Jens Pedersen Schjelderup^[1]

1510 - 1582  (~ 72 år)

• Navn	Jens Pedersen Schjelderup
  Dåp	1509	Skjellerup, Hobro, Nordjylland, Danmark
  Fødsel	Ca. 1510	Skjellerup, Hobro, Nordjylland, Danmark
  Kjønn	Mann
  Occupation	jun. 1577	Bergen, , , Norge
  	Biskop I Bergen
  Begravelse	1582	Hordaland, , , Norge
  Død	27 Sep 1582	Bergen, , , Norge
  CREA	29 Jan 2024
  Occupation	Dr. med., Biskop i Bergen
  _FID	LCPH-4Y1
  Person ID	75459922	Høves slekt
  Sist endret	8 Mar 2024

  
  

  Familie	Susanne Lennertsdatter Mietens,   f. ca. 1520, København, , Sjælland, Danmark d. Før 1583, Bergen, , , Norge (Alder ~ 62 år)
  CREA	29 Jan 2024
  Barn	1. Peder Jensen Schjelderup,   f. 07 Sep 1571, Bergen, , , Norge d. 27 Sep 1646, Trondheim, , , Norge (Alder 75 år)
  Sist endret	29 Jan 2024
  Famile ID	53812962	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Hendelseskart

