Høve-flokken

Treff 951 til 1,000 av 4,981

#	Notater	Linket til
951	Else vokste opp på Mosand på Støren. Hun var gift to ganger, I 19.04.1759 med Steffen Estensen Refset og II 02.07.1789 med Anders Arntsen Gorset. Hun fikk 7 barn med sin første mann. Else flyttet ut av bygda omkring 1790, ved folketellingen 1801 bodde hun på Røstad, Ørlandet.	Moe, Else Arntsdatter (I1275)
952	Elsebeth Kirstine Andersdatter var 21 år og ugift ved folketellingen 1801.	Valman, Elsebeth Kirstine Andersdatter (91218726)
953	Elvine emigrerte til USA. Hun ble gift med Karl Edvard (Charles Edward) Hammer 08.10.1887 i Ironwood, Gogebic, Michigan, USA. Karl var fra Beitstad i Trøndelag. De fikk 3 døtre og 2 sønner. Datteren Lillie Josephine Hammer, f 26.10.1894, d 05.04.1988, fikk en datter: Doris Elvina Franson, f 22.04.1918, d 15.10.1982, som fikk datteren Monta Lee Dakin. Doris bodde i Alexandria, Fairfax, Virginia, USA fra 1935. Monta (f mellom 1943 og 1952) er Elvines oldebarn og har DNA-treff med meg. Opplysningene er hentet fra Monta Lee Dakin sin slektsside på MyHeritage: hammer family Web Site.	Reitan, Elvine Johnsdatter (79800701)
954	EMAIL: oddny.sivertsvik@gmail.com	Sivertsvik, Oddny Synnøve (I110)
955	Emigrert til Boston, USA, 3. desember 1902.	Aunøien, John Olsen (I1720)
956	Emigrerte til Quebec, Canada, 28. april 1870. Dreiv Bakkløkkja, Budalen ca. 1830–1835. Bodde i 1852 på Støren og i 1865 på Furuhaugen, Budal. Gift I 1824 med Guri Larsdatter Storbudal, f 1797, d 1842. Gift II 1845 med Berit Hansdatter Rønning (Vilmannsøyen), f 1804, d 1847 (Berit var enke etter Per Hansen Rønning. Per ble funnet ihjelfrossen på en trøsklåve, jfr. Furuhaugen).	Bakken, Ingebrigt Ellevsen (I1908)
957	Emigrerte til USA 14.05.1884 sammen mannen, datteren Hansine og barnebarnet Gunder. Gunder var registrert somm deres sønn, men var sønnen til Berit Marias datter Guru Anna.	Hernesmark, Berit Maria Andreasdatter (I2158)
958	Emigrerte til USA 6. mai 1891, men kom tilbake etter 8 år. Bosted ved FT 1910 var Rønningsbakken under gården Rogstad på Støren.	Rogstad, Ole Jensen (12662432)
959	Emily var født i Michigan av engelske foreldre. Ved folketellingen 1900 står det at Emily var 28 år og hadde en sønn som var født i England, Thomas (8 år, f 07.1892). På registreringsarket er det skrevet feil fødselsår, 1882 skal være 1872. Anders hadde to barn som var født i Sverige. De hadde ingen felles barn, men alle i husstanden brukte etternavnet Hanger.	Kinsman, Emily (9755448)
960	Emma Gaard, f 18.05.1883. Ved folketellingen 1900 var hun 17 år og jobbet som "Domestic servant" hos en familie i Saint Louis i Minnesota. Både hun og foreldrene var født i Norge og kom til USA i 1890. Registrert som enke ved folketellingen 1920, 37 år gammel. Hun hadde 3 døtre fra to tidligere ekteskap før hun giftet seg med Andreas, de fikk ingen felles barn. Ved folketellingen i 1950 oppgir hun å være fra Norge.	Gaard, Emma (80186564)
961	En fortellende slektshistorie i bygdebokstil, generert av ChatGPT: ⸻ Kari og Ellev på Svardal – et liv mellom jord og rokk Ved elva Svara i Budalen, der lia åpner seg mot fjellet og jorda gir avling bare når været vil, ligger gården Nordistu Svardal. Her levde Kari Eriksdatter Moum (1835–1900) og Ellev Pedersen Svardal (1835–1910) – et par som satte dype spor i både gård og ætt. Fra Ramstadsjøen til Budalen Kari ble født sommeren 1835 på gården Moan ved Ramstadsjøen i Støren. Hun vokste opp i et hjem der arbeid, nøkternhet og samhold preget hverdagen. Faren, Erik Olsen Moum, var en driftig bonde som i 1840 fikk skjøte på Moan med kong Carl Johans underskrift – en begivenhet familien bar stolthet over i generasjoner. Moan var en stor og veldrevet gård, med to hester, fjorten melkekyr og flokk av sauer. Kari vokste opp blant søsken og tjenestefolk, og lærte tidlig verdien av arbeid og ansvar. Gårdmannssønnen fra Svardal Samtidig