Henrik Thomasen (Qvæn) Lillestrømmen^[1]

1688 - 1776  (88 år)

• Navn	Henrik Thomasen (Qvæn) Lillestrømmen
  Fødsel	1688	Torne Lappmark,,Norrbottens län,Sverige
  	Torne lappmark, historisk såkalt lappmark i svensk Lappland, Norrbottens län omkring Torneälvens nedslagsfelt. Torne Lappmark omfattet sognene Karesuando og Jukkasjärvi, det vil si nåværende Kiruna kommune i det nordligste Lappland på grensen mot Finland og Norge med Treriksrøysa lengst i nord (Wikipedia).
  Kjønn	Mann
  Død	1776	Lillestraumen,Kvænangen,Troms,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Nasjonalitet	Kvæn
  Reference Number	MH:I2390
  Person ID	4011944	Høves slekt
  Sist endret	25 Jul 2026

  
  

  Familie	Ane Olsdatter (Qvæn),   f. ca. 1700, Tornedalen,,,Finland d. 10.1784, Årøya,Kvænangen,Troms,Norge (Alder 84 år)
  Notater	Referansenummer: MH:F763
  Barn	1. Thomas Henriksen Lillestrømmen,   f. 1722, Årøya,Kvænangen,Troms,Norge d. 26 Des 1805, Lillestraumen,Kvænangen,Troms,Norge (Alder 83 år)   2. Ole Henriksen Lillestrømmen Storbukt,   f. ca. 1725   3. Ellen Henriksdatter (Qvæn) Lillestrømmen,   f. ca. 1732, Lillestraumen,Kvænangen,Troms,Norge d. ca. 05.1817, Sekkemo,Kvænangen,Troms,Norge (Alder 85 år)
  Famile ID	F939	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	15 Feb 2020

