Høve-flokken
Notater
Treff 951 til 1,000 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 951 | Ellev var bruker på Gylland. Gift 1697 med Maren Iversdatter, f ca. 1677, d 1719. De var bondefolk på Gylland i Horg. De fikk 7 barn. Se Gylland, Horg bind 2, s 482. | Evjen, Ellev Halvorsen (I1458)
|
| 952 | Ellev var født på gården Krigsvold i Budalen. Han var gårdbruker på gården Morset i Singsås og gift med Kari Pedersdatter Enodd. De fikk 9 barn. | Krigsvold, Ellev Sivertsen (92881002)
|
| 953 | Ellev var født på småbruket Refsetgjelan. Da broren døde i 1936 tok han over småbruket. Skjøte på gården er datert 05.02.1959, tinglyst 28.10.1959. I 1960 ble det satt opp ny låve til erstatning for den gamle som skrev seg fra ca. 1750. | Refseth, Ellev Johnsen (I418)
|
| 954 | Ellev var telefonreperatør på jernbanen. Bodde på Bergly på Bomo, Snåsa. Følgende nekrolog stod i Trønder-Avisa 29.06.1965, s 3: Ellev Aunøien, Snåsa, er død, 65 år gammel. Med hans plutselige bortgang er det oppstått et ufattelig og uerstattelig tomrom i en trivelig heim på Bomo. Han var et sjeldent godt menneske med stor omsorg både for sitt yrke, sin heim og sine nærmeste. Med disse egenskaper hadde han også vunnet seg en stor venneskare som nå vil savne han dypt. Aunøien var født og oppvokst på Støren, men kom til Snåsa allerede som ungdom der han ble gift med Elsebe Aunøien (født Bomo). De bygde seg opp en vakker heim på farsgården hennes hvor de siden har levd. Aunøien var telefonreparatør ved NSB av yrke – et yrke som han har skjøttet på en utmerket måte i over 40 år. Ekteparet har 4 barn – to døtre og to sønner. Vi lyser fred over hans minne!" | Aunøien, Ellev (I212)
|
| 955 | Ellev vokste opp på gården Bakken i Budalen hvor hans foreldre var brukere og eiere. Faren Johan Ellevsen kom fra gården Kirkvoll i Singsås hvor hans familie hadde vært gjennom mange generasjoner. Faren kjøpte gården Bakken i 1676 av sin bror, Peder Ellevsen, og var tidlig selveier. Foreldrene var de første driverne fra vår slekt på gården. De fleste på den tiden dreiv gårdene som leilendinger og betalte leie til jordeierne. Ellev overtok gården Bakken etter faren Johan i 1735. Av ukjent årsak fikk han ikke skjøte på gården da han overtok. Tidlig på 1700-tallet bodde det fortsatt igjen to brødre fra den gamle slekta på gården Bakken. De bodde i Sørløkken på Bakken etter at de måtte flytte fra hjemgården. Erick Ericksen var tjenestekar, og Peder – som var gift – ble nevnt som sagmester. En svensk mann, Hans Johanson, jobbet også som sagmester en stund. Han hadde trolig kommet som bergverksarbeider, og kan ha vært i slekt. Det var mye kontakt med svenske grensebygder på den tiden. I matrikkelen fra 1723 står det at Bakken var på 12 marklag (et mål for verdien av jorda), og den var vurdert lavere enn de andre gårdene i området. Årsaken var utarming etter krigstida og et jordras som ødela en åker sør for bekken. Om gården står det også: «Skog til gjerder og ved. Setra kalles Lillevold og har felles beitemark. Gården er noenlunde lettdrevet, ligger solvendt, men i myrlendt område. Frostutsatt og lite egnet til korn, men god til eng (gras). Man sådde én tønne bygg. Det var én hest, fire kyr, tre ungdyr, fire sauer og fire geiter.» Etter Armfeldttoget var skattebyrden tung, og bønder prøvde ofte å lure myndighetene, så oppgavene fra den tiden kan være upålitelige. På den tiden hadde gården en seter på Lillevoll, et par børseskudd østover. Senere flyttet de til Bakk-voln i Tågå almenning sørøst for Bjerklivollen, men den ble forlatt da de begynte med langseter i Synnerdalen i 1780. Likevel ble det brukt beiteområder i Tågåmarka i lang tid etterpå. Fogden Ruus ga leieavtale på Storbekkslettet, og det var også inngjerdede slåtteenger ved heimsetra. I Tågå almenning fikk de seks vinterlass høy, og på lenger beiter som Isbakken og Tuvslættet fikk de fire til fem vinterlass. De fleste slåtteenger lå nord for gården. Sønnen Johan Ellevsen, født 1723, overtok gården. Han døde i 1799, 76 år gammel. I 1748 giftet han seg i Soknedal kirke med Inger (Enge) Knutsdatter fra Hauka i Soknedal. Hun ble født i 1725 og døde i 1792, 67 år gammel. Guri og Ellev fikk 5 barn Johan Ellevsen Bakken, f 1723, d 1799. Tok over Bakken etter foreldrene. Erik Ellevsen Bakken, f 1724. I følge Budalsboka var han gift med Else Pedersdatter Vinsnes, men i følge Singsåsboka 2, s. 184 var det en annen med samme navn: Erik Ellevsen Øyen (Vilmannsøyen) som var gift med henne. Gunhild Ellevsdatter Bakken, f 1722, d 1817. Gift 13.01.1749 med Sivert Eriksen Krigsvold, f 1723, d 1812. Gårdbrukere på Krigsvoll i Singsås fra 1748. De fikk 9 barn. Ingeborg Ellevsdatter Bakken, f 1728, d etter 1801. Gift 24.06.1771 i Budal kirke med Tore Evensen Nordløkken. Bønder i Nordløkken. Peder Ellevsen Bakken, f 1732. I følge Budalsboka kom Peder til Morset i Singsås, men i følge Singsåsboka 3, s. 144, var det Peder Ellevsen Øyen (Vilmannsøyen) som var gift med henne. | Bakken, Ellev Johansen (I1051)
|
