Berit Bentsdatter d.e. Rye^[1]

1692 - 1779  (87 år)

• Navn	Berit Bentsdatter d.e. Rye
  Fødsel	1692	Rye Oppigård, Byneset,Trondheim,,Norge
  Kjønn	Kvinne
  Død	1779	Onsøyen, Byneset,Trondheim,,Norge
  CREA	30 Sep 2021
  Name	Beret
  Name	Onsøyen
  Occupation	Onsøyen, Byneset,Trondheim,,Norge
  	Bondekone
  Person ID	28468464	Høves slekt
  Sist endret	1 Feb 2026

  
  

  Far	Bent Helgesen Rye,   f. 1658, Rye Oppigård, Byneset,Trondheim,,Norge d. 1747, Rye Oppigård, Byneset,Trondheim,,Norge (Alder 89 år)
  Mor	Berit Johnsdatter _____,   f. 1668   d. 1765, Rye Oppigård, Byneset,Trondheim,,Norge (Alder 97 år)
  CREA	03 Okt 2021
  Famile ID	74699742	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	John Pedersen Onsøyen,   f. 1691, Sagberget, Byneset,Trondheim,,Norge d. 1768, Onsøyen, Byneset,Trondheim,,Norge (Alder 77 år)
  Ekteskap	1719	Byneset kirke,Trondheim,,Norge
  CREA	30 Sep 2021
  Barn	1. Karen Johnsdatter Onsøyen,   f. 1720, Onsøyen, Byneset,Trondheim,,Norge d. 1805, Haugen, Byneset,Trondheim,,Norge (Alder 85 år)   2. Peder Johnsen Onsøyen,   f. 1722, Onsøyen, Byneset,Trondheim,,Norge d. 1773, Byneset,Trondheim,,Norge (Alder 51 år)   3. Bent Johnsen Onsøyen,   f. 1724, Onsøyen, Byneset,Trondheim,,Norge d. 1770, Lerdal, Byneset,Trondheim,,Norge (Alder 46 år)   4. Berit Johnsdatter Onsøyen,   f. 1727, Onsøyen, Byneset,Trondheim,,Norge d. 1794, Engen, Byneset,Trondheim,,Norge (Alder 67 år)   5. Randi Johnsdatter Onsøyen,   f. 1729, Onsøyen, Byneset,Trondheim,,Norge d. 1770, Høstad Søndre, Byneset,Trondheim,,Norge (Alder 41 år)   6. Anna Johnsdatter Onsøyen,   f. 1731, Onsøyen, Byneset,Trondheim,,Norge   7. John Johnsen Onsøyen,   f. 1734, Onsøyen, Byneset,Trondheim,,Norge d. 1785, Onsøyen, Byneset,Trondheim,,Norge (Alder 51 år)
  Famile ID	94945592	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	30 Sep 2021

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1692 - Rye Oppigård, Byneset,Trondheim,,Norge Ekteskap - 1719 - Byneset kirke,Trondheim,,Norge Død - 1779 - Onsøyen, Byneset,Trondheim,,Norge Occupation - Bondekone - - Onsøyen, Byneset,Trondheim,,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Berit vokste opp på Rye Oppigård på Byneset. Hun ble gift med John Pedersen og de var bondefolk på Onsøyen på Byneset. Det var Berits farfar, Helge Jørgensen, f ca. 1631, d 1705, som var første kjente bruker på Rye av mine aner. Han bygslet da Rye Oppigård og Rabben. I 1701 var Berits far blitt bruker sammen sin far. Fram til 1706 var Berits far og farfar bygslere av hele Rye, men da overtok en Ole Johnsen bygselen av Rye Mellom. Det var Berits bror Helge Bentsen som tok over hjemgården etter foreldrene. Det sies om han at han i all sin ferd viste at han var storbonden på Rye. Han var en av de ledende menn i bygda, og at han i tillegg var gift med en av lensmannsdøtrene fra nabogården By ga også rang og respekt. Rye Gårdsnavnet Rye er en sammensetning med vin, «eng eller beitemark», mens førsteleddet enten kan være rud, «rydning», ruga, «dynge» eller kornslaget rug. Vin-navnene kan gå tilbake til rundt år 0, men har vært produktive over er langt tidsrom, til rundt år 1000. Rye ligger som nabogård til By, og er trolig skilt ut fra denne alt i eldre jernalder. Dette betyr at Rye må være etablert som egen driftsenhet før midten av 500-tallet. I sagaen om Håkon Håkonsson (konge 1217–1263) kan vi lese om Hallkjell på Rye, som stod på hertug Skule Bårdssons side i dennes stridigheter med kong Håkon. Hallkjell på Rye var med i hertugens siste kamp, som endte med at Skule og mange av hans menn falt ved Elgeseter kloster i Nidaros. Hallkjell var blant de «trauste menn» som falt omkring «sin fræge hovding», slik dette formuleres av sagaforfatteren. Mange trønderske menn tok del i borgerkrigstidens stridigheter. Under kong Håkon Håkonsson er det de siste etterdønningene av disse kampene som finner sted. At tønderne heller Støttet hertug Skule enn Håkon Håkonsson, er ikke urimelig, all den tid kong Håkon ble oppfattet som en vestlandskonge i sterkere grad enn en samlende figur for landet som helhet. I Aslak Bolts jordebok fra rundt 1430 omtales tre bruk på Rye, og disse var bygslet for til sammen 2 spann og 1 øre. De tre Rye-gårdene var i 1661 skyldsatt for til sammen 6 spann, og gården var krongods. Høy landskyld og høy bruksdeling underbygger inntrykket av at Rye hører med i det eldste sjiktet av gårder i denne delen av bygda.

  
  

• Kilder

  [61590096] Ole Arnfinn By, Arne Håbjørg, Martin Husby, Byneset Bygdebok, bind 2, (Bygdebok), 485, 514 (Troverdighet: 2).