Anders Andersen Kråkmo Sæter^{[1, 2]}

1664 - 05.1737  (~ 73 år)

• Navn	Anders Andersen Kråkmo Sæter
  Fødsel	ca. 1664
  Kjønn	Mann
  Occupation	Fra 1701 til 1716	Ner-Kråkmo, Melhus, Trøndelag, Norge
  	Bonde
  Occupation	Fra 1720 til 1735	Øversætra, Buvika, Trøndelag, Norge
  	Bonde
  Død	05.1737	Øversætra, Buvika, Trøndelag, Norge
  CREA	07 Okt 2018
  _FID	G487-GMT
  Person ID	5467838	Høves slekt
  Sist endret	16 Jul 2021

  
  

  Familie	Brynhild Arntsdatter,   f. ca. 1663   d. 12.1735, Øversætra, Buvika, Trøndelag, Norge (Alder ~ 72 år)
  CREA	07 Okt 2018
  Barn	1. Astrid Andersdatter Kråkmo,   f. 1701, Ner-Kråkmo, Melhus, Trøndelag, Norge   2. Anders Andersen Kråkmo Sæter Ølsholm,   f. 1702, Ner-Kråkmo, Melhus, Trøndelag, Norge d. Ett 1751 (Alder 50 år)   3. Arnt Andersen Kråkmo Sæter,   f. 1704, Ner-Kråkmo, Melhus, Trøndelag, Norge   4. Ole Andersen Kråkmo Sæter,   f. 1705, Ner-Kråkmo, Melhus, Trøndelag, Norge d. 1784, Øversætra, Buvika, Trøndelag, Norge (Alder 79 år)   5. Sivert Andersen Kråkmo Sæter,   f. 1713, Reitan, Snøfugl, Skaun, Trøndelag, Norge
  Famile ID	79978282	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	7 Okt 2018

  
  

• Hendelseskart

  Occupation - Bonde - Fra 1701 til 1716 - Ner-Kråkmo, Melhus, Trøndelag, Norge Occupation - Bonde - Fra 1720 til 1735 - Øversætra, Buvika, Trøndelag, Norge Død - 05.1737 - Øversætra, Buvika, Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Anders Andersen står som bruker av Ner-Kråkmo i Melhus fra 1701–1716. Det var på denne tiden to drivere av gården. Anders dreiv sammen Bersven Steffensen. Bersven døde rundt 1712 og da giftet enka etter Bersven seg med John Simensen. I 1716 tok sønnen til Bersven, Steffen Bersvensen (f ca. 1681, d 1751) over farsbruket etter John og den andre bruksparten etter Anders Andersen. Kråkmo må ha vært en av opphavsgårdene som nabogårdene ble ryddet fra. Både Egga, Tuftan og Rønningen. Kanskje må vi til Øyås, Øy , Husby og Voll for å finne eldre gårder. Nabogården Langørjan er kanskje jevngammel med Kråkmo, mens Grøset og Valset er yngre. Gårdsnavnet Kråkmo er trolig laget av navnet på bekken der, som må ha vært Kråka. Bekkdalen heter fortsatt Kråkdalen. Gårdsnavnet var opprinnelig uten ending, Kråkmo, men har no bestemt uttaleform, Kråkmo´n. Deling av gården i Over- og Ner-Kråkmo er av de eldste gårddelinger i bygda som eksisterer i dag (1975). Vi finner navnet Ner-Kråkmo så tidlig som i midten av 1600-tallet, og det tyder på at det allerede da var to forskjellige bosteder. Det har ikke vært husflytting der så husene står på de opprinnelige tuftene. Fra 1720–1735 finner vi Anders som bruker på gården Øversætra i Buvika. I tiden mellom de var på Ner-Kråkmo og Øversætra var familien husmannsfolk på Reitan under Snøfugl. Sønnen Sivert ble født der – og han tjente på Snøfugl før han ble gift. På Øversætra finner vi drivere tilbake til midten av 1500-tallet. De første driverne var Sæter en hard gård å drive. Etter navnet å tyde er det sannsynlig at gården opprinnelig har vært sæter under annen gård. Så langt tilbake vi kan følge er Sæter nemlig delt i to gårder og i de eldste skriftlige kilder hører de til hver sin godssamling. Eventuell deling må ha foregått en gang i middelalderen. Om vi tenker oss at Sæter alltid har vært todelt, ja, da kan det være at gårdene har vært sæter for to gårder nede i bygda, f. eks. Saltnes øvre og nedre.

  
  

• Kilder

  [S68] Jon O. Snøfugl, Buvikboka, gards- og ættehistorie, 2, (Bygdebok), 233–234 (Troverdighet: 2). [S116] Per O. Rød, https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title=melhusboka, (Bygdebok), 251, 261–262 (Troverdighet: 2).