Jørn Eid^[1]

- Før 1665

• Navn	Jørn Eid
  Kjønn	Mann
  Død	Før 1665	Eid Oppstuggu,Hølonda,Trøndelag,Norge
  CREA	04 Jul 2026
  Occupation	Eid,Hølonda,Trøndelag,Norge
  	Bonde
  Person ID	76510784	Høves slekt
  Sist endret	9 Jul 2026

  
  

  CREA	04 Jul 2026
  Barn	1. Fredrik Jørnsen Eid,   f. 1658, Eid Oppstuggu,Hølonda,Trøndelag,Norge d. 1739, Eid Oppstuggu,Hølonda,Trøndelag,Norge (Alder 81 år)
  Famile ID	6357016	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	16 Jul 2026

  
  

• Hendelseskart

  Død - Før 1665 - Eid Oppstuggu,Hølonda,Trøndelag,Norge Occupation - Bonde - - Eid,Hølonda,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Det er uvisst når Jørn ble født, men han var bonde på Eid på Hølonda da han døde. Han må ha dødd før 1665 for da hadde en Knut Olsen tatt over bygselen på gården. Sannsynligvis giftet Knut seg med enka etter Jørn. Navnet på kona til Jørn er ukjent, men de fikk en sønn, Fredrik Jørnsen, som tok over gården etter foreldrene i 1675, bare 16 år gammel. Om gården Eid på Hølonda: (Omskrevet til bokmål fra Hølondboka) Det er ingenting som tyder på at Eid ikke er en av de eldste gårdene i bygda. På eidet mellom Gaustadvatnet og Ånøya ligger et trivelig sted å bo, både med tanke på terreng og jord. Våren kommer tidlig til Eids-gårdene, og landskapet er åpent. Åsene holder seg mer på avstand enn ellers i bygda. Topografisk sett var ikke Eid noen sentral gård i bygdesamfunnet, men det var relativt kort vei både til gårdene i Gauldalen og til Skaun. Vi kan anta at nabogårdene Skjegstad og Gaustad ble ryddet lenge etter at den første rydningsmannen slo seg ned på Eid. Gården var kanskje i flere hundre år den eneste bosettingen ved Ånøya og i den nordvestlige delen av bygda. Ikke minst understøtter navnet gårdens alder. Det naturlige, usammensatte navnet er et av de få gårdsnavnene som fortsatt brukes i ubestemt form. Gården fikk navn etter eidet mellom vannene – Eið. Uttalen er Eij, og i genitiv heter det Ess (for eksempel Esshaugen). Det er ikke funnet oldsaker der, men det skal ha vært gravhauger på Eid. Haugene ble planert bort under jorddyrking, men i 1927 var de fortsatt godt synlige. De lå i hellingen ved veien, rett nedenfor husene på Nestuggu, like under Storfuruhaugen, som i eldre tid ble kalt Gaustadhaugen, fordi man kunne se Gaustad derfra. Eid ligger om lag 150 meter over havet. I øst grenser gården til Skjegstad og Berg. I sør ligger Gaustadvatnet og Gaustad, med elva Bøvra som grense. I vest ligger Jåragårdene Restad og Klefstad. Eid grenser altså på tre sider til gårder med endelsen -stad. Inne i Rotåsen når eiendommen opp mot 300 meter over havet. Her lå den gamle Rotåsgården, som tidlig på 1600-tallet ble lagt øde og siden brukt som slåtteland under Eid. Senere kom husmannsplassen Rotåslykkja og flere slåttebuer og små hytter der. Grefssjøen var også et godt fiskevann. Den ble demt opp til sag- og kvernbruk, og senere for elektrisitetsverk. I nord grenser Eid til Myra og Ånøya. På Eid var det muligheter både for fiske og korndyrking, og senere ga skogen et viktig tilskudd til næringsgrunnlaget. Både kornet og fisken kan ha vært årsaken til den høye landskylden der før Svartedauden i 1350, slik vi har vitnesbyrd om fra Skjegstad så sent som rundt år 1700. Selv etter at skogen ble en viktig næringskilde, var fisken fortsatt verdt å regne med. Et kårbrev fra 1861 påla gården å levere en viss mengde fersk fisk til kårfolkene for hver våg som ble fisket. Gjennom tidene har mange hatt sitt utkomme på Eid. Gården hadde en stor tjenesteflokk, både drenger og tjenestejenter. Da proprietærene bygde sager, førte det til nye leveveier. Sagmesteren bygslet jord og bygde seg hus ved Eidssaga. Og her ved Eidåa, i «Saugstuen», bodde bygdas første moderne proletar – en mann som bare eide en liten stue og ikke et eneste husdyr. I 1801 hadde folketallet på Eid steget til 27 personer.

  
  

• Kilder

  [3086684] Per O. Rød, Hølondboka, Gards-og ættehistoria, bind 1, (Bygdebok), 289 (Troverdighet: 2).