Treff 951 til 1,000 av 4,528
# | Notater | Linket til |
---|---|---|
951 | Faddere: Gårdmann Reidar Andersen Søbstad og kone Kari Pedersdatter Søbstad, husmann Anders Olsen Haugen og kone Marit Andersdatter Haugen (Karls tante), tjenestepike Gurine Olsdatter Berg. | Søpstad, Karl Marius Hansen (I3081)
|
952 | Faddere: Gunnar Gaustad, Jens Berg, Ivar Megaard, Gunbor ..., E... Berg | Marken, Nils Steffensen (I2467)
|
953 | Faddere: Jens Budal og Berit Budal | Voll, Marit Andersdatter (I87)
|
954 | Faddere: Joen Moe og Anne Rognæs | Grytdal Aunegjerdet, Iver Estensen (I61)
|
955 | Faddere: Maren Ulriksdatter Kolstad, gårdmannsenke Ingeborg Pedersdatter Søbstad, ... Ole Larsen Kolstad, gårdmann Jens Larsen Søbstad, inderst Andreas Andersen Hanger H..., tjenestepike Ingeborg Johnsdatter Kvammen. https://media.digitalarkivet.no/view/6535/33900/146 | Søpstad, Karl Marius Hansen (I1050)
|
956 | Faddere: Ole K. Knudsen og kone Gunhild Nilsdatter, Arnt J. Aunebak, Emil J. Aune, Beret O. Mo, Sigrid Ø. Auneøien. | Aunøien, Margit (I20)
|
957 | Faddere: Peder Bones og Kari Bonesvold | Hestflått, John Andersen (I2988)
|
958 | Faddere: Peder Vollum og Lisbeth Sverdal | Svardal, John Olsen (I86)
|
959 | Faddere: Rolf Folstad og Madam Brinchman | Grytdal, John Estensen (I2981)
|
960 | Faddere: Sivert Storrøsæter og Marit Storrøsæter | Storrøsæter, Gunhild Pedersdatter (I85)
|
961 | Familien bodde i Fagerlia på Melhus da Gunvor ble født. Hun ble døpt i Melhus kirke og fadderne var: Kari og Henrik Tisløv, Marie og Johannes Karlgård, Anne Løre og Olav Vollum. Gunvor ble gift med Anders Langland og bodde på Sneppen under Søberg i Melhus. | Søpstad, Gunvor (I1102)
|
962 | Familien bodde på Bjørnskjæret på Hollup da Dina Aletta ble født. | Mark, Dina Aletta Petersdatter (I1600)
|
963 | Familien bodde på Rødberg da Hjørdis ble født. I ministerialboken har vikarpresten endret fødselsdatoen til 8. mars "iflg. 2 sikre vitner". | Olsen, Borghild Therese (I162)
|
964 | Familien bodde på Snadnes i Kvænangen da Peder ble født. | Berg, Peder Henriksen (41545329)
|
965 | Familien hadde oppgitt bostedsadresse Lundamo da Herman ble døpt og Petter var ført som "Anlægsarbeider ved Jernbaneanlægget". Herman ble døpt i Horg kirke og faddere var: Lars Aune, Albert Søbstad, Iver Høve, Hilde Høve og Anne Løhre. 1. desember 1920 (FT 1920) var Herman innlagt på Innherred sykehus på Levanger. Vinteren 1924 ble Herman rammet av hjernehinnebetennelse. Det var ingen råd å berge han og han var bare 8 1/2 år da han døde 13/2 1924. | Høve, Herman (I108)
|
966 | Familien kom fra Namsos, Norge. De må ha emigrert før Trygve ble født for han har oppgitt fødested Illinois. Ved FT 1910 hadde familien flyttet til Minneapolis. Han bodde sammen sin far (mora døde i 1907) og en bror og to søstre. Trygve jobbet som snekker og dreiv etter hvert sin egen snekkervirksomhet i Minneapolis. | Opland, Herman Trygve (I290)
|
967 | Faren til Anne Maria, Ole Monsen f ca. 1776, var fra Støren. Anne Maria og broren Kristian var begge født på Støren. De kom til Røytvoll i 1823 og slo seg ned på plassen Røytvollstranda. Anne Maria bodde hjemme hos foreldrene etter at hun ble gift og tok over plassen mot kår til foreldrene i 1841. | Anne Maria Olsdatter (I2018)
|