vokste en gutt opp på en husmannsplass nede på Støren – Ellev Pedersen, født samme år som Kari. Foreldrene hans, Peder Ellevsen og Kari Johnsdatter, hadde flyttet rundt mellom plasser og gårder før de slo seg til på Nordistu Svardal i Budalen. Da Ellev var åtte år, flyttet familien dit, og han vokste opp i dalens strenge, men storslåtte natur. Faren satte i gang med å flytte husene til et nytt tun på gården, og da Ellev tok over i 1860, fullførte han arbeidet. Tunet ble stort og langstrakt, slik man bygde i Budalen – flere hus i rekke, med stabbur, fjøs og våningshus under samme takfot. Et ungt par på ny grunn Året etter, i 1861, kom bruden fra Støren. Kari Eriksdatter Moum gikk opp dalen, kanskje på kjerrevei, kanskje til hest. Bryllupet sto i Støren kirke 18. juni. Forloverne var naboer og bygdefolk – Ole Johnsen Svardal og Bersvend Kolbrandsen Dyrvold – menn som kjente både slekt og jord. Kari og Ellev ble et typisk gårdmannspar for sin tid. Han tok hånd om jord, skog og fe – hun styrte hushold, barn og rokken. Ellev var kjent som rokkemaker, og det hendte han solgte rokker og tresaker til bygdefolk rundt Budalen. I 1875 hadde de to hester, tolv melkekyr, tre ungdyr og seksten sauer på gården. Det ble sådd ei tønne bygg og satt to tønner poteter – nok til å mette en stor familie og gi litt korn i reserve. Skogen var viktig for inntekta. I 1874 solgte Ellev deler av den til uthogst; byggmester Digre fra Trondheim tok ut tømmer der i over tjue år. En stor barneflokk Kari og Ellev fikk tolv barn, og med det var stua alltid full. Noen ble på gården, noen døde unge, og andre dro ut i bygdene rundt med egne familier. Datteren Marit (f. 1871) giftet seg med Ole Eliasen Aunøien fra Rognes – de ble småbrukere i «Grøbba» og er stamforeldre til mange av dagens slekt. Eldstedattera Kari (f. 1862) ble gift med Ole Olsen Refset i Aunøien, mens Gunhild (f. 1875) ble gårdbrukerkone på Refsetgjelan. Flere av barna ble boende på Svardal, blant dem Anne (f. 1881), som overtok drifta etter faren, og søsteren Marit (f. 1883), som tok over etter henne. Slit og stillferdig styrke Kari døde i 1900, 64 år gammel. Da hadde hun sett elleve barn vokse opp og flere barnebarn komme til. Ellev levde videre på gården i ti år etter henne. Han var en stillferdig og klok mann, som ble husket for å være nøysom og nevenyttig. Når rokken stod stille, skal han ha sittet på benken ved vinduet og spikket trehåndtak og sleiver til barna. Ellev døde i 1910, 75 år gammel. Med ham endte en tidsepoke i Budalen – tida da alt ble gjort med handkraft og hest, og da gårdens liv fulgte naturens rytme. Et ettersyn i slekta I dag står Nordistu Svardal fortsatt i slekta, med etterkommere av Kari og Ellev på tunet. De gamle husene er borte, men åsene og bekken er de samme. I jorda under gårdsplassen ligger minnet om et par som bygde og bevarte – som satte rot i Budalen for godt.	Svardal, Ellev Pedersen d.y. (I78)
962	En John Monsen (Mogensen) Evjen ble nevnt som "mannedraper" i 1666. Denne John var dreng hos Halvor i Sør-Evjen, Horg. Halvor var bonde og lensmann. John og Halvor hadde vært i selskap, og der hadde John slått i hjel en Oluf Grøset med øks. Halvor hadde ikke grepet inn og forhindret drapet. For det måtte Halvor betale 15 daler i bot. John fikk nok ei langt strengere straff. To hølondinger, John Storfuglås og John Litlfuglås, måtte betale en daler hver for at de ei natt hadde huset mannedraperen. Denne John Monsen var muligens en av forfedrene til den husmannsslekta som bodde i Evjenstenen. Denne antakelsen bygger på at Mons eller Mogens, var et ganske sjeldent navn. Ellers ser en at John går igjen som et navn i slekta.	Evjen, John Mogensen (I2451)
963	En sønn i 1803, Hans Olsen Svardal, med Aasta Hansdatter Breen, f 05.06.1775, d 29.04.1853. Hun var fra Dalsbygda. Ole giftet seg 07.10.1810 i Budal kirke med Kari Estensdatter Refset. Husmannsfolk Elvranstrøa, Lånke. De fikk 6 barn.	Svardal, Ole Olsen d.e. (I1969)