| 956 | Ellev vokste opp på gården Bakken i Budalen. Han var et kjærkomment attpåsleng til de mange søstrene han hadde. Ellev var en driftig kar som utvidet åkerjorda og ivaretok husværet. Skjøte fikk han i 1797 for 180 rdl. (Curant) til de 18 marklag, revidert 1838, til 1 daler 2 ort 12 skilling. Kona Gunhild fall tidlig fra og det var skifte etter henne på vårparten i 1803. Boet viste velstand. Hele 223 rdl. til deling. Det var 3 barn etter henne som levde, 3 hadde dødd som små. Ellev satt alene med tre små barn på 4, 2 og 1 år. Ellevs familie hadde da drevet Bakken siden hans oldefar kom fra Kirkvoll i Singsås og startet som bruker her i 1676. Det var Ellevs sønn, Johan (f 1799, d 1859), som tok over Bakken da faren døde i 1811 – og det er direkte etterkommere som fortsatt eier (pr. 2005). Ellev var gift to ganger. Han giftet seg første gang i 1794, 31 år gammel, med Gunhild Pedersdatter som bare var 17 år. Hun døde i 1803, bare 27 år gammel. Ellev giftet seg igjen tre år etter i 1806 med Anne Tellefsdatter fra Storlien Søndre i Budalen. De fikk et barn Tellef Ellevsen f 1807. Han fikk skjøte på Storbudal Teigen i 1860 og var bonde der. Gården Bakken ligger høyt og fritt på en bakkekam 500 meter over havet, med vidt utsyn til gård og grend. Gården er ført i leidangslistene siden 1610, og navnet er skrevet Bech i 1626, Beck i 1645, Back i 1657, Bache i 1666 og Bachen 1723. Gården hører til de eldste i bygda, og folket her ble tidlig selveiere. I de sørvendte liene var det årvisst med korn, og under Storkleinåret 1812, var det bare Bakken som fikk modnet korn i grenda. Folket på Bakken har opp gjennom tida markert seg i bygdesamfunnet. Faren til Ellev, Johan Ellevsen (f 1723, d 1799), var en av dem som ivret mest for å bygge kirke på Enodden, han var også medhjelper og kirkeverge. Flere av barnabarna til Ellev (sønnen Johans barn) utmerket seg: – Haldor (f 1829, d 1868) gikk i lære i Trondheim og reiste videre til København. Sammen med en tyskfødt kompanjong, startet han symaskinfabrikk der de laget Grover og Bacher maskiner. Haldor døde i København. – Johan (f 1837, d 1920) var boklærd og en drivende gårdbruker. Han behersket latin, hadde lest mye og folk hadde stor tillit til ham som bygdedoktor. Han tok over gården etter faren i 1857. Han var ordfører i Budal i 12 år. Han stiftet både telefonsamlag og historielag i Gauldalen. – Nils (f 1833, d 1912) dreiv stort som garver og farger. Bygdefolk var ofte innom vadmelsstampen i Smebubekken med vevnaden sin, ja selv Singsås-bygger som dreiv markaslått innpå høydene overfor gården, var nedom med tøy i kløvsalen. Det fortelles at Nils hadde en egen evne til å gjøre vadmelstøyet mykt og fint. Nils hadde pådratt seg livsvarig ryggskade i guttedagene, etter at han falt av kløvhesten, og han fikk tilnavnet Nilskruggen. Gunhild og Ellev fikk seks barn: NN Ellevsdatter Bakken, f 1793, d 1793. Ingrid Ellevsdatter Bakken, f 1794, d 1803. Johan Ellevsen Bakken, f 1796, d 1796. Johan Ellevsen Bakken, f 1799, d 1859. Tok over etter faren, eier og bruker av Bakken fra 1811 til 1857. Peder Ellevsen Bakken, f 1801, d 1860. Bonde i Nordistu Svardal. (Margits oldefar.) Ingebrigt Ellevsen Bakken, f 1802, d 1886. Bosted Bakkløkkja, Budalen. Ellevs andre kone ANNE TELLEFSDATTER BAKKEN (STORLIEN) (Margits ste-tipp-oldemor) ble født i 1783 i Storlien Søndre. Anne døde i 1831, 48 år gammel. Ellev var 44 år gammel da han giftet seg i 1806 med 23 år gamle Anne Tellefsdatter. Anne og Ellev fikk en sønn: Tellef Ellevsen Storbudal Teigen Bakken, f 1807, d 1872. Bonde på Storbudal Teigen, Budal. | Bakken, Ellev Johansen (I84)
|
| 957 | Ellev vokste opp på Lillebudal og tok over som leilending rundt 1718 etter sin bror Ole Pedersen og var bruker der til ca. 1725. Broren, Ole Pedersen, hadde tatt over bygselen av gården ved folketellingen 1701. Han var nevnt som dragon og etter tradisjonen en av mange fra disse bygdelag som var utskrevet til forsvaret mot Armfeldt høsten 1718. Fra dette året var Ole borte fra listene. Ellev ble eldgammel. Gravlagt i sitt 99. år, 15 sønd. Trinitas 1766. Kona, som nok het Kari, er ukjent. De hadde tre barn som er kjent. De gårdene som har navneform som selve bygda er av de eldste i Budalen. Og Lillebudal med gårdsvald på begge dalsider er som en saga av elde. I gamle dokumenter finnes navnet så tidlig som i 1489. Gårdsnavnet er skrevet på forskjellig vis ned gjennom tidene. Det heter Lilleboedal 1489. Lillebuedall 1645 og Lillebuedahl først på 1700. Hvilested for farende I de eldste tidene var det stor ferdsel til og fra bygder «sørom fjellet». Og i katolsk tid pilegrimsvandring til Hellig Olavs dyrking i Nidaros. På Budalsvaldet var det hvilested for slike farende, med inngjerdet løkker for ride- og kløvhest. Stedet var under erkebispens signing og beskyttelse. Og for bispens setesvein Eirik på Vinsnes var ikke veien så lang over høydene til Budalen for å kreve og byde til orden. Opprinnelig var det en hvilebod der. Når så ferdselen økte, hva den faktisk gjorde i seinmiddelalder, kom en større bod noen spydkast lenger sør på flaten. Derav Lille- og Storbudal. Dette er hva sagnet sier. Først på 1600, i Schatt-Register 1626, var det «Elluf på denne Boedahl» (sannsynligvis Ellevs farfar). Det var også han som utredet Koppskatten 1645. Det var