eggen. Han står oppført som plassmann på Eggagjerdet på Byneset og Ellen kom sannsynligvis til plassen da hun giftet seg med Sivert. De fikk en datter, Guru Sivertsdatter, f 1780. Ved folketellingen 1801 var Sivert død og Ellen hadde giftet seg II med Erik Jakobsen. De bodde fortsatt på Eggagjerdet og barna Guru Sivertsdatter (fra 1. ekteskap, 21 år), Sara Eriksdatter (8 år), John Eriksdatter (1 år) og fosterdatteren Mali Andersdatter (1 år). Familien flyttet til Børsa omkring 1808. Ellen døde i legd 11.03.1837, 76 år i Børsa. Begravet 19.03.1837, Børsa kirke. Hennes andre ektemann Erik døde i 1821, 16 år før henne. | Tambur, Ellen Johnsdatter (I1519)
|
| 944 | Ellev ble bare 3 år gammel. | Høstad, Ellev Pedersen (3725458)
|
| 945 | Ellev døde i 1755 i følge Budalsboka 2006, men kona Guri er nevnt som enke i 1750. | Bakken, Ellev Johansen (I1051)
|
| 946 | Ellev Eidsli nevnes som bruker på gården Eidslia i Skaun fra 1637–1662. Ellev døde på Eidslia før 1664. Det er uvisst hvem kona til Ellev var. Ellev kom til Eidslia i Skaun i 1637 og dreiv gården til 1662. I 1645 svarte han kopskatten for seg selv, Ragnhild, Guru, Ola og Eli. I 1657 var det registrert 2 hester, 9 kyr, 5 sauer, 2 geiter og 1 gris på gården. I 1667 ble det avlet 2 tønner bygg og 5 tønner havre. Etter Reins kloster jordebok fra 1644 var landskylda svart av 1 øre, slik skylda også var senere. Fra Ellev slekter det senere folket på Eidslia Eidslislekta står i en særstilling når det gjelder tradisjoner tilbake i tid. Den har bodd på gården så langt det er mulig å se. Det er åtte generasjonar fra den Tore Eriksen som i 1771 kjøpte gården. Men Tore var fjerde generasjonen fra Ellev, som satt der i midten av 1600-årene, og kanskje er det slektstråder lenger tilbake også. Ellev gav gården videre til sønnen Pål i 1663. Ellev og kona hadde en sønn (som er kjent) Pål Ellevsen Eidsli, f ca. 1640, d ca. 1717. Tok over Eidslia etter sin far. (Odds 5 x tippoldefar.) | Eidsli, Ellev (57112281)
|
| 947 | Ellev Einarsen Dalen, f ca. 1638. Hjemme i 1660-årene. | Dalen, Ellev Einarsen (75611514)
|
| 948 | Ellev Eriksen ble født på Storrøsgjerdet som han tok over etter foreldrene. Da faren døde i 1916 satt mora med bruket til Ellev tok over i 1943. Ellev giftet seg 05.07.1950 med Sigrid Olsdatter Enodd. | Storrø, Ellev Eriksen (31563796)
|
| 949 | Ellev Kirkvold ble født på gården Kirkvoll i Singsås ca. 1610 og han vokste opp der. Det er noe uvisst hva foreldrene het, men hans forfedre har vært brukere på gården gjennom mange generasjoner. Sannsynligvis er Eiliv Kirkvold som var bruker i 1557 hans tippoldefar. Ellev giftet seg med Guri Vinsnes i 1630. De var begge 20 år gamle da de giftet seg. Ellev var bonde på gården Kirkvoll i Singsås. Han døde etter 1675 på Kirkvoll, vel 65 år gammel og begravet på Singsås kirkegård. I 1645 betalte Ellev koppskatten for seg, kona, en Ellev til, og Kirsti. Fem år seinere svarte han tienda av ei avling på 10 t. bygg og 16 t. havre. Kvegskatten 1657 var 2,5 daler og 6 skl. for 27 naut og hester, 14 sauer og 8 geiter. Like etter 1657 delte Ellev gården med sønnen Per, men fra sist i 1670-årene satt Per med hele gården. Mine aner har sterke slektsbånd tilbake til gården Kirkvoll. I alt 3 av Guri og Ellevs barn er direkte aner til meg, dvs at de er opphavet til mange av mine forfedre. Både min farfar, morfar og mormor stammer fra Guri og Ellev. Ellevs forfedre på Kirkvoll: John «i Kirkewoldh» betalte tiendpengeskatten 1520 med 1,5 lodd sølv og 1 skl. i penger, dvs. ein verdi av ca. 21 gram sølv. Om det er den samme John som i 1548 måtte bøte 1/2 mark, dvs. omkring 7 mark sølv, vites ikke. Men i 1557 var det Eiliv (Ellev) som var bruker, og