968 | Faren til Eystein, Oluf, er den første kjente brukeren av Seterengs-gården. Gården er første gang nevnt 1592. Skylda i den tid, og i lange tider senere, var 2 øre. Av dette var 1 øre 12 ml. krongods, resten brukerens odel. Men utover 1600-tallet ble alt lagt under kongen. Seterengs-gårdene er lettdrevne bruk og det kan se ut som Setereng har det ytterste av herligheter i skog og mark. Mora til Eystein, Beret, tok over bygselen da hun ble enke omkring 1605. To år senere ga hun over bygselen til Eystein for 51 rdlr. Beret betalte tienda til kongen med 21 skj. korn 1607. Eystein eide også jord i Sø-Bova, som han trolig hadde fått i arv etter sin mor. Eystein nevnes helt til 1660, men døde kanskje lenge før den tid. Etter han tok sønnene Aun (f 1602) og Oluf (f 1611) over. De brukte gården sammen. | Setereng, Eystein Olufsen (I2928)
|
969 | Faren til Hermann døde da Hermann var spebarn og farmoren Gjertrud Jensdatter Aune tok han til seg. «Fra Allkunne – levande leksikon» har jeg hentet følgende om Hermann Aune: «Hermann Edvin Aune, forfattar og folkeminnesamlar frå Gauldalen. Han skreiv bygdebøker, lyrikk og prosa for vaksne og barn. Hermann Aune var fødd 3. mars 1914 på Støren i Midtre Gauldal i Trøndelag. Han døydde 31. oktober 1968 i heimbygda si, 54 år gamal. Aune gjekk på Gauldal folkehøgskule i 1933–34 og på realskulen i Volda i 1934–35. Samstundes som han arbeidde som forfattar, hadde han ulike engasjement i Midtre Gauldal kommune frå 1937 til 1967. Han var mellom anna formannskapssekretær og formann i skulestyret. Aune debuterte som forfattar i 1939, med folkeminneboka Skikk og tru. Han skreiv bygdehistorie, noveller, skodespel, lyrikk og barnebøker. Fleire av dikta han skreiv, er tonesette av komponistar som Alf Cranner, Bjarne Amdahl, Finn Ludt og Otto Nielsen. Aune gav ut tre diktsamlingar, den siste, På villan tuve, i 1967. Dikta krinsar gjerne om det nasjonale. Dikt som «Gamal fjellgard» (1967) og «Elvesong» (1967) tek utgangspunkt i bygdelivet, og bileta er ofte knytte til naturen. Viser og dikt i samling kom i 1983. Novellene til Aune kan plasserast i den trønderske heimstaddiktingtradisjonen, og sympatien ligg hos husmenn og kulturen deira. Dette finn vi òg att i dei åtte barnebøkene, der lesaren møter dei trønderske husmannsheltane Svein Uredd og Randi Heimlaus. Hermann Aune var folkeminnegranskar og bygdebokforfattar. Saman med Jens Haukdal stod han bak trebandsverket Bygdefolk og bygdeliv i Støren (1961–70). Etter året på folkehøgskulen skreiv Aune ei tid nynorsk, men etter kvart vart litteraturen prega av dialektfarga bokmål. Han erklærte seg sjølv som samnorskmann. Aune fekk post mortem Norsk kulturråds dialektpris i 1994. Kjelder Hallgerd Aune ofl.: Trønderforfattarar i 100 år. Trondheim 1999 Harald Refseth: Hermann Aune – den mangslugne. Melhus 2014» | Aune, Hermann Edvin (47924689)
|
970 | Faren til Hilde kjøpte gården Bekkeråkeren på Lyngen og Hilde vokste opp der. Hun og Ivar tok over gården etter foreldrene da de giftet seg. | Lyngen, Hilde Olsdatter (I1477)
|
971 | Faren til Karen Estensdatter, Esten Jensen, var gift flere ganger. Hvem mora til Kari var er ikke kjent. Men Karen hadde ingen brødre så faren måtte vanligvis ha to drenger til arbeidshjelp. Da han døde i 1717 var han over 80 år gammel. Karen giftet seg med Jon Olsen – og de hadde forlengst tatt over gården Voll da Esten la ned vandringsstaven. Jordtausa Kari satt ikke så verst i det da han kom til gården. Men svenskene sørget for å tømme en del av løsøret da de okkuperte gården senhøsten 1718. Da skadetaksten ble holdt året etter, kom summen opp i 105 riksdaler. | Vold, Karen Estensdatter (69157204)
|
