| Notater |
- Sevald Andersen ble født på Bodsberg Vestre. I prestemanntallet for 1664–66 er hans far, Anders Andersen, registrert som fullgårdsmann på Bodsberg Vestre, på en gårdpart på 3 spand.
Den siste av de tre opprinnelige Høstadgårdene med skyld 1 spand 6 marklag fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene med bygselseddel fra Hans Lenes enke. Den ble fornyet 15/3 1720.
Sevald Andersen fikk i 1723 fornyet bygselbrev fra Anna Kembler. Han kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23/4 1725 av Hendrich von der Lippe.
Sevald Andersen Høstad overdro i 1729 gården til sin sønn Anders Sevaldsen – han var tambur ved kaptein Myhlenphonz' kompani – og han overtok gården sammen med sin søster Marit som var gift med Peder Ellevsen Graneggen. Anders solgte gården 26/10 1731 til sin svoger Peder Ellevsen Graneggen.
Høstad fra storgård til forfall i siste halvdel av 1600-årene
Det er gjort arkeologiske funn på gården som stammer fra yngre jernalder, noe som gjør at Høstad trer fram som en storgård med røtter langt tilbake i tid.
Gården var i 1661 delt i fire bruk, som til sammen var skyldsatt til 5 spann 1 øre 6 marklag. Tre av brukene var krongods, mens ett lå til Trondhjems Hospital.
Det kan med full berettigelse sies at tiden 1660–1700 var et mørkt kapittel av Høstads gårdshistorie. I 1690 hadde forfallet på Høstad nådd bunnen og det var bare to gårdbrukere. Det heter: «Høstad, øde gård». Ved folketellingen i 1701 satt de samme fortsatt som bygslere.
Sognepresten ved Hospitalet møtte i Byneset ting i 1697 for å prøve om det var mulig å få tatt opp igjen driften av gården. «Han spurgte Almuen om Nogen uden Bøgsel vilde antage Gaarden for Landskylden. Ingen svarede. Han tog da et Tingsvidne om Gaardens Tilstand. Tingsvidnet sa at Høstad i mange Aar har ligget øde og brugt bare for Skatterne, men ingen Landskyld for Hospitalet.»
Da tingsvitnet sa at gården hadde vært brukt bare for skattene, så må det forstås slik at andre bønder hadde «drevet gården», men ingen hadde bodd på bruket. I 1699 oppgis to bruk Høstad, 2 sp., å være brukt «bare for skattene». Likevel gikk det ikke bedre enn at den ene bonden ble stevnet til tinget for resterende kongelige skatter.
I 1710 besto Høstad av 4 bruk, Høstad Østerengan, Høstad Mellom, Høstad Nordre og Sanden. Marits far bygslet da Høstad Østerengan som var opphavet til Høstad-Potta og Østerengan. Denne parten kan følges tilbake til 1683 som selvstendig gård.
Den siste av de tre opprinnelige Høstadgårdene med skyld 1 spand 6 marklag fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene med bygselseddel fra Hans Lettes enke. Den ble fornyet 15.03.1720. Sevald Andersen fikk i 1723 fornyet bygselbrev fra Anna Kembler. Han kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23.04.1725 av Hendrich von der Lippe.
Sevald og Berit fikk 7 barn:
1. Marit Sevaldsdatter Høstad, f 1702 på Bodsbergaunet, d 1770. Se også neste gårdkone. Gift i 1731 med Peder Ellevsen Graneggen, f 1705 på Graneggen, d 1756.
2. Karen Sevaldsdatter Høstad, f 1704, d 1704.
3. Anders Sevaldsen Høstad, f 1706. Tambur ved kaptein Myhlenphonz' kompani. Se også neste gårdmann.
4. Karen Sevaldsdatter Høstad, f 1709, d 1710.
5. Karen Sevaldsdatter Høstad, f 1711, d 1712.
6. Maren Sevaldsdatter Høstad, f 1712.
7. Randi Sevaldsdatter Høstad, f 1715, d 1730.
|