Ola Andersen Rekstad^[1]

1650 - Ett 1728  (~ 79 år)

• Navn	Ola Andersen Rekstad
  Fødsel	ca. 1650
  Kjønn	Mann
  Død	Ett 1728	Rekstad Nordigård, Skaun, Trøndelag, Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Reference Number	MH:I1082
  Person ID	I1030	Høves slekt
  Sist endret	24 Apr 2021

  
  

  Familie	Siri Arntsdatter,   f. 1653, Skaun, , Trøndelag, Norge d. 1727, Rekstad Nordigård, Skaun, Trøndelag, Norge (Alder 74 år)
  Notater	Referansenummer: MH:F318
  Barn	1. Anders Olsen Rekstad,   f. 1677, Rekstad Nordigård, Skaun, Trøndelag, Norge d. 1720, Rekstad Nordigård, Skaun, Trøndelag, Norge (Alder 43 år)   2. Arnt Olsen Rekstad,   f. 1678, Rekstad Nordigård, Skaun, Trøndelag, Norge d. 1728, Skaun, , Trøndelag, Norge (Alder 50 år)   3. Hans Olsen Rekstad Meistad,   f. 1683, Rekstad Nordigård, Skaun, Trøndelag, Norge d. 1762, Meistad Nordigård, Børsa, , Trøndelag, Norge (Alder 79 år)   4. Marit Olsdatter Rekstad,   f. 1683, Rekstad Nordigård, Skaun, Trøndelag, Norge d. Skaun, , Trøndelag, Norge   5. Ola Olsen Rekstad,   f. ca. 1688, Rekstad Nordigård, Skaun, Trøndelag, Norge d. Skaun, , Trøndelag, Norge   6. Gunhild Olsdatter Rekstad,   f. ca. 1690, Rekstad Nordigård, Skaun, Trøndelag, Norge d. Ett 1744, Skaun, , Trøndelag, Norge (Alder ~ 55 år)
  Famile ID	F306	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Død - Ett 1728 - Rekstad Nordigård, Skaun, Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Nordigård Rekstad Skaun i Trøndelag Bruker i 1707–1716 var Ola Andersen, levde ennå i 1728, var visstnok innflytter. (Skaunaboka, bind 1, side 174) Nordigård var løytnantsbosted, men etter at løytnant Oldensloe flytta, ble bruket satt bort på vanlige bygselvilkår til Ola Andersen. Infanterioffiserene hadde likevel tilhold der i korte perioder. Det kom til trette mellom løytnant Christian Bundt og kona her - Siri Arnsdatter Rekstad. Løytnanten stevnet henne så til tings for «grofue og uvørrige skilderier», for å ha kalt han «en skielm og optaged skiørted og med usømmelige Ord ham tiltalt». Retten påstod at ei slik «kaadmundet kvinde» burde til eksempel og avsky straffes med «Spindehuset». I matrikkelen 1723 blir det opplyst at det ble drevet kullbruk i Rekstad-skogen. Olas sønn, Ola Olsen leverte vinteren 1725/26 35 lester kull til Løkken Verk. REKSTAD Stadir-gårdene er av de mest sentrale i Skaun: Rekstad, Solstad, Krokstad, Syrstad og Lefstad. Få gårder her er eldre, og stadir-gårdene grenser til slike (Husby, Venn og Mo), og skiller seg også litt fra de andre når det gjelder landskap, bonitet og størrelse. Rekstad er som en part av Husby, men vi vil helst se stadir-gårdene som nyvinninger og boreisingsbruk fra tidlig vikingetid, eller helst enda eldre, og ikke som gårdparter framkommet ved deling av en eldre gård. Mange av stadir-gårdene i bygdene her er store og ligger også mye avgrenset, slik at det er helt urimelig å konstruere en opphavsgård. Det at de fleste av stadir-navnene er laget av et personnavn, tyder også på at de har hatt en suveren boreiser, som her tok til fra bunnen av. Personnavnet i Rekstad kan være et av mannsnavnene Refr eller Rikulfr, sier Rygh i Norske Gaardenavne og viser til andre Rekstad-navn. En annan hypotese