- Før 1637
-
Navn |
Rasmus Litlnæve |
Kjønn |
Mann |
Død |
Før 1637 |
Litlnæve, Meldal, Trøndelag, Norge |
CREA |
18 Okt 2018 |
Occupation |
Litlnæve, Meldal, Trøndelag, Norge |
Bonde |
Person ID |
70292561 |
Høves slekt |
Sist endret |
24 Apr 2021 |
CREA |
18 Okt 2018 |
Barn |
| 1. Lars Rasmussen Litlnæve, f. Litlnæve, Meldal, Trøndelag, Norge |
| 2. Endre Rasmusen Litlnæve Vollmoen, f. 1618, Litlnæve, Meldal, Trøndelag, Norge d. Vollmoen, Meldal, Trøndelag, Norge |
|
Famile ID |
21689594 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
Sist endret |
22 Okt 2024 |
-
-
Notater |
- Rasmus var bruker på Nordgård Litlnæve i 1630. Trolig er det slik at gården ble delt i to bruk i tida til Rasmus, slik at han satt med ene halvparten etter 1630. Dette året svarte han leidangen med 1 mark smør og 2 mark mjøl.
Trolig døde Rasmus før 1637 for da er det enken på Litlnæve som overdrar førstebygsel på 12 marklag i gården, som enken «for hannem godwiligen oploed». Bygselen overdras til en Arn Arnsen, f 1615.
Gården Næve har fått navn etter naturformasjonen. Navnet har opprinnelse i ordet "nef" som betyr nese eller nebb. Næve (nefi) er dativ av gammelnorsk nef.
Lillenæve har vært to jevnstore gårder (Nordgård og Sørgård) med dyrkajord av dyp mold på Storekra, Arnhagen og Lillenævshagen. Utmarka var i gamle dager skogrik og gikk over Staksengmyrene, Rognliåsen, Middagsåsen med Kallarskaret der den 19-årige Ole Evensen Lillenæve omkom under et snøskred 19. desember 1878. Videre er det Kvernhusbakkene, Bakkenget, Bakliåsen og husmannsplasen Baklihaugen. Ei tid før 1700 ble halve Sørgård Lillenæve gitt Stornæve som faddergave, jevngodt med ei ort sølv forteller sagnet. Dyrkajorda var urørt ved dette. Det var den skogrike Bakliåsen og plassen Baklihaugen som var faddergaven, og skylda på dette bruket gikk ned til 6 mrkl.
Oppe i utmarka er også Middagstjønna, Litldamvatnet. Stordamvatnet, og derifra går Kvernbekken. Ved matrikuleringa 1723 var den samla skyld på Lillenævegårdene 18 mrkl. De hadde hver sin kvern. Skog bare til brenneved og knapt nok det. Dyrkajorda var baklies, frostlendt og uviss til korn. Høyavling 32 lass.
Tingsvitne 3. mars 1791 sa: «Gaardens beliggenhed ude i marken og jordartens beskaffenhed, som kun i sjeldne aar bar modent korn, gjorde det umuligt for beboerne længere at ernære sig derpaa, da og skogen blev ruineret og desformedelst var intet hvorved ejeren kunde underholde sig med familie». Det ble deretter brukt som avlsgård i lengre tid. «Korn fryser sjeldan, men modnes sildig», skrev Lars Gammallykkja i 1830-årene. Ved matrikuleringen 1864 var det 23 da. dyrka jord på hvert bruk og 50 sommerlass høy på naturlig england.
Husene på Nordgården lå sjeldent vakkert til på høyeste Lillenevehaugen med åpent utsyn mot vest, nord og øst. Men de lå også åpent til for uværet.
Rasmus og kona hadde barna:
1. Endre, f 1618, bodde på nabogården Vollmoen og var kanskje den første som satte bo der.
2. Lars, gift 1652 med Ollaug Eriksdatter.
|
-
Kilder |
- [76065236] Per O. Rød, Hølondboka, Gards-og ættehistoria, bind 2, (Bygdebok), 297 (Troverdighet: 3).
- [57036914] Nils Lykkja, Meldal bygdebok, bind 3. Gard og ætt 1 (1956), 411, 415, 416 (Troverdighet: 2).
|
Sidene drives av v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av .