også en «Gurie» på gården som helst var kona. Når så Kvegskatten skulle betales i 1657 satt Gurie som enke med 12 storfe, 20 sauer og 6 geiter og måtte ut med 1 daler 1 ort 8 skilling til kongens kasse. Fra å være klostergods med tiende til Singsås kirke var det nå kongens fogd som var bygselrådig. Prestenes Mandtall 1664–66 «på mandkiøn udi Singsaas Annex» og som var et av de siste verv som den alderstegne prelat Anders Bernhoft var pålagt bar preg av hastverk. Da angis en Peder Ellevsen (Ellevs far) som bruker og det er nok riktig. Han var født 1624 og trolig sønn til Elluf. Det er også nevnt en husmann, Inbrekt 41 år. I Manntallet 1701 var det Ole Pedersen (Ellevs bror) som hadde bygselen på Lillebudal. Han var nevnt som dragon og etter tradisjonen en av de mange fra disse bygdelag som var utskrevet til forsvaret mot Armfeldt høsten 1718. Fra samme året var Ole borte fra gården og Ellev Pedersen hadde da tatt over som leilending på Lillebudal. Ellev var bruker til ca. 1725, da tok sønnen Ole Ellevsen over. Kari og Ellev Pedersen fikk 3 barn (som er kjent): 1. Ole Ellevsen Lillebudal, f 1698, d før 1740. Tok over bygselen etter foreldrene fra ca. 1725 til ca. 1737. 2. Gjertrud Ellevsdatter Lillebudal, f 1709, d 1780. Gift med Anders Larsen Enlid (f 1700, d 1765). Da hennees bror, Ole, falt fra rundt 1737 tok Gjertrud og Anders over bygselen av Lillebudal. De fikk 8 barn. 3. Marit Ellevsdatter Lillebudal, f 1715, d 1795. Gift med Lars Svendsen Storbudal (f 1708, d 1795). Bondefolk på Storbudal. | Lillebudal, Ellev Pedersen (I1169)
|
| 958 | Ellev vokste opp på Nergård Fokset i Skaun. Ellev tok over gården etter faren og drev fra 1695–1733. De har nok vært gode drivere for det er anført at de satt «i bra velstand». Fokset er den største set-gården i bygda og er en svært gammel gård. Den ble visstnok ikke lagt øde i nedgangstida i jordbruket i seinmellomalderen. Den hadde stor landskyld. Især var den gamle Nergårds-jorda god, solvendt kornjord. Navnet på gården kommer fra bekken Foksa. Den eldste boplassen på Fokset lå på ryggen mellom bekkene. Etter senere jordskifte ble det flytta ut fra opphavstunet. Gården hadde i 1700- og 1800-årene seter. I bekken fra Foksjøen var det kvernbruk og sagbruk. Det ble i 1723 sagt at gården hadde god skog. Til sammen var det dette året levert 50 1/2 lester kol til Meldal Verk, og året etter 20 lester. Samme år var det registrert 5 hester, 14 kyr, 14 ungnaut, 18 sauer, 6 griser og avlingen var 8 tønner bygg og 23 tønner havre. Ellev og Berit fikk 9 barn. De overlot gården i 1734 til yngstesønnen Ingebrigt Ellevsen, f ca. 1710, d senest 1737. Ellev og Marit fikk 9 barn: 1. Eli Ellevsdatter Fokset, f 1696, død som barn. 2. Even Ellevsen Fokset, f 1698. Gift med Eli Haldorsdatter Liaeggen, f 1701, d 1785 og kom dit. Plassfolk på Liaegga. 3 barn. 3. Arnt Ellevsen Fokset, f ca. 1699, død ung. 4. Synnøve (Sønnov) Ellevsdatter Fokset, f 1703, d 1780. Gift med Simen Johnsen Sim, f 1702, d 1772. Bondefolk på Sim. De fikk 5 barn. 5. Ola Ellevsen d.e. Fokset, f 1704, d 1793. Gift med Marit Larsdatter Husby, Sør-Husby, f 1704, d 1795. Bodde på Myrin, men han døde på Jystad i 1793 og hun på Kråkset i 1795. Noen av barna var Simen Kråkset, Anne Jystad, Utistu, og Marit Melby, Nergård. 6. Per Ellevsen Fokset, f 1708, d etter 1763. Gift med enke Brynhild Altsdatter Mellingseter, Nergård, f ca. 1664, d 1757, og kom dit. Barnløst ekteskap. 7. Ola Ellevsen d.y. Fokset, f ca. 1709, d 1743. Gift med enke Gunhild Olsdatter Bjørgan og kom dit. 8. Ingebrigt Ellevsen Fokset, f ca. 1710, død senest 1737. Tok over gården etter foreldrene i 1734. Gift med Berit Pålsdatter By fra Oppigård, f ca. 1710, d ca. 1770. De fikk 2 barn. 9. Eli Ellevsdatter Fokset, f. ca. 1716, d 1790. Gift med Nils Olsen Kuvåsseter, f ca. 1713, d 1781. Bondefolk på Kuvåssetra i Skaun fra 1752–1780. Da tok sønnen Ola Nilsen, f 1758, d 1819, over gården. | Fokset, Ellev Persen (17209484)
|
| 959 | Ellev, f ca. 1750, gift med Anne Andersdatter Gimse. Bodde i Loddgårdstrøa. | Langørgen, Ellev Olsen (57317824)
|
| 960 | Ellevs foreldre var ikke gift og han vokste opp hos mora på Svardal i Budalen. I 1920 var han 8 år og bodde hos sin mor på Svardal «Forsørges av moderen» og hun levde av gårdsbruket som hennes søster Marit d.y. drev. Han ble gift i 1933 med Jonetta Oline Sten, f 22.01.1911, d 26.02.2003, og de fikk 3 barn: Odd Arnold Svardal, Astrid Svardal og Gunnar Arne Svardal. | Svardal, Ellev Nilsen (29839124)
|
| 961 | Elling døde i ung alder. | Rogstad, Elling Olsen (I1932)
|
| 962 | Elling Johnsen, f ca. 1728, d 1778 | Gimselven, Elling Johnsen (35471098)
|
| 963 | Elling kom visstnok fra Sør-Husby i Skaun. Han og kona Gjertrud var bondefolk på gården Bjørgan i Skaun, men Elling døde like etter 1685 og Gjertrud giftet seg da på nytt. De fikk en sønn ca. 1685: Sjur, gift med Marit Olsdatter Rekstad, Nordigård. Bodde på Børsøra. | Bjørgan, Elling (62055786)
|
| 964 | Elling Larsen ble døpt i Støren kirke, men navnet er ikke oppgitt i kirkeboka. Han ble bare 15 år gammel og døde sannsynligvis hjemme på Rønningen. | Rønningen, Elling Larsen (I2908)
|
