Iver Pedersen Bones^[1]

1628 -

• Navn	Iver Pedersen Bones
  Fødsel	1628	Fremstu Bones, Rognes, , Trøndelag, Norge
  Kjønn	Mann
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I1172
  Død	Støren, , Trøndelag, Norge
  Person ID	I1115	Høves slekt
  Sist endret	24 Apr 2021

  
  

  Far	Peder Iversen Bones,   f. 1600
  Notater	Referansenummer: MH:F500049
  Famile ID	F542	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F345
  Barn	1. Peder Iversen Bones,   f. 1656, Fremstu Bones, Rognes, , Trøndelag, Norge d. 1722, Fremstu Bones, Rognes, , Trøndelag, Norge (Alder 66 år)   2. Ole Iversen Bones,   f. 1661, Fremstu Bones, Rognes, , Trøndelag, Norge d. 1725, Bones Nordstu', Rognes, Midtre Gaudal, Trøndelag, Norge (Alder 64 år)   3. Gjertrud Iversdatter Bones,   f. 1665, Fremstu Bones, Rognes, , Trøndelag, Norge d. 1712 (Alder 47 år)   4. Svend Iversen Bones,   f. 1672, Fremstu Bones, Rognes, , Trøndelag, Norge d. 1741, Røttum Svendstu, Rognes, , Trøndelag, Norge (Alder 69 år)
  Famile ID	F332	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1628 - Fremstu Bones, Rognes, , Trøndelag, Norge Død - - Støren, , Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  I 1657 satt det en ny bruker i Fremstu på Bones, og det var Iver Pedersen Bones (f ca. 1628). Han skattet det året for 19 storfe, 6 geiter og 14 småfe da de krevde opp kvegskatten. Det var kvern på gården og det betalte Iver 6 skilling for i de tidene. I 1676 svarte han 5 1/2 mark smør og 11 merker mel i leding. Sønnen Peder Iversen, f 1656, d etter 1718, tok over Fremstu etter faren. Han var lensmann og bonde. Sønnen Ole Iversen, f 1661, d 1725, var bonde i Nordstu på Bones. Bones nevnt i sagaene: Bones er den eneste gården i Støren som nevnes i sagaene. I slutten av 900-tallet bodde Orm Lyrgja her og han hadde ei meget vakker kone. Hun het Gudrun og var fra Lund i Horg og folk kalte henne «Lundesola». Den kvinnekjære og mektige Håkon Jarl, som i praksis fungerte som norsk konge fra ca. 970 til 995, ville ha tak i henne. Han sendte trellene sine oppover til Bones for å hente henne. Men Orm Lyrgja sørget for god mat og rikelig med skjenk til trellene så han fikk områdd seg. Han fikk sammen folk så trellene måtte reise uten Gudrun. Trellene truet med at de skulle komme tilbake og tukte bonden på Bones. Men Orm Lyrgja «skar hærpil» og sendte ut, og Halldor på Skjerdingstad i Melhus fikk samlet bøndene der. Følgen var et opprør som kostet Håkon Jarl livet. Da Gerhard Schøning reiste her i 1773, sto det ennå to bautasteiner som etter tradisjonen skulle være reist over Orm Lyrgja og Lundesola. Den ene bautasteinen sto helt til 1899. Det ble funnet et økseblad på Bones i 1924 som skriver seg fra Merovingertid (Merovingertid er en arkeologisk betegnelse brukt i Norge for perioden mellom folkevandringstid og vikingtid, det vil si perioden ca. 550–800 e.Kr.). Dette funnet tyder på at gården var ryddet allerede på 600-tallet e.Kr.

  
  

• Kilder

  [S5] Hermann Aune, Bygdefolk og bygdeliv i Støren. Gard og grend II, 1961, (Globus-forlaget a/s, Trondheim), 122 (Troverdighet: 2).