964	Endre Hermodsen tok over gården etter foreldrene og var driver fra faren døde til han selv døde i 1751. Han giftet seg 1749 med Randi Olsdatter Skjellan, f ca. 1723, d 1807.	Rø, Endre Hermodsen (I478)
965	Endre Johnsen, f 1690, gift II med Valborg Eriksdatter Reberg fra Meldal. Bodde i Blomlia i Meldal.	Jønland, Endre Johnsen (61948699)
966	Endre Rasmussen vokste opp på gården Litlnæve i Meldal. Faren Rasmus var bruker på Nordgård Litlnæve i 1630. Dette året svarte faren leidangen med 1 mark smør og 2 mark mjøl. Endres far døde omkring 1637 for da er det en Arn Arnsen, f 1615, som tar over bygselen på Litlnæve. Det er Endres mor, enken på gården, som «for hannem godwiligen oploed». Endre og kona Kari var bondefolk på gården Vollmoen i Meldal, og var kanskje de første som satte bo der. De er registrert som leilendinger på gården i 1646. Vollmoen er en av nabogårdene til Litlnæve i Nævsgrenda. Både Vollmoen og Litlnæve ligger i Meldal, mens Nævsgrenda ligger i Hølonda. Så det har vært en naturlig tilhørighet til Hølonda for disse gårdene. Det var sønnen Ivar Endresen som tok over etter foreldrene. Mellom Lillebuan og Næve på Hølonda ligger Vollmo-eiendommen og grenser inn til Åmot i nord og Grutsæter og Fjølhaugen i sør. Dyrkajorda på gården og de gamle husmannsplassene Vollmohaugen og Nordgjerdet lå svært vakkert til oppe på en åsrygg mellom Bjørnlivatnet, Kallhagevatnet og Vollmovatnet. – «mellem tre vand i smuk situation», skrev Lars Gammallykkja. Lomtjønna ligger heller ikke langt ifra. Stuebygningene i dag (1956) ligger der de lå i eldre tider, og plassen bærer navnet Gammalgarden. Det var eng i Torsdalslåtta og i Sirislette. I utmarka på Brennan og innover mot Melberget er det mest furuskog. Matrikuleringa 1723 fant at det var skog til brenneved. Ei halv kvern. I sollia, frostlendt, måtelig til korn, god eng. Lettdriven. Skylda 12 mrkl. Fra 1763 ble «Gammalgarden» øde og bruket avlsgård for andre eiendommer. I 1864 var det tilsammen 36 da. dyrka jord derute, og av naturlig england 90 sommerlass. Det var da tre eiere. Husene på hovedbruket kom litt etter hvert bort, men i 1923 ble skogland og innmark skildt ad, og da ble stuebygningen på Vollmohaugen flyttet til Gammalgard-tomta. Endre og Kari fikk 3 barn (som er kjent) 1. Rasmus Endresen Vollmoen, f 1650, d 1722. Tjente på nabogården Næve i 1670-årene. Kom til Bjørgan i Skaun da han giftet seg med enka Gjertrud Sjursdatter, d etter 1722, og de dreiv gården fra 1690 til 1722. Rasmus tok over halve gården da han ble gift med enka, og senere tok han over andre halvparten også. 2. Lars Endresen Vollmoen. Han hadde i 1682 barn med ei Beret Olsdatter Næve. Han var soldat og slapp bot, men hun ble dømt til 6 daler. Tingfolket sa at hun «ej mere er eyende end hvis ringe Kleder hun kand skule hindes Krop med». Det ble slik at hun fikk kroppslig straff («bøde med Kropen»). 3. Ivar Endresen Vollmoen, f 1662, d 1705. Tok over gården Vollmoen i Meldal i 1694 etter foreldrene. Han var gift med Guru Sivertsdatter Lillebuan. De fikk 7 barn.	Litlnæve Vollmoen, Endre Rasmusen (I337)
967	Endre tok over gården Skain et par år før karolinerne kom til gårds før jul 1718. De tok godt for seg av både mat og dyr. Blant mye annet stjal de nyskjorta hans, og da han møtte på Støresmo til vintertinget 6. mars 1719 la han en fyldig tapsliste på tingbordet: 3 tønner bygg 6 Rdr. 3 ort, 2 okser 6 Rdr., 24 lass høy 12 Rdr. Smør for 2 ort 16 skill., 7 vog kjøtt 7 Rdr., 1 lerets skjorte 2 ort. Skadebota ble i alt 32 Rdr. 3 ort 16 skill. Vi leser også at Endre ble utkalt til krig i Tyrkia. Historien forteller at han kom hjem julaften 1733 sammen kompisen Arne Andersen Hægvold. Arne fikk overnatte på gården og fikk Endres søster, Guru, som sengekamerat. Året etter ble sønnen Ole født og Arne og Guru giftet seg i 1735. Endre ble gift 2. april 1720 med Brynild Nilsdatter Aasenhus(bakken), f ca. 1689, d 1733. Bønder på Skain. Barn: 1. Ole Endresen, f 1720, d 1781. Gift med Gjertru Jensdatter Solberg, f 1712, d 1778. Tok over gården Skain etter Oles foreldrene. 