Eidsvollmann Lars Larsen Forset^{[1, 2]}

1759 - 1839  (80 år)

• Navn	Lars Larsen Forset
  Prefiks	Eidsvollmann
  Fødsel	1759	Forset, Klæbu, Trondheim, , Norge
  Dåp	09 Des 1759	Klæbu kirke, Trondheim, , Norge
  Kjønn	Mann
  Død	12 Feb 1839	Forset, Klæbu, Trondheim, , Norge
  Begravelse	05 Mar 1839	Klæbu kirke, Trondheim, , Norge
  CREA	17 Mai 2021
  _FID	K8F7-GWB
  Person ID	24031781	Høves slekt
  Sist endret	11 Feb 2024

  
  

  Far	Lars Larsen Forset,   f. 1731, Forset, Klæbu, Trondheim, , Norge d. 1812, Forset, Klæbu, Trondheim, , Norge (Alder 81 år)
  Mor	Kirsti Paulsdatter Rønningen,   f. 1727   d. 1773, Forset, Klæbu, Trondheim, , Norge (Alder 46 år)
  CREA	17 Mai 2021
  Famile ID	11206616	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Anne Bjørnsdatter Solem,   f. 1770, Solem, , Trøndelag, Norge d. 22 Feb 1839, Klæbu Prestegjeld, , Trøndelag, Norge (Alder 69 år)
  Ekteskap	23 Sep 1792	Klæbu Prestegjeld, Trondheim, , Norge
  CREA	17 Mai 2021
  Barn	1. Lars Larsen Forset,   f. 17 Jul 1793, Forset, Klæbu, Trondheim, , Norge d. 25 Apr 1870, Klæbu Prestegjeld, , Trøndelag, Norge (Alder 76 år)
  Sist endret	22 Sep 2023
  Famile ID	71195074	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1759 - Forset, Klæbu, Trondheim, , Norge Dåp - 09 Des 1759 - Klæbu kirke, Trondheim, , Norge Ekteskap - 23 Sep 1792 - Klæbu Prestegjeld, Trondheim, , Norge Død - 12 Feb 1839 - Forset, Klæbu, Trondheim, , Norge Begravelse - 05 Mar 1839 - Klæbu kirke, Trondheim, , Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Bilder

  Lars Larsen Forset Eidsvollmann

  
  

• Notater

  Lars Larsen vokste opp på gården Forset i Klæbu. I 1773 herjet en blodsott i bygda. Lars og broren Paul berget livet fordi de var på sætra. Mora og 4 av søsknene omkom. Lars er mest kjent som "Eidsvollmannen" fordi han deltok som representant på Eidsvollmøtet i 1814. Margits tipp-tipp-oldefar Ole Larsen Holum Svardal, f 1751, d 1802, er tremenning med «Eidsvollsmannen» fra Klæbu, Lars Larsen Forset, f 1759, d 12.02.1839. Ole Larsens farmor var søster til Lars sin farfar. De vokste opp på gården Forset i Klæbu. Gården gikk fra far til sønn og Lars tok over etter sin far, og fikk skjøte på gården i 1788. Lars Larsen gikk for å være en særs allsidig og dugandes mann. Han ble ofte rådspurt om mange ting langt utenfor Klæbu. Som snekker har han etterlatt seg et varig minne i Klæbu kirke, som han og faren bygde i 1789. Han bygde også flere bruer, dam over Nidelva ved Nordset, mange stuebygninger som fremdeles står (1973) og mange klokkekasser og skap. Han tok over som klokker etter faren og var dessuten en kjent og dugende lærer som også var etterspurt av elever fra andre bygder. Benevnelsen «Eidsvollsmannen» fikk han naturlig nok fordi han var utsending til det historiske møtet på Eidsvoll i 1814. Lars Larsen var en av 112 representanter i Riksforsamlingen som utarbeidet den norske Grunnloven. På utsendingsmøtet i Melhus 28. mars 1814 ble han valgt som 1. representant for Søndre Trondhjems Amt. Sorenskriver Anders Rambech, Orkdal, ble nr. 2 og sogneprest Jacob Hersleb Darre, Klæbu, nr. 3. De rei til hest over Dovre og brukte 8 dager på turen. Som første representant ble det han som bar fram fullmaktene fra valgmøtet til prins Christian Frederik, og ble satt på 1. plassen for de 3 representantene i salen. På Eidsvoll var han med i flere komitéer og medlem av deputasjonen til den nyvalgte kongen 17. mai 1814. Da grunnloven skulle skrives under, passet både sogneprest Darre og sorenskriver Rambech å skrive under før Forset. De 2 embetsmenn ville vel ikke stå etter en bonde, enda det skulle ha vært i den valgte rekkefølge. Lars var Danebrogsmann som faren (en betegnelse for innehaver av den danske ordenen Dannebrogordenens hederstegn, opprinnelig innstiftet i 1808 under navnet Dannebrogsmennenes hederstegn). Det var også Lars sitt verk at Klæbu fikk sitt bygdemagasin. Dette ble reist på Tanem. De som hadde ansvaret for bygdemagasin for Strinda, ville først se hvordan planene for magasinet i Klæbu virket, før de gikk i gang. Klokker Forset var en genial mann som de hadde den største respekt for, sa de. Lars ble gift i 1792 med tremenningen sin, Anne Bjørnsdatter Solem, f 1770, d 1839. De fikk 11 barn og sønnen Lars Larsen, f 1793, d 1870, tok over gården etter foreldrene. Det er etterkommere i direkte far sønn-linje som fortsatt driver gården Forset i Klæbu.

  
  

• Kilder

  [45130547] Ola Tulluan, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081207050, (Bygdebok), 440–443 (Troverdighet: 2). [70245853] Eidsvollsmennenes etterkommere (Descendants of the Eidsvoll men).