Sivert Jensen Gynnild^[1]

1636 - 1680  (44 år)

• Navn	Sivert Jensen Gynnild
  Fødsel	ca. 1636	Gynnild Borstu', Soknedal,,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	ca. 1680	Gynnild Borstu', Soknedal,,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Name	Sjur
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I500032
  _FID	KLF7-658
  Begravelse	Soknedal kirkegård,,Trøndelag,Norge
  Person ID	I1079	Høves slekt
  Sist endret	23 Mai 2026

  
  

  Ekteskap	1654
  Notater	Referansenummer: MH:F500016
  Barn	+ 1. Olaug Sivertsdatter Gynnild,   f. ca. 1654   d. 27 Okt 1743, Gynnild Borstu', Soknedal,,Trøndelag,Norge (Alder 89 år)
  Famile ID	F321	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	28 Mar 2018

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - ca. 1636 - Gynnild Borstu', Soknedal,,Trøndelag,Norge Død - ca. 1680 - Gynnild Borstu', Soknedal,,Trøndelag,Norge Begravelse - - Soknedal kirkegård,,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Mer lettlest tekst om Borstu' på Gynnild: Gynnild har gamle røtter og er nevnt i skriftlige kilder allerede på slutten av 1500-tallet. I jordeboka «Stigtens gods i Sognedalen» fra 1590 står gården oppført med en skyld på 2 spann. Samtidig viser skattelistene fra 1590–91 at gården allerede da var delt mellom to brukere, Oluf og Suerche, som begge betalte leilendingsskatt. I tienderegisteret fra 1607–1608 er Elling oppført som bruker av gården. Allerede i 1620 hadde gården kvern i Gynnilda, og Elling betalte kvernskatt til staten. På 1600-tallet var kongen eier av gården, og brukerne måtte betale både skatt og leieavgifter. Ved folketellingen i 1664 var Sivert (Siur) Gynnild 28 år gammel og bruker av gården. Senere kom Jens Arntsen som bruker. Han var trolig innflytter til bygda og kan være den samme Jens Arntsen som er nevnt som soldat på Skain i 1664. Jens giftet seg med Olaug Sivertsdatter Gynnild, datter på gården. I en rettssak omkring år 1700 fortalte Jens: «Da jeg for 40 år siden kom hit til bygda.» Jens Arntsen ble senere lensmann i Soknedal. Sønnen Sivert Jensen d.e. overtok gården og fortsatte som leilending. Skattelister fra 1711 viser at gården hadde både drenger og tjenestejenter i arbeid. Ved matrikuleringen i 1723 var Sivert fortsatt bruker, og gården ble regnet som en dragongård. Gården hadde både kvern og sagbruk ved Gynnilda. Sagbruket ble etter hvert lagt ned, og i tingprotokollen fra 1769 står det at Gynnild sag var ødelagt og ute av drift. Folk på Gynnild siden vikingtid Gynnild var en stor og viktig gård i eldre tid. I Olav Engelbrektssons jordebok er gården oppført blant St. Olavs jorder med en skyld på 2 spann, noe som viser at dette var en betydelig eiendom. Det har bodd folk på Gynnild siden vikingtiden. Under pløying i 1830 ble det funnet en pilspiss i jorda, et funn som bekrefter gammel bosetning. Pilspissen havnet senere på Nordiska museet. Spor etter dyregraver, tjæremiler, kullmiler og jernutvinning viser at området tidligere hadde aktiv jakt, fangst og produksjon. Gamle furustubber i myr og skog vitner også om at det en gang var store skoger i området, selv om det i dag (pr. 1970) er mindre skog på Gynnildvaldet. Sivert var bruker på Borstu Gynnild. Sivert bodde på Gynnild ved folketellinga i 1664. Han var bruker ved matrikuleringa i 1667 og Kongen var eier. I 1680 var Jens Olsen? kommet som bruker. Han er sannsynligvis den samme som giftet seg i 1678 med datteren til Sivert, Olaug Sivertsdatter, og tok over gården. ___ Borstu på Gynnild Gnr. 79, bnr. 8. Skyld: mark 4,85. “Stigtenns goldz i Sognedallen” viser at gården er et bruk med 2 spand i skyld 1590. Men 1590–91 forteller listen over den visse rente at gården er delt mellom Oluf og Suerche, som legger en daler hver i leilendingsskatt. Tienderegisteret 1/5 1607 – 1/5 1608: Elling 4 skjepper korn. Gården har kvern i Gynnilda allerede i 1620 da Elling legger 1 ort i kvernskatt. I 1640 står Oluff mellom fullgårdstreninn og legger 1 daler i skatt til kongen. Da kjøpskatten ble krevd inn i 1645 var gårdene delt mellom fullgårder og kvart av det “akse på gården” til 8 skilling. I 1650 er kongen fortsatt eier, og Ole må betale 12 daler og 2 skilling i leilendingsskatt. Ved folketellingen i 1664 er Siur Gynnild 28 år. Han er bruker ved matrikkuleringen i 1667. I 1680 er Jens Olsen(?) kommet som bruker. Farsnavnet er Andersen i manntallet i 1701, og det er trolig riktig siden han har kalt en av sønnene sine Anders omkring 1680. Jens er innflytter, og kan være den samme personen som er nevnt på Skain i 1664 – Jens Arensen, 32 år – «knekt», som betyr soldat. Han har giftet seg med Olaug Sivertsdatter Gynnild – jorddatter på Gynnild. I en rettssak rundt 1700 sier han som vitne: «Da jeg for 40 år siden kom hit til bygda.» Jens Arensen ble lensmann i Soknedal. Sønnen Siur overtar gården og fortsetter som leilending. Skatteseddelen fra 1711 viser at han har to drenger som hver får 6 riksdaler og 2 ort i årslønn. En taus (tjenestejente) som har 3 riksdaler og 2 ort, og en som har klær for 3 ort i året. Ved matrikuleringen i 1723 er Siver fortsatt bruker, og gården er en dragongård. Gården grenser i nord mot Bræk, det Gynnilda er grense fra Sokna og opp til Gynnildfossen. Holder fram oppetter liene mot Burufjellet. I øst går Sokna som skille mot Presthusvaldet. I sør grenser gården mot Berg til ho støyer fram til Gynnilda som så er det motsatte av marken til Berg. Og i vest går grensa mot Gynnildfjellet og setertraktene. Gården hadde kvernhus i Gynnilda. Det var sagbruk der i tid. Men på sommertinget for Soknedal Tinglaug 31. juli 1769 heter det: «Sager uti året 1768 ei alene har lagt øde men tidligere om ikke samme er ubrukelige og ganske nedlagde: nemlig Gynnild sag, Sivert Gynnild tilhørende.» Gården Gynnild er blant St. Olavs Jorder i Olav Engelbregtsons Jordebok: Jenald (Gynnild) 2 spann. Altså en storgård. På Gynnild har det vært folk siden vikingtida, en pilspiss som ble funnet i jorda under åkerarbeid i 1830 beviser det. Pilspissen ble solgt til en oppkjøper i 1883 og er nå på Nordiska Museet i Stockholm. Dyregraver innover fjellkjøler og lier vitner om gammelt jakt- og fangstliv. Tjæremiler og køl-miler og slag etter jernvinna forteller om et folk i arbeid. Furustubber i mo og myr forteller på sin måte om de store skogene som var her en gang i tiden. Nå er det etter måten lite skog på Gynnildvaldet. Siste tiåret av 1500-tallet går den store Gynnildgården mot deling. Jordboka 1590–91 «Stigtens guodtz – Sognedallen» nevner jord meldt med ei skyld på 2 spann. Men i den visse rente 1590–91 er det to brukere: Oluf som legger 1 riksdaler i landbohold og Suerche som må legge fra seg samme sum.

  
  

• Kilder

  [79378840] Jens Haukdal, https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title=busetnad%20og%20folkeliv%20i%20soknedal, (Bygdebok), 333-336, 367–373 (Troverdighet: 2).