betalte skipsskatten som fullgårdsmann, med 1 daler. Kona het kanskje Kari. Navnet Ellev var populært i bygda, og kanskje har de seinere Ellev det fra Eiliv i Kirkvoll. Denne Eiliv var nok en akta mann i bygda – og trolig Ellev Kirkvold sin tippoldefar. I følge Singsåsboka, Gards- og slektshistorie, er det sannsynlig at vår slekt har vært brukere på Kirkvoll siden 1500-tallet. Men jeg har ikke funnet direkte dokumentasjon på det. I såfall er den Eilif som betalte skipsskatt som fullgårdsmann på Kirkvoll i 1557, tippoldefar til Ellev Kirkvold, f ca. 1610. En kan nok si at de senere ættene på Kirkvoll, og mange flere med de, har opphavet sitt i han. Eilif betalte skipskatten i 1557 med 1 rdr. Men fra da går det 50 år før vi får opplysninger om en ny bruker, da også en Ellev, sikkert sønnesønnen til Eilif (og bestefar til Ellev Kirkvold). Han betalte tienda i 1607 med 3 skjepper korn. Etter Ellev ble det to brukere ei tid, Eystein og Ingebregt, som sikkert var sønnene. Etter disse kom det en ny Ellev, født omkring 1610, som sannsynligvis er tippoldebarnet til den første kjente Eilif på Kirkvoll. Men det er uvisst om Eystein eller Ingebregt er far til Ellev – eller om det er en annen i søskenflokken. Gården Kirkvoll har historie til vikingtiden: Kirkvoll var kirkegods, og kanskje var det dette forholdet som var opphavet til gårdsnavnet. Etter reformasjonen, da Haltdalen var hovedsogn og presten bodde der, var Kirkvoll «prestens anneksgård», dvs. der hadde han tilhold når han hadde forretninger i Singsås annekssogn, og der overnatta han. Presten selv hadde også landskyld av gården: 1 spann. Kirkvoll var et av hovedsetene i bygda i gammel tid. I Singsåsboka (bind 2) er det sagt om gården og folket at «Her budde sekel etter sekel byrge gubbar, høgætta og høgvyrde…» Omskrevet til dagens skrivemåte: «På Kirkvold bodde stolte menn fra generasjon til generasjon, av høy ætt og med stor anseelse. For her fantes fortsatt spor etter det aristokratiske ætteveldet fra middelalderen og vikingtiden. I tidligere tider samlet allmuen seg her til ting mens det var lensmann på gården, for å hevde sin rett og få dom i saker der de hadde lidd urett. Gården fungerte også i lange perioder som gjestgiveri, et viktig samlingssted for reisende og lokalsamfunnet. Som kirkegods var gården i flere hundre år et sete for presteenker, et sted hvor de kunne bo etter ektemannens død. I tillegg tjente den som både militærforlegning og sesjonsplass, hvor unge menn ble innkalt til tjeneste og fikk militær opplæring.» Ellev og Guri fikk 6 barn, 3 av barna er direkte aner til meg: Gjertrud, Else og Johan: 1. Per Ellevsen Kirkvold, f ca. 1636, d før 1712. Tok tidlig over halve gården etter faren, og hele gården da faren døde. Han var den mest velstående mannen i Singsås, og var lensmann. Han kjøpte opp flere gårder av Christoffer Casparsen Schøller fra Gjølme i 1668. Per var gift, men kona omtales kun som «enken». 2. Anders Ellevsen Kirkvold, f ca. 1638. Gift med Berit Erlendsdatter Vinsnes. De var bondefolk i Nordgården Singsås fra 1680. De fikk 2 barn som levde opp. 3. Hans Ellevsen Kirkvold, f ca. 1644, d 1700. Gift med __ Aunsdatter Setereng. De tok over hjemgården hennes og var bondefolk på Setereng. De fikk tinglyst skjøte i 1699, året før Hans døde. De fikk to barn som levde opp. 4. Gjertrud Ellevsdatter Kirkvold, f ca. 1647, d 1716, gift I med Per Jensen Digre (Villmann), f ca. 1635, d ca. 1687, bodde på Hammer i Børsa, II med Erik Jensen Hanberg i Børsa, f ca. 1667, d 1746. Barn: Jens Persen,K270 f ca. 1667, bodde på Viggja i Børsa, Florenta, f 1669, bodde på Smøla, Liv, f 1670, underoffiser, bodde i Skjerli i Støren, Hans, f 1672, og Johannes, f 1674, begge bodde på Smøla, Kari, f ca. 1674, gift med Hans Ingebriktsen Engan, Elev, f ca. 1675, bodde på Smøla, Kirsti, gift med Ingebrikt Eliasen Rødsløkken, Isak, f ca. 1685, bodde i Trondheim, Per, f ca. 1687, bodde i Børsa, Jens, f i 2. ekteskap ca. 1690, bodde på Stensås i Melhus, Marit, bodde på Viggja. 