Peder Klemmetsen Grøtan Hammer^{[1, 2]}

1642 - 12.1712  (70 år)

• Navn	Peder Klemmetsen Grøtan Hammer
  Fødsel	1642	Grøtan, Hølonda,,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	12.1712	Hammer Frammigård,Buvika,Trøndelag,Norge
  CREA	25 Des 2018
  _FID	G3QC-KSV
  Person ID	7331866	Høves slekt
  Sist endret	24 Jan 2026

  
  

  Far	Klemmet Grøtan,   f. 1600, Hølonda,,Trøndelag,Norge d. 1664, Grøtan, Hølonda,,Trøndelag,Norge (Alder 64 år)
  Notater	Referansenummer: MH:F267
  Famile ID	F257	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Gunhild Johnsdatter Hammer   d. 1701, Hammer Frammigård,Buvika,Trøndelag,Norge
  Ekteskap	1674	Buvik kirke,,Trøndelag,Norge
  CREA	25 Des 2018
  Barn	1. John Pedersen d.e. Hammer,   f. 1675, Hammer Frammigård,Buvika,Trøndelag,Norge d. 1675 (Alder 0 år)   2. Ingeborg Pedersdatter Grøtan Hammer,   f. 1676, Hammer Frammigård,Buvika,Trøndelag,Norge d. Snøfugl,Buvika,Trøndelag,Norge   3. Klemmet Pedersen Grøtan Hammer,   f. 1678, Hammer Frammigård,Buvika,Trøndelag,Norge d. 08.1707 (Alder 29 år)   4. John Pedersen Hammer,   f. 1686, Hammer Frammigård,Buvika,Trøndelag,Norge d. 1751, Hammer Frammigård,Buvika,Trøndelag,Norge (Alder 65 år)
  Famile ID	46103000	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	24 Jan 2026

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1642 - Grøtan, Hølonda,,Trøndelag,Norge Ekteskap - 1674 - Buvik kirke,,Trøndelag,Norge Død - 12.1712 - Hammer Frammigård,Buvika,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Peder Klemmetsen vokste opp på gården Grøtan på Hølonda. Peder kom til Hammer Frammigård i Buvika da han giftet seg i 1674 med enka der, Gunhild. Han tok da over bygselen av gården og var bruker til 1711. Peders første kone døde i 1701 og han giftet seg II i 1703 med Karen Andersdatter, f 1671, d 1704. De hadde 2 barn (tvillinger) som døde ved fødselen. Stamfar til Grøt-folket Faren til Peder, Klemmet, er stamfar til det senere Grøt-folket, og ellers en stor del av folket i Nedre Gauldalen og Skaun. I tiden til Klemmet var disse drenger på gården: Ola, Gudmund, Gunnar, og John Eriksen, som stilte som soldat i 1644. I 1645 satt enka etter Klemmet med gården. Hun var født i 1603, og hadde disse voksne personene med seg: Johans, Maren og Ingeborg – trolig barn. Hun ble gift på nytt da Klemmet døde og den nye mannen, Esten, står oppført som bruker fra 1647–1656. Enka og Esten hadde ein dreng som het Lars. Det ser ut til at mora satt med gården etter at Esten døde for sønnen Per Klemmetsen tok ikke over gården før ca. 1667. Gården Grøtan synes, ved siden av Nestuggu Eid, å vere eldste ættegården i bygda. Klemmet «Grøtom» nevnes i 1600 og fra han stammer det senere Grøt-folket og mange med dem. Etterkommerne er spredd over hele nedre Gauldalen og Buvika og Skaun, og ellers utover landet og til Amerika. 1600-talet rommer bare to generasjonar – Klemmet og Per. Klemmet-navnet kom bort på Grøtan, men levde lenge i utgreiningene av slekta. Fiske og fangst har nok her som ellers omkring de store vannene på Hølonda lokket boreiseren. Benna og Grøtvatnet må ha spilt en viktig rolle som eksistensgrunnlag gjennom tiden. Når det gjelder jordvegen, har Grøtan alltid vært regnet for beste gården i bygda. Grøtan har gitt Grøtvatnet (212 m.o.h.) navn, likedan som Skjegstad gav navn til Skjegstadvatnet og Gaustad til Gaustadvatnet. Det eldste navnet på Grøtvatnet er borte. Ei arm av vannet bærer navnet Broka, men det er neppe det gamle sjønavnet. Broka kommer trolig av brok, småfisk. Grøtan er grensegård mot Melhus og Horg. Slike gårder hadde lett for å komme i grensestrid med de utabygds naboene om merke og utgardsgjerding. Under tinget på Foss i Horg i 1806 gjorde Grøt-mannen og mennene på Nordtømme i Horg en forlikskontrakt. G.nr. 4. Hammer Frammigård. Den gamle skyld for hele Hammer var 5 spann. Sålenge det var to bruk var denne her den minste part på 2 spann. Etter 1715, da 3 spanns-bruk var denne her den minste part på 2 spann. Etter 1715, da 3 spanns-gården ble delt i to, ble Frammigard den største og kom først i matrikkelen med nr. 269. Etter 1869 er over halvparten av Hammer med i g.nr. 4. Om leilendinger før 1600 se innledningen til Hammer. Først etter 1610 vet vi med sikkerhet navn på brukere som hører denne gard til. Den første heter Anders, samme navn som han i 1521, uten at vi vil strekke noen slutning av det. Utenom navnet er Anders ukjent, som så mange av sine samtidige. At neste bruker Jon er sønn, er nesten bare ren gjetning. Han har en sønn Anders og mulig en datter Gunhild. Kona til nestemann heter Gunhild Jonsdatter og mannen selv John Pedersen. Trolig er det hans sønn Peder som flytter til Bortn i Flå omkring 1674 og er stamfar til slekta Bortn som kjøpte Froan utafor Frøya og styrte der med bortimot kongelig velde nesten ned til vår tid. Etter at Jon var død, gifter Gunhild seg med Peder Grøtan fra Hålonda. Nå vet vi sikkert at det er samme ætt vi har på garden fram til 1760. Da dør i ung alder Peder Johnsen, sønnesønn til Peder Grøtan, og enke Katerina gifter seg med Jens Eggen fra Melhus. Mens Jens var bygselmann var det at de militære begynte å kaste sine øyne på garden. Ved kongelig reskript av 2. september 1791 blir garden utlagt til sjøfsgard for kaptein Myhlenphort. Ved åstedssak 18. februar året etter Peder og Gunhild fikk 4 barn: 1. John Pedersen d.e. Hammer, døpt 01.1675, døde samme år, begravet 25.07.1675. 2. Klemmet Pedersen Hammer, f 1678, d 08.1707. Soldat 1701. 3. Ingeborg Pedersdatter Hammer, f 1676, d 02.1758. Gift I i 1714 med enkemann Ulve Nilsen, f 1662, d 09.1726, leilending Snøfugl Vestre, gård 34. Gift II i 1727 med Henrik Pedersen, f 1697, d 05.1759. Ingeborg og Ulve fikk 3 barn, men bare datteren Gunhild vokste opp. 4. John Pedersen d.y. Hammer, f 1686, d 1751. Leilending på Hammer etter faren. Gift med Anne Larsdatter.

  
  

• Kilder

  [3086684] Per O. Rød, Hølondboka, Gards-og ættehistoria, bind 1, (Bygdebok), 15–16 (Troverdighet: 2). [S84] Jon O. Snøfugl, Buvikboka, gards- og ættehistorie, 1, (Bygdebok), 82 (Troverdighet: 2).