2. Guru Endresdatter, f 1723, d 1765. Gift 1747 med Peder Andersen Solem, f 1726, d 1788. Bønder på Nord-Solem. Soknedalsboka, bind 1, s. 167. 3. Giør Endresdatter, f 1725. Gift 1749 med Hans Arnesen Vollum, f 1719. Inderstfolk på Skain til 1751. Barn: Arne Hansen f 1749, Brynill Hansdatter, f 1751. 4. Gollaug Endresdatter, f 1730, d 1730.	Skain, Endre Olsen (I1123)
968	Enke etter Jørgen Olsen, Reinfjord Store. Gift II med Paul Olsen i 1711.	Ingeborg Andersdatter (I1619)
969	Er oppført som gårdmannen Arent Mogensens datter ved Koppskatten i 1645.	Flak, Ingrid Arentsdatter (I1545)
970	Er oppført som gårdmannen Arent Mogensens datter ved Koppskatten i 1645.	Flak, Walborg Arentsdatter (I2504)
971	Er oppført som ungkar da datteren Johanna ble født i 1796.	Erik Joakimsen (I2497)
972	Erik Altsen var trolig broren til Ingeborg Altsdatter og Guru Altsdatter. Ved manntallet i 1701 tjente han hos søsteren Ingeborg i Mellingan, han var «nummen paa den ene Haand».	Melling, Erik Altsen (8708478)
973	Erik Ellevsen ble bare 5 mndr. gammel.	Svardal, Erik Ellevsen (I2884)
974	Erik er den første kjente ane fra vår slekt på Ner-Rian i Børsa. Han var bruker der fra 1620 til han døde i 1673. Det er mulig han var en etterkommer av de tidligere brukerne på gården, men dette er vanskelig å dokumentere. Den første brukeren som nevnes er Haftord «pa Rihen» som svarte tiendpengeskatten 1520 med 2 lodd sølv, og i 1549 finn vi han i jordboka for Holms landskyld. John svarte tiendpengeskatten 1520 med 3 lodd og 1 kvintin sølv og 2 skl. Haftor var bruker på Rian fra omkring 1520–1549. Sammen med en John var han den første registrerte brukeren på Rian. Sannsynligvis satt Haftor på Ner-Rian og John på Øver-Rian. Omkring 1557 var det i alt tre brukere på Rian som svarte skipsskatt – 1 daler hver. l tillegg til Ola på Øver-Rian var det Lars og Kari. Lars var sannsynligvis sønnen til Haftor. Fra omkring 1617 til 1620 var det en Ola som var bruker, men hvem som var brukere fra omkring 1557–1617 har jeg ingen informasjon om. Fra 1620 var det Erik Rian som hadde bygsel på Ner-Rian. I 1645 svarte Erik kopskatten for seg, kona, Sven, Bent, Kari, Gunhild og Magnhild. Sven var Sven Reiersen som i 1645 ble stevnet inn for å ha hatt barn med Berit Tordsdatter og senere for det samme med Magnhild Larsdatter. Husmannen Jørn svarte kopskatten 1645 for seg og kona. Sønnen Sjur, f ca. 1640, er i manntallet 1664 ført opp som knekt. Navnet Sjur fulgte slekta på gården – Sjur Knutsen, som senere kom til Lisbetsetra i Skaun, var oppfostra på Ner-Rian. Det beste gårdsbruket i bygda Erik på Ner-Rian svarte kvegskatten 1657 av 6 hester, 29 storfe, 5 geiter og 12 sauer. Etter matrikkelen 1667 skulle tiende svares av ei kornavling på 10 t. bygg og 40 t. havre og av 16 melkekyr. Etter matrikkelframlegget fra 1723 var Ner-Rian det beste gårdsbruket i bygda ved siden av Hanberg. Det skulle fø 5 hester, 14 kyr, 14 ungnaut, 16 sauer og 8 griser og avlinga ble satt til 2 t. bygg og 12 t. havre. Rian ble trolig delt i to bruk før 1520 – Ner-Rian og Øver-Rian. Gårdene ser ut til å ha vært halvparter av en opprinnelig storgård – Rian. Hvert bruk svarte landskyld av 3 spannsleie. Det er trolig at det har vært kontinuerleg drift og bosetting der gjennom hele senmellomalderen, da så mange gårder lå øde. Navnet Øver- og Ner-Rian er iallfall benyttet så tidlig som omkring 1600, og trolig er det slik at de to brukerfamiliene der allerede da hadde sitt hver for seg – både hus og jord. Navnegården Rian dekker i dag et område på omkring 3000 mål. Eiendomsforholdene på Ner-Rian var innfløkte, og det var kongen – som hadde landskyld av bare 4 marklag – som var bygselherre. Dette må ha opphav i den tid hele Rian ble sett under ett, og da var Nidarholms kloster største landskyldeier. Men fra 1662 står alltid Hospitalet som bygselrådig, som var største landskyldeier der. Nidarholms kloster hadde også en landskyldpart. Hospitalet på Ilevollen eide 1 1/2 spann, altså halvparten av hele landskylda fra Ner-Rian. De andre landskyldeierne var kapellanen ved Vår Frue Kirke 1 spann, kapellanen ved Domkirka 1 øre, Bakke kloster 1 øre, og soknepresten – dvs. presten i Orkdalen – 8 marklag. Den årlige leidangen av Ner-Rian var 1 pund 2 1/2 mark smør og 1 pund 17 mark mel. Et av de eldste sagbrukene i området lå i Børselva like nord for utløpet av Laugen. I de eldste kildene er den kalt «Sims sag» og ofte ført under gården Sim. Men grunnleien i lensregnskapet ble ført som inntenkt til kongen under «Holms gods» (Nidarholms kloster) som Ner-Rian var en del av. Ner-Rian grenser til Børselva og i kildene finnes navnet «Ner-Risaga» brukt om saga. Selv om saga lå på grunnen til Ner-Rian hørte den ikke til gården. Det var byborgere som drev sagbruket og skipet trelasten, men folk på gårdene omkring ble brukt som arbeidskraft på saga. Erik og kona fikk 4 barn 1. Ola Eriksen (?) Rian, f ca. 1640, levde ennå i 1715. Denne Ola var trolig sønnen til Erik. Han var husmann i Rihafella under Rian fra ca. 1701 til etter 1715. l 1711 svarte han skoskatt for seg og kona og han var sagmester. 2. Per Eriksen Rian,K582+614 f ca. 1650, d 1724. Tok over bruket. Første kona til Per het trolig Randi. Gift II 1703 med Anne Hansdatter Viggen fra Finns-Viggja (Teigen), f ca. 1678, d 1761, som var gift Il med Anders Johnsen. (Odds 5 x tippoldefar.) 3. Sjur Eriksen Rian, f ca. 1640, d 1671. Ført som knekt (soldat) i 1664. 4. Kari Eriksdatter Rian, død 1669.	Rian, Erik (I330)
975	Erik Estensen og kona Kari fikk 6 barn.	Bonesvold, Erik Estensen (I1235)
976	Erik Estensen var av folket på Oppigård By i Skaun, men ble oppfostret på gården Rø i Skaun hos Pål Altsen (f ca. 1590). Fosterfaren Pål var også av folket på Oppigård By. På den tiden var det samme slekta på gårdene By og Rø. Erik hadde to sønner som het Ola. En av disse Ola-sønnene var kjæreste med Anne Gunnarsdatter fra Gjølme i Orkdalen og de fikk et barn utenfor ekteskap i 1703. Da Anne ble gravid skjulte hun svangerskapet, fødte barnet og i desperasjon drepte hun det. Men Anne klarte ikke å skjule hendelsen og ble dømt til døden ved halshugging for denne ugjerningen. Ola som var barnefar fikk sannsynligvis ei bot som var vanlig straff for fedrene. Det at Anne forsøkte å skjule hendelsen ble i juridisk sammenheng kalt «dølgsmål», som betyr hemmelighet. Barnefødsel i dølgsmål var ikke uvanlig for kvinner som havnet i «ulykka», enten som følge av leiermål (samleie utenfor ekteskap) eller blodskam (incest). For kvinner på 1600- og 1700-tallet var dølgsmål, og i verste fall barnedrap, ansett som eneste utvei for å skjule skammen og den sosiale fornedrelsen. Men straffen var hard for den som ble pågrepet, noe denne hendelsene tydelig forteller. Det var ikke før i 1842 at dødsstraff for slike hendelser ble avviklet i Norge. Da det var skifte i 1724 etter kona til Erik (mora til Ola’ene), Eli Olsdatter, var det bare én av dem som levde. Men om det var barnefaren til barnet som ble drept vites ikke. Da fosterfaren til Erik Estensen, Pål Altsen, døde i 1675, overtok Erik gården Rø i Skaun og dreiv den til sin død (senest 1690). Eriks yngste sønn, Hermod Eriksen (Odds 4 x tippoldefar), overtok gården etter faren.	By Rø, Erik Estensen (I906)
977	Erik fikk skjøte på Storrøsgjerdet, Støren, i 1898. Han og kona Ragnhild Pedersdatter Moaløkken (1869–1937) fra Budalen, dreiv der til sønnen Ellev tok over i 1943. Ragnhild satt med bruket fra 1916 da Erik døde. De fikk 7 barn: 1. Ellev Eriksen Storrø, 1899–1991. 2. Karen Eriksdtr. Storrø, 1900–1925. 3. Per Eriksen Storrø, 1903–1906. 4. Marit Eriksdtr. Storrø, 1905–1982. 5. Kjersti Eriksdtr. Storrø, 1907–1925. 6. Per Eriksen Storrø, 1908–1993. 7. Konrad Eriksen Storrø, 1911–1992.	Svardal Storrø, Erik Ellevsen (I1713)