  Dåp - 1509 - Skjellerup, Hobro, Nordjylland, Danmark Fødsel - Ca. 1510 - Skjellerup, Hobro, Nordjylland, Danmark Occupation - Biskop I Bergen - jun. 1577 - Bergen, , , Norge Begravelse - 1582 - Hordaland, , , Norge Død - 27 Sep 1582 - Bergen, , , Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Jens Pedersen Schjelderup ble trolig født på farsgården Skiellerup ved Hobro på Jylland. Årstallet vet man ikke sikkert, men kanskje cirka 1510. Noen har antatt 1524, som muligens kan være like sannsynlig. Andre har nevnt 1499, men dette regnes som mindre rimelig. Han døde som biskop i Bergen i 1582. Datoen er ikke kjent, heller ikke gravstedet, men det er nærliggende å anta at det er i domkirka i Bergen særlig ettersom flere av hans barn er lagt der. I ei bok han hadde i sitt eie, forfattet av Calvin og utgitt i 1551, har han ført inn sitt navnetrekk. Av dette ser man at han skriver Johannes Schielderop. Han er imidlertid stadig blitt omtalt med den korte formen Jens, som også er holdt her. Skrivemåten etternavnet har variert noe i hans samtid, men en får regne med at han ville ha det slik han selv skrev det med egen hånd. I skriftet: «En christelig Underuisning…» som han ga ut i 1572, er det skrevet Jens Schielderup. Den 10. juni 1557 ble han av kongen utnevnt som den andre av de protestantiske biskopene i Bergen, det vil si etter Geble Pedersen. Om hans ungdom og skolegang vet man ikke noe. I 1543 var han i København i en krets av religiøst interesserte personer og han viser da interesse for kalvinismen etter påvirkning av den kjente doktor Niels Hemmingsen, som nylig var kommet tilbake fra Wittenberg. Jens tok magistergraden i Wittenberg i 1547 og vendte tilbake til København, der han straks fikk en lavere stilling ved universitet. Senere, i 1551, ble han utnevnt til professor i fysikk. Samtidig med at han virket som lærer i dette faget, studerte han medisin og tok 1554 doktorgraden i denne vitenskapen i Rostock. Jens hadde håpet å bli professor i medisin ved universitetet i København etter sin svigerfar Dr. Peter Capeteyn. Da Capeteyn døde i 1557, ble han imidlertid tilsidesatt til fordel for en annen. Dette kan ha vært medvirkende til at han tvilrådig mottok kallet fra kongen til bispestolen i Bergen, som da hadde stått ledig i to år. På grunn av hans tvil hadde kongen fått konsistoriet ved universitetet til å gi løfte om at hvis Schjelderup skulle ønske å forlate sitt embete i Bergen, skulle det stå fritt til enhver tid å vende tilbake til sitt professorat i København. Jens tok da imot kallet og ble innsatt i embedet 16. juni 1557. Som professor i fysikk og doktor i medisin hadde Jens ingen tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner til gjerningen som biskop. Men i de tider betraktet man universitetet mest som presteskole så at der hos alle dets lærere forutsattes teologisk lærdom, og Jens hadde jo også i tidligere år vist at han var teologisk interessert, så han måtte vel kunne regnes som tilstrekkelig faglig kvalifisert. Men det var likevel helt ureglementert at en person uten tidligere prestetjeneste skulle kunne kalles til biskop, og da til en av landets fornemste bispestoler. Biskop Schjelderups økonomiske kår i Bergen ble redusert sammenlignet med lønnsforholdene til forgjengeren Geble Pedersen, som hadde rike forleninger. Men også Jens tok unge menn inn i sitt hus og kostet deres skolegang. Han var kommet overens med kongen om at han, foruten fri bolig i Gråbrødreklosteret og noen engstykker som hørte til Munkeliv, også skulle ha 200 daler i årlig samt en del naturalytelser som mel, malt, smør osv. Dessuten fikk han fortsatt rentene av sin prebende ved Lund domkirke, som han hadde fra sin tid i København. Biskopen synes etter forholdene å ha vært flittig med å visittere sitt bispedømme, og likeså var han en flittig predikant. Han holdt også takksigelsesfest i Bergen for gjenerobringen av Trondheim fra svenskene, som under sjuårskrigen hadde inntatt byen i 1564. Ingen av sine prekener har han latt trykke, og heller ikke er noen av dem kjent i manuskript. Jens Pedersen var en lærd mann, og han tok seg med iver av latinskolen i Bergen og den kristelige opplæring i byen og sitt stift. Mest kjent fra Schjelderups virke er striden som oppstod mellom han og byrådet i Bergen. Han hadde da han kom til sin bispegjerning, sett at der var mange katolske bilder i kirkene, og hvordan noen gamle koner tilbad bildene (voksskulpturene) på høyalteret i domkirka. Han foreslo for byrådet at man skulle fjerne dem, men rådet ville ikke være med på det. I 1568 fikk han besøk av en utsending fra kongen, riksråd Jørgen Lykke, som lastet Schjelderup skarpt for så lenge å ha tålt dette uvesenet. Biskopen hadde hele tiden opptrådt mot den «avgudiske» bildedyrkingen uten å komme noen veg på grunn av motstand i rådet. Nå var han trygg på at han hadde støtte fra aller øverste hold, og lovte skriftlig «med tid og lempe» å gjøre det han maktet for å fjerne «saadan vederstyggelighed fra Herrens hus». Dr. Schjelderup var høyt aktet i samtida, «baade i sit Hjemland og i Udlandet». I 1559 ble han innkalt til København som assisterende biskop ved kong Frederik IIs kroning. Han var i gunst hos kongen, som i 1660 ga ham St. Laurentii prebende. Da han i 1565 kom til København i anledning arveskifte etter sin fader, gjorde professorene ved universitetet et gilde for han. Og den kjente professor i Rostock David Chytræus tilegnet ham med mange lovord en ny utgave av sin vel ansette «Onomasticum theologicum» (1578). Jens var gift med Susanne Lennertsdatter, antakelig født ca. 1520 eller noe seinere. Hun døde sannsynligvis før 1583. Susanne var trolig pleiedatter eller stedatter av professor i medisin ved universitetet i København, Peter Capeteyn, som senere ble nevnt som Jens Schjelderups svigerfar. Om Susanne har man ikke mange opplysninger, men som bispinne hørte hun til overklassen og deltok i de kondisjonertes liv i byen. Hennes og mannens navn går igjen i flere slektsledd. Hvor mange barn Susanne og Jens fikk, vet man ikke sikkert, men Absalon Pedersen har i alle fall omtalt de fleste.

  
  

• Kilder

  [22595448] Sven-Eirik Schjelderup, Ei grein av Schjelderup-slekta. Utg. S.-E. Schjelderup. Bergen. 2006, 4–12.