Notater |
- Henrik dreiv gården Nergård Lefstad i Melhus sammen broren Halvar.
Halvar står oppført som bruker fra 1608 til 1657. Da skattet Halvar (Halldor) til dels som ødegårdsmann, men kopskatten 1645 var halvgårdsskatt for: Halvar, kona, Lars, Jens, Anne og Siri. I lange tider hadde Halvar en dreng som het Henrik, f ca. 1580, som levde ennå i 1665. Sønnen til drengen, John Henriksen, tok senere over bruket – så det er trolig at Halvar og Henrik var brødre. Halvar hadde også en sønn som het John, f ca. 1634, som i 1665 ble ført i mantallet som husmann.
Om gården Lefstad
Det er bare fire staðirgarder i Melhus — Lefstad, Rofstad, Hermannstad og Hofstad. De tre førstnevnte er typiske for denne navneklassen, der de ligger i kanten av en eldre bosetting. Melhus-bygda ble ryddet så tidlig at kjerneområdet var opptatt da staðirgårdene ble bosatt. Derfor ble ikke disse sentrale og ruvende slik som de ble det i de yngre bygdene Skaun og Hølonda. I Melhus ble de trengt ut i periferien. staðir-navna er med få unnatak laget av et personnavn, og slik også med Lefstad, der mannsnavnet Leifr må ha vært opphavet. Det at staðirgårdene har fått navn etter enkeltpersoner, vil vi tolke slik at de er ryddet og bosatt i ei tid da enkeltpersonene var mer selvstendige enn da de levde i et absolutt ættesamfunn. Dette kan ha skjedd i vikingtida, da individualismen ble mer framtredende. Gardsnavnet blir uttalt Læ"fstånn, dativ: på Læfstim, genitiv: te Læffstå.
Det gamle bostedet på Lefstad lå der husene i Framigård fremdeles står. De gamle bruksnavnene var Oppigård og Ner(i)gård. Etter delinga av Nergård i 1812, ble husene på ene brukshalvparten bygd opp på Gjerdet, som ble et nytt bruksnavn. Etter dette kom det gamle Nergårds-navnet bort. Oppigårds-husene stod på det gamle bostedet til omkring 1890, da de ble flyttet til tuftene de senere har hatt, og det gamle fellestunet ble da løst opp.
Det ble allerede i 1600-årene skattet for kvernbruk på Lefstad. Kverna hørte Nergård til, men ingen kjenner til hvor den har stått. Under et skifte der i 1733 ble det registrert bekk-kvern, men den var da «til deels gammel og U-duelig». Lefstad har alltid vært regnet for kornvisse bruk, men vi får opplyst at det i 1772 var mange sildegarn i Nergård, slik at de også der har drevet fjordfiske.
Mellom Lefstad og nabogården Langørjan gikk sognegrensa mellom Melhus og Buvika og grensen mellom de to administrative områdene Gauldalen og Strinda, men gårdene hadde fellesskap i beite og skog, da marka deres lå i sameie. Lefstad var minst to bruk allerede i Aslak Bolts tid – omkring 1430.
Om Nergård Lefstad
Den opprinnelige delingen på Lefstad foregikk før 1430 og var en halvering. Eiendomsforholdene var like på begge brukene (Oppigård og Nergård). Krongodsparten i Nergård – som bare representerte løs landskyld – ble pantsatt til lagmann Cristoffer Caspersen Schøller, som omkring 1665 ble eier av den. Den siste av Schøller-familien som eide den, kammerjunker von Krogh, solgte den i 1780-årene til rittmester Jacob von Motzfeldt og regimentskvartermester Halck. Disse to gav bygselmannen Esten Jensen skjøte i 1794 for 24 rdr. Men her som i Oppigård, spilte ikke denne første eiendomshandelen som bygselmannen gjorde, noen vesentlig rolle, da det ingen bygselrett følgte med i disse handlene. Det var soknepresten som hadde den, som forvalter av kirkegodset.
Av skiftebrevet etter kårmannen John Henriksen fra 1712 ser vi at det
ikke var fattigfolk i Nergård. Det var også innviklet i et økonomisk
sterkt ættesamfunn. Da Esten Johnsen døde i 1735, var det 167 rdr. på
arvingene. Karene der dreiv smiarbeid. Den samme jevne velstanden rådet
i tiden til Jens Estensen. I 1812 ble Nergård delt mellom brødrene Ola og
Jens Estensønner, som tok over 1 øre 18 marklag hver.
Brukeren i Nergård svarte kvegskatten 1657 av 20 storfe og hester og
8 småfe. Tienda i matrikkelen 1667 ble satt på grunnlag av 8 melk-
kyr og ei avling på 12 t. bygg og 24 t. havre. Tienda ble i 1712 svart
av 7 1/2 t. bygg og 25 t. havre og 6 melkkyr. Matrikkelen 1723 har 3 hester,
7 kyr, 4 ungnaut, og 10 sauer i Nergård, og en utsæd på 1 t. bygg og 6 t.
havre. Under skiftet etter Esten Jensen sist i oktober 1735 ble det registrert 4 hester, 8 kyr (Spellros, Stjern, Dannemark, Gulldrippel, Eppelgås,
Danseldokk, Rausid, Fagerlin), 3 kviger (Morlik, Ringøy, Sommarløv),
2 okser, 13 sauer og 2 griser. På låven fantes 9 t. bygg og 22 1/2 t. havre.
Tallene i matrikkelarbeidet synes å være nokså realistiske, i alle fall i dette
tilfelle. Både for 1738 og 1745 ble tiendetalla gitt opp likens for hvert av
de to Lefstad-brukene. I 1755 svarte Jens Estensen tiende
av 10 t. bygg, 7 1/2 t. halvbygg, 40 t. havre og 6 melkkyr. I 1802 ble de
krøttera bruket kunne fø, satt til 2–3 hester, 16 storfe og 20 sauer, og
utsæden til 14 t. korn.
|