972 | Faren til Oluf, Otter Ottersen, var en av de første driverne av gården Bortistu på Folstad. Fra bygdeboka for Støren er dette det første som er nevnt om Oluf og gården: Lensregneskapet for 1620 forteller at Otter i 1620 svarte leding med 16 mark smør og godt og vel et pund mel. Det var like før sønnen Oluf eller Ole tok over. Han nevnes da også sammen med de voksne i huset i koppskatten 1645: Olle Folsta hans høstru Elling Folsta Peder Folsta Et par år etter (ca. 1647) var Oluf med som lagrettesmann på Mo da flere bønder klaget over at de ikke maktet å svare skattene de var pålagt. Året før hadde han fått bot fordi han rotet seg borti et slagsmål og brukte nevene litt. Men det hørte til de vanlige episoder den gangen. Kvegskatten 1657 beretter at han har 22 naut på båsen og dessuten 5 geiter og 10 andre småfe. Oluf ga over gården omkring 1670 til sønnen Ole. | Folstad, Ole Ottersen (25713829)
|
973 | Farm: Aasse Person: Knud Toersen Given name: Knud Last name: Toersen Position and conditions: o [head of household] Gender:m Place of birth:- Age:45 Year of birth:1656* [calculated] Given name:Thoer Last name:Knudsen Position and conditions: s [son] Gender: Place of birth:- Age:16 Year of birth:1685* Given name: Johanis Last name: Knudsen Position and conditions: s [son] Gender:m Place of birth:- Age:7 Year of birth:1694* Given name: Siver Last name: Knudsen Position and conditions: s[son] Gender:m Place of birth:- Age:1,5 Year of birth:1700* Given name: Eling Last name: Knudsen Position and conditions: s [son] Gender:m Place of birth:- Age:1,5 Year of birth:1700* | Kilde (2788228)
|
974 | Faste Gundersen var pumpemester ved Solskinns Gruve ved bergverket på Røros. | Moen, Faste Gundersen (I702)
|
975 | Fikk i 1614 sammen med Oluf bygselseddel på Flak fra biskop Isach Grønnebeck. I manntallslistene for 1660–1664 står Oluf Arentsen innført som oppsitter og bygsler av Frøset. En soldat som het Peder Olsen lå da i soldatlegd på gården. Ifølge matrikkelen i 1683 het leilendingen fortsatt Oluf. Gift med Karen Torfinnsdatter Frøset, f 1626. De fikk 7 barn. | Flak, Oluf Arentsen (I1544)
|
976 | Filosofidoktor Erik Wahlberg har tagit fram följande historik på Hettas släkt: Hettasläkten är en gammal kainula- och birkala släkt från Övertorneås Matarengi. Henrik Henriksson Hetta f 1660 d 1743. Hans förste hustru var Brita Mattsdotter d 1726 och de fick fem barn. Andra hustrun blev änkan Carin Jönsdotter f 1685 i Muonio d 1771. Hon hade sedan tidigare tre barn. Henrik H. kom till Peltojärvi lappby på 1690-talet som nybyggare och Hetta byns grundare. Han fick år 1697 lov av Utsjoki tingrett att bosetta seg på sina forfedres jakt och fiskeområden som hemmansegäre vid Ounasjärvi fiskesjø. Från år 1740 blev platsen kallad Hetta. Sonen Mikko (Michel) bosatte seg i Pekkalan pää och Johan i Kurunpää, samt Mauno till mitten av byn eller til nuvärende prästgårdens plats. Dombok Torneå Lappmark- Enotekis Tingplats år 1736. I Peldojärvis lista över skattebetalare finner vi Henrik Hetta och han utlägger 2:8 dalar i skatt. Från sonen Mats som gifte seg med prästen Tornensis sondatter Britta blev Hettas samegren till i Kautokeino. Han flyttade från Hetta i mitten av 1700- talet och började som dräng åt Kyrkoherden Tornensis son Olof (1692-1772). Senare arbetade han som dräng åt prästen Johan Björkman och år 1767 benämns han som kyrkvärd. Mats kallades också som "kvän" enär han hade kommit från Finland och också för att han ej var av samesläkt. i alla fall blev det av Mats, Kautokeino Hettas samesläkts grundare, enär han gifte seg med en från redan "Lappalaistuneiden" (förlappskat Tornensis släkt (se Tornensis nodan). Gårdbruker på Hettagård i Peldojärvi. Henric og konen Brita Matsdotter: side 18 i kirkebok: http://www.sukuhistoria.fi/sshy/kirjat/Kirkonkirjat/enontekio/rippikirja_1722-1730_ik359/18.htm Fra samme tidsperiode i samme kirkebok med kone Carin side 71: http://www.sukuhistoria.fi/sshy/kirjat/Kirkonkirjat/enontekio/rippikirja_1722-1730_ik359/71.htm http://ailansukukronikat.blogspot.com/2014/03/ja-hettoja.html http://www.sukuhistoria.fi/sshy/sivut/jasenille/paikat.php?bid=6075&pnum=167 | Hætta, Henrik Henriksson Jr. (89843764)
