Jøran Arntsdatter Dalen^[1]

1673 -

• Navn	Jøran Arntsdatter Dalen
  Fødsel	ca. 1673	Dalen,Skaun,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Kvinne
  CREA	17 Feb 2019
  Name	Hermelien
  Person ID	97329440	Høves slekt
  Sist endret	13 Nov 2025

  
  

  Far	Arnt Einarsen Dalen,   f. ca. 1635, Dalen,Skaun,Trøndelag,Norge d. Før 1724, Dalen,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder ~ 88 år)
  Mor	Åsel Olsdatter _____   d. Før 1731, Dalen,Skaun,Trøndelag,Norge
  CREA	27 Okt 2025
  Famile ID	82033086	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Tor Haftorsen Aunan Hermelien,   f. ca. 1678, Synner-Aunan,Skaun,Trøndelag,Norge d. Før 1723, Synner-Aunan,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder ~ 44 år)
  Ekteskap	1701
  CREA	17 Feb 2019
  Barn	1. Kari Torsdatter Hermelien,   f. 1702, Vennagården,Skaun,Trøndelag,Norge   2. Marit Torsdatter Hermelien,   f. ca. 1704, Vennagården,Skaun,Trøndelag,Norge   3. Berit Torsdatter Hermelien,   f. ca. 1706, Hermelia,Orkdal,Trøndelag,Norge   4. Anne Torsdatter Hermelien,   f. 1708, Hermelia,Orkdal,Trøndelag,Norge d. Jul 1770, Eid Oppstuggu,Hølonda,Trøndelag,Norge (Alder 62 år)   5. Ingrid Torsdatter Hermelien,   f. ca. 1711, Hermelia,Orkdal,Trøndelag,Norge d. 1762 (Alder ~ 51 år)   6. Arnt Torsen Hermelien,   f. ca. 1712, Hermelia,Orkdal,Trøndelag,Norge
  Famile ID	94669898	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	25 Okt 2025

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - ca. 1673 - Dalen,Skaun,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Jøran Arntsdatter var fra gården Dalen i Skaun. Hun og Tor bodde først på Venn, senere i Hermelia i Orkdalen. Jøran Arntsdatter vokste opp på gården Dalen i Skaun. Hennes forfedre hadde vært brukere der fra omkring 1606. Da var hennes oldefar Arnt Dalen bruker der og han er den første kjente brukeren på gården fra vår slekt. Omkring 1630 overlot han drifta av gården til sin sønn, Jørans farfar, Einar Arntsen Dalen. Fra farfaren gikk gården videre til Jørans far, Arnt Einarsen, som drifta gården fra 1665–1722. Det var Jørans bror, Anders Arntsen Dalen, f 1671, d 1743, som overtok gården Dalen i Skaun etter foreldrene. Jøran kom til Venn da hun giftet seg med Tor i 1701 som hadde tatt over der 4 år tidligere. De to første barna ble født der. Familien flyttet noe senere til Hermelia i Orkdal. Jørans far skjøt søstra til Lisbet Nypan? Lisbet Nypan, f 1610, var ei bondekone fra Leinstrand som ble dømt til døden for trolldom i 1670. Hun var en av de siste som ble henrettet og brent på bål for antatte trolldomsforbrytelser i Norge. Hennes skjebne og ettermæle har gjort henne til en av de mest kjente hekseskikkelser i landets historie. Et sagn forteller at Lisbet Nypan hadde ei søster, Sønnøv, som bodde i Dalsmarka – på en plass som senere ble kalt Sønnøvsetervollen. Jørans far, Arnt Einarsen, skal ha skutt Sønnøv fordi hun, som søsteren, drev med trolldom. Gården ryddet i høymiddelalderen Gården Dalen hører ikke til blant de eldste gårdene i bygda, men eiendomsforholdene på 1500-tallet forteller at den ble ryddet senest i høymiddelalderen (1130–1349). Den ligger inne i et ødegårdsområde (Aunan, Våddan, Krokstad-Aunet), og er en utpost mot skog og mark. Den ble likevel ikke regnet som en typisk markagård: «…Kornvis… bør for sin godhet temmelig forhøies» (1723). Dalssetra som tilhørte gården er gammel, den ligger ut mot Røsslia, nevnes i 1723, og ble brukt helt opp på 1900-tallet. Gårdsnavnet uttales Da’rn, dativ Da’la (tjukk l), gammel genitiv: te Dars (lang a). En merkelig skriveform finnes fra omkring 1550: Dalszunde. G. Schøning (1773) skrev ned en historie fra Dalen: «På gården Dalen i Børsa-Skogn må det ha vært fremtredende menn i fortiden. I en stor haug som lå nær den nevnte gården, ble det gravd opp et gammelt sverd som, ifølge rapporter, var så stort at to sterke menn måtte til for å løfte og bære det; men det ble senere smidd om. Et stort, langt spyd av uvanlig form ble også funnet, og det sies nå å være på gården Eyde. I tillegg finnes et gammelt våpen, kalt ‘Spons-Biile’, meget stort og tungt, som befinner seg på gården Gjølme. Schøning forteller også om en stein her som inneholder brun og hvit marmor, hvorav det i 1757 rapporteres å være sendt til København ‘dels flade Støkker til Borde, deels store Klotser’.»

  
  

• Kilder

  [24327782] Per O. Rød, Skaunaboka: gards- og ættehistorie, bind 1, (Bygdebok), 316, 335 (Troverdighet: 2).