Jens Arntsen Skjærli^{[1, 2, 3]}

1704 - 04.1773  (69 år)

• Navn	Jens Arntsen Skjærli
  Fødsel	1704	Soknedal, , Trøndelag, Norge
  Dåp	25 Mar 1704	Soknedal kirke, , Trøndelag, Norge
  Kjønn	Mann
  Død	04.1773	Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge
  Begravelse	01 Mai 1773	Støren kirkegård, , Trøndelag, Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I109
  _FID	L691-7V8
  Person ID	I103	Høves slekt
  Sist endret	2 Jan 2024

  
  

  Far	Arnt Jensen Gynnild Skjærli,   f. 1681, Gynnild Borstu, Soknedal, , Trøndelag, Norge d. 11.1754, Estenstad Sørstu, Soknedal, , Trøndelag, Norge (Alder 73 år)
  Mor	Berit Hansdatter Østhus,   f. 1679, Østhus, Soknedal, , Trøndelag, Norge d. 1735, Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge (Alder 56 år)
  Ekteskap	02 Jul 1703	Soknedal kirke, , Trøndelag, Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F56
  Famile ID	F53	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie 1	Gjertrud Evensdatter Soknes,   f. 1705, Soknes Oppstu, Støren, , Trøndelag, Norge d. 18 Jan 1750, Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge (Alder 45 år)
  Ekteskap	06 Jan 1728	Støren kirke, , Trøndelag, Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F57
  Barn	1. Olaug Jensdatter Skjærli,   f. 1728, Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge d. 1790, Røttum Svendstu, Rognes, , Trøndelag, Norge (Alder 62 år)   2. Guri Jensdatter Skjærli,   f. 1729, Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge d. 1795, Støren, , Trøndelag, Norge (Alder 66 år)   3. Berit Jensdatter Skjærli,   f. 1731, Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge d. 1751, Grindahaugen rettersted, Støren, , Trøndelag, Norge (Alder 20 år)   4. Arnt Jensen Skjærli,   f. 1733, Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge d. 1789, Støren, , Trøndelag, Norge (Alder 56 år)   5. Arnt Jensen Skjærli,   f. 1734   d. 1736 (Alder 2 år)   6. Kjersti Jensdatter Skjærli,   f. 1738   d. 1803, Bones, Rognes, , Trøndelag, Norge (Alder 65 år)   7. Even Jensen Skjærli,   f. 1741   d. 1742 (Alder 1 år)   8. Ingeborg Jensdatter Skjærli,   f. 1743, Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge d. 03 Nov 1816, Tamburplassen, Rogstadrønningen, Støren, Midtre Gauldal, Trøndelag, Norge (Alder 73 år)   9. Even Jensen Skjærli,   f. 1746, Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge d. 1764, Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge (Alder 18 år)
  Famile ID	F54	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	2 Apr 2018

  
  

  Familie 2	Kjersti Larsdatter Brekk,   f. 1712, Bræk Nordstu, Soknedal, Midtre Gauldal, Trøndelag, Norge d. 1781, Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge (Alder 69 år)
  Ekteskap	02 Jun 1751	Støren kirke, , Trøndelag, Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F46
  Barn	1. Gjertrud Jensdatter Skjærli,   f. 1752, Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge d. 1779, Rognes Sørstu, , Trøndelag, Norge (Alder 27 år)   2. Kirsti Jensdatter Skjærli,   f. 1753, Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge d. 25 Aug 1830, Støren, , Trøndelag, Norge (Alder 77 år)   3. Lars Jensen Skjærli Hugdal,   f. 1757, Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge d. 05 Okt 1835, Haukdal Nord-i-Nordstu, Midtre Gauldal, Trøndelag, Norge (Alder 78 år)
  Famile ID	F44	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	2 Apr 2018