|
977 | Finn var bonde på Frøset fra 1592 til han døde omkring 1609. Fra 1609 er det enken Gjertrud som bygsler gården til ca. 1630. Dateringen av gårdsnavnet blir, som for de andre set-navnene, perioden fra 600–1000 e.Kr. På Frøset er det gjort interessante arkeologiske funn fra steinalderen. Rester etter en steinalderboplass litt ovenfor dagens gårdstomt, vitner om at noe av den tidligste bosetningen i bygda har vært i dette området. Denne 8–10 000 år gamle boplassen kan likevel ikke settes i direkte sammenheng med den gårdsbosetningen som ble etablert der, trolig i det første årtusenet av vår tidsregning. Av arkeologisk materiale kan det ellers nevnes at det er registrert en gravrøys med hellekammer på gården, i tillegg til flere gravrøyser. Disse er datert til eldre jernalder. Ettersom navnegården Frøset trolig stammer fra yngre jernalder, er det rimelig å se det arkeologiske materialet i sammenheng med at Frøset opprinnelig har vært del av et eldre, større gårdsvald. Trolig er det fra gården Hoem at det i yngre jernalder har blitt skilt ut nye bruk, deriblant Frøset. Byneset hørte opprinnelig til Orkdølafylke. Det må antas at lendermannen Sigurd Ulstreng, som bodde på Viggen i Børsa i årene 1103–1130, har vært eier av jordeiendommer på Byneset, bl.a. Frøset og Langlo i Nes og Langlo skipreide, og at han la disse jordeiendommene til klosteret som han grunnla på Holmen utenfor Nidaros kloster i denne tiden. Klosterets abbeder bygslet bort jordeiendommene til leilendinger, munker fra klosteret, som dyrket jorda og dreiv med gartneri. En kan enda se spor etter dette på Frøset. Landskylden av Frøset var 2 spann, den 3-årlige avgift til klosteret 1 "Slagtnøt" . Så kom reformasjonen år 1537. Kongen tok alt jordegods som tilhørte klostrene, og senere står Kongen som eier av Frøset med landskyld 2 spann. Bortbygselen av gården ble ordnet av Kongens foged. Den første bygsleren av gården som tilhørte Munkholmen kloster er nevnt ved innkreving av sølv- skatten i 1519. Gårdmannen het Geving, og han fortsatte som bygsler etter at kongen overtok klostergodset ved reformasjonen i 1537. Bygselavgiften 2 spann smør og et "slagtnøt" ble levert til kongsgården i Trondheim. Joen Frøset var bygsler i tiden 1548 til 1592. Av de forskjellige skattelister i denne tiden går det fram at han betalte skipsskatt til Nes skipreide med 1 daler. Likeledes betalte han landskyld for gården til kongen, som var eier av Holmen jordegods, og landskyld til Hospitalet i Trondhjem av 1 øre, det før nevnte Hoemsøret. Frøset var i 1661 skyldsatt til 2 spann 1 øre, og gården var krongods. | Frøset, Finn (69914246)
|
978 | Florence ble født 06.06.1925 i Ray, Williams County, North Dakota og vokste opp der. Hun var hele 94 år da hun døde i Portland i Oregon 28.03.2020. I 1940 hadde hun flyttet til White Earth Village, Nord-Dakota. Året etter giftet hun seg med Ralph. De fikk 3 barn før de ble skilt tidlig på 1950-tallet. Hun giftet seg II i 1957 med Clyde Emmery Lynn (f 1918, d 1993). Florence ble gravlagt på Willamette National Cemetery, Portland, Multnomah County, Oregon, USA. Hos begravelsesbyrået Cascadia Cremation & Burial Services, Inc., var hun registrert med adresse Vancouver, Washington. | Beck, Florence Elaine (5461366)
|
979 | Flytta til Skaun etter 2. ekteskap | Eggen Børsøren, John "Skinnfell-Jo" Eriksen (I1493)
|
980 | Flyttet fra Buvika til gården Sundet i 1835. Gift i 1846 med Jakob Gunerius Larsen Sæter, Bjørnør. Anne Pedersdatter var datter til Peder Evensen Vigdal som kom fra Buvika til Sundet i 1835. Annes mann, Jakob Gunerius, arvet 3/8 av bruket i skiftet etter faren og broren, og han fikk skjøte av mora på 5/8 for 50 spdl. I 1865 ble det foretatt ei skyldsetting på Seter og Angen. Bruket til Jakob fikk løpenr. 1a og skyldverdi 18 5/6 mkl. etter gammelt verdimål. Buskapen i 1875: 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 23 sauer, 12 geiter og 2 svin. Utsæd var 1/2 td. bygg. 3 td. havre og 5 td. potet. Jakob Larsen delte i 1879 bruket mellom sønnen Lars Jakobsen og svigersønnen Fredrik Henriksen. Lars sin part var Husvika, og Fredrik sin part var Balan (Barland). Anne og Jakob fikk 9 barn: Lars Jakobsen, f 1846, gift 1878 med Oline Margrethe Larsdatter fra Kolvereid. Neste bruker på b.nr. 1. Maria Jakobsdatter, f 18.11.1848, d 18.07.1937. Gift 1867 med Simen Rolfsen Angen. Cesilie Lovise (kalt Lovise) Jakobsdatter, f 1851, gift 1873 med Fredrik Henriksen Sæter. Neste bruker på b.nr. 2. Peder Jakobsen, f 1853, (Per Sjyhaug) fisker, bosatt på Seter, d 1921, ugift. Bård Jakobsen, f 1855, d 1891, ugift. Anne Marie Jakobsdatter, f 1858, g 1887 med lærer Ole Olsen Gresseth fra Aure. Anne Marie var også lærer. Flyttet til Aure 1887. Anton Julius Jakobsen, f 1860, d 1868. Sivert Jakobsen, f 1863, konf. 1878. Beret Maria Jakobsdatter, f 1867 gift med Gustav A. Rangul, Trondheim. Eier radioforretningen G. A. Rangul. | Stavholt, Anne Pedersdatter (I867)
|
981 | Flyttet fra bygda. | Hugdal, Kjersti Nilsdatter (39808304)
|
982 | Flyttet fra bygda. | Folstad, Siri Larsdatter (7577484)
|
983 | Flyttet fra grenda | Folstad, Marit Arntsdatter (I573)
|
984 | Flyttet fra grenda. | Øyen, Endre Pedersen (93663648)
|
985 | Flyttet fra grenda. | Øyen, Gunhild Pedersdatter (79787093)
|
986 | Flyttet fra grenda. | Øyen, Marit Pedersdatter (19938492)
|
987 | Flyttet fra grenda. | Øyen, Kari Pedersdatter (89310016)
|
988 | Flyttet fra grenda. | Grytdal, Lars Iversen (61498958)
|
989 | Flyttet fra grenda. | Øyen, Endre Pedersen (53276007)
|
990 | Flyttet fra grenda. | Øyen, Arne Pedersen (18838392)
|
991 | Flyttet til "Hedemarken", der han døde før 1794, men han etterlot seg ei datter – Marte. | Langørgen, Anders Olsen (4558248)
|
992 | Flyttet til Brekk, Sømna | Hongset, Andreas Iversen (I2610)
|
993 | Flyttet til Kristiansund i 1908. Ved død skrev han seg som Chr. Øien (ref. dødsannonse Adresseavisen 29. oktober 1968). | Aunøien, Kristian Olsen (I1724)
|
994 | Flyttet til Mardal og senere Aunet i Sømna. | Hongset, Ingebrigt Paulsen (I2562)
|
995 | Flyttet til Osen i 1853. | Blåhammer, Ola Olsen D.Y. (I799)
|
996 | Flyttet ut av bygda. Først til Melhus, så til Frol og i 1865 bodde han i Burenget, Levanger. | Moum, Bernt Eriksen (23103156)
|
997 | Fogd på Giske. 14 barn. | Ibsen, Jacob Preben Pedersen (57749380)
|
998 | Folketellingen ble bestemt ved kongelig resolusjon 11. oktober 1865. Tellingen skulle registrere befolkningen pr 31.12.1865. | Kilde (6581568)
|
999 | Forbehold om at dag/mnd. for trolovelsen er tolket riktig | Familie: Anders Steffensen Marken Høstad / Astrid Jensdatter Berg (F551)
|
1000 | Foreldrene bodde på Nyløkkja Nedre under Fossum i Soknedal da Arne ble født. Han ble døpt i Soknedal kirke og faddere var Nils Nilsen Vollum (yngre) og Anna Arntsdatter Fossum. | Søpstad, Arne (I1103)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.