Lars Jakobsen Sæter^[1]

1846 - 1909  (63 år)

• Navn	Lars Jakobsen Sæter
  Fødsel	1846	Sæter, Osen, Trøndelag, Norge
  Kjønn	Mann
  Død	15 Nov 1909	Sæter, Osen, Trøndelag, Norge
  	Drukning
  CREA	13 Des 2018
  Person ID	4851280	Høves slekt
  Sist endret	13 Des 2018

  
  

  Far	Jakob Kornelius Larsen Sæter,   f. 08 Mar 1825, Sætervika, Osen, Trøndelag, Norge d. 14 Okt 1906, Sætervika, Osen, Trøndelag, Norge (Alder 81 år)
  Mor	Anne Pedersdatter Stavholt,   f. 27 Apr 1823   d. 01 Nov 1896, Sæter, Osen, Trøndelag, Norge (Alder 73 år)
  Ekteskap	1846
  CREA	04 Jun 2018
  Famile ID	65658295	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1846 - Sæter, Osen, Trøndelag, Norge Død - 15 Nov 1909 - Sæter, Osen, Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Lars Jakobsen er sønn til forrige bruker på Seter, og kona er datter til Lars Engelbrigtsen i Leka (eller Kolvereid). Lars giftet seg i 1878 med Oline Margrete Larsdatter Skottnes, f 1848, d 1919. Lars overtok halvparten av farens bruk i 1879 og dreiv til han druknet på sjøen i 1909. Prisen var 600 kr., og bruket fikk l.nr. 1a. I 1880 ble Store Singsholmen skyldsatt. Enka etter Lars overtok og var på Seter til hun døde i 1919. Da tok deres datter Anna Julie Larsen Sæter over, f 1885, d 1959. Hun ble gift med Peder Hoff Jensen Kihl. De overlot gården til sønnen og bodde i ei stue på Haugtun, bygd 1946. De flyttet senere til Trondheim. Deres sønn Harald Julian Kihl, f 1913, d 1977, tok over da han giftet seg i 1946 med Aud Nyhagen, f 1925. De fikk 3 barn. Harald solgte bruket ut av slekta i 1955 til Jarle Asbjørn Barland. Om Lars Jakobsen fortelles følgende: Lars Jakobsen var en ivrig fisker, og han var alltid alene på sjøen. Han dro ut tidlig om morgenen, og kom ofte ikke hjem før månen hadde kommet opp. En sein høstdag, antagelig før 1895, var han som vanlig på sjøen. Da han skulle til lands satte han opp seilet. Da kom det en kastvind og kantra båten. Han kom seg opp på båtkvelvet og med slirekniven fikk han stappa et hull i båten så den ble liggene stødigere. Det var fralandsvind, og båten dreiv til havs. Etter noen timer passerte en dampbåt, men det hjalp ikke hvor høyt han ropte, de bare fortsatte uten å oppdage Lars som lå på båtkvelvet. Det var et under at han kom klar alle fall og grunner. Ut på natta snudde vinden til nord-vest, og no dreiv han innover igjen. Ved middagstid neste dag dreiv han i land på stranda ved Hanøy i Flatanger. Han var svært medtatt, men han drog seg opp til nærmeste hus. Han klarte ikke å åpne døra, så han bare skrapa på den. Folket trodde det var hunden som skrapte på døra, og de åpna og Etter ulykken fortsatte Lars med sitt daglige fiske, men holdt seg på land den 15. november hvert år. Det var den dagen han forliste. Men etter 15 år var han klar til å dra ut igjen. Denne dagen i 1909 satt han i ovnskråa og stura, men bestemte seg for å dra ut på fiske. Da kom han bort. I kirkeboka står det riktignok 25.09.1909. Liket ble funnet lenge etter i Sandholmsundet i Buholmene. Han ble gravlagt på Osen kirkegård.

  
  

• Kilder

  [18625932] Sigurd Brattgjerd, https://www.nb.no/items/ebdc6c3668cb04e2e29a1f0d30e94279?page=5&searchText=, (Bygdebok), 21–24 (Troverdighet: 2).