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1704 - Soknedal, , Trøndelag, Norge Dåp - 25 Mar 1704 - Soknedal kirke, , Trøndelag, Norge Ekteskap - 06 Jan 1728 - Støren kirke, , Trøndelag, Norge Ekteskap - 02 Jun 1751 - Støren kirke, , Trøndelag, Norge Død - 04.1773 - Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge Begravelse - 01 Mai 1773 - Støren kirkegård, , Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Bilder » Lysbildefremvisning		Berit Skjærli Domsslutningen Første av 2 sider av domsslutningen
  		Link til Henrettelsespodden om Berit Jensdatter Henrettelsespodden er en podcast-serie laget av Kyrre Holm Johannessen og Torgrim Sørnes (forfatter og gynekolog, jobber som overlege på A-hus, men har skrevet flere bøker om henrettelser i Norge fra 1772–1876). I denne podcast-serien reiser de tilbake i tid for å gi et unikt innblikk i den mørkeste delen av Norges historie. De forteller om…
  		Link til dokumentarvideo om kvinner i Berits situasjon Utdrag fra dansk dokumentarserie om Danmarks historie. Denne videoen viser et eksempel hvor en kvinne var dømt for dølgsmål. Hendelsen er fra 1705, men samme lover gjaldt fortsatt da Berit ble dømt til døden i 1750. Norge lå under dansk styre på denne tiden og de samme lovene gjaldt her. Jens Arntsens datter, Berit Jensdatter (f 1731, d…

  
  

  Videoer

  Berit Jensdatter 1751 IMG_8701

  
  

• Notater

  Jens vokste sannsynligvis opp på Gynnild Borstu i Soknedal. Da han var 8–9 år tok faren over gården Skjærli på Støren og familien flyttet dit. Jens var vel 30 år da mora døde i 1735 og faren giftet seg II året etter med Guru Arntsdatter Solem som også var fra Soknedal. Jens, som var den eldste sønnen, overtok Skjærli og faren flyttet til Estenstad der han døde i november 1754. Da skiftet ble holdt etter faren var det 14 barn som skulle ha sin del av arven. Jens giftet seg 06.01.1728 med Gjertrud Evensdatter og det første barnet, Olaug, ble født allerede vel en måned senere (døpt 29.02.1728). Så de hadde hastverk med å gifte seg for det var ikke lovlig å få barn før man var gift på den tiden. Strengt tatt var det ikke lovlig å ha samleie heller, men de slapp med en mild straff i og med at de var gift da barnet ble født. Samme året som Jens Arntsen giftet seg med Gjertrud fikk han kjøpe gården av krongodset. Han fikk kongeskjøtet utskrevet den 11. august 1728 og satt da som selveier. Jens var tidlig ute å eie, på den tiden var de fleste bøndene leilendinger som leide jorda av gårdeierne. Det ser ut til at de hadde rimelig godt utkomme på Skjærli. Etter datidens målestokk vokste nok barna opp i bra velstand på gården Skjærli. 1750 ble et dramatisk år for Jens. På nyåret døde hans første kone, Gjertrud, og han ble alene med den store barneflokken: Even 4 år, Ingeborg 6 år, Kjersti 11 år, Arnt 16 år og Guri 20 år. Hans eldste datter, Olaug på 21 år, hadde han sørget for å få giftet bort "godt". Hun var gift med odelsgutten på Bones Fremstu. Det var et stort nederlag for Jens da hans datter Berit viste seg å ha et forhold til tjenestegutten på gården, Ole Estensen. Det var helt uakseptabelt at hans datter skulle gifte seg med en av så lav rang. Jens fikk høre rykter om at hun var gravid og han konfronterte henne og ba innstendig om at hun måtte fortelle sannheten. Jens lokket Berit med at hun skulle få alt godt om hun fortalte hva som hadde skjedd. Men Berit benektet at hun var gravid. Til slutt ropte Jens til henne at han ikke trodde på hva hun sa og at han ville gjøre henne arveløs. «Det blir aldri noe folk av deg», freste han. Datteren Berit dømt til døden Værre ble det da det kom fram at hun hadde født et barn i dølgsmål og tatt livet av det. Berit ble anmeldt og dømt til døden for ugjerningen. Dølgsmål betyr hemmelighet, og begrepet ble ofte brukt i strafferettslig forbindelse, som betegnelse på en kvinne som hadde forsøkt å skjule sitt nyfødte barn ved å avlive det, sette det ut i skogen e.l. Barnefødsel i dølgsmål var vanlig for kvinner som hadde havnet i «uløkka», enten som følge av leiermål (samleie utenfor ekteskap) eller blodskam (incest). For kvinner på 1600- og 1700-tallet var dølgsmål, og ofte barnedrap, ansett som eneste utvei for å skjule skammen. Men straffen var hard for den som ble grepet i dølgsmål, noe denne hendelsen tydelig forteller. Jens søkte om at hun skulle henrettes med sverd og ikke øks Jens søkte kongen om "benådning". Han mente at Berit måtte slippe å bli henrettet med øks, og at henrettelsen måtte skje med sverd. Videre ba han om at hun måtte bli begravd på kirkens grunn og at hodet ikke ble satt på stake. I følge Justismuseets nettside så var det å bli henrettet med sverd ansett som en mer høytidelig dødsstraff: «De fleste som ble henrettet i Norge, ble henrettet med øks, men noen ble henrettet med sverd før 1790-tallet. Å bli henrettet med sverd var opprinnelig et privilegium for de adelige. Det hendte også at dødsdømte av lavere stand kunne «benådes» til sverdet. Da slapp den dømte å ligge flat på magen under henrettelsen, men fikk i stedet knele eller sitte. Sverdet var også et våpen, ikke et redskap som øksa. Den henrettede som fikk sverdet skulle også bli gravlagt i hellig jord, og fikk normalt ikke tilleggsstraff som stakesetting.» Kong Frederik V (konge av Danmark-Norge 1746–1766) innvilget Jens' søknad i et brev datert 18.12.1750. Jeg lurer på hvorfor ikke Jens søkte om at livet til datteren måtte spares. Det virker jo som at kongen hadde vært i godlune like før jul. Han var kjent for å forsyne seg av livets gleder og var sikkert godt i gang med julebordssesongen. I slutten av februar 1751 ble henrettelsen fullbyrdet på Grindahaugen rettersted på Støren og levningene til datteren gravlagt i en umerket grav på Støren kirkegård. Det var Johan Caspar Öhlstein som kappet hodet av Berit, han var skarpretter i Trondheim fra 1744–1768. Jens gifter seg for andre gang På sommeren samme år giftet Jens seg II med Kjersti Larsdatter Brekk fra Soknedal og de fikk 3 barn. Sønnen Arnt hadde tatt over halvparten av bruket. Jens mente å dele gården mellom Arnt og den yngre sønnen Lars. Men så flyttet Lars til Haukdalen og tok over i Nord-i Nordstu og dermed fikk Arnt det hele omsider. Arnt Jensen ga 155 riksdaler for parten som han overtok av broren. Allerede i 1762 hadde han giftet seg med Magli Olsdatter fra Sørstu på Bones, og de satt med gården til de på vårparten 1789 lot sønnen Ole overta. Utpå høsten samme året skulle Arnt en kveld gå hjemover fra Estenstad, men før han nådde nabogården i kveldsmørket stupte han død.

