Peder Ellevsen Lillebudal^[1]

1624 - Før 1701  (76 år)

• Navn	Peder Ellevsen Lillebudal
  Fødsel	1624	Lillebudal,,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	Før 1701	Lillebudal,,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Lillebudal,,Trøndelag,Norge
  	Bonde
  Reference Number	MH:I1239
  Person ID	I1171	Høves slekt
  Sist endret	13 Mai 2025

  
  

  Far	Ellev Lillebudal,   f. ca. 1605, Budalen,,Trøndelag,Norge d. Før 1657, Lillebudal,,Trøndelag,Norge (Alder ~ 51 år)
  Mor	Guri _____   d. Ett 1657, Lillebudal,,Trøndelag,Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F365
  Famile ID	F349	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F364
  Barn	1. Ole Pedersen Lillebudal,   f. Lillebudal,,Trøndelag,Norge   2. Ellev Pedersen Lillebudal,   f. ca. 1667, Lillebudal,,Trøndelag,Norge d. 1765, Lillebudal,,Trøndelag,Norge (Alder ~ 98 år)
  Famile ID	F348	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1624 - Lillebudal,,Trøndelag,Norge Død - Før 1701 - Lillebudal,,Trøndelag,Norge Occupation - Bonde - - Lillebudal,,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Peder vokste sannsynligvis opp på Lillebudal hvor hans far satt som bruker. Peder var tidlig i 30-årene da faren døde og han tok over gården. Når kvegskatten skulle betales i 1657 var faren til Peder død og det var mora til Peder, Guri, som svarte for den. På gården til enka var det da 12 storfe, 20 sauer og 6 geiter og betaler 1 daler 1 ort 8 skilling til kongens kasse. Fra å være klostergods med tiende til Singsås kirke var det nå kongens fogd som var bygselrådig. Det er ukjent hvem kona til Peder var, men de var bondefolk på Peders hjemgård Lillebudal. Prestenes Mandtall 1664–66 «på mandkiøn udi Singsaas Annex» var et av de siste verv som den alderstyngede prelat Anders Bernhoft var pålagt bar preg av hastverk. Da angis Peder Ellevsen som bruker og det er nok riktig. Han var født 1624 og trolig sønn til Elluf. Det er også nevnt en husmann, Inbrekt 41 år. Først på 1600, i Schatt-Register 1626, var det «Elluf på denne Boedahl» (sannsynligvis Ellevs far). Det var også han som utredet Koppskatten 1645. Fra å være klostergods med tiende til Singsås kirke var det da kongens fogd som var bygselrådig. I Manntallet 1701 var det Peders sønn, Ole Pedersen, som hadde bygselen på Lillebudal. Han var nevnt som dragon og etter tradisjonen en av de mange fra disse bygdelag som var utskrevet til forsvaret mot Armfeldt høsten 1718. Fra samme året var Ole borte fra gården og sønnen Ellev Pedersen hadde da tatt over som leilending på Lillebudal. Lillebudal nevnt allerede i 1489 De gårdene som har navneform som selve bygda er av de eldste i Budalen. Og Lillebudal med gårdsvald på begge dalsider er som en saga av elde. I gamle dokumenter finnes navnet så tidlig som i 1489. Gårdsnavnet er skrevet på forskjellig vis ned gjennom tidene. Det heter Lilleboedal 1489. Lillebuedall 1645 og Lillebuedahl først på 1700. I de eldste tidene var det stor ferdsel til og fra bygder «sørom fjellet». Og i katolsk tid pilegrimsvandring til Hellig Olavs dyrking i Nidaros. Hvilesteder for slike farende, med inngjerdet løkker for ride- og kløvhest, var under erkebispens signing og beskyttelse. Slik også her på Budalsvaldet. Og for bispens setesvein Eirik på Vinsnes var ikke veien så lang over høydene til Budalen for å kreve og byde til orden. Opprinnelig var det en hvilebod der. Når så ferdselen økte, hva den faktisk gjorde i seinmiddelalder, kom en større bod noen spydkast lenger sør på flaten. Derav Lille- og Storbudal. Dette er hva sagnet sier.

  
  

• Kilder

  [S320] Johannes Sømark, Gard og grendeliv i Budalen. Gard og grend. 1971 og 2. utgave 1989, (Bygdebok), 158 (Troverdighet: 2).