978	Erik Hermodsen giftet seg 1743 med Mari Pålsdatter By fra Oppigård. Erik kullsegla utenfor Hangerskjæret 27. juni 1743 og druknet. Han var på veg til byen. Barn: Erik, f 1743 (oppkalt etter far sin), levde i 1749.	Rø, Erik Hermodsen (I484)
979	Erik Jakobsen var enkemann da han ble gift med Ellen Johnsdatter. Hun hadde også vært gift tidligere og var sannsynligvis enke. Hun satt på plassen Eggen Eggagjerdet på Byneset, og John kom dit da de giftet seg. Ved FT 1801 bodde John og kona på Eggagjerdet under Eggen. Erik var 42 år, husmann og 2. gang gift. Kona Ellen var 40 år, også hun 2. gang gift. De hadde barna: John 1 år, Sara 8 år, Mali Andersdatter 1 år var fosterbarn. I tillegg bodde "Deres børn" Guru Sivertsdatter 21 år og ugift hos dem. Guru var en datter Ellen hadde fra sitt første eketeskap med Sivert Eggen. De dreiv plassen fra ca. 1792 til ca. 1808. Det er sannsynlig at de hadde plassen til ca. 1808 for året etter var det en ny plassmann på Eggagjerdet. Erik og Ellen flyttet da til Børsa og ble plassfolk på Børsøra. Det var ikke stort med jord på plassen, så de livnærte seg av fiske og Erik dreiv også som skinnfellmaker og skomaker. I følge Børsaboka hadde strandsitterne på Børsøra bra levekår sett i forhold til plassfolk ellers. Plassen de hadde fikk navn etter Erik og ble kalt Erikstu. De dreiv der til han døde og sønnen John tok over i 1822. Ellen døde i legd i 1837.	Eggen, Erik Jakobsen (I1518)
980	Erik Jensen Hanberg, f ca. 1667, d 1746, var gift I med enka Gjertrud Ellevsdatter, f ca. 1647, d 1716. Gjertrud var enke etter Per Jensen Villmann på gården Hammer. Erik kom til Hammer da han giftet seg med enka. Da Gjertrud Ellevsdatter døde i 1716 giftet Erik seg II i 1717 med Gjertrud Persdatter Høgh, f ca. 1685, d 1736, fra Børsøra. Erik tok over bygselen etter enka på Hammer og drev fra 1717–1729. Etter 1730 satt de igjen med en liten part av gården. Gjertrud Ellevsdatter og Erik fikk 2 barn: 1. Jens Eriksen Hammer, f. ca. 1690, g. 1717 m. Marit Johansdatter Ljøkleiv. Bodde på Ofstad, seinare på Stensås i Melhus. Barn: Johan, f på Ofstad 1718. 2. Marit Eriksdatter Hammer, død før 1747. Gift 1719 med Hans Olsen. Bodde på Viggja da de giftet seg. Hans kom i «Slaveriet» i Trondheim. De hadde to sønner, Jens og Hans Hansen, som begge levde i 1747 og som morbroren Jens Eriksen Hammer (Stensås) da var formynder for. Erik og Gjertrud Persdatter fikk 4 barn: 1. Gjertrud Eriksdatter, f 1718, gift med John Andersen Høgset. 2. Berit Eriksdatter, f 1721, gift med Ingebrigt Olsen Viggen. Se Æleslykkja. 3. Per Eriksen, f 1723, gift I med enke Mari Mikkelsdatter Æle og kom dit. II med enke Bothild Ivarsdatter Hammer. 4. Anne Eriksdatter, f 1726, gift I med enkemann Anders Johnsen Ner-Rian, II med Jens Larsen Ner-Rian.	Hanberg Hammer, Erik Jensen (I2066)
981	Erik Johnsen (d ca. 1735), nevnes som bruker på gården Bolland, Hoven, i Flå i 1708. Jeg har ingen informasjon om hvor han var før han kom til Bolland. I Flå-boka står det at han var innflytter. Gården Bolland, Hoven, på Flå var ett bruk og hadde én oppsitter til 1614. Da ble gården delt i to bruk med hver sin oppsitter. I 1711 betaler han lønnsskatt 1 ort 16 skilling og skoskatt 1 ort. I 1719 var det skadeoppgjør etter at svenskene hadde plyndret gården og taksten var på 39 rdl. 2 ort. Da han skal betale krigsskatt i 1720 er det oppført at han er «forarmet» og slipper å betale. I 1723 er det anmerket at gården er tungvunnen, halv solli, halv bakli, kornviss, skarp til eng. Ved skifte etter Erik Johnsens hustru Marit Ingebrigtsdatter (d ca. 1731) er «intet til deling». I 1735 hadde Erik