Notater |
- Peder Steffensen vokste opp på Enodden sammen mora og stefaren, Asbjørn Engebregtsen. Mora var visstnok fra Storbudal og kom til Enodden da hun giftet seg med gårdsgutten der. Hvem faren til Peder var er uvisst bortsett fra at han het Steffen og sannsynligvis var fra Støren. Steffen-navnet var nytt i Budalen før det kom til Odden. Opphavet var nok fra Støren og hang lenge ved på kirkestedet Enodden.
Peder Steffensen er nevnt som «drengkarl» på gården i Folketellingen 1701. Men etter han giftet seg i 1726 med den mye yngre Kari Larsdatter, f 1703, d 1772, av den gjeve Storbudals-slekta, fikk han bygsel på Enodden. Gården var da kommet i hendene på stiftsskriver Morten Wiumb, han var ei tid bygselrådig til de fleste gårdene i sognet.
Før Peder giftet seg hadde han en datter, Else Pedersdatter, med Gunhild Rasmusdatter Stensås, f ca. 1670, d 1738, fra Soknedal. Else var født 1703 og døpt 10.06.1703 i Soknedal kirke.
Peder giftet seg sommeren 1726 med Kari Larsdatter Storbudal. De fikk en datter, Kjersti f 1732 og en sønn, Steffen f 1727.
Peder Steffensen døde i 1733, 53 år gammel. Kona gikk ikke lenge i enkestanden, året etter giftet hun seg med Ole Bersvendsen f 1703 på Solberg i Soknedal.
Kari Larsdatter og Ole Ingebrigtsen døde begge i oktober 1771 og ble gravlagt samme dagen. Skiftet etter dem viser velstand. Det var 2 hester, 14 voksne kreaturer samt småfe, sauer og geiter. Det var to stuer med nevertak, hest- og kustall (fjøs), kornlåve, mat- og klæbur, badstue, et eldhus med dårlig tak, småfehus for sau og geit samt ei smie av stein med jordtak.
Ved skiftet ble gården delt mellom halvbrødrene Steffen Pedersen og Peder Olsen.
Peder og Gunhild fikk en datter:
Else Pedersdatter Enodd, f 1703 og døpt 10.06.1703 i Soknedal kirke. Gunhild Rasmusdatter Stensås, f ca. 1670, d 1738, fra Soknedal. Gift 27.12.1725 med Peder Sivertsen Sundlisæter, f 1700, d 1777, fra Soknedal. Bodde på Sundlisæter. De fikk 4 barn.
Kari og Peder fikk to barn
Steffen Pedersen Enodd, f 1727, d 1804. Tok over ene halvparten, Nordistuen, av gården Enodden etter mora og stefaren i 1771. Steffen var gift I 29.06.1756 i Budal kirke med Marit Estensdatter Refset (f 1728, d 1757) og II 17.06.1762 i Budal kirke med Ingeborg Olsdatter Lillebudal (f 1732, d før 1801). Steffen og Marit fikk en sønn. Marit ble begravet samme dag som sønnen ble døpt 14.08.1757, så hun døde nok i barsel. Steffen og Ingeborg fikk 5 barn.
Kjersti Pedersdatter Enodd, f 1732, d 06.1768. Gift 14.06.1753 med enkemann John Hansen Svardal, bondefolk på Svardal. (Margits 3 x tippoldemor.)
Kari og Ole fikk to sønner
Peder Olsen Enodd, f 1735, d 25.10.1811. Tok over ene halvparten, Sørstuen, av gården Enodden etter foreldrene i 1771. Gift 01.04.1765 i Budal kirke med Guri Jensdatter Storbudal, f ca. 1743, d 1805. De fikk 13 barn.
Bersvend Olsen Enodd, f 1738, d 07.02.1785. Gift 02.07.1766 i Soknedal kirke med Marit Olsdatter Økdal, f 1745, d 1797. Bondefolk på Nordgård Osøyen i Singsås. De fikk 3 barn.
Gården Enodden er første gang registrert i "Schatt-Register 1626". I "Jordebog 1667" var det Peders stefar sin onkel, Peder Joensen, som bygslet Enodden av Christopher Caspersen. Peders stefar, Asbjørn Engebretsen, tok over bygselen etter sin onkel omkring 1690.
Bosetning på Enodden siden slutten av 1500-tallet:
Gården ligger 499 meter over havet på odden som dannes der den strie Ena renner ut i den mer rettløpende Bua. Åker og eng ligger østvendt med tidlig sol renning. Mot sør verner skogåser mot sønnavinden, vestover mot Ena var det engløkker i eldre tider. En er på trygg grunn når en tidfester bosettingen på Enodden til slutten av 1500.
Kløvveiene fra sør, der også mange langveisfarende kom, tok seg over elvevad i Endalen uten å passere Enodden. Men ut gjennom tidene flyttet elvevadene seg lenger nord mot Odden, og senere igjen brufar som var lett bytte i flomtider, men med årene mer stabile så ferdselen økte så Enodden ble det mest laglige samlingssted for budalingene både i ørk og helg.
Det var et eldgammelt samkvem til grenda på østsida av Bua. Over høydene på østsida var det den korteste kirkeveien til Singsås. Det var også samkvem mot grend og bygdelag i vest. Men det var ofte vanskelig i vår og regnflom å ta seg over elvevad og svakspente brufar.
Sætra utsatt for bjørn:
Enodden var den eneste gården i Støren-Budal som i Jordebog 1667 skattet for «Settervold i Alminding». Først på 1700 har fogden anført «3 læs høe» til fôring. Sæteren var sørmed Fiskbekken i Endalen. Senere igjen er de ved Oddvollen lenger opp. De måtte flytte pga bjørnen, er det sagt.
Ble Armfeldtsoldatene skremt?
l ei militær legdrulle fra 1709 er Enodden, Enlid og Brubakken pliktig til å ruste ut en soldat. Armfeldts soldater som herjet på gårdene vest for Ena i 1718, kom aldri til Enodden, ifølge det en har viten om. Folkene hadde gjemt seg sør i marka med gods og dyr. Det fortelles at ei gammel ugift kvinne «løsse Kvindfolck» var igjen på gården. Hun sto på en bakkekam og huja og vinket til fienden, da de var på nordtur ved Hestflått.
|