| Notater |
- Helge Jørgensen ble født i 1631. Det er uvisst hvem foreldrene var og hvor Helge vokste opp.
Helge nevnes første gang i 1690 som bruker på Rye Oppigård og Rabben på Byneset.
Han døde i 1705 på Rye Oppigård på Byneset, 74 år gammel.
Helge var gift to ganger: Gift I med Anne Bengtsdatter og II med Randi, f ca. 1620–32, d 1702. Det finnes ingen dokumentasjon om hvem av dem som var barnas mor.
Helge og kona fikk en sønn i 1658, men det er uvisst hvor de bodde da. Det går hele 32 år før Helge nevnes som en av to brukere på Rye i 1690. Helge er da bruker på Rye Oppigård og Rabben, og Anders Rye er bruker på Rye Mellom og Sandan (som da var øde).
Fra et ting på Byneset i 1696 heter det: «Helge Ryes paaboende gaard Rye bruges hannem og hans sønn Bent imellom som er rytter. Er saaledes Rye efter alt 4 1/2 spand, deraf har faderen bøxlet 2 spand 19/3 1681. Samme 2 spand er af Comissionen udlagt til ryttergaard. Sønnen Bent har bøxel paa 1 spand før han ble ryrter 10/1 1688. De 1 1/2 spand uten bøxel bruges af dem begge for en viss aarlig affgifft.»
På samme ting ble ødegården Rye med skyld 1 spand som var kongens eiendom og som var brukt mot en skatteavgift, frembudt til en som ville overta den uten skyld, men ingen var interessert, lot det til.
Ved folketellingen i 1701 var Helge 70 år og bruker av Rye sammen med sønnen Bent. Helge bygslet Rye Oppigård og Rabben som var dragongård. Følgende barn var registrert: Bent (40 år), Mons (30 år) og Jørgen (24 år). Bare gutter var registrert ved folketellingen, så det var nok flere barn i familien.
Fram til Helge døde i 1705 var Bent og Helge Rye bygslere av hele Rye, men i 1706 overtok en Ole Johnsen bygselen av Rye Mellom som var et av de tre Rye-brukene,.
Gården Rye etablert på 500-tallet
Gårdsnavnet Rye er en sammensetning med vin, «eng eller beitemark», mens førsteleddet enten kan være rud, «rydning», ruga, «dynge» eller kornslaget rug. Vin-navnene kan gå tilbake til rundt år 0, men har vært produktive over er langt tidsrom, til rundt år 1000. Rye ligger som nabogård til By, og er trolig skilt ut fra denne alt i eldre jernalder. Dette betyr at Rye må være etablert som egen driftsenhet før midten av 500-tallet.
I Aslak Bolts jordebok fra rundt 1430 omtales tre bruk på Rye, og disse var bygslet for til sammen 2 spann og 1 øre. De tre Rye-gårdene var i 1661 skyldsatt for til sammen 6 spann, og gården var krongods. Høy landskyld og høy bruksdeling underbygger inntrykket av at Rye hører med i det eldste sjiktet av gårder i denne delen av bygda.
Helge fikk 3 barn som er kjent, i følge manntallet 1701 (døtre ikke nevnt):
1. Bent Helgesen Rye, f 1658, d 1747. Tok over gården Rye. Tidligere rytter. Gift med Berit Johnsdatter, f 1668, d 1765. (Odds 5 x tippoldefar.)
2. Mons Helgesen Rye, f 1671, d 1733 på Hangerås. Mons var ved militsen sønnafjells da han skulle gifte seg og fikk permisjon for anledningen av kaptein Tønder. Gift i 1702 med Maren Andersdatter By, f 1679 på By, d 1758 på Hangerås.
3. Jørgen Helgesen Rye, f 1677. Var utdannet militær, senere muligens vekter i Trondheim.
|