Johnsen overlatt gården til sønnen John Eriksen, men han døde ugift allerede i 1737. I skifte var til deling 3 dlr. 2 ort 8 skil. Johns far var ikke nevnt i skiftet, så man kan gå ut fra at faren døde mellom 1731 og 1737. Brukeren som tok over etter John er ikke i slekt med meg. Erik Johnsen og Marit Ingebrigtsdatter hadde barna: John Eriksen Bolland, f 1697, d 1737. Tok over som bruker etter foreldrene. Marit Eriksdatter Bolland, f 1696. Gift før 1731 med Roald Hansen Løhre, Horg (f 1687, d 1747). Barn: Siri Roaldsdatter Løhre (f 1729, d 1806). Marit Roaldsdatter Løhre (f 1732, d 1796). Ragnhid Eriksdatter Bolland, gift før 1731 med Ole Arensen Nordflå, bodde på Brubakken, Tiller. Berit Eriksdatter, f 1706.	Bolland, Erik Johnsen (I1153)
982	Erik Johnsen tok over Kåsa etter foreldrene i 1773 og dreiv gården til han døde i 1803. Da tok sønnen John Eriksen over. Ved folketellingen 1801 bodde Erik og kona på gården sammen med 3 av barna: Eli 27 år, John 24 år og Guru 15 år. Gården Kåsa var bosatt fra siste halvdel av 1500-tallet, men gården var en innsnevret eiendom, og det var vanskelig å klare seg der. Brukerne satt i fattigslige kår. Det ble også et fattigslig liv for foreldrene til Erik, John Eriksen og Marit Johnsdatter. Erik Johnsen fikk bo der på bare nåden til presten. Da kona Ingeborg Johnsdatter døde i 1803, var det et underskudd i boet på over 53 rdr. Sønnen John Eriksen så seg ikke råd til å kjøpe gården da den ble til salgs i 1822, men tok kår til familien sin. Opplysningsvesenets Fond (som til sist realiserte kirkegodset) solgte Kåsa i 1822.	Kåsen, Erik Johnsen (I810)
983	Erik Johnsen var gift med Marit Johansdatter Meistad. De var bondefolk på gården Aunet på Geitastranda.	Halsen, Erik Johansen (I3109)
984	Erik levde i 1665.	Evjen, Erik Halvorsen (I1457)
985	Erik Mortensen Samdal, f 1638, d 1713. Gift med Brønhild Iversdatter Einum, f 1644, d 1712. Bønder på Einum.	Samdal, Erik Mortensen (80900862)
986	Erik og Ingrid fikk 9 barn: Barbara Eriksdatter Nese, f før 1763. Anna Eriksdatter Nese, f 14.02.1779. Johannes Eriksen Nese Ole Eriksen Nese Sigrid Eriksdatter d.e. Nese, f 1767. Ingebrigt Eriksen Sjur Eriksen Anna Eriksdatter, f 10.1782. Sigrid Eriksdatter d.y. Nese, f 02.1777.	Åse, Erik Guttormsen (48006384)
987	Erik Olsen var vanfør. Ved folketellingen 1801 bodde han hjemme sammen mora og brødrene Ole og Ivar. Broren Ole hadde tatt over plassen etter foreldrene, var gift og hadde ei datter på ett år.	Blåhammer, Erik Olsen (81817596)
988	Erik Pedersen Onsøyen, f 1685.	Onsøyen, Erik Pedersen (84863478)
989	Erik Pedersen Onsøyen, f 1695, d 1736 på Grøset. Gift i 1717 med Marit Thomasdatter Lerdal, f ca. 1686 på Lerdal, d 1764 på Grøset.	Onsøyen, Erik Pedersen (44794719)
990	Erik Persen Rian, f ca. 1692 på Ner-Rian i Børsa, d 1761. Gift 1726 med Kari Olsdatter Ljåkleiv, f ca. 1685, d 1756. Kari tok over hjemgården Framigården Ljåkleiv fra Ivar Karlsen, som visstnok var stefaren. Bondefolk der fra 1726–1753. Fikk en datter i 1728 som var vanfør.	Rian, Erik Persen (53041200)
991	Erik Simensen som var bruker på Sør-Husby omkring 1690, var kanskje sønnen.	Husby, Erik Simensen (69115344)
992	Erik Sivertsen var sønn til Sivert Colbensen Sundlisæter (f 1656, d 1709. Erik ble gift ca. 1722 med Marit Sivertsdatter Bjerkenås. De fikk 3 barn.	Sundlisæter Krigsvold, Erik Sivertsen (32011915)
993	Erik Sjursen var fra Konstad i Skaun. Kom til Eidslia da han giftet seg med Berit Pålsdatter. De tok over hjemgården hennes fra 1718 og drev til 1750. Erik ble kalt Stor-Erik fordi han hadde en yngre bror som også het Erik.	Konstad Eidsli, Erik Sjursen (63914432)
994	Erik tok over en part av gården Klefstad etter sin far, Anders Klefstad, f ca. 1625, d 1685. Erik var gift to ganger. Gift I med Guri, d før 1684. En datter Karen Eriksdatter, f c. 1681, d 1736 på Høyem Halsteingård. Gift II i 1684 med Siri Olsdatter, f ca. 1656. De fikk 3 barn.	Klefstad, Erik Andersen (60833582)
