Notater |
- Mentz Christophersen Darre var født i Trondheim 28. september 1598.
Han var sønn av Christopher Bjørnsen Darre som var rådmann i Trondheim – og i 1625 ble Christopher borgermester i Trondheim. Mentz sin mor var Sophia Mentzdatter Ravensborg, hun var datter av rådmann i Trondheim, Mentz von Ravensborg. Så både Mentz sin far og morfar hadde vært rådmenn i Trondheim.
Mentz Christophersen Darre var sogneprest i Nidarosdomen fra 1630. Han var også første forstander for Børnehuset (Waisenhuset) og legatstifter. Mentz stiftet sammen den danske lensherren i Trondheim, Ouf Parsberg til Jernet, i 1635 drengehuset for "de omløbende posepilter" i Trondheim. Det var denne stiftelsen som senere ble til Waisenhuset, så i Trondhjems Waisenhus's historie har derfor magister Mentz Christophersens navn en ærefull plass.
Mentz sim far, Christopher Bjørnsen, nedstammer fra den gamle norske familien Darre hvor en Thorer Darre forekommer allerede i 1197 som kong Sverres sysselmann i Nordfjord. Han ble drept av baglerne.
En annen, Jon Reidarson Darre, satt i "Norges Riges Raad" i 1388 og var høvedsmann på Bergenshus, senere på Tønsberghus. I 1397 var han med ved innstiftelsen av Kalmar-unionen hvor de tre nordiske riker, Sverige, Damark og Norge ble slått sammen under en konge, Erik av Pommeren. Dronning Margrethe I var til stede der og var den som hadde fått unionen i stand. Jon Reidarson Darre ble av dronning Margrethe opphøyet til Ridder ved denne anledningen.
Mentz Christophersen Darre kom til Odense skole i 1611 og ble utskrevet derfra 4. april 1618. Den 23. oktober 1621 ble han utnevnt til conrektor ved Trondheims katedralskole. Den 16. november 1625 unevnt til Notarius Capituli, 24. mars 1627 magister, 28. oktober 1629 residerende kapellan til Vår Frues Kirke i Trondheim og den 30. mars 1630 ble han utnevnt til sogneprest til Domkirken i Trondheim.
I 1636 foresto Mentz opprettelsen av det sakalte Børnehuset (Waisenhuset), eller også kalt Blådegnhuset fordi barna bar blå uniformer. Driften ble bygget på almisser og blådegnene måtte også gå rundt og samle inn penger til underholdet. Dette var en institusjon for gutter, og de var etterlatte særlig etter en pestepidemi som rammet Trondheim i 1629. Dette miljøet skildres av Kristian Kristiansen i boken om Adrian Posepilt. Guttene ble også kalt "posepilter". Darre nevnes i denne boken. Børnehuset ble senere kalt Waisenhuset og Hr. Mentz var den første forstander for huset. Bybranner på 1600-tallet gorde livet svært vanskelig for blådegnene.
Hr. Mentz fikk også innrettet Tugthuset i Trondheim. Han arbeidet for å gi innsatte kvinner en mer meningsfylt tilværelse ved at de fikk oppgaver med å spinne ull, lin og hamp, binding av fiskegarn samt veving og søm.
I 1638 utvirket han at Stods sognekall ble underlagt og benefisert for Domkirkens pastorat istedet for Tromsø kall. Bakgrunnen for dette var at kapellanene som kom til Tromsø på 1600-tallet ble pålagt store avgifter til Domkirken. Hele Nord-Norge lå den gang under Trondheims stift. Dette var på et tidspunkt med stor fattigdom og nød nordpå. Hr. Mentz sørget for at Tromsø ble frigjort fra Domkirken slik at prestene i Tromsø kunne få beholde inntektene sine ubeskåret. Da Stod i Innherred ble ledig fikk Hr. Mentz dette gjeldet isteden som kompensajon. Alt dette vitner om en usedvanlig virksom og aktiv og ikke minst handlekraftig person.
Den 18. juni 1644 donerte han "et Spand Jordegods" til Domkirken. I anledning et meget rikt sildefiskeri som intraff i 1651 brukte han tienden av dette som utgjorde 600 speciedaler til å opprette et legat ved Københavns Universitet. Renten av dette legatet skulle gå til støtte for fattige studenter fra Trondheim. 200 år senere utgjorde kapitalen 519 speciedaler og legatet var overført til Universitetet i Christiania. Hr. Mentz sin gavmildhet kommer også til uttrykk gjennom en donasjon til St. Jørgens Hus i Trondheim som han ga 100 riksdaler hvor renten skulle utdeles til 14 fattige.
Av skrifter som Hr. Mentz har etterlatt seg finnes liktaler han har holdt, og han laget også opptegnelser på latin over geistligheten i Trondheims stift under tittelen "Mentzeri Journal".
Det eksisterer et maleri av Hr. Mentz som er i Trondheims Katedralskoles eie og er brukt som hans profilbilde i slektsstreet her.
Mentz Christopherson Darre var gift med Maren Schjelderup født i København i 1610.
Hun døde i januar 1683 og overlevde Hr. Mentz med 25 år.
Maren var datter av magister Peder Schjelderup som var biskop i Trondheim fra 1622 til 1642.
Mentz sørget for at døtrene ble giftet bort til kondisjonerte og ikke under sin stand. Det viser hvordan presteslektene holdt sammen gjennom giftermål. Alle døtrene ble gift med prester.
Mentz og Maren hadde 12 barn:
1) Peder Mentzsen (Darre) som var prest i Gildeskål fra 1675 til 1688.
2) Anna gm. Lars Krabbe, sogneprest i Aure.
3) Oluf, født 1635 død 1636.
4) Oluf, prost over Dalernes prosti og sogneprest i Melhus.
5) Niels, som døde ung.
6) Christopher, som var conrektor i Trondheim.
7) Frederik, som døde ung.
8) Herman, som var residerende kapellan til Hammerø.
9) Johan, magister og prost på Nordmøre og sogneprest i Stangvik.
10) Gisken, som var gift med magister Mogens Mogensen Blix, residerende kapellan til Domkirken, siden gift med sogneprest i Undal, Niels Riberg som tidligere hadde vært kapellan i Domkirken.
11) Peder, som ble sogneprest i Melhus.
12) Sophia, som ble gift med sogneprest i Aure, Peder Afchanius, ogsa prost på Nordmøre.
Mentz Christopherson Darre døde den 4. desember 1657. Den 15. desember samme år ble han begravet, og biskop Erik Bredal holdt liktalen over han.
|