  
  

• Kilder

  [S129] Hermann Aune, Bygdefolk og bygdeliv i Støren. Gard og grend III, 1963, (Globus-forlaget a/s, Trondheim), 315, 335–339 (Troverdighet: 2). [2633808] Sør-Trøndelag fylke, Gauldal, Tingbok nr. 2 (1743-1754), Rettsprotokollside, Side 253b-254a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090422370254 (Troverdighet: 3). Saken starter på siden 254a og slutter på s 256b. Domsslutningen starter på s 254a [16599861] Kyrre Holm Johannessen og Torgrim Sørnes, Henrettelsespodden, Lydfil (Troverdighet: 2). Henrettelsespodden er en podcast-serie laget av Kyrre Holm Johannessen og Torgrim Sørnes (forfatter og gynekolog, jobber som overlege på A-hus, men har skrevet flere bøker om henrettelser i Norge fra 1772–1876). I denne podcast-serien reiser de tilbake i tid for å gi et unikt innblikk i den mørkeste delen av Norges historie. De forteller om menneskene som ble dømt til døden og henrettet for sine forbrytelser. Historiene forteller hvem de var, hva de hadde gjort og hvordan de ble drept. De har utgitt 152 episoder om menneskene som ble sendt i galgen, druknet, brent, radbrekket eller la hodet på hoggestabben. En av episodene handler om min slektning, Berit Skjærli, som ble halshugd i februar 1751. Hun var datteren til min 3 x tippoldefar Jens Arntsen Skjærli.