Notater |
- Ellev vokste opp på gården Bakken i Budalen hvor hans foreldre var brukere og eiere. Faren Johan Ellevsen kom fra gården Kirkvoll i Singsås hvor hans familie hadde vært gjennom mange generasjoner. Faren kjøpte gården Bakken i 1676 av sin bror, Peder Ellevsen, og var tidlig selveier. Foreldrene var de første driverne fra vår slekt på gården. De fleste på den tiden dreiv gårdene som leilendinger og betalte leie til jordeierne.
Ellev overtok gården Bakken etter faren Johan i 1735. Av ukjent årsak fikk han ikke skjøte på gården da han overtok.
Tidlig på 1700-tallet bodde det fortsatt igjen to brødre fra den gamle slekta på gården Bakken. De bodde i Sørløkken på Bakken etter at de måtte flytte fra hjemgården. Erick Ericksen var tjenestekar, og Peder – som var gift – ble nevnt som sagmester. En svensk mann, Hans Johanson, jobbet også som sagmester en stund. Han hadde trolig kommet som bergverksarbeider, og kan ha vært i slekt. Det var mye kontakt med svenske grensebygder på den tiden.
I matrikkelen fra 1723 står det at Bakken var på 12 marklag (et mål for verdien av jorda), og den var vurdert lavere enn de andre gårdene i området. Årsaken var utarming etter krigstida og et jordras som ødela en åker sør for bekken. Om gården står det også: «Skog til gjerder og ved. Setra kalles Lillevold og har felles beitemark. Gården er noenlunde lettdrevet, ligger solvendt, men i myrlendt område. Frostutsatt og lite egnet til korn, men god til eng (gras). Man sådde én tønne bygg. Det var én hest, fire kyr, tre ungdyr, fire sauer og fire geiter.»
Etter Armfeldttoget var skattebyrden tung, og bønder prøvde ofte å lure myndighetene, så oppgavene fra den tiden kan være upålitelige. På den tiden hadde gården en seter på Lillevoll, et par børseskudd østover. Senere flyttet de til Bakk-voln i Tågå almenning sørøst for Bjerklivollen, men den ble forlatt da de begynte med langseter i Synnerdalen i 1780.
Likevel ble det brukt beiteområder i Tågåmarka i lang tid etterpå. Fogden Ruus ga leieavtale på Storbekkslettet, og det var også inngjerdede slåtteenger ved heimsetra. I Tågå almenning fikk de seks vinterlass høy, og på lenger beiter som Isbakken og Tuvslættet fikk de fire til fem vinterlass. De fleste slåtteenger lå nord for gården.
Sønnen Johan Ellevsen, født 1723, overtok gården. Han døde i 1799, 76 år gammel. I 1748 giftet han seg i Soknedal kirke med Inger (Enge) Knutsdatter fra Hauka i Soknedal. Hun ble født i 1725 og døde i 1792, 67 år gammel.
Guri og Ellev fikk 5 barn
Johan Ellevsen Bakken, f 1723, d 1799. Tok over Bakken etter foreldrene.
Erik Ellevsen Bakken, f 1724. I følge Budalsboka var han gift med Else Pedersdatter Vinsnes, men i følge Singsåsboka 2, s. 184 var det en annen med samme navn: Erik Ellevsen Øyen (Vilmannsøyen) som var gift med henne.
Gunhild Ellevsdatter Bakken, f 1722, d 1817. Gift 13.01.1749 med Sivert Eriksen Krigsvold, f 1723, d 1812. Gårdbrukere på Krigsvoll i Singsås fra 1748. De fikk 9 barn.
Ingeborg Ellevsdatter Bakken, f 1728, d etter 1801. Gift 24.06.1771 i Budal kirke med Tore Evensen Nordløkken. Bønder i Nordløkken.
Peder Ellevsen Bakken, f 1732. I følge Budalsboka kom Peder til Morset i Singsås, men i følge Singsåsboka 3, s. 144, var det Peder Ellevsen Øyen (Vilmannsøyen) som var gift med henne.
|