Henrik Lefstad^[1]

1580 - Ett 1665  (86 år)

• Navn	Henrik Lefstad
  Fødsel	1580	Lefstad,Melhus,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	Ett 1665	Lefstad Nergård,Melhus,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I1131
  _FID	GW69-VHQ
  Person ID	I1077	Høves slekt
  Sist endret	13 Nov 2025

  
  

  Familie	Jøran Akresdatter _____,   f. ca. 1590, Melhus,,Trøndelag,Norge d. ca. 1665, Lefstad Nergård,Melhus,Trøndelag,Norge (Alder ~ 75 år)
  Ekteskap	ca. 1610	Melhus kirke,,Trøndelag,Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F332
  Barn	1. John Henriksen Lefstad,   f. 1632, Lefstad Nergård,Melhus,Trøndelag,Norge d. 1711, Lefstad Nergård,Melhus,Trøndelag,Norge (Alder 79 år)   2. Berit Henriksdatter Lefstad,   f. ca. 1635, Lefstad Nergård,Melhus,Trøndelag,Norge d. 1688, Melhus,,Trøndelag,Norge (Alder ~ 53 år)
  Famile ID	F320	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1580 - Lefstad,Melhus,Trøndelag,Norge Ekteskap - ca. 1610 - Melhus kirke,,Trøndelag,Norge Død - Ett 1665 - Lefstad Nergård,Melhus,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Henrik drev gården Nergård Lefstad i Melhus sammen broren Halvar. Halvar står oppført som bruker fra 1608 til 1657. Da skattet Halvar (Halldor) til dels som ødegårdsmann, men kopskatten 1645 var halvgårdsskatt for: Halvar, kona, Lars, Jens, Anne og Siri. I lange tider hadde Halvar en dreng som het Henrik, f ca. 1580, som levde ennå i 1665. Sønnen til drengen, John Henriksen, tok senere over bruket – så det er trolig at Halvar og Henrik var brødre. Halvar hadde også en sønn som het John, f ca. 1634, som i 1665 ble ført i mantallet som husmann. Henrik var bruker i Nergård da han svarte kvegskatten 1657 av 20 storfe og hester og 8 småfe. Tienda i matrikkelen 1667 ble satt på grunnlag av 8 melkkyr og ei avling på 12 tønner bygg og 24 tønner havre. Sannsynligbis hadde Henriks sønn, John Henriksen, tatt over gården da. Tienda ble i 1712 svart av 7 1/2 tønner bygg og 25 tønner havre og 6 melkkyr. Matrikkelen 1723 har 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, og 10 sauer i Nergård, og en utsæd på 1 tønne bygg og 6 tønner havre. Allerede på 1600-tallet ble det betalt skatt for kvernbruk på Lefstad. Kverna hørte til Nergård, men hvor den sto, vet man ikke. I et skifte fra 1733 ble en bekkekvern nevnt, men den var da «til deels gammel og uduelig». Skifte i 1712 etter sønnen til Henrik, kårmannen John Henriksen, viser at folket på Nergård ikke var blant de fattige. De var del av et sterkt ættesamfunn med solide økonomiske bånd. Da Esten Johnsen døde i 1735, etterlot han arvingene 167 daler – en betydelig sum på den tiden. Karene på gården drev også med smiarbeid, og den jevne velstanden fortsatte under Jens Estensen. I 1812 ble Nergård delt mellom brødrene Ola og Jens Estensønner, som hver tok over 1 øre og 18 marklag jord. Under skiftet etter sønnesønnen til Henrik, Esten Jensen, sist i oktober 1735 ble det registrert 4 hester, 8 kyr (Spellros, Stjern, Dannemark, Gulldrippel, Eppelgås, Danseldokk, Rausid, Fagerlin), 3 kviger (Morlik, Ringøy, Sommarløv), 2 okser, 13 sauer og 2 griser. På låven fantes 9 t. bygg og 22 1/2 t. havre. Tallene i matrikkelarbeidet synes å være nokså realistiske, i alle fall i dette tilfelle. Både for 1738 og 1745 ble tiendetalla oppgitt likt for hvert av de to Lefstad-brukene. I 1755 svarte oldebarnet til Hernik, Jens Estensen, tiende av 10 tønner bygg, 7 1/2 tønner halvbygg, 40 tønner havre og 6 melkkyr. I 1802 ble de krøttera bruket kunne fø, satt til 2–3 hester, 16 storfe og 20 sauer, og utsæden til 14 tønner korn. Om gården Lefstad Lefstad har alltid vært regnet som en god korngård, men i 1772 finner vi opplysninger om at det fantes mange sildegarn i Nergård – noe som viser at gården også drev fjordfiske. Mellom Lefstad og nabogården Langørjan gikk både sognegrensen mellom Melhus og Buvika, og grensen mellom de administrative områdene Gauldalen og Strinda. Likevel hadde gårdene felles beite og skog, da utmarka deres lå i sameie. Lefstad var delt i minst to bruk allerede i Aslak Bolts tid, omkring år 1430. Gården var da delt i to like deler: Oppigård og Nergård. Eiendomsforholdene var like på begge brukene. Det gamle bostedet på Lefstad lå der husene i Framigård fremdeles står (pr 1975). De opprinnelige bruksnavnene var Oppigård og Ner(i)gård. Etter delingen av Nergård i 1812 ble husene på den ene halvparten flyttet til Gjerdet, som fikk sitt eget bruksnavn. Dermed gikk det gamle navnet Nergård ut av bruk. Husene i Oppigård sto på det gamle tunet frem til omkring 1890, da de ble flyttet til de tuftene de står på i dag (pr 1975). Med dette ble det gamle fellestunet oppløst. I Melhus finnes det bare fire gårder med endelsen -stad: Lefstad, Rofstad, Hermannstad og Hofstad. De tre førstnevnte er typiske eksempler på denne navneklassen, ved at de ligger i utkanten av eldre bosetninger. Melhus-bygda ble ryddet tidlig, og da -stad-gårdene ble etablert, var de sentrale områdene allerede tatt i bruk. Derfor ble ikke disse gårdene like dominerende som tilsvarende gårder i de yngre bygdene Skaun og Hølonda – i Melhus ble de i stedet liggende mer i utkanten. Navnene på -stad-gårdene er som oftest dannet av et personnavn, og det gjelder også Lefstad. Mannsnavnet Leifr må være opphavet til navnet. At disse gårdene har fått navn etter enkeltpersoner, tyder på at de ble ryddet i en tid da enkeltmennesker sto sterkere, før ættesamfunnet ble helt dominerende. Dette kan ha skjedd i vikingtiden, da individualismen fikk større plass. Gårdsnavnet uttales Læ’fstånn, med dativformen på Læfstim og genitivformen te Læffstå. Krongodsparten i Nergård – som kun representerte løs landskyld – ble pantsatt til lagmann Cristoffer Caspersen Schøller, som omkring 1665 ble eier av den. Den siste i Schøller-slekten som eide parten, kammerjunker von Krogh, solgte den på 1780-tallet til rittmester Jacob von Motzfeldt og regimentskvartermester Halck. Disse solgte i 1794 skjøte til Henriks tippoldebarn, bygselmannen Esten Jensen, for 24 daler. Men som på Oppigård hadde ikke denne handelen stor betydning, ettersom det ikke fulgte bygselrett med kjøpet. Den retten lå fortsatt hos soknepresten, som forvaltet kirkegodset. Henrik og kona fikk 2 barn (som er kjent): John Henriksen Lefstad, f 1632, d 1711. Tok over Nergård Lefstad etter sin far. Gift med Berit Estensdatter, f 1632, d før 1711. De fikk 4 barn. Berit Henriksdatter Lefstad, f ca. 1635, d 1688. Gift med Arnt NIlsen Kregnes, f ca. 1630, d 1712. Bondefolk på Oppigård Kregnes på Melhus. De fikk 6 barn. Om gården Lefstad Det er bare fire staðirgårder i Melhus — Lefstad, Rofstad, Hermannstad og Hofstad. De tre førstnevnte er typiske for denne navneklassen, der de ligger i kanten av en eldre bosetting. Melhus-bygda ble ryddet så tidlig at kjerneområdet var opptatt da staðirgårdene ble bosatt. Derfor ble ikke disse sentrale og ruvende slik som de ble det i de yngre bygdene Skaun og Hølonda. I Melhus ble de trengt ut i periferien. Staðir-navna er med få unntak laget av et personnavn, og slik også med Lefstad, der mannsnavnet Leifr må ha vært opphavet. Det at staðirgårdene har fått navn etter enkeltpersoner, vil vi tolke slik at de er ryddet og bosatt i ei tid da enkeltpersonene var mer selvstendige enn da de levde i et absolutt ættesamfunn. Dette kan ha skjedd i vikingtida, da individualismen ble mer framtredende. Gårdsnavnet blir uttalt Læ’fstånn, dativ: på Læfstim, genitiv: te Læffstå. Det gamle bostedet på Lefstad lå der husene i Framigård fremdeles står. De gamle bruksnavnene var Oppigård og Ner(i)gård. Etter delinga av Nergård i 1812, ble husene på ene brukshalvparten bygd opp på Gjerdet, som ble et nytt bruksnavn. Etter dette kom det gamle Nergårds-navnet bort. Oppigårds-husene stod på det gamle bostedet til omkring 1890, da de ble flyttet til tuftene de senere har hatt, og det gamle fellestunet ble da løst opp. Det ble allerede i 1600-årene skattet for kvernbruk på Lefstad. Kverna hørte Nergård til, men ingen kjenner til hvor den har stått. Under et skifte der i 1733 ble det registrert bekk-kvern, men den var da «til deels gammel og U-duelig». Lefstad har alltid vært regnet for kornvisse bruk, men vi får opplyst at det i 1772 var mange sildegarn i Nergård, slik at de også der har drevet fjordfiske. Mellom Lefstad og nabogården Langørjan gikk sognegrensa mellom Melhus og Buvika og grensen mellom de to administrative områdene Gauldalen og Strinda, men gårdene hadde fellesskap i beite og skog, da marka deres lå i sameie. Lefstad var minst to bruk allerede i Aslak Bolts tid – omkring 1430. Om Nergård Lefstad Den opprinnelige delingen på Lefstad foregikk før 1430 og var en halvering. Eiendomsforholdene var like på begge brukene (Oppigård og Nergård). Krongodsparten i Nergård – som bare representerte løs landskyld – ble pantsatt til lagmann Cristoffer Caspersen Schøller, som omkring 1665 ble eier av den. Den siste av Schøller-familien som eide den, kammerjunker von Krogh, solgte den i 1780-årene til rittmester Jacob von Motzfeldt og regimentskvartermester Halck. Disse to gav bygselmannen Esten Jensen skjøte i 1794 for 24 dlr. Men her som i Oppigård, spilte ikke denne første eiendomshandelen som bygselmannen gjorde, noen vesentlig rolle, da det ingen bygselrett følgte med i disse handlene. Det var soknepresten som hadde den, som forvalter av kirkegodset. Av skiftebrevet etter kårmannen John Henriksen fra 1712 ser vi at det ikke var fattigfolk i Nergård. Det var også innviklet i et økonomisk sterkt ættesamfunn. Da Esten Johnsen døde i 1735, var det 167 dlr. på arvingene. Karene der dreiv smiarbeid. Den samme jevne velstanden rådet i tiden til Jens Estensen. I 1812 ble Nergård delt mellom brødrene Ola og Jens Estensønner, som tok over 1 øre 18 marklag hver.

  
  

• Kilder

  [S116] Per O. Rød, https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title=melhusboka, (Bygdebok), 291, 300–301 (Troverdighet: 2).