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1688 - Torne Lappmark,,Norrbottens län,Sverige Død - 1776 - Lillestraumen,Kvænangen,Troms,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  ChatGPT: Det ser ut til at Henrik Thomasen Qvæn (ca. 1688–etter 1743) tilhørte den aller første bølgen av kvenske nybyggere som slo seg ned i Kvænangen. Den viktigste samtidige kilden til denne innvandringen er offiseren og grensekommissæren Peter Schnitler, som i sine grenseeksaminasjonsprotokoller fra 1740-årene gjenga forklaringer fra både embetsmenn og innbyggerne selv. Han skriver at våren 1743 kom fire familier fra Torne lappmark til Kvænangen, og at de selv oppga hungersnød som årsaken til at de forlot hjemlandet. Samtidig viser Schnitler at bildet var mer sammensatt. Han peker på at den lange uroen under og etter Den store nordiske krig (1700–1721) førte til store ødeleggelser i Tornedalen. Russiske angrep i 1710-årene, kombinert med dårlige avlinger og matmangel, gjorde livsvilkårene vanskelige. Mange kvener kjente dessuten allerede Lyngen- og Kvænangen-området gjennom sesongfiske og handel. Da forholdene ble uholdbare hjemme, var terskelen derfor lavere for å flytte permanent til norsk side. Dersom Henrik Thomasen virkelig var født i Torne lappmark i 1688, var han omkring 55 år gammel da han kom til Kvænangen. Han må derfor ha hatt en familie og betydelig erfaring som bonde eller fisker. Det passer godt med mønsteret for den første kvenske innvandringen: det var ikke unge eventyrere, men etablerte familier som søkte nye livsmuligheter. De første kvenene fikk vanligvis rydde jord i fjordbotnene. Norske myndigheter ønsket bosetting i disse områdene fordi de styrket den norske tilstedeværelsen langs grensen og bidro til å utnytte jord- og fiskeressursene. Kvenene var kjent for å være dyktige jordryddere og kombinerte jordbruk med fiske. For Henrik Thomasens etterkommere kan dette ha hatt stor betydning. Mange av de kvenske slektene som senere ble dominerende i Kvænangen, kan spores tilbake til nettopp disse første nybyggerfamiliene på 1740-tallet. Det er derfor sannsynlig at Henrik er en av stamfedrene til en betydelig del av den senere kvenske befolkningen i området. En liten nyanse Opplysningen om at Henrik var “en av de fire første kvæn-familiene” bygger på lokalhistorisk tradisjon og Schnitlers omtale av fire familier. Vi kan med stor sikkerhet si at han var blant de aller første permanente kvenske bosetterne i Kvænangen, men den eksakte sammensetningen av disse fire familiene kan være vanskelig å dokumentere fullt ut fordi kirkebøkene og andre samtidige kilder er sparsomme. ___ Det første jeg vil påpeke er at opplysningen “født i Torne lappmark” er litt problematisk. På slutten av 1600-tallet brukte man betegnelsene Torne lappmark og Tornedalen noe om hverandre, men de var ikke det samme. * Torne lappmark omfattet de samiske innlandsområdene, blant annet Jukkasjärvi, Karesuando og Enontekis. * Tornedalen var jordbruksbygdene langs Torneelva, som Pajala, Övertorneå og Nedertorneå. Dersom Henrik var bonde, slik alt tyder på, er det faktisk mer sannsynlig at han kom fra en av bygdene i Tornedalen enn fra den egentlige lappmarken. Dette må undersøkes nærmere. Det du forteller om reisen er også svært interessant: «Henrik var godt over 50 år da han og familien ble skysset over til Kvænangen av reindriftssamene under vårflyttingen i 1743.» Dette stemmer godt med den gamle flytteruta. Reindriftssamene fulgte hvert år trekkveiene fra vinterbeitene i Sverige og Finland til sommerbeitene ved kysten av Troms og Finnmark. Familien behøvde derfor ikke å finne en egen rute over fjellet; de kunne følge et etablert nettverk av samiske flyttelag. Det sier også noe om kontakten mellom kvener og samer lenge før de slo seg ned i Norge. Det jeg tror kan rekonstrueres Jeg mener vi bør arbeide bakover fra 1743. 1. Henriks familie Kartlegge: * kona * alle barna * alder på barna * når de sannsynligvis er født. Barna peker ofte mot hvilken svenske eller finske menighet familien kom fra. 2. Hjemstedet Hvis Henrik virkelig var født omkring 1688, bør han finnes i: * mantalslängder * skattelister * kommunionbøker * kirkebøker fra omkring 1705–1743. Sverige har usedvanlig gode kilder fra denne perioden. 3. Hvorfor akkurat Henrik flyttet Jeg er ikke sikker på at «hungersnød» alene forklarer det. En mann på 55 år forlater normalt ikke gården sin dersom han eier jord. Det kan ha vært en kombinasjon av: * flere dårlige avlinger på 1730-tallet * mangel på dyrkbar jord til sønnene * høye skatter * muligheten til å få egen jord i Norge Dette var typisk for mange av de første kvenske nybyggerne. Lillestrømmen At Henrik og sønnen Thomas slo seg ned i Lillestrømmen er også interessant. Det tyder på at Thomas allerede var voksen og kunne etablere egen rydning. Mange av de første kvenske familiene delte seg slik: far og eldste sønn ryddet ett bruk, mens yngre sønner senere ryddet nye plasser. Henrik Thomasen Qvæn var født i 1688 i Torne, Lappmark i Nord-Sverige. Henrik var sannsynligvis en av de 4 første kvæn-familiene som trakk nordover pga "Hungers Nød" i hjemtraktene. Henrik var godt over 50 år da han og familien ble skysset over til Kvænangen av reindriftssamene under vårflyttingen i 1743. Henrik og eldste sønnen Thomas slo seg ned i Lillestrømmen. Stedet ble hetende Virranmokka på finsk, og var ikke noe dårlig valg. I Strømmen var det godt kobbeveide (sel) og muligheter både for nisefangst og fiske, særlig etter sei. På grunn av Kvænangselva var det også godt laksefiske. Ressurser som dette må også ha utgjort en viktig del av næringsgrunnlaget for finnerydningen Årøya, som lå like utenfor Lillestrømmen. Skiftet etter Henrik i 1776 viser at han utnyttet rettighetene i Lillestrømmen. Han etterlot seg 3 laksegarn, 3 småseigarn, 2 nisegarn og 1 sildegarn. Henrik og Ane fikk 4 barn: Thomas Henriksen Beret Henriksdatter Elen Henriksdatter Ole Henriksen

  
  

• Kilder

  [8886904] Fjordfolket i Kvænangen: fra samisk samfunn til norsk utkant 1550–1980, 92–99.