995	Erik tok over gården etter faren.	Stornæve, Erik Olsen (I3340)
996	Erik var bonde på gården Moan, Støren, fra 1840 til 1875. Erik døde 10. februar 1894, 88 år gammel, på Moan. Begravelse i Støren kirke 24. februar 1894. Erik tok over gården Moan på Støren etter foreldrene da han ble voksen. Han giftet seg 25. oktober 1825 i Støren kirke, 21 år gammel, med Kari Larsdatter Hugdal, 26 år. Forlovere var Ole Mikkelsen Moum og Lars Jensen Hugdal (Skjærli). Erik var oppsatt av at han ville bli selveier av gården. Den 14. februar 1840 fikk han skjøte på gård og grunn med kong Carl Johans underskrift, men kjøpet kostet ham 900 speciedaler. Han lånte 900 daler av Vår Frue Kirke og 300 av Potet-Halvor i Rogstadrønningen. 20 år etter kjøpet var det 86 mål dyrkajord på gården og han hadde 2 hester, 14 melkekyr og 25 sauer. I tillegg måtte han slå ca. 60 lass fjellhøy. Sommeren 1873 døde Kari – og Erik nærmet seg 70 år og han ville gi fra seg. Eldste sønnen Ole hadde dårlig helse, han var «kleinhelsug» og dermed ble det nestemann, Lars, som fikk skjøte vinteren 1875. Det er etterkommere av Kari og Erik som fortsatt driver gården (pr. 1963). Kari og Erik fikk 11 barn, 2 døde som spebarn: 1. Marit Eriksdatter Moum, f 04.01.1826, d 02.06.1907. Gift med Ole Olsen Haugen. Bondefolk i Nordstu på Haugen. 2. Ole Eriksen Moum, f 19.08.1827, d 1909. Dreiv som skogsarbeider og hadde kår av gården. Ole var «kleinhelsug» (dårlig helse). 3. Anne Eriksdatter Moum, f 19.03.1829, d 01.04.1829. 4. Anne Eriksdatter Moum, f 24.03.1830, d 01.09.1887. Gift med Ingebrigt Olsen Økdal. Bondefolk i Soknedal. 5. Ane Eriksdatter Moum, f 10.02.1832, d 1918. Gift med Ole Olsen Økdal. Husmannsfolk under Moan. 6. Gjertrud Eriksdatter Moum, f 22.01.1834, d 24.01.1834. 7. Kari Eriksdatter Moum, f 07.06.1835, d 14.02.1900. (Margits mormor.) 8. Kjersti Eriksdatter Moum, f 02.02.1838, d 1918. Gift med Haldor Knutsen Stenbro. Bondefolk i Soknedal. 9. Marit Eriksdatter Moum, f 25.06.1840, d 16.05.1928. Gift med Bersvend Hildebrandsen Dyrvoll, f 21.03.1828, d 06.06.1914. Bondefolk i Budalen. 10. Lars Eriksen Moum, f 21.07.1842, d 04.04.1908. Tok over gården Moan etter foreldrene, dreiv der fra 1875 til 1908. Gift 1875 med Ingrid Olsdatter Kjøttrø fra Soknedal, f 1847, d 1938. 11. Jens Eriksen Moum, f 21.07.1846, d 09.04.1925. Gift med Ingrid Knutsdatter Stenbro fra Soknedal. Slo seg ned på Hongrøskroa som småbrukere, dreiv fra 1882 til 1906. Bopel i 1906 Kirkestien, Flå.	Moum, Erik Olsen (I82)
997	Erik var gift med Ingeborg Anna Hansdatter Leangen fra Åsen. De bodde på Brubakken på Børsøra. De hadde minst to barn: 1. Johan Herman Eriksen Brobakk, f 01.02.1867, d 1937 i Børsa. 2. Mina Margrethe Eriksdatter, f 1854. Mitt slektskap til Erik Johnsen er dokumentert gjennom DNA-treff med Eriks tippoldebarn, Frithjof Fjellvær Olsen, 61–70 år i 2021 (min 5-femming). Frithjofs familie har egen slektside på MyHeritage (administrert av Espen Fjellvær Olsen) hvor Frithjofs forfedre er: Far: Frithjof Olsen sr., f 02.08.1920, d 22.07.2008. Farfar: Ole Frithjof Olsen, f 14.07.1883, d 16.04.1946. Oldemor: Mina Margrethe Eriksdatter Eli, f 1854. Tippoldefar: Erik Johnsen Børsøren, f 31.10.1829, d 17.11.1902.	Børsøren, Erik Johnsen (I2227)
998	Erik var husbonde, gift med Ella Johansdotter Kuitu, de hadde sønnene Jöns og Heikki.	Kuitu Tuoppa, Erik Henriksson (83307264)
999	Erika var fra Garverhaug, Dahl-Østre på Ytterøya. Gift med Paul Berntsen og var plassfolk på Tautra.	Dahl, Erika Edvardsdatter (I1983)
1000	Erlend Jensen tok over Nordgården (farsgården) etter sin bror, Knut Jensen, som døde før 1630. Erlend drev gården sammen broren Per Jensen. Gift med Dordi som trolig var fra Sør-Bogen. De fikk 5 barn.	Vinsnes, Erlend Jensen (I1299)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater