Helge Jørgensen Rye^[1]

1631 - 1705  (74 år)

• Navn	Helge Jørgensen Rye
  Fødsel	1631
  Kjønn	Mann
  Død	1705	Rye Oppigård, Byneset, Trondheim, , Norge
  CREA	03 Okt 2021
  Person ID	21093458	Høves slekt
  Sist endret	3 Okt 2021

  
  

  CREA	03 Okt 2021
  Barn	1. Bent Helgesen Rye,   f. 1658, Rye Oppigård, Byneset, Trondheim, , Norge d. 1747, Rye Oppigård, Byneset, Trondheim, , Norge (Alder 89 år)   2. Mons Helgesen Rye,   f. 1671   d. 1733, Hangerås, Byneset, , Trøndelag, Norge (Alder 62 år)
  Sist endret	10 Sep 2024
  Famile ID	59809348	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Hendelseskart

  Død - 1705 - Rye Oppigård, Byneset, Trondheim, , Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Helge nevnes som en av to brukere på Rye i 1690. Helge Jørgensen Rye har Rye Oppigård og Rabben, og Anders Rye bruker Rye Mellom og Sandan (som da var øde). Ved Manntallet i 1701 var Helge bruker av Rye sammen med sønnen Bent. Folketellingen (Manntallet) i 1701 over mannspersoner og gutter over 2 år viser: Helge Jørgensen Rye, 70 år, (død 1705) bygsler Rye Oppigard og Rabben - dragongård. Barn, som er nevnt ved Folketellingen 1701. Folketellingen registrerte kun mannspersoner over 2 år, så det var nok flere barn i familen: 1. Bent Helgesen, 40 år, tidligere Rytter og bygsler sammen med sin far. 2. Mogens (Mons) Helgesen, 30 år og soldat. (Kom senere til Hangeråsen). 3. Jørgen Helgesen, 24 år. Tjenestegjør i militsen sønnenfjelds. Frem til 1706 var Bent og Helge Rye bygslere av hele Rye, men da overtok Ole Johnsen bygselen over Rye Mellom. I 1723 er det ny matrikulering som viser: Rye Oppigard: Dragonkvarter med soldatlegd. Utlagt til tjenestehold i 1689 for Gauldalske kompagni. Oppsitter Bent Helgesen Rye. Eiere Assistentråd Schøller 1 sp. 2 øre og Byneset kirke 1 øre, tilsammen 2 spann. Bent Helgesen bygsler også Rabben 1 spann. Eier her er også Schøller. I 1730: Tinglest skjøte fra Schøller til Helge Bentsen Rye på Oppigard 1 spann 2 øre, salgssum 280 riksdaler. Byneset kirkes part er holdt utenfor handelen. I 1732 tinglest skjøte på Rabben 1 spann til Helge Rye for 265 riksdaler, et beløp han delvis måtte låne av sogneprest Krantz. Bent og Helge Rye hadde imidlertid fortsatt leiet Kristspannet eller Bispespannet som er Rye Sanden. Men i 1729 kjøpte Ole Johnsen bygselsretten til Sanden. Dette førte til sak i Tinget, og sorenskriverens kjennelse ble at Bent Rye ble Ole Ryes leilending. I 1735 reiste Ole Johnsen åbosforretning på Tinget ovenfor Bent Helgesen og sønnen Helge Bentsen. Han ville vite hvor husene, stue, fehus og stall på gården Sanden var blitt av mens Bent Helgesen var bygsler. Helge Rye svarte da på Tinget at landdrotten, ham selv og hans far Bent hadde delt husene mellom seg, og at før hadde Sanden "vært så godt som øde for bygninger til fornødenhet på denne gard som Ole Jonsen har bekommet". Ole Johnsen ville imidlertid føre tingsvitner på at Bent Helgesen hadde latt bygningene forfalle. Helge Bentsen kom derfor med en kontrastevning, han støttet seg til kongelig forordning av 1723 om leilendingers forkjøpsrett, og at han og hans far var blitt forbigått ved Ole Johnsens kjøp i 1729. Han var imidlertid villig til å kjøpe Sanden for 120 riksdaler (det samme beløp som Ole Johnsen hadde betalt) hvis Ole Johnsen ville utlevere skjøte. Ole Johnsen avslo, og forlangte selgeren assistentråd Schøller stevnet for å forsvare forbigåelsen. Det fremgår ikke noen dom i åbosaken, men sorenskriveren konkluderer med at Helge Rye er Ole Ryes leilending. Helge Bentsen Rye viste i all sin ferd at han var storbonden på Rye. Han var en av de ledende menn i bygden, og at han i tillegg var gift med en av lensmannsdøtrene gav også rang og respekt. Ole Johnsen Rye ble en aktet og ikke minst holden mann. Foruten Rye Mellom, Kristengård inkl. Rønningen 1 sp. 1 øre 12 marklag og Sanden 1 spann, kjøpte han i 1722 Bodsberg Østre av sin bror, som også het Ole, f 1674. Fra et ting på Byneset i 1696 heter det: "Helge Ryes paaboende gaard Rye bruges hannem og hans sønn Bent imellom som er rytter. Er saaledes Rye efter alt 4 1/2 spand, deraf har faderen bøxlet 2 spand 19/3 1681. Samme 2 spand er af Comissionen udlagt til ryttergaard. Sønnen Bent har bøxel paa 1 spand før han ble ryrter 10/1 1688. De 1 1/2 spand uten bøxel bruges af dem begge for en viss aarlig affgifft." På samme ting ble ødegården Rye med skyld 1 spand som var kongens eiendom og som var brukt mot en skatteavgift, frembudt til en som ville overta den uten skyld, men ingen var interessert, lot det til. Helge er nevnt med 2 koner, men det finnes ingen dokumentasjon om hvem av dem som var barnas mor. 1. kone: Anne Bengtsdatter. 2. kone: Randi, f ca. 1620–32, d 1702. Helge fikk 3 barn som er kjent, i følge manntallet 1701: 1. Bent Helgesen, f 1658, d 1747. Se også neste gårdmann. Gift med Berit Johnsdatter, f 1668, d 1765. 2. Jørgen Helgesen, f 1667. Var utdannet militær, senere muligens vekter i Trondheim. 3. Mons Helgesen, f 1671, d 1733 på Hangerås. Mons var ved militsen sønnafjells da han skulle gifte seg og fikk permisjon for anledningen av kaptein Tønder. Gift i 1702 med Maren Andersdatter By, f 1679 på By, d 1758 på Hangerås. Rye Gårdsnavnet Rye er en sammensetning med vin, "eng eller beitemark", mens førsteleddet enten kan være rud, "rydning", ruga, "dynge" eller kornslaget rug. Vin-navnene kan gå tilbake til rundt Kristi fødsel, men har vært produktive over er langt tidsrom, til rundt år 1000. Rye ligger som nabogård til By, og er trolig skilt ut fra denne alt i eldre jernalder. Dette betyr at Rye må være etablert som egen driftsenhet før midten av 500-tallet. I Aslak Bolts jordebok fra rundt 1430 omtales tre bruk på Rye, og disse var bygslet for til sammen 2 spann og 1 øre. De tre Rye-gårdene var i 1661 skyldsatt for til sammen 6 spann, og gården var krongods. Høy landskyld og høy bruksdeling underbygger inntrykket av at Rye hører med i det eldste sjiktet av gårder i denne delen av bygda.

  
  

• Kilder

  [61590096] Ole Arnfinn By, Arne Håbjørg, Martin Husby, Byneset Bygdebok, bind 2, (Bygdebok), 511–514 (Troverdighet: 2).