Sivert Jensen Gynnild^[1]

1636 - 1680  (~ 44 år)

• Navn	Sivert Jensen Gynnild
  Fødsel	ca. 1636	Gynnild Borstu', Soknedal,,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	ca. 1680	Gynnild Borstu', Soknedal,,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Name	Sjur
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I500032
  _FID	KLF7-658
  Begravelse	Soknedal kirkegård,,Trøndelag,Norge
  Person ID	I1079	Høves slekt
  Sist endret	13 Nov 2025

  
  

  Ekteskap	1654
  Notater	Referansenummer: MH:F500016
  Barn	1. Olaug Sivertsdatter Gynnild,   f. ca. 1654   d. 27 Okt 1743, Gynnild Borstu', Soknedal,,Trøndelag,Norge (Alder ~ 89 år)
  Famile ID	F321	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	28 Mar 2018

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - ca. 1636 - Gynnild Borstu', Soknedal,,Trøndelag,Norge Død - ca. 1680 - Gynnild Borstu', Soknedal,,Trøndelag,Norge Begravelse - - Soknedal kirkegård,,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Sivert var bruker på Borstu Gynnild. Sivert bodde på Gynnild ved folketellinga i 1664. Han var bruker ved matrikuleringa i 1667 og Kongen var eier. I 1680 var Jens Olsen? kommet som bruker. Han er sannsynligvis den samme som giftet seg i 1678 med datteren til Sivert, Olaug Sivertsdatter, og tok over gården. ___ Borstu på Gynnild Gnr. 79, bnr. 8. Skyld: mark 4,85. “Stigtenns goldz i Sognedallen” viser at gården er et bruk med 2 spand i skyld 1590. Men 1590–91 forteller listen over den visse rente at gården er delt mellom Oluf og Suerche, som legger en daler hver i leilendingsskatt. Tienderegisteret 1/5 1607 – 1/5 1608: Elling 4 skjepper korn. Gården har kvern i Gynnilda allerede i 1620 da Elling legger 1 ort i kvernskatt. I 1640 står Oluff mellom fullgårdstreninn og legger 1 daler i skatt til kongen. Da kjøpskatten ble krevd inn i 1645 var gårdene delt mellom fullgårder og kvart av det “akse på gården” til 8 skilling. I 1650 er kongen fortsatt eier, og Ole må betale 12 daler og 2 skilling i leilendingsskatt. Ved folketellingen i 1664 er Siur Gynnild 28 år. Han er bruker ved matrikkuleringen i 1667. I 1680 er Jens Olsen(?) kommet som bruker. Farsnavnet er Andersen i manntallet i 1701, og det er trolig riktig siden han har kalt en av sønnene sine Anders omkring 1680. Jens er innflytter, og kan være den samme personen som er nevnt på Skain i 1664 – Jens Arensen, 32 år – «knekt», som betyr soldat. Han har giftet seg med Olaug Sivertsdatter Gynnild – jorddatter på Gynnild. I en rettssak rundt 1700 sier han som vitne: «Da jeg for 40 år siden kom hit til bygda.» Jens Arensen ble lensmann i Soknedal. Sønnen Siur overtar gården og fortsetter som leilending. Skatteseddelen fra 1711 viser at han har to drenger som hver får 6 riksdaler og 2 ort i årslønn. En taus (tjenestejente) som har 3 riksdaler og 2 ort, og en som har klær for 3 ort i året. Ved matrikuleringen i 1723 er Siver fortsatt bruker, og gården er en dragongård. Gården grenser i nord mot Bræk, det Gynnilda er grense fra Sokna og opp til Gynnildfossen. Holder fram oppetter liene mot Burufjellet. I øst går Sokna som skille mot Presthusvaldet. I sør grenser gården mot Berg til ho støyer fram til Gynnilda som så er det motsatte av marken til Berg. Og i vest går grensa mot Gynnildfjellet og setertraktene. Gården hadde kvernhus i Gynnilda. Det var sagbruk der i tid. Men på sommertinget for Soknedal Tinglaug 31. juli 1769 heter det: «Sager uti året 1768 ei alene har lagt øde men tidligere om ikke samme er ubrukelige og ganske nedlagde: nemlig Gynnild sag, Sivert Gynnild tilhørende.» Gården Gynnild er blant St. Olavs Jorder i Olav Engelbregtsons Jordebok: Jenald (Gynnild) 2 spann. Altså en storgård. På Gynnild har det vært folk siden vikingtida, en pilspiss som ble funnet i jorda under åkerarbeid i 1830 beviser det. Pilspissen ble solgt til en oppkjøper i 1883 og er nå på Nordiska Museet i Stockholm. Dyregraver innover fjellkjøler og lier vitner om gammelt jakt- og fangstliv. Tjæremiler og køl-miler og slag etter jernvinna forteller om et folk i arbeid. Furustubber i mo og myr forteller på sin måte om de store skogene som var her en gang i tiden. Nå er det etter måten lite skog på Gynnildvaldet. Siste tiåret av 1500-tallet går den store Gynnildgården mot deling. Jordboka 1590–91 «Stigtens guodtz – Sognedallen» nevner jord meldt med ei skyld på 2 spann. Men i den visse rente 1590–91 er det to brukere: Oluf som legger 1 riksdaler i landbohold og Suerche som må legge fra seg samme sum.

  
  

• Kilder

  [79378840] Jens Haukdal, https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title=busetnad%20og%20folkeliv%20i%20soknedal, (Bygdebok), 333-336, 367–373 (Troverdighet: 2).