| Notater |
- Arnt Einarsen, f ca. 1635, død senest i 1723.
Gift med Åsel Olsdatter, død senest i 1730.
Arnt Einarsen var bruker på gården Dalen i Skaun fra 1665–1722.
Arnt Einarsen vokste opp på gården Dalen i Skaun. Hans forfedre hadde vært brukere der fra omkring 1606. Da var hans farfar Arnt Dalen bruker der og han er den første kjente brukeren på gården fra vår slekt. Han overlot drifta av gården omkring 1630 til sin sønn, Arnts far, Einar Arntsen Dalen. Fra faren gikk gården videre til Arnt som dreiv gården fra 1665–1722. Da tok hans sønn, Anders Arntsen, f 1671, d 1743, over gården Dalen.
Arnt skjøt søstra til Lisbet Nypan?
Lisbet Nypan, f 1610, var ei bondekone fra Leinstrand som ble dømt til døden for trolldom i 1670. Hun var en av de siste som ble henrettet og brent på bål for antatte trolldomsforbrytelser i Norge. Hennes skjebne og ettermæle har gjort henne til en av de mest kjente hekseskikkelser i landets historie.
Et sagn forteller at Lisbet Nypan hadde ei søster, Sønnøv, som bodde i Dalsmarka – på en plass som senere ble kalt Sønnøvsetervollen. Arnt Einarsen skal ha skutt Sønnøv fordi hun, som søsteren, drev med trolldom. Det sies ikke noe om Arnt ble straffet for ugjerningen.
Gården ryddet i høymiddelalderen
Gården Dalen hører ikke til blant de eldste gårdene i bygda, men eiendomsforholdene på 1500-tallet forteller at den ble ryddet senest i høymiddelalderen (1130–1349). Den ligger inne i et ødegårdsområde (Aunan, Våddan, Krokstad-Aunet), og er en utpost mot skog og mark. Den ble likevel ikke regnet som en typisk markagård: «…Kornvis… bør for sin godhet temmelig forhøies» (1723). Dalssetra som tilhørte gården er gammel, den ligger ut mot Røsslia, nevnes i 1723, og ble brukt helt opp på 1900-tallet.
Gårdsnavnet uttales Da’rn, dativ Da’la (tjukk l), gammel genitiv: te Dars (lang a). En merkelig skriveform finnes fra omkring 1550: Dalszunde.
G. Schøning (1773) skrev ned en historie fra Dalen:
«På gården Dalen i Børsa-Skogn må det ha vært fremtredende menn i fortiden. I en stor haug som lå nær den nevnte gården, ble det gravd opp et gammelt sverd som, ifølge rapporter, var så stort at to sterke menn måtte til for å løfte og bære det; men det ble senere smidd om. Et stort, langt spyd av uvanlig form ble også funnet, og det sies nå å være på gården Eyde. I tillegg finnes et gammelt våpen, kalt ‘Spons-Biile’, meget stort og tungt, som befinner seg på gården Gjølme. Schøning forteller også om en stein her som inneholder brun og hvit marmor, hvorav det i 1757 rapporteres å være sendt til København ‘dels flade Støkker til Borde, deels store Klotser’.»
Åsel og Arnt fikk 6 barn:
1. Ola Arntsen Dalen, f 1669. Bodde ved Fredrikshald i 1723. I 1730 ble det opplyst at han i 1711 hadde reist til Kristiania, og siden hadde ingen hørt noe om ham.
2. Anders Arntsen Dalen, f 1671, død 1743. Overtok gården Dalen i Skaun etter foreldrene i 1723. Gift med Berit Nilsdatter Solstad fra Oppigård, f ca. 1683, d 1752. De fikk 4 barn.
3. Jøran Arntsdatter Dalen, f ca. 1673. Gift med Tor Haftorsen Aunan. Bodde på Venn, senere i Hermelia i Orkdalen.
4. Ingrid Arntsdatter Dalen. Gift med Ola Haldorsen Mellingseter. Se Nord-Aunan.
5. Hans Arntsen Dalen, f ca. 1679, døde ung.
6. Kirsti Arntsdatter Dalen. Gift med Ingebrigt Larsen Korslien i Orkdalen. Datteren Magnhild ble gift med Anders Einarsen Hafsbu.
|