Rygh har, er at et bekkenavn – Reka – kunne ha gitt gården navn. Navnet blir uttalt Ræ'kkstån, dativ: på Ræ'kkståm, genitiv: te Ræ'kkstå. Det ser ut til at Rekstad var udelt ennå i 1520. Brukeren her – Sjur "pa Rekstad" – svarte tiendepenningskatten med 5 1/2 lodd sølv og 1 mark i penger. Men alt i 1547 var det 2 brukere – Erik – som svarte landskylda av 2 spann med 4 saueslakt og 2 pund smør - og Andor - som svarte av 4 øre med 4 sauer. Et saueslakt var regna likt med 1 pund smør. Alt da var nok Rekstad "tobølt" gård, halvert i Nordigard og Sørgard. I lensregneskapet fra 1590-åra ser vi at skylda var 2 spann fra hvert bruk. Landskylda ble i mellomalderen svart til Nidarholms kloster og ble under reformasjonen lagt til krona. Kongen fikk og leidangen av gården - 16 mark smør og 1 pund mel fra hvert bruk. Arbeidspengene til Trondhjemsgård var i midten av 1600-åra 2 1/2 daler fra hvert bruk. I siste halvparten av 1600-åra ble landskylda fra Sørgård svart til erkediakonen i Trondheim. Rekstad var knyttet til militærstellet. Nordigard var utlagt til løytnantsgård for infanteriet og Sørgård var ryttergård eller NORDIGARD REKSTAD Nordigard var løytnantbosted, men etter at løytnant Oldensloe flyttet, ble bruket satt bort på vanlige bygselvilkår til Ola Andersen. Infanterioffiserene hadde likevel tilhold her i korte perioder. Det kom til krangel mellom løytnant Christian Bundt og kona der - Siri Arntsdatter Rekstad. Løytnanten stevnet henne til tings for "grofue og uvørrige skilderier", for å ha kalt ham "en skielm og optaged skiørted og med usømmelige Ord ham tiltalt" Retten påstod at ei slik "kaadmundet kvinde" burde til eksempel og avsky straffes med "Spindehuset". Erik Olsen Venn bygsla løytnantkvarteret i 1740 for 29 rdr. i førstebygsel. Som før nevnt var det i 1771 at Simen Altsen kjøpte bruket, men det var sønnen Erik som tok over drifta. Han var godt gift, men fikk en særs dårleg økonomi. Han prøvde å handle gård med Lars Ingebriktsen på Blokkan på Hølonda, og skulle gi 600 rdr. for Blokko-bruket og få 1190 rdr. for Nordgard Rekstad. Det gikk like dårlig der også for Erik, som til sist satt som husmann i Uvåsbakken. Lars Ingebriksen levde bare tre år etter at han kom til Rekstad, men ætta fortsatte her. Etter 1834 satt den med bare halvparten av bruket. Kvartermeisteren Ingebrigt Rekstad hadde så mange gjeremål at han fra 1802 forpakta bort bruket sitt til Lars Estensen Kolbrandstad for 125 rdr. for året. Lars flytta seinere til Dalen. Det var visstnok økonomien her som førte til deling i 1834. Svigersønnen - Johans Eriksen Konstad - saman med Ola Johnsen Lefstad, kjøpte bruket på auksjon og delte det imellom seg, i Nordigard og Husan. I matrikkelen 1723 blir det opplyst at det vart drive kolbruk i Rekstad-skogen. Ola Olsson på Nordigard leverte vinteren 1725/26 35 lestar kol til Løkken Verk. Buet etter Erik Olsson i 1742 hadde til gode for 20 lester ved verket. Skogmarka på Rekstad var sameige til i 1812. I 1860 vart det halde jordskifte på Rekstad, med ei mindre forandring året etter. Da vart skipnaden slik den seinare har vore.

  
  

• Kilder

  [24327782] Per O. Rød, Skaunaboka: gards- og ættehistorie, bind 1, (Bygdebok), 168–174 (Troverdighet: 2).