5. Else Ellevsdatter Kirkvold, d ca. 1711. Gift ca. 1677 med Per Persen Vinsnes. Bondefolk på Vinsnes Nordgården. De fikk 5 barn og sønnen Peder Persen Vinsnes K198 tok over gården. 6. Johan Ellevsen Kirkvold, f ca. 1652, gift med Ingeborg Aunsdatter Setereng, bondefolk på Bakken i Budalen. | Kirkvold, Ellev (I1212)
|
| 950 | Ellev Persen vokste opp på gården Fløttan i Singsås hvor hans familie hadde vært brukere på i flere generasjoner. Det var broren til Ellev, Sigurd Persen, som tok over gården etter foreldrene. Sigurd var en merkelig mann, og ble med tida den mektigste i bygda og området. Han skulle være stridlynt, hard og egenrådig, med en ubøyelig vilje som fikk alt igjennom – og fikk tilnavnet «Gammel-Sjur». Ellev Persen kom fra Fløttan da han fikk bygsel på Sørgården i 1649, men foreløpig på 1,5 spann, som «Ingbret overlot til ham», for 18 daler i førstebygsel. Året etter betalte Ellev, tiende av en avling på 14 tønner bygg og 15 tønner havre. I kvegskatten for 1657 ble det betalt for 19 storfe, inkludert hester, samt 4 geiter og 8 sauer. Rundt midten av 1600-tallet ble de lokale navnene Østgård og Nordgård brukt om de to brukene på Singsås, men det er tvilsomt om dette var reelt. Det var trolig Sørgården og Nordgården den gangen også. Da kong Fredrik 3. innførte eneveldet og det store salget av krongods startet, var både Sørgården og Nordgården pantsatt til Gabriel Marselis. På grunn av eldre eierforhold utviklet imidlertid de to brukene på Singsås seg i hver sin retning. Mens Nordgården fortsatt ble liggende under Bakke klostergods, ble Sørgården i 1662 solgt av kongen til lagmann Hans Mortensen Wesling, futen i Gauldalen Jens Pedersen (Randulf) og rådmann Boye Petersen (Friis). De kjøpte sju eiendommer i bygda, og denne handelen la grunnlaget for det som senere ble kjent som Hinsverkgodset. Vår Frue kirke hadde fortsatt landskyld av 12 marklag, det vil si av avlsbruket Tildran. Etter noen år trakk Wesling og Friis seg ut av kompaniskapet med Randulf. Matrikkelkommisjonen i 1667 anslo en kornavling på Sørgården til bare 7 tønner bygg og 10 tønner havre, og at 7 melkekyr var tilstrekkelig. Kommisjonen la overraskende til at Ellev Persen hadde sagt opp bygselen, da bruket «befinnes ganske ubrukelig»! Hva som hadde skjedd med Sørgården i Ellevs tid sies ikke direkte, men landskylda ble satt ned til 1,5 spann, så det er trolig elvebrudd eller en tilsvarende naturhendelse – slik Nordgården senere fikk avslag i skyld for – som er årsaken her også. Ellev stod fortsatt som bruker i 1670, men døde rundt den tiden. Enken Berit Persdatter, fra Sørgården Talsnes, død senest 1709, giftet seg for andre gang med John Ingebriktsen, født ca. 1645, levde i 1709, men var død før 1715. John var trolig sønnen til Ingebrigt Johnsen som hadde bygselen på Sørgården før Berit og mannen bygslet. Berits andre ekteskap var barnløst. Soldaten Ola Persen, født ca. 1632, som bodde på gården i 1664 men døde året etter, var muligens bror til Berit. Elev og Berit fikk 3 barn: 1. Per Ellevsen Singsås, f ca. 1660, d . Gift med Gunnhild Kristoffersdatter, bondefolk på Villmannsøyen. (Margits 4 x tippoldefar) Berit Ellevsdatter Singsås, f ca. 1640. Gift med enkemann Hans Persen Hinsverk, Bortstua. Gunhild Ellevsdatter Singsås. Gift med Ingebrigt Jensen Hugås. | Fløttum Singsås, Ellev Persen (I1406)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.