| 965 | Elling Rasmussen tok over gården Bjørgan etter foreldrene i 1722 og dreiv til han døde i 1738. Han var gift med Gunhild Olsdatter Rekstad fra Nordigård, f ca. 1690, levde i 1744. De fikk 10 barn og sønnen Anders (f ca. 1720) tok over Bjørgan. Barn: 1. Mali, f ca. 1714, g.m. Sjur Haldorsen Krokstad. Se Malihaugen på Skaset. 2. Ivar, f ca. 1716, g.m. Ingrid Olsdatter. Bodde på Meistadrabben i Børsa. 3. Siri, f ca. 1718, tjente på ymse gårder i bygda, død ugift i legd 1812. 4. Anders, f ca. 1720, tok over gården. 5. Endre, f ca. 1722, flyttet ut før 1763. 6. Rasmus, f ca. 1724, g.m. Ingeborg Evensdatter Skauan. Se Tyskhaugen. 7. Gjertru, f ca. 1726, g.m. Even Olsen By, Nergård. Flyttet ut. 8. Siri, f ca. 1729, g.m. Simen Johnsen Lisbetseter. Se Sørgård Lefstad. 9. Ingeborg, f ca. 1731, død ugift i legd på Husby 1801. 10. Randi, f ca. 1734, død i Eidslia 1751. | Bjørgan, Elling Rasmusen (I334)
|
| 966 | Elsa er mor til Kristin Sæther Danielsen som jeg har DNA-treff med, Elsa er min 5-menning. Elsa ble gift Sæther. I følge Kristins Facebook-side fikk Elsa og Harry 6 døtre og 1 sønn. Dette bekreftes av Bjørnørfolket, bind 1, s 51: Heidi Beate, f 1961, gm Per Charles Sæther. Bosted Seter. Grete, f 1963, flytta til Trondheim. Berit, f 1966, flytta til Namsos. Mona Lisa, f 1967, flytta til Namsos. Åse, f 1969, flytta til Trondheim. Kristin, f 1971. Torgeir, f 1973. | Angen, Elsa (71645045)
|
| 967 | Else Ellevsdatter var født mellom 1640 og 1651 på gården Kirkvold i Singsås. Hun ble gift med søskenbarnet Per Persen Vinsnes. Hun var enke etter Per Persen Vinsnes og satt med Vinsnes Nordgården utover til 1710. | Kirkvold, Else Ellevsdatter (I1277)
|
| 968 | Else Kristensdatter Hegelund, født ca. 1660 i Skjervøy i Nord-Troms. Hun giftet seg med Thomas Christensen Arild, født ca. 1655 i Valan i Kvænangen. Else var datter av handelsmann "Skjervøykongen" Christian Michelsen Heggelund på Skjervøy. Han var født i Ebeltoft på Jylland og var tidligere Bergensborger. Da han døde i 1694 hadde han vært bosatt på Skjervøy i over 30 år og drevet omfattende handel. Hans bo ble takstert til 6300 riksdaler og besto i stor grad av utestående gjeld hos folk rundt i fjordene. Han hadde fordringer hos 41 hushold i Kvænangen. Totalt besto befolkningen av ca. 52 hushold (hvorav 5 norske) på den tiden. Det betyr at nesten alle innbyggerne i fjorden sto i bunnløs gjeld til handelsmannen på Skjervøy. Else var fra første ekteskap, og moren var Karen Andersdatter. Else giftet seg med Thomas Arild, og de bodde mesteparten av tiden på Valan, hvor hun døde 1696. Han var lensmann i Skjervøy. | Heggelund, Else Christensdatter (53489535)
|
| 969 | Else Lovise ble født utenfor ekteskap (uegte) og ble hjemmedøpt i Langfjordbunden, Talvik. Foreldrene var registrert som ungkarl August Johannesen og pige Sara Jonette Johannesdatter. | Schultz, Else Lovise Augustinusdatter (I3182)
|
| 970 | Else Pedersdatter ble født utenfor ekteskap. Hun ble gift 27.12.1725 med Peder Sivertsen Sundlisæter fra Soknedal. De fikk 4 barn. | Enodd, Else Pedersdatter (143616)
|
| 971 | Else vokste opp på Mosand på Støren. Hun var gift to ganger, I 19.04.1759 med Steffen Estensen Refset og II 02.07.1789 med Anders Arntsen Gorset. Hun fikk 7 barn med sin første mann. Else flyttet ut av bygda omkring 1790, ved folketellingen 1801 bodde hun på Røstad, Ørlandet. | Moe, Else Arntsdatter (I1275)
|
| 972 | Elsebeth Kirstine Andersdatter var 21 år og ugift ved folketellingen 1801. | Valman, Elsebeth Kirstine Andersdatter (91218726)
|
| 973 | Elvine emigrerte til USA. Hun ble gift med Karl Edvard (Charles Edward) Hammer 08.10.1887 i Ironwood, Gogebic, Michigan, USA. Karl var fra Beitstad i Trøndelag. De fikk 3 døtre og 2 sønner. Datteren Lillie Josephine Hammer, f 26.10.1894, d 05.04.1988, fikk en datter: Doris Elvina Franson, f 22.04.1918, d 15.10.1982, som fikk datteren Monta Lee Dakin. Doris bodde i Alexandria, Fairfax, Virginia, USA fra 1935. Monta (f mellom 1943 og 1952) er Elvines oldebarn og har DNA-treff med meg. Opplysningene er hentet fra Monta Lee Dakin sin slektsside på MyHeritage: hammer family Web Site. | Reitan, Elvine Johnsdatter (79800701)
|
| 974 | EMAIL: oddny.sivertsvik@gmail.com | Sivertsvik, Oddny Synnøve (I110)
|
| 975 | Emigrert til Boston, USA, 3. desember 1902. | Aunøien, John Olsen (I1720)
|
| 976 | Emigrerte til Quebec, Canada, 28. april 1870. Dreiv Bakkløkkja, Budalen ca. 1830–1835. Bodde i 1852 på Støren og i 1865 på Furuhaugen, Budal. Gift I 1824 med Guri Larsdatter Storbudal, f 1797, d 1842. Gift II 1845 med Berit Hansdatter Rønning (Vilmannsøyen), f 1804, d 1847 (Berit var enke etter Per Hansen Rønning. Per ble funnet ihjelfrossen på en trøsklåve, jfr. Furuhaugen). | Bakken, Ingebrigt Ellevsen (I1908)
|
| 977 | Emigrerte til USA 14.05.1884 sammen mannen, datteren Hansine og barnebarnet Gunder. Gunder var registrert som deres sønn, men var sønnen til Berit Marias datter Guru Anna. | Hernesmark, Berit Maria Andreasdatter (I2158)
|
| 978 | Emigrerte til USA 6. mai 1891, men kom tilbake etter 8 år. Bosted ved FT 1910 var Rønningsbakken under gården Rogstad på Støren. | Rogstad, Ole Jensen (12662432)
|
| 979 | Emily var født i Michigan av engelske foreldre. Ved folketellingen 1900 står det at Emily var 28 år og hadde en sønn som var født i England, Thomas (8 år, f 07.1892). På registreringsarket er det skrevet feil fødselsår, 1882 skal være 1872. Anders hadde to barn som var født i Sverige. De hadde ingen felles barn, men alle i husstanden brukte etternavnet Hanger. | Kinsman, Emily (9755448)
|
| 980 | Emma Gaard, f 18.05.1883. Ved folketellingen 1900 var hun 17 år og jobbet som "Domestic servant" hos en familie i Saint Louis i Minnesota. Både hun og foreldrene var født i Norge og kom til USA i 1890. Registrert som enke ved folketellingen 1920, 37 år gammel. Hun hadde 3 døtre fra to tidligere ekteskap før hun giftet seg med Andreas, de fikk ingen felles barn. Ved folketellingen i 1950 oppgir hun å være fra Norge. | Gaard, Emma (80186564)
|
| 981 | En fortellende slektshistorie i bygdebokstil, generert av ChatGPT: ⸻ Kari og Ellev på Svardal – et liv mellom jord og rokk Ved elva Svara i Budalen, der lia åpner seg mot fjellet og jorda gir avling bare når været vil, ligger gården Nordistu Svardal. Her levde Kari Eriksdatter Moum (1835–1900) og Ellev Pedersen Svardal (1835–1910) – et par som satte dype spor i både gård og ætt. Fra Ramstadsjøen til Budalen Kari ble født sommeren 1835 på gården Moan ved Ramstadsjøen i Støren. Hun vokste opp i et hjem der arbeid, nøkternhet og samhold preget hverdagen. Faren, Erik Olsen Moum, var en driftig bonde som i 1840 fikk skjøte på Moan med kong Carl Johans underskrift – en begivenhet familien bar stolthet over i generasjoner. Moan var en stor og veldrevet gård, med to hester, fjorten melkekyr og flokk av sauer. Kari vokste opp blant søsken og tjenestefolk, og lærte tidlig verdien av arbeid og ansvar. Gårdmannssønnen fra Svardal Samtidig vokste en gutt opp på en husmannsplass nede på Støren – Ellev Pedersen, født samme år som Kari. Foreldrene hans, Peder Ellevsen og Kari Johnsdatter, hadde flyttet rundt mellom plasser og gårder før de slo seg til på Nordistu Svardal i Budalen. Da Ellev var åtte år, flyttet familien dit, og han vokste opp i dalens strenge, men storslåtte natur. Faren satte i gang med å flytte husene til et nytt tun på gården, og da Ellev tok over i 1860, fullførte han arbeidet. Tunet ble stort og langstrakt, slik man bygde i Budalen – flere hus i rekke, med stabbur, fjøs og våningshus under samme takfot. Et ungt par på ny grunn Året etter, i 1861, kom bruden fra Støren. Kari Eriksdatter Moum gikk opp dalen, kanskje på kjerrevei, kanskje til hest. Bryllupet sto i Støren kirke 18. juni. Forloverne var naboer og bygdefolk – Ole Johnsen Svardal og Bersvend Kolbrandsen Dyrvold – menn som kjente både slekt og jord. Kari og Ellev ble et typisk gårdmannspar for sin tid. Han tok hånd om jord, skog og fe – hun styrte hushold, barn og rokken. Ellev var kjent som rokkemaker, og det hendte han solgte rokker og tresaker til bygdefolk rundt Budalen. I 1875 hadde de to hester, tolv melkekyr, tre ungdyr og seksten sauer på gården. Det ble sådd ei tønne bygg og satt to tønner poteter – nok til å mette en stor familie og gi litt korn i reserve. Skogen var viktig for inntekta. I 1874 solgte Ellev deler av den til uthogst; byggmester Digre fra Trondheim tok ut tømmer der i over tjue år. En stor barneflokk Kari og Ellev fikk tolv barn, og med det var stua alltid full. Noen ble på gården, noen døde unge, og andre dro ut i bygdene rundt med egne familier. Datteren Marit (f. 1871) giftet seg med Ole Eliasen Aunøien fra Rognes – de ble småbrukere i «Grøbba» og er stamforeldre til mange av dagens slekt. Eldstedattera Kari (f. 1862) ble gift med Ole Olsen Refset i Aunøien, mens Gunhild (f. 1875) ble gårdbrukerkone på Refsetgjelan. Flere av barna ble boende på Svardal, blant dem Anne (f. 1881), som overtok drifta etter faren, og søsteren Marit (f. 1883), som tok over etter henne. Slit og stillferdig styrke Kari døde i 1900, 64 år gammel. Da hadde hun sett elleve barn vokse opp og flere barnebarn komme til. Ellev levde videre på gården i ti år etter henne. Han var en stillferdig og klok mann, som ble husket for å være nøysom og nevenyttig. Når rokken stod stille, skal han ha sittet på benken ved vinduet og spikket trehåndtak og sleiver til barna. Ellev døde i 1910, 75 år gammel. Med ham endte en tidsepoke i Budalen – tida da alt ble gjort med handkraft og hest, og da gårdens liv fulgte naturens rytme. Et ettersyn i slekta I dag står Nordistu Svardal fortsatt i slekta, med etterkommere av Kari og Ellev på tunet. De gamle husene er borte, men åsene og bekken er de samme. I jorda under gårdsplassen ligger minnet om et par som bygde og bevarte – som satte rot i Budalen for godt. | Svardal, Ellev Pedersen d.y. (I78)
|
| 982 | En John Monsen (Mogensen) Evjen ble nevnt som "mannedraper" i 1666. Denne John var dreng hos Halvor i Sør-Evjen, Horg. Halvor var bonde og lensmann. John og Halvor hadde vært i selskap, og der hadde John slått i hjel en Oluf Grøset med øks. Halvor hadde ikke grepet inn og forhindret drapet. For det måtte Halvor betale 15 daler i bot. John fikk nok ei langt strengere straff. To hølondinger, John Storfuglås og John Litlfuglås, måtte betale en daler hver for at de ei natt hadde huset mannedraperen. Denne John Monsen var muligens en av forfedrene til den husmannsslekta som bodde i Evjenstenen. Denne antakelsen bygger på at Mons eller Mogens, var et ganske sjeldent navn. Ellers ser en at John går igjen som et navn i slekta. | Evjen, John Mogensen (I2451)
|
| 983 | En sønn i 1803, Hans Olsen Svardal, med Aasta Hansdatter Breen, f 05.06.1775, d 29.04.1853. Hun var fra Dalsbygda. Ole giftet seg 07.10.1810 i Budal kirke med Kari Estensdatter Refset. Husmannsfolk Elvranstrøa, Lånke. De fikk 6 barn. | Svardal, Ole Olsen d.e. (I1969)
|
| 984 | Endre Hermodsen tok over gården etter foreldrene og var driver fra faren døde til han selv døde i 1751. Han giftet seg 1749 med Randi Olsdatter Skjellan, f ca. 1723, d 1807. | Rø, Endre Hermodsen (I478)
|
| 985 | Endre Johnsen, f 1690, gift II med Valborg Eriksdatter Reberg fra Meldal. Bodde i Blomlia i Meldal. | Jønland, Endre Johnsen (61948699)
|
| 986 | Endre Rasmussen vokste opp på gården Litlnæve i Meldal. Faren Rasmus var bruker på Nordgård Litlnæve i 1630. Dette året svarte faren leidangen med 1 mark smør og 2 mark mjøl. Endres far døde omkring 1637 for da er det en Arn Arnsen, f 1615, som tar over bygselen på Litlnæve. Det er Endres mor, enken på gården, som «for hannem godwiligen oploed». Endre og kona Kari var bondefolk på gården Vollmoen i Meldal, og var kanskje de første som satte bo der. De er registrert som leilendinger på gården i 1646. Vollmoen er en av nabogårdene til Litlnæve i Nævsgrenda. Både Vollmoen og Litlnæve ligger i Meldal, mens Nævsgrenda ligger i Hølonda. Så det har vært en naturlig tilhørighet til Hølonda for disse gårdene. Det var sønnen Ivar Endresen som tok over etter foreldrene. Mellom Lillebuan og Næve på Hølonda ligger Vollmo-eiendommen og grenser inn til Åmot i nord og Grutsæter og Fjølhaugen i sør. Dyrkajorda på gården og de gamle husmannsplassene Vollmohaugen og Nordgjerdet lå svært vakkert til oppe på en åsrygg mellom Bjørnlivatnet, Kallhagevatnet og Vollmovatnet. – «mellem tre vand i smuk situation», skrev Lars Gammallykkja. Lomtjønna ligger heller ikke langt ifra. Stuebygningene i dag (1956) ligger der de lå i eldre tider, og plassen bærer navnet Gammalgarden. Det var eng i Torsdalslåtta og i Sirislette. I utmarka på Brennan og innover mot Melberget er det mest furuskog. Matrikuleringa 1723 fant at det var skog til brenneved. Ei halv kvern. I sollia, frostlendt, måtelig til korn, god eng. Lettdriven. Skylda 12 mrkl. Fra 1763 ble «Gammalgarden» øde og bruket avlsgård for andre eiendommer. I 1864 var det tilsammen 36 da. dyrka jord derute, og av naturlig england 90 sommerlass. Det var da tre eiere. Husene på hovedbruket kom litt etter hvert bort, men i 1923 ble skogland og innmark skildt ad, og da ble stuebygningen på Vollmohaugen flyttet til Gammalgard-tomta. Endre og Kari fikk 3 barn (som er kjent) 1. Rasmus Endresen Vollmoen, f 1650, d 1722. Tjente på nabogården Næve i 1670-årene. Kom til Bjørgan i Skaun da han giftet seg med enka Gjertrud Sjursdatter, d etter 1722, og de dreiv gården fra 1690 til 1722. Rasmus tok over halve gården da han ble gift med enka, og senere tok han over andre halvparten også. 2. Lars Endresen Vollmoen. Han hadde i 1682 barn med ei Beret Olsdatter Næve. Han var soldat og slapp bot, men hun ble dømt til 6 daler. Tingfolket sa at hun «ej mere er eyende end hvis ringe Kleder hun kand skule hindes Krop med». Det ble slik at hun fikk kroppslig straff («bøde med Kropen»). 3. Ivar Endresen Vollmoen, f 1662, d 1705. Tok over gården Vollmoen i Meldal i 1694 etter foreldrene. Han var gift med Guru Sivertsdatter Lillebuan. De fikk 7 barn. | Litlnæve Vollmoen, Endre Rasmusen (I337)
|
| 987 | Endre tok over gården Skain et par år før karolinerne kom til gårds før jul 1718. De tok godt for seg av både mat og dyr. Blant mye annet stjal de nyskjorta hans, og da han møtte på Støresmo til vintertinget 6. mars 1719 la han en fyldig tapsliste på tingbordet: 3 tønner bygg 6 Rdr. 3 ort, 2 okser 6 Rdr., 24 lass høy 12 Rdr. Smør for 2 ort 16 skill., 7 vog kjøtt 7 Rdr., 1 lerets skjorte 2 ort. Skadebota ble i alt 32 Rdr. 3 ort 16 skill. Vi leser også at Endre ble utkalt til krig i Tyrkia. Historien forteller at han kom hjem julaften 1733 sammen kompisen Arne Andersen Hægvold. Arne fikk overnatte på gården og fikk Endres søster, Guru, som sengekamerat. Året etter ble sønnen Ole født og Arne og Guru giftet seg i 1735. Endre ble gift 2. april 1720 med Brynild Nilsdatter Aasenhus(bakken), f ca. 1689, d 1733. Bønder på Skain. Barn: 1. Ole Endresen, f 1720, d 1781. Gift med Gjertru Jensdatter Solberg, f 1712, d 1778. Tok over gården Skain etter Oles foreldrene. 2. Guru Endresdatter, f 1723, d 1765. Gift 1747 med Peder Andersen Solem, f 1726, d 1788. Bønder på Nord-Solem. Soknedalsboka, bind 1, s. 167. 3. Giør Endresdatter, f 1725. Gift 1749 med Hans Arnesen Vollum, f 1719. Inderstfolk på Skain til 1751. Barn: Arne Hansen f 1749, Brynill Hansdatter, f 1751. 4. Gollaug Endresdatter, f 1730, d 1730. | Skain, Endre Olsen (I1123)
|
| 988 | Enke etter Jørgen Olsen, Reinfjord Store. Gift II med Paul Olsen i 1711. | Ingeborg Andersdatter (I1619)
|
| 989 | Er oppført som gårdmannen Arent Mogensens datter ved Koppskatten i 1645. | Flak, Ingrid Arentsdatter (I1545)
|
| 990 | Er oppført som gårdmannen Arent Mogensens datter ved Koppskatten i 1645. | Flak, Walborg Arentsdatter (I2504)
|
| 991 | Er oppført som ungkar da datteren Johanna ble født i 1796. | Erik Joakimsen (I2497)
|
| 992 | Erik Altsen var trolig broren til Ingeborg Altsdatter og Guru Altsdatter. Ved manntallet i 1701 tjente han hos søsteren Ingeborg i Mellingan, han var «nummen paa den ene Haand». | Melling, Erik Altsen (8708478)
|
| 993 | Erik Ellevsen ble bare 5 mndr. gammel. | Svardal, Erik Ellevsen (I2884)
|
| 994 | Erik er den første kjente ane fra vår slekt på Ner-Rian i Børsa. Han var bruker der fra 1620 til han døde i 1673. Det er mulig han var en etterkommer av de tidligere brukerne på gården, men dette er vanskelig å dokumentere. Den første brukeren som nevnes er Haftord «pa Rihen» som svarte tiendpengeskatten 1520 med 2 lodd sølv, og i 1549 finn vi han i jordboka for Holms landskyld. John svarte tiendpengeskatten 1520 med 3 lodd og 1 kvintin sølv og 2 skl. Haftor var bruker på Rian fra omkring 1520–1549. Sammen med en John var han den første registrerte brukeren på Rian. Sannsynligvis satt Haftor på Ner-Rian og John på Øver-Rian. Omkring 1557 var det i alt tre brukere på Rian som svarte skipsskatt – 1 daler hver. l tillegg til Ola på Øver-Rian var det Lars og Kari. Lars var sannsynligvis sønnen til Haftor. Fra omkring 1617 til 1620 var det en Ola som var bruker, men hvem som var brukere fra omkring 1557–1617 har jeg ingen informasjon om. Fra 1620 var det Erik Rian som hadde bygsel på Ner-Rian. I 1645 svarte Erik kopskatten for seg, kona, Sven, Bent, Kari, Gunhild og Magnhild. Sven var Sven Reiersen som i 1645 ble stevnet inn for å ha hatt barn med Berit Tordsdatter og senere for det samme med Magnhild Larsdatter. Husmannen Jørn svarte kopskatten 1645 for seg og kona. Sønnen Sjur, f ca. 1640, er i manntallet 1664 ført opp som knekt. Navnet Sjur fulgte slekta på gården – Sjur Knutsen, som senere kom til Lisbetsetra i Skaun, var oppfostra på Ner-Rian. Det beste gårdsbruket i bygda Erik på Ner-Rian svarte kvegskatten 1657 av 6 hester, 29 storfe, 5 geiter og 12 sauer. Etter matrikkelen 1667 skulle tiende svares av ei kornavling på 10 t. bygg og 40 t. havre og av 16 melkekyr. Etter matrikkelframlegget fra 1723 var Ner-Rian det beste gårdsbruket i bygda ved siden av Hanberg. Det skulle fø 5 hester, 14 kyr, 14 ungnaut, 16 sauer og 8 griser og avlinga ble satt til 2 t. bygg og 12 t. havre. Rian ble trolig delt i to bruk før 1520 – Ner-Rian og Øver-Rian. Gårdene ser ut til å ha vært halvparter av en opprinnelig storgård – Rian. Hvert bruk svarte landskyld av 3 spannsleie. Det er trolig at det har vært kontinuerleg drift og bosetting der gjennom hele senmellomalderen, da så mange gårder lå øde. Navnet Øver- og Ner-Rian er iallfall benyttet så tidlig som omkring 1600, og trolig er det slik at de to brukerfamiliene der allerede da hadde sitt hver for seg – både hus og jord. Navnegården Rian dekker i dag et område på omkring 3000 mål. Eiendomsforholdene på Ner-Rian var innfløkte, og det var kongen – som hadde landskyld av bare 4 marklag – som var bygselherre. Dette må ha opphav i den tid hele Rian ble sett under ett, og da var Nidarholms kloster største landskyldeier. Men fra 1662 står alltid Hospitalet som bygselrådig, som var største landskyldeier der. Nidarholms kloster hadde også en landskyldpart. Hospitalet på Ilevollen eide 1 1/2 spann, altså halvparten av hele landskylda fra Ner-Rian. De andre landskyldeierne var kapellanen ved Vår Frue Kirke 1 spann, kapellanen ved Domkirka 1 øre, Bakke kloster 1 øre, og soknepresten – dvs. presten i Orkdalen – 8 marklag. Den årlige leidangen av Ner-Rian var 1 pund 2 1/2 mark smør og 1 pund 17 mark mel. Et av de eldste sagbrukene i området lå i Børselva like nord for utløpet av Laugen. I de eldste kildene er den kalt «Sims sag» og ofte ført under gården Sim. Men grunnleien i lensregnskapet ble ført som inntenkt til kongen under «Holms gods» (Nidarholms kloster) som Ner-Rian var en del av. Ner-Rian grenser til Børselva og i kildene finnes navnet «Ner-Risaga» brukt om saga. Selv om saga lå på grunnen til Ner-Rian hørte den ikke til gården. Det var byborgere som drev sagbruket og skipet trelasten, men folk på gårdene omkring ble brukt som arbeidskraft på saga. Erik og kona fikk 4 barn 1. Ola Eriksen (?) Rian, f ca. 1640, levde ennå i 1715. Denne Ola var trolig sønnen til Erik. Han var husmann i Rihafella under Rian fra ca. 1701 til etter 1715. l 1711 svarte han skoskatt for seg og kona og han var sagmester. 2. Per Eriksen Rian,K582+614 f ca. 1650, d 1724. Tok over bruket. Første kona til Per het trolig Randi. Gift II 1703 med Anne Hansdatter Viggen fra Finns-Viggja (Teigen), f ca. 1678, d 1761, som var gift Il med Anders Johnsen. (Odds 5 x tippoldefar.) 3. Sjur Eriksen Rian, f ca. 1640, d 1671. Ført som knekt (soldat) i 1664. 4. Kari Eriksdatter Rian, død 1669. | Rian, Erik (I330)
|
| 995 | Erik Estensen og kona Kari fikk 6 barn. | Bonesvold, Erik Estensen (I1235)
|
| 996 | Erik Estensen var av folket på Oppigård By i Skaun, men ble oppfostret på gården Rø i Skaun hos Pål Altsen (f ca. 1590). Fosterfaren Pål var også av folket på Oppigård By. På den tiden var det samme slekta på gårdene By og Rø. Erik hadde to sønner som het Ola. En av disse Ola-sønnene var kjæreste med Anne Gunnarsdatter fra Gjølme i Orkdalen og de fikk et barn utenfor ekteskap i 1703. Da Anne ble gravid skjulte hun svangerskapet, fødte barnet og i desperasjon drepte hun det. Men Anne klarte ikke å skjule hendelsen og ble dømt til døden ved halshugging for denne ugjerningen. Ola som var barnefar fikk sannsynligvis ei bot som var vanlig straff for fedrene. Det at Anne forsøkte å skjule hendelsen ble i juridisk sammenheng kalt «dølgsmål», som betyr hemmelighet. Barnefødsel i dølgsmål var ikke uvanlig for kvinner som havnet i «ulykka», enten som følge av leiermål (samleie utenfor ekteskap) eller blodskam (incest). For kvinner på 1600- og 1700-tallet var dølgsmål, og i verste fall barnedrap, ansett som eneste utvei for å skjule skammen og den sosiale fornedrelsen. Men straffen var hard for den som ble pågrepet, noe denne hendelsene tydelig forteller. Det var ikke før i 1842 at dødsstraff for slike hendelser ble avviklet i Norge. Da det var skifte i 1724 etter kona til Erik (mora til Ola’ene), Eli Olsdatter, var det bare én av dem som levde. Men om det var barnefaren til barnet som ble drept vites ikke. Da fosterfaren til Erik Estensen, Pål Altsen, døde i 1675, overtok Erik gården Rø i Skaun og dreiv den til sin død (senest 1690). Eriks yngste sønn, Hermod Eriksen (Odds 4 x tippoldefar), overtok gården etter faren. | By Rø, Erik Estensen (I906)
|
| 997 | Erik fikk skjøte på Storrøsgjerdet, Støren, i 1898. Han og kona Ragnhild Pedersdatter Moaløkken (1869–1937) fra Budalen, dreiv der til sønnen Ellev tok over i 1943. Ragnhild satt med bruket fra 1916 da Erik døde. De fikk 7 barn: 1. Ellev Eriksen Storrø, 1899–1991. 2. Karen Eriksdtr. Storrø, 1900–1925. 3. Per Eriksen Storrø, 1903–1906. 4. Marit Eriksdtr. Storrø, 1905–1982. 5. Kjersti Eriksdtr. Storrø, 1907–1925. 6. Per Eriksen Storrø, 1908–1993. 7. Konrad Eriksen Storrø, 1911–1992. | Svardal Storrø, Erik Ellevsen (I1713)
|
| 998 | Erik Hermodsen giftet seg 1743 med Mari Pålsdatter By fra Oppigård. Erik kullsegla utenfor Hangerskjæret 27. juni 1743 og druknet. Han var på veg til byen. Barn: Erik, f 1743 (oppkalt etter far sin), levde i 1749. | Rø, Erik Hermodsen (I484)
|
| 999 | Erik Jakobsen var enkemann da han ble gift med Ellen Johnsdatter. Hun hadde også vært gift tidligere og var sannsynligvis enke. Hun satt på plassen Eggen Eggagjerdet på Byneset, og John kom dit da de giftet seg. Ved FT 1801 bodde John og kona på Eggagjerdet under Eggen. Erik var 42 år, husmann og 2. gang gift. Kona Ellen var 40 år, også hun 2. gang gift. De hadde barna: John 1 år, Sara 8 år, Mali Andersdatter 1 år var fosterbarn. I tillegg bodde "Deres børn" Guru Sivertsdatter 21 år og ugift hos dem. Guru var en datter Ellen hadde fra sitt første eketeskap med Sivert Eggen. De dreiv plassen fra ca. 1792 til ca. 1808. Det er sannsynlig at de hadde plassen til ca. 1808 for året etter var det en ny plassmann på Eggagjerdet. Erik og Ellen flyttet da til Børsa og ble plassfolk på Børsøra. Det var ikke stort med jord på plassen, så de livnærte seg av fiske og Erik dreiv også som skinnfellmaker og skomaker. I følge Børsaboka hadde strandsitterne på Børsøra bra levekår sett i forhold til plassfolk ellers. Plassen de hadde fikk navn etter Erik og ble kalt Erikstu. De dreiv der til han døde og sønnen John tok over i 1822. Ellen døde i legd i 1837. | Eggen, Erik Jakobsen (I1518)
|
| 1000 | Erik Jensen Hanberg, f ca. 1667, d 1746, var gift I med enka Gjertrud Ellevsdatter, f ca. 1647, d 1716. Gjertrud var enke etter Per Jensen Villmann på gården Hammer. Erik kom til Hammer da han giftet seg med enka. Da Gjertrud Ellevsdatter døde i 1716 giftet Erik seg II i 1717 med Gjertrud Persdatter Høgh, f ca. 1685, d 1736, fra Børsøra. Erik tok over bygselen etter enka på Hammer og drev fra 1717–1729. Etter 1730 satt de igjen med en liten part av gården. Gjertrud Ellevsdatter og Erik fikk 2 barn: 1. Jens Eriksen Hammer, f. ca. 1690, g. 1717 m. Marit Johansdatter Ljøkleiv. Bodde på Ofstad, seinare på Stensås i Melhus. Barn: Johan, f på Ofstad 1718. 2. Marit Eriksdatter Hammer, død før 1747. Gift 1719 med Hans Olsen. Bodde på Viggja da de giftet seg. Hans kom i «Slaveriet» i Trondheim. De hadde to sønner, Jens og Hans Hansen, som begge levde i 1747 og som morbroren Jens Eriksen Hammer (Stensås) da var formynder for. Erik og Gjertrud Persdatter fikk 4 barn: 1. Gjertrud Eriksdatter, f 1718, gift med John Andersen Høgset. 2. Berit Eriksdatter, f 1721, gift med Ingebrigt Olsen Viggen. Se Æleslykkja. 3. Per Eriksen, f 1723, gift I med enke Mari Mikkelsdatter Æle og kom dit. II med enke Bothild Ivarsdatter Hammer. 4. Anne Eriksdatter, f 1726, gift I med enkemann Anders Johnsen Ner-Rian, II med Jens Larsen Ner-Rian. | Hanberg Hammer